Nøkkeltall for norsk turisme 2014. Rapport Innovasjon Norge 2015

Nøkkeltall for norsk turisme 2014 Rapport Innovasjon Norge 2015

Utgiver: Innovasjon Norge ISSN 1894-0595 Layout: fetetyper.no Trykk: RK Grafisk Rapporten er trykket på miljøvennlig papir. Foto cover: Asgeir Helgestad/Artic Light AS/visitnorway.com Foto innside: C.H. Visitnorway.com

INNHOLD NORSK REISELIVSBRANSJE PÅ RETT VEI 4 1. NØKKELTALL 6 2. INTERNASJONAL TURISME OG NORGES MARKEDSANDEL 13 3. DET NORSKE REISELIVSÅRET 19 4. FERIE- OG FRITIDSREISENDE, SOMMERSESONGEN 2014 26 5. CRUISETURISME 39 6. NORDMENN PÅ FERIE 45 7. KONGRESS 48 8. KORT OM INNOVASJON NORGE 50 9. DEFINISJONER 50

4 INNOVASJON NORGE NORSK REISELIVSBRANSJE PÅ RETT VEI 2014 BLE et godt reiselivsår med vekst i kommersielle gjestedøgn og økt turismeforbruk. Foto: Astrid Waller/Innovasjon Norge. Margrethe Helgebostad, Redaktør

NØKKELTALL 2014 5 2014 bød på over 30 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder, en økning på tre prosent fra året før. Ikke bare hadde vi flere turister på besøk, de som var her deltok i flere aktiviteter enn noen gang. Turistundersøkelsen viser at de ville oppleve naturen og nyte lokal mat og drikke i større grad en tidligere. En større andel ønsket også å besøke historiske bygninger og steder. Nytt av året var at cruiseturistene også ble intervjuet som en del av undersøkelsen. De skiller seg fra øvrige utenlandske ferieturister på flere områder, blant annet er de eldre, bestiller reisen lengre tid i forveien, og det er langt flere i denne gruppen som ferierte i Norge for første gang. Lettfattelige nøkkeltall Formålet med nøkkeltallbrosjyren er å gi en lettfattelig innføring i de viktigste tallene om norske reiseliv. Tallene omhandler blant annet hvordan norsk reiseliv utvikler seg i et globalt perspektiv, reiselivsnæringens betydning for norsk økonomi og sysselsetting, og informasjon om besøkstall i de ulike landsdelene. Nøkkeltallbrosjyren gir deg svar på hva turistene synes om oppholdet i Norge, hva de gjør av aktiviteter og hvor mye penger de legger igjen. Turistundersøkelsen danner mye av grunnlaget for det vi vet om norske og utenlandske turister på reise i Norge. Det er en helårlig, landsdekkende undersøkelse, hvor både norske og utenlandske ferie-, fritids-, og forretningsreisende intervjues. Hva turistene legger igjen av penger i Norge er et viktig grunnlag for satellittregnskapet for turisme, som er en del av nasjonalregnskapet som utarbeides av Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg bruker Innovasjon Norge, sammen med reiselivsnæringen, resultatene til å innrette markedsføringen av landet vårt på best mulig måte, og til å videreutvikle det norske reiselivsproduktet. Jeg håper årets rapport er lett å forstå og at den kan brukes av alle som er tilknyttet reiselivsnæringen. På oppdrag fra regjeringen I oppdragsbrevet fra Nærings- og fiskeridepartementet står det: «Innovasjon Norge skal samle og sammenstille statistikk, videreutvikle markedsdata og andre analyser og dokumenter som er relevante for reiselivsnæringen, samt aktivt formidle kunnskap om markeder og internasjonale trender til reiselivsnæringen.» I denne brosjyren vises kun et utsnitt. Mer omfattende informasjon, og hele rapporter finnes på Innovasjon Norges nettsider innovasjonnorge.no/reiseliv/markedsdata. God lesning!

16 INNOVASJON NORGE NØKKELTALL TURISMENS BETYDNING for norsk økonomi og sysselsetting er lavere enn for verdensgjennomsnittet, selv når oljeindustrien holdes utenfor. Turismens betydning for Norge Reiselivsnæringens andel av BNP i fastlands-norge var på fire prosent i 2011, mens tilsvarende tall for resten av verden var på ni prosent. Hvert femtende årsverk faller inn under reiselivsnæringen i Norge, på verdensbasis er det samme forholdet én til elleve. Hva legges igjen av penger? Det samlede turistkonsumet består av norske husholdningers turistkonsum i Norge, utlendingers turistkonsum i Norge og norske næringers utgifter til forretningsreiser i Norge. Til sammen ble det brukt nærmere 130 milliarder kroner i 2011 innenfor disse kategoriene. 27 prosent av totalsummen ble lagt igjen av utlendinger som var i Norge på ferie-, fritids- eller forretningsreise. TURISMENS BETYDNING FOR NORGE 4,3 % BNP 1 av 15 jobber i reiselivsnæringen 130 MILLIARDER Samlet turistkonsum 27 % Utlendingers andel av det samlede turistkonsumet KR *Det finnes ikke nyere tall enn 2011. Kilde: SSB og UNWTO.

