SLF 005 Veiledningshefte Søknadsfrist 20. august 2008 og 20. januar 2009 Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon for jordbrukere
Innhold 1 Innledning 3 1.1 Søknadsomgangene 20. august 2008 og 20. januar 2009 3 1.2 Endringer som følge av jordbruksavtalen 2008/2009 3 1.2.1 Produksjonstilskudd 3 1.2.2 Velferdsordningene 4 1.2.3 Andre endringer 5 1.3 Enhetsregisteret er kilde for adresser 5 1.4 Informasjon fra Husdyrregisteret 5 2 Veiledning for utfylling av søknad 6 2.1 Rutiner for pålogging til elektronisk søknad 6 2.2 Grunnopplysninger 7 2.3 Arealopplysninger 8 2.4 Areal fordelt på vekster 10 2.4.1 Grovfôr (kode 210-213) 12 2.4.2 Korn og annet frø til modning (kode 237-247) 12 2.4.3 Frukt, bær, planteskole og blomster (kode 271-285) 13 2.4.4 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) 13 2.4.5 Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) 13 2.4.6 Jordbruksareal ute av drift (kode 292-293) 14 2.4.7 Veksthus og drivbenker (kode 250-251) 14 2.4.8 Arealer som ikke skal føres på søknadsskjemaet 14 2.5 Beiting (kode 410-480) og grovfôrsalg (kode 521 522) 14 2.5.1 Dyr på beite (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455 og 486) 14 2.5.2 Dyr på utmarksbeite (410, 420, 431, 432, 440 og 450) 14 2.5.3 Salg av fôr (521 522) 15 2.6 Dyretelling 15 2.6.1 Generelt 15 2.6.2 Hester (kode 115 116) 15 2.6.3 Storfe (kode 117 121) 16 2.6.4 Sauer (kode 133 148) 17 2.6.5 Geiter (kode 140-144) 18 2.6.6 Griser (kode 154-159) 18 2.6.7 Fjørfe (kode 160-176) 18 2.6.8 Slakta dyr eller solgte livdyr i 2008 (kode 184 189 og kode 471 476) 19 2.7 Økologisk landbruk (kode 801 875) 19 2.8 Bevaringsverdige storferaser (kode 720 721) 20 2.9 Avløsertilskudd 21 2.10 Grønt- og potetproduksjon (kode 001 060) 22 2.11 Egenerklæring 23 3 Generelle vilkår for produksjonstilskudd og avløsertilskudd 24 3.1 Hvem kan gis tilskudd? 24 3.2 Begrensninger i adgangen til å motta tilskudd 24 3.3 Driftssenter 24 3.4 Reduksjoner i produksjonstilskuddet 25 3.5 Søknadsfrist 25 3.6 Vedtak og adgang til å klage 26 3.7 Utbetaling 26 3.8 Dispensasjon 26 3.9 Kontroll og avkorting 27 3.10 Tilbakebetaling og motregning mv. 27 4 Produksjonstilskudd i jordbruket 28 4.1 De ulike tilskuddsordningene 28 4.2 Driftstilskudd til melkeproduksjon 28 4.3 Driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon 29 4.4 Tilskudd til husdyr 30 4.4.1 Spesielt om ammekyr 30 4.4.2 Spesielt om storfe 30 4.4.3 Spesielt om slaktegris, lamme- og kjeslakt 31 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 1
4.4.4 Unntak fra disponeringskravet 31 4.4.5 Spesielt om samdrifter i melkeproduksjon 31 4.4.6 Satser 32 4.4.7 Definisjoner av dyreslag 33 4.4.8 Tilskuddsberettigede områder 33 4.5 Tilskudd til dyr på beite 34 4.6 Tilskudd til bevaringsverdige storferaser 35 4.7 Areal- og kulturlandskapstilskudd 35 4.7.1 Satser 36 4.7.2 Vekstgrupper 36 4.7.3 Soneinndeling 37 4.7.4 Jordbruksareal - definisjoner 37 4.7.5 Arealgrunnlag 38 4.8 Tilskudd til økologisk landbruk 40 4.8.1 Definisjoner 40 4.8.2 Felles for omleggings- og arealtilskudd 40 4.8.3 Omleggingstilskudd til økologisk landbruk 40 4.8.4 Arealtilskudd til økologisk landbruk 41 4.8.5 Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon 41 4.8.6 Satser for tilskudd til økologisk landbruk 42 4.9 Tilskudd til grønt- og potetproduksjon 42 4.9.1 Satser 43 4.9.2 Definisjoner 43 5 Miljøvirkemidler 44 5.1 Miljøkrav 44 5.1.1 Inngrep som er av negativ betydning for kulturlandskapet 44 5.1.2 Vegetasjonssone mot vassdrag og kanaler 44 5.1.3 Regionale miljøkrav 44 5.2 Miljøplan 44 5.2.1 Innhold i miljøplan (trinn 1) 45 5.2.2 Nærmere om kravene til miljøplan (trinn 1) 45 5.3 Miljøprogram 46 5.4 Pilotordning for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel 46 6 Tilskudd til avløsning 47 6.1 Grunnvilkår 47 6.1.1 Grunnlag for fastsetting av tilskudd 47 6.1.2 Utgifter som kan bli refundert 47 6.2 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 47 6.2.1 Hvem er berettiget avløsertilskudd - ferie og fritid 47 6.2.2 Søknad 47 6.2.3 Beregning av tilskudd for avløseråret 2008 48 6.2.4 Utbetaling av avløsertilskudd for avløseråret 2008 48 6.2.5 Virksomhetsoverdragelse 49 6.2.6 Tiltaket "Friskere geiter" 49 6.2.7 Praktikant 49 6.3 Tilskudd til avløsning ved sykdom med videre 49 6.3.1 Vilkår 50 6.3.2 Når kan du få tilskudd? 50 6.3.3 Annet 51 6.3.4 Utregning av tilskuddet 52 6.3.5 Trekk i tilskuddet 53 6.3.6 Søknad 53 6.3.7 Dokumentasjon 53 7 Tidligpensjon til jordbrukere 54 7.1 Vilkår for tidligpensjon 54 7.1.1 Hvem kan få tidligpensjon til jordbrukere? 54 7.1.2 Når faller retten til tidligpensjon bort 54 7.1.3 Inntekt og pensjon i tillegg til tidligpensjon 54 7.2 Søknad og dokumentasjon 54 8 Vedlegg 55 Godkjente omsetningsledd 2008 55 Hjelpeskjema for økologisk areal 57 Endringsskjema for kontonummer 59 Avløserordningen melding om virksomhetsoverdragelse 61 Hjelpeskjema for dyr på beite 63 9 Forskrifter 65 2 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
1 Innledning 1.1 Søknadsomgangene 20. august 2008 og 20. januar 2009 Dette heftet er en veiledning i hvordan det søkes om produksjonstilskudd, avløsertilskudd og tidligpensjon. Søkere som ønsker mer informasjon om ordningene kan henvende seg til kommunen eller søke opp internettsidene til Statens landbruksforvaltning: www.slf.dep.no. Reglene som gjelder for disse ordningene følger av forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket, forskrift om tilskot til avløysing og forskrift om tidligpensjon til jordbrukere. I tillegg har jordbruksavtalen bestemmelser for disse ordningene. Forskriftene inneholder vilkår, saksbehandlings- og administrative regler, mens jordbruks - avtalen inneholder bestemmelser om tilskuddssatser, soner, driftssenter, definisjoner av husdyrslag og vekstgrupper, hvilke tilskudd det kan søkes om ved hver av søknadsomgangene, registreringsdatoer og søknadsfrister. Til forskriftene om produksjonstilskudd og avløsertilskudd har Statens landbruksforvaltning utarbeidet rundskriv (22/2008 og 66/2006) som kommenterer og utdyper disse reglene. Jordbruksavtalen finnes på www.regjeringen.no/nb/dep/lmd/tema/jordbruksoppgjoret. Forskriftene finnes som vedlegg bakerst i dette heftet, på www.slf.dep.no og på www.lovdata.no. Rundskrivene finnes på www.slf.dep.no. Du kan sende søknad om produksjonstilskudd og avløsertilskudd elektronisk via www.altinn.no. Her får du hjelp til å fylle ut søknaden. Du har her også tilgang til tidligere søknader og tilskuddsbrev. Se også kapittel 2.1 neden for. Har du ikke tilgang til Internett må du levere søknad på papirskjema til kommunen. Søknads - skjema for søknadsomgangen januar 2009 sendes ut i siste halvdel av desember 2008. Søknads fristene er 20. august 2008 og 20. januar 2009, se også kapittel 3.5. Søknaden blir behandlet av kommunen. 