Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Stord. Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Stord Revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie

FORORD Komiteen for revidering av akkreditering av bachelorgradsstudium i sykepleie, Høgskolen Stord-Haugesund, studiested Stord, legger med dette fram sin rapport. Komiteen har foretatt sine vurderinger ut fra kriteriene i 10 i UFDs forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003, 3.1 og 3.2 i NOKUTs forskift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 og UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004. Komiteen har samtidig vektlagt indikatorer på resultatkvalitet i vurderingen. Komiteen har videre etterkommet kravet i komiteens mandat om at komiteens rapport skal inneholde forslag til videre utvikling av studietilbudet ved institusjonen. Som et ledd i komitéarbeidet var komiteen på besøk hos institusjonen 11. mars 2005. Komiteen takker institusjonen for imøtekommenhet og tilbakemeldinger på spørsmål og problemstillinger som har dukket opp under arbeidets gang. Komiteens innstilling er enstemmig. Oslo, Stockholm, Førde, Bodø, 30. august 2005 Inger Taasen Førstelektor Høgskolen i Oslo Komiteens leder Brita Bergseth Prosjektleder Högskoleverket Lillemor Eriksson Huus Bachelorgradsstudent Høgskolen i Sogn og Fjordane Anders Lindseth Professor Høgskolen i Bodø 2

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN... 5 1.1. Bakgrunn... 5 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen... 5 1.3. Grunnlaget for vurderingen... 5 1.4. Organiseringen av rapporten... 6 2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET... 8 2.1. Studietilbudets profil... 8 2.1.1. Beskrivelse... 8 2.1.2. Vurdering... 8 2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet... 9 2.2.1. Beskrivelse... 9 2.2.2. Vurdering... 9 3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT... 10 3.1. Studieplanen... 10 3.1.1. Beskrivelse... 10 3.1.2. Vurderinger... 10 3.1.3. Konklusjon og anbefaling... 11 3.2. Faglig personale og fagmiljø... 12 3.2.1. Beskrivelse... 12 3.2.2. Vurdering... 12 3.2.3. Konklusjon og anbefaling... 13 3.3. Infrastruktur... 14 3.3.1. Beskrivelse... 14 3.3.2. Vurdering og konklusjon... 14 3.4. Kvalitetssikring... 15 3.4.1. Beskrivelse... 15 3.4.2. Vurdering... 15 3.4.3. Konklusjon og anbefaling... 15 3.5. Bachelorgradsreglement... 17 3.5.1. Beskrivelse... 17 3.5.2. Vurdering og konklusjon... 17 4. INTERNASJONALISERING... 18 4.1. Beskrivelse... 18 4.2. Vurderinger... 18 4.3. Konklusjon og anbefaling... 18 5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN... 19 5.1. Beskrivelse... 19 5.2. Vurderinger... 19 5.3. Konklusjon og anbefaling... 20 6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET... 21 6.1. Kandidatenes tilfredshet... 21 6.2. Studentenes tilfredshet... 22 3

6.2.1. Beskrivelse... 22 6.2.2. Vurdering... 22 6.2.3. Konklusjon og anbefaling... 22 6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet... 23 6.3.1. Beskrivelse... 23 6.3.2. Vurdering... 23 6.3.3. Konklusjon og anbefaling... 23 6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer... 24 6.4.1. Beskrivelse... 24 6.4.2. Vurdering og konklusjon... 24 7. HELHETLIG VURDERING... 25 8. KONKLUSJON... 27 9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING... 28 10. VEDLEGG... 30 10.1. Komiteens mandat... 30 10.2. Program for institusjonsbesøket... 31 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen... 31 4

1. BAKGRUNN OG GRUNNLAGET FOR VURDERINGEN 1.1. Bakgrunn NOKUTs styre vedtok 17. juni 2004 å iverksette en revidering av alle akkrediterte bachelorgradsstudier (grunnutdanninger) og mastergradsstudier i sykepleie / sykepleievitenskap. 1 Målet for revideringen av de akkrediterte sykepleieutdanningene var å kontrollere at studietilbudene tilfredsstilte gjeldende standarder og kriterier, samt å bidra til å utvikle kvaliteten i studietilbudene. 1.2. Kort beskrivelse av institusjonen Høgskolen Stord/Haugesund (HSH) er en statlig akkreditert høgskole med fullmakter til å opprette studietilbud til og med bachelorgradsstudier. HSH ble etablert 1. august 1994, da Statens sikkerhetshøgskole, Haugesund Sjukepleierhøgskole, Stord Lærarhøgskule og Stord Sjukepleiarhøgskule ble slått sammen. Våren 2005 var det til sammen 2460 studenter ved høgskolen. Ved studiestedet Stord gikk det våren 2005 til sammen 1350 studenter, derav 242 studenter (eksklusiv 37 personer i permisjon) ved bachelorgradsstudiet i sykepleie. Det tas årlig opp 90 nye studenter på bachelorgradsstudiet i sykepleie ved studiestedet Stord. 1.3. Grunnlaget for vurderingen Et viktig grunnlag for vurderingen var institusjonens egen selvevaluering med tilhørende vedlegg. NOKUT sendte 15. oktober 2004 ut mal for denne selvevalueringen. Frist for innsending av selvevaluering med ulike vedlegg som faktaark, profilundersøkelse og kompetansebeskrivelser var 15. februar 2005. I tidsrommet november 2004 januar 2005 gjennomførte SINTEF Helse en spørreundersøkelse av kandidatene fra 2003 og 2004 ved det aktuelle studietilbudet. Resultatet fra spørreundersøkelsen ble overlevert NOKUT 10. februar 2004. Resultatet ble oversendt institusjonen i forkant av institusjonsbesøket. Videre har NOKUT lagt til rette noe materiale for komiteen fra Database for høyere utdanning (DBH) og Samordna opptak (SO) som grunnlag for vurderingene. Det formelle vurderingsgrunnlaget til komiteen er: Lov om universiteter og høgskoler av 12. mai 1995 / Lov om private høyskoler (privathøyskoleloven) av 11. juli 1988 Utdannings- og forskningsdepartementets forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler og lov om private høyskoler av 2. januar 2003 1 Av kapasitetsmessige årsaker ble påbyggingsstudier innenfor sykepleie (for eksempel jordmorutdanning), desentraliserte studietilbud, deltidsstudier og doktorgradsutdanninger utelatt fra revideringen. 5

NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 Institusjonen ble besøkt av den sakkyndige komiteen 11. mars 2005. Til sammen møtte komiteen 30 personer under institusjonsbesøket. Institusjonsbesøket inkluderte møter med rektor, leder ved enheten hvor studietilbudet tilbys, studenttillitsvalgt, FoU-ansvarlig, faglig / vitenskaplig personale, samt studenter. I tillegg møtte komiteen også praksisveiledere ved høgskolen, kontaktsykepleiere fra praksisfeltet, samt arbeidsgivere til nyutdannede kandidater. Det fullstendige programmet for institusjonsbesøket finnes i kapittel 10.2. For å forberede institusjonsbesøket hadde saksbehandler i NOKUT et formøte med institusjonen 26. november 2005. Komiteen har hatt møter i forkant av og i forbindelse med institusjonsbesøket. Som et ledd i kvalitetssikringen av rapporten fikk institusjonen 15. juni 2005 tilsendt et arbeidsdokument til uttalelse om faktiske feil og misforståelser. 29. juni 2005 fikk komiteen tilbakemelding på arbeidsdokumentet, og har på bakgrunn av dette gjort noen mindre justeringer. 1.4. Organiseringen av rapporten Rapporten består av ti deler totalt. Del 1 er denne innledningen. Del 2-7 inneholder de sakkyndiges vurderinger samlet ordnet slik: Rapportens del 2 tar for seg profil og visjon for studietilbudet. I denne delen vil det bli gitt en kort beskrivelse vedrørende enkelte punkter som i hovedsak er hentet fra institusjons selvevaluering med vedlegg. Det vil også bli gitt en kort vurdering fra komiteens side. De enkelte avsnitt i del 3-6 er gitt en tredelt disposisjon med beskrivelse, kommentarer og konklusjon med anbefalinger for videre utvikling. Beskrivelsene er i hovedsak hentet fra institusjonens selvevaluering samt informasjon fremkommet under institusjonsbesøket. Vurderingene i del 3 ser på NOKUTs kriterier for bachelorgradsstudier fra NOKUTs forskrift om kriterier for akkreditering av institusjoner og standarder og kriterier for akkreditering av studietilbud i norsk høgre utdanning av 5. mai 2003 3.1 og 3.2. Del 4 ser på de aspekter ved internasjonalisering som er etterspurt i mal for selvevaluering. Del 5 ser på om aspekter vedrørende UFDs rammeplan for sykepleierutdanning av 1. juli 2004 er oppfylt. Del 6 ser på ulike indikatorer på resultatkvalitet. o Del 6.1. Kandidatenes tilfredshet tar utgangspunkt i funnene fra undersøkelsen som SINTEF Helse har gjort på vegne av NOKUT. o Del 6.2. Studentenes tilfredshet o Del 6.3. Arbeidsgivernes tilfredshet tar utgangspunkt i samtaler med grupper under institusjonsbesøket. 6

o Del 6.4. Gjennomstrømming og eksamensresultater tar utgangspunkt i statistisk materiale etterspurt på et faktaark i forbindelse med institusjonens selvevaluering. Rapportens del 7 gir i tråd med komiteens mandat en helhetlig vurdering av studietilbudet. Konklusjonen finnes i rapportens del 8. En samlet fremstilling av komiteens anbefalinger for institusjonens videre utvikling er gitt i rapportens del 9. I tillegg er enkelte utvalgte vedlegg å finne i rapportens del 10. 7

2. PROFIL OG VISJON FOR STUDIETILBUDET 2.1. Studietilbudets profil 2.1.1. Beskrivelse I selvvurderingen vektlegges praktisk fagutøvelse, eksemplifisert med detaljerte lærerplaner for hvert praksisfelt, innføring av studentansvarlige sykepleiere i sykehus og prioritering av en velutstyrt øvingspost. Studiet beskriver nær kontakt med praksisfeltet, god tilgang på praksisplasser, praksisveiledere med lang praktisk erfaring og høy veiledningskompetanse, samt et godt studiemiljø og infrastruktur av høy kvalitet. Utdanningen har som intensjon å profilere FoU-aktiviteten sterkere, gi studiet en profil kjennetegnet av studentaktiv IKT-basert kunnskapsproduksjon, læringsorientert undervisning og vurdering, studentmedvirkning og relevant kompetanseutvikling på et faglig høyt nivå. 2.1.2. Vurdering Utdanningens profil som praktisk rettet vektlegges av alle parter, selv om det er noe uenighet om hvor godt de har lykkes med denne delen. Mens det i selvvurderingen og av tilsatte ved institusjonsbesøket fremheves at kandidatene er godt forberedt til å møte praksishverdagen, peker studentene og praksisfeltets representanter på at studentene må oppøve større selvstendighet, ansvarsfølelse og endringskompetanse. Komiteen ser det derfor som positivt at studiet planlegger en systematisk kartlegging av studentenes sluttkompetanse for å se om denne er relevant for dagens og morgendagens sykepleiepraksis. Studiet ser videre betydningen av å styrke deres profil gjennom forskning. Dette krever imidlertid både en tydeligere faglig profil og en tydeligere forskningsprofil enn hva studiet skisseres i dag. HSHs profilering av IKT har imidlertid gitt gjennomslag. Praksis opplevde at studentene var gode med data, og beskrev deres søke- og dokumentasjonskunnskaper som en ressurs for praksisfeltet. Både studenter og sykepleiere fremhever at samarbeidet mellom utdanning og praksisfelt kunne vært bedre. Spesielt fremheves svikt i informasjonen. Kontaktsykepleierne opplevde også at mange av lærere var lite tilgjengelige for både dem og studentene, til tross for ulike møtestrukturer og kontaktpunkter. 8

2.2. Institusjonenes visjoner for studietilbudet 2.2.1. Beskrivelse I selvvurderingen støtter studiet seg til HSHs sine visjoner om å utforme utdanningsprogram med høy kvalitet, ha internasjonal studieprofil og være en kunnskapsprodusent og ressurs for samfunnet. I tillegg fremheves en visjon om å skape et studie- og læringsmiljø i tråd med studiets profil. Som ambisjoner for de neste fem årene poengteres endringer i tråd med HSHs faglige profil. Videre beskriver de ambisjoner om innføring av mappevurdering, øke studentaktivitet og redusere forelesingsaktiviteten, samt involvere studenter og praksisaktører i FoU-arbeid. For å nå sine ambisjoner mener utdanningen at det kreves målrettet FoU-arbeid, og ser viktigheten av en kombinasjon av kompetanseheving og studieutvikling. Studiestedet poengterer også at Stord og Haugesund må øke samarbeidet om veiledning, fagutvikling og forskning. 2.2.2. Vurdering Komiteen vurderer at skal studiet i Stord ha sin berettigelse i årene framover, må ambisjoner og mål være så ambisiøse som beskrevet i selvevalueringen. Komiteen støtter studiet at de må vurdere tettere samarbeid med sykepleierutdanningen i Haugesund i forhold til studieprogram og FoU-virksomhet, samtidig som komiteen mener den lokale profilen må spisses og forsterkes. Samarbeid med Haugesund vektlegges av ledelsen og mange av lærerne. Studentene mente imidlertid at det måtte forbli to skoler. Komiteen fikk inntrykk av at lederens visjoner om framtiden i hovedsak var forankret i lærerstaben, men kun i begrenset grad nådd sykepleierne og studentene. Mens ledelsen beskriver en akademisk utvikling, beskriver studentene en fagskole. De studentene komiteen møtte ønsket ikke forskningsaktiviteter blant sine lærere; de ønsket lærere som var dyktige yrkesutøvere. Komiteen finner at utdanningen har en stor utfordring i å involvere og motivere de ulike aktørene i forhold til å utvikle studiet i tråd med skisserte visjoner og ambisjoner. 9

3. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER STANDARDER OG KRITERIER I NOKUTs FORSKRIFT 3.1. Studieplanen 3.1.1. Beskrivelse Studiet følger rammeplanens krav om faginnhold og poengfordeling, men studieplanen er ikke oppjustert i forhold til HSH sine mål og verdier beskrevet i strategisk plan fra 2004 og Kvalitetsreformens intensjoner. Nåværende studieplan med inndeling i fagområder og sekvenser, vurderes av både studenter og tilsatte som til dels vanskelig å få oversikt over. Utdanningen har derfor sett behovet for en revidering, både for å inkludere HSHs visjoner og mål, og for å få en mer helhetlig og klar fagplan. Studiet planlegger innføring av ny studieplan fra høsten 2005. Utdanningen vektlegger samarbeid med andre utdanninger ved HSH og nasjonalt, samt eksterne sensorer og forelesninger for å nivellere studienivået. Ut fra dette samarbeidet vurderer studiet at de har høy studieinnsats blant studentene, praksisveiledning av høy kvalitet, samt pensum, teoretisk undervisning og bachelorgradsoppgave på forventet faglig nivå. Forelesning er den dominerende undervisningsformen i teori, men studentene arbeider også med studieoppgaver som løses individuelt og/eller i gruppe. Studiet fremhever at studentene har mye praktisk trening i høgskolens øvingslokaler før praksis. Utdanningen har utarbeidet egne læreplaner for praksis som beskriver hva studentene skal gjøre og se etter i praksis. Pensum er innenfor forventet omfang, men litteraturen er kun på norsk og i hovedsak bøker. Utdanningen vurderer at praksisstudiene holder høy kvalitet og begrunner dette med at de har tilsatt egne studentansvarlige sykepleiere og/eller har praksisveiledere med høy veiledningskompetanse. HSH har en midlertidig eksamensforskrift i påvente av en ny forskrift som er bedre tilpasset alternative eksamensformer. Utdanningen har i dag både tradisjonelle dagseksamener og prosjekt- og hjemmeeksamener, men vurderer innføring av mappevurdering. Studentene ønsket imidlertid at eksamenene var små og heller ofte slik at de ikke fikk så mye å lese til hver eksamen. 3.1.2. Vurderinger Utdanningen som helhet virker å henge noe igjen i skoletradisjonen, både når det gjelder planer, undervisnings- og vurderingsformer. Spørsmål og oppgaver stilles og utformes i for stor grad av lærerne, og kontrollaspektet er fortsatt sterkt. Studentene beskriver også en styrende lærerrolle. Det stilles få krav om bruk av forskningsartikler. 10

I profilundersøkelsen vektlegger personalet forskningsbasert undervisning, men fremhever samtidig en muntlig kunnskapstradisjon. Komiteen er noe forundret over den sterke vektingen av muntlig kunnskapstradisjon. I et høgskolemiljø med et kritisk forhold til kunnskap er det viktig å kunne artikulere og skriftlig å uttrykke seg på områder der erfaringskunnskap og muntlig tradisjon står sterkt. Litteraturen består i hovedsak av norske lærebøker, til tross for høgskolens internasjonale profil. Vitenskapelige artikler i klinisk sykepleie mangler. Selv om lærerne snakker evidensbasert sykepleie, mener komiteen ut fra samtaler med de studentene vi møtte at de får for liten trening i å tenke evidensbasert sykepleie med utgangspunkt i litteratur. Pensumlitteraturen inneholder ikke internasjonal litteratur og ingen av studentene komiteen snakket med brukte bevisst engelskspråklig litteratur. For komiteen virker det som studiet tar for mye hensyn til, og utgangspunkt i, nåværende praksis. Praksisplanene har skissert en rekke momenter studiet mener er sentrale for studentenes praksislæring. Selv om lærerne komiteen møtte poengterte at disse kun er veiledende, finner komiteen at planene kan oppfattes som sjekklister eller huskelister. Komiteen mener studiet bør vurdere hensiktmessigheten av praksisplanenes nåværende form. Både studenter og sykepleiere vurderer praksissteder som har flere studenter samlet og/eller tilsatt studentansvarlig sykepleier som gode læresteder, og anbefaler at dette tas i bruk flere steder. Sykepleierne mente studenttette poster la mer til rette for flere fagdiskusjoner og refleksjoner, og at det fremmet mer selvstendige studenter. 3.1.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen vil konkludere med at studieplanen dekker rammeplanens krav i forhold til innhold og omfang. Studiet synes å utdanne pasientorienterte yrkesutøvere. Komiteen konkluderer imidlertid med at utdanningen må justere studieplanen slik at den i større grad utfordrer studentenes analytiske og selvstendige vurderinger og handlinger. Pensum må baseres på mer aktuell forskning, og i mindre grad på tradisjonelle lærebøker, i tillegg til at vitenskapelige artikler trekkes inn i studie- og eksamensoppgaver i alle studieårene. Komiteen mener studiet må vurdere felles studieplan med sykepleierutdanningen i Haugesund. Komiteen anbefaler videre at: Studentene må i større grad læres til å stille seg kritisk til kunnskap, få større mulighet til selv å utforme spørsmålene, samt større valgmuligheter til selv å søke og å vurdere litteratur Praksisplanene hensikt vurderes; eventuelt utformes mer prinsipiell Studentansvarlig sykepleiere innføres ved flere avdelinger/praksissteder Det arbeides for å få større sammenheng mellom ønsket læreresultat, studieopplegg og valg av undervisnings- og vurderings/eksamensformer. 11

