Handbok for samarbeid mellom barnevern og skule Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjonar i Hordaland

Handbok for samarbeid mellom barnevern og skule Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjonar i Hordaland Utgjevar: Opplæringsavdelinga i Hordaland Fylkeskommune, i samarbeid med Bufetat og Bergen kommune August 2013

INNHOLDSFORTEGNELSE Innleiing... 2 KAPITTEL 1. Opplæringstilbod for barn og unge i barneverninstitusjonar i Hordaland: rettar, pliktar og ansvar... 2 1.1. Rett og plikt til grunnskuleopplæring (Opplæringslova 2-1)... 2 1.2. Rett til vidaregåande opplæring (Opplæringslova 3-1)... 3 1.3. Tilpassa opplæring (Opplæringslova 1-3)... 3 1.4. Rett til spesialundervisning (Opplæringslova 5-1)... 3 1.5. Sakkunnig vurdering (Opplæringslova 5-3)... 4 1.6. Pedagogisk-psykologisk teneste... 5 (Opplæringslova 5-6)... 5 1.7. Fylkeskommunen sitt ansvar for barn og unge i... 5 Barneverninstitusjonar... 5 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for... 5 grunnskule -opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring... 5 i institusjonar etter barnevernslova (Opplæringslova 13-2)... 5 1.8. Samarbeid mellom skule og barnevern... 6 1.9. Individuell plan... 7 1.10. Teieplikt og samtykke til å utveksle teiepliktige opplysningar... 8 1.11. Ulike typar plasseringsvedtak... 8 1.12. Oppstart av opplæring når barn og unge flyttar til... 11 barneverninstitusjon... 11 1.13. Retten til å gå på næraste grunnskule... 11 1.14. Opplæring for minoritetsspråkleg ungdom... 12 1.15. Utflytting frå institusjonen... 13 1.16. Organisering av kommunalt og statlig barnevern... 13 KAPITTEL 2. Grunnskuleopplæring for barn og... 16 unge plasserte i barneverninstitusjon... 16 samarbeidsrutinar for barnevern og... 16 skule i Hordaland... 16 FØR FLYTTING... 17 ETTER FLYTTING... 18 3. Vidaregåande opplæring for ungdom... 21 plassert i barneverninstitusjon... 21 samarbeidsrutinar for barnevern og... 21 skule i Hordaland... 21 3.1 Retten til vidaregåande opplæring... 21 3.2. Søknadsfrist og kunngjering (Opplæringslova 6-7)... 21 Søknad om inntak til vidaregåande opplæring... 21 3.3. Oppgåver og rutinar... 22 3.4. Ungdom som sluttar midt i skuleåret... 25 3.5. Oppfølgingstenesta... 25 4. Praktiske opplysningar... 26 4.1. Nyttige nettstader... 26 4.2 Relevant lovverk... 26 1

Innleiing Innhald og struktur i denne handboka er i hovudsak utarbeidd av Oppland fylkeskommune. Det har vore nedsett ei arbeidsgruppe samansett av representantar frå Hordaland fylkeskommune, Bufetat og Bergen kommune for å tilpasse handboka til tilhøva i Hordaland. For å kunne planleggje gode opplæringstilbod, er det ein føresetnad at fleire etatar, instansar og ulike fagpersonar inngår i eit forpliktande og tett samarbeid omkring det einskilde barn og ungdom. Målgruppa for denne handboka er kommunale og statlege tilsette i barnevernet og skule. Formålet er å bidra til klargjering av dei ulike aktørane si rolle og oppgåver slik at barn og unge som oppheld seg i barneverninstitusjonar i Hordaland, får best mogleg opplæring. Denne handboka presenterer hovudmomenta i lovverket og dei praktiske rutinane som skal følgjast av dei ulike samarbeidspartane (sjå kap. 2 og 3 for oversikt over konkrete rutinar). KAPITTEL 1. Opplæringstilbod for barn og unge i barneverninstitusjonar i Hordaland: rettar, pliktar og ansvar 1.1. Rett og plikt til grunnskuleopplæring (Opplæringslova 2-1) Barn og unge har plikt til grunnskuleopplæring, og rett til ei offentleg grunnskuleopplæring. Plikta kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskuleopplæring eller gjennom anna tilsvarande opplæring. Retten til grunnskuleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskuleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta. Grunnskuleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er kome tilstrekkeleg langt i utvikling til å starte i skulen, har barnet rett til å utsetje skulestarten eitt år og om foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skulestarten eitt år. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skuleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. 2