1.2 Endringer som følge av jordbruksavtalen 2008/2009 1.2.1 Produksjonstilskudd Ekstrautbetaling Høsten 2008 utbetales kr 800 per foretak som var tilskuddsberettiget ved søknadsomgangen for produksjons - tilskudd i august 2007. Tilskudd til husdyr Ammekyr er skilt fra melkekyr som et eget dyreslag med egne tilskuddssatser. For foretak eid av deltaker i samdrift, eller som drives på eiendom eid av deltaker i samdrift, gis det tilskudd til kyr som er minst 50 pst av gitte kjøttferaser og avkom fra slike. Kravet om 50 pst kjøttferase gjelder også ammekyr i foretak med melkeproduksjon. Satsene for melkeku og melkegeit er økt i intervallene 1-16 kyr og 1-125 geiter. For sau/ammegeiter over 1 år er det innført et nytt intervall 1-50 dyr, og satsene er økt i alle intervaller. For lammeslakt med kvalitet O og bedre, og for økologisk lammeslakt, er satsene økt. For kjeslakt er nedre vektgrense økt til 5 kg og satsen er økt. Maksimalbeløpet for tilskudd til husdyr er økt til kr 240 000. Driftstilskudd Driftstilskuddet for sau er fjernet som eget tilskudd, men kompensert gjennom det nye satsintervallet 1-50 sau/ammegeiter over 1 år. Harmonisering av satsene for driftstilskudd til melkeproduksjon mellom samdrifter og andre foretak videreføres. Det betyr at satsene for samdrifter er redusert sammenlignet med i fjor, og satsene for andre foretak er økt. Driftstilskudd til kjøttfeproduksjon kan nå også gis til foretak som er berettiget driftstilskudd til melke - produksjon, forutsatt at ammekyrne er minst 50 pst av gitte kjøttferaser. Det samme gjelder foretak eid av deltaker i samdrift i melkeproduksjon og foretak som driver på eiendom eid av deltaker i samdrift. Satsen for driftstilskudd til spesialisert kjøttfeproduksjon er økt. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 3
Tilskudd til bevaringsverdige storferaser Satsen er økt til 1 300 kr per dyr. Beitetilskudd Satsene for tilskudd til dyr på beite er økt. Satsøkningen er størst for dyregruppen kyr, storfe, hest og hjort. Areal- og kulturlandskapstilskudd Kulturlandskapstilskuddet er redusert med kr 7 per daa, og satsen for arealtilskudd for grovfôrareal i sone 5, 6 og 7 er økt. For øvrig er det økning i satsene for grønnsaker i intervallet 31-60 daa. For frukt- og bærareal er det økning i satsene i intervallet 31-40 daa slik at satsen blir den samme i intervallet 0-40 daa. Tilskudd til økologisk landbruk Økologisk kornproduksjon er prioritert i årets jordbruksavtale. For å stimulere til økt omlegging av kornarealer, er satsen for arealtilskudd til grønngjødsling økt. For grønngjødslingsarealer i vekstskifte med korn, potet, frukt eller bær gis det for andre karensår både omleggingstilskudd og arealtilskudd. Det kan dermed gis arealtilskudd for grønnsgjødslingsarealer i andre karensår for inntil 50 pst av foretakets drevne arealer i vekstgruppene korn, potet, grønnsaker, frukt og bær. Arealtilskudd for økologiske kornarealer gis fra og med søknadsomgangen 20. august 2008 også for korn til krossing. Satsene for tilskudd til økologisk husdyrproduksjon er økt for kyr og storfe samt for sau over 1 år. Kampanje økologisk korn I løpet av 2008 vil det bli annonsert en kampanje for å øke den økologiske kornproduksjonen. For å stimulere til økt omlegging av kornarealer gis det ekstra arealtilskudd til økologisk korn med om lag kr 100 per daa i 2011 og 2012. Da først vil arealene som er meldt inn til Debio for omlegging innen 1. juni 2009, kunne produsere øko - logisk korn. Det økte tilskuddet vil gjelde alt økologisk kornareal med korn til modning. Videre vil det bli lagt til rette for et mer utstrakt samarbeid mellom produsenter med tanke på utveksling av husdyrgjødsel. Dette vil over tid redusere behovet for grønngjødsling. Les mer om tilskudd til økologisk landbruk i kapittel 4.8. Bunnfradrag Bunnfradraget er redusert fra kr 4 000 til kr 3 000 per foretak per år. Reduksjon for alder Reduksjon for alder er redusert og gjelder nå bare innehavere av enkeltpersonforetak født i 1938 eller tidligere. Tilskudd til grønt- og potetproduksjon Maksimalkvanta og maksimalbeløp for distrikts- og kvalitetstilskudd til frukt, bær og veksthusgrønnsaker er økt med 25 pst. Satsene fremgår av Tabell 4.12 i kapittel 4.9.1. 1.2.2 Velferdsordningene Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid For avløsertilskudd ved ferie og fritid økes satser og maksimalbeløp for 2008 med 5 pst. Nytt maksimalbeløp er kr 58 000 per år. Ender, livkyllinger og livkalkuner gis samme sats som for gjess og kalkun. For økologiske slaktekyllinger er satsen lik 4 ganger satsen for konvensjonell produksjon. Grunnlaget for fastsetting av avløsertilskudd er 1. januar i avløseråret også for andre foretak enn enkelt person - foretak. Det vil si at ved søknad om avløsertilskudd for 2008 er det dyretallet per 1. januar 2008 som blir lagt til grunn. Foretak der innehaver er medlem i samdrift kan få avløsertilskudd for ammekyr i spesialisert kjøttfeproduksjon. Tilskudd til avløsning ved sykdom Satsene ved sykdomsavløsning økes med 9,7 pst fra 1. januar 2009. De nye satsene står i Tabell 6.3. Det er videre nye satser for beregning av grunnlag for plante- og honningprodusenter. Satsene står i Tabell 6.2. 4 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
