Buskerud fylkeskommune Vår saksbehandler Sissel Kleven, tlf 32 80 86 88 Saksframlegg Referanse 2010/5396-12 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Fylkesutvalget 27.01.2011 Innspill til jordbruksforhandlingene 2011- Buskerud fylkeskommune Vedlegg 1 Buskerud Bondelag uttalelse til Buskerud Fylkeskommune om jordbruksforhandlingene 2011 2 Viken Skog revidert innspill jordbruksforhandlingene 2011 3 Buskerud Bonde- og Småbrukarlag innspill til jordbruksforhandlingene 2011 4 Jordbruksavtalen 2011 Buskerud Fylkes Birøkterlag Buskerud fylkeskommune er gitt mulighet til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene 2011. I saksutredningen følger fylkesrådmannens forslag til innspill på politikkområder som anses viktige å prioritere basert på utfordringene for landbruket i Buskerud. Forslag Fylkesutvalget slutter seg til fylkesrådmannens innspill til jordbruksforhandlingene 2011 slik de fremkommer i saken. Buskerud fylkeskommune, 14. januar 2011 Runar Hannevold fylkesrådmann Bakgrunn for saken Som følge av fylkeskommunenes medansvar for gjennomføringen av landbrukspolitikken gjennom forvaltningsreformen, er fylkeskommunen tillagt uttalelses- og innspillsrett i landbrukspolitiske saker og til jordbruksforhandlingene. I brev fra Landbruks- og matdepartementet av 17.08.10 gis fylkeskommunene frist til å komme med innspill til jordbruksforhandlingene 2011 innen 01.02.11.
Organisering av innspillsprosessen Fylkeskommunen inviterte høsten 2010 avtalepartene Buskerud Bondelag og Buskerud Bonde- og Småbrukarlag til å gi skriftlige innspill til jordbruksforhandlingene 2011. I tillegg ønsket administrasjonen å be om skriftlige innspill fra Viken Skog pga skogens posisjon i Buskerud fylke. Dette er i tråd med praksis fra andre fylkeskommuner som valgte å invitere sine skogeierforeninger til å gi innspill i forkant av politisk behandling i de respektive fylkeskommuner. Det ble avholdt dialogmøte 16.12.10 med de overnevnte partene, Fylkesmannen i Buskerud, Innovasjon Norge Buskerud og Vestfold, politikere som deltar i strategiarbeidet på landbruksog matområdet og administrasjonen. KS var også invitert, men deltok ikke på møtet. Landbruksdirektøren i Buskerud la frem betraktninger om status og utfordringer i Buskerudlandbruket og faglagene la frem presentasjoner av sine innspill. Dette ble fulgt opp med diskusjon blant deltagerne på dialogmøtet. Problemstilling Skal Buskerud fylkeskommune legge frem innspill til jordbruksforhandlingene 2011? Fylkeskommunene er gitt mulighet, men har ingen plikt til å gi innspill til jordbruksforhandlingene. Innspill til jordbruksforhandlingene 2010 ble sendt i brevs form fra Buskerud fylkeskommune ved fylkesordfører. En innvending mot å sende innspill fra fylkeskommunen kan være vurderinger om at jordbruksforhandlingene har karakter av å være et lønnsoppgjør mellom staten og landbrukets organisasjoner og derfor ikke er relevant for fylkeskommunen å ta stilling til. Argumentene for å gi innspill kan være flere. Innspillene inngår som grunnlag for Landbruks- og matdepartementet når de tilrettelegger for forhandlingene samt at de gir en oversikt over status i landbruket i de enkelte fylkene. I 2010 var innspillene både av generell karakter i forhold til nasjonal landbrukspolitikk og samtidig knyttet til særskilte regionale utfordringer. Flertallet av fylkeskommunene leverte innspill og de fleste ble politisk behandlet. På regionalt nivå vil diskusjonene og innspillene være med på å bidra til å oppfylle en av hovedmålsettingene for fylkeskommunene på landbruks- og matområdet å styrke regionale folkevalgtes engasjement i landbrukspolitikken gjennom å diskutere næringens utfordringer og muligheter. (Landbruks- og matdepartementet: Endelig tilskuddsbrev til fylkeskommunene for 2010 på landbruks- og matområdet). Et annet argument for å gi innspill er at landbruket er en viktig næring for bosetting og sysselsetting og i utviklingen av lokalsamfunn, kommuner og for regionen. Dermed er også utviklingen i landbruket viktig. Alternative forslag til løsninger: Buskerud fylkeskommune mener jordbruksforhandlingene er et anliggende mellom staten og landbrukets avtaleparter og at det er naturlig at regionale prioriteringer spilles inn til de sentrale avtalepartene og ikke gjennom Buskerud fylkeskommune. Buskerud fylkeskommune ønsker å være med på å påvirke politikkutformingen og derigjennom grunnlaget for en stor del av virkemidlene for landbruks- og matpolitikken gjennom å sende innspill fra Buskerud fylkeskommune Fylkesrådmannen foreslår at Buskerud fylkeskommune bruker muligheten til å avgi uttalelse til jordbruksforhandlingene 2011.
