Kommunedelplan for kultur

Kommunedelplan for kultur 2017 2029 1

Innledning... 3 Den kulturelle grunnmuren; kulturskole, bibliotek, ungdomsaktiviteter... 5 Frivillighet... 7 Idrett, idrettsanlegg og friluftsliv... 8 Kulturarenaer, arrangementer, festivaler og samarbeid... 9 Kulturarv...10 Mangfold...11 Kunstnerisk utsmykking...12 Handlingsplan 2017-2020...13 2

Innledning Kommunedelplan kultur er en langsiktig plan. Den inneholder åtte fokusområder som omtales med situasjonsbeskrivelse og utfordringer, mål og strategier. Kommunedelplanen avsluttes med en handlingsplan hvor konkrete tiltak for hvert fokusområde blir beskrevet. Vedtatt plan skal være et politisk og administrativt arbeidsverktøy for å sikre langsiktig og forutsigbar utvikling på kulturområdet. Visjon: Askim, kulturbyen i regionen Idrett, idrettsanlegg og friluftsliv Kulturarenaer, arrangementer, festivaler og samarbeid Kulturarv Frivillighet Mangfold Kulturelle grunnmuren ASKIM kulturbyen i regionen Kunstnerisk utsmykking 3

Planen har åtte kapitler: 1. Den kulturelle grunnmuren; kulturskole, bibliotek, ungdomsaktiviteter 2. Frivillighet 3. Idrett, idrettsanlegg og friluftsliv 4. Kulturarenaer, arrangementer, festivaler og samarbeid 5. Kulturarv 6. Mangfold 7. Kunstnerisk utsmykking 8. Handlingsplan 2017-2020 Lovgrunnlag og førende dokumenter Kulturlova lov om offentlege styremakters ansvar for kulturverksemd (2007) Bibliotekloven lov om folkebibliotek av 20. desember 1985 Opplæringslova 13-6 Musikk- og kulturskoletilbud Kulturutredningen 2014 NOU 2013:4 Fylkeskommunale planer Den norske idrettsmodellen - Meld. St. 26 (2011-2012) Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet Folkehelseloven - 2011 St. melding nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner Kulturminneloven 1979, endret i 2015 Plan- og bygningsloven Naturmangfoldloven 2009, endret i 2014 Kommuneplanens samfunnsdel - Askim mot 2050 Befolkningsoversikt Askim 2015 Planprosessen Det har vært et mål å ha høy grad av brukermedvirkning. Kommunens innbyggere, lag og foreninger, kommunens råd/utvalg samt virksomheter har fått mulighet til å påvirke gjennom hele prosessen. Det ble invitert til åpne møter og opprettet referansegrupper. 4

Den kulturelle grunnmuren; kulturskole, bibliotek, ungdomsaktiviteter Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Den kulturelle grunnmuren omfatter det totale kulturtilbudet som kommunen har ansvar for. Denne består av tre grunnpilarer; kulturskole, bibliotek og ungdomsaktiviteter. Kulturskolen er interkommunal og består av Askim, Skiptvet og Spydeberg. Kulturskolen er lokalisert i nye og tilrettelagte lokaler i Askim sentrum. Undervisning foregår også lokalt i Skiptvet og Spydeberg. Det gis opplæring innen musikk, teater, dans og visuelle kunstfag. Kulturskolen har cirka 260 elever fordelt på 330 aktive elevplasser. Skolen har omlag sju undervisningsårsverk fordelt på mange deltidsstillinger i tillegg til rektor i 100 % stilling. Rammeplanen «Mangfold og fordypning» med et kjerne-, bredde-, og fordypningsprogram, byr på både utfordringer og nye muligheter. Det er utfordringer knyttet til lengre ventelister innen enkelte disipliner, mens det til andre fag jobbes mer aktivt med rekruttering. Kulturskolen samarbeider med skole, lag og foreninger. Askim bibliotek er lokalisert på Askim rådhus og har felles digitalt servicetorg med NAV og Servicetorget. Samlokaliseringen byr på både muligheter og utfordringer. Biblioteket er en viktig arena for kunnskap, læring og informasjon. Biblioteket låner ut bøker og andre medier gratis. Samarbeid med skoler og barnehager er en prioritert oppgave. Biblioteket er meråpent og selvbetjent, noe som gir god tilgjengelighet og fleksibilitet for brukerne. En viktig rolle for biblioteket er å være sosial møteplass og arrangør. En stor andel av brukerne har fremmedkulturell bakgrunn, noe som gjør biblioteket til en sentral arena for integrering. Bibliotekets største utfordring er trange og umoderne lokaler. Askim kommune gir fritidstilbud til ungdom mellom 13-18 år. Dette er et aktivitetsbasert tilbud og aktivitetene varierer fra ønsker og behov. Ungdomsklubben TimeOut og Mekkegarasjen holder til på Askim ungdomsskole, og gir et tilbud både etter skoletid og på kveldstid. Utfordringer knyttet ungdomsaktivitetene er rekruttering, ligge i forkant av nye trender og gi tilbud som er populære. Den kulturelle skolesekken er en statlig satsing, og alle elever i grunnskolen får gjennom denne ordningen oppleve kulturuttrykk i form av musikk, dans, visuell kunst og teater. Videregående skole får også tilbud gjennom Den kulturelle skolesekken. Den kulturelle spaserstokken gir tilbud til kommunens eldre innbyggere på ulike arenaer. 5