NØKKELTALL 2014 7 NØKKELTALL 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2013/2014 KOMMERSIELLE* GJESTEDØGN 28 422 998 28 026 511 28 541 901 29 158 170 29 997 166 29 312 591 30 318 013 3 % Norske kommersielle gjestedøgn 20 323 208 20 406 572 20 537 824 21 175 133 21 866 976 21 527 645 22 051 961 2 % Utenlandske kommersielle gjestedøgn 8 099 790 7 481 999 7 861 674 7 823 739 7 896 772 7 635 102 8 094 400 6 % Andel av utenlandske overnattinger foretatt på hotell 60 % 59 % 61 % 63 % 64 % 66 % 67 % 1,5 % Andel av utenlandske overnattinger foretatt på camping 28 % 29 % 27 % 26 % 25 % 17 % 17 % 0 % Andel av utenlandske overnattinger foretatt på hyttegrend 9 % 10 % 9 % 9 % 8 % 14 % 14 % 0 % Andel utenlandske overnattinger foretatt på vandrerhjem 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 0 % Hytteformidling 1 199 376 1 138 242 1 127 284 1 057 871 988 467 1 101 595 1 181 185 7 % Norske hytteformidlingsgjestedøgn 309 366 298 215 257 569 228 683 283 046 276 100 292 219 6 % Utenlandske hytteformidlingsgjestedøgn 890 010 840 027 869 715 829 188 705 421 825 495 888 966 8 % NORSKE FERIE- OG FRITIDSREISER Alle ferie- og fritidsreiser i inn- og utland 16 800 000 16 820 000 17 540 000 17 320 000 17 000 000 19 190 000 19 140 000 0 % Ferie- og fritidsreiser i Norge 10 900 000 11 310 000 11 510 000 10 610 000 9 590 000 11 590 000 11 670 000 1 % Ferie- og fritidsreiser til utlandet 5 900 000 5 510 000 6 030 000 6 710 000 7 410 000 7 600 000 7 480 000-2 % Alle ferie- og fritidsgjestedøgn i inn- og utland 87 740 000 84 530 000 90 660 000 91 510 000 93 180 000 99 660 000 105 280 000 6 % Ferie- og fritidsgjestedøgn i Norge 42 610 000 42 860 000 43 540 000 39 460 000 35 390 000 43 970 000 45 180 000 3 % Ferie- og fritidsgjestedøgn i utlandet 45 130 000 41 660 000 47 120 000 52 050 000 57 790 000 55 700 000 60 090 000 8 % * Samlebegrep for overnattinger på kommersielle overnattingssteder som hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem. Kilde: SSB.

8 INNOVASJON NORGE Innovasjon Norge gjennomfører ukentlige målinger i åtte hovedmarkeder hvor formålet er å avdekke sannsynligheten for å reise til Norge på ferie, og oppfatning av Norge som ferieland i vår målgruppe. Disse markedene er Norge, Sverige, Danmark, Storbritannia, Tyskland, Nederland, Russland og Frankrike. Resultatene som presenteres her er basert på aggregert data fra 2014 i alle åtte markeder. Ordskyen og tabellen er basert på følgende spørsmål: «Hva er det første som faller deg inn når du tenker på Norge som reisemål og ferieopplevelser i Norge?» FJELL NATUR

