TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT. Mattias Fredriksson/visitnorway.com. CH - Visitnorway.com. Øyvind Heen - Visitnorway.

Transkript

1 TURISTUNDERSØKELSEN - OPPSUMMERING AV 2014 HOVEDRAPPORT Mattias Fredriksson/visitnorway.com CH - Visitnorway.com Fredrik Schenholm - Visitnorway.com Øyvind Heen - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com

2 INNLEDNING OG LESEVEILEDNING I 2014 har Innovasjon Norge for tredje år på rad gjennomført en landsdekkende turistundersøkelse. Datainnsamlingen gjennomføres ved kommersielle overnattingssteder i tråd med internasjonale anbefalinger. De innsamlede dataene gir mulighet for å belyse forbruk og turiststrømmer i Norge. Denne rapporten inneholder analyser av turister som var på forretnings- eller feriereise i Norge i 2014 fra januar til og med desember. Rapporten har fokus på hovedtendensene og utviklingen av disse i løpet av året. I tillegg til denne er det utarbeidet en langt mer detaljert rapport «Turistundersøkelsen Oppsummering av 2014 Bakgrunnsrapport» der resultatene blir fordelt på ulike typer markeder. Rapporten estimerer turistenes totale forbruk og ser på hvordan forbruket blir fordelt. Rapporten sammenligner også turister fra forskjellige land og turister på forskjellige reisetidspunkter. I tillegg til analysene av forbruk gir de innsamlede dataene mulighet til å få vite mer om turistenes atferd og deres bedømmelse av ferien, samt hva de foretar seg mens de er her. Dette er bare noen av spørsmålene som analysene i denne rapporten ønsker å besvare. Denne oppsummeringen av 2014 baserer seg på intervjuer med norske og utenlandske turister (både ferie- og forretningsreisende), gjennomført i perioden januar 2014 til og med desember Det ble i alt gjennomført intervjuer, hvorav med feriereisende og med forretningsreisende. Respondenter som har svart at de er transittreisende eller sesongarbeidere inngår ikke i analysen. Datagrunnlaget er samlet inn av Statistisk Sentralbyrå (SSB) og vektet opp mot det faktiske antall overnattinger (ca. 29,6 millioner) i hele perioden. Denne vektingen er benyttet i alle analyser, og turistenes svar er derfor vektet etter hvor mange overnattinger de representerer. Det skal innledningsvis nevnes at det er gjort endringer i estimeringsmetodene fra Det ble gjennomført relativt få intervjuer med forretningsreisende i sommertertialen Det er derfor tatt høyde for fordelingen av feriereisende og forretningsreisende under vektingen. Vi henviser til rapportens metodeavsnitt for en grundigere redegjørelse omkring datagrunnlaget og de anvendte metodene. Rapporten er utarbeidet av Epinion på vegne av Innovasjon Norge. God leselyst! 2

3 CH - Visitnorway.com INHOLD INNLEDNING OG LESEVEILEDNING Side 2 SAMMENDRAG Side 4 NØKKELTALL 2014 Side 9 FERIETURISTENE Side 16 AKTIVITETER I FERIEN Side 30 FORRETNINGSREISENDE Side 44 7 METODE & BEGREPSDEFINISJONER Side 53 3

4 NORSKE TURISTER SAMMENDRAG NØKKELTALL CH - Visitnorway.com Det estimerte antallet overnattinger foretatt av turister i Norge i 2014 er 29,6mill. Av disse står norske turister for 21,8 millioner og utenlandske for 7,8 millioner overnattinger. Over halvparten av det totale antall overnattinger foretas på sommeren. Turistene har i 2014 et samlet totalforbruk på 60,5 milliarder kroner. Av disse står forretningsreisende for omtrent 32,4 milliarder kroner, feriereisende uten pakkereise for omtrent 22,3 milliarder kroner, mens de feriereisende med pakkereise står for omtrent 5,9 milliarder kroner. Den største forbruksposten generelt er overnatting, etterfulgt av øvrig forbruk, transport og pakkereise. Den største forbruksposten om sommeren er øvrig forbruk, mens det er overnattinger som er den største forbruksposten om vinteren og høsten. De utenlandske turistene har foretatt 7,5 millioner overnattinger i ,8 millioner av disse blir foretatt under sommersesongen. Det totale forbruket til de utenlandske turistene i 2014 er estimert til 17,3 milliarder kroner. Det forbrukes klart mest om sommeren. Dette kommer av at antall overnattinger er klart størst på denne tiden. Døgnforbruket er samtidig lavest under sommersesongen og størst under høstsesongen. De utenlandske turistene er litt mindre tilfredse enn de norske. Det er store forskjeller i de reisendes døgn- og totalforbruk. Kineserne har det høyeste døgnforbruket, mens franske turister har det høyeste gjennomsnittlige totalforbruket. Danske, tyske og nederlandske turister har det laveste døgnforbruket, mens svenske reisende har det laveste gjennomsnittlige totalforbruket på reisen. UTENLANDSKE TURISTER De norske turistene står for 21,8 millioner overnattinger i ,6 millioner av disse blir foretatt under sommersesongen. Det totale forbruket til de norske turistene i 2014 er estimert til 43,1 milliarder kroner. Det forbrukes klart mest om sommeren. Dette kommer av at antall overnattinger er klart størst på denne tiden. Døgnforbruket er samtidig lavest under sommersesongen og ca. like høyt på høsten og om vinteren. Turistene kan sies å være godt tilfredse uansett sesong, men er mest fornøyde på sommeren og minst om vinteren. Antall kommersielle overnattinger foretatt av nordmenn har økt fra fjoråret. Med unntak av Danmark har det vært en økning av antall overnattinger i alle de store markedene i år fra i fjor. Fra mai til september er Tyskland klart det største markedet etterfulgt av Sverige og Nederland. I vintermånedene, januar og februar, er Danmark det største markedet. Antall britiske og amerikanske overnattinger holder seg mer konstant gjennom året. 4

5 NORSKE TURISTER SAMMENDRAG FERIETURISTENE Håvard Myklebust/visitnorway.com De norske ferieturistene står for 14,3 millioner overnattinger i ,4 millioner av disse blir foretatt under sommersesongen. Det totale forbruket til de norske ferieturistene i 2014 er på 19,5 milliarder kroner. Over halvparten av forbruket skjer i sommersesongen. Dette skyldes i stor grad at turistene foretar klart flest overnattinger i sommersesongen. Det skal dog nevnes at det gjennomsnittlige døgnforbruket er klart høyest i høstsesongen. Den gjennomsnittlige størrelsen på reisefølgene til norske ferieturister om vinteren er 3,4 personer. Dette er 0,5 over hva den er ellers. Norske ferieturister reiser oftest med barn på sommeren, da er 43% av de reisefølgene barn. Norske turister er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst fornøyde med utbredelsen av gratis WIFI. Det som påvirker den samlede tilfredsheten i størst grad er overnattingsstedet, aktivitetsmulighetene, samt attraksjoner og severdigheter. De utenlandske ferieturistene har foretatt 5,1 millioner overnattinger i ,4 millioner av disse ble foretatt under sommersesongen. Det totale forbruket til de utenlandske ferieturistene er på 8,8 milliarder kroner. Hele 6 milliarder av disse forbrukes i løpet av sommersesongen. Dette skyldes i stor grad at turistene foretar klart flest overnattinger i sommersesongen. Det gjennomsnittlige døgnforbruket er høyest i høstsesongen og lavest i vintersesongen. Turister fra det øvrige Europa forbruker mest totalt, men døgnforbruket til ikke-europeiske turister er det klart høyeste. Den gjennomsnittlige størrelsen på reisefølgene til utenlandske ferieturister ligger rundt 3 i alle sesongene. De utenlandske reiser oftest med barn om vinteren, da 39% av de reisefølgene består av barn. Det er en klar tendens til at turistene er mer tilbøyelige til å kjøpe pakkereiser og til å være førstegangsreisende jo lenger reiseavstanden de har. Reisehyppigheten til Norge synker med økt reiseavstand. De utenlandske turistene er mindre tilfreds totalt sett enn norske turister. Hva som i størst grad påvirker turistenes samlede tilfredshet varierer mellom markedene, men overnattingsstedet samt attraksjoner og severdigheter er viktig i alle markedene. UTENLANDSKE TURISTER 5

