Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er det noen måneder siden forrige nyhetsbrev, og mye har skjedd siden sist. Dette blir dermed et ganske fyldig nyhetsbrev, begrenset til høydepunktene på det som har skjedd i Landkredittkonsernet de siste månedene. Landkreditt 99 år! 24. september 2014 var det 99 år siden Landkreditt ble etablert. Hold derfor av dagen for hundreårsjubileet som vil bli feiret 24. september 2015! Mer informasjon om dette vil selvfølgelig komme når tiden nærmer seg. Under følger en kort historisk introduksjon på de hendelser som utløste etableringen av «Norges Kredittforening for Jord og Skogbruk» for 99 år siden: Bondereising og banketablering Ved inngangen til 1900-tallet kunne en knapt åpne en distriktsavis uten å lese klager fra bønder om mangel på lånekapital og urimelige lånevilkår. For å bøte på situasjonen ble det på Bondelagets årsmøte i 1913 fremmet forslag om å etablere en ny sentralbank for distriktene. Et arbeidsutvalg med Rasmus O. Mortensen i spissen ble oppnevnt - og gjennom både hell og tilfeldigheter ledet arbeidet fram til opprettelsen av Landkreditt (Norges Kredittforening for Landog Skogbruk) i 1915. Det viktigst var at komiteen brakte sammen en gruppe tillitsmenn som kunne lose den nyopprettede banken gjennom de krevende årene som fulgte.
Rasmus O. Mortensen ble født i 1869 i Bergen og ledet arbeidet med etableringen av Landkreditt. Fra oppstarten fram til sin død sommeren 1934 var han arbeidende styreformann for forening. Mortensen hadde bredt engasjement for landbrukets utvikling, og var samtidig sentral i etableringen av Nationen, Samtrygd, Landhusselskapet i Akershus, lokale fellesslakterier. På nasjonalt plan ble Mortensen for alvor kjent som viserformann i Bondelaget, og han var provianteringsminister for Venstre i to perioder. Rasmus O. Mortensen (oljemaleri av Halfdan Strøm 1926) På begynnelsen av 1900-tallet gjennomgikk norsk økonomi en sterk vekstperiode hvor samtlige næringer hadde store investeringsbehov. Landbruket var midt inne i en lønnsom omstilling som krevde store investeringer. En voksende bybefolkning etterspurte mer variert kost, og svært mange bønder trengte kapital for å kjøpe tilleggsjord, reise nye driftsbygninger og bygge opp besetninger for å møte etterspørselen. Begrensningen lå i tilgangen på kapital. Privatbankene lå i storbyene og foretrakk å låne ut til kunder i sine nærområder. Sparebankene i distriktene var med få unntak små, og manglet kapital til å finansiere en modernisering av landbruket. Forsøk på å få den statlig garanterte Hypothekbanken til å komme bøndene i møte hadde også feilet. Fra Stortingssalen hadde bonderepresentanter forgjeves klaget over at bøndene måtte vente i årevis før de fikk behandlet lånesøknadene. I mangel på kapital ble mange drevet over i armene på spekulative agenter som krevde ublue vilkår for lånene. Rundt århundreskiftet var over halvparten av lånene til landbruket ytt av privatpersoner. Slike lån skapte stor usikkerhet blant låntakerne. Renten var høy, og lånene kunne bli krevd innfridd på kort varsel. Bønder med slike lån risikerte å bli kastet fra gård og grunn om långiverne selv kom i økonomiske vansker, eller trengte midlene til andre formål. Det var slikt et stort ansvar som hvilte på bankkomiteen som trådte sammen høsten 1913. Fra Bondelaget kom to tillitsmenn som hadde særegne forutsetninger for å skipe en bank. Formannen i Landkreditts første styre, Rasmus O. Mortensen (bildet), var tidligere trelasthandler i Barcelona, og hadde drevet en omfangsrik trelastbedrift i Finland. Etter hjemkomsten til Norge hadde han etablert en moderne gårdsdrift i Asker, men viet seg til organisasjonsarbeidet for landbruket. I løpet få år hadde han stilt seg i spissen for opprettelsen av fellesslakteri, Landhusholdningsselskap i Akershus, stiftet Nationen og blitt kalt til sentrale verv i Bondelaget. Sammen med Mortensen, kom skogeier og avismann Asmund Enger til å engasjere sterkt for opprettelsen av en bank. For Enger var det skognæringens vanskelige lånevilkår som var hovedsaken, og gjennom Enger ble komiteen tilført kompetanse som var nødvendig for å virke overfor næringen. Ved en tilfeldighet kom også sparebankdirektør Peder Ødegaard fra Elverum til å bli trukket inn arbeidet. Ødegaard hadde lenge fortvilet over mangelen på lånekapital i distriktene, og hadde lenge forsøkt å få til et sterkere samarbeid mellom sparebankene for å løse problemene. Styremøte i 1918. Fra venstre: Evanths, Mortensen, Alme, Skjønsberg og Enger