NØKKELTALL 2014 9 OPPFATNINGER OM FERIELANDET NORGE Fjorder 30 % Natur 17 % Fjell 11 % Kaldt 10 % Snø 8 % Landskap 8 % Ski/snowboard 8 % Uberørt natur 7 % Vakker natur 7 % Vakkert landskap 6 % Dyrt 6 % Nordlys 6 % Fisking 5 % Utendørsaktiviteter 5 % Hurtigruta 5 % Spennende byer (inkl. spesifikke byer) 5 % Oslo 3 % Vær 2 % Avslapning/rolig 2 % Cruise/båt 1 % Lofoten 1 % Laks 1 % Ren/frisk luft 1 % Dyreliv 1 % Roadtrip/camping 1 % Bergen 1 % Annet 25 % 5 10 15 20 25 30 Kilde for ordsky og tabell: Posisjoneringsanalyse 2014, Innovasjon Norge. Naturskjønne Norge Storslått na Fjorder er den klart sterkeste Mulighet for å opple assosiasjonen til Norge. Mange naturfenomener so midtnattsol eller nord forbinder Norge med naturinntrykk, som fjell, snø og landskap, i tillegg Gode mulighe for å gå tur i natu er det noen som får assosiasjoner til aktiviteter som ski, snowboard og Nye interessante ste fisking. Lett å komm rundt i/til No Norske byer er ikke veldig godt kjent og nevnes i mindre grad. «Annet»- Gode fiskemulighe kategorien består av kommentarer som «vet ikke», «ingen kommentar» Gode mulighe for å gå på ski, stå og sjeldne svar som ikke nevnes snowboard og lignen hyppig nok til å utgjøre en egen Lett å planleg kategori. en reise i/til No Opplevelser der so man ikke kan opple Målgruppen i de åtte markedene andre steder i verd er i stor grad enige i at Norge har Spennen storslått natur, gir mulighet for kultur og hist å oppleve naturfenomener som Lett å bestille midnattssol og nordlys, samt byr på hel ferie i/til No gode turmuligheter. Assosiasjonene Spennende byopplevel er derimot svakere når det kommer til andre alternativer som sykling, matopplevelser og lokale spesialiteter, Et stort utvalg bærekraftige alternati bærekraftig utvalg og spennende by-opplevelser. Litt overraskende Gode er matopplevels og lokale spesialite det kanskje at ikke flere assosierer en ferie i Norge med gode ski- og snowboardmuligheter. Gode mulighe for sykl Storslått na Mulighet for å opple naturfenomener so midtnattssol eller nord Gode mulighe for å gå tur i natu Nye interessante ste

Spennende kultur og histore 10 INNOVASJON NORGE Lett å bestille en hel ferie i/til Norge Spennende byopplevelser Et stort utvalg av bærekraftige alternativer Gode matopplevelser og lokale spesialiteter For å finne ut hva målgruppen tror kjennetegner en norgesferie, fikk de spørsmålet: 15 «Nå 20kommer 25 noe 30 som kan kjennetegne en ferie i Norge. Angi hvor godt hver ting passer til det inntrykket du har av Norge.» Svaralternativene var følgende: Helt enig, enig, verken enig eller uenig, uenig, helt uenig og vet ikke. De som har svart at de er enig eller helt enig anses for å være enige i påstandene. Gode muligheter for sykling HVA KJENNETEGNER EN FERIE I NORGE 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Storslått natur Mulighet for å oppleve naturfenomener som midtnattssol eller nordlys Gode muligheter for å gå tur i naturen Nye og interessante steder Lett å komme rundt i/til Norge Gode fiskemuligheter 73 % 71 % 68 % 89 % 84 % 80 % Gode muligheter for å gå på ski, stå på snowboard og lignende Lett å planlegge en reise i/til Norge Opplevelser der som man ikke kan oppleve andre steder i verden Spennende kultur og histore Lett å bestille en hel ferie i/til Norge 67 % 66 % 64 % 64 % 60 % Spennende byopplevelser 50 % Et stort utvalg av bærekraftige alternativer Gode matopplevelser og lokale spesialiteter Gode muligheter for sykling 49 % 49 % 45 % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90%100% Kilde: Posisjoneringsanalyse 2014, Innovasjon Norge.

NØKKELTALL 2014 11 «NATION BRANDS INDEX 2014» SLIK OPPFATTES NORGE Ex-Science & Technology I & I - Equality in Society I & I - Invest in Business I & I - Educational... I & I - Quality of Life 1 11 21 31 Ex-Buy products Ex-Creative Place Gov-Competent & Honest Gov-Right & Fairness I & I - Work & Live 41 Gov-Peace & Security Tou-Vibrant City Gov-Environment Tou-Historic Buildings Gov-Poverty Tou-Natural Beauty Cul-Sports Tou-Visit if Money No... Peo-Employability Peo-Close Friend Peo-Welcoming Cul-Cultural Heritage Cul-Contemporary Culture Internasjonal omdømmekartlegging bekrefter funnene Norge assosieres med vakker natur, fremfor kulturarv og historie, det viser «Nation Brands Index» for 2014, en internasjonal omdømmekartlegging innen områdene handel, styresett, kultur, folk, turisme og immigrasjon. Rapporten beskriver Norges internasjonale omdømme som sterkt og stabilt, og plasserer Norge på 13. plass av 50 land med global innflytelse. Norge scorer høyest på styresett. Den klareste fremgangen er på indikatorene som måler hvor attraktivt Norge er å leve og investere i, samt hvor attraktivt det oppfattes for internasjonalt næringsliv å operere her. Mens Norge anerkjennes for vakker natur, trekkes det totale resultatet ned av at Norges kulturarv og historie synes å være mindre kjent. Kilde: Anholt-GfK Roper NBISM 2014 Report.