3.2. Faglig personale og fagmiljø 3.2.1. Beskrivelse HSH har ambisjon om å være en kunnskapsressurs for nærmiljøet, der 70 % av de tilsatte innehar førstestillinger og 10 % er professorer innen 2012. Lærerstaben knyttet til bachelorgradsstudiet utgjør 17,3 årsverk. Av disse er hele 6,5 årsverk i midlertidige stillinger. Dette grunngir studiet med langtidssykemeldinger, permisjoner og at to faste stillinger fikk stipendiatstillinger høsten 2004. Foruten disse to som er i startfasen av sitt doktorgradsarbeid, er én i sluttfasen og én har sitt arbeid inne for vurdering. I tillegg er fem tatt opp ved førstelektorprogrammet, og tre til masterstudier. Utdanningen vurderer det derfor som realistisk at studiet på Stord kan ha 35 prosent førstestillinger innen fem år, til tross for at ingen av de tilsatte pr. i dag har førstekompetanse. HSH har tilsatt en person som veileder og programansvarlig for førstelektorprogrammet. Studiet har ellers samarbeid med UiB, UiS, Høgskolen i Agder og Vestnorsk nettverk. FoU-tid pr. i dag går i stor grad med til kompetanseheving. 10 % FoU-tid fordeles flatt på alle tilsatte for å holde seg faglig à jour uten krav til dokumentasjon. Tid over dette søkes til bestemte prosjekter. Komiteen opplevde stort spenn i lærernes vurderinger av betydningen av FoU. Det fleste lærerne var veldig motiverte og engasjerte i forhold til så vel kompetanseheving som forskning, mens andre lærere uttrykte bekymring for ledelsens fokus på forskning. Noen lærere mente fokus på forskning ville føre lærerne bort fra studentene og praksis. Studentene støttet lærerne som var skeptiske til FoU. I forbindelse med bachelorgradsoppgaven blir det undervist i fagutvikling og kvalitetssikring av faget. Studentene er i svært liten grad involvert i fagutviklingsprosjekter. I selvvurderingen beskriver utdanningen at én sterk side ved studiet er lærernes og sykepleiernes veiledningskompetanse. Dette står i sterk kontrast til studentenes uttalelser, som mener dette er en av de svake sidene ved studiet. 3.2.2. Vurdering Målet for kompetanseheving er satt veldig høyt. At 70 prosent av de faglig tilsatte skal inneha førstestilling innen 2012 virker urealistisk for komiteen innenfor nåværende rammer og tempo. Det er flott at HSH har startet opp et førstelektorprogram, men komiteen fikk lite klarhet i programmets innhold og progresjon ut over kurs i forskningsmetode, vitenskapsteori og skrivekurs. I samtaler med lærere og ledelsen fikk heller ikke komiteen noen forståelse av at utdanningen har en klar forskningsprofil. Faglig oppdatering og FoU-arbeid ble sett på noe som kom i tillegg til deres daglige oppgaver. Det er startet et FoU-samarbeid, men ressursutnyttelse og praktiske undervisningsprosjekter sammen med sykepleierutdanningen i Haugesund eller på tvers av andre utdanninger i HSH synes minimale, noe komiteen anbefaler studiet må gjøre noe med. 12

Studentene opplevde ikke at studiet har en spesiell faglig profil. På spørsmål til studentene om det var spesielle områder studiet var dyktige på, beskrev de kun sider ved infrastrukturen. Ingen nevnte studiets faglige ressurser, eller trakk fram spesielle fagtema. I selvevalueringen trekkes det heller ikke fram spesielle fagområder som studiet er dyktige på ut over at utdanningen er praktisk rettet. De studentene komiteen møtte beskrev også den gode læreren som den som kunne vise og lære dem praktisk yrkesutøvelse. Studiet har en utfordring i å profilere seg sterkere her. Den praktiske kompetansen synes imidlertid å holde god kvalitet, noe som bekreftes av sykepleierne. De opplever at studentene stort sett er godt forberedt på daglige gjøremål. Studentene opplevde å ha godt forhold til lærerne, og at deres veiledere var svært tilgjengelige. De studentene komiteen møtte oppga at de fleste lærerne og sykepleierne kunne mye sykepleie, men at mange ikke var like gode til å formidle sykepleie. De ønsket bedre undervisere/veiledere. 3.2.3. Konklusjon og anbefaling Høgskolen har startet en viktig jobb med å høyne personalets kompetanse for å tilfredsstille kravene til akkreditering av bachelorgradsstudiet. Det må også utarbeides en kompetanseplan der det redegjøres for studiets planer for å høyne basiskompetansen blant fagpersonalet. Høgskolen må klargjøre sin forskerprofil. De må videre skape en kultur som inkluderer FoU i lærernes daglige arbeid, og akademiske verdier må styrkes og gjøres tydeligere for studentene. Forskningslitteratur må komme tydeligere fram i pensum og studentenes oppgaver, samtidig som lærere må involvere studentene i sine FoU-prosjekter. Komiteen anbefaler videre at: FoU-tid konsentreres og tildeles etter søknad, samtidig som det stilles krav om dokumentasjon av all FoU-tid Samarbeidet med andre høgskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt styrkes Lærernes og sykepleiernes veiledningskompetanse styrkes 13

3.3. Infrastruktur 3.3.1. Beskrivelse Utdanningen holder til i nye, lyse og moderne lokaler. Alle undervisningsrom, inkludert øvingslokaler, er svært godt utstyrt, og det er godt tilrettelagt for et IKT-støttet studie- og arbeidsmiljø. Det er trådløs PC-tilgang i alle rom, og studentene gis tilbud om brukerstøtte både teknisk og pedagogisk store deler av dagen. Biblioteket har god tilgang på bøker og norske og internasjonale tidsskrifter. Tilgangen til helsefaglige artikkelbaser er god, og både studenter og lærere tilbys god brukeropplæring og støtte. 3.3.2. Vurdering og konklusjon Infrastrukturen virker svært tilfredsstillende både for studenter og de faglig tilsatte. Tilgangen til IKT-ressurser og støtte, samt hjelp til informasjonssøking er imponerende. 14