Målene Askim kommune har et godt og variert kultur- og fritidstilbud med spesielt fokus på barn og unge. Kulturskolen i Askim har et mangfoldig tilbud med opplæring av høy faglig og pedagogisk kvalitet innen kunstfag til barn og unge. Kulturskolen gjenspeiler mangfoldet i samfunnet og er en aktuell opplæringsarena. Askim bibliotek er en kunnskaps- og kulturarena tilpasset samfunnets krav til innhold, tilgjengelighet og formidlingsformer. Biblioteket er både en uformell møteplass for alle, og en arena for debatt og meningsutveksling. Biblioteket holder til i store og moderne lokaler midt i sentrum. Strategiene Den nye rammeplanen for kulturskolen «Mangfold og fordypning» er implementert. Kulturskolen har dyktige pedagoger med bred kompetanse av høy kvalitet. Kulturskolen har et bredt sammensatt opplæringstilbud. Kulturskolen er en sentral arena og et lokalt ressurssenter innen opplæring i kunstfag for barn og unge. Biblioteket har kompetente medarbeidere og er en sentral arena for læring, integrering og litteratur. Biblioteket er en moderne arena for offentlig debatt og meningsutveksling, og tilbyr allsidige arrangementer for ulike brukergrupper. Askim kommune gir et aktuelt fritidstilbud til ungdom basert på aktiviteter og gode opplevelser. 6

Frivillighet Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Frivillig arbeid innebærer at aktiviteten blir foretatt uten at det utbetales lønn. Aktiviteten skal være til fordel for samfunnet og miljøet. Askim kommune har mange frivillige organisasjoner. Disse spiller en sentral rolle i det lokale kulturlivet. Et stort antall frivillige legger ned betydelig tid for å drive med kultur- og aktivitetstilbud. Det er vanskeligere, nå enn tidligere, å få enkeltmennesker til å delta i tradisjonelt forpliktende organisasjonsarbeid. På landsbasis opplever organisasjonene større pågang av folk som vil engasjere seg mer ad-hoc i kortvarige og uforpliktende sammenhenger. Dette kalles «den nye frivilligheten». Askim har en frivillighetsmelding som har som mål å skape forutsigbarhet og inspirere til frivillighet. Rådet for frivillighet og folkehelse har strategisk og koordinerende ansvar for frivillighetsmeldingen med tilhørende handlingsplan. Målene Askim kommune legger til rette for at frivilligheten har gode vilkår i Askim kommune. Strategiene Askim kommune stimulerer til frivillig virksomhet gjennom økonomisk støtte. Askim kommune samarbeider med frivillig sektor om kulturarrangementer. Askim kommune synliggjør og fremhever frivilligheten. 7

