Statens Seniorråd. Holdninger til det å bli eldre: Pensjonstid og alderdom. Kvalitativ undersøkelse Holdninger til det å bli eldre

Like dokumenter
Forberedelse til første samtale

Lyst på livet. Livscafé hvor nye muligheter kan vokse fram

Morgendagens aktivitetssentre (MAS)

TNS Gallups Helsepolitiske barometer Sperrefrist til 26. april #Helsepolitikk

Tren deg til: Jobbintervju

Før du bestemmer deg...

Tromsø kommunes visjon

Fremtidens «kule» seniorbolig Resultater fra kvalitativ studie og workshop

Innhold DIN VEI TIL EN BEDRE HVERDAG

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Pensjon & jobbmobilitet Av: Atle Kolbeinstveit, analytiker og rådgiver Econa

Vi vil bidra. Utarbeidet av prosjektgruppa «Sammen for utsatte barn og unge» i Aurskog-Høland, Fet og Sørum kommuner.

E N L A N D B R U K S P S Y K O L O G S B E T R A K T N I N G E R O M D E N M O D E R N E B O N D E N S S I T U A S J O N

«Jeg er den jeg er og vil fortsette å gjøre som jeg pleier»

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

Gruppeveiledning med utgangspunkt i fritid med mening Tips til dere som vil sette i gang gruppeveiledning for støttekontakter/fritidskontakter:

Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann

FRAMTIDAS ELDRE. Hva mener de egentlig om velferdsteknologi?

Ikke så mye, selv om tallene tydelig viser at vi burde forebygge mer: Andelen tenåringsjenter med psykiske lidelser har økt 40 prosent de siste

«Jeg er bra nok» Psykisk og fysisk helse hos hørselshemmede. Prosjektleder: Lasse Riiser Bøtun, Ungdoms og organisasjonskonsulent

Nasjonalt knutepunkt for selvhjelp?

Om FUG: Utvalg oppnevnt av Kongen i statsråd for 4 år Mandat er å arbeide for et godt hjem-skole-samarbeid i grunnskolen og første året i vgo

YS idehefte for en god og meningsfull

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Tanker og refleksjoner siden i går?

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Bekymringssamtalen. En brosjyre for trenere, lærere og andre ressurspersoner som jobber med idrettsungdom. sunnidrett.no

75-åringers kunnskap om velferdsteknologi

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet.

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

SLUTTRAPPORT. Virksomhetsområde: Forebygging. Prosjektnummer: Prosjektnavn: Et helhjertet liv med medfødt hjertefeil

TEORI OG PRAKSIS KARI SUNDBY GENERALSEKRETÆR LMS

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten

Med hverandre for hverandre

Pedagogisk Plattform

Holdningsstudie for Reform 2017

Seniorpolitikk for ansatte i Vefsn Kommune

9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme

«Alle mennesker har rett til et mobilisert nettverk» Hva er et familie- og nettverksråd?

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Barnas Plattform. Brukerundersøkelse 100 familier. Av Herman Johansen

Om å finne tonen. Per Egil Hegge

Selvhjelp og igangsetting av grupper. Trondheim 9 og 10 januar 2008

124/08 HØRING - NOU 2008:6 LØNN OG KJØNN MELLOM KVINNER OG MENN

Aldri har en 60-åring vært mer vital enn i dag. Det er bare å sammenligne Lise Fjeldstad med bildene av oldemor i familiealbumet, så ser du det.

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

Hva er livskvalitet og hvordan måler vi det?

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

Metoden Aktive Sammen

HVORFOR HAR VI IDRETTSKLUBBER?

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

prosess og metoder for innovasjon i arkitektur

Avtale om tiltaksplan inngås for et år av gangen og blir videreført ut over 65 år for dem som allerede har inngått en senioravtale.

ZA5439. Flash Eurobarometer 283 (Entrepreneurship in the EU and Beyond) Country Specific Questionnaire Norway

Sjef i eget liv, hele livet.

