Fysisk arbeidsmiljø MODUL 3, 17.11.16 SISSEL VOLLAN, YRKESHYGIENIKER, STAMINA HELSE / SIDE 1
Arbeidsmiljøforskriftene Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Arbeidsplassforskriften Forskrift om utførelse av arbeid Forskrift om tiltaks- og grenseverdier Produsentforskriften Forskrift om administrative ordninger / SIDE 2
Kravene i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Medvirkning - medvirkning fra arbeidstakerne - verneombud - arbeidsmiljøutvalg - regionale verneombud Gjennomgående krav - risikovurdering - opplæring - informasjon - arbeidsinstruks - bruk av personlig verneutstyr Tilleggskrav - Henviser til tilleggskrav i forskrift om utførelse av arbeid Andre krav - planlegging, tilrettelegging av arbeidet og sikker drift - arbeid av barn og ungdom - bedriftshelsetjeneste - meldeplikt og helseundersøkelse Krav både før en aktivitet starter, og mens den pågår. / SIDE 3
Arbeidsplassforskriften Krav til utforming og innretning av arbeidsplassen Relevante for de fleste virksomheter også for utleiere av arbeidslokaler Også bestemmelser for spesielle risikoområder: - Sikkerhetsutrustning - Skilting - Sikring / SIDE 4
Forskrift om utførelse av arbeid - krav om utførelse av arbeidet, tilleggskrav Tre hoveddeler kjemiske og biologiske risikofaktorer fysiske risikofaktorer Kapitler oppbygd etter sekvenser risikovurdering opplæring informasjon annet risikoutsatt arbeid tiltak / SIDE 5
Forskrift om tiltaks- og grenseverdier Tiltaks- og grenseverdier for: - støy - vibrasjoner - stråling - kjemikalier Gjeldende administrative normer for forurensninger i arbeidsatmosfære er nå forskriftsfestet Liste over klassifiserte biologiske faktorer (smitterisikogrupper) / SIDE 6
Fysiske arbeidsmiljøfaktorer (AML 4-4) 1. Bygningsmessige forhold 2. Inneklima-kjemikalier 3. Lysforhold 4. Stråling 5. Støy 6. Vibrasjoner 7. Maskiner, arbeidsutstyr og arbeidsoperasjoner - risiko og sikkerhet / SIDE 7
Inneklima Inneklimaet skal være fullt forsvarlig med hensyn til luftvolum, ventilasjon, luftfuktighet, trekk og temperatur slik at disse faktorene i arbeidsmiljøet ikke påfører arbeidstakerne uheldige belastninger eller reduserer velferden Gjennomsnittlig nordmann er inne 21-22 timer i døgnet og ca. 90% av levetiden / SIDE 8
Inneklima - Forskrifter og normer Arbeidsmiljøforskriftene Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen (best. nr 444) Anbefalte faglige normer for inneklima Nasjonalt Folkehelseinstitutt (1998) Normer for inneluftkvalitet Statens helsetilsyn (IK-39/91) Plan- og bygningsloven med forskrifter og standarder / SIDE 9
Inneklima parametre Temperatur Luftfuktighet Trekk Forurensing Støv / partikler Gasser Mikrobiologiske Bakterier Sopp Mugg Lysforhold Stråling Støy / SIDE 10
Konsekvenser av dårlig inneklima Irritasjon øyne og øvre luftveier Hudplager og irritasjon ansikt og hender Tung i hodet, hodepine og lav konsentrasjonsevne Allergiske reaksjoner som eksem, astma og problemer i øvre luftveier Norge er at av landene med høyest forekomst av astma og allergi Kilde: http://www.stami.no/publikasjoner/fakta_om_arbeid_og_helse/ / SIDE 11
Temperatur Opplevelsen av passende lufttemperatur er avhengig av: andre termiske komfortfaktorer som lufthastighet, trekk (>0,15m/s), varmestrålning, kulderas, temperaturforskjell mellom hode og ankelhøyde aktivitetsnivå, bekledning og oppholdstid Anbefalt temperatur stillesittende: 20-22ºC Operativ temperatur utenom følgende områder kan gi grunnlag for tiltak: Aktivitetsgruppe Lett arbeid Middels tungt arbeid Tungt arbeid Temperatur 19-26 16-26 10-26 / SIDE 12