1.2.3 Andre endringer Tidligpensjon til jordbrukere Det skal ikke lenger trekkes i tidligpensjon for inntekt utover fribeløpet på kr 175 00. Tidligpensjonistene kan dermed ha ubegrenset inntekt i tillegg til tidligpensjonen fra 2008. Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel Ved jordbruksoppgjøret 2007 ble det etablert et pilotprosjekt for mer miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Ved årets jordbruksoppgjør er partene enige om å videreføre og utvide denne ordningen. Se kapittel 5.4. Regelverket for melkekvote Det skal innføres mulighet for leie av melkekvote for enkeltbruk, innenfor maksimal kvote på 400 000 liter for kumelk og 200 000 liter for geitmelk. Leie av kvoter må foregå innenfor fylket/omsetningsregionen, men det vil ikke være antalls- og avstandsbegrensninger knyttet til ordningen. Minimumsperiode for avtale om kvoteleie skal være fem år. Det tas sikte på at leieavtaler for kumelk kan inngås med virkning fra kvoteåret som starter 1. mars 2009. Leieavtaler for geitmelkkvoter kan inngås med virkning fra kvoteåret som starter 1. januar 2010. Leieavtalene må godkjennes av Statens landbruksforvaltning. Det endelige regelverket for ordningen er ikke fastsatt ennå. Det innføres en ordning for nyetablering av melkeproduksjon. Kvote må kjøpes til statens pris, maksimum kvote er 150 000 liter per søker. Statens landbruksforvaltning skal behandle søknader i samråd med fylkesmennene og Innovasjon Norge. Landbrukseiendommer som ligger i næringssvake og rovdyrutsatte områder, og søkere under 35 år skal prioriteres. Det endelige regelverket for ordningen er ikke fastsatt ennå. Fra og med beitesesongen 2009 må melkeproduksjon som foregår gjennom samarbeid i beitesesongen oppfylle vilkår for å motta beitetilskudd. Det er bestemt at kvoterammen utvides med 4 mill. liter for salg til økologiske bruk, og at det i tillegg avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter kumelkkvote til melkeproduksjon i Finnmark. Salg av slike kvoter vil skje ved den ordinære statlige salgsrunden for kvoteåret 2009/2010. Omsetningsregionen som består av fylkene Akershus, Oslo, Vestfold og Østfold splittes i tre regioner, hvor Akershus og Oslo utgjør én region, Vestfold og Østfold hver sin region. 1.3 Enhetsregisteret er kilde for adresser Landbruksforvaltningen henter opplysninger om foretakets adresse fra Enhetsregisteret. Oppdaterte opplysninger er viktige for at søknadsmateriell skal komme fram til rett tid. Navn- og adresseendringer på foretak må derfor straks meldes til Enhetsregisteret, eller til Foretaksregisteret hvis foretaket er registrert der. Sørg også for å holde andre opplysninger om foretaket oppdatert til enhver tid. Oppdateringer kan gjøres via Internett, se www.brreg.no. Ønsker du å sende endringene skriftlig, bruk blanketten «Samordnet registermelding Del 1 Hovedblankett», og send den i utfylt stand til Brønnøysundregistrene, Enhetsregisteret, 8910 Brønnøysund. Telefonnummer til Brønnøysundregistrene er 75 00 75 00. 1.4 Informasjon fra Husdyrregisteret Nederst på side 8 på søknadsskjemaet finner du informasjon fra Mattilsynet om Husdyrregisteret. Storfeholdere vil finne opplysninger om antall storfe som befant seg i dyreholdet per 15. mai 2008. Mattilsynet ber om at feil rettes. Se nærmere om dette i informasjonen som er gitt på søknadsskjemaet. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 5
2 Veiledning for utfylling av søknad Dette kapittelet gir en veiledning i utfyllingen av både papirsøknad og elektronisk søknad for begge søknadsomgangene. I overskriftene er det vist til hvilke koder som underkapitlene omhandler. Som hovedregel vil foretak som har søkt om produksjonstilskudd en av de to siste søknadsomgangene, få tilsendt søknads- og registreringsskjema for produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid, med mindre foretaket reserverte seg mot dette ved forrige søknadsomgang. Skjemaet er forhåndsutfylt med en rekke opplysninger om foretaket. Nye søkere må gi skriftlig beskjed til kommunen om kontonummer, enten i form av utfyllt papirsøknad, eller på eget fastsatt skjema som finnes bak i dette heftet. Det anbefales derfor at nye søkere leverer papirsøknad, selv om nye søkere i enkelte tilfeller kan levere elektronisk søknad. Kontakt kommunen i god tid før søknadsfristen dersom du er ny søker og ønsker å levere elektronisk søknad. Dersom du velger å benytte papirsøknad kan du fylle ut et nytt skjema, eller du kan fylle ut tidligere søkers forhåndsutfylte papirsøknad. Grunnopplysningene i venstre kolonne på side 1 må da i tilfelle endres. Bruk høyre kolonne til dette. Husk å fylle ut feltene for organisasjons nummer, kontonummer og driftssenter. Disse feltene må alltid fylles ut. Det minnes om at det er søkers eget ansvar at søknaden leveres i rett tid. Opplysningene som blir registrert i søknadene skal, med noen unntak, være tilstanden per 31. juli 2008 og per 1. januar 2009 (registreringsdatoene). Søknad kan ikke leveres før registreringsdatoene. Søknad skal leveres til kommunen der foretaket har sitt driftssenter. Frist for å levere søknaden er onsdag 20. august 2008 og tirsdag 20. januar 2009. Se kapittel 3.5 om levering av søknad etter søknadsfristen. Både papirsøknad og elektronisk søknad behandles av kommunen. Adressen til kommunen finner du øverst til venstre på side 1 i papirsøknaden. 2.1 Rutiner for pålogging til elektronisk søknad Elektroniske søknader om produksjonstilskudd skal leveres via Altinn. Veiledning som viser hvordan du logger deg på SLFs elektroniske tjenester via Altinn og hvordan du finner den elektroniske søknaden, ligger vedlagt sammen med søknadsmateriellet. Første gang du logger deg på Altinn, trenger du fødselsnummer og engangskode. Hvis du ikke har engangskode, må du bestille. Det tar 1-3 dager fra du bestiller engangskoder (PIN-koder), til du mottar dem. Husk derfor å bestille engangskoder i god tid før søknadsfristen. Dersom du trenger hjelp til pålogging skal søkeren kontakte Altinns brukerstøtte, support@altinn.no, tlf 75 00 60 00. 6 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