Hvilke type innspill skal Buskerud fylkeskommune gi? Første år fylkeskommunene ga innspill, i 2010, ga fylkeskommunene rundt omkring i landet innspill ut fra en blanding av nasjonale og regionale utfordringer. Buskerud fylkeskommune valgte å sende innspill i brevs form signert fylkesordfører. Av sentrale strategier for Buskerud på landbruksområdet gjelder følgende: Buskerud fylkeskommune er i gang med en strategi på landbruks- og matområdet, men foreløpig er det bare forslag til rammer og innhold for strategien som er vedtatt (Fylkesutvalget PS 107/10, 01.12.10). Fylkesmannen har ansvar for strategi for landbruksbasert næringsutvikling 2007-2009 (skal revideres) og for strategi for økt aktivitet og verdiskaping i skogbruket i Buskerud 2009-2012 som er utviklet i partnerskap. I følge Landbruks- og matdepartementets internettsider om jordbruksforhandlingenes saksgang forhandles det om: Prisbestemmelser og målpriser Nivå og fordeling av budsjettstøtten på ulike ordninger Markedsordninger og markedsregulerende bestemmelser Det forhandles ikke om: Grensevern og importbestemmelser Skatt og avgifter Administrative og juridiske virkemidler (noen forskrifter vil være oppfølging av forhandlingstema) I forslag til innspill fra Buskerud fylkeskommune i siste del av saksutredningen er det fremhevet prioriterte politikkområder ut fra dokumenterte utfordringer i Buskerudlandbruket. Dette er gjort for å tydeliggjøre budskapet fra Buskerud. De utvalgte budskapene er basert på overordnede politikkområder med mindre vekt på å foreslå konkrete tiltak. Alternative forslag til løsninger: Buskerud fylkeskommune velger ut sentrale politikkområder som bør prioriteres i innspillene til jordbruksforhandlingene 2011 basert på de viktigste utfordringene i Buskerudlandbruket. Buskerud fylkeskommune ønsker å gi innspill både på nasjonale og regionale politikkområder og/eller på tiltaksnivå og vil sette opp et alternativt forslag til innspill med utgangspunkt bl.a. i de vedlagte innspillene. Fylkesrådmannen foreslår at uttalelsene fra Buskerud fylkeskommune tar utgangspunkt i utvalgte sentrale politikkområder med mindre vekt på konkrete tiltak basert på Buskerudlandbrukets utfordringer. Status og utfordringer for landbruket i Buskerud Buskerud sies å være et 5 % fylke både mht antall driftsenheter og areal. Det er fire store produksjoner i Buskerud: Frukt og grønt (frukt og bær 12-13 % av produksjonen på landsbasis, grønnsaker over 15 %), Korn (7,4 % av landets kornarealer), Storfe (melkeproduksjon 2,3 % av landets produksjon) og sau (4-5 % av landets produksjon). Buskerud er det fylket i landet med størst andel bruk med registrerte tilleggsnæringer i undersøkelse fra 2007 (57 % mot 40 % på landsbasis). Melkeproduksjonen i Buskerud ligger svært lavt med bare 2,3 % av produksjonen på landsbasis. Antall eiendommer med melkekvote er redusert med 58 bruk i Buskerud fra 2008
til 2010. Det som skiller Buskerud fra resten av landet er at det ikke har vært noen interesse for kjøp av kvoter på melkebørsen i 2010. Samtidig er det interesse for salg av melkekvoter til tross for svært lav pris. Ingen i Buskerud har benyttet ordningen avtalt i tidligere jordbruksforhandlinger om at ungdom prioriteres ved kjøp av nyetableringskvote for melk. Innovasjon Norge merker også liten interesse for å bygge fjøs med melkeproduksjon. Nedgangen i saueholdet har stoppet opp. Det er satt i gang flere prosjekter og sau er løftet i strategi for landbruksbasert næringsutvikling, men begrensningene i bruk av utmark, gjerdeog beiteproblematikk og rovdyrproblematikk er en utfordring mht å holde saueholdet oppe. Buskerudbonden er blant den eldste i landet med en gjennomsnittsalder på 51 år (SSB 2010). Til tross for at fylket har fire videregående skoler med tilbud innen naturbruk, var det i 2009 kun en elev som fikk vitnemål som agronom. Tilbudet i videregående skole i Buskerud er større enn antall søkere og samtidig er det anslått et behov for å utdanne 100 nye bønder årlig. Det er også behov for kompetanse ved eierskifte av landbrukseiendommer og for at eiere/drivere av landbrukseiendommer har mulighet til etter-/videreutdanning. (Fylkesmannen i