6 NORSKE TURISTER SAMMENDRAG AKTIVITETER ManfredStromberg.com - visitnorway.com Rapporten avdekker at aktivitetene som de norske ferieturister foretar seg i 2014 varierer etter sesong. Blant de destinasjonsspesifikke aktivitetene er det å oppleve naturen og fjellene de tydeligste vinteraktivitetene. Å oppleve fjordene er derimot en utpreget sommeraktivitet. En aktivitet som er lite påvirket av sesong er å spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer. Ser man på de andre aktivitetene er det er ikke overraskende at alpint/snowboard samt langrenn er mest populært om vinteren. Det samme gjelder at sykling, fisking, konserter/festivaler og fornøyelsesparker er mest populært om sommeren. Utover dette fremgår det at shopping er langt mindre populært om vinteren. Å gå turer over 2 timer er derimot mest populært på den kaldeste delen av året. Turistene planlegger flere aktiviteter på sommeren enn ellers. Generelt sett er natur- og sportsaktiviteter populært året rundt, men spesielt om sommeren. Også kulturaktiviteter planlegges av flere norske turister om sommeren enn om vinteren. Formålet med reisen varierer også etter sesong. På vinteren og sommeren er å slappe av det hyppigst oppgitte formålet med reisen. Om høsten skal de norske turistene i størst grad være sammen med andre. Turister som planlegger å gå på teater, ballett eller operaforestillinger har et markant høyere døgnforbruk enn andre norske turister. De som skal oppleve nattelivet og besøke kunstutstillinger/museer har også et forholdsvis høyt forbruk. De som skal sykle eller fiske har det laveste døgnforbruket blant norske turister. Rapporten avdekker at aktivitetene som de utenlandske ferieturister foretar seg i 2014 varierer etter sesong. Blant de destinasjonsspesifikke aktivitetene er de mest utpregede sommeraktivitetene å oppleve fjordene og besøke historiske bygninger/steder samt nasjonalparker. Fjellene er mindre populære om høsten enn i de to andre sesongene. Å oppleve naturen og spise lokal mat og drikkevarer er populært uansett sesong. De utenlandske turistene planlegger langt flere destinasjonsspesifikke aktiviteter på sommeren enn ellers. Ser man på de andre aktivitetene er det er ikke overraskende at alpint/snowboard samt langrenn er mest populært om vinteren. Det samme gjelder for at sykling og fisking er mest populært om sommeren. I motsetning til de norske turistene, er turer over to timer langt på vei en sommeraktivitet fremfor vinteraktivitet. Det fremgår også at sightseeing og besøk av kunstutstillinger/museer er noe man i mindre grad gjør om vinteren. De utenlandske turistene planlegger flest aktiviteter på sommeren. Generelt sett er aktive naturaktiviteter populært året rundt blant utenlandske turister. Kulturaktiviteter er mest populært på sommeren. Kulturaktivitetene planlegges imidlertid hyppigst på slutten av året. Sportsaktiviteter er relativt upåvirket av sesong. Sommeren og høstens hovedformål er å slappe av. På vinteren er hovedformålet å ha det moro, 29% oppgir at ett av formålene på vinteren er å teste sine grenser, dette er relativt sett en høy andel. Turister som planlegger å kjøre hundeslede eller snøscooter eller å oppleve nordlyset har et langt høyre gjennomsnittlig døgnforbruk enn andre utenlandske turister i Norge. De som skal fiske eller sykle har det laveste døgnforbruket blant utenlandske turister i Norge. 6 UTENLANDSKE TURISTER

7 NORSKE TURISTER SAMMENDRAG FORRETNINGSREISENDE CH - Visitnorway.com De norske forretningsreisende står for 7,5 millioner overnattinger i Det totale forbruket til de norske forretningsresende i 2014 er på 23,7 milliarder kroner. Antall overnattinger er jevnt fordelt mellom høst og vintersesongen, mens det er noe lavere på sommeren. Det totale forbruket er derfor minst på sommeren. Gjennomsnittlig døgnforbruk er imidlertid veldig likt uansett sesong. Norske forretningsreisende som reiser i forbindelse med daglig arbeid har et totalforbruk på kr i snitt. De som reiser i forbindelse med MICE* har et totalforbruk på kr. Dette kommer først og fremst av at de førstnevnte har et noe lenger reiseopphold, men også pga. et høyere døgnforbruk. De norske forretningsreisende som reiser i forbindelse med daglig arbeid er mer tilfredse og har en høyere anbefalingsvilje enn de utenlandske. De er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. Det som påvirker den samlede tilfredsheten i størst grad er overnattingsstedet. De norske forretningsreisende som reiser på MICE reiser er mer tilfredse og har en høyere anbefalingsvilje enn de utenlandske. De er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. Servicenivået og overnattingsstedet er det som i størst grad påvirker den samlede tilfredsheten til de norske forretningsreisende på MICE reiser. De utenlandske forretningsreisende står for 2,8 millioner overnattinger i Det totale forbruket til de utenlandske forretningsreisende i 2014 er på 8,6 milliarder kroner. Antall overnattinger er klart størst på sommeren, følgelig er totalforbruket også størst på denne tiden av året. Det gjennomsnittlige døgnforbruket er imidlertid ganske likt i alle sesongene. Utenlandske forretningsreisende som reiser i forbindelse med daglig arbeid har et totalforbruk på kr i snitt. De som reiser i forbindelse med MICE har et totalforbruk på kr. Dette kommer av at de har et lenger reiseopphold, døgnforbruket er tilnærmet det samme. De utenlandske forretningsreisende som reiser i forbindelse med daglig arbeid er mindre tilfredse og har en lavere anbefalingsvilje enn de norske. De er mest fornøyde med servicenivået og overnattingsstedet og minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. For utenlandske forretningsreisende er servicenivået viktigst for samlet tilfredshet. De utenlandske forretningsreisende på MICE reiser er mindre tilfredse og har en lavere anbefalingsvilje enn de norske. De er mest fornøyde med servicenivået og minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. Det som i størst grad påvirker deres samlede tilfredshet er servicenivå, overnattingssted og attraksjoner og severdigheter. UTENLANDSKE TURISTER *Formålet med reisen er enten kurs eller utdannelse, messedeltagelse, bonus- eller belønningsreise, konferanse eller firmamøte 7