2.2 Grunnopplysninger Organisasjonsnummer Aktuell for søknadsomgang August Januar X X Forklaring Alle foretak skal oppgi organisasjonsnummer på søknaden. Søknader som mangler organisasjonsnummer, vil bli avvist. Merk at et enkeltpersonforetak kun har én innehaver og at det bare er den som for plikter selskapet, som kan skrive under søknaden. Det er derfor ikke adgang til å benytte organisasjonsnummer som tilhører enkeltpersonforetak ektefellen er innehaver av. Adresse X X Søknadsmateriellet er sendt til den adressen som foretaket er registrert med i Enhetsregisteret. Dersom denne adressen ikke er riktig, må foretaket melde adresseendring til Enhetsregisteret. Se også kapittel 1.3. Forhåndsutfylte opplysninger X X Både papirsøknad og elektronisk søknad er forhåndsutfylt med opplysninger knyttet til fore - taket. Opplysninger om foretakets navn, navn på innehaver av enkeltpersonforetak, selskaps - form, opp lysninger om merverdiavgiftsregistrering og deltakerne i selskapet, er hentet fra Enhets registeret. Opplysninger om foretakets driftssenter er hentet fra Statens land bruks - forvaltnings eget register. Opplysninger om kontonummer, telefonnummer, mobilnummer, målform og opplysning om hvorvidt foretaket er sam drift, er hentet fra tidligere søknader. Nederst til venstre på side 1 i papirsøknaden, og nederst på arkfane «1. Grunnopplysninger» i den elektroniske søknaden, er det vist hvilke dispensasjoner foretaket eventuelt er registrert med. Dette er kun til informasjon. Endringer av forhåndsutfylte opplysninger X X Ønsker du å endre de opplysningene som er hentet fra Enhetsregisteret, må endringene meldes til Enhetsregisteret, se avsnitt over og kapittel 1.3. Opplysninger om konto- og telefonnummer, foretakets driftssenter og om foretaket er samdrift i melkeproduksjon kan endres i søknaden. I papirsøknaden foretas endringer av de forhåndsutfylte opplysningene i høyre kolonne på side 1. I den elektroniske søknaden kan forhåndsfylte opplysninger endres ved å trykke på knappen «Endre grunnopplysninger». Endring av kontonummer; se nedenfor. Kontonummer X X Kontonummer må oppgis. Kontonummer kan endres på papirsøknaden før den leveres. Før opp det nye kontonummeret i feltet til høyre på side 1. I den elektroniske søknaden er det ikke mulig å endre kontonummer. Dersom søknaden leveres elektronisk, eller kontonummer endres etter at søknaden er levert, må det gis skriftlig melding om endringen til kommunen. Bruk endringsskjemaet for kontonummer bak i dette heftet og send det til kommunen. Endringsskjemaet må underskrives av den som forplikter foretaket. Foretakets driftssenter X X Foretakets driftssenter identifiseres med hovednummer (kommunenummer, gårds nummer, bruksnummer og festenummer) samt løpenummer. Hovednummeret viser fore takets geografiske plassering. Se nærmere om dette i kapittel 3.3. Nye søkere og foretak som har skiftet driftssenter må kontakte kommunen dersom løpenummeret ikke er kjent. Samdrift i melkeproduksjon X X Dersom foretaket tidligere har søkt som samdrift i melkeproduksjon, er skjemaet for hånds - utfylt med opplysning om dette. Nye foretak som er samdrifter må krysse av for dette på høyre side. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 7
Nedenfor får du forklaringer på felter på skjemaet som erfaringsvis kan være vanskelige å fylle ut. 2.3 Arealopplysninger Gjelder for søknadsomgangen august 2008. Forhåndsutfylte arealtall Dersom foretaket søkte om produksjonstilskudd ved augustomgangen i 2007, vil arealene som ble godkjent da være forhåndsutfylte i årets søknad. Dersom foretaket har skiftet driftssenter eller har fått nytt løpenummer siden søknadsomgangen august 2007, mangler de forhåndsutfylte arealopplysningene. Nye gårdskart Mange kommuner har i løpet av de siste årene fått nytt kartgrunnlag. Alle eiere av landbrukseiendommer i disse kommunene har fått tilsendt gårdskart. Arealtallene i de nye gårdskartene avviker ofte i forhold til tidligere arealtall. I noen tilfeller har det vist seg at de nye arealtallene er feil. Kommuner som får nytt kartgrunnlag gjennomfører en prosess med retting av feil og kvalitetssikring av arealtallene. Grunneiere som mener at det er feil i det nye gårdskartet, må gi kommunen beskjed og sende dokumentasjon på korrekte areal til kommunen. Så lenge prosessen med feilretting og kvalitetssikring av arealtallene ikke er sluttført, kan det være uheldig å forhåndsutfylle søknadsskjemaene med arealtallene fra fjorårets søknad. Søknadsskjemaene til søkere i en del av disse kommunene 1 er derfor ikke forhåndsutfylt med arealtallene, men kun opplysninger om hvilke landbrukseiendommer foretaket disponerte arealer fra i fjor. Utfylling av årets arealtall Søker er ansvarlig for at opplysningene om størrelsen på arealene foretaket disponerer, oppgis korrekt i søknadsskjemaet. Feil arealtall på søknaden kan føre til at utbetaling av produksjonstilskudd stoppes. Hvis forhåndsutfylte arealopplysninger ikke stemmer lenger, må dette rettes ved å endre det feltet som er feil. Er du i tvil om hvor stort arealet er eller hva hovednummeret er, bør kommunen eller eieren kontaktes. Søkeren har plikt til å oppgi korrekt areal. Merk at for de forhåndsutfylte arealene er det også ført på hvilken sone arealet ligger i; se Tabell 4.6. Alt areal som foretaket disponerer i vekstsesongen 2008 skal oppgis. Det gjelder både eid, forpaktet og leid areal inklusive eventuelt areal som er midlertidig ute av drift. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd er ett dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. De enkelte landbrukseiendommene foretaket disponerer areal på, oppgis med hovednummer; det vil si kommunenummer (fire siffer), gårdsnummer, bruksnummer, festenummer og areal. I de fleste tilfellene har ikke eiendommen festenummer. Rubrikken for festenummer settes da til null («0»). Bruk en linje for hvert hovednummer som foretaket disponerer. Merk at: dersom foretaket disponerer eid areal i en annen kommune, må dette oppgis på egen linje, bortleid areal skal ikke oppgis. Arealet skal deles opp i fulldyrket, overflatedyrket, innmarksbeite og areal ute av drift. Summen av disse fire kategoriene, utgjør «Sum areal foretaket disponerer». Husk å oppgi hvilke soner de ulike arealene befinner seg i; se Tabell 4.6. Figuren på neste side viser eksempel på utfylling av papirskjema. I eksemplet er begge arealene foretaket disponerer i den samme sonen: 1 Gjelder kommunene: Moss, Trøgstad, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Råde, Rygge, Rælingen, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nannestad, Nord-Fron, Hole, Ål, Bamble, Kragerø, Valle, Vennesla, Time, Rennesøy, Kvitsøy, Vindafjord, Øygarden, Roan, Osen, Stjørdal, Sømna, Vega, Herøy, Alstahaug, Dønna, Lødingen, Ballangen, Vestvågøy, Hadsel, Kvæfjord, Bjarkøy og Karasjok/Kárás v joga 8 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