12 INNOVASJON NORGE Foto: Gaute Bruvik visitnorway.com

NØKKELTALL 2014 13 2 INTERNASJONAL TURISME OG NORGES MARKEDSANDEL I 2014 VAR DET 1,1 MILLIARDER turistankomster, en økning på fire prosent. God vekst til tross, Norges økning var mindre enn hos gjennomsnittet. Ny rekord for verdensturismen Reiselivet, verdens største næring med en gjennomsnittlig årlig vekst på fire prosent, har vært en av de raskest voksende næringene etter krigen. Turistboomen de siste årene kan i stor grad tilskrives fremveksten av lavprisselskapene, bedring i verdensøkonomien og økningen i antall korte ferier. Tall fra World Tourism Organization (UNWTO) viser at det var 1,1 milliarder turistankomster i 2014. Det utgjør en vekst på fire prosent fra 2013 og tilsvarer 48 millioner flere reiser på tvers av landegrenser. Aldri før er det blitt målt så høy trafikk. Hele verden nøt godt av den økte reise virksomheten, men det er spesielt Amerika med en økning på over åtte prosent som skiller seg ut. Der etter følger Asia og Stillehavslandene, Midtøsten, Europa og Afrika. Europa mest populært Europa var, med sine 584 millioner ankomster, det mest besøkte kontinentet med over halvparten av alle turistankomstene. Takket være den gode veksten i innreiser til Europa, har turisme vært en viktig bidragsyter i bedringen av den europeiske økonomien. Den gjennomsnittlige veksten i Europa var på tre prosent, men med store regionale forskjeller. Det var Sørog Nord-Europa som ledet an med syv prosent flere ankomster enn i 2013. I samme periode økte antall utenlandske ankomster ved norske hoteller med tre prosent. Det var 48 millioner flere reiser på tvers av landegrenser i 2014.

14 INNOVASJON NORGE INTERNASJONALE TURISTANKOMSTER OG ANKOMSTER VED NORSKE HOTELLER 10 % 10 % 8 % 6 % 8 % 7 % 7 % 6 % 6 % 7 % 9 % 9 % 8 % Internasjonale turistankomster Utenlandske turistankomster ved norske hoteller 5 % 5 % 5 % 5 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 4 % 3 4 % 3 % 3 % 3 % 2 % 1 % 2 % 2 % 0 % -1 % -2 % -2 % -2 % -1,5 % -4 % -4 % -4 % -5 % -5 % -6 % -6 % -8 % -8 % Prognose 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1998 1997 2001 11. september. Al Qaidas terrorangrep i USA. 2982 mennesker døde. Økonomiske nedgangstid følger i kjølvannet. 2003 USA invaderer Irak. SARS epidemien i Asia. 506 mennesker døde i løpet av mai. Epidemien går sterkt tilbake innen juli. 2004 1. mars. Togbombene i Madrid. 191 mennesker døde. 2005 7. juli. Selvmordsbomber i Londons undergrunn. 52 mennesker døde. 2008 Finanskrisen utvikler seg fra midten av året. 2009 Svineinfluensa (H1N1- viruset) brer om seg fra april. 2010 Vulkanutbrudd på Island i april. 2011 22. juli. Terrorangrepene i Norge. 77 mennesker døde. Turistankomst med minimum én overnatting i verden og ankomster ved norske hoteller. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB.

NØKKELTALL 2014 15 UTENLANDSKE TURISTANKOMSTER VED HOTELLENE Utenlandske turistankomster ved hotellene Norges andel i Nord-Europa Norges andel av de modne økonomier Utenlandske turistankomster ved hoteller Utenlandske turistankomster ved hotellene 3 500 000 3 000 000 Andel 10 % 9 % 1150 1100 1050 Ute 2 500 000 8 % 7 % 1000 950 2 000 000 1 500 000 1 000 000 4,4 % 5,0 % 4,8 % 4,3 % 4,3 % 4,6 % 4,5 % 4,7 % 4,5 % 6 % 5 % 4 % 3 % 900 850 800 1998 2 % 500 000 0,6 % 0,6 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,6 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % 1 % 2005 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Norge mistet andeler Det er ulike måter å rapportere antall turistankomster på. Noen land teller ankomster ved grenseovergangene, mens andre teller utenlandske turistankomster ved kommersielle overnat tingssteder. I Norge bruker vi tall på antall ankomster ved hotellene. Tall for 2013 viser en økning på tre prosent. Det betyr at Norge mistet andeler i forhold til Nord-Europa i 2014. Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) og SSB.