Dersom ein elev har fråvere frå den pliktige opplæringa utan å ha rett til det, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven straffast med bøter. Det gjeld dersom fråveret kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale. 1.2. Rett til vidaregåande opplæring (Opplæringslova 3-1) Ungdom som har fullført grunnskulen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad, rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa. Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkomande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot. Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår. Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til tre års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i Opplæringslova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit prioritert utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet. 1.3. Tilpassa opplæring (Opplæringslova 1-3) Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 1.4. Rett til spesialundervisning (Opplæringslova 5-1) Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får 3

spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Elevar som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det for å nå opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida rett, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter 3-10. Om ein elev har rett til spesialundervisning kan variere frå skule til skule eller frå gruppe til gruppe, fordi den generelle tilpassinga kan vere ulik i dei ordinære tilboda. Dette inneber også at elevar som har fått rett til spesialundervisning etter enkeltvedtak i grunnskulen, ikkje automatisk vil ha den same retten i vidaregåande opplæring. Retten til spesialundervisning etter 5-1 gjeld opplæring, ikkje behandling. Det som skal reknast som opplæring etter lova, er opplæring gitt under skulen si leiing og ansvar, og på bakgrunn av eleven sin individuelle opplæringsplan slik han er utarbeidd av skulen. For meir informasjon om spesialundervisning viser vi til «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» frå Udir-2009, og til generell informasjon om spesialundervisning i Hordaland Fylkeskommune (http://www.hordaland.no/hordalandfylkeskommune/opplaering/inntak/spesialundervisning/). 1.5. Sakkunnig vurdering (Opplæringslova 5-3) Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter 5-1, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. Retten til spesialundervisning er knytt til enkeltvedtak jf. forvaltningslova 2, og skal skje på bakgrunn av ei sakkunnig vurdering. Det er PP-tenesta som skal gjere denne vurderinga (jf. Opplæringslova 5-6). Spesialundervisninga skal sikre tilpassa og likeverdig opplæring for dei elevane som ikkje kan få dette gjennom det ordinære opplæringstilbodet. Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skulen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Før det blir utarbeidd sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og 19 i Forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak. 4

Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn (Opplæringslova 5-4.) 1.6. Pedagogisk-psykologisk teneste (Opplæringslova 5-6) Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen. Tenesta skal hjelpe skulen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk- psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. PP-tenesta har ei viktig rolle når opplæringstilbodet skal planleggast for elevar som ikkje har utbyte av den ordinære opplæringa. Jamfør rundskriv frå Udir 10-2009, skal PP-tenesta alltid vurdere opplæringsbehovet til barn i grunnskulealder som flyttar på institusjon. PP-tenesta si tilråding blir tillagt stor vekt når tidspunktet for oppstart, skulestad og innhald i opplæringa skal avgjerast. Hordaland fylkeskommune har ei eige fylkeskommunal PP-teneste, kalla OT/PPT (Oppfølgings- og PP-tenesta). Denne har to fagstillingar plasserte i OT/PPT region Bergen Sør, som har som ansvar å vere pedagogisk psykologisk teneste for elevane i grunnskulealder som er busette i barneverninstitusjon. 1.7. Fylkeskommunen sitt ansvar for barn og unge i Barneverninstitusjonar Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskule -opplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring i institusjonar etter barnevernslova (Opplæringslova 13-2) Når det blir gjort vedtak om plassering i institusjon etter barnevernslova, er det den fylkeskommunen der institusjonen ligg som har ansvaret for å oppfylle retten til grunnskuleopplæring, spesialpedagogisk hjelp og vidaregåande opplæring etter lova her. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå fylkeskommunen der barnet eller den unge er busett på det tidspunktet det blir gjort vedtak om plassering, etter satsar fastsett av departementet. Ansvaret omfattar barn og unge i institusjonar som den statlege regionale barnevernsmyndigheita har ansvaret for etter barnevernslova 5-1, og barn og unge i private og kommunale institusjonar som er godkjende etter barnevernslova 5-8. 5