3.4. Kvalitetssikring 3.4.1. Beskrivelse Avdelingen beskriver ulike fora for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieopplegget generelt og den teoretiske undervisningen spesielt. Både lærere og studenter har ulike møtefora hvor sider ved studiet drøftes. Begge parter er dessuten representert i høgskolens ulike styringsorganer. Lærerne ga uttrykk for å bli hørt, selv om de mente endringer den siste tiden skjedde vel fort. I selvevalueringer beskriver studiet at studentene har stor mulighet til å påvirke sin studiesituasjon og at deres bidrag blir kontinuerlig brukt til å endre studiet. Studentene gir på den ene siden uttrykk for at de har påvirkningsmuligheter, men beskriver samtidig at de ikke blir sett, og at mye av det som blir tatt opp ikke blir gjort noe med. Studentene vurderte lærernes faglige og pedagogiske kvaliteter svært varierende. Mest kritiske var likevel studentene til sider ved praksisstudiene. Utdanningen vurderer å ha tilfredsstillende rutiner for vurdering av studentene i praksis. Disse er knyttet til mål og krav beskrevet i læreplaner for praksis og skjema for midt- og sluttvurdering. Studentene mener imidlertid at kontaktsykepleier har alt for mye makt og myndighet. De opplever systemet veldig sårbart, og at de blir helt prisgitt den enkelte sykepleier. Studentene etterlyste rutiner for kvalitetssikring av praksis. Videre pekte studentene på at det ved enkelte praksissteder var manglende samarbeid mellom lærer og praksisfelt, og at bruk av innleide praksisveiledere ved praksisplasser langt unna Stord fungerte svært dårlig. Selv om studentene var i et lærerkontrollert løp, vurderte studentene at det var alt for lett å skli igjennom studiet. Også kontaktsykepleierne uttrykte bekymring for at studiet gjorde for mye for å hjelpe studenter som var uegnet som sykepleiere til å komme igjennom praksisstudiene. Studentene hadde et ambivalent syn på lærernes veilederrolle. På den ene siden uttrykte de det som bra at læreren ga dem oppgaver, mens de i neste øyeblikk uttrykte at lærerne styrte mye og at det var de som stilte spørsmålene. Videre opplevde studentene at lærerne var veldig opptatt av pensumbøker, og at lærerne oppfordret dem - men ikke stilte krav - til artikkelbruk. HSH har årlige anonyme spørreundersøkelser til studentene knyttet til læringsmiljø og tilfredshet, mens kullets lærer deltok i referansegruppemøtene. 3.4.2. Vurdering Det vises stor samstemmighet og tilfredshet knyttet til studiemiljøet blant studenter og lærere. Komiteen mener det må arbeides mer med utvikling og vurdering av kvaliteten ved studietilbud, undervisning og veiledning. Selv om både studenter og lærere har stor mulighet til å komme med sine meninger, finner komiteen prosessen og ansvarsfordelingen videre som uklar. 3.4.3. Konklusjon og anbefaling Studiet har tilfredsstillende fora og kommunikasjonskanaler for samarbeid og påvirkning. Komiteen finner imidlertid at rutinene bør vurderes på nytt, samt tydeliggjøre det ulike 15

partenes oppfølgingsansvar. Komiteen finner det spesielt nødvendig med en gjennomgang av kvalitetssikringsrutinene knyttet til studentenes praksisstudier. I tillegg bør lærernes veiledningsopplegg drøftes Komiteen anbefaler videre at Det utarbeides klarere rutiner for informasjonsutveksling mellom høgskole og praksis under praksisstudiene Studiet i samarbeid med praksis tydeliggjør faglige kriterier for bestått praksisstudier Det sikres oppdatering av ansattes kompetanse relatert til praksisundervisningen Det utarbeides en felles veiledningsstrategi for lærerne 16

3.5. Bachelorgradsreglement 3.5.1. Beskrivelse Bachelorgradsreglementet er felles for Høgskolen Stord/Haugesund og er vedtatt i styret for HSH i juni 2002. Reglementet inneholder beskrivelse av bachelorgradsstudiets omfang og innhold, evaluering, karakterskala, emner som helt eller delvis dekker hverandre, vitnemål og vitnemålstillegg, samt overgangsordning mellom gammel og ny gradsstruktur. 3.5.2. Vurdering og konklusjon Komiteen vurderer at bachelorgradsreglementet tilfredsstiller forventede krav. 17

4. INTERNASJONALISERING 4.1. Beskrivelse Høgskolen Stord/Haugesund har felles koordinator for internasjonalt arbeid som omfatter både student og fagtilsattes inn- og utveksling. De helsefaglige miljøene på Stord og Haugesund har derfor felles avtaler, nettverk og tilrettelegging. Høgskolen oppgir at de kun samarbeider med offentlig eide institusjoner, og med ulike nordiske og internasjonale nettverk og utvekslingsprogrammer. Samtlige studenter som følger normal studieprogresjon gis anledning til et utenlandsopphold. Det stilles ingen faglig grense. Studenter som skal i utveksling vil ha et forhåndsgodkjent faglig opplegg før utreise, og studenten må skrive en rapport ved hjemkomst. Det holdes informasjonsmøter for studentene to ganger pr. år. Det er forholdsvis få studenter i utveksling. Tilsatte får tilbud om lærerutveksling enten innenfor ett av utvekslingsprogrammene eller til en annen samarbeidspartner. Årlig utlyses stipendmidler for utenlandsopphold ut over en ukes varighet. Midlene tildeles av dekan i samråd med studieansvarlig og leder for internasjonalisering. I tillegg har en del av personalet deltatt på internasjonale konferanser, både som deltakere og som bidragsytere. 4.2. Vurderinger Selv om studentene og lærere gis gode muligheter for å ta deler av sine studier eller kompetanseutvikling i utlandet, finner komiteen den internasjonale orienteringen både vitenskapelig og profesjonelt å være forholdsvis svak hos begge parter. HSH ønsker å være både en lokal og global institusjon. I selvevalueringen fremheves den lokale profilen. Dette kan være en av årsakene til den forholdsvise lave utvekslingen. Videre kan den sterke fokuseringen på norsk litteratur og en fast pensumliste med liten mulighet for selvvalgt litteratur bidra til at studentene ikke får som vane å lese og uttrykke seg på engelsk. Først i slutten av utdanningen forekommer vitenskapelige artikler på engelsk. 4.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at muligheten for utveksling er god for så vel lærere som studenter, men at studiet har et godt stykke igjen for å nå HSHs intensjon om å være en høgskole som satser sterkt på internasjonalisering. Pensum må i større grad være engelskspråklig for å utvide studentenes perspektiv ut over regionen og for å forberede studentene på lesing av vitenskapelige artikler i internasjonale tidsskrifter. Komiteen anbefaler videre at: Studiet i større grad løfter fram internasjonale helsepolitiske spørsmål og utfordringer i. studieplanen Studiet forsøker å delta i flere internasjonale prosjekter, der også studenter kan engasjeres i poenggivende arbeider 18