16 INNOVASJON NORGE ENDRINGER I ANTALL TURISTANKOMSTER I VERDEN Turistankomst med minimum én overnatting. AMERIKA EUROPA AFRIKA MIDTØSTEN ASIA OG STILLEHAVSLANDENE 19% 14% 9% 8% 6% 3% 5% 4% 4% 13% 6% 4 5% 3% 7% 6% 5% 3% 3 4% 3% 3%3% 7%7% 3 5% 5% 2 5% 2% 1% 0% 0% -1% -5% -6% 6% 5% 4 5% -2% -5% -5% -6% VERDEN 2008 2009 7% 5% 4% 2% 5% 4% 3 4% 2010 2011 2012 2013 Kilde: World Tourism Organization (UNWTO). -4% 2014 Prognose 2015

NØKKELTALL 2014 17 ENDRINGER I ANTALL TURISTANKOMSTER I EUROPA OG NORGE Turistankomst med minimum én overnatting. NORGE NORD-EUROPA VEST-EUROPA SØR-EUROPA SENTRAL- OG ØST-EUROPA 9%9% 8% 3% 3% 4% 2% 2% 7% 5% 4% 4% 3% 2% 1% 8% 2% 2% 6% 7% 3% 3% 9% 8%7% -6% -8% -2% -2% -8% -1% -4% -5% -8% -4% Kilde: World Tourism Organization (UNWTO) OG SSB. EUROPA 6% 5% 3% 3% 3% 0% -6% 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014

18 INNOVASJON NORGE Prognoser viser at frem mot 2030 vil Europa miste andeler til Asia, Stillehavslandene, Midtøsten og Afrika. Europa vil miste andeler Skal vi tro spådommene til World Tourism Organization (UNWTO) er det andre verdenshjørner som frister mer enn Europa fremover. Prognoser viser at frem mot 2030 vil Europa miste andeler til Asia, Stillehavslandene, Midtøsten og Afrika. Siden 1980 har Europa og Amerika gått fra en andel på 86 prosent til en andel på 68 prosent. TURISTANKOMSTER MED MINIMUM ÉN OVERNATTING. 1980 2014 2030 8 % 3 % 3 % 4 % 5 % 7 % 8 % 23 % 41 % 23 % 63 % 52 % 30 % 16 % 14 % Turistankomster med minimum én overnatting. Kilde: World Tourism Organization (UNWTO). Europa Amerika Asia og stillehavslandene Afrika Midtøsten

3 DET NORSKE REISELIVSÅRET gje Utenlandske turistankomster ved hoteller 1150 Utenlanske 1100 1150 1050 EN SVEKKET NORSK KRONE førte til at utenlandske turister fikk mer 1100 110 1000 igjen for pengene sommeren 2014. 1050 105 950 1150 1000 100 900 1100 950 95 850 1050 900 800 90 1000 850 Norge, et billigere ferieland og særlig hotellene, nøt godt av. døgn 85 ved hotellene med seks prosent 950 800 1998M07 1999M07 1998M07 2000M07 1999M07 2001M07 2000M 2002 Den norske kronen svekket seg mot Samtidig som Norges konkurranseindeks økte med seks prosent i juli, sammenlignet med året før. 80 blant annet 900 euro, pund og dollar gjennom 2014, noe reiselivsnæringen, økte også antall utenlandske gjeste- Svekking 75 i forhold til 1998 1998M07 850 1999M07 2000M07 2001M07 2002M07 2003M07 2004M072 2005M07 2006M07 2007M07 22008M07 2009M07 2010M07 2011M07 2012M07 2013M07 2014M07 Tall fra SSB viser at det var 1150 16 prosent færre utenlandske 800 1100 1998M07 1999M07 2000M07 2001M07 2002M07 2003M07 2004M072 2005M07 2006M07 2007M07 22008M07 2009M07 2010M07 2011M07 2012M07 2013M07 gjestedøgn 2014M07 ved hotellene i juli 2014 i forhold til juli 1998. Til sammenligning 1050 UTENLANDSKE GJESTEDØGN OG KONKURRANSEKURSINDEKS FRA 1998 2014 var konkurransekurs indeksen 1000 tre prosent lavere. Det vil si at utenlandske turister fikk mindre igjen 950for Utenlandske hotellgjestedøgn Konkurransekursindeks pengene juli 2014 enn de gjorde i juli 1998. 900 1 150 000 110 850 1 100 000 105 Kronekursutviklingen og antall hotelldøgn korrelerer, men nedgangen 800 1 050 000 100 i gjestedøgn er sterkere enn 1 000 000 95 svekkingen av konkurranseevnen. Det kan tyde på at markedet er 950 000 90 prissensitivt, slik at en liten styrking 900 000 85 av kronekursen vil gi en merkbar nedgang i antall gjestedøgn. 850 000 80 1998M07 1998M07 1999M07 1999M07 2000M07 2000M07 NØKKELTALL 2014 19 800 000 75 1998M07 1999M07 2000M07 2001M07 2002M07 2003M07 2004M072 2005M07 2006M07 2007M07 22008M07 2009M07 2014M07 2013M07 2012M07 2011M07 2010M07 Hotellgjestedøgn i Norge Konkurransekursindeks Grafen viser utviklingen i utenlandske gjestedøgn ved hotellene og konkurransekursindeksen i forhold til Norges 28 viktigste handelspartnere. * Gjestedøgn for juli brukes for å isolere ferietrafikk fra den ikke påvirkbare yrkestrafikken. Kilde: SSB, Norges Bank. 2001M07