8 NORSKE TURISTER SAMMENDRAG HØSTSESONG Terje Rakke/Nordic Life AS - Visitnorway.com Turistene stod for 7,2 millioner. overnattinger i høstsesongen Det samlede forbruket er på 17,3 milliarder kroner. Den største forbruksposten er overnatting, tett fulgt av øvrig forbruk. De norske turistene står for 5,8 millioner overnattinger i høstsesongen i Det totale forbruket til de norske ferieturistene i høstsesongen er estimert til 13,7 milliarder kroner. Det gjennomsnittlige døgnforbruket er på kr, hvilket er høyere enn for sommer og vintersesongen. De norske ferieturistene har foretatt 3,1 millioner overnattinger. 82% av disse er foretatt på hotell, hvilket er en stor andel relativt sett. Totalforbruket er estimert til 5,4 milliarder kr, mens døgnforbruket for ferieturistene er kr, hvilket er høyere enn for sommer og vintersesongen. Det hyppigst oppgitte formålet med reisen er å være sammen med andre. Andelen som oppgir at de skal gå på restaurant er klart størst på denne tiden av året. De norske turistene på høstsesongen kjennetegnes videre ved at de planlegger færre aktiviteter enn turistene i de to andre sesongene. Det er en klar tendens til at fordelingen av aktive naturturister, kulturturister, sportsturister og skiturister er langt jevnere på høsten enn i andre sesonger. De norske forretningsreisende har foretatt 2,7 millioner overnattinger. Deres estimerte totalforbruk er 8,4 milliarder kroner, døgnforbruket er estimert til kr. De er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. Det som påvirker den samlede tilfredsheten i størst grad er overnattingsstedet. De utenlandske turistene står for 1,4 millioner overnattinger i høstsesongen Det totale forbruket til de utenlandske turistene er estimert til 3,6 milliarder kroner. Det gjennomsnittlige døgnforbruket er på kr, hvilket er høyere enn for sommer og vintersesongen. De utenlandske ferieturistene har foretatt ca overnattinger. 69% av disse er foretatt på hotell, hvilket er en stor andel relativt sett. Totalforbruket er estimert til 1,2 milliarder kr, mens døgnforbruket er kr for ferieturistene, hvilket er litt høyere enn for sommer og vintersesongen. Det hyppigst oppgitte formålet med reisen er å slappe av. De utenlandske ferieturistene på høstsesongen kjennetegnes ved at de i stor grad oppgir at de planlegger å gå på restaurant, spise lokal mat og drikke, samt dra på sightseeing. Det er en klar tendens til at fordelingen av aktive naturturister, kulturturister, sportsturister og skiturister er langt jevnere på høsten enn i andre sesonger. De utenlandske forretningsreisende har foretatt ca overnattinger. Totalforbruket deres er estimert til 2,4 milliarder, døgnforbruket er estimert til kr. 8 UTENLANDSKE TURISTER

9 NØKKELTALL CH - Visitnorway.com

10 FERIEREISENDE FORRETNINGSREISENDE TURISTENE ETTER SESONG VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG NORSKE TURISTER 5,4 mill. TOTALT ANTALL 8,4 / 10 TILFREDSHET MED REISEN 10,6 mill. TOTALT ANTALL 8,7 / 10 TILFREDSHET MED REISEN 5,8 mill. TOTALT ANTALL 8,6 / 10 TILFREDSHET MED REISEN 11,9 MRD. kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE TURISTER 2210 kr. DØGNFORBRUK FOR ALLE TURISTER 17,5 MRD. kr. TOTALFORBRUK FOR ALLE TURISTER 1645 kr. DØGNFORBRUK FOR ALLE TURISTER 13,7 MRD. kr. TOTALEFORBRUK FOR ALLE TURISTER 2370 kr. DØGNFORBRUK FOR ALLE TURISTER UTENLANDSKE TURISTER 1,6 mill. TOTALT ANTALL 8,2 / 10 TILFREDSHET MED REISEN 4,8 mill. TOTALT ANTALL 8,4 / 10 TILFREDSHET MED REISEN 1,4 mill. TOTALT ANTALL 8,3 / 10 TILFREDSHET MED REISEN 3,6 MRD. kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE TURISTER 2215 kr. DØGNFORBRUK FOR ALLE TURISTER 10,1 MRD. kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE TURISTER 2105 kr. GJENNOMSNITLIG DØGNFORBRUK FOR ALLE TURISTER 3,6 MRD. kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE TURISTER 2530 kr. GJENNOMSNITLIG DØGNFORBRUK FOR ALLE TURISTER 10

11 FERIEREISENDE FORRETNINGSREISENDE KOMMERSIELLE* I NORGE 2014 Antall kommersielle overnattinger i Norge Pilene ved siden av tallet indikerer om det har vært en økning eller nedang i antall overnattinger fra 2013 USA Overnattinger TYSKLAND 1,4 MILL Overnattinger FRANKRIKE Overnattinger SVERIGE 1,0 MILL Overnattinger POLEN Overnattinger DANMARK Overnattinger SPANIA Overnattinger STORBRITANNIA Overnattinger ITALIA Overnattinger *Overnattinger på hotell, camping, hyttegrend og vandrerhjem Kilde: SSBs overnattingsstatistikk NORGE 21,8 MILL Overnattinger NEDERLAND Overnattinger 11

12 FERIEREISENDE FORRETNINGSREISENDE MÅNEDLIG UTVIKLING I UTENLANDSKE Månedlig utvikling i antall overnattinger i de seks største markedene i Jan Feb Mar Apr May Jun Jul Aug Sep Oct Nov Dec Figuren viser den månedlige utviklingen i antall gjestedøgn i 2014 for de seks største utenlandske markedene. Fra mai til september er Tyskland det klart største markedet etterfulgt av Sverige og Nederland. I vintermånedene, januar og februar er Danmark det største markedet. Antall britiske og amerikanske overnattinger holder seg mer konstant gjennom året. Tyskland Sverige Danmark Storbritannia Nederland USA Kilde: SSBs overnattingsstatistikk 12

13 Milliarder kr. FERIEREISENDE FORRETNINGSREISENDE TURISTENES TOTALFORBRUK ETTER REISETYPE , , Turistene har i 2014 et samlet totalforbruk på 60,5 milliarder kroner. Av disse står forretningsreisende for omtrent 32,4 milliarder kroner, feriereisende for omtrent 22,3 milliarder kroner, mens de feriereisende med pakkereise står for omtrent 5,9 milliarder kroner , Ferie - uten pakkereise Ferie - med pakkereise Forretning Øvrig forbruk Overnatting Transport Pakkereise Den største forbruksposten er overnatting, etterfulgt av øvrig forbruk, transport og pakkereise. Det skal nevnes at turistene er intervjuet ved utvalgte kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser og hyttegrender). Utregningen av forbruket er altså basert på dem som har benyttet kommersielle overnattinger i løpet av ferien. Overnattinger på f.eks. Hurtigruten, hytte og hos venner/familie inngår ikke i vekten. Det samlede forbruket for alle turistene vil derfor være større enn det som er fremstilt her. Andelen med ikke-kommersielle overnattinger kan variere mellom de forskjellige reisetypene og dermed gi forskjeller i forbruket. 13

