Saksframlegg Prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi- og ergoterapitjenester Arkivsaksnr.: 09/39191 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak/innstilling: Ordningen med prioriteringsnøkler for hjelpemiddelteknikere, fysioterapi og ergoterapi tilsluttes. Det må utarbeides et enhetlig rapporteringssystem på avvik i forhold til den ventetidsnormen som er satt i prioriteringsnøklene. Det foreslås en opptrapping av folkehelsearbeid med inntil 10 % av ressursbruken til ergoterapeuter og fysioterapeuter. Enhetene bes om å komme tilbake med et forslag til retningslinjer for prioriteringer innenfor disse rammene. Disse skal ta utgangspunkt i Plan for folkehelsearbeid. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 09/39191 1
... Sett inn saksutredningen under denne linja Saksutredning: Bakgrunn Enhet for ergoterapitjenesten har utarbeidet forslag til prioriteringsnøkkel for hjelpemiddelteknikerne i sin enhet og har sendt det inn til rådmannen for godkjenning. I den forbindelse ønsker rådmannen å orientere politikerne om ordningen med prioriteringsnøkler. Etterspørselen etter helsetjenester har økt, og de ansatte har behov for retningslinjer for hvilke saker som skal prioriteres først og sist. Ergoterapitjenesten og fysioterapitjenesten har gjennom mange år hatt gode erfaringer med bruk av prioriteringsnøkler for håndtering avventelister, og det foreslås nå å ta i bruk et lignende system for hjelpemiddelteknikere. Sammendrag Prioriteringsnøkler hjelper tjenestene til å håndtere situasjoner med høyt antall henvisninger. Dersom prioritering overlates til den enkelte ansatte vil det bli lite forutsigbarhet for samarbeidspartnere og brukere, og ulik tilgang på tjenester basert på personlig skjønn. Prioriteringsnøklene er noe forskjellige for de ulike tjenestene. Dette er en naturlig konsekvens av at tjenestene er forskjellige. De bygger imidlertid på samme prinsippene om prioritering ut fra alvorlighetsgrad og hvilken konsekvens det blir for brukeren å vente på tiltaket. Det er angitt en maksimal ventetid ut fra faglige vurderinger. Sjøl om det fortsatt er mange avvik i forhold til denne ventetidsnormen, kan det ut fra faglig skjønn ikke anbefales å øke maxtiden. Det bør utarbeides retningslinjer for prioritering av folkehelsearbeid (arbeid rettet mot hele eller grupper av befolkningen, ikke individrettet arbeid). Arbeidet skal være kunnskapsbasert og samordnet med øvrige enheters satsingsområder. Fakta Det er fortsatt mange og tildels store avvik i forhold til max ventetid. Det har vært jobbet kontinuerlig med å forbedre situasjonen gjennom interne effektiviseringstiltak, og potensialet til å redusere ventetiden ytterligere anses nå som lite innenfor dagens rammer. Alle oppgaver som utføres er lovpålagte oppgaver iht. kommunehelsetjenesteloven og forskrift om habilitering og rehabilitering. Ved mottak av henvisninger sendes det tildelingsbrev til søkeren med melding om antatt ventetid. Formål med prioriteringsnøkler: Sikre lik behandling av henvendelser. Gi den enkelte ansatt retningslinjer for prioriteringer. Utvikle et rapporteringssystem som gir styringsdata for utvikling av tjenestene. Hovedprinsippene for prioritering: 1.prioritet = (maxtid 1 uke fysioterapi/1 uke ergoterapi/1 uke hjelpemiddelteknikere.) akuttbehov (f eks. SLB, pustebesvær/lungedrenasje), forventet kort levetid, hastesaker for å sikre primære daglige gjøremål (personlig stell, forflytning, wc, kommunisere/varsle, spise/drikke). Farlige Saksfremlegg - arkivsak 09/39191 2
situasjoner - for eksempel defekte bremser rullestol, rullator, arbeidsstol, feil på seng, personløfter. 2.prioritet = (maxtid 2 uker fysioterapi/3 uker ergoterapi og hjelpemiddelteknikere) personer i risikogrupper, der raskt igangsatte tiltak ifht. nødvendige daglige aktiviteter er en forutsetning for å utvikle funksjon og/eller unngå funksjonstap, utskriving/overgang institusjon - hjem 3.prioritet = (maxtid 4 uker fysioterapi/8 uker ergoterapi/ 5 uker hjelpemiddelteknikere) personer med gradvis utviklende funksjonstap med risiko for ikke å få ivaretatt egne eller barns daglige aktiviteter hvis tiltak ikke iverksettes, skifte eller reparere deler på hjelpemidler 4.prioritet = (maxtid 8 uker fysioterapi/12 uker ergoterapi) der primærfunksjoner/-behov er ivaretatt, tiltak gir forutsetning for å bedre eller opprettholde funksjonsnivå Hjelpemiddelteknikerne har en 3-delt skala, mens de andre har en 4-delt skala. Status: Hjelpemiddelteknikerne har hatt en jevn økning i oppdrag med gjennomsnittlig ventetid på 4,2 dager i 2008 (varierer fra 0 14 dager), og tiltakende økning i oppdrag i 2009. Hjelpemiddelteknikernes oppgaver handler om tilpasninger, montering og vedlikehold av tekniske hjelpemidler. Ergoterapi: Pr utgangen av juni 2009 var det 127 voksne og 26 barn som ventet på ergoterapitjenester, og mange avvik i forhold til maxtid. Gjennomsnitts ventetid ligger noe over maxtid, men de er store variasjoner og mange avvik (eksakte tall mangler). Pr august 2009 er det enkeltsaker med ventetid opp i 19 uker. Fysioterapi: Pr utgangen av juni 2009 er det 26 voksne og 18 barn som har ventet ut over maxtid på fysioterapi. Antall barn og voksne som har ventet lenger enn maxtid har gått ned i løpet av året, men selve ventetiden har en økende tendens i 2009. Vi har ikke sammenlignbare tall for tidligere år bl.a. pga endringer i registreringssystemet, men erfaringen tilsier økt ventetid. Majoriteten av brukere kommer inn inder 1.