20 INNOVASJON NORGE Flere kommersielle gjestedøgn Det var 30,3 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i Norge i 2014, en økning på tre prosent fra året før. Året begynte tregt med en snøfattig start på vintersesongen, som førte til nedgang fra de store skimarkedene. Samtidig opplevde vi vekst fra mindre markeder som kom til Norge for å oppleve nordlyset. Det som var utslagsgivende for at året kom i pluss var den gode sommersesongen. Reiselivsnæringen kan se tilbake på et år med flere kommersielle gjestedøgn og et økt turismeforbruk sammenlignet med 2013. Norske gjestedøgn økte med to prosent, mens utenlandske økte med seks prosent. 73 prosent av alle gjestedøgn var norske, en andel som har holdt seg stabil de siste årene. MARKEDER HVOR INNOVASJON NORGE HAR EN REISELIVSSATSING KOMERSIELLE GJESTEDØGN 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Endring 2013 2014 Endring 2009/2014 TOTALT 28 026 511 28 541 901 29 158 170 29 997 166 29 312 591 30 318 013 3 % 8 % Norske 20 406 572 20 537 824 21 175 133 21 866 976 21 527 645 22 051 961 2 % 8 % Alle utenlandske 7 481 999 7 861 674 7 823 739 7 896 772 7 635 102 8 094 400 6 % 8 % Europa ellers 912 753 1 017 721 1 083 138 1 154 970 1 223 290 1 402 358 15 % 54 % Tyskland 1 586 276 1 632 045 1 595 037 1 511 054 1 305 810 1 384 718 6 % -13 % Sverige 892 292 942 070 917 252 998 772 980 148 1 021 911 4 % 15 % Danmark 945 432 907 792 837 088 859 015 820 996 735 365-10 % -22 % Storbritannia 523 118 519 036 522 325 572 466 580 969 614 198 6 % 17 % Nederland 825 235 799 180 743 187 678 529 516 856 538 722 4 % -35 % USA 264 310 315 437 316 458 304 381 303 044 397 651 31 % 50 % Frankrike 298 168 318 072 310 496 302 305 284 850 301 223 6 % 1 % Asia ellers 142 279 165 183 194 350 212 297 257 614 287 063 11 % 102 % Spania 222 076 245 461 253 767 194 226 174 617 199 899 14 % -10 % Italia 211 699 222 451 200 598 166 210 163 121 189 500 16 % -10 % Russland 141 144 172 792 186 850 198 620 211 440 180 991-14 % 28 % Kina 51 779 68 133 92 131 93 897 161 785 175 746 9 % 239 % Japan 98 593 104 014 101 308 119 874 104 005 91 091-12 % -8 % Sør-Korea 25 317 38 008 45 360 62 275 56 994 56 787 0 % 124 % Kilde: SSB.

NØKKELTALL 2014 21 Det var 30,3 millioner gjestedøgn ved kommersielle overnattingssteder i 2014, en økning på tre prosent fra året før. SAMMENSETNINGEN AV UTENLANDSKE KOMMERSIELLE GJESTEDØGN Sør-Korea, 1 % Japan, 1 % Kina, 2 % Russland, 2 % Italia, 2 % Spania, 2 % Polen, 3 % Asia ellers, 3 % Frankrike, 4 % USA, 5 % Nederland, 7 % Storbritannia, 7 % Danmark, 10 % Sverige, 13 % Tyskland, 18 % Europa ellers, 18 % Kilde: SSB. SAMMENSETNINGEN AV KOMMERSIELLE GJESTEDØGN MELLOM EUROPEERE, NORDMENN OG FERIERENDE FRA ANDRE LAND 22 % 4 % Norge Europa Øvrige land 73 % Kilde: SSB.