14 Milliarder kr. FERIEREISENDE FORRETNINGSREISENDE TURISTENES TOTALFORBRUK ETTER SESONG , ,4 15, Vintersesong Sommersesong Høstsesong Turistene har i 2014 et samlet totalforbruk på 60,5 milliarder kroner. Forbruket er størst i sommersesongen med et estimeret totalforbruk på 27,6 milliarder kroner, forbruket i høstsesongen er nest størst med et forbruk på 17,4 milliarder kroner. I vintersesongen er det samlete forbruket estimert til 15,5 milliarder kroner. Den største forbruksposten om sommeren er øvrig forbruk, mens det er overnattinger som er den største forbruksposten om vinteren og høsten. Øvrig forbruk Overnatting Transport Pakkereise Det skal nevnes at turistene er intervjuet ved utvalgte kommersielle overnattingssteder (hotell, campingplasser og hyttegrender). Utregningen av forbruket er altså basert på dem som har benyttet kommersielle overnattinger i løpet av ferien. Overnattinger på f.eks. Hurtigruten, hytte og hos venner/familie inngår ikke i vekten. Det samlede forbruket for alle turistene vil derfor være større enn det som er fremstilt her. Andelen med ikke-kommersielle overnattinger kan variere mellom sesong og dermed gi forskjeller i forbruket. 14

15 DØGNFORBRUK FERIEREISENDE FORRETNINGSREISENDE NASJONALITETER BLANT TURISTENE Kina Figuren til venstre viser forbruket til ferie- og forretningsreisende pr. døgn og deres gjennomsnittlige totalforbruk for hele reisen fordelt på markeder Russland Sverige Spania Øvrige utenfor Europa Italia USA Australia Øvrige Europa Frankrike Storbritannia Norge Sveits Østerrike Av figuren fremgår det at det er store forskjeller i de reisendes døgn- og totalforbruk. Kineserne har det høyeste døgnforbruket, mens franske turister har det høyeste gjennomsnittlige totalforbruket. Danske, tyske og nederlandske turister har det laveste døgnforbruket, mens svenske reisende har det laveste gjennomsnittlige totalforbruket på reisen Nederland Danmark Tyskland Størrelsen på boblene angir totalvolumet av markedet (samlet antall overnattinger i 2014) TOTALFORBRUK 15

16 2 FERIE TURISTENE I 2014 Håvard Myklebust/visitnorway.com

17 FERIEREISENDE VOLUM VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG NORSKE TURISTER 2,8 mill. TOTALT ANTALL 8,5 / 10 TILFREDSHET MED FERIEREISEN 8,4 mill. TOTALT ANTALL 8,8 / 10 TILFREDSHET MED FERIEREISEN 3,1 mill. TOTALT ANTALL 8,8 / 10 TILFREDSHET MED FERIEREISEN 3,5 MRD. kr kr. 10,6 MRD. kr kr. 5,4 MRD. kr kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE DØGNFORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE TOTALT FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE DØGNFORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE TOTALE FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE GJENNOMSNITLIG DØGNFORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE UTENLANDSKE TURISTER 1,0 mill. TOTALT ANTALL 8,3 / 10 TILFREDSHET MED FERIEREISEN 3,4 mill. TOTALT ANTALL 8,6 / 10 TILFREDSHET MED FERIEREISEN 0,7 mill. TOTALT ANTALL 8,5 / 10 TILFREDSHET MED FERIEREISEN 1,6 MRD. kr kr. 6,0 MRD. kr kr. 1,2 MRD. kr kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE DØGNFORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE TOTALT FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE DØGNFORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE TOTALT FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE DØGNFORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTENE 17

18 FERIEREISENDE VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG NORSKE TURISTER 2,8 mill. 3,2 8,4 mill. 8,1 3,1 mill. 2,5 TOTALT ANTALL ANTALL TOTALT ANTALL ANTALL TOTALT ANTALL ANTALL 11% OVERNATTER IKKE- KOMMERSIELT 65% OVERNATTER PÅ HOTELL 19% OVERNATTER IKKE- KOMMERSIELT 42% OVERNATTER PÅ HOTELL 10% OVERNATTER IKKE- KOMMERSIELT 82% OVERNATTER PÅ HOTELL UTENLANDSKE TURISTER 1,0 mill. 6,6 3,4 mill. 10,4 0,7 mill. 5,7 TOTALT ANTALL ANTALL TOTALT ANTALL ANTALL TOTALT ANTALL ANTALL 13% 52% 26% 54% 15% 69% OVERNATTER IKKE- KOMMERSIELT OVERNATTER PÅ HOTELL OVERNATTER IKKE- KOMMERSIELT OVERNATTER PÅ HOTELL OVERNATTER IKKE- KOMMERSIELT OVERNATTER PÅ HOTELL *I ikke-kommersielle overnattinger inngår overnattinger som ikke blir registrert i SSB s overnattingsstatistikk. Dette kan f.eks. være overnattinger på Hurtigruten, hytte og hos venner/familie. 18

19 FERIEREISENDE DE REISENDE VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG NORSKE TURISTER 3,4 STØRRELSE PÅ REISEFØLGE 40% ANDEL AV REISEFØLGER MED BARN 2,9 STØRRELSE PÅ REISEFØLGE 43% ANDEL AV REISEFØLGER MED BARN 2,8 STØRRELSE PÅ REISEFØLGE 23% ANDEL AV REISEFØLGER MED BARN 72% ANDEL SOM REISER MED BIL I NORGE 0% ANDEL SOM HAR BESØKT 3 ELLER FLERE REGIONER 66% ANDEL SOM REISER MED BIL I NORGE 7% ANDEL SOM HAR BESØKT 3 ELLER FLERE REGIONER 59% ANDEL SOM REISER MED BIL I NORGE 1% ANDEL SOM HAR BESØKT 3 ELLER FLERE REGIONER UTENLANDSKE TURISTER 2,8 STØRRELSE PÅ REISEFØLGE 39% ANDEL AV REISEFØLGER MED BARN 3,1 STØRRELSE PÅ REISEFØLGE 22% ANDEL AV REISEFØLGER MED BARN 3,0 STØRRELSE PÅ REISEFØLGE 21% ANDEL AV REISEFØLGER MED BARN 67% ANDEL SOM REISER MED BIL I NORGE 3% ANDEL SOM HAR BESØKT 3 ELLER FLERE REGIONER 38% ANDEL SOM REISER MED BIL I NORGE 37% ANDEL SOM HAR BESØKT 3 ELLER FLERE REGIONER 46% ANDEL SOM REISER MED BIL I NORGE 8% ANDEL SOM HAR BESØKT 3 ELLER FLERE REGIONER 19

20 FERIEREISENDE FORBRUK VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG NORSKE TURISTER kr kr kr kr kr kr. DØGNFORBRUK PR. PERSON DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE DØGNFORBRUK PR. PERSON DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE DØGNFORBRUK PR. PERSON DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE kr kr. TOTALFORBRUK PR. PERSON TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE kr kr. TOTALFORBRUK PR. PERSON TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE kr kr. TOTALFORBRUK PR. PERSON TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE UTENLANDSKE TURISTER kr kr kr kr kr kr. TOTALT FORBRUK FOR ALLE FERIE- TURISTER DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE DØGNFORBRUK PR. PERSON DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE DØGNFORBRUK PR. PERSON DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE kr kr. TOTALFORBRUK PR. PERSON TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE kr kr. TOTALFORBRUK PR. PERSON TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE kr kr. TOTALFORBRUK PR. PERSON TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE 20