Forebyggende og helsefremmende arbeid i Trondheim kommune - Muligheter i seniortilværelsen. Foto: Helén Eliassen

Når barn er pårørende

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Bedre når du er tilstede hver dag

Dette må vi bare gjøre mer av! Hva sier nasjonal pårørendeveileder om det å involvere og inkludere barn? v/kari Bøckmann, Rådgiver/psykologspesialist

Hva synes du er det beste med å være ungdom i dag? Er det noen ting du gjerne kunne tenke deg var annerledes?

* (Palliativ) BEHANDLING OG OMSORG

Fossumkollektivet. Et godt sted å ha det vanskelig

Men i dag er det punkt 1 vi skal ta en nærmere titt på. For mange er dette den absolutt vanskeligste delen av delene i endringsprosessen.

Det gjelder livet. Lettlestversjon

Belastninger ved tilbakefall av myelomatose. Pasientseminar

Et langt liv med en sjelden diagnose

Caseoppgaver og bruk av veiviser

Aldersvennlig stedsutvikling. Ingrid Køhler Knutsen, Program for et aldersvennlig Norge

Barn som pårørende fra lov til praksis

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Tanker og refleksjoner siden i går?

Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger hverdagsliv Margrete Skår NINA UMB

«Dersom du skulle ha erstattet en av dine medarbeidere i dag, hva ville du gjort?

VEILEDNING TIL PÅRØRENDE

Sandefjord kommune Lærings- og mestringssenteret. Lyst på livet. prosjektleder Trulte Konsmo

Sperrefrist til 28. mars 2017 TNS Helsepolitisk barometer 2017

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

Progresjonsplan for Kidsa Olsvikfjellet

når en du er glad i får brystkreft

ELDREBØLGEN Eva H. Johnsen NORSK EPILEPSIFORBUND REHABILITERING /3/0124. Kartlegging av og nasjonal konferanse om eldre med epilepsi

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Din stemme i samfunnet!

BSK s hustavle. Trivsel Toleranse Trygghet Tillit Troverdighet. Best på Samhold og Kommunikasjon!

En aktivitetsleir for ungdom med epilepsi. Rapport

TILVENNING FOR DE YNGSTE BARNA I ØSTERÅS BARNEHAGE

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

FRISKT LIV OG MESTRING-SOMMERLEIR

SYMFONI - NETTVERKSBYGGING FOR ELDRE. VURDERING OG ANBEFALING.

HANDLINGSPLAN MOBBING

når en du er glad i får brystkreft

Hvordan få førskolelærere til å bli i barnehagene og hvordan bringe reservestyrkene tilbake? Bø

Leve med kroniske smerter

Clairvoyance «Den nye tids rådgiving».

For deg som ønsker å skape et GODT NOK foreldresamarbeid med ekspartner etter samlivsbrudd - til beste for barna

Transkript:

Statens Seniorråd : Pensjonstid og alderdom Kvalitativ undersøkelse 2016

1 Om undersøkelsen

Bakgrunn Statens Seniorråd skal i 2017 utforme en rapport som beskriver arbeidet deres den siste valgperioden og som gir råd om hva det blir viktig å jobbe med innen seniorpolitikken i neste periode. I den forbindelse ble TNS Gallup bedt om å gjennomføre en kvalitativ undersøkelse for å gi innsikt i hvordan dagens 45-55-åringer ser på sin egen fremtid og det å bli eldre; på pensjonstiden og alderdommen. Dette er en svært eksplorativ studie, da man i forkant hadde lite informasjon om hvilke tanker akkurat denne aldersgruppen har om fremtiden sin. Målet med den kvalitative undersøkelsen var å få en forståelse for temaet i sin helhet, i stedet for å spisse seg inn mot noen få konkrete problemstillinger. Den må derfor sees på som en kartleggingsstudie, mer enn en studie med mål om å gi anbefalinger til konkrete tiltak. Etter den brede kartleggingen skulle Statens Seniorråd avgjøre om resultatene tilsa at det var noe innenfor deres mandat som var interessant å undersøke nærmere. Anbefalingene i denne rapporten tar derfor utgangspunkt i hva som potensielt kan være interessant for Statens Seniorråd å gå videre med. 3