22 INNOVASJON NORGE Østlandet 0 Østlandet Fjord Norge Nord-NOrge Sørlandet Fjord Norge Nord-NOrge Sørlandet Trønderlag Trønderlag 0-2 Størst vekst i Nord-Norge Nord-Norge er den landsdelen som hadde størst prosentvis vekst av norske og utenlandske gjestedøgn i 2014. Ser man på den reelle veksten blir Nord-Norge, som består av de tre nordligste fylkene, kun slått av Østlandet med sine syv tilhørende fylker. På Østlandet var det Oslo, Vestfold og Buskerud som i størst grad bidro til veksten. I Nord-Norge er nær halvparten av veksten å finne i Troms, deretter følger Nordland og Finnmark. Majoriteten av alle overnattinger på hotell, camping og hyttegrend er i sommer månedene mai til august. I 2014 lå denne andelen på 52 prosent. Andelen er uendret fra 2013. KOMMERSIELLE GJESTEDØGN PER LANDSDEL OG ENDRING FRA 2013 12 000 000 10 000 000 8 000 000 6 000 000 4 000 000 2 000 000 Kommersielle gjestedøgn Endring 2013 2014 5 % 3 % Østlandet 5 % 0 % Fjord-Norge 14 % 7 % Nord-Norge 5 % 4 % Sørlandet 7 % -1 % Trøndelag 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8 % 6 % 4 % 2 % 0 % -2 % Norske gjestedøgn Utenlandske gjestedøgn Prosentendring norske gjestedøgn Prosentendring utenlandske gjestedøgn Kilde: SSB.

2000 2000 1500 1500 1000 1000 500 500 NØKKELTALL 2014 23 Januar Februar 0 Januar Februar SESONGFORDELING Mars Mars April April Mai Mai Juni Juni Juli Juli August September Oktober November Desember AugustSeptember OktoberNovember Desember Kommersielle gjestedøgn 4 000 000 Norske gjestedøgn 3 500 000 Utenlandske gjestedøgn 3 000 000 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 20 20 15 15 10 10 5 5 0-1 % -2 % 500 000 0-5 November ember Desember Januar Desember Februar Mars Februar Mars Kilde: SSB. Januar April Februar Mai April Mars Juni Juli Juli Juni Mai April ENDRING MÅNED FOR MÅNED Juli Juni Mai August September -5-10 Oktober -10-15 AugustSeptemberOktoberNovember Desember Desember November Oktober September August -15 November Desember 35 30 25 20 15 10 5 0 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % -5 % -10 % -15 % Endring 2013 2014 9 % - 1 % - 2 % - 2 % - 2 % -6 % -6 % -12 % 13 % 8 % 8 % 6 % 5 % 5 % 11 % 4 % 7 % 7 % 2 % -1 % 7 % -1 % 18 % 7 % Prosentendring utenlandske gjestedøgn Prosentendring norske gjestedøgn -5-10 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember November Desember -15 Kilde: SSB.

24 INNOVASJON NORGE orge Danske skiturister sviktet Det var 8,9 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i vintersesongen, en nedgang på fire prosent fra 2013. Antall norske gjestedøgn gikk tilbake med fem prosent, mens antall utenlandske forble uendret. Året startet snøfattig hos mange vinterdestinasjoner, og skisesongen kom sent i gang. Med en andel på 22 prosent er Danmark det største og viktigste utenlandsmarkedet i vintersesongen. 18 prosent færre danske gjestedøgn ble derfor utslagsgivende Utlandet for at sesongen ikke hadde et bedre resultat. Selv om danske skiturister sviktet, var det en god økning fra mindre markeder som USA (+28 %), Spania (+18 %), samleposten Asia ellers (+15 %), Italia (+13 %) og Storbritannia (+7 %), som besøkte Nord-Norge for å oppleve nordlyset og naturen. God økning for alle markeder i sommersesongen Det var 15,7 millioner overnattinger ved kommersielle overnattingssteder i sommersesongen, det er syv prosent flere enn i 2013. Norske gjestedøgn økte med seks prosent og utenlandske med ti. Sommeren 2014 er den andre sommeren på rad hvor store deler av landet hadde finvær, noe som kan ha vært medvirkende til at langt flere nordmenn valgte å feriere i eget land. Den gode veksten fra USA fortsatte utover i sommer sesongen med 35 prosent flere gjestedøgn, men det er først og fremst økningen fra Tyskland på syv prosent som bidro til den gode veksten fra utlandet. ENDRING I ANTALL KOMMERSIELLE GJESTEDØGN I SOMMER- OG VINTERSESONGEN 2014 10 % 8 % 6 % 7 % 6 % 10 % Sommersesong Vintersesong 4 % 2 % 0 % 0 % -2 % -4 % -6 % -4 % Totalt -5 % Norge Utlandet Kilde: SSB.