Uten kapital ville innsatsen likevel vært fånyttes. Ved en tilfeldighet kom bank-komiteen i kontakt med sentrale representanter for livforsikringsselskapene som så positivt på etableringen av et spesialisert låneinstitutt for distriktene. Livforsikringsselskapene hadde kapital til utlån, men manglet et apparat som kunne behandle lånesøknader fra distriktene i det omfanget som var nødvendig. Med kapital fra forsikringsselskapene var det mulig å etablere bank, og gjennom noen hektiske høstmåneder i 1915 ble utlånspolitikk og takstreglement etablert. En bank måtte imidlertid også ha kunder. For å vinne oppslutning om etableringen reiste initiativtakerne landet rundt til forsamlingshus, landbruksmesser og markeder for å presentere initiativet. Her ble det argumentert for at det var maktpåliggende å bryte hovedstadsbankenes makt over pengevesenet. Fra talerstolen ble det vist til at landnæringene risikerte å havne i skyggen av industrien om en ikke fikk etablert en egen bank. Det var en særegen bank bøndene skulle overtales til å slutte opp om. I forarbeidene hadde komiteen festet seg ved kredittforeningene som hadde fått stor betydning for landbruksfinansieringen i Danmark og Tyskland. Komiteens sekretær, Thorleif Evanths, kjente til kredittforeningene fra sine studier i København, og resten av komiteen ble overbevist om at et slikt kredittsamvirke ville representere den beste løsningen. Ved at foreningen skulle eies av låntakerne, og ledelsen skulle velges etter demokratiske valg, ville en sikre at kundenes behov ble plassert i førersetet. Blant initiativtakerne bak Landkreditt var likevel de økonomiske fordelene ved en slik organisering viktigst. Ved å tre sammen i en forening, kunne hver enkelt låntaker oppnå lavere rente og lengre løpetid på sine lån. Etableringen av Landkreditt var derfor et virkemiddel for sikre en bredere del av befolkningen tilgang på lånekapital tilpasset sine behov. Slik var Landkreditt en eksponent for å bringe det vi i dag kjenner som moderne finanstjenester ut til hele landet, og bidro til en rivende utvikling av landbruksnæringen gjennom århundret. Historieprosjektet Landkreditt 100 år Eivind Merok ble våren 2013 engasjert for å skrive Landkreditts historie. Merok er historiker ansatt ved Østlandsforskning og har tidligere skrevet forbrukersamvirkets historie og bidratt til norsk skipsfarts historie. Arbeidet blir presentert i en bok som følger Landkreditts historie i hundreårsperioden fra 1915 og frem til i dag. I hele perioden har Landkreditt vært en liten, særegen bank med hovedsete i Oslo og hele landet som virkeområde. Formålet med et historieprosjekt er å kaste lys over Landkreditts egenart, men også å forklare hva som har gitt konsernet evnen til å overleve gjennom skiftende rammebetingelser i 100 år. Landkreditts historie rommer mange paradokser som gjør det viktig å få belyst bankens historie. Landkreditt er ett av få eksempler på at det har lykkes å drive en finansinstitusjon hvor kundene eier banken. I hele bankens historie har banken vært medlemseid, og slike institusjoner er det vanlig å hevde vil være særlig lite levedyktige i finansnæringen. Eksempler fra andre land har vist at medlemseide foretak tar for stor risiko, og tillater uforsiktig omgang med foretaks eiendeler. I en slik sammenheng fremstår Landkreditt som et unntak, og det er få tegn til at medlemmenes eierrolle har skapt problemer for verken lønnsomhet eller risikostyring. Landkreditt er også ett av få eksempler på at det har vært mulig å drive bankdrift med kundegrunnlag i en avgrenset næring. Igjen ser det ikke ut til at bankens særegne organisering har svekket driften, og det er snarere slik at kredittforeningen viste seg svært solid i perioder hvor mange andre banker måtte legge ned virksomhet. Ved å feire sitt hundreårsjubileum i 2015, trer derfor Landkreditt inn i et eksklusivt selskap. Svært mange finansforetak har sett dagens lys i løpet av perioden, men svært få kan vise til kontinuerlig drift gjennom hundre år. Som en liten, samvirkebasert bank, med varierende politisk støtte, har Landkreditt lykkes med et krevende utgangspunkt. Hva som forklarer denne levedyktigheten blir ett av hovedproblemene historieverket skal utforske. Prosjektet gir også en inngang til bredere samfunnsendringer i perioden. Ved å bygge broer mellom finansmarkedene i Oslo og næringslivet i distrikts-norge, har Landkreditt virket i skjæringsfeltet mellom landbruksnæringene og finansvesenet. Landkreditts historie gir slik innblikk i sentrale utviklingstrekk i norsk historie knyttet til distriktenes næringsliv og finansieringen av disse.