01 02 2 Arealopplysninger Registreringsdato 31.7.2008 Alt areal foretaket disponerer skal føres opp. Husk å føre opp sone (1 7) for hver eiendom. Se mer om soner i veiledningsheftet Stryk over linja/feltet dersom linja/feltet utgår eller data er feil, og bruk ei ledig linje til å føre opp korrekte data Hovednummer Sone Areal i dekar Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1 Fulldyrket 2 Overflate- 3 Innmarks- 4. Areal Totalt disponert areal dyrket beite ute av drift (Sum 1+2+3+4) 1540 6 1 0 5 45 40 85 Navn på landbrukseiendommens eier: 1540 Navn på landbrukseiendommens eier: Rettet av kommunen 7 2 0 5 60 10 70 Rettet av kommunen Dersom du fyller ut elektronisk søknad, vil det samme eksemplet se slik ut: Noen søkere har areal i flere soner. Eksempelet nedenfor viser et foretak som disponerer areal både i sone 2 og sone 5. På papirskjemaet føres dette slik: 01 02 03 2 Arealopplysninger Registreringsdato 31.7.2008 Alt areal foretaket disponerer skal føres opp. Husk å føre opp sone (1 7) for hver eiendom. Se mer om soner i veiledningsheftet Stryk over linja/feltet dersom linja/feltet utgår eller data er feil, og bruk ei ledig linje til å føre opp korrekte data Hovednummer Sone Areal i dekar Kommunenr. Gårdsnr. Bruksnr. Festenr. 1 Fulldyrket 2 Overflate- 3 Innmarks- 4. Areal Totalt disponert areal dyrket beite ute av drift (Sum 1+2+3+4) 1128 12 1 0 2 50 40 90 Navn på landbrukseiendommens eier: 1128 Navn på landbrukseiendommens eier: 1140 Navn på landbrukseiendommens eier: Rettet av kommunen 10 2 0 2 60 25 85 Rettet av kommunen 5 1 0 5 25 20 45 Rettet av kommunen Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 9
Dersom du søker elektronisk, føres tallene slik: Dersom foretaket disponerer arealer fra så mange hovednummer at det ikke er plass til å fylle ut alle opplysningene på side 2 og 3, kan du henvende deg til kommunen for flere søknadsskjemaer. Fortsett utfyllingen på side 2 og 3 i et blankt søknadsskjema. Fyll ut forsiden med foretakets organisasjonsnummer, innehaverens fødselsnummer og navn og driftssenterets hovednummer. Merk dessuten forsiden på det ekstra skjemaet med «Tilleggsskjema for arealopplysninger». Nederst på side 3 summeres alle arealene som foretaket disponerer. Rubrikken helt til venstre vil være forhåndsutfylt med fjorårets sum dersom det ble søkt om tilskudd da. Er summen feil for årets opplysninger, føres rett sum i rubrikken i midten. Summen skal være inkludert eventuelle opplysninger fra tilleggsskjema. «Sum areal foretaket disponerer» skal stemme med summen av alle arealene fordelt på vekstgrupper og soner, oppført på side 4 og 5/arkfane 3. 2.4 Areal fordelt på vekster Arealet skal oppgis per sone. Søkere som har arealer i to ulike soner skal fordele arealet av de ulike vekstene til den sonen arealet ligger i. Alt areal som tilhører samme sone, føres i samme kolonne. For å finne aktuell sone; se tabell 4.6. Eksemplet under viser utfylling av papirskjemaet i tilfelle der søker disponerer arealer i bare én sone. 3 Areal fordelt på vekster Alt areal foretaket disponerer pr. 31.7.2008 skal oppgis, inklusive areal det blir søkt om økologisk arealtilskudd og omleggingstilskudd for. Areal av ulike vekster skal fordeles pr. sone. Areal i to ulike soner føres i de to kolonnene med hvite felter nedenfor. Oppgi i hvilken sone arealene ligger i ruten over kolonnen. Se eksempel i veiledningsheftet. Oppgi sone i ruten(e) nedenfor, bruk tall 1-7, se sonetabell i veiledningsheftet 5 Kode Antall hele dekar Antall hele dekar Kode For kommunen For kommunen Grovfôr 210 Fulldyrket eng, til slått og beite 211 Overflatedyrket eng, til slått og beite 212 Innmarksbeite 213 Andre grovfôrvekster, inkludert umodent korn, erter m.m. som fôrhøstes 105 50 210 211 212 213 10 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
I elektronisk søknad føres opplysningene slik i arkfane 3: Foretak som disponerer areal i flere soner må føre arealet av de ulike vekstene i den sonen arealet ligger. Eksemplet nedenfor, viser et tilfelle der foretaket har grovfôrarealer både i sone 2 og 5. På papirskjemaet er det én kolonne for hver sone: 3 Areal fordelt på vekster Alt areal foretaket disponerer pr. 31.7.2008 skal oppgis, inklusive areal det blir søkt om økologisk arealtilskudd og omleggingstilskudd for. Areal av ulike vekster skal fordeles pr. sone. Areal i to ulike soner føres i de to kolonnene med hvite felter nedenfor. Oppgi i hvilken sone arealene ligger i ruten over kolonnen. Se eksempel i veiledningsheftet. Oppgi sone i ruten(e) nedenfor, bruk tall 1-7, se sonetabell i veiledningsheftet 2 5 Kode Antall hele dekar Antall hele dekar Kode For kommunen For kommunen Grovfôr 210 211 212 213 Fulldyrket eng, til slått og beite Overflatedyrket eng, til slått og beite Innmarksbeite Andre grovfôrvekster, inkludert umodent korn, erter m.m. som fôrhøstes 110 65 25 20 210 211 212 213 I den elektroniske søknaden ligger de ulike sonene under hverandre i rader. Søker fører opplysningene i arkfane 3 slik: Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 11
Alt areal foretaket disponerer i vekstsesongen 2008 skal oppgis, inklusiv areal det blir søkt om økologisk arealtilskudd for og arealer i karens. All fulldyrket og overflatedyrket jord og innmarksbeite tas med, uansett om arealet høstes maskinelt eller blir beitet. Det gjelder også areal hvor det blir dyrket vekster som ikke er berettiget produksjonstilskudd. Areal som er bortleid skal ikke føres opp. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd er ett dekar; se også kapittel 4.7.5. Vanlige avrundingsregler gjelder. I de tilfeller der det er to kulturer på samme areal i samme vekstsesong, kan du velge hvilken kode du ønsker å føre på skjemaet. Den kulturen som velges må være plantet/sådd før 1. august. 2.4.1 Grovfôr (kode 210-213) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 210 X Fulldyrka jord til eng og beite Se kapittel 4.7.4 for definisjon av fulldyrka jord. Omfatter både fulldyrka jord som brukes til eng som slås eller til beite. 