Om undersøkelsen Undersøkelsesdesign 2 fokusgrupper - 8 deltakere i hver gruppe - Kvinner og menn i alderen 45-55 år - Spredning inntekt - Spredning familiesituasjon (enslige, par, barn/ikke barn) - Gjennomført 29.08.16 4

2 Innsikt en oppsummering

Innsikt 01 02 03 Målgruppen har svært ulike assosiasjoner til begrep knyttet til å eldes: - Å bli eldre: Positivt. Beskriver prosess, ikke tilstand. Et nøytralt begrep. - Å bli gammel: Negativt. Er i større grad en tilstand eller en «endestasjon». - Pensjonstid: Positive assosiasjoner: frihet, fritid, mer tid. - Alderdom: Negativt. Assosieres med kraftig funksjonsnedsettelse. Synonymt med dårlig livskvalitet. Målgruppen tenker lite på fremtiden og må bevisstgjøres og forberedes De gangene de blir minnet på det, er det gjennom det som oppfattes som «mas om pensjonssparing». Det er de som i dag har omsorgsansvar for egne foreldre som tenker mest på egen alderdom, spesielt knyttet opp mot et helseperspektiv. Flere sier at de blir mye mer bevisstgjort på hva fremtiden etter å ha deltatt i samtalen og noen utvekslet telefonnummer og dro på kafé i etterkant for å snakke mer sammen. Arbeidsmarked er et fokusområde for Statens Seniorråd og resultatene fra denne undersøkelsen støtter opp under at dette bør fortsette å være en kampsak i tiden fremover. Deltakerne er tydelige på at det å få jobbe så lenge de vil (etter vanlig pensjonsalder) er en forutsetning for god pensjonstid og flere er bekymret for at de skal bli tvunget til å pensjonere seg før de er klar for det. Diskriminering av eldre på arbeidsmarkedet blir uhjulpent løftet frem som et problem i Norge i dag. 6

2 Om begrepene og livsfaser

Alder er bare et tall «Å være gammel» er alltid relativt i forhold til egen alder Gir ikke meningen å lage en tidslinje med utgangspunkt i alder Hvilken «livsfase» man er i har ingenting med alder å gjøre, det er egen helse og egen innstilling som er avgjørende: Man er ikke gammel før man har gitt opp: Når man har sluttet å interessere seg og gjøre nye ting bare fordi man skal dø snart 12

Å bli eldre beskriver en livslang prosess Blir oppfattet som et mer nøytralt begrep Å bli eldre Å bli eldre - Tenker på prosessen som evigvarende - Positive assosiasjoner: «å finne seg selv», «bli tryggere på seg selv» - Et nøytralt begrep, sammenliknet andre begreper f. eks «å bli gammel». Å bli Å gammel bli eldre Å bli gammel - Oppfattes som en tilstand eller «endestasjon» - Negative assosiasjoner Å bli eldre er noe du gjør hele livet. Er du gammel er det brått slutt. 13

Alderdom er betegnelsen på den siste fasen av livet Gir utelukkende negative assosiasjoner Alderdom Dårlig livskvalitet Alderdom er synonymt med dårlig livskvalitet. Knyttes til kraftig funksjonsnedsettelse og de sterkeste assosiasjonene er «sykehjem» og «å ikke klare seg selv». Det er betegnelsen på den aller siste fasen av livet, dersom denne er preget av sykdom og de fleste har erfart at det dessverre er slik det har sluttet for egne besteforeldre og foreldre. Kraftig funksjonsnedsettelse Sykehjem: «Å ikke klare seg selv» Mye sykdom og lite frihet Dette betyr også at fasen alderdom ikke inntreffer før det skjer noe som forverrer den fysiske eller psykiske tilstanden. De fleste av deltakerne har ikke begynt å grue seg til å bli gamle, fordi det er noe de helst ikke vil tenke på, men de som selv har foreldre i denne situasjonen i dag tenker mer på det. 14