Idrett, idrettsanlegg og friluftsliv Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Bystyret i Askim vedtok 18.12.2014 «Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2015-2027». Denne planen beskriver nå-situasjonen i Askim når det gjelder anlegg innen idrett og fysisk aktivitet, deltagelse i organisert idrett samt friluftslivsområder. Prioritert handlingsprogram definerer hvilke anlegg det skal søkes spillemidler til de kommende fire år. Det blir rullert årlig og er styrende for anleggsutviklingen i Askim. I flere år har det vært satset på friluftsanlegg. Dette er anlegg som alle innbyggerne kan benytte. «Kommunedelplan for idrett og friluftsliv 2015-2027» vil inngå som en del av Kommunedelplan for kultur. Askim kommune har en utfordring i å vedlikeholde idrettsanleggene. Kommunen har mange og gode idrettsanlegg med høy aktivitet. Behovet for treningstider står ikke alltid i samsvar med tildelt tid til anleggene. Idrettsanleggene har sambruk, noe som kan være krevende. Virksomhet kultur jobber for at det i kommuneplanens arealdel sikres områder til idrett og friluftsliv. Målene Askims innbyggere har gode muligheter til å drive idrett og fysisk aktivitet der de bor ut fra den enkeltes forutsetning. Strategiene Askim kommune prioriterer barn og unge. Askim kommune tilrettelegger for personer med nedsatt funksjonsevne, inaktive, eldre og minoritetsspråklige innbyggere. Askim kommune tilrettelegger for egenorganisert fysisk aktivitet. Askim kommune stiller gratis lokaler til trening for barn og unge under 20 år. Askim kommune har både lokalt og regionalt perspektiv i planlegging og etablering av anlegg for fysisk aktivitet. Askim kommune har god kompetanse innen spillemidler. 8

Kulturarenaer, arrangementer, festivaler og samarbeid Situasjonsbeskrivelse og utfordringer En kulturarena er en fysisk møteplass der kunst og kultur skapes, utøves, formidles, oppleves og deles. Askim har mange slike møteplasser. Våre hovedarenaer er: Askim kulturhus, Askim kirke / kapellet, Askim folkepark, Byrommet, Kulturskolen Askim, Skiptvet, Spydeberg, Askim bibliotek og Askim kino. I Askim drives kulturarrangementene i hovedsak av kommersielle, frivillige, kirken og kommunen. Kraftfestivalen er den største festivalen og er godt kjent i regionen. De frivillige er en viktig bidragsyter i kulturlivet og Askim kommune står også for ulike kulturarrangementer i løpet av året. Det er et godt etablert samarbeid gjennom kulturnettverket som består av: Askimbyen AS, Askimtorget, de lokale bankene, Askim kulturforum, Askim kulturhus og kommunen. Det gode samarbeidet resulterer i stor aktivitet. Kulturtilbudene har bredde, kvalitet og volum. Askim kommune har en særskilt rolle som tilrettelegger i dette samarbeidet. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle nye og videreutvikle allerede eksisterende arrangementer. Utfordringer knyttet til arrangementer er å nå ut til alle innbyggerne, og at det er økonomisk krevende. Målene Askim kommune videreutvikler og legger til rette for et mangfoldig og inkluderende kultur- og fritidstilbud for innbyggere og tilreisende. Askim kommune er en god tilrettelegger for samarbeid. Strategiene Askim er kulturbyen hvor det gis gode kulturopplevelser for alle. Gjennomfører tiltak og aktiviteter som bidrar til et godt omdømme. Kultur er en viktig del av kommunens sentrums- og byutvikling. Askim kommune er en attraktiv partner for alle samarbeidsaktørene. Askim kommune er tilgjengelig og har god dialog med samarbeidspartnerne. 9