Buskerud i brev til Landbruks- og matdepartementet 22.03.2010) Buskerud har fjerde svakest gjennomsnittlig næringsinntekt pr bruker fra jordbruket og er også nummer fire på lista over fylker med flest antall bruk uten positiv inntekt (SSB, 2008). Buskerud er landets fjerde største fylke etter produktiv skog (5,7 mill dekar) og landets tredje største etter aktivitet (avvirkning, investeringer i skogkultur og skogsveier). Innspillene fra faglagene Innspillene til Buskerud fylkeskommune fra faglagene er både av generell karakter i forhold til internasjonale forhold, nasjonal landbrukspolitikk og omhandler særskilte regionale utfordringer for Buskerud. De skriftlige innspillene er også ulikt utformet. Der Buskerud Bondelag og Buskerud Bonde- og Småbrukarlag har mest fokus på utfordringene i næringen med forslag til tiltak for å løse disse, så har Viken Skog noe mer fokus på skogen som ressurs med tilhørende forslag til tiltak. De prioriterte områdene er i kortform oppsummert. Mer detaljerte innspill fremkommer i vedlegg. Buskerud Bondelag: Bondens inntekt må økes Investeringsmidlene må økes Rett til norsk mat Melkeproduksjonen i Buskerud Buskerud Bonde- og Småbrukarlag: Verdens matvaresituasjon Matvaresikkerhet Økt bærekraft og utnyttelse av ressursene i norsk matproduksjon Bruksstruktur Jordvern Viken skog: Beholde eller helst å forbedre dagens skogfondsordning med skattefordel
Økt tilskudd til pleie av ungskog og førstegangstynning Økte tilskudd til utbygging av skogsbilveier og opprustning av eksisterende veier Videreføre tilskudd til skogplanlegging med miljøregistreringer Beholde og videreutvikle ordningen med støtte til flising av bioenergivirke Innspill fra Buskerud fylkeskommune i jordbruksforhandlingene 2011 Økonomien i melkeproduksjonen og nedgangen i den produksjonen som betyr svært mye for bosetting og sysselsetting i Buskerud synes bekymringsverdig og bes prioritert i årets jordbruksavtale. I gjeldende landbrukspolitikk er det et viktig mål å sikre grunnlaget for et aktivt landbruk over hele landet. I gjeldende strategi for landbruksbasert næringsutvikling i Buskerud er visjonen sterke og synlige bygder med aktivt landbruk i hele Buskerud. Buskerud fylkeskommune støtter dette og ønsker i tillegg en bærekraftig utvikling i landbruket som fremmer næringsutvikling og bolyst og ber om at tilrettelegging for en variert bruksstruktur prioriteres. Det matproduserende landbruket må være en bærebjelke for landbruket fremover for å sikre oppfyllelsen av egen matforsyning og matsikkerhet. Buskerud fylkeskommune vil peke på behovet for å bedre økonomi og inntjening for produsentene for å kunne bevare produksjonsmiljøer og sikre rekruttering til en næring som er i tilbakegang. Dette inkluderer også investeringer i effektive bygninger og utstyr og til vedlikehold av skogveier for mer effektivt arbeid i skogen. Å få tilbake optimismen i landbruket er viktig for nysatsing og rekruttering til landbruket. Med referanse til status i landbruket i Buskerud er det viktig fortsatt å ha fokus på å ha virkemidler til rekruttering, kompetanseheving og likestilling også i tiden fremover. Skogen er en viktig ressurs både i forhold til klimautfordringene og i verdiskapingssammenheng. Investering i skog er meget langsiktig og da er det viktig å legge til rette for rammevilkår som motiverer flest mulig skogeiere til veldrevet skogbruk og at det ikke bare blir mulig for store industrialiserte eiere som hovedsaklig er ute etter å hente ut kapital. Skogfondet foreslås opprettholdt, men å utvide virkeområdet til å bli et primærnæringsfond for å sikre langsiktighet i landbruket generelt. Nedgang i antall beitedyr påvirker ivaretakelsen av kulturlandskapet som er viktig for reiselivet som også er en viktig næring i Buskerud. For mange i landbruket i Buskerud er turisme en tilleggsnæring. For å kunne opprettholde både turismen og fjellandbruket må deres interesser ivaretas, mangesysleriet gis økt prioritert og driftsvilkårene for beitenæringen bedres. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Presentasjon av landbruksdirektøren i Buskerud ved innspillsprosessen til jordbruksforhandlingene 2011, 2010/5396-13