Pensjonstid er tiden mellom arbeidsliv og alderdom «Den friske delen av alderdommen» Positivt ord i forhold til alderdom Det ligger ingen føringer i ordet om dårlig helse eller funksjonsnedsettelser. Assosiasjoner: «Frihet», «mer tid» og «fritid» Inntreffer når de går ut av arbeidslivet Men når deltakerne ønsker å gå av med pensjon er forskjellig God helse er en forutsetning for god pensjonstid Er så viktig at idet helsa begynner å svikte beveger man seg over i fasen alderdom Pensjonstid er så lenge hue og helsa holder og etter det kommer alderdommen 15

Synet på eldre Mindre respekt for eldre enn før Mye respekt Kloke Mye erfaring Mye å lære av FØR Sett ned på Undervurdert Henger ikke med i den teknologiske utviklinger NÅ Opplevelse av at dagens pensjonister bruker (for) mye tid på seg selv Spreke og selvrealiserende: De har en fullbooket kalender sykler birken, reiser jorda rundt, bruker mye tid med venner og er opptatt av å nyte livet til det fulle. Kalles ikke direkte egoistiske, men oppfattes å bruke mer tid på seg selv og mindre på f. eks barnebarna enn hva deltakerne hadde håpet (og hatt behov for). Flere av deltakerne er opptatt av å være politisk korrekte og sier at de ikke lar seg irritere over eldre, men ved bruk av tredjepersonsteknikker er det tydelig at dette er noe som ikke er uvanlig. «Mange» irriterer seg over det som en deltaker kaller «kvitteringsgenerasjonen», som somler i kassa på butikken, alltid skal ha kvittering, ikke finner riktig kort etc. Moren min har fullere kalender enn noen gang! Det er umulig å komme på besøk for en kopp kaffe, for hun har aldri tid. Før var lederne man så opp til godt voksne menn med hvitt hår, i dag vil man bare ha 30-40-åringer. 16

3 Tanker om egen fremtid

Dagens situasjon påvirker tanker om fremtiden Spesielt bekymringer forsterkes Fremtid Tanker om egen fremtid sees i sammenheng med livet i dag Bekymringer man har i dag tar man naturligvis med seg. Bekymringer for ensomhet, økonomi og helse er spesielt fremtredende. Er man ensom i dag Og omvendt dersom man ikke har spesielt store bekymringer i dag bekymrer man seg heller ikke for fremtiden: «Jeg har aldri tenkt så mye på helse for jeg har alltid vært frisk» Usikkert hvor mye man faktisk tenker på det å bli eldre Enkelte sier at de prøver å tenke minst mulig på det fordi de ikke orker å ta stilling til det ennå. Er man bekymret for å være (enda mer) ensom i fremtiden De færreste har konkrete planer for hva de skal gjøre, men noen har begynt å drømme. 18

Tre forutsetninger for en god pensjonstid God helse God økonomi Sosialt nettverk Å være frisk både i kropp og hode er en forutsetning, for pensjonstiden og livet generelt. Spesielt de som i dag har omsorgsansvar for egne foreldre er bevisste på dette.! Viktig forutsetning for å kunne leve det livet man ønsker. Kan i verste fall være veldig begrensende spesielt enslige bekymrer seg for dette. De som har et stort og trygt sosialt nettverk tenker ikke mye på dette, men for de som ikke har det kan det være den største bekymringen. Er de samme faktorene som må være tilstede for å ha et godt liv generelt, men det blir enda viktigere når man tenker på pensjonstiden og livet fremover, fordi det da er vanskeligere å gjøre noe med situasjonen. «Da er det for sent å spare til pensjon eller jobbe ekstra». Når på plass: Positive forventninger til endelig å ha nok tid til å gjøre som man vil. Pensjonstid betyr mer fritid, på godt og på vondt viktig å ha noe å fylle livet med. 19