Kulturarv Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Kulturarv kan sies å være hele den historiske plattformen samfunnet står på. Begrepet er en samlebetegnelse for materiell og immateriell kultur. «Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap (2010-2021)» ivaretar den materielle kulturarven. «Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap (2010-2021)» ble vedtatt våren 2010. Det er kulturminner fra såkalt «nyere tid» som har prioritet i denne planen. Registrering av disse utgjør hoveddelen i planen. Registrerte fornminner nevnes, men omtales ikke utover dette. Kulturminner som er automatisk fredet, minner fra tiden før 1537 og stående bygninger bygget før 1650, har fylkeskommunen ansvar for etter kulturminneloven. Planen inneholder et fireårig handlingsprogram som revideres hvert fjerde år. Askim historielag er en viktig samarbeidspartner for Askim kommune. De er også en bidragsyter som forvalter og formidler den lokale kulturarven. Utfordringer knyttet kulturarv er økonomi og kompetanse. Det er et strengt lovverk knyttet til kulturminner. Målene «Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap (2010-2021)» i Askim sikrer en bærekraftig utvikling og verner kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap. Strategiene Askim kommune følger opp og rullerer handlingsplanen i «Kommunedelplan for kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap (2010-2021)». Askim kommune bruker og levendegjør kulturminner. Askim kommune benytter og verdsetter Askim historielags kunnskap og kompetanse. Askim kommune sørger for at Askim historielag har gode lokaler og vilkår, for å ivareta og forvalte den lokale kulturarven. 10

Mangfold Situasjonsbeskrivelse og utfordringer «Mangfold» defineres i denne sammenheng som et variert innslag av personer fra ulike kulturelle og religiøse bakgrunner, etnisiteter, funksjonshemmede og ulike sosiale lag. Disse deltar i mindre grad enn majoriteten i kultur- og fritidsaktiviteter, både som deltagere og publikum. Dette til tross for at man vet at kulturaktiviteter er en god arena for integrering og nettverksbygging. Utfordringer knyttet til mangfold er å nå ut til de ulike gruppene. Ofte kreves det tilrettelegging av kultur- og fritidstilbudene, noe som krever mye ressurser. Dette er ikke et Askim-fenomen, men en stor utfordring for kommune-norge. Målene Askim kommune sikrer likeverdige muligheter for å delta i kulturlivet og i fritidstilbud. Strategiene Kulturlivet gjenspeiler det flerkulturelle Askim. Askim kommune tilrettelegger for funksjonshemmede på kulturarrangementer og arenaer. 11

Kunstnerisk utsmykking Situasjonsbeskrivelse og utfordringer Askim kommune eier mye kunst. I bystyret i sak 87/95 ble det vedtatt at det skal settes av én prosent av byggesummen til kunst. Dette prinsippet har vært fulgt i alle nybygg. Det er betydelig kunst både ute og inne på Askim rådhus, skolene og barnehagene. Askim kommune har mottatt mange kunstinstallasjoner til det offentlige uterommet. Dette beriker byen, og gir innbyggere og tilreisende en god estisk opplevelse. Askim kommune har utarbeidet en kunstveileder. Formålet med veilederen er å gjøre fremtidens plassering og valg av kunstinstallasjoner i et helhetsperspektiv, noe som så langt har vært en utfordring. Det er viktig at det tas stilling til utsmykking når det skal opparbeides nye parkområder, gateløp og når kommunen jobber med byutvikling og byfornyelse. Målene Askim kommune har kunst som formidler både fortid, nåtid og som er innovativ og fremtidsrettet. Kunsten fremmer det estetiske uttrykket av byen. Strategiene Askim kommunes kunstveileder er retningsgivende for valg av kunst og plassering Kunst er et viktig element i arbeidet med byutvikling og byfornyelse. Virksomhet kultur har kompetanse på utsmykkingsprosesser. 12