5. HVORDAN STUDIETILBUDET OPPFYLLER UFDs RAMMEPLAN 5.1. Beskrivelse Studieprogrammet innfrir rammeplanens mål og krav til innhold og fordeling av studiepoeng mellom fagene. Siden utdanningen ikke har noen andre helsefaglige utdanninger i nærmiljøet, har de ikke mulighet for samarbeid med andre utdanninger om gjennomføring av fellesdelen i rammeplanen. Tverrfaglighet lærer studentene i hovedsak i praksis. Målet om selvstendige, ansvarsfulle, reflekterte og endringsorienterte sykepleiere mener utdanningen studentene får gjennom studieopplegget med ansvar for egen læring, studieoppgaver, læreplaner for praksis, selvvurderinger og refleksjonsnotater i praksis osv. Etiske problemstillinger blir fokusert på gjennom hele studiet. I selvvurderingen stiller studiet selv seg kritisk til om studentene oppnår forventet kompetanse, noe som er bakgrunnen for deres planer om å revidere studieplanen fra høsten 2005. Sykepleierne komiteen møtte ønsket at studentene var mer selvstendige. Studiet praktiske profil fremheves gjennom å vektlegge forelesninger i naturvitenskapelige emner, obligatoriske studieoppgaver, detaljerte beskrivelser av krav i praksisstudiene og vektlegging av praktiske øvinger og eksamener. Studiet vurderer at studentene har god handlingskompetanse innen pleie, omsorg og behandling. 5.2. Vurderinger Komiteen finner at studieprogrammet bidrar til å utdanne funksjonsorienterte praktikere. Studieopplegget utfordrer også studentene i noe grad på samarbeid, og til å reflektere over sitt faglige og etiske ståsted. Komiteen stiller seg noe tvilende til om studentene blir endringsorienterte. For å bli en reflekterende og endringsorientert sykepleier, mener komiteen at studentene må utfordres i mer enn å bli stilt overfor nye oppgaver i studiet. Det kreves at de trenes i kritisk tenkning og kunnskapssøking på en måte som verken kommer til syne i studieplaner eller i samtale med studentene. Det skal likevel bemerkes at studentene blir opplært i ulike søkemetoder for å knytte dette til sine studieoppgaver. Studentene oppga imidlertid at de hadde få fagdiskusjoner utenom pensum, og at de i liten grad knyttet litteratur utenom pensum til sine oppgaver. Studentene komiteen møtte beskrev en studiehverdag der lærerne formulerte spørsmålene, fortalte hvilken litteratur de skulle lese og hva de skulle se etter i praksis. Studentene var opptatt av å bli gode yrkesutøvere. Ingen av de studentene vi møtte var positive til forskning, eller at lærerne forsket. Studentene mente forskning og fagutvikling gjorde sykepleiefaget for teoretisk. Økt satsning på studentaktive læringsformer sammen med HSHs satsning på IKT, brukerstøtte og god bibliotektjeneste gjør at studenter langt bedre enn i dag aktivt kan delta i egen kunnskapsutvikling. 19

5.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen konkluderer med at studieprogrammet må justeres slik at studentene blir mer analytiske og kritisk reflekterte. Studiet må stille større krav til studentenes selvstendighet, og utfordre dem til selv å skissere og argumentere for utfordringer og egne handlingsvalg. I denne sammenheng må studiet vurdere planenes oppbygging og detaljeringsgrad. I tillegg må forskningslitteratur fra nasjonale, og ikke minst internasjonale tidsskrifter, utgjøre en større del av pensum. Komiteen anbefaler at: Studentene utfordres mer til selv å skissere utfordringene og stille spørsmålene i praksis Studentaktive læringsformer videreutvikles ved å la studentene reelt få ta del i egen kunnskapsutvikling gjennom for eksempel å stille mer av spørsmålene selv, vurdere hverandres produkter etc. Studiet stiller krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelsen av studieoppgaver gjennom hele studiet 20

6. STUDIETILBUDETS RESULTATKVALITET 6.1. Kandidatenes tilfredshet Kandidatundersøkelsen fra SINTEF Helse vedrørende HSH, studiested Stord, har en svarprosent på 56, som er likt med landsgjennomsnittet. Av de som svarte var 73 % fornøyd med studiet som helhet, mot 52 % på landsbasis. Både på tilfredshet og relevans av så vel undervisningsopplegg, innhold i teori og praksis, samt tilfredshet med egen kompetanse skårer utdanningen likt med eller noe høyere enn landsgjennomsnittet. Undersøkelsen viser at 41 % av kandidatene var eldre enn 31 år, mot 32 år på landbasis. Mens den største prosentandelen av kandidatene på landsbasis jobber i sykehus, arbeider 57 % av kandidatene utdannet på Stord i kommunehelsetjenesten. Det bør ellers tillegges at 9 % ikke jobber som sykepleier eller er i permisjon. En femtedel av de kandidatene som responderte på undersøkelsen ved studiestedet Stord nevner at et tiltak for å forbedre sykepleierutdanning er å forbedre lærerne faglige kompetanse. Av andre tiltak fremheves mer praksis, flere veiledningskurs for praksisveiledere og bedre samarbeid/samsvar mellom teori og praksis. 21

6.2. Studentenes tilfredshet 6.2.1. Beskrivelse Komiteen møtte seks studenter, to fra hvert kull. Studentene var generelt fornøyd med høgskolen og studiemiljøet, og som positivt trakk de spesielt fram at høgskolen ikke var stor, samt at det ga dem trygghet og oversikt. Videre var studentene opptatt av den regionale tilknytningen. Samarbeid med andre miljøer, inkludert utdanningen i Haugesund, var fjernt for dem. De sa de ikke ønsket et bli større læringsmiljø. På spørsmål om hva sykepleie var trakk studentene fram å skape trygghet for pasienten og å være funksjonsdyktige yrkesutøvere. De uttrykte negativitet til forskning, og mente den viktigste kompetansen lærerne kunne ha var å være funksjonsdyktige sykepleiere i praksis, og at lærernes kompetanseheving burde skje gjennom hospitering i praksis. De var fornøyd med at lærerne var tilgjengelig på høgskolen, men savnet dem mer i praksis. 6.2.2. Vurdering Hovedinntrykket er at studentene stort sett var fornøyd med utdanningen. De var fornøyd med at lærerne var tilgjengelige, men opplevde dem samtidig som lite samkjørte. Dette samsvarer med resultater fra kandidatundersøkelsen. Komiteen vurderer at studentene har en praktisk innstilling til yrket, og synes å være mest opptatt av daglige gjøremål. Studentene hadde få fagkritiske vurderinger. De så ingen endringer i sykepleieryrket de neste årene, og var negative til at forskning skulle brukes og utføres i høgskolen. 6.2.3. Konklusjon og anbefaling Utdanningen får gode uttalelser fra studentene, selv om nåværende studenter virket noe mer kritiske til studieopplegget enn hva som kom fram i kandidatundersøkelsen. At studentene er fornøyde skal høgskolen selvfølgelig glede seg over, men en bør samtidig stille spørsmål ved grunnlaget for deres tilfredshet. Studentene hadde få kritiske vurderinger og var negative til forskning. De var mest opptatt av å bli dyktige praktikere. De virket lite opptatt av samarbeid og utvikling med andre fagmiljøer, Haugesund inkludert. Komiteen finner at studiet har en utfordring i å bidra til at kritisk vurdering og fagutvikling blir en del av rolleidentiteten. Komiteen anbefaler at: Studiet gjør en systematisk undersøkelse av studentenes sluttkompetanse Studiet setter fokus på studentrollen i høyere utdanning og sykepleierrollen i framtiden 22

