Skog og klima Petter Nilsen
To viktige aspekter - Skogens potensial til å redusere CO 2 økningen - direkte opptak - produktsubstitusjon - Klimaendringens effekt på skogen -på økosystemnivå -som næringsvei
Anthropogenic C Emissions: Land Use Change Tropical deforestation 13 Million hectares each year 2000-2005 Tropical Americas 2.2 Pg CO 2 y -1 Tropical Asia 2.2 Pg CO 2 y -1 Tropical Africa 1.1 Pg CO 2 y -1 5.5 milliarder tonn CO 2 y -1
Tilsvarer: -omtrent Norges tresatte areal -omtrent 3 ganger CO 2 mengden i norske trær -100 ganger det årlige CO 2 utslippet i Norge -200 ganger opptaket i norsk skog -20% av de globale CO2 utslippene
Karbon i norsk skogsjord? Usikre anslag Ca. 4900 mill. tonn CO 2 ekvivalenter Fordeling av karbon i skog 10 % 7 % Jord Stamme 83 % Greiner, bar, røtter Forholdet Jord/Trær: 4900/940 = 5
Stort lager av karbon i jordas mineraljord... og i humussjiktet 50-200 tonn pr. ha
Hva gjør vi på hjemmebane? Skogreising Mindre tynning Lengre omløpstid Hogstfredning Bioenergi Gjødsling Grøfting, gjødsling av myr Fremmede treslag
Hva skjer når vi hogger skogen? Tilvekst CO 2 Strøfall CO 2 CO 2 Nedbrytning
Hva skjer når vi hogger skogen? Ingen fotosyntese Hogstavfall til jorda (C tilførsel) Økt CO 2 frigjøring fra jorda? CO 2 Nedbrytning
Forlenget omløpstid Hogst ikke hogst? C-mengde 2? Hogst 1
C innhold, tonn ha -1 Liski et al. 2001. Can. J. For. Res. 31: 2004-2013.
Hogstfredning av norsk skog Ingen hogst. Årlig økning av biomasse i trær og jord Årlig økning av biomasse i trær og jord 35000 30000 25000 1000 tonn 20000 15000 10000 55 mill tonn CO 2 5000 0 2003 2007 2011 2015 2019 2023 2027 År 2031 2035 2039 2043 2047 2051
Hogstalternativer for Norge produktiv skog basert på Landsskogtaseringen Hogstalternativ Biomasse 2002 i jord og trær Biomasse etter 50 år i jord og trær CO2 ekvivalenter etter 50 år CO2 ekvivalenter bundet i løpet av 50 år CO2 ekvivalenter pr. år Dagens avvirkningsnivå med GROT 1020 1450 2655 785 16 Dagens nivå uten GROT 1020 1478 2705 840 17 (25) Hogstfredning 1020 2107 3855 1990 40 (ingen hogst)
Eksempel - bledning
C lagring eksl. røtter 450 400 350 Tonn C ha-1 300 250 200 150 Trær Bunnvegetasjon Humus Mineraljord 100 50 0 Bledning 540_2 540_3
Konklusjon bledning Lite sannsynlig at bledning gir en større C binding enn ensaldret skog på lang sikt Andre argumenter for bledning (variasjon, diversitet, vannkvalitet)
Konklusjon tynning Mindre tynning gir mer C i trær og jord Det samme gjelder for tette plantinger Hva er optimal tetthet for C-binding, økonomi, sortimentsfordeling?
BIOENERGI Stort potensial (14 TWh målsetting i 2020) Kjent teknologi for oppvarming Utfordring prismessig Foto: Energigården
Intergovernmental Panel on Climate Change - IPCC Fourth Assesment Report 2007 Utvetydig oppvarming Grafen viser endringer i global gjennomsnittstemperatur fra 1850 til nå. Endringen er i forhold til gjennomsnittstemperaturen i perioden 1961-1990.
RegClim 70-100 år vinter vår sommer høst Temperaturøkning 2,5 grader Temperaturscenarier - størst oppvarming i innlandet størst i nordlige områder større oppvarming vinter enn sommer. Nedbør økning 10-15%, nedgang i sommernedbør i Sør-Norge Vind, mindre konsistente resultater en viss økning i forekomsten av sterke vinder
Økt temperatur mer tørke Større bestander av insekter og økt arealutbredelse Mindre motstandskraft hos trærne Større bestander av predatorer Granbarkbillen tørke bivoltinisme Fururmåler Barskognonne (finnes spredt i sør) Rød furubarveps Sibirfuruspinner (sterkt uønsket)
Mountain pine beetle Canada USA Klimaendringer??
Økt temperatur mer frostskader! Innvintringsskader / høstfrost (daglengderegulert) Overvintringsskader + 0 - Vårfrost
Furuas knopp- og greintørkesopp Rotkjuken Snøskytte Bjørkerustsoppen Granrustsoppen Almesykesoppen (almesplintborer)
Må vi legge om skogbehandlingen? Vind: Plantetetthet - Utgangstetthet Tynning / ikke tynning Treslagsvalg Lukkede (selektive) hogster
Natur og næring 2008 2013 - økt bærekraftig verdiskaping fra skog og andre naturbaserte verdikjeder
limameldingen - virkemiddel for skog egjeringen vil tilrettelegge for økt skogplanting og Klimaforliket aktiv skogkultur fra januar 2008 for å motvirke klimaendringer og for å bevare biologisk mangfold og andre miljøverdier Økning til forskning på fornybar energi, karbonfangst og lagring: stimulere til vedvarende høy tilvekst (stort netto opptak av CO 2 ) 2008: 70 mill kr øke innsatsen på forskning og kompetanse relatert til skog, skogprodukter, bioenergi 2009: og 300 virkninger mill kr. av klimaendring på landbrukssektoren, herunder styrke kunnskapsgrunnlaget bevaring av eksisterende 2010: karbonlagre 600 mill i skog. kr.
Natur og næring 2008 2013 vil få en andel av satsingen til forskning på bioenergi. For 2009 er det foreslått 20 mill kr. til Natur og næring på statsbudsjettet. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Forskningsrådet satser på å opprette 6-8 sentre med høy faglig kvalitet. 2. Runde i konkurransen er nå i gang.
Diversitet Albedo Klimatilpasset skogbehandling Kostnadseffektiv C-binding, tømmertilgang, samfunnsøkonomiske effekter Vekstsesongens lengde