Merok er historiker ansatt ved Østlandsforskning og har tidligere skrevet forbrukersamvirkets historie og bidratt til norsk skipsfarts historie. Arbeidet med Landkreditt blir presentert i en bok som følger Landkreditts historie i hundreårsperioden fra 1915 og frem til i dag. Volumutvikling landbruksprodukter Den positive utviklingen på landbrukslån vi har sett gjennom hele året fortsetter, og vi ligger ca 7 millioner foran budsjett så langt i år. Vi har også en god utvikling på driftskredittene gjennom året.
Høstmøtet 2014! Høstmøtet avholdes som tidligere kunngjort 23. og 24. oktober. Møtet vil vare fra lunsj til lunsj, og holdes på Thorbjørnrud Hotel på Hadeland. Det vil bli ordnet transport fra Gardermoen til Thorbjørnrud. Innkalling til høstmøtet med program og praktisk informasjon kommer når det nærmer seg. Årsmøtet 2015, noter datoen nå! Selv om det er lenge til, så kan det være greit å få datoene inn i kalenderen. Årsmøtet for 2015 er fastsatt til 26. og 27. mars. Avholdes tradisjonen tro på Hotel Bristol i Oslo. Landkreditt Bank var hovedsponsor for Norges Bygdeungdomslag (NBU) sitt landsstevne Landsstevnet ble avholdt i bortimot perfekt landsstevnevær, til stor glede for de 1.640 betalende stevnedeltakere. I tillegg var konsertene til DDE og Postgirobygget og bygdedagen godt besøkt. Som hovedsponsor var Landkreditt Bank godt synlig over hele stevneplassen. Det var høyt aktivitetsnivå på stevnet. Det ble tevlet blant annet i moped, traktor og motorsag, eksteriørbedømming av hest og ku, borddekking, spekematanretning og swing. I tillegg arrangeres det besøk til gårder i distriktet, en svært populær aktivitet. Det gikk også daglig badebusser, et kjærkommet tilbud i varmen. På kveldene var det sosial aktivitet, med konserter med kjente band, fest og moro. Bygdeungdomslaget blir av mange karakterisert som «Norges største vennegjeng», en karakteristikk mange sikkert nikker gjenkjennende til. Vi hadde god synlighet på årets stevne. Spesielt den store låveveggen med Landkreditt Banks og Felleskjøpets logo var godt synlig! Bygdeungdomslag (NBU) og Landkreditt har mye til felles. Begge jobber for at det skal være liv på bygdene, og har et verdisyn som på mange måter er sammenfallende. Å få være med å bidra til at landsstevnet blir en suksess, er et bidrag fra Landkreditt til jobben som gjøres i NBU med å lage liv på bygdene. Det er også et bidrag til jobben NBU gjør innenfor organisasjonsopplæring. Den opplæringen og erfaringen de som engasjerer seg i NBU får, er ganske unik. Organisasjonen drives av ungdommene selv etter demokratiske prinsipper, og det er høyt nivå på organisasjonens tillitsvalgte. Landkreditt var representert på gjestebenken under NBU sitt årsmøte som ble avholdt i forkant av lands-stevnet. Det er en imponerende struktur på avholdelsen av møtet, og svært gode og aktuelle debatter under møtet. Les mer om NBU på www.nbu.no. Historisk godt første halvår! Selv om vi med stormskritt nærmer oss tredje kvartal, er det greit å ta med en oppsummering av første halvår først. Resultatet av driften i konsernet ved halvårsavslutningen utgjør 75 millioner kroner, sammenlignet med 35 millioner samme periode 2013. Resultatforbedringen i konsernet kommer hovedsakelig som følge av lavere finansieringskostnader og økte volumer. Trykk på bildet for å gå til delårsrapportene.