Tørr luft Følelsen av tørr luft skyldes ofte: For høy lufttemperatur For høy lufthastighet Støv og dårlig renhold Kjemiske irritanter Luftfukting frarådes, fordi høy fuktighet kan gi kondens og oppvekst av soppsporer Når luftfukting likevel benyttes må godt renhold av luftfukteren sikres / SIDE 13
Forurensninger - gasser Bygningsmaterialer, maling, lim, sponplater, tekstiler Fra mennesker: CO 2, parfyme Stekeos, støv Fra trafikk, CO, NO 2 Ozon fra laserprintere Radon Karbondioksid (CO 2 ) er generell hygienisk indikator på luftveksling i rom hvor mennesker er forurensingskilden. Norm 1000 ppm / SIDE 14
Muggsopp - bakterier Fuktskader, lekkasje o.l. kan gi mikrobiologisk vekst (sopp og bakterier) Mange muggarter gir allergiske symptomer Sporer, hyfer og toxiner kan forårsake astmasymptomer Eksempel på symptomer: Hodepine Luftveisplager Hudplager Irritasjon i øynene Faglig anbefalte normer: Fukt og råteskader skal ikke forekomme Synlig mugg eller lukt av mugg skal ikke forekomme / SIDE 15
Ventilasjon - Skal fjerne eller tynne ut forurensinger Ventilasjonsbehov vurderes ut fra Personbelastning og tid Bygning, interiør og installasjoner Avdamping fra materialer Høy temperatur/varmebelastning Arbeid eller prosess / forurensende aktivitet / SIDE 16
Ventilasjon.? / SIDE 17
Har dere gode rutiner? / SIDE 18
Støy på kontoret / SIDE 19
Forskrift om utførelse av arbeid Kapittel 14. Risikovurdering, målinger og tiltak 14-1. Risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere i hvilken utstrekning arbeidstakerne utsettes for støy og vibrasjoner og vurdere enhver risiko for deres helse og sikkerhet forbundet med eksponeringen. / SIDE 20
Uønsket lyd - skade hørselen vår skade helsa vår forstyrre, plage oss påvirke oppførselen vår Lyd er energi som spres i form av bølger kan måles, benevnes db logaritmisk skala, økning på 3 db er dobling av støy / SIDE 21
To hovedgrupper: 1.Irriterende støy fra f. eks. ventilasjonsanlegg, vifte i PC-en og lignende. 2.Skadelig støy fra støyende omgivelser > 80 db (A) og impulslyd > 130 db (C). TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 22
Sykdommer etter hoveddiagnose 2010 Diagnosekapittelnavn Støyskader 1752 Sykdommer i åndedrettsystemet 255 Sykdommer i muskel-skjelettsystemet og bindevev 191 Sykdommer i hud og underhud 127 Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn 133 Svulster 89 / SIDE 23
Forskrift om tiltaksverdier og grenseverdier, kap.2 Gruppe Arbeidsforhold Høgaste tillatne grenser i db** Eksempel på aktivitetar I Gr Store krav til vedvarande konsentrasjon eller behov for å føre uanstrengd samtale 55 * II Viktig å føre samtalar, eller vedvarande store krav til presis, rask eller oppmerksam. Lite støyande utstyr direkte knytt til arbeidet. 70 * III Støyende maskiner og utstyr under forhold som ikkje går inn under gruppe I og II. 80/85 Nedre tiltaksverdi 80 db(a), øvre tiltaksverdi 85 dba, 130 peak dbc Planlegging: 10 db lavere * 1 time / SIDE 24
/ SIDE 25
/ SIDE 26
Ototoksiske kjemikalier - toulen, styren, xylen, n-hexan - Løsemidler - Acetylsalecylsyre (dispril) - X: industrimalere, sandblåsere (blykromat) OLF-frokostmøte: hørselsskadelige kjemikalier EU-rapport 2009, «combined exposure to noise and ototoxic substances» / SIDE 27
Så mange minutter tåler din hørsel 103 db 7 Skyting med boltepistol i stål 1m avstand 100 db 15 Kapping av armeringsjern 97 db 30 Opphold foran luftkompressor 94 db 60 91 db 120 Arbeide med elektrisk sag 88 db 240 Arbeide som tømrer 85 db 480 0 50 100 150 200 250 300 350 400 450 500 Minutter / SIDE 28