Dersom opplæringa skjer i institusjonen, skal institusjonen sørgje for nødvendige lokale til formålet. Fylkeskommunen sitt ansvar etter 13-2 inneber at opplæringsansvaret blir flytta dersom eleven blir plassert i barneverninstitusjon i ein annan fylkeskommune. Fordi desse elevane flyttar ofte, kan det vere ei utfordring å planleggje og gjennomføre eit heilskapleg opplæringsløp. For å ivareta elevane sine behov på ein best mogleg måte, må ein derfor syte for at fylkeskommunane har eit nært samarbeid. Når barn og unge blir plasserte på barneverninstitusjon i eige fylke, blir ansvaret for grunnskuleopplæringa overført frå heimkommunen til fylkeskommunen. 1.8. Samarbeid mellom skule og barnevern Gode opplæringstilbod for barn og unge i barneverninstitusjonar må leggjast til rette slik at aktørane rundt barnet og den unge samarbeider på ein god måte. Det er ikkje minst viktig at den som er ansvarleg for opplæringstilbodet (fylkeskommunen der barneverninstitusjonen ligg) får varsel om innflytting i institusjonen så tidleg som mogleg. Eit godt læringsresultat er avhengig av planlagt samhandling mellom ei rekkje aktørar, ikkje minst mellom barnevernet og skulen. Sentrale aktørar som må bidra i eit samarbeid ved dei fleste institusjonsplasseringar av barn og unge er: Heimkommune: den kommunen der eleven budde då barnevernet overtok omsorga for barnet/fatta vedtak om å plassere barnet utanfor opphaveleg familie. Heimfylkeskommune: det fylket der heimkommunen ligg. Vertskommune: den kommunen der den institusjonsplasserte eleven går på skule. Ansvarleg fylkeskommune: det fylket der institusjonen ligg. Dei ulike aktørane si deltaking vil vere avhengig av om eleven går i grunnskule eller i vidaregåande skule, eller er i overgangen mellom skuleslaga. I tillegg vil det i mange tilfelle også vere nødvendig at andre fagpersonar inngår i samarbeidet, m.a. frå spesialisthelsetenesta (psykiatri, habiliteringstenesta m. fl.). Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skule og heim, og mellom skule og arbeidsliv. Alle som er knytte til skulen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar (Opplæringslova 1-2). Samarbeid med andre delar av forvaltninga (Barnevernslova 3-2) Barnevernstenesta skal medverke til at barn sine interesser blir ivaretatt også av andre offentlige organ. Barnevernstenesta skal samarbeide med andre sektorar og forvaltningsnivå når dette kan bidra til å løyse oppgåver som ho er pålagt etter denne loven. Som ledd i denne oppgåva skal barnevernstenesta gi uttale og råd, og delta i 6

den kommunale og fylkeskommunale planleggingsverksemda og i dei samarbeidsorgana som blir oppretta. Det er ei rekkje einskilde føresegn som regulerer sider av samarbeidet mellom tenestene. T.d. har både sosialtenestelova 3-2 og barnevernslova 3-2 føresegner om samarbeid på tvers av etatar og sektorar i forvaltninga. Slikt samarbeid er også presentert i Rammeplan for barnehagen. «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» frå Udir-2009 har liknande føringar for samarbeid under pkt. 5.4. 1.9. Individuell plan Personar med behov for langvarige og koordinerte helse- og/eller sosialtenester, har rett til å få utarbeidd ein individuell plan. Denne retten er heimla i helselovgjevinga og sosialtenestelova. Hovudformålet med ein individuell plan er å syte for at tenestemottakarane får nødvendig heilskap og samanheng i tenestetilbodet. Sosialtenesta, kommunehelsetenesta og helseføretaka (også institusjonar innan psykisk helsevern) har ansvar for å utarbeide individuell plan etter sosial- og helselovgjevinga. Rettleiaren til forskrift om individuell plan er utarbeidd av sosial- og helsedirektoratet (2005). Når det gjeld barn og unge med funksjonsnedsettingar i grunnskule eller vidaregåande opplæring som har eller skal ha individuell plan, er det nødvendig at skulen og PPT har eit nært samarbeid med dei andre ansvarlege aktørane i dette arbeidet. Skulen og PPT har også eit sjølvstendig ansvar for å ta initiativ til eit tverrsektorielt samarbeid etter behov, og setje slikt arbeid i gang. Når det er behov for langvarige og koordinerte tenester, skal eleven sin individuelle opplæringsplan samordnast med dei øvrige hjelpebehova i ein overordna individuell plan. Fra 1. januar 2010 har barneverntjenesten en lovfestet plikt til å utarbeide individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke, jf barnevernloven 3-2a. Fra før er individuell plan lovfestet i helse- og sosiallovgivningen. Hovedformålet med bestemmelsen er å sikre at det til enhver tid er en bestemt tjeneste som har hovedansvar for oppfølgingen av barnet, og bestemmelsen innebærer derfor en formalisering av samarbeidet mellom barneverntjenesten og andre offentlige tjenester. For nærmere informasjon om bestemmelsen viser vi til Ot.prp. nr. 69, 2008-2009 (Rundskriv Q-13/2011 frå Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.) 7