21 FERIEREISENDE REISEFØLGETS STØRRELSE OG SAMMENSETTING Figuren viser sentrale kjennetegn ved reisefølgene i de ulike markedene. Turister fra det øvrige Skandinavia har de største reisefølgene med 3,7 personer i gjennomsnitt. Skandinavene reiser oftest med barn, mens reisefølgene til de øvrige europeiske og ikke-europeiske landene oftest består av 2 personer. Det er f.eks 47 % av reisefølgene til de øvrige europeiske turister som består av to personer. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 3,0 REISEFØLGE 3,7 REISEFØLGE 2,9 REISEFØLGE 3,2 REISEFØLGE 38 % REISER MED BARN 44 % REISER MED BARN 20 % REISER MED BARN 8 % REISER MED BARN 23 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 1 PERSON/PERSONER SOM KUN BETALER FOR SEG SELV 17 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 1 PERSON/PERSONER SOM KUN BETALER FOR SEG SELV 20 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 1 PERSON/PERSONER SOM KUN BETALER FOR SEG SELV 40 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 1 PERSON/PERSONER SOM KUN BETALER FOR SEG SELV 33 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 2 PERSONER 27 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 2 PERSONER 47 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 2 PERSONER 42 % AV REISEFØLGENE BESTÅR AV 2 PERSONER 7 % AV REISFØLGENE BESTÅR AV MINST 3 PERSONER 12 % AV REISFØLGENE BESTÅR AV MINST 3 PERSONER 13 % AV REISFØLGENE BESTÅR AV MINST 3 PERSONER 11 % AV REISFØLGENE BESTÅR AV MINST 3 PERSONER *Reisefølge forstås som alle personer du betaler for eller personer som betaler for deg på denne reisen 21

22 FERIEREISENDE PÅ FERIEREISEN Figuren viser gjennomsnittlig antall overnattinger, andelen turister som er på kortferier, og fordelingen av overnattingstyper i utvalgte markeder. Turister fra det øvrige Europa har flest overnattinger i snitt, hvilket henger sammen med at de har den laveste andelen turister på kortferier. Det fremgår at en meget stor andel av turistene har overnattet på hotell. Det er f.eks. 89% av de ikke-europeiske turistene som overnatter på hotell. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 5,6 6,1 10,4 8,7 ANTALL ANTALL ANTALL ANTALL 22 % ER PÅ KORTFERIER 28 % ER PÅ KORTFERIER 11 % ER PÅ KORTFERIER 13 % ER PÅ KORTFERIER 54 % OVERNATTER PÅ HOTELL 44 % OVERNATTER PÅ HOTELL 56 % OVERNATTER PÅ HOTELL 89 % OVERNATTER PÅ HOTELL 45 % OVERNATTER PÅ CAMPINGSPLASS ELLER VANDRERHJEM 53 % OVERNATTER PÅ CAMPINGSPLASS ELLER VANDRERHJEM 48 % OVERNATTER PÅ CAMPINGSPLASS ELLER VANDRERHJEM 20 % OVERNATTER PÅ ELLER VANDRERHJEM CAMPINGSPLASS 16 % HAR IKKE- KOMMERSIELLE 14 % HAR IKKE- KOMMERSIELLE 25 % HAR IKKE- KOMMERSIELLE 18 % HAR IKKE- KOMMERSIELLE *I ikke-kommersielle overnattinger inngår overnattinger som ikke blir registrert i SSB s overnattingsstatistikk. Dette kan f.eks. være overnattinger på Hurtigruten, hytte og hos venner/familie. **Kortferier er definert som ferier mellom 1-3 overnattinger. 22

23 FERIEREISENDE TRANSPORTMIDLER PÅ REISEN I NORGE Figuren viser hvordan turister i de forskjellige markedene tar seg rundt i Norge. Turistene har blitt spurt om hvilket transportmiddel de primært benytter seg av. Bilen er det mest populære fremkomstmiddelet for alle Europeere. Det er f.eks. 57% av turistene fra det øvrige Europa som bruker bilen til å reise rundt i Norge. Turister som ikke er fra Europa foretrekker tog og buss, denne turistgruppen har også den høyeste andelen som benytter fly på reisen i Norge. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 11 % FLYR 3 % FLYR 6 % FLYR 13 % FLYR 1 % BENYTTER FERGE 2 % BENYTTER FERGE 6 % BENYTTER FERGE 6 % BENYTTER FERGE 79 % 76 % 57 % 21 % KJØRER BIL KJØRER BIL KJØRER BIL KJØRER BIL 8 % TAR TOG ELLER BUSS 14 % TAR TOG ELLER BUSS 24 % TAR TOG ELLER BUSS 50 % TAR TOG ELLER BUSS 23

24 FERIEREISENDE KARAKTERISTIKKER VED DE REISENDE Figuren gir en oversikt over sentrale kjennetegn ved de reisende i de ulike markedene. Det er litt flere menn enn kvinner blant de utenlandske turistene, mens kjønnsfordelingen er jevn blant de norske. Størsteparten av turistene er mellom 35 og 64 år. Turister som ikke er fra Skandinavia er oftere yngre enn 35 år enn turistene fra Skandinavia. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 51%/49% ER KVINNER / MENN 42%/58% ER KVINNER / MENN 45%/55% ER KVINNER / MENN 43%/57% ER KVINNER / MENN 47,5 år ALDER 48,2 år ALDER 48,2 år ALDER 45,9 år ALDER 18 % ER UNDER 35 ÅR 16 % ER UNDER 35 ÅR 24 % ER UNDER 35 ÅR 31 % ER UNDER 35 ÅR 67 % ER MELLOM 35 OG 64 ÅR 67 % ER MELLOM 35 OG 64 ÅR 61 % ER MELLOM 35 OG 64 ÅR 53 % ER MELLOM 35 OG 64 ÅR 15 % ER 65 ÅR ELLER OVER 17 % ER 65 ÅR ELLER OVER 15 % ER 65 ÅR ELLER OVER 16 % ER 65 ÅR ELLER OVER 24

25 FERIEREISENDE KARAKTERISTIKKER VED REISEN Figuren gir en oversikt over sentrale kjennetegn ved reisen til turistene i de forskjellige markedene. Jo lenger unna Norge turistene reiser fra, jo mer tilbøyelige er de til å kjøpe pakkereiser og være førstegangsreisende. F.eks. reiser 33% av ikke- Europeiske turister med pakkereise. Reiseavstand påvirker også reisehyppigheten til Norge ved at turistene reiser sjeldnere til Norge jo lenger unna de reiser fra. Øvrige europeiske turister booker reisen sin tidligst før avreise, mens norske turister booker reisen senest. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 11 % REISER MED PAKKEREISE 23 % REISER MED PAKKEREISE 25 % REISER MED PAKKEREISE 33 % REISER MED PAKKEREISE 97 % REISER I NORGE MINST HVERT TREDJE ÅR 62 % REISER TIL NORGE MINST HVERT TREDJE ÅR 35 % REISER TIL NORGE MINST HVERT TREDJE ÅR 14 % REISER TIL NORGE MINST HVERT TREDJE ÅR 75 ANTALL DAGER MAN BOOKER REISEN FØR DEN FORETAS 91 ANTALL DAGER MAN BOOKER REISEN FØR DEN FORETAS 122 ANTALL DAGER MAN BOOKER REISEN FØR DEN FORETAS 109 ANTALL DAGER MAN BOOKER REISEN FØR DEN FORETAS 13 % FØRSTEGANGS- REISENDE 50 % FØRSTEGANGS- REISENDE 68 % FØRSTEGANGS- REISENDE 25