NØKKELTALL 2014 25 Nordisk hotellstatistikk I 2014 var det 24 millioner utenlandske gjestedøgn ved nordiske hoteller. Det er seks prosent flere enn i 2013. Av de nordiske landene var det Sverige og Danmark med en økning på henholdsvis ni og åtte prosent som kan se tilbake på vekst i 2014. Antall utenlandske gjestedøgn ved norske hoteller økte med syv prosent, mens Finland hadde en tilbakegang på to prosent. Sverige og Danmark var også i 2014 de største hotellmarkedene målt i antall utenlandske gjestedøgn, der etter følger Norge og til slutt Finland. Sverige og Danmark var også i 2014 de største hotellmarkedene målt i antall utenlandske gjestedøgn. UTENLANDSKE HOTELLGJESTEDØGN 8 000 000 7 000 000 6 000 000 5 000 000 4 000 000 3 000 000 30 % 25 % 22 % 21 % Andel 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 2013 2014 Andel 2014 2 000 000 10 % 1 000 000 5 % Sverige Danmark Norge Finland Kilde: SSB, Danmarks statistik, Statistikcentralen og Statistiska centralbyrån.

426 INNOVASJON NORGE FERIE- OG FRITIDSREISENDE, SOMMERSESONGEN 2014 ANTALL KOMMERSIELLE gjestedøgn økte med syv prosent i sommersesongen. Tilveksten kom både fra nordmenn som ferierte i eget land, og utenlandske turister. Flere turister og økt forbruk Økningen på syv prosent tilsvarer én million flere gjestedøgn enn i 2013. I tillegg til en økning i antall nordmenn, var det også godt tilfall fra alle de ti viktigste utenlandsmarkedene og spesielt fra Tyskland og USA. Mens turistene fra USA var merkbart eldre i sommer, var turistene fra Tyskland og Sør-Europa yngre enn de var i 2013. Turistene var langt mer aktive og ville i større grad oppleve flere aktiviteter under oppholdet. Kombinasjonen flere kommersielle gjestedøgn og et økt forbruk på dagligvarer, fornøyelser og lokal transport, førte til at turistene la igjen mer penger enn i fjor. Tyskland viktigst for Norge Tyskland er, målt i kroner, det mest betydningsfulle utenlandske feriemarkedet. Det samlede tyske ferieforbruket er på nesten én milliard kroner, men det er nordmenn som troner på forbrukstoppen. Nordmenn representerer mer enn halvparten av det samlede forbruket i sommersesongen. Selv om nærmarkedene, Danmark og Sverige, står for en stor andel av kommersielle gjestedøgn, er det samlede forbruket relativt mye lavere enn det vi finner hos andre markeder. Et høyere døgnforbruk hos turister fra eksempelvis USA, Frankrike, Italia og Storbritannia, betyr at disse markedene er mer verdifulle målt i forbruk, selv om de representerer færre gjestedøgn. Verdifulle cruiseturister Sommeren 2014 ble også cruiseturistene intervjuet som en del av Turistundersøkelsen til Innovasjon Norge. Dette gir norsk reiseliv en helt ny mulighet til å sammenligne denne gruppen med øvrige turister som er i Norge på andre former for landbasert ferie. Resultatene viser at cruiseturister skiller seg fra øvrige utenlandske ferieturister. De er eldre, bestiller reisen lengre tid i forveien, og det er langt flere i denne gruppen som ferierte her for første gang. Flere utenlandske gjestedøgn i sommersesongen Det var god økning fra mange markeder, men dessverre en tilbakegang fra Danmark. Det gjorde at USA, i sommersesongen, var et større marked enn Danmark målt i kommersielle gjestedøgn.

NØKKELTALL 2014 27 Det var god økning fra mange markeder, men dessverre en 1 000 000 at USA i sommersesongen var et større marked enn Danmark, 800 000 målt i tilbakegang fra Danmark. Det gjorde kommersielle gjestedøgn. 600 000 400 000 200 000 USA DanmarkFrankrike2 FLERE Spania UTENLANDSKE Italia KinaGJESTEDØGN I SOMMERSESONGEN Tyskland Sverige Nederland Storbritannia USA Danmark Frankrike Spania Italia 1 200 000 Topp ti, utenlandske gjestedøgn 2013 2014 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 Kina Italia Spania Frankrike Danmark USA Storbritannia Nederland Sverige Tyskland Kilde: Turistundersøkelsen, sommersesongen 2014. Innovasjon Norge.