211 X Overflatedyrka jord til eng og beite Se kapittel 4.7.4 for definisjon av overflatedyrka jord. Omfatter både overflatedyrka jord som brukes til eng som slås eller til beite. 212 X Innmarksbeite Se kapittel 4.7.4 for definisjon av innmarksbeite. For kode 212 må nye arealer av innmarksbeite være godkjent av kommunen før de kan føres opp i søknaden. Foretak som ikke har grovfôrdyr og som heller ikke leier bort innmarksbeite til hobby-/sportshester, fører areal av innmarksbeite i kode 293. Dersom foretaket leier bort beite til hobby-/sportshester, må det legges ved kopi av skriftlig avtale om dette. Avtalen skal inneholde opplysninger om antall hester, avtalt beitetid og areal. 213 X Andre grovfôrvekster, inkludert umodent korn, erter m.m. som fôrhøstes I kode 213 skal det føres opp nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og eventuelle andre grønnfôr- og silovekster, samt umodent korn og erter som fôrhøstes. Samdrifter og medlemmer i samdrift; se kapittel 4.7.5 for mer informasjon. 2.4.2 Korn og annet frø til modning (kode 237-247) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 239 X Korn til krossing I kode 239 skal det føres opp alt kornareal som er planlagt krosset, uansett kornart. Korn til krossing treskes før det er modent, krosses/valses og ensileres til fôr. 246 X Engfrø, annet frø, erter og bønner til modning Linfrø føres i kode 246. Blandingskorn skal føres under det kornslaget som utgjør den største delen av blandingen. 12 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
2.4.3 Frukt, bær, planteskole og blomster (kode 271-285) Mellomkulturer i forbindelse med fruktdyrking skal ikke føres i arealoppgaven. Arealer med nyplanta frukt- eller bærfelt kan føres opp. 2.4.4 Grønnsaker og poteter (kode 230 og 264) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 264 X Grønnsaker på friland, inkludert matkålrot og urter Karve føres i kode 264. Med urter menes krydderurter til kommersiell bruk og medisinske urter til kommersiell bruk. 2.4.5 Annet areal i drift (kode 223, 290 og 294) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 223 X Grønngjødsling I kode 223 skal det føres opp grønngjødsling som innebærer at alt plantemateriale tilbakeføres til jorda i fersk tilstand. Dersom arealet høstes eller beites, skal det føres opp som grovfôr, kode 213. 290 X Brakket areal Kode 290 omfatter areal av åpen åker der det ikke tas avling i vedkommende år, for eksempel på grunn av brakking for bekjempelse av ugras eller nydyrket areal som ennå ikke er tatt i bruk. 294 X Areal i drift, men ikke berettiget produksjonstilskudd Vekster som ikke gir rett til produksjonstilskudd, skal føres i kode 294. Dette gjelder for eksempel dyrking av ferdigplen for salg. En vekst på mindre enn ett dekar, skal føres opp i kode 294 hvis summen av flere slike arealer blir større enn ett dekar. Eksempel: 0,4 dekar potet, 0,2 dekar gulrot, 0,1 dekar kålrot, 0,3 dekar jordbær og 0,1 dekar bringebær, føres som «1 dekar» i kode 294. Vanlige avrundingsregler gjelder. 2.4.6 Jordbruksareal ute av drift (kode 292-293) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 292-293 X Areal som midlertidig ikke benyttes, skal tas med under «Jordbruksareal ute av drift». Areal ute av drift skal spesifiseres. Fulldyrket/overflatedyrket skal stå i kode 292 og innmarksbeite i kode 293. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 13
2.4.7 Veksthus og drivbenker (kode 250-251) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 250-251 X Arealer av veksthus og drivbenker skal oppgis i kvadratmeter. 2.4.8 Arealer som ikke skal føres på søknadsskjemaet Arealer som er omdisponert til produksjon av juletrær eller pyntegrønt, til skogplanteskoler, golfbaner, campingplasser med videre, skal ikke føres opp på søknadsskjemaet. Veigrunn og veikanter, det vil si arealstriper langs veiene som tilhører f.eks. Statens vegvesen, inngår ikke i tilskuddsgrunnlaget, selv om de blir brukt av søker. Dersom det er gjort avtale om leie/disponering av arealet mellom grunneier og søker, og det dyrkes tilskuddsberettigede vekster på arealet, kan slikt areal likevel godkjennes. Statens vegvesen kan også eie større areal som vanligvis leies bort enten direkte eller via kommunen. Dette sidestilles med andre leieforhold. 2.5 Beiting (kode 410-486) og grovfôrsalg (kode 521 522) 2.5.1 Dyr på beite (kode 411, 422, 487, 488, 445, 455 og 486) 411, 422, 487, 488, 445, 455, 486 Aktuell for søknadsomgang August Januar X Forklaring Før opp de dyra som i løpet av beitesesongen går minst 12 uker eller 16 uker på beite. Kravet om 16 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 1-4, mens kravet om 12 uker på beite gjelder søkere med driftssenter i sone 5 7. Soneinndelinga framgår av Tabell 4.6. Med beite menes i denne sammenheng både utmarksbeite, innmarksbeite, eller beite på overflatedyrka eller fulldyrka jord. Sports- og hobbyhester som etter skriftlig avtale beiter på innmark som disponeres av foretaket som søker, føres i kode 455. 2.5.2 Dyr på utmarksbeite (410, 420, 431, 432, 440 og 450) 410, 420, 431, 432, 440, 450 Aktuell for søknadsomgang August Januar X Forklaring Dersom du har dyr på utmarksbeite, skal du føre opp de dyra dette gjelder her. De skal altså føres både i aktuelt felt for dyr på beite og i aktuelt felt for dyr på utmarksbeite. Dyra må i løpet av beitesesongen ha gått minst 8 uker på utmarksbeite. Utegangersau og melkesau kan føres opp på lik linje med øvrig sau. Merk at det skilles mellom voksne dyr over ett år (431) og lam (432). 14 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