6.3. Arbeidsgiveres tilfredshet 6.3.1. Beskrivelse Komiteen møtte fire representanter fra arbeidsgiversiden; to fra kommunehelsetjenesten og to fra sykehus i spesialisthelsetjenesten. Siden de i stor grad har fått påvirke studentenes utdanning, var de stort sett fornøyde med de ferdige kandidatene. De opplevde dem som funksjonsdyktige praktikere med gode grunnkunnskaper, spesielt innen naturvitenskapelige fag. De trakk også fram studentenes gode datakunnskaper. Både arbeidsgiverne og kontaktsykepleierne savnet større fokus på etikk. De ønsket også at studentene skulle være mer selvstendige og ansvarsfulle. Begge gruppene mente at høgskolen burde stille større krav og utfordringer til studentene gjennom utdanningen, og foreslo blant annet at studentene har ansvar for halv sengepost en periode av praksisstudiet. Dette hadde utdanningen prøvd tidligere med godt utbytte, mente de. Sykepleierne mente denne type læresituasjoner var viktig for at studentene skulle lære seg til å få oversikt, handle selvstendig og vise ansvar. Arbeidsgiverne snakket om hvor raskt endringer og utvikling skjer i dag og framover, og trakk fram behov for at de ferdige sykepleierne var endringsorienterte, selvstendige og ansvarsfulle; kvaliteter som de kunne ønske enda sterkere hos de ferdige kandidatene. Kunnskapssøking, forskning og fagutvikling ble ikke nevnt, med unntak at det er viktig med videreutdanninger i nærmiljøet. På spørsmål om kandidatene fra HSH skilte seg ut fra andre studiesteder, mente de dette var umulig å svare på da så å si alle nyutdannede sykepleiere i regionen kommer fra utdanningen i Stord. De understreket ellers betydningen av en sykepleierutdanning i nærmiljøet; både for å få rekruttering av ny arbeidskraft og muligheten for videreutdanning. De uttrykte også redsel for at utdanningen skulle legges ned og flytte til Haugesund. 6.3.2. Vurdering Det kan synes som høgskolen i stor grad innfrir ambisjonen om å være en kunnskapsressurs for regionen, og at studiet bidrar med å utdanne funksjonsorienterte praktikere. Arbeidsgiverne savnet imidlertid mer selvstendige og kritiske kandidater. Morgendagens utfordringer ble i begrenset grad trukket fram. Til tross for praksis sterke interesse av utdanningen i regionen, så sykepleierne først og fremst på utdanningen som høgskolens ansvar. 6.3.3. Konklusjon og anbefaling Komiteen finner mange av arbeidsgivernes kommentarer som interessante og oppfordrer studiet til tettere samarbeid med praksisfeltets representanter og ansvarliggjøre dem i den videre utviklingen av studieprogrammet. Komiteen anbefaler partene å etablere et mer forpliktende fagutviklings- og forskningssamarbeid. 23

6.4. Gjennomstrømming og eksamenskarakterer 6.4.1. Beskrivelse Studiet har en relativt bra gjennomstrømming av studenter. Både studenter og kontaktsykepleiere vurderte den som alt for god. Begge grupper mente at det nesten var umulig å stoppe en student, og stilte seg kritisk til at lærerne skulle ha igjennom alle. Begge parter mente det burde stilles høyere krav i starten av studiet, slik at de som ikke burde bli sykepleiere ble silt ut tidlig i utdanningen. Både sykepleiere og studenter oppfordret imidlertid lærerne til å stille høyere krav til studentene, spesielt i praksis. 6.4.2. Vurdering og konklusjon Ingen spesielle kommentarer ut over momenter nevnt i pkt. 3.4. 24

7. HELHETLIG VURDERING Sykepleierutdanningen ved HSH, studiested Stord, framstår som en utdanning i endring, men likevel godt forankret i nærmiljøet. Komiteen har på mange områder et godt inntrykk av høgskolen. Noe er veldig bra, mens andre forhold er for svake. Spennet mellom det som er bra og det som er dårlig oppleves av komiteen som stort. Noe komiteen spesielt vil fremheve som positivt er lærernes - og ikke minst studieledelsens - store engasjement og klare visjoner for utdanningen. Mens ledelsen beskriver en akademisk utvikling, beskriver studentene en fagskole. De studentene komiteen møtte ønsket ikke forskningsaktiviteter blant sine lærere; de ønsket lærere som var dyktige yrkesutøvere. Komiteen finner at utdanningen har en stor utfordring i å involvere og motivere de ulike aktørene i forhold til å utvikle studiet i tråd med skisserte visjoner og ambisjoner. Praksisfeltet er stort sett fornøyd med sine kandidater, som de opplever som ansvarsfulle og funksjonsdyktige til å utføre de daglige gjøremål. Praksisfeltet ønsket imidlertid at studentene og studiet skulle ha større fokus på etikk og etiske problemstillinger. De ønsket også at studentene skulle være mer selvstendige og endringsorienterte, og mente at høgskolen burde stille større krav og utfordringer til studentene gjennom utdanningen. Til tross for at høgskolen har en sterk praksisorientert utdanning, og et praksisfelt som er tilfreds med sine kandidater, etterspør kandidater fra Stord mer praksis, mer ferdighetstrening og mer oppfølging i praksis. Dette er et resultat komiteen mener høgskolen bør drøfte. Studentenes behov for praktisk trening og veiledning synes nesten umettelig. Det bør imidlertid stille spørsmål ved om dette like gjerne kan signalisere en usikkerhet eller mangel på noe som ikke nødvendigvis styrkes gjennom more of the same. Kanskje bør høgskolen like gjerne søke etter svarene i undervisningsformene. Både gjennom selvvurderingen og i møte med de ulike representantene fremstår utdanningen fortsatt å henge noe igjen i skole/yrkestradisjonen. Funksjonsdyktighet i yrkesutøvelsen går igjen som overordnet mål. Det er også viktig, men ikke tilstrekkelig i et akademisk studium. Studiet baserer seg ikke i tilstrekkelig grad på aktuell forskning. Komiteen mener videre at studiet må utfordre studentenes kritiske og analytiske evner bedre. Komiteen ser det som positivt at studiet har begynt å endre vurderingsformene i tråd med studieopplegget for øvrig og Kvalitetsreformens intensjoner. Men utdanningen har fortsatt en stor jobb igjen med å nå reformens intensjoner om å trekke studentene mer med i reelle valg, og stimulere dem til undrende og kunnskapssøkende personer. Fortsatt henger lærernes styrings- og kontrollrolle sterkt ved. Studentene må i større grad læres til å stille seg kritisk til kunnskap, få muligheter til selv å utforme spørsmålene, samt større valgmuligheter til å søke og å vurdere litteratur. Komiteen vurderer at institusjonen har et omfattende arbeid foran seg i forhold til de krav som stilles til at lærerkompetansen skal nå et forventet kompetansenivå i forhold til førstestillinger. Siden studiet ikke har noen førstestillinger møter studentene i begrenset grad forskere og lærere som utfører fagutvikling i sin utdanning, og får dermed liten innsikt i hvordan kunnskap utvikles. 25