-og 2.prioritet, både for ergo- og fysioterapitjenesten utgjør disse mellom 65 70 % av henvisningene. Et visst antall stillinger er øremerket barn. Antallet stillinger er uendret de siste 4 årene, men det er en større økning på henvendelser på barn enn voksne både i fysio- og ergoterapitjeneste. Det største presset er derfor barneområdet uten at man dermed kan konkludere med at det udekte behovet er større hos barn enn hos voksne. Konsekvensen av å vente ut over maxtid kan være at brukerne får ytterligere svekket funksjonsevne og helsetilstand, slutter med aktiviteter som er viktige for livskvaliteten, at personer faller utenfor i sosialt samvær og blir avhengig av hjelp fra andre. Ventetiden svinger mye over tid, men det er ikke så store endringer fra år til år sjøl om antall henvisinger har økt. Det betyr at man har klart å ta unna flere saker med omtrent samme bemanning gjennom interne effektiviseringstiltak for eksempel utbedre samarbeidet mellom bydelen (fleksibilitet) og forbedre interne rutiner. Den største endringen sammenlignet med tidligere år er at det er kortere ventetid på 4.priortet. Årsaken er at man utnytter ressursene mer fleksibelt, og er blitt flinkere til å utnytte tiden slik at enkle saker tas innimellom større saker. Hovedfokuset når det gjelder effektiviseringstiltak har vært på voksne utskrivningsklare pasienter fra sykehus og kommunale institusjoner. Denne gruppen har ikke hatt nevneverdig ventetid, men gruppen har Saksfremlegg - arkivsak 09/39191 3
økt og spist av kapasiteten til å ta andre saker. Til tross for effektiviseringer er situasjonen ikke bra. For å unngå forverring må tjenestene reguleres iht. befolkningsvekst, men det anbefales en reell styrking. Disse mulighetene vurderes i forbindelse med budsjettbehandlingen. Det er viktig at man følger med på utviklingen innenfor disse tjenestene. For å gjøre det må det utvikles et mer enhetlig system for rapportering av avvik iht. max ventetid. Så langt som mulig bør dette skje via Gerica og det ordinære avvikssystemet, men det antas at det fortsatt vil være noe behov for manuelle beregninger for å kunne si noe om hvor lenge folk venter og hvilke kategorier brukere som venter lengst. Prioriteringsnøklene er utarbeidet i samarbeid med tillitsvalgte. De er tatt opp i helsenettverket (ledernettverk) og i møte med oppvekst, og sendes ut til høring i enhetene via det ordinære systemet for godkjenning av rutiner gjennom Enhet for service og internkontroll. Prioritering av folkehelsearbeid Trondheim kommune har lenge ønsket en sterkere satsing på folkehelsearbeid, men i hverdagen er det vanskelig for tjenestene å prioritere dette når presset er stort innen den ordinære kliniske virksomheten. Det er derfor viktig at tjenestene gis tydelige retningslinjer for prioritering. Pr i dag har vi få retningslinjer for hvordan dette arbeidet skal prioriteres bortsett fra Plan for fysioterapitjenesten (2006) hvor det er anbefalt en forsiktig opptapping av ressursbruken til folkehelsearbeid til inntil 10 % (ca 6,5 % i 2006) av rammer for fastlønte fysioterapeuter, medregnet prosjekter. Den foreslåtte økningen utgjør 1,6 årsverk totalt. Dersom det er rom for en styrking av helsetjenestene, bør det vurderes å sette av 15 % til tiltak som ikke er individrettet (tiltak rettet mot hele befolkingen og risikogrupper). Tilsvarende retningslinjer bør også gjøres gjeldende for ergoterapitjenesten. Det bør være opp til enhetsledere å bestemme organiseringen av arbeidet, f eks om noen personer skal jobbe med dette på heltid eller om oppgaver skal fordeles på en annen måte. Det bør utarbeides retningslinjer eller prioriteringsnøkkel med utgangspunkt i Plan for folkehelsearbeid. Fordelingen mellom barn/unge og voksne/eldre innen folkehelsearbeid bør følge den generelle ressursfordelingen mellom barn og voksne. Følgende områder pekes ut: Tiltak for barn og eldre for å bedre helsen og forebygge funksjonssvikt, opptrapping av tiltak relatert til fallproblematikk, videreutvikling av gruppetilbud og samarbeid med frivillige lag og organisasjoner.... Sett inn saksutredningen over denne linja Rådmannen i Trondheim, xxxxxxx Kommunaldirektør Tor Åm Rådgiver Oddrun Linge Vedlegg: Saksfremlegg - arkivsak 09/39191 4
Forslag til prioriteringsnøkkel for tjenester fra hjelpemiddelteknikere Gjeldende prioriteringsnøkkel for ergoterapitjenesten Gjeldende prioriteringsnøkkel for fysioterapitjenesten Saksfremlegg - arkivsak 09/39191 5