1.10. Teieplikt og samtykke til å utveksle teiepliktige opplysningar Utgangspunktet for reglane om teieplikt er at den personen opplysningane gjeld, eig desse. For at hjelpeapparatet skal kunne tilby eit tilpassa og heilskapleg tenestetilbod, vil det ofte vere til hjelp at opplysningar som ein tenesteutøvar eller instans får om personen kan delast med samarbeidande instansar og tenesteytarar. Dei særskilte reglane om teieplikt regulerer utveksling av opplysningar. Lovbestemt teieplikt er likevel ikkje til hinder for at den som har krav på teieplikta, kan samtykkje til at andre etatar eller instansar blir gjort kjende med relevante opplysningar for å kunne gi eit godt tilbod. Den som samtykkjer må ha fått informasjon om kva opplysningar som skal bli gitt til kven, og kvifor. Barnevernstenesta har elles tilgang til å gi opplysningar til andre offentlige myndigheiter når dette er nødvendig for å fremme barnevernstenesta sine oppgåver overfor barnet eller ungdommen. Til dømes kan barnevernstenesta gi opplysningar til barnet eller ungdommen sin skule dersom dette er nødvendig for å gi vedkomande ein tilfredsstillande omsorgssituasjon (Rundskriv Q-24 2005 frå Barne- og familiedepartementet 6.1.7, jf. l. 6-7, 3. ledd.) 1.11. Ulike typar plasseringsvedtak Når barn og unge flyttar til ein barneverninstitusjon, kan opphaldet vere av ulik lengde. Dei fleste plasseringar vil vere planlagde, enten for lang tid eller som ei korttidsplassering for nærare utgreiing. I dei tilfella der plasseringa er planlagt, må barnevernstenesta syte for at omsynet til barnet eller ungdommen sin skulegang blir tillagt vekt i planleggingsarbeidet, og at rutinane for samarbeid med dei skuleansvarlege blir følgt. Nokre plasseringar vil skje akutt, for kortare eller lengre tid, og det vil ikkje vere tid til planlegging av opplæringstilbodet i forkant av plasseringa. Barnevernstenesta må likevel sende melding om flytting til ansvarleg fylkeskommune straks plasseringsstad er kjent, slik at planlegging av opplæringa kan kome raskt i gang. Dersom melding ikkje er sendt, må barneverninstitusjonen informere barnevernstenesta om at melding må sendes rett etter barnet eller ungdommen har flytta til institusjonen. Oversikt over plasseringsheimlane: Frivillige plasseringa r Heimel Plasseringstype Bruksområde Vedtaksmyndighet 4-4, 5. Kommunalt ledd barnevern Frivillig plassering. Daglig omsorg overførast til fosterheim eller institusjon utan at Når behova ikkje kan dekkes ved bruk av hjelpetiltak i heimen. Tiltaket krev 8

Tvang = plasseringa r utan samtykke frå foreldre og/eller ungdom Heimel Plasseringstype Bruksområde Vedtaksmyndighet det skjer en formell omsorgsovertakin g foreldresamtykke. Brukast fortrinnsvis der foreldre førebels er ute av stand til å ta seg av omsorga (særleg for mindre barn) eller når eldre barn og ungdom saman med foreldre er samd om plasseringa, og plasseringa står fram som 4-26 Tilbakehalding i institusjon på grunnlag av samtykke 4-6, 1. ledd 4-12 eller 4-8, 2. og 3. ledd Mellombels vedtak i en akutt krisesituasjon Omsorgsovertakin g 4-24 Plassering og tilbakehalding i institusjon utan uproblematisk. Særtiltak for barn og unge med alvorlige åtferdsvanskar. Paragrafen opnar for avgrensa bruk av tvang. Ta vare på og sikre barn som er utan omsorg fordi foreldra er sjuke eller andre grunner. Foreldre må samtykke for å kunne halde fram med tiltaket. Tar frå foreldre retten til å utøve den daglege omsorga for barnet på grunn av alvorlege manglar ved omsorga som barnet får. Plasseringsalternati v for barn etter vedtak om omsorgsovertaking regulerast av 4-14. Særtiltak for barn som har vist alvorlige Kommunalt barnevern Kommunalt barnevern Fylkesnemnda Fylkesnemnda 9

