Årsplan for norsk, 10. trinn Laget av Jorunn Tjoflaat og Kjellaug Marie Hoddevik Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar. Samtidig skal norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. I norskfaget møter elevene et bredt spekter av tekster. Faget bygger på et tekstbegrep som inkluderer muntlige, skriftlige og sammensatte tekster, der skrift, lyd og bilder spiller sammen. Elevene skal lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. Gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier. Etter hvert vil de også kunne fordype seg