VViten Teknologi KIRURGI Virtuell trening virkelige resultater [Digital galleblære] Allerede i 2002 antydet en studie lærings-potensialet til VR. 16 kirurg-studenter ble delt i to grupper: Én trente tradisjonelt på galleblære-operasjon, den andre brukte VR. VR-gruppen lærte raskere, og hadde langt lavere risiko for å skade galleblæren. VR-BØLGEN Det startet i en garasje [Ung gründer] Oculus Rift Versjonen vist på bildet er en prototyp. Men de samme prinsippene vil bli brukt i den endelige versjonen =bc Brillene har 180 graders synsfelt langt større enn tidligere VR-briller. (Markert som mørkt grått i illustrasjonen.) I 2011 snekret en tenåring sammen en prototyp i foreldrenes garasje i California. Resten er teknologihistorie. Foto: Oculus VR 180 18 år gamle Palmer Luckey brukte mye av fritiden sin på å fikse smarttelefoner og spillmaskiner hjemme i Long Beach i California. Pengene han tjente, brukte han på å oppgradere spill-datamaskinen sin. Etter hvert som maskinen ble bedre, begynte Luckey å undre: Hvorfor har vi ennå ikke klart å lage teknologi som plasserer oss inne i spillene? Han kjøpte seg en av de beste virtual reality-brillene på markedet, for 400 dollar. Så et enda dyrere et. Så enda flere. Han fortsatte jakten på ekte VR, helt til han hadde en samling av mer enn 50 briller. Men Luckey var ikke fornøyd med det han så. I 2010 begynte han å jobbe med sin egen versjon. I garasjen til foreldrene brukte han mange måneder på å justere og forbedre, samtidig som han oppdaterte andre VR-fans om fremgangen. Ryktet gikk. Spillpionéren John Carmack hjalp til. Luckey startet selskapet Oculus VR. Brillene kalte han Rift, siden de var ment å skape en «rift» (kløft, revne) mellom den virkelige og den virtuelle verden. Fans og investorer pøste millioner av dollar inn i prosjektet. Eventyret nådde sitt foreløpige høydepunkt tidligere i år, da Facebook kjøpte Oculus VR for 2 milliarder dollar. Hvis VR feiler denne gangen, vil det i hvert fall ikke være på grunn av lite penger. Per Magnus Riseng =bc =bf Brillene sitter komfortabelt på hodet takket være polstring av skumgummi. Skumgummi Som passer til ansiktet =bd De separate bildene sendes til øynene gjennom linsene og gir et samlet, altomsluttende bilde. HD skjerm =bf Utskiftbare linser Kretskort =be =bd Dekselet på brillene inneholder et kretskort og en skjerm som viser to separate bilder ett til hvert øye slik at det gir brukeren en 3D-effekt. Deksel Dekselet er dekket av markører. Disse spores av et kamera som på den måten fanger hodets posisjon og overfører den til datamaskinen. Kilde: Oculus VR. Grafikk: TerjeTønnessen, Diopterjustering. Justeringsskrue for skjerm. å Markører =be magasinet/aftenposten. 28. november 2014 a-magasinet 37
VViten Reportasje Teknologi Virtual reality Titt inn i en annen verden Denne gangen er det alvor. TEKST OG FOTO Per Magnus Riseng I 1993 var ekspertene sikre i sin sak: Virtual reality (VR) var i ferd med å ta av. Med digre briller på hodet skulle vi «gå inn» i den digitale verden. Snart skulle vi kunne ta spaserturer på Mars, svømme på havets dyp og ha sex med virtuelle partnere alt mens vi satt i stua. Vi regner med at det vil ta av som en romrakett. I alle land der utstyret tilbys, har det vært kø siden åpningen, sa Jan Poleszynski, som drev Oslo Hard Disco og importerte VR-utstyr til Norge. Problemet var bare at ideen om fullstendig tilstedeværelse hadde kommet teknologien i forkjøpet. 38 a-magasinet 28. november 2014
VR-maskinen som Oslo Hard Disco importerte for 20 år siden, kostet flere hundre tusen kroner. I tillegg til å være svinedyrt hadde virtual reality en egen evne til å fremkalle svimmelhet og kvalme hos dem som fikk et innblikk i de ikke altfor avanserte 3D-verdenene. Teknologien oppnådde en viss popularitet, men det holdt ikke, og VR-feberen ga seg. Tilbake i 2014 er det lett å kjenne et drag av déjà vu når man hører jubelbrølene fra teknologibransjen: Den virtuelle virkeligheten nærmer seg! Denne gangen, loves det, er det alvor. Datamaskinene er blitt noen tusen ganger raskere nå. Vi var veldig forut for vår tid, sier Poleszynski. Og det er ikke bare dataspillerne som gnir seg i hendene. I Norge er VR i ferd med å tas i bruk av Forsvaret, fiskeoppdrettere, turistnæringen og sykepleierstudenter. Blant andre. Det