Heimel Plasseringstype Bruksområde Vedtaksmyndighet eiga samtykke åtferdsvanskar 4-6, 2. ledd 4-9, jf. 4-8, 1. ledd 4-9, jf. 4-8 2. ledd, 2. punktum. 4-25, 2. ledd, 2.punktum, jf. 4-24 1. ledd 4-25, 2. ledd, 2.punktum, jf. 4-24, 2. ledd. Mellombels vedtak i ein akutt krisesituasjon Mellombels vedtak. Forbod om flytting når eit barn er plassert utanfor heimen av foreldra eller med deira samtykke etter 4-4 5. ledd. Mellombels vedtak. Forbod om flytting av nyfødd barn frå klinikken til sine foreldre. Mellombels vedtak. Plassering i institusjon for observasjon, undersøking og korttidsbehandling i opptil fire veker Mellombels vedtak. Plassering i institusjon ved behov for meir langvarig behandling. Ta vare på og sikre barn som står i fare for vesentlig skade ved å bu i heimen Når det ikkje er rimeleg grunn for at barnet flytter tilbake til sine foreldre, eller når flyttinga kan vere til skade for barnet Når det er for det meste sannsynlig at flyttinga vil føre med ein risiko for barnet. Når en ungdom er kome i ein alvorleg krisesituasjon på grunn av alvorlege åtferdsvanskar Når ein ungdom er kome i ein alvorleg krisesituasjon på grunn av alvorlege åtferdsvanskar. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen eller påtalemyndighe t. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen eller påtalemyndighe t. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Leder av barnevernadministrasjon i kommunen eller påtalemyndighe t. Krev godkjenning av fylkesnemnda. Innhaldet i opplæringstilbodet, omfang og varigheit vil avhenge av den einskilde eleven sine behov og situasjonen den einskilde er i. Rutinane for samarbeid i planleggingsarbeidet må derfor tilpassast den einskilde saka. Arbeid med barn og unge som blir akutt plasserte krev ofte ein annan framgangsmåte enn der plasseringa er planlagt i god tid. 10

1.12. Oppstart av opplæring når barn og unge flyttar til barneverninstitusjon I forarbeida til Opplæringslova 13-2 er det slått fast at opplæringa må setjast i gang utan ugrunna opphald når institusjonsopphaldet startar. Opplæringsdirektøren ønskjer å presisere at det ikkje er motsetnad mellom utan ugrunna opphald og at det i ei kvar sak må bli føretatt ei individuell vurdering av kva som er eleven sitt beste. Når det gjeld barn og unge med rett og plikt til grunnskuleopplæring, må det så raskt som mogleg setjast i gang planlegging av eit opplæringsløp, samtidig som dei skuleansvarlege skaffar seg kunnskap om barnet eller ungdommen sine behov for å kunne gi eit tilbod med tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Eit forhasta og mangelfullt tilbod i forhold til barnet/ungdommen sine behov, kan øydeleggje moglegheita for ein god skulegang. Kor raskt opplæring skal setjast i gang, vil derfor kunne variere. Vår erfaring er at mange barn og unge som kjem til barneverninstitusjonar i Hordaland har betydelege problem i høve til skule og livssituasjon i vid forstand. For nokre barn/unge kan det vere best å bli fritatt for opplæringa i ein periode, eller å ha eit redusert tilbod fram til at eleven har falle meir til ro og vent seg til den nye situasjonen og bustaden. For andre kan det vurderast som viktig at ein så raskt som mogleg kjem i gang med opplæringa. Dersom ein elev skal bli fritatt frå opplæringa, skal sakkunnig vurdering og samtykke frå foreldra ligge føre. PP-tenesta har ei viktig rolle når opplæringstilbodet skal planleggjast for elevar som ikkje har utbytte av den ordinære opplæringa. Jamfør Rundskriv Udir-10-2009, skal fylkeskommunen alltid gjere ei vurdering om barn som flyttar i barneverninstitusjon har behov for spesialundervisning. I praksis vil dette seie den fylkeskommunale PPtenesta. I Hordaland er det OT/PPT region Sør som er pedagogisk psykologisk teneste for elevar i grunnskulen som er busette i barneverninstitusjon. PP-tenesta si tilråding vert tillagt stor vekt når tidspunkt for oppstart, skulestad og innhald i opplæringa skal avgjerast. 1.13. Retten til å gå på næraste grunnskule Utdanningsdirektoratet har i brev av 10.01.07 gitt ein uttale om tolking knytt til nærskuleprinsippet for barn og unge i barneverninstitusjonar. Utdanningsdirektoratet fastslår at også barn og unge i barneverninstitusjonar har rett til å gå på nærskulen sin, jf. Opplæringslova 8-1. I praksis vil dette som oftast vere den skulen som ligg geografisk nærast barneverninstitusjonen. Dersom elev og/eller pårørande er samde med fylkeskommune og kommune om at opplæringa bør bli gitt ved ein annan skule enn nærskulen, kan dette avtalast i det einskilde tilfellet, jf. Prinsippet i 8-1, andre ledd. Dette kan til dømes vere aktuelt når det er planlagt kortvarig opphald på ein barneverninstitusjon i overkommeleg avstand til barnet/ungdommen sin opphavlege heimeskule. 11