Studiet må også arbeide for at forskningslitteratur kommer sterkere inn i studentarbeider og pensumlister. HSH har en internasjonal profil, men ingen engelskspråklig litteratur. Komiteen anbefaler at studiet satser langt mer på internasjonal litteratur. Studiet har også en utfordring i å bedre samarbeidet med deler av praksisfeltet, spesielt de som er i lengst avstand fra høgskolen. Selv om utdanningen og praksisfeltet har flere møtepunkter, så utrykker praksisfeltet et behov for tettere samarbeid for å kvalitetssikre studentenes praksis. Den relativt lange avstanden, og ikke minst bruk av innleide praksislærere, kan være en av årsakene. Studiet bør under alle omstendigheter sette fokus på rutiner for kvalitetssikring av praksisstudiene. 26

8. KONKLUSJON Komiteen finner bachelorgradsstudiet i sykepleie ved Høgskolen i Stord/Haugesund, studiested Stord, ikke tilfredsstiller de oppgitte krav til revideringen. 27

9. ANBEFALINGER FOR VIDERE UTVIKLING For å tilfredsstille krav til revidering MÅ institusjonen: Innfri kravet om 20 % førstestillinger, samt synliggjøre hvordan kompetansen gjenspeiles i studieopplegget og kommer studentene til gode Klargjøre sin forskerprofil, og knytte denne opp mot høgskolens visjoner Vurdere å innføre en felles studieplan med sykepleierutdanningen i Haugesund Justere studieplanen slik at den i større grad utfordrer studentenes analytiske, kritisk reflekterende og selvstendige vurderinger og handlinger. I tillegg må studieplanen stille krav til at studentene i større grad skisserer og argumenterer for utfordringer og egne handlingsvalg Justere studentenes litteraturlister slik at forskningslitteratur fra nasjonale, og ikke minst internasjonale tidsskrifter, utgjøre en større del av pensum Gjennomgå og utarbeide en plan for kvalitetssikringsrutinene knyttet til studentenes praksisstudier For å bedre kvaliteten BØR institusjonen: Få større sammenheng mellom ønsket læreresultat, studieopplegg og valg av undervisnings- og vurderings/eksamensformer. I denne sammenheng bør studiet vurdere planenes oppbygging og detaljeringsgrad Stille større krav til at studentene søker, vurderer og bruker forskningslitteratur i besvarelsen av studie- og eksamensoppgaver gjennom hele studiet. Øke andel engelskspråklig litteratur La studentene få større mulighet til selv å utforme spørsmålene, få større variasjon i studieoppgavene, samt større valgmuligheter til selv å søke og å vurdere litteratur Vurdere praksisplanenes hensikt; eventuelt å utforme dem mer prinsipiell FoU-tid konsentreres og tildeles etter søknad, samtidig som det stilles krav om dokumentasjon av all FoU-tid Utarbeide klarere rutiner og faglige krav for kvalitetssikring av studieopplegg generelt, og praksis og lærernes veiledning spesielt. For å bedre kvaliteten KAN institusjonen: Gjennomføre planlagt undersøkelse av studentenes sluttkompetanse Sette fokus på studentrollen i høyere utdanning og sykepleierrollen i framtiden Bidra til å etablere studentansvarlig sykepleiere ved flere avdelinger/praksissteder Sikre oppdatering av ansattes kompetanse relatert til forskningsbasert undervisning Styrke samarbeidet med andre høgskoler og universiteter nasjonalt og internasjonalt Løfte fram internasjonale helsepolitiske spørsmål og utfordringer i studieplanen. Utarbeide en felles veiledningsstrategi for lærerne Tydeliggjøre det ulike aktørenes oppfølgingsansvar av studentene i praksis 28

Utarbeide klarere rutiner for informasjonsutveksling mellom høgskole og praksis under praksisstudiene Samarbeide med praksis for å tydeliggjøre faglige kriterier for bestått praksisstudier Videreutvikle samarbeidet med praksisfeltet og ansvarliggjør dem i den videre utviklingen av studieprogrammet. 29

10. VEDLEGG 10.1. Komiteens mandat Oppgaven til sakkyndig komité er å vurdere hvorvidt bachelorgradsstudiet i sykepleie (grunnutdanningen) / mastergradsstudiet i sykepleievitenskap tilfredsstiller oppgitte krav til revideringen. Vurderingen vil foregå på grunnlag av de standarder, kriterier og indikatorer som er presentert i prosjektplanens kapittel 4 (se prosjektplanen på nettsiden www.nokut.no/sykepleie ). Komiteens vurdering baseres på følgende materiale: Institusjonenes selvevaluering Innsamlet materiale gjennom spørreundersøkelser/intervju, dokumentasjon av oppnådde resultat Annet materiale som komiteen anser som relevant for vurderingen Komiteens erfaringer fra institusjonsbesøk Komiteen skal selv skrive en sakkyndig rapport for hvert studietilbud etter en mal som er utarbeidet av NOKUT. Rapporten skal gi en entydig og begrunnet konklusjon basert på en helhetlig vurdering av om bachelorgradsstudiet i sykepleie/mastergradsstudiet i sykepleievitenskap har en slik kvalitet at det tilfredsstiller de spesifiserte kravene til akkreditering. Rapporten skal ha vurderinger som den enkelte institusjon skal kunne bruke i sitt videre utviklingsarbeid. Komiteen skal kvalitetssikre rapportens faktiske opplysninger før den avgis. All informasjon som fremkommer under prosessen, er å betrakte som konfidensiell. NOKUT fraråder de sakkyndige å delta i offentlig debatt om revideringsprosjektet. Komiteen arbeider på oppdrag av NOKUT og avgir sin rapport dit. 30

10.2. Program for institusjonsbesøket Sted: Høgskolen Stord/Haugesund, Stord Dato: 11. mars 2005 Tid Titler / Funksjoner 0830-0915 Seks tilfeldig utvalgte studenter o To studenter fra hvert av de tre årskullene 0915-0930 Pause 0930-1030 Dekan Studieansvarlig Praksisansvarlig 1030-1045 Pause 1045-1130 Seks personer fra faglig vitenskaplig personale 1130-1215 Lunsj 1215-1300 Omvisning på studiestedet 1300-1345 Fire personer med funksjon som høgskolens praksisveiledere 1345-1400 Pause 1400-1445 Tre kontaktsykepleiere (praksisinstitusjoners praksisveiledere) 1445-1500 Pause 1500-1545 Fire arbeidsgivere / avtakere 1545-1615 Rektor Direktør Prosjektleder for selvevalueringen Studenttillitsvalgt 10.3. Liste over dokumentasjon benyttet i revideringen Dokumentasjon produsert for revideringen av institusjonen. Øvrig relevant dokumentasjon fra institusjonen som har blitt overlevert komiteen. Rapport om studietilbudet fra SINTEF Helse, februar 2005. 31