26 FERIEREISENDE MOBILITET BLANT DE REISENDE Tallene i figuren indikerer hvor mobile turistene er. De mest mobile turistene kommer fra det øvrige Europa. De besøker 2,2 regioner i gjennomsnitt, og hele 35 % av turistene besøker 3 eller flere regioner. Norske, danske og svenske turister er de minst mobile. Her besøker 86 % kun én region på reisen. Oslo er den mest populære regionen blant de ikke-europeiske turistene, men er tett fulgt av Vestlandet. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 1,2 1,2 2,2 1,9 ANTALL BESØKTE REGIONER ANTALL BESØKTE REGIONER ANTALL BESØKTE REGIONER ANTALL BESØKTE REGIONER 86 % BESØKER ÉN REGION 86 % BESØKER ÉN REGION 44 % BESØKER ÉN REGION 44 % BESØKER ÉN REGION 4% 5% 35 % 27 % BESØKER MINST TRE REGIONER BESØKER MINST TRE REGIONER BESØKER MINST TRE REGIONER BESØKER MINST TRE REGIONER Østlandet Østlandet Vestlandet Oslo MEST POPULÆRE REGION MEST POPULÆRE REGION MEST POPULÆRE REGION MEST POPULÆRE REGION 26

27 FERIEREISENDE FORBRUK Figuren gir en oversikt over forbruket til turistene fra de forskjellige markedene. Norske turister står for det klart høyeste totale forbruket med 19,4 mrd. kr i Det er imidlertid slik at ikke-europeiske turister har det klart største forbruksnivået, når forbruket brytes ned på døgnforbruk og totalforbruk pr. person og reisefølge. Det er en sterk tendens til at forbruksnivået øker etter hvor langt turistene har reist for å komme til Norge. NORGE ØVRIGE SKANDINAVIA ØVRIGE EUROPA IKKE-EUROPEISKE 19,4 mrd. kr TOTALT FORBRUK FOR ALLE REISENDE 1,6 mrd. kr TOTALT FORBRUK FOR ALLE REISENDE 5,9 mrd. kr TOTALT FORBRUK FOR ALLE REISENDE 1,2 mrd. kr TOTALT FORBRUK FOR ALLE REISENDE kr DØGNFORBRUK PR. PERSON kr DØGNFORBRUK PR. PERSON kr DØGNFORBRUK PR. PERSON kr DØGNFORBRUK PR. PERSON kr DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE kr DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE kr DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE kr DØGNFORBRUK PR. REISEFØLGE kr TOTALFORBRUK PR. PERSON kr TOTALFORBRUK PR. PERSON kr TOTALFORBRUK PR. PERSON kr TOTALFORBRUK PR. PERSON kr kr kr kr TOTALFORBRUK PR. REISEFØLGE TOTAL- FORBRUK PR. REISEFØLGE TOTAL- FORBRUK PR. REISEFØLGE TOTAL- FORBRUK PR. REISEFØLGE 27

28 FORRETNINGSEISENDE FERIEREISENDE HVA PÅVIRKER DEN SAMLEDE TILFREDSHETEN TIL NORSKE OG ØVRIGE SKANDINAVISKE TURISTER? Betydningen av de ulike tilfredshetsvariablene Hva påvirker tilfredsheten? Tilfredshet På denne siden ser vi nærmere på tilfredshetsvariablene og betydningen deres for den samlede tilfredsheten. Prosenttallet indikerer hvor mye av den totale tilfredsheten som kan forklares av tilfredshetsfaktoren. Figuren til høyre viser hvor tilfredse de norske og de øvrige skandinaviske turistene er med disse tilfredshetsfaktorene. De norske turistene er mer litt tilfredse og anbefalingsvillige enn øvrige skandinaviske turister. Norske turister er mest fornøyde med overnattingsstedet og minst fornøyde med utbredelsen av gratis WIFI. De øvrige skandinaviske turistene er mest fornøyde med aktivitetsmuligheter, samt attraksjoner og severdigheter. De er minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. Overnattingsstedet, aktivitetsmulighetene og attraksjoner og severdigheter påvirker nordmenns samlede tilfredshet i størst grad. De viktigste faktorene for øvrige skandinaviske turister er restauranter og pris & kvalitet. 8,7/8,6 8,5/8,4 TILFREDSHET ALT I ALT 16%/14% Overnattingsstedet 13%/14% Attraksjoner 14%/16% Restauranter 13%/11% Servicenivået NORSKE TURISTER ANBEFALING 10%/10% Informasjon 14%/14% Aktivitetsmuligheter 12%/15% Pris & kvalitet 7%/6% WIFI ØVRIGE SKANDINAVISKE TURISTER Overnattingsstedet Aktivitetsmuligheter Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Informasjon og skilting Restauranter WIFI Pris/kvalitet

29 FORRETNINGSEISENDE FERIEREISENDE HVA PÅVIRKER DEN SAMLEDE TILFREDSHETEN TIL TURISTER FRA RESTEN AV VERDEN OG ØVRIGE EUROPA? Betydningen av de ulike tilfredshetsvariablene Hva påvirker tilfredsheten? Tilfredshet På denne siden ser vi nærmere på tilfredshetsvariablene og betydningen deres for den samlede tilfredsheten. Prosenttallet indikerer hvor mye av den totale tilfredsheten som kan forklares av tilfredshetsfaktoren. Figuren til høyre viser hvor tilfredse turistene fra resten av verden og turistene fra det øvrige Europa er med disse tilfredshetsfaktorene. Turister fra resten av verden og det øvrige Europa skiller seg i liten grad fra hverandre langs tilfredshetsvariablene. Begge grupper er godt tilfredse og har en høy anbefalingsvilje. Begge gruppene er mest fornøyde med attraksjoner og severdigheter og minst fornøyde med pris i forhold til kvalitet. Servicenivået, overnattingsstedet samt attraksjoner og severdigheter påvirker den samlede tilfredsheten til øvrige europeiske turister i størst grad. For turister fra resten av verden gjelder dette servicenivået og attraksjoner. 8,5/8,3 8,5/8,2 TILFREDSHET ALT I ALT 16%/14% Overnattingsstedet 16%/15% Attraksjoner 9%/14% Restauranter 17%/15% Servicenivået ANBEFALING 13%/13% Informasjon 15%/13% Aktivitetsmuligheter 9%/8% Pris & kvalitet 5%/9% WIFI Attraksjoner og severdigheter Servicenivået Aktivitetsmuligheter Overnattingsstedet Informasjon og skilting WIFI Restauranter Pris/kvalitet ØVRIGE EUROPEISKE TURISTER IKKE-EUROPEISKE TURISTER 29

30 AKTIVITETER 3 I FERIEN ManfredStromberg.com - visitnorway.com

31 FERIEREISENDE DE FEM MEST POPULÆRE AKTIVITETENE PER SESONG VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG NORSKE TURISTER 73% SLAPPE AV 69% OPPLEVE NATUREN 66% 57% SLAPPE AV VÆRE SAMMEN MED ANDRE 55% VÆRE SAMMEN MED ANDRE 53% SLAPPE AV 55% HA DET MORO 47% VÆRE SAMMEN MED ANDRE 53% OPPLEVE NATUREN 50% HA DET MORO 47% GÅ PÅ RESTAURANT 44% HA DET MORO 45% GÅ TURER PÅ OVER 2 TIMER 46% SHOPPE 39% SHOPPE UTENLANDSKE TURISTER 55% KJØRE ALPINT ELLER STÅ PÅ SNOWBOARD 54% HA DET MORO 82% 68% OPPLEVE NATUREN OPPLEVE FJORDENE 48% 42% SLAPPE AV OPPLEVE NATUREN 50% SLAPPE AV 35% GÅ PÅ RESTAURANT 45% OPPLEVE NATUREN 64% SLAPPE AV 53% SPISE OG DRIKKE LOKALT 63% BESØKE HISTORISKE BYGNINGER OG STEDER 42% GÅ PÅ RESTAURANT 40% SIGHTSEEING 41% SPISE OG DRIKKE LOKALT 31