For nokre barn/unge vil det i avgrensa periodar ikkje vere tilrådeleg å gi opplæringa i sjølve skulebygget. Dersom opplæringa må skje i institusjonen, pliktar barneverninstitusjonen å stille med lokale. Institusjonen har ikkje plikt til å stille med personale eller utstyr. Slike opplæringstilbod må skje etter enkeltvedtak, og må knyttast til opplæringstilbodet ved ein skule under styring av rektor ved skulen. Fylkeskommunen er ansvarleg for opplæringa. Vi viser til Rundskriv Udir-10-2009 (3.3 Lokaler og utstyr) for meir informasjon om dette. Barn og unge som ikkje har fullført grunnskulen har rett og plikt til grunnskuleopplæring, jf. Opplæringslova 2-1. Når eleven flyttar til barneverninstitusjon i løpet av skuleåret, og det ikkje er mogleg å fortsetje skulegangen på heimskulen, skal eleven få si grunnskuleopplæring på den nye bustaden. Retten til vidaregåande opplæring er knytt til søknad om slik opplæring, jf. Opplæringslova 3-1. Fristar for søknad om inntak er fastsett i forskrift til Opplæringslova 6-7. Elevar i vidaregåande opplæring som flyttar frå heimemiljøet sitt slik at det ikkje er mogleg å fortsetje på same skule, har ikkje rett til inntak til ny vidaregåande skule midt i skuleåret slik elevar i grunnskulen har. Elevar i vidaregåande opplæring som avbryt skulegangen, vil normalt ikkje få tilbod om ny skuleplass før påfølgjande skuleår. Sjølv om det er søkt om vidaregåande opplæring komande skuleår, må det sendast ny søknad dersom flytting medfører behov for ny skule i eit anna fylke. Før barnevernstenesta bestemmer at ein ungdom skal flytte, må barnevernstenesta ta kontakt med Opplæringsavdelinga på HFK for å drøfte moglege løysningar for ungdommane. 1.14. Opplæring for minoritetsspråkleg ungdom Når ein minoritetsspråkleg ungdom flytter til barneverninstitusjon, må fylkeskommunen alltid foreta ei vurdering av ungdommen sine rettar før opplæring kan godkjennast og setjast i gang. Sjølv om ein ungdom har fylt 16 år, er det ikkje sikkert at eleven har fått tilstrekkeleg grunnskuleopplæring. Då må eleven vanlegvis ta meir grunnskuleopplæring før han/ho kan få rett til vidaregåande opplæring. Før opplæring vert sett i gang for minoritetsspråkleg ungdom, må fylkeskommunen vurdere følgjande forhold: Om ungdommen fyller vilkåra for inntak til vidaregåande opplæring, jf. forskrift til Opplæringslova 6-9 og 6-10. Om ungdommen har rett og plikt til grunnskuleopplæring etter Opplæringslova 2-1 eller rett til grunnskuleopplæring etter 4A-1. Dersom ungdommen har mangelfull skulebakgrunn og ikkje kan seiast å ha fullført grunnskulen, må fylkeskommunen ta stilling til kor mykje grunnskuleopplæring 12

ungdommen må ha før inntak til vidaregåande opplæring. Fylkeskommunen må, i samarbeid med vertskommunen, utarbeide ein plan for ungdommen si grunnskuleopplæring varigheit, omfang, innhald. Fylkeskommunen avgjer i samarbeid med vertskommunen kor ungdommen skal få grunnskuletilbodet sitt. Ungdommen sin alder og opplæringsbehov vert lagt til grunn for avgjerda (sjå pkt. 2.4). Mindreårige asylsøkjarar kan likevel bli tatt inn til vidaregåande opplæring i påvente av vedtak om opphaldsløyve, men har ikkje rett til å fullføre skuleåret dersom dei får avslag på søknaden om opphaldsløyve (jf. Forskrift til Opplæringslova 6-9.) Nærmare opplysningar om opplæring for barn, unge og vaksne minoritetsspråklege elevar kan ein finn i Udir sin veileder frå 2009: http://www.udir.no/regelverk/tolkningav-regelverket/elever-med-sarskilte-behov/minoritetsspraklige/regelverk-knyttet-tilminoritetsspraklige-elevers-og-voksnes-opplaringssituasjon/ 1.15. Utflytting frå institusjonen Når barn/ungdom flytter frå barneverninstitusjonen, må barnevernstenesta alltid syte for at fylkeskommunen der institusjonen ligg, straks får melding om flyttinga. I tillegg må følgjande rutinar for melding om flytting følgjast: Ved flytting til ny barneverninstitusjon i eit anna fylke: Melding vert sendt både til fylkeskommunen der den gamle og den nye institusjon ligg. Ved innlegging i helseinstitusjon: Melding vert sendt til fylkeskommunen der institusjonen ligg. Ved flytting til fosterheim: For grunnskuleelev blir melding sendt til heimkommunen og til kommunen der fosterheimen ligg. For elevar i vidaregåande opplæring blir melding sendt til heimfylkeskommunen og til fylkeskommunen der fosterheimen ligg. Ved flytting tilbake til heimen: For grunnskuleelev blir melding sendt til heimkommunen. For elev i vidaregåande opplæring blir melding sendt til heimfylkeskommunen. 1.16. Organisering av kommunalt og statlig barnevern Dagens organisering av barnevernet, dvs. ansvarsdelinga mellom stat og kommune og andre aktørar er samansett og relativt komplekst, til tross for at hovudstrukturen er rimelig klart definert i barnevernslova. Barnevernslova 2-1. Kommunens oppgaver 13

Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver som ikke er lagt til et statlig organ. Kommunen er ansvarlig for å utføre det daglige løpende arbeidet, herunder a) gi råd og veiledning b) treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. tredje ledd c) forberede saker for behandling i fylkesnemnda d) iverksette og følge opp tiltak Barnevernslova 2-3 Statlige barnevernsmyndigheters oppgaver og myndighet Statlig regional myndighet skal a) etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet b) ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem c) ha ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning Barnevernslova 5-1. Ansvaret for institusjoner for barn Statlig regional barnevernmyndighet har ansvaret for etablering og drift av institusjoner, eventuelt med tilknyttet spesialtjenester for omsorg og behandling av barn. Ansvaret gjelder institusjoner som hører under denne loven. 5-4 Inntak i og utskrivning fra institusjon som nevnt i 5-1 Statlig regional myndighet skal gi regler for hvordan inntak og utskrivning skal besluttes. Stat og kommune har altså i fellesskap ansvaret for å forvalte barnevernslova. Samarbeidet mellom kommunalt og statlig barnevern tar utgangspunkt i målsettingar, faglege føringar, oppgåve- og rollefordeling som kjem fram av barnevernslova og BLD sine forskrifter. Barnevernet har to tenesteprodusentar; kommunane og Bufetat. Bufetat består av ein sentral barnevernsmyndigheter (Bufdir) og fem regionale barnevernsmyndigheter. Bufetat sine oppgåver er definert i barnevernslova 2-3. Bufetat skal etter oppmoding hjelpe barnevernstenesta i kommunane med plassering av barn utanfor heime. Bufetat har vidare ansvar for etablering og drift av institusjonar og for godkjenning av private og kommunale institusjonar med heimel i barnevernslova. Ansvar for tvangsvedtak og tilsynsoppgåver er lagt i eigne einingar. 14

15

KAPITTEL 2. Grunnskuleopplæring for barn og unge plasserte i barneverninstitusjon samarbeidsrutinar for barnevern og skule i Hordaland Barn og unge har etter Opplæringslova 2-1 rett og plikt til grunnskuleopplæring. Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skuleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det. For elevar som er busette i institusjon, er det fylkeskommunen som kan frita eleven frå opplæringsplikta. Når barnevernstenesta i heimekommunen fattar vedtak om plassering av barn/ungdom i godkjend barneverninstitusjon, må barnevernstenesta ta ansvaret for så tidleg som mogleg å overføre informasjon til dei som har ansvaret for å følgje opp skuletilbodet til barnet etter flytting. I tillegg må barneverntenesta sørge for at overgangen til ny skule og oppfølginga vidare blir best mogleg for barnet. Sentrale samarbeidspartar i denne prosessen er skuleetaten i heimekommunen (medrekna avgjevarskulen og PPT i heimkommunen), OT/PPT og Opplæringsavdelinga i HFK. Fylkeskommunen der institusjonen ligg har fagleg, juridisk og økonomisk ansvar for opplæringa, jf. Opplæringslova 13-2, men har rett til refusjon av utgifter til opplæringa frå heimfylkeskommunen. Ansvarleg fylkeskommune pliktar å følgje opp opplæringstilbodet til den enkelte eleven, og å sikre innhald og kvalitet i tilbodet. I Hordaland kan barn og unge i barneverninstitusjonar gjennomføre grunnskuleopplæring ved: Heimskulen Kommunal grunnskule som er nærskulen til institusjonen Kommunal tilrettelagt skule som t.d. Alrekstad skule i Bergen kommune. Innsøking til slike skolar skal vere etter vurdering frå OT/PPT region Bergen Sør. Nordahl Grieg vgs., avdeling SMI Klokkarlia, etter vurdering frå OT/PPT region Bergen Sør. Oppgåvene for alle samarbeidspartnarane skjematisert i forhold til før flytting og etter flytting, for elevar i grunnskulealder: 16