Støy og annen helserisiko Støy kan også påvirke: Hjerte- og karsystemet Muskel- skjelettsystemet -> høyere blodtrykk -> muskelspenninger m.m. Hjernen/nervesystemet -> stress, irritasjon, fordøyelsesbesvær, trettende og redusert konsentrasjonsevne og aktsomhet - økt risiko for ulykker Høye støynivåer kan påvirke ufødte barn / SIDE 29
Forebyggende tiltak mot støy Krav ved planlegging og innkjøp av utstyr Godt vedlikehold Gode akustiske forhold = Støyabsorberende flater Angrip støykildene Støyende maskiner bygges inn eller i eget rom Lyddemper i ventilasjonskanaler Gummiforinger feste under ventilasjonsaggregat Organisatoriske tiltak, rullering, støyfrie hvileperioder Helsekontroller / SIDE 30
Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven med standard NS 8175 Krav til lydisolasjon Absorpsjonsfaktor og etterklangstid (akustikk) Støy fra tekniske installasjoner Utendørs kilder / SIDE 32
Kjemisk helsefare TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE 33
Forskrift om utførelse av arbeid Kapittel 2. Stoffkartotek Kapittel 3. Risikovurdering og tiltak 3.1. Risikovurdering Arbeidsgiver skal kartlegge og dokumentere forekomsten av kjemikalier og vurdere enhver risiko for arbeidstakernes helse og sikkerhet forbundet med disse. / SIDE 34
Kjemikalier helsefarlige stoffer Hvilke helsefarlige kjemikalier og produkter har vi? Dannes det helsefarlige stoffer i produksjon? Følger vi lover og forskrifter? Har vi kunnskap om risiko og vernetiltak? Har vi kunnskap om merking og oppbevaring? Hvordan sikrer vi riktig håndtering og unngår uheldig eksponering? / SIDE 35
Mulig eksponeringer Laboratoriekjemikalier Syrer/baser Giftige stoffer Kreftfremkallende stoffer Vedlikeholdsprodukter Oljer/fett/løsemidler (lakk, lim ) Renholdskjemikalier Byggestøv Organisk støv Stekeos Sveisestøv / sveisegasser Gass/aerosol Med mer / SIDE 36
Forebygge kjemisk helsefare Risikovurdering av kjemikalier og kjemikaliebruk Nødvendige rutiner og utstyr Opplæring og informasjon Vernetiltak Ventilasjon Sikkerhetsdatablad Merking Substitusjonsvurdering Stoffkartotek Måling normer / grenseverdier Helseundersøkelse Register utførelse av arbeid: 31-1: kreftfremkallende, arvestoffskadelige kjemikalier og bly / SIDE 38
Sikkerhetsdatablad 1. Identifikasjon av stoff/blandingen og selskapet/foretaket 2. Fareidentifikasjon 3. Sammensetning/ opplysninger og bestanddeler 4. Førstehjelpstiltak 5. Brannslokkingstiltak 6. Tiltak ved utilsiktet utslipp 7. Håndtering og lagring 8. Eksponeringskontroll/ personlig beskyttelse 9. Fysiske og kjemiske egenskaper 10. Stabilitet og reaktivitet 11. Opplysninger om helsefare 12. Miljø opplysninger 13. Instrukser ved deponering 14. Transportopplysninger 15. Regelverksmessige opplysninger 16. Andre opplysninger / SIDE 39
Faremerking T T+ C Xi Xn F F+ O E N Nytt for kronisk helsefare Nytt for gass under trykk / SIDE 40
CLP Egne fare og sikkerhetssetninger. Står i datablad med forklaring = R- og S setninger KODE FARESETNINGER KODE SIKKERHETSETNINGER H200-H299 Fysisk fare P100 Generelle H300-H399 Helsefare P200 Forebyggende H400-H499 Miljøfare P300 Førstehjelp P400 Lagring P500 Avfall / SIDE 41
Vernetiltak - barrierer Redusere risikoen (konsekvens eller sannsynlighet for skade, sykdom eller eksponering) Bra Bedre Best Personlig verneutstyr Tiltak: Ventilasjon, avtrekk, beskyttelse, demping Lukket / innebygget / SIDE 42
/ SIDE 43
Takk for meg, ta vare på arbeidskollegaen din! / SIDE 44