Alle konsernselskapene med drift leverer så langt i år bedre resultater enn på samme tid i fjor. Det er hyggelig med så god utvikling, men også nødvendig for å styrke soliditeten med tanke på fremtidige krav til kapital og likviditet. Landkreditt Bank har per 30. juni i år et resultat på 70,6 millioner mot 33,9 millioner i fjor. Forbedringen kommer som følge av volumøkninger og lavere finansieringskostnader. Det er også preget av god kostnadsutvikling og lave tap. De øvrige selskapene i konsernet leverer også gode resultater så langt i år. Landkreditt Finans leverte et resultat etter skatt på 10,1 millioner mot 8,7 millioner i fjor. Landkreditt Boligkreditt har levert et resultat så langt i år på 10,8 millioner, mot 8,3 millioner samme tid i fjor. Den i prosent største resultatforbedringen er det Landkreditt Forvaltning som står for. Her er resultatet per 30. juni i år på 1,1 millioner, mot 0,1 millioner samme tid i fjor. Resultatforbedringen kommer som følge av god utvikling på forvaltet volum, mye som følge av vellykket etablering av nytt rentefond. Etter finanskrisen har kravene til kapitaldekning og likviditet blitt betydelig endret. Landkredittkonsernet har de siste årene tilpasset seg dette bildet gjennom justeringer på hvor konsernets kapital er plassert, samt gjennom bruk av finansielle instrumenter som ansvarlig lån og fondsobligasjoner. Driften og lønnsomheten er også styrket. Vi tilfredsstiller nå de forventende fremtidige kravene til kapitaldekning, og er et robust og solid finanskonsern med grunnlag for vekst og i stand til å fortsatt tilby gode finansprodukter til medlemmene og kundene i årene fremover. Godt oppmøte på Agrisjå Landkreditt Bank var en av hovedsponsorene på årets store landbruksmesse, Agrisjå. Dette forplikter, og fredag morgen ankom en delegasjon fra banken Trøndelag, klare for å snakke med bøndene om gode finansieringsløsninger. Torbjørn Skjeppe og Jan Olav Tømmerås er klare til dyst. Det var generelt bra med folk gjennom hele messa. Vi stilte på messa med både tillitsvalgte og ansatte, og var i kontakt med mange folk i løpet av helgen. Standen vår var godt besøkt, både av eksisterende kunder og andre besøkende som ønsket en hyggelig bankprat. Agrisjå er en viktig møteplass, og vi setter også stor pris på alle tilbakemeldingene vi fikk fra våre kundene, både på det de syns er bra, men også på de områdene vi kan forbedre oss. Det var en solid tilstrømning av folk på årets messe. I følge arrangøren var det nærmere 30.000 besøkende innom messa i løpet av de tre dagene den varte. Anslagsvis ble det solgt maskiner og utstyr for nærmere 400 millioner kroner. Man skal ikke se bort fra at en god andel av dette blir finansiert av Landkreditt Bank eller Landkreditt Finans. Vi hadde svært godt utbytte av å være der, med om lag 40 konkrete telefonnumre til bønder som er interessert i å få et tilbud fra oss på finansiering! Dette er meget bra. Nyansatt distriktssjef i Trøndelag er i gang Vår nyansatte distriktssjef i Trøndelag, Thomas Engan, var også innom oss på Agriså. Han begynte først i stillingen 1. september, men var sporty og tok på seg Landkreditt-vesten og tjuvstarta med å bidra på standen vår da det stormet som mest. Det er tydelig at trønderne setter stor pris på å få en ny distriktssjef, og vi har tro på at han blir meget godt mottatt. Thomas Engan
Thomas kommer fra stilling som sektorsjef for samfunnsutvikling i Selbu kommune. Han har tidligere blant annet vært næringspolitisk sjef i Allskog BA og næringspolitisk sjef i Skogeierforeninga Nord. Thomas er Høyskolekandidat i landbruksøkonomi og har også tatt skatterett og samfunnsøkonomi. Han bor på Selbustrand hvor han driver egen gård med 12 ammekyr. Thomas er 49 år og har fire barn. Les mer om distriktssjefene her: https://www.landkredittbank.no/distriktssjefer Ny leder for Kundeservice er også på plass. Else-Lill Grønli tiltrådte stillingen som leder av kundeservice 1. september i år. Hun og hennes team er opptatt av å levere det du som kunde har behov for, og hjelpe deg med å finne den beste løsningen for deg. Else-Lill er 41 år, fra