Handlingsplan 2017-2020 Fokusområder Tiltak i perioden 2017-2020 Den kulturelle grunnmuren 1. Virksomheten legger til rette for myndiggjorte medarbeidere med utviklende arbeidsoppgaver. 2. Ansatte skal utnytte hverandres fagkompetanse, forskjellighet og skape resultater basert på gjensidig tillit, trygghet, dialog, respekt, kunnskap og samspill. 3. Det legges til rette for kurs, kompetanseheving og kollegalæring. 4. Kulturskolen deltar i et veiledningsopplegg med Norsk kulturskoleråd som en del av arbeidet med å implementere rammeplanen. 5. Kulturskolen utnytter lærerkompetansen best mulig for å tilby et bredt tilbud. 6. Kulturskolen samarbeider med skoler, lag og foreninger og barnehager. 7. Biblioteket arrangerer språkkafe to ganger pr. måned. 8. Biblioteket har et halvårsprogram med ulike arrangementer for alle brukergrupper. 9. TimeOut og mekkegarasjen gir ukentlige aktivitetstilbud og lager ulike store arrangementer gjennom året (for eksempel go-kartkjøring, UKM, skumparty og halloweenfeiring). Frivillighet 1. Virksomheten skal delta i Rådet for frivillighet og folkehelse. 2. Virksomheten skal invitere frivillige lag og foreninger til dialogmøte hver høst. 3. Det skal arrangeres frivillighetsfest i desember, sammen med Rådet for frivillighet og folkehelse. 4. Det gis årlig kulturstøtte til frivillige lag og foreninger, samt arrangementsstøtte og underskuddsgaranti. 5. Virksomheten er saksbehandler for Askimplaketten og Kultur- og idrettsstipend til unge talenter. Idrett, idrettsanlegg og friluftsliv 1. Virksomheten skal til en hver tid være oppdatert på regelverket for spillemiddelordningen. 2. Virksomheten skal gi veiledning og opplæring til søkere av spillemidler, både internt og eksternt. 3. Virksomheten bidrar i planlegging for å sikre gode og riktige anlegg for ulike grupper. 4. Gjennom kulturmidlene legger virksomheten til rette for aktivitet for barn og unge. 13

Fokusområder Tiltak i perioden 2017-2020 Kulturarenaer, arrangementer, festivaler og samarbeid 1. Virksomheten innbyr til jevnlig bruk av utescenen ved kulturskolen. 2. Askim kommune gir økonomisk støtte til Kraftfestivalen. 3. Virksomheten tildeler arrangementsstøtte og underskuddsgaranti. 4. Virksomheten bidrar til å levendegjøre bysentrum med ulike kulturarrangement. 5. Virksomhetene tilrettelegger for å skape aktivitet i sentrum. 6. Virksomheten inviterer kirken inn i kulturnettverket. 7. Virksomheten tar initiativ til å få kultur som tema på næringslivsfrokoster. 8. Virksomheten jobber med å utvikle et godt sponsorog samarbeidsklima med næringslivet og andre kommersielle aktører. Kulturarv Mangfold Kunstnerisk utsmykking 1. Handlingsplanen i kommunedelplanen for «Kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap 2010-2021» rulleres hvert fjerde år, neste gang 2018. 2. Virksomheten påser at årlig skjøtsel av utvalgte kulturminner utføres. 3. Virksomheten jobber for at Langnes skal bli inkludert i Unionsleden Moss Karlstad. 4. Virksomheten jobber for å få kommersielle aktører til å drive og videreutvikle aktivitetstilbudene i Romsåsen. 5. Virksomheten legger til rette for arrangementer i Askim folkepark. 6. Virksomheten gir årlig tilskudd til Askim museum. 7. Virksomheten utarbeider samarbeidsavtale med Askim historielag. 8. Virksomheten gir årlig økonomisk støtte til drift av Askim museum. 1. Virksomheten inviterer Delta Voksenopplæring til samarbeid om kulturarrangementer. 2. Virksomheten gir fritidstilbud til mennesker med nedsatt funksjonsevne. 3. Arrangementer i kommunens regi skal være tilgjengelig for alle, der hvor det er mulig. 1. Virksomheten har kompetanse på planlegging og gjennomføring av kunstprosjekter. 2. Virksomheten påser at det avsettes midler til kunstnerisk utsmykking i kommunale nybygg. 3. Virksomheten følger opp at kunstveileder benyttes til valg av kunst og plassering av denne. 4. Virksomhet kultur har ansvar for Askim kommunes kunstregister. 5. Virksomheten skal være en pådriver for å benytte kunst i arbeidet med byutvikling og byfornyelse. 14