Flere er bekymret for å bli tvunget til forlate arbeidslivet for tidlig Å få lov til å jobbe så lenge man vil (etter vanlig pensjonsalder) er en forutsetning for et godt liv. Flere ytrer at de er bekymret for å bli «tvunget» til å gå av uten at de føler seg klar for dette. Deltakerne er splittet i tanken på om de vil jobbe etter fylte 67. Enkelte ser også frem til å gå ut av arbeidslivet og føler at de kan oppnå overnevnte for eksempel gjennom frivillig arbeid. Jobb er så viktig for noen at de snakker om pensjonstiden som noe som slår fast at en epoke er over i livet ikke en epoke som kommer. Årsaker til å ville være i jobb: Å få lov til å bidra Være sikker på å ha noe å gjøre i hverdagen Være sosial: Spesielt viktig for de som ikke har et stort sosialt nettverk utenfor jobb Å føle seg verdifull / betydningsfull få en klapp på skulderen Opprettholde en stabil inntekt Fortsette å bruke hjernen og holde seg frisk mentalt Føle en mening med livet 20

Vanskelig å snakke om bekymring for ensomhet Men er antageligvis den største bekymringen av alle Bekymring for ensomhet er en av de største årsakene til å ønske å forbli i arbeid. To eksempler Enkelte har begynt å planlegge for å sikre sosiale relasjoner etter at arbeidslivet er over. Har begynt å forstå at «noen få nære venner» ikke alltid er det beste fordi venner med tiden forsvinner skulle gjerne ha tenkt på dette tidligere. «Hvor lenge jeg vil jobbe kommer an på hvor mange jeg har utenfor jobb. Akkurat nå har jeg min beste venninne på jobben» «Jeg tenker mye på dette for jeg har ikke hatt kontakt med datteren min på noen år ( ). Jeg har derfor blant annet meldt meg inn i Humanetisk forbund nå og tenker at jeg kan bli mer aktiv der når jeg slutter å jobbe» Illustrasjon: Colourbox 21

Ønske om å bli tatt vare på, men frykt for å være en belastning Paradokset er veldig gjeldende: Man ønsker en god og verdig eldreomsorg når den tiden kommer og man ønsker å ha familie og venner i nærheten, men likevel vil man ikke være en belastning Frykten for å være en belastning er spesielt stor overfor partner, dersom man er den første til å trenge bistand Frykt for ensomhet dersom man er uten partner Økende interesse for seniorboliger, - fellesskap og byer som både kan gi bistand og sosialt felleskap Trenger informasjon om eksisterende tilbud eller mer oppmerksomhet rundt hvor man kan finne informasjon Ønsker å bli forberedt på hva som kan skje og tips til hvordan man kan forberede seg 22

Velferdsteknologi er et misforstått begrep Er positive til konseptet, men det må forklares på en god måte Vik Viktig å kommunisere at teknologien ikke skal erstatte menneskelig kontakt, men supplere og være en ekstra trygghet Assosieres med roboter som tar over helsevesenet og digitale plattformer som erstatter ekte nærhet. Mediene har dannet et feilaktig bilde og gjort velferdsteknologi til et fy-ord. «Du kan ikke ha en app som gir deg en klem. Jeg blir så frustrert! Synes vi skal slutte å bruke hele ordet velferdsteknologi» Spesielt de eldre i målgruppa reagerer på denne måten, men det er tydelig at begrepet er misforstått og at flertallet ser mange positive aspekter ved denne teknologien, når det blir ordentlig forklart for dem. 23

Aldersdiskriminering Knyttes først og fremst opp mot diskriminering på arbeidsmarkedet Umulig å få ny jobb etter fylte 50 Det eksisterer mange tanker om at det er umulig å få ny jobb etter en viss alder man er uattraktiv for arbeidsgivere. På grunn av dette er det store barrierer mot å skifte jobb, selv om man vil trives bedre med å gjøre noe annet og på den måten kunne vært en ressurs lenger i verste fall ender det med sykemeldinger og deretter uførepensjon. Flere har personlige erfaringer med å bli ekskludert fra arbeidslivet og som jobbsøker i voksen alder Det knyttes sterke og vonde følelser til dette og er sårt å snakke om. Ikke bare blir man ekskludert fra arbeidslivet, men fra samfunnet. Har ellers lav kjennskap til aldersdiskriminering og har tenkt lite over dette. Ønsker tiltak for å forbedre dette: Må bli attraktivt for arbeidsgivere å tilrettelegge og ansette eldre søkere Egne vikarbyråer for eldre Tilrettelegging Omskolering og omplassering Egen arbeidsformidling for eldre 24