Oslo, og har jobbet med bank og forsikring siden 1992. Før hun begynte å jobbe i Landkreditt Bank har hun bred erfaring fra forskjellige arbeidsplasser. Felles for alle jobbene hun har hatt, er at hun har arbeidet direkte med kunder. Landkreditt har drevet med finansiering av norsk landbruk i snart hundre år. Vi er en tradisjonsrik finansinstitusjon med en tydelig profil rettet mot norsk landbruk. Vi kan med rette kalles en nisjebank, selv om vi også har et godt og variert tilbud rettet mot flere kundegrupper enn bare landbruk. Samtidig med at vi skal ha fagkompetanse på landbruk er det også viktig å ha bunnsolid kompetanse på bank. Medarbeiderne på kundeservice konsentrerer seg først og fremst om å finne løsninger på bankrelaterte problemstillinger, men har også forståelse for utfordringer du måtte ha som bonde. Kundeservice i Landkreditt Bank Bakerst fra venstre: Geir Idar Røsdal, Else-Lill Grønli, Henning Hansen, Helen Solberg, Hege Simonsen, Madeleine Sorknes, Foran: Marthe Almann Kaas, Vivian Odden Øverstad. Ikke tilstede: Ola Standish, Lene Hus Hansen, Charlotte Nguyen. Samarbeide mellom samvirker Vi har sammen med Felleskjøpet Agri, TINE og Nortura laget et nytt hefte som alle fire organisasjonene vil bruke i felles markedsføring. Heftet er laget med tanke på å gi en kortfattet beskrivelse av hva det innebærer å være medlem av et samvirkeforetak. Vi håper også på at dette bidrar til å rekruttere nye medlemmer til den enkelte organisasjonene gjennom å sette fokus på de tilbud vi har til unge og nyetablerte bønder. Heftet vil bli brukt av de forskjellige organisasjonene på messer og andre arrangementer, det vil også bli distribuert til nye medlemmer. Heftet kan leses her Einar Enger foredrar om samvirke Vi organiserte også et opplegg der vi tilbød alle unge bønder og andre som er interessert i landbruk og samvirke å ta med på busstur til Dyrsku n i Seljord. Vi lagde et opplegg med gratis buss, gratis inngang på Dyrsku n og enkel servering underveis. På veien nedover ble det gitt informasjon om samvirkeorganisering i landbruket. Det ble en kaffepause på Kongsberg, der Einar Enger, styreleder i Felleskjøpet Agri informerte fyldig om rammebetingelser for unge bønder og om noen av fordelene og viktigheten ved at vi har samvirkeorganisering i norsk landbruk.
Ansatte på tur! 4. september var alle ansatte invitert med ut på tur. Programmet var å først besøke Trond Reierstad, styreleder i Tine, for å se på gården hans i Lørenskog. Deretter gikk turen videre til Toten for å besøke småbruksdrømmen. Det ble et svært suksessfullt opplegg, med både mye å lære, og en hyggelig sosial begivenhet. Kalvene var spesielt populære. Ole Laurits takker Trond for at vi fikk komme. Dyrsku n Seljord i Telemark viste seg fra sin beste side under årets Dyrsku`n. I fantastisk vær deltok Peder Skåre, Lars-Erik Lundby, Ole Laurits Lønnum, Trond Ole Johnsrud og Torbjørn Skjeppe fra banken på stand. Fra Landkreditt Finans stilte Øystein Juliussen og Johnny Johnsen under årets messe. Solid gjeng klar for innsats på Dyrsku n Vi er fornøyd med utbytte av årets messe. Vi snakket med mange mennesker, både de som er kunder i dag og andre som ønsker å få en gjennomgang av sitt behov for bankprodukter med oss. Hjem fra messen har vi med rett i underkant av 40 navn til oppfølging som ønsker at vi tar kontakt med dem for tilbud. De aller fleste vi snakket med som var kunder, uttrykte at de var fornøyd med oss som bank. Det er hyggelig å være på jobb når det er så god stemning. Tillitsvalget som ressurs Styret initierte i forkant av årsmøtet et arbeid med å utvikle årsmøtet med tanke på å få utnyttet de tillitsvalgte bedre som den ressursen de er for Landkreditt. Dette ble også drøftet i årsmøtet. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe bestående av ordfører Oddveig Gikling-Bjørnå, valgkomiteens leder Torleif Stople, årsmøteutsending Hans Ellef Wettre og med styrets nestleder Annikken Kjær Haraldsen som leder. Arbeidsgruppen har fremlagt sin rapport for styret, og innholdet i dette vil bli noe av det vi vil jobbe med i årets høstmøte.