FØR FLYTTING OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Melding om flyttinga til Opplæringsavdelinga, HFK, med kopi til: Standard meldeskjema HFK Så snart flyttinga er kjend a) Skule etaten i kommunen der institusjonen ligg b) Skuleetaten i heimekommunen til barnet c) evt. fylkeskommune der institusjonen ligg for dei barna som vert flytta til eit anna fylke d) OT/PPT Bergen Sør Sikre at barnevernstenesta sender melding til HFK når innflytting planleggast I samarbeid med barnevernstenesta Så snart flyttinga er kjend BVI Informere føresette og innhente samtykke ved oversending av informasjon til HFK og ny skule Sende dokumentasjon relevant for skuletilbodet til: - OT/PPT, HFK (t.d. sakkunnige vurderingar, enkeltvedtak) - Ny skule (skulemappa til eleven) Starte undersøking av behov for spesialundervisning Sørgje for lokalar til opplæring dersom det er naudsynt at opplæringa skjer i barneverninstitusjonen (jf. Opplæringsloven 13-2, 2.ledd) Planlegge overføringsmøte mellom avgjevarskule og ny Samtale med foreldre. Skriftleg samtykke. Skriftleg I samarbeid med barnevernsteneste, PPT-grunnskule, og skulen I samsvar med Opplæringslova 9a, krava i planog bygningsloven, og forskrift om miljøretta helsevern. I samarbeid med føresette, Snarast råd Snarast råd og helst før eleven startar i ny skule Snarast råd Ved behov, og etter sakkunnig vurdering frå OT/PPT Helst før eleven startar på ny OT/PPT BVI 17

skule, dersom ønskeleg Samarbeidsmøte mellom dei ulike aktørane (føresette, skule, OT/PPT m.m.). institusjon, skuleetaten, og OT/PPT. Fysisk møte skule Ved skulestart på ny skule Avklare samarbeidsrutinar. Avklare oppstart i ny skule. Gi råd om opplæringstiltak til ny skule Ved skulestart OT/PPT = barnevernsteneste, BVI= barneverninstitusjonen, SK = Skule, HFK = Hordaland Fylkeskommune, VERT= skuleetaten i vertskommunen ETTER FLYTTING OPPGÅVE KORLEIS NÅR ANSVAR Sette i gong I tråd med avtalen Ved skulestart VERT opplæringstilbodet gjort med HFK Sende søknad om spesialundervisning til Opplæringsavdelinga, HFK Vedlegg: - sakkunnig vurdering frå PPT-grunnskule Skriftleg, i samarbeid med OT/PPT og skule Ved skulestart på ny skule og etter behov Tidsavgrensa enkeltvedtak om spesialundervisning Sende søknad om avtale for opplæring (tildeling av midlar) til Opplæringsavdelinga, HFK Avtale om midlar for opplæringa med skuleetaten i heimekommunen Skriftleg Skriftleg Skriftleg Etter mottatt søknad og dokumentasjon Etter fatta vedtak Etter fatta vedtak HFK VERT HFK Ny sakkunnig vurdering om behov for Skriftleg Etter fristane gitt i OT/PPT 18

spesialundervisning Endelig enkeltvedtak og endelig avtale for opplæring Sette i gong tiltak dersom enkeltvedtak om spesialundervisning Skriftleg I tråd med enkeltvedtaket forvaltningslova Når sakkunnig vurdering ligg føre Snarast mogleg etter skulestart HFK SK Lage IOP og halvårsvurdering Følgje opp opplæringstilbodet til barnet Skriftleg Kontakt med barnet og institusjonen, evt. skule og OT/PPT Etter føringa i Opplæringslova 5-1 Jamleg SK Sørgje for at barnet/ ungdommen kjem seg på skulen Følgje opp opplæringstilbodet til barnet Bidra til at barnet/ ungdommen får opplæring i tråd med Opplæringslova Sørgje for at barnet / ungdommen mottar naudsynt leksehjelp Sikre god samanheng mellom opplæringstilbod og omsorgstilbod: Kontakt med skule og andre relevante aktørar I samarbeid med barnevernstenesta I samarbeid med skule og barn / ungdom Kontinuerlig Faste møter Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig BVI OT/PPT BVI BVI og BVI - Utforme og følgje tiltaksplanen - Utforme handlingsplan I tråd med barnevernslova 4-5, 4-15, 4-16 og 4-28 Skriftleg Ved inntak Når tiltaksplan frå barnevernstenesta ligg føre BVI Bidra i skule-heimsamarbeid I tråd med barnevernstenesta sin avklaring av oppfølgingsansvar Kontinuerlig BVI Delta på samarbeidsmøter Dersom Når slike møter BVI 19