32 FERIEREISENDE NORSKE HVILKE DESTINASJONSSPESIFIKKE AKTIVITETER FORETAR DE NORSKE TURISTENE SEG? AKTIVITETER PÅ FERIEN Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Oppleve naturen Besøke historiske bygninger / steder 8% 13% 33% 34% 55% 53% 66% 72% 88% ANTALL DESTINASJONSSPESIFIKKE AKTIVITETER 1,7 1,8 1,7 Oppleve nattelivet Oppleve fjellene Oppleve fjordene 11% 9% 29% 22% 16% 1% 19% 2% 43% SESONGAVHENGIGE AKTIVITETER Å oppleve naturen og fjellene er noe turistene først og fremst gjør på vinteren og i minst grad på høsten. Å oppleve fjordene er en utpreget sommeraktivitet. Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve lokal historie og legender 6% 11% 6% 6% 11% 3% POPULÆRE AKTIVITETER ÅRET RUNDT Å spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer er en aktivitet som er populær året rundt Oppleve tradisjoner og nasjonale fester 2% 5% 2% Besøke nasjonalparker Oppleve nordlyset 1% 6% 1% 2% 2% 1% VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG 32

33 FERIEREISENDE NORSKE HVILKE AKTIVITETER FORETAR DE NORSKE TURISTENE SEG PÅ REISEN I NORGE? AKTIVITETER PÅ FERIEN Gå på restaurant Shoppe Gå turer på over 2 timer Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) Kjøre alpint /stå på snowboard Gå langrenn Gå på konserter/ festivaler Sykle Sightseeing Besøke fornøyelsesparker Besøke kunstutstillinger /museer Fiske i saltvann Være med på idrettsarrangement Fiske i ferskvann Gå toppturer Padle kajakk/ kano Gå på teater, ballett eller operaforestillinger Delta på skiskole Kjøre snøscooter Kjøre hundeslede 43% 47% 15% 52% 47% 47% 27% 10% 28% 19% 21% 39% 2% 19% 44% 0% 9% 6% 24% 16% 6% 27% 2% 8% 19% 6% 2% 26% 2% 2% 12% 6% 1% 18% 1% 4% 6% 8% 1% 15% 1% 4% 7% 3% 1% 7% 2% 1% 1% 5% VINTERSESONG 4% 3% SOMMERSESONG 1% HØSTSESONG 2% 1% 57% ANTALL AKTIVITETER 2,5 2,8 2,2 SESONGAVHENGIGE AKTIVITETER Det er ikke overraskende at alpint/snowboard samt langrenn er mest populært om vinteren. Det samme gjelder at sykling, fisking, konserter/festivaler og fornøyelsesparker er mest populært om sommeren. Utover dette fremgår det at shopping er langt mindre populært om vinteren. Å gå turer over 2 timer er derimot mest populært på den kaldeste delen av året. Turistene planlegger flest aktiviteter på sommeren. POPULÆRE AKTIVITETER ÅRET RUNDT Å gå på restaurant er populært året rundt. 33

34 FERIEREISENDE NORSKE HVILKET FORMÅL MED REISEN I NORGE HAR DE NORSKE TURISTENE? AKTIVITETER PÅ FERIEN Slappe av Være sammen med andre Ha det moro 83% 77% 66% 54% 67% 69% 63% 58% 54% På denne siden ser vi nærmere på hva formålet med reisen i Norge er. På vinteren er hovedformålet å slappe av. Samtidig oppgir over halvparten at de vil ha det moro og være sammen med andre. Sommerens hovedformål er også å slappe av. Å være sammen med andre er også hyppig oppgitt. Å ha det moro er det tredje mest populær formålet med reisen. På høsten er hovedformålet å være sammen med andre, tett fulgt av å slappe av. Å ha det moro oppgis ikke like hyppig, men over halvparten har dette som ett av formålene med reisen. Å teste grensene er klart mindre populært enn de andre formålene, uansett sesong. Det bør legges merke til at de øverste formålene er tydelig sesongbetonte. Teste mine grenser 5% 9% 13% VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG 34

35 FERIEREISENDE NORSKE AKTIVITETER OG FORBRUK AKTIVITETER PÅ FERIEN Figuren viser forskjeller i døgnforbruket for de norske turistene, avhengig av hvilke aktiviteter de foretar seg. Turister som planlegger å gå på teater, ballett eller operaforestillinger har et markant høyere døgnforbruk enn andre norske turister. De som skal oppleve nattelivet og besøke kunstutstillinger/museer har også et forholdsvis høyt forbruk. De som skal sykle eller fiske har det laveste døgnforbruket blant norske turister. Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=77) Oppleve nattelivet (n=310) Besøke kunstutstillinger /museer (n=367) Være med på idrettsarrangement (n=155) Gå på restaurant (n=1558) Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1337) Shoppe (n=1194) Besøke historiske bygninger / steder (n=696) Gå på konserter/ festivaler (n=459) Teste mine grenser (n=184) Oppleve fjordene (n=433) Oppleve nordlyset (n=94) Være sammen med andre (n=1673) Oppleve fjellene (n=728) Oppleve lokal historie og legender (n=238) Slappe av (n=1946) Ha det moro (n=1534) Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=622) Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=113) Gå toppturer (n=193) Kjøre alpint /stå på snowboard (n=296) Gå turer på over 2 timer (n=711) Oppleve lokal kultur og levemåte (n=289) Oppleve naturen (n=1470) Besøke nasjonalparker (n=130) Gå langrenn (n=255) Sightseeing (n=374) Padle kajakk/ kano (n=94) Besøke fornøyelsesparker (n=371) Fiske i ferskvann (n=179) Fiske i saltvann (n=270) Sykle (n=276) -2% -2% -3% -4% -6% -8% -9% -9% -10% -11% -12% -13% -14% -14% -17% -17% -17% -20% -23% -30% -33% -36% 18% 18% 13% 10% 8% 8% 5% 2% 1% 39% *Det vises kun aktiviteter med minst 50 respondenter kr. NORSKE TURISTER 35

36 FERIEREISENDE UTENLANDSKE HVILKE DESTINASJONSSPESIFIKKE AKTIVITETER FORETAR DE UTENLANDSKE TURISTENE SEG? AKTIVITETER PÅ FERIEN Oppleve naturen 62% 76% 87% ANTALL AKTIVITETER Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer Besøke historiske bygninger / steder 26% 52% 56% 59% 66% 49% 2,0 4,2 3,3 Oppleve fjellene Oppleve fjordene Oppleve lokal kultur og levemåte Besøke nasjonalparker 30% 18% 31% 27% 28% 24% 10% 34% 13% 52% 54% 72% SESONGAVHENGIGE AKTIVITETER Å oppleve fjordene og besøke historiske bygninger/steder samt nasjonalparker er noe turistene først og fremst gjør på sommeren. Fjellene er mindre populære om høsten enn i de to andre sesongene. De utenlandske turistene planlegger langt flere aktiviteter på sommeren enn ellers. Oppleve nordlyset Oppleve lokal historie og legender 6% 9% 28% 22% 23% 17% POPULÆRE AKTIVITETER ÅRET RUNDT Å oppleve naturen og spise lokal mat og drikkevarer er populært uansett sesong. Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Oppleve nattelivet 16% 10% 8% 16% 6% 13% VINTERSESONG SOMMERSESONG HØSTSESONG 36