2.5.3 Salg av fôr (521 522) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 521 522 X Salg av høy og surfôr i perioden 1. juli 2007 til og med 30. juni 2008 skal oppgis. Alt salg av fôr skal kunne dokumenteres med kopi av regnskapsbilag dersom kommunen ber om det. Se kapittel 4.7.5 for hvilke krav som stilles ved salg av grovfôr. 2.6 Dyretelling 2.6.1 Generelt Det fullstendige dyretallet skal oppgis selv om tallet er større enn det antallet dyr som det kan gis produksjons - tilskudd for. De fleste kodene er forklart i søknaden. I elektronisk søknad er det med opplysninger om dyretall fra forrige søknadsomgang. Nedenfor følger en utdypende forklaring til enkelte koder som erfaringsvis kan være vanskelig. Ta kontakt med kommunen dersom du trenger hjelp til utfylling av andre koder. For søknadsomgangen i august skal det føres opp det totale antallet dyr foretaket disponerer per 31. juli 2008. Unntaket er sau i kodene 133, 134, 135 og 136, hvor du skal føre opp antall dyr per 1. juni 2008 eller antall dyr ved beiteslipp. Det fullstendige dyretallet skal oppgis selv om tallet er større enn det antallet dyr som det kan gis produksjonstilskudd for. For søknadsomgangen i januar skal det føres opp det totale antallet dyr foretaket disponerer per 1. januar 2009. Unntaket er slakta og solgte dyr, se kodene 184, 185, 186, 187, 188, 189, 471, 473, 474 og 475. 2.6.2 Hester (kode 115 116) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 115 X X Hester under 3 år I kode 115 føres hester som er yngre enn tre år og som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. 116 X X Hester, 3 år og eldre I kode 116 føres hester som er tre år eller eldre og som foretaket eier, eller som etter skriftlig avtale holdes i pensjon (oppstalling) i vinterhalvåret mot godtgjørelse. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 15
2.6.3 Storfe (kode 117 121) Fra og med søknadsomgangen august 2008 skal ammekyr og melkekyr regnes hver for seg, med egne intervaller og satser ved beregning av husdyrtilskudd. Det medfører at kodene 121 og 119 er gitt underkoder (118 og 117). Nærmere forklaring i kapittel 4.3. Eksempelet under er hentet fra et foretak med melke- og ammekyrproduksjon og viser utfylling av papirskjemaet. 5 Dyretelling Alle dyr foretaket disponerer inklusive dyr det søkes om tilskudd til økologisk husdyrproduksjon for Storfe pr. 31.7.2008 Kode Beskrivelse Antall dyr Kode For kommunen 120 Melkekyr: kyr som har kalvet minst én gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om regulering av melkeproduksjon 121 Ammekyr: kyr som har kalvet minst én gang og som ikke er melkekyr 119 118 Herav kyr av minst 50 % kjøttferase Øvrige storfe 117 Herav avkom av kyr av minst 50 % kjøttferase 18 12 10 9 8 120 121 118 119 117 I den elektroniske søknad føres opplysningene slik i arkfane 5: Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 120 X X Melkekyr; kyr som har kalvet minst én gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om regulering av melkeproduksjon Foretaket må disponere en landbrukseiendom som har melkekvote eller fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må drive aktiv melkeproduksjon for å være berettiget tilskudd for melkeku. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd. Se også kapittel 4.2. Kalveferdige kviger regnes ikke som melkekyr/ammekyr med mindre de har kalvet seinest 31. juli 2008 / 1. januar 2009. 121 X X Ammekyr; kyr som har kalvet minst én gang og som ikke er melkekyr Kyr som ikke er melkekyr føres opp som ammekyr. 118 X X Herav kyr av minst 50 pst kjøttferase Bare kyr som er minst 50 pst av én eller flere av følgende raser skal føres opp: Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway og Salers. Se også kapittel 4.3. 16 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
119 X X Øvrige storfe Her føres alt annet storfe, dvs. kalver, ungokser, okser og kviger som ikke har kalvet. 117 X X Herav avkom av kyr av minst 50 pst kjøttferase Bare avkom av kyr som er minst 50 pst av en eller flere av følgende raser skal føres opp: Hereford, Charolais, Aberdeen Angus, Limousin, Blonde d Aquitaine, Highland Cattle, Dexter, Piemontese, Galloway og Salers. Se også kapittel 4.3. 2.6.4 Sauer (kode 133 148) Se kapittel 4.4.7 om definisjon av sau, utegangersau og melkesau. Det samme dyret kan bare føres opp én gang, dvs. i én kode per søknadsomgang. Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 133 X Utegangersau, alle (Sauer som går ute hele året og stort sett greier seg selv) Utegangersau er sau (og lam av slike) som i vinterperioden ikke blir holdt i driftsbygning og som i denne perioden ikke får daglig tilsyn og tilførsel av fôr. Det gis husdyrtilskudd til drifts form med sau som innebærer at sauene går ute hele året og stort sett greier seg selv. Driftsformen gir imidlertid ikke grunnlag for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Merk at husdyrtilskudd for utegangersau gis til alle dyr, det er ikke en grense på ett år slik det er når det gjelder hus dyr til skudd til sau. Tilskudd til økologisk husdyrproduksjon gis bare for utegangersau over ett år. For ut setningen for å gi tilskudd for utegangersau er at reglene i forskrift av 30. november 2005 om merking, registrering og rapportering av småfe er fulgt slik at det kan identifiseres at søker har disponert dyra. Vær oppmerksom på at dyrevernloven 4 setter krav om egnet oppholdsrom, og at det kreves tillatelse fra Mattilsynet om unntak fra dette kravet dersom dyra ikke har tilgang til slikt rom. 147 X Sauer, 1 år og eldre som går ute hele året og stort sett greier seg selv Se forklaring under kode 133. 148 X Sauer, under 1 år som går ute hele året og stort sett greier seg selv Se forklaring under kode 133. 134 X Søyer, 1 år og eldre Søyer over ett år per 1. juni 2008 eller ved beiteslipp og som verken er utegangersau eller melkesau (værer i kode 135). 135 X Værer, 1 år og eldre Vær over ett år per 1. juni 2008 eller ved beiteslipp og som ikke er utegangersau. 136 X Lam, under 1 år Sauer under ett år som ikke er utegangersau. 137 X Voksne sauer over 1 år Sauer over ett år per 1. januar 2008, skal føres i opp i kode 137. Gjelder ikke utegangersau, se kode 133. 138 X Sauer under 1 år Sauer under ett år skal føres opp i kode 138. Gjelder ikke utegangersau, se kode 133. 139 X X Melkesau over 1 år som er satt inn i produksjon av melk som nyttes som råstoff til lokal foredling En forutsetning for tilskudd til melkesau er at det kan dokumenteres at melka nyttes som råstoff ved lokal foredling. Se også kapittel 4.4.7. Gjelder ikke utegangersau, se kode 133. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 17