som først var et verktøy for dataspill, er i ferd med å bli noe mer: En arena for alt fra utdanning og underholdning til arkitektur og behandling. Har man først fått en forsmak på hva den nye bølgen med VR kan levere, kan man forstå spådommen til teknologimagasinet Wired tidligere i år: «Dette kommer til å bli større enn vi noensinne trodde.» FERRARI-BANEN PÅ HAMAR. Litt utenfor Hamar sentrum, i et verksted verdig Reodor Felgen, står en modifisert kamera-slalåmhjelm, som Aksel Lund Svindal brukte da han raste ned utforbakken i Kvitfjell. Verkstedet tilhører det norske selskapet Making View, som har spesialisert seg på 360 graders videoer. Ved hjelp av flere kameraer blir seerne i stand til å se fritt rundt seg, for eksempel når de følger Aksel Lund Svindal nedover løypa. Teknologien har vært en suksess, med kunder som Forsvaret, Red Bull, Oakley og Ferrari. Daglig leder Are Søby Vindfallet leder vei inn på et av selskapets kontorer for en demonstrasjon. I en stol tar jeg på meg VR-brillene, som er koblet til en laptop, og plutselig har jeg 28. november 2014 a-magasinet 39
V Viten Teknologi 01 foto: making view 01 03 Mange verdener. De kommende virtual reality-brillene gir innblikk i tusenvis av verdener fra racerbaner (1) og romstasjoner (2) til militæroppdrag i Afghanistan og det blir stadig flere. Lave priser og kratftigere teknologi driver den raske utviklingen. Selv om VR kan lure hjernen grundig, klarer brukeren å skille mellom ekte og virtuelle verdener. Enn så lenge. 40 a-magasinet 28. november 2014 02 03 foto: hermann eytorsson foto: ekaterina prasolova-førland, mikhail forminykh utsyn fra hjelmen til en Formel 1-sjåfør på Ferraris egen testbane. Jeg vrir hodet, ser horisonten fyke forbi, vrir enda litt til, og ser bilbanen forsvinne bak meg. Det er imponerende realistisk. Føles det som om jeg «er der»? Nei. Til det er oppløsningen på skjermen for dårlig. Vindfallet påpeker da også at teknologien ennå er på utviklingsstadiet. Virtual reality er jo prøvd mange ganger før, uten hell, for man har ikke fått kommersialisert det, sier Vindfallet Så viser han frem et annet prosjekt et oppdrag fra en bilprodusent han ennå ikke kan oppgi navnet på. Denne gangen plasserer brillene meg i en bilkupé. Forskjellen er at jeg nå kan bevege hodet som om jeg faktisk satt i bilen, titte over setene, og nærmest slå hodet i dashbordet. Det er frihet og, om ikke fullstendig tilstedeværelse, så definitivt en opplevelse på et helt annet plan enn hva dagens filmer og dataspill gir. NESTE ÅRS JULEGAVE? Giganter som Sony, Samsung og Google har alle kastet seg på VR-toget i større eller mindre grad. Likevel er det et annet og nytt selskap som er selve lokomotivet. Brillene jeg prøver på, er laget av selskapet Oculus, som nærmest egenhendig gjenopplivet interessen for formatet. Oculus ble startet for få år siden av en tenåring i en garasje, før det tidligere i år ble kjøpt opp av Facebook for 2 milliarder dollar. Da Facebook-sjef Mark Zuckerberg kommenterte mulighetene i virtu-
V Viten Teknologi al reality, lød det som et ekko av 90-tallet: «Forestill deg at du ser en kamp fra de beste setene, studerer i et klasserom med elever og lærere fra hele verden, eller snakker med en lege ansikt til ansikt bare ved å ta på deg briller i ditt eget hjem.» Når den ferdige versjonen av disse Rift-brillene omsider når markedet neste år, mener Vindfallet, vil ikke brillene være dyrere enn at to par besteforeldre kan spleise på dem som julegave til barnebarnet. Making View-sjefen minnes en USA-reise han gjorde i fjor, til Stanford University, der han fikk teste universitetets VR-lab. Systemet der kostet 70.000 dollar. Og selv de sa, etter demoen: «Nedi gaten her sitter det et firma som heter Oculus VR. De lager akkurat det samme som vi har her for 300 dollar», sier Vindfallet. Og da har du sjansen til å kommersialisere og gjøre det mainstream. Derfor blir VR stort. Det kommer til å bli gigantisk stort. Og vi har bare såvidt skrapet toppen av isfjellet, sier han entusiastisk. ALLE VIL BLI VIRTUELLE. Etter at Forsvaret tok kontakt med Making View, har Hamar-firmaet laget en løsning der norske tanksførere får utsyn rundt hele tanksen ved hjelp av Oculus Rift-briller og en rekke kameraer. Vindfallet ser for seg en uendelig rekke områder som kan