37 FERIEREISENDE UTENLANDSKE HVILKE AKTIVITETER FORETAR DE UTENLANDSKE TURISTENE SEG PÅ REISEN I NORGE? AKTIVITETER PÅ FERIEN Gå på restaurant Sightseeing Gå turer på over 2 timer Shoppe Besøke kunstutstillinger /museer Kjøre alpint /stå på snowboard Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) Gå langrenn Gå på konserter/ festivaler Gå toppturer Fiske i saltvann Delta på skiskole Være med på idrettsarrangement Sykle Kjøre hundeslede Gå på teater, ballett eller operaforestillinger Fiske i ferskvann Padle kajakk/ kano Kjøre snøscooter Besøke fornøyelsesparker 37% 12% 17% 30% 22% 36% 30% 11% 38% 37% 19% 24% 21% 20% 27% 4% 2% 8% 13% 4% 13% 4% 2% 18% 13% 6% 8% 3% 5% 15% 1% 6% 5% 1% 2% 8% 1% 9% VINTERSESONG 9% SOMMERSESONG 4% 4% HØSTSESONG 1% 5% 1% 44% 45% 43% 51% 56% 58% ANTALL AKTIVITETER 2,4 3,1 2,8 SESONGAVHENGIGE AKTIVITETER Det er ikke overraskende at alpint/snowboard samt langrenn er mest populært om vinteren. Det samme gjelder for at sykling og fisking er mest populært om sommeren. I motsetning til de norske turistene er turer over to timer langt på vei en sommeraktivitet fremfor vinteraktivitet. Det fremgår også at sightseeing og besøk av kunstutstillinger/museer er noe man i mindre grad gjør om vinteren. POPULÆRE AKTIVITETER ÅRET RUNDT Å gå på restaurant er populært uansett sesong. Sportsaktiviteter er upåvirket av sesong og relativt populært. Type sportsaktivitet kan dog variere mellom sesongene. 37

38 FERIEREISENDE UTENLANDSKE HVILKET FORMÅL MED REISEN TIL NORGE HAR DE UTENLANDSKE TURISTENE? AKTIVITETER PÅ FERIEN Slappe av Ha det moro Være sammen med andre Teste mine grenser 10% 35% 30% 42% 29% 73% 83% 68% 78% 59% 53% VINTERSESONG På denne siden ser vi nærmere på hva formålet med reisen til Norge er. På vinteren er hovedformålet å ha det moro, tett fulgt av å slappe av. Å være sammen med andre er det tredje mest populære formålet. 29% oppgir at ett av formålene er å teste sine grenser, dette er relativt sett en høy andel. Sommerens hovedformål er å slappe av. Over halvparten oppgir at å ha det moro er ett av formålene. Å være sammen med andre er mindre populært på sommeren enn i de to andre sesongene. På høsten er hovedformålet å slappe av. Å ha det moro oppgis av over halvparten. Det er flere som oppgir at det å være sammen med andre er ett av formålene med reisen på høsten i de to andre sesongene. Å teste grensene er mindre populært enn de andre formålene, uansett sesong. Det bør legges merke til at formålene med reisen varierer relativt mye etter sesong. 5% SOMMERSESONG HØSTSESONG 38

39 FERIEREISENDE UTENLANDSKE AKTIVITETER OG FORBRUK AKTIVITETER PÅ FERIEN Figuren viser forskjeller i døgnforbruket for de utenlandske turistene i Norge, avhengig av hvilke aktiviteter de foretar seg. Turister som planlegger å kjøre hundeslede, snøscooter eller å oppleve nordlyset har et langt høyre gjennomsnittlig døgnforbruk enn andre utenlandske turister i Norge. Det høye forbruket blant turister som skal kjøre hundeslede drives særlig av britiske og australske turister. Mange av disse planlegger også å kjøre snøscooter og oppleve nordlyset. De som skal fiske eller sykle har det laveste døgnforbruket blant utenlandske turister i Norge. Kjøre hundeslede (n=136) Kjøre snøscooter (n=65) Oppleve nordlyset (n=469) Oppleve lokal historie og legender (n=750) Gå på teater, ballett eller operaforestillinger (n=65) Shoppe (n=1112) Gå på restaurant (n=1465) Spise lokal mat og drikke lokale drikkevarer (n=1924) Besøke fornøyelsesparker (n=94) Oppleve nattelivet (n=208) Oppleve tradisjoner og nasjonale fester (n=339) Oppleve lokal kultur og levemåte (n=936) Sightseeing (n=1525) Gå på konserter/ festivaler (n=215) Besøke kunstutstillinger /museer (n=1144) Besøke historiske bygninger / steder (n=2009) Besøke nasjonalparker (n=901) Være med på idrettsarrangement (n=66) Oppleve fjordene (n=2029) Oppleve naturen (n=2575) Oppleve fjellene (n=1597) Ha det moro (n=1472) Gå turer på over 2 timer (n=1439) Gå toppturer (n=400) Være sammen med andre (n=773) Slappe av (n=1865) Fiske i ferskvann (n=133) Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding,etc) (n=598) Gå langrenn (n=66) Padle kajakk/ kano (n=195) Teste mine grenser (n=224) Kjøre alpint /stå på snowboard (n=120) Sykle (n=282) Fiske i saltvann (n=248) -4% -6% -7% -9% -9% -11% -11% -12% -12% -14% -18% -20% -22% -29% -30% -36% -40% 19% 18% 16% 14% 13% 12% 10% 10% 10% 9% 8% 7% 7% 7% 43% 63% 105% *Det vises kun aktiviteter med minst 50 respondenter 1730 kr. UTENLANDSKE TURISTER 39

40 FERIEREISENDE DEFINISJON AV MÅLGRUPPER De påfølgende sidene går i dybden på fire forskjellige målgrupper. Gruppene er ikke gjensidig utelukkende, det er derfor mulig å tilhøre mer enn én målgruppe. Man kan altså f.eks. både være kultur- og sportsturist. KULTURTURISTER AKTIVE NATURTURISTER SPORTSTURISTER SKITURISTER Kulturturister er defineret som de turistene som har gjennomført minst to av følgende aktiviteter i løpet av ferien i Norge: Oppleve lokal historie og legender Oppleve lokal kultur og levemåte Oppleve tradisjoner og nasjonale fester Besøke kunstutstillinger/museer Aktive naturturister er definert som de turistene som har gjennomført én eller flere av følgende aktiviteter i løpet av ferien i Norge: Gå turer over 2 timer Gå toppturer Teste sine grenser Besøke nasjonalparker Sportsturister er definert som de turistene som har gjennomført én eller flere av følgende aktiviteter på reisen i Norge: Sykle Padle Gjøre sportsaktiviteter (klatre, kite, paragliding, etc.) Skiturister er definert ved at de enten: Har angitt Skiferie som hovedformål med reisen Har angitt Kjøre alpint/stå på snowboard, Gå langrenn eller Delta på skiskole som planlagte aktiviteter Har blitt intervjuet på et skisted Besøke historiske bygninger/steder For mer informasjon om kulturturister henvises det til målgrupperapporten Kulturturistene i Norge om sommersesongen For mer informasjon om aktive naturturister henvises det til målgrupperapporten Aktive turister i Norge om sommersesongen For mer informasjon om sportsturistene henvises det til målgrupperapporten Aktive turister i Norge om sommersesongen For mer informasjon om skituristene henvises det til målgrupperapporten Turisterundersøgelsen Vintersesongen