2.6.5 Geiter (kode 140-144) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 140 X X Melkegeiter; geiter som har kjeet minst én gang og som er satt inn i produksjon av melk innenfor gjeldende ordninger om regulering av melkeproduksjon Foretaket må disponere en landbrukseiendom som har melkekvote eller fritak fra overproduksjonsavgift. Foretaket må drive aktiv melkeproduksjon for å være berettiget tilskudd for melkegeit. Sovende kvote gir ikke rett til tilskudd. Se også kapittel 4.2. 142 X X Ammegeiter; geiter som har kjeet minst én gang og som ikke er melkegeiter Geiter som har kjeet minst én gang og som ikke er melkegeiter, føres som ammegeiter. 144 X X Bukker og ungdyr; medregnet kje Her føres alle andre geiter, dvs. kje, bukker og ungdyr som ikke har kjeet. Foretak som deltar i tiltaket «Friskere geiter», skal føre opp antall dyr de faktisk disponerer per 31. juli og 1. januar og vil motta tilskudd for disse dyrene (forutsatt at foretaket fyller vilkår som er satt for å motta tilskudd). For differansen mellom dyr foretaket har ved normalt produksjonsomfang, jf avtale med «Friskere geiter» og det antall dyr foretaket faktisk disponerer, gis det kompensasjon for bortfall av produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Se kapittel 4.4.4. 2.6.6 Griser (kode 154-159) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 157 X X Slaktegriser, levendevekt minst 20 kg. Griser påsatt til avlsdyr, levendevekt 20-50 kg. Her føres alle griser med levendevekt 20-50 kg. Griser med levendevekt over 50 kg/eldre enn 15 uker og som ennå ikke er satt inn i avl eller er slakta, fordeles på kode 157, 158 og 159. Griser som på registreringsdato er planlagt fôret fram til slaktegris, føres i kode 157, hunngriser som er planlagt satt inn i avl føres i kode 158 og hanngriser som er planlagt satt inn i avl føres i kode 159. Griser har en levendevekt på 50 kg ca 15 uker etter fødsel. Velg det som er mest hensiktsmessig, alder eller vekt, for å bestemme hvilken kode grisene skal føres opp i. 158 X X Ungpurker bestemt for avl, levendevekt minst 50 kg/eldre enn 15 uker. Se forklaring til kode 157. 159 X X Ungråner bestemt for avl, levendevekt minst 50 kg/eldre enn 15 uker. Se forklaring til kode 157. Villsvin og villsvinkrysninger kan føres opp under griser. 2.6.7 Fjørfe (kode 160-176) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 160 X X Verpehøns, 20 uker og eldre Ved opphold mellom to innsett for verpehøner på registreringsdato, kan antall høner ved forrige registreringsdato føres i kode 160 dersom det foreligger kontrakt på kjøp av nye høner. Se kapittel 4.4.4 om oppholdsperiode. 18 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere
2.6.8 Slakta dyr eller solgte livdyr i 2008 (kode 184 189 og kode 471 476) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 184 X Griser slakta eller solgt som livdyr, levendevekt minst 50 kg I kode 184 skal det føres opp alle griser med en levende vekt på mer enn 50 kg som enten er slaktet eller solgt som livdyr i 2008. 185 X Livkyllinger, påsatt til verpehøns, livkalkuner, solgt i 2008. I kode 185 oppgis alle livkyllinger, dvs. kyllinger til verpehøns, som er solgt i 2008. Solgte livkalkuner, dvs. kalkuner som er alt opp til å produsere egg, skal også føres her. 471-474 X Lam slakta i 2008 I disse kodene føres det opp antall lam slakta i samsvar med slakteoppgjøret. 475 X Kje slakta i 2008, slaktevekt over 5,0 kg I kode 475 skal det føres opp antall slakta kje i 2008 med slaktevekt over 5,0 kg i samsvar med slakteoppgjør. 476 X Lam slakta i 2008, levert til slakteri uten godkjent klassifisør I kode 476 skal det føres opp det antall lam som er slakta på slakteri som ikke har godkjent klassifisør. Slakt i kode 471, 473, 474 og 475 må være innrapportert av slakteriet med det produsentnummeret som tilhører foretaket som søker tilskudd. 2.7 Økologisk landbruk (kode 801 875) For å søke tilskudd til økologisk husdyrproduksjon må foretaket ha tilknytning til Debios kontrollordning, og Debio må ha inspisert produksjonen og godkjent den som økologisk eller i karens. Antallet økologiske husdyr kan ikke være flere enn det som er oppgitt under dyretelling. Merk at kode 821 (voksne sauer og utegangersau, over 1 år) omfatter både sau ført opp i kode 137, 139 og 147. Arealopplysningene fordelt på de ulike plantevekstene kan, som en hjelp ved utfylling av søknadsskjemaet, føres på «Hjelpeskjema for økologisk areal» bakerst i dette heftet. Deretter overføres de til søknadsskjemaet SLF-051. Av hjelpeskjemaet fremkommer det hvilke plantevekster som inngår i de forskjellige kodene for økologisk arealtilskudd. Økologiske areal kan ikke være større enn areal registrert på side 4 og 5 i søknadsskjemaet. Arealet må være inspisert og godkjent av Debio. Arealene oppgis i hele dekar. Minste areal for beregning av tilskudd er ett dekar. Vanlige avrundingsregler gjelder. Arealer der omlegging starter i perioden 1.8.2007-31.7.2008 føres i kode 850. Arealtilskudd for økologiske kornarealer gis fra og med søknadsomgangen 20. august 2008 også for korn til krossing. Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere 19
Nye koder: Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 852 X Karensareal 2. år, grønngjødsling Se kapittel 4.8. 855 X Økologisk areal, korn til modning og krossing I kode 855 føres opp alt kornareal som drives økologisk, både korn til modning og til krossing 861 X Økologisk areal, potet 862 X Økologisk areal, grønnsaker, frukt og bær 832 X Slaktegriser, levendevekt minst 20 kg. Griser påsatt til avlsdyr, levendevekt 20-50 kg 822 X Slakta lam I kode 822 skal det føres opp antall lam fra kodene 471, 473 og 476 840 X Økologisk slaktekylling, gjelder bare avløsertilskudd. 2.8 Bevaringsverdige storferaser (kode 720 721) Aktuell for søknadsomgang August Januar Forklaring 720 721 X Gjelder for søknadsomgangen januar 2009. Antall bevaringsverdige kyr og okser som foretaket disponerer per 1. januar 2009, skal føres opp i kode 720 og 721. Søker gir med sin underskrift Statens landbruksforvaltning tillatelse til nødvendig kontroll av at dyrene er registrert i husdyrkontrollen eller Nordisk Genbank (kuregisteret ved Norsk landbruksmuseum), jf 11 i forskrift om produksjonstilskudd i jordbruket. 20 Statens landbruksforvaltning Veiledningshefte Produksjonstilskudd i jordbruket Tilskudd til avløsning Tidligpensjon til jordbrukere