revolusjoneres av VR: Alt fra oljearbeidere som utforsker oljeplattformen på forhånd, til skrøpelige sykehjemsbeboere på virtuell safari i Afrika. Flere deler entusiasmen. Den legendariske naturfilm-programlederen David Attenborough er allerede i gang med en luftig 360-gradersdokumentar for Oculus Rift. I mindre stu dier har VR gitt lovende resultater som smertelindring for brannskadede, eller som terapi for mennesker med posttraumatisk stressyndrom. Andre er i ferd med å ta i bruk VR-briller i musikkvideoer, 3D-design, arkitektur og ikke overraskende porno. SOLDATER OG SYKEPLEIERE. Det blir jo en helt annen opplevelse når du bruker Oculus Rift, det er klart. Og helt andre muligheter. Guri Rasmussen sitter rundt et møtebord i lokalene til Visit Trondheim. Hun er lærer ved utdanningen for operasjonssykepleiere på Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), og har så smått begynt å bruke virtual reality i opplæringen. Sammen med studenter og kolleger kan hun «gå inn» i en virtuell operasjonssal, prøve seg frem i situasjoner med pasienter og pårørende som ikke tar skade om noe går feil. Så langt trener de mest på kommunikasjon simulatoren åpner ennå ikke for mange fysiske handlinger. Rundt møtebordet i Trondheim sitter også Ekaterina Prasolova-Førland, livslang science fiction-fan og førsteamanuensis ved NTNUs 42 a-magasinet 28. november 2014 Utsikt vekker oppsikt. Hamar-firmaet Making View bidro til at Hærens panservognførere fikk 360 graders utsyn fra innsiden av tanksen, ved hjelp av VR-briller og kameraer. Det ga innslag på Discovery Channel og oppslag i nettaviser verden rundt. Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Da Oculus kom, tenkte jeg: «Dette er det store gjennombruddet», sier hun. Prasolova-Førland har vært pådriver for bruk av VR i Trondheim, og det var hun som først kontaktet HiST om virtuell sykepleieropplæring. Gjennom brillene viser hun frem en afghansk landsby som er brukt til å forberede norske soldater før de reiser til Midtøsten. Et samarbeid mellom Nav og NTNU har ført til en virtuell modell av et Nav-kontor. Visit Trondheim planlegger å sette ut VRbriller til utlån i Turistinformasjonen, slik at besøkende kan serveres digitale smakebiter av trønderske attraksjoner. SLIPPER KONTROLLEN. Disse attraksjonene er NTNU-studentene Anders Bøe og Emil M. Staurset godt i gang med å gjenskape. Mens Bøe samarbeider med Måsøval fiskeoppdrett om en simulator av et oppdrettsanlegg, jobber Staurset med å lage en versjon av hoppbakken i Granåsen. Drømmen, sier han, er å registrere spillerens sats og kroppsstilling. Dette er på mange måter det neste steget. Vi har allerede 360-graders tredemøller og sensorer som leser av kroppens bevegelser. Dermed er det plutselig ikke bare hodet og øynene våre som kan forflyttes til den virtuelle verdenen, men hele kroppen. Kombiner dette med grafikk som stadig nærmer seg virkeligheten, og man blir nødt til å spørre: Vil den virtuelle verdenen etter hvert kunne utkonkurrere den virkelige? Det kan være vanskelig å se for seg at vi alle i nær fremtid vil sitte med hodet i vår egen digitale verden. På den annen side: Det er ikke mange år siden det var utenkelig å sitte klistret til en liten skjerm og et sosialt nettverk med mer enn en milliard andre mennesker. FARLIG EKTE. Mitt mest skremmende møte med virtual reality fikk jeg nylig på Westerdals i Oslo, der høyskolelektor Ivar Kjellmo tok meg imot for en liten demonstrasjon. Etter et par rundturer i en berg-og-dal-bane og en virkelighetstro leilighet, plasseres jeg i spillversjonen av de klassiske Alien-grøsserfilmene, der målet mer eller mindre er å overleve møtet med et avskyelig, høyst skremmende romvesen. Med briller og hodetelefoner på forlater jeg det lille kontoret. Jeg går langs en metall-korridor i et romskip. Jeg er alene. Nesten. Det rasler i luftekanalene. Så står den der. Flerrende tenner bykser mot meg, idet jeg febrilsk river av meg brillene, trygt tilbake i kontoret. Tankene går til den amerikanske spillutvikleren som nylig spådde at det første VR-relaterte dødsfallet ikke er langt unna, for eksempel hos en bruker med hjertefeil. Kan den virtuelle verdenen bli for virkelig? Svaret er rett rundt hjørnet. = a-magasinet@aftenposten.no Kilder: Wired, Realscreen, Gizmodo, VG foto: making view