I korte trekk har gruppen sett på fem fokusområder med forslag til tiltak. 1. Forventninger og rolleavklaring for våre tillitsvalgte 2. Distrikts valgkomiteer 3. Opplæring av tillitsvalgte 4. Kommunikasjon med våre eiere 5. Samarbeid med andre Rapporten vil bli sendt ut sammen med innkallingen til Høstmøtet. Høstens styretur Styret i Landkreditt og Landkreditt Bank har hvert år en studietur. Tradisjonelt er denne turen i Norge, med innlagte besøk hos medlemmer. I år ble det en litt utradisjonell vri på turen, og styret tok turen til Stockholm. Hovedgrunnen til at vi valgte å legge turen dit er at vår søsterorganisasjon i Sverige, Landshypotek, er i ferd med å gjøre den samme reisen som Landkreditt gjorde for 12 år siden. De etablerer bank. Til tross for at Landshypotek er ganske mye eldre enn Landkreditt (Landshypotek ble stiftet i 1836) er det først nå de tar skrittet og etablerer bank. Konklusjonen er at begge organisasjonene har litt å lære av hverandre, og vi vil gå inn for å samarbeide tettere på enkelte områder. Vi var også innom LRF (Sveriges svar på Bondelaget og Landbrukssamvirket). Her fikk vi en fyldig presentasjon av svensk landbruk, som har en ganske annen struktur enn det norske. Valg på årsmøterepresentanter og regionale tillitsvalgte 2015 Vi er også i gang med å planlegge neste års valg på regionale tillitsvalgte. Muligheten for å komme med forslag på tillitsvalgte til valgkomiteene åpnes midt i oktober, og det kalles inn til et valgkomitéseminar straks etter høstmøtet. Selve valget avholdes etter planen på nettet 21. januar 11. februar. Vi jobber med å forbedre påloggingsfunksjonaliteten til valgløsningen for å gjøre det lettere å komme inn og stemme. Vi vil også sette fokus på at valgkomiteene skal kurses enda litt bedre i år enn tidligere. Det er stor forskjell på innsatsen i valgkomiteene, og vi ønsker å sette dem i stand til å gjøre jobben sin enda bedre ved å heve statusen på kurset til de regionale valgkomiteene. Merinformasjon om valgene sendes ut til medlemmene mot midten av oktober.
Medlemsutvikling Fylke 31.12.2013 31.08.2014 Endring Endring i % Østfold 918 897-21 -2,29 % Akershus 1.641 1.584-57 -3,47 % Oslo 127 110-17 -13,39 % Hedmark 950 925-25 -2,63 % Oppland 766 723-43 -5,61 % Buskerud 616 638 22 3,57 % Vestfold 822 806-16 -1,95 % Telemark 344 333-11 -3,20 % Aust-Agder 149 134-15 -10,07 % Vest-Agder 107 112 5 4,67 % Rogaland 626 697 71 11,34 % Hordaland 388 387-1 -0,26 % Sogn og Fjordane 125 122-3 -2,40 % Møre og Romsdal 541 537-4 -0,74 % Sør-Trøndelag 458 445-13 -2,84 % Nord-Trøndelag 652 640-12 -1,84 % Nordland 403 420 17 4,22 % Troms 299 297-2 -0,67 % Finnmark 85 82-3 -3,53 % Sum 10.017 9.889-128 -1,28 % Tabellen viser medlemsutviklingen i de forskjellige fylkene og i sum. Vi ser vi fortsatt har et fall i medlemstallet totalt, men fallet har bremset en del sammenlignet med tidligere år. Det er også noen fylker som viser meget positive tendenser! Til sist vil vi vise et sett grafer som viser utviklingen i Landkreditt oppsummert for se siste årene. Denne viser også at fallet vi har hatt i antall medlemmer den siste tiden er parallell med utviklingen i antall jordbruksbedrifter. Vi vet også at mange av de som detter ut av medlemslista er kunder som kun har et gammelt medlemsprodukt, uten at de bruker bankens bredde. Det jobbes kontinuerlig for å fylle på med nye kunder og medlemmer. Statistikken viser også ganske tydelig at vi øker markedsandelene våre blant aktive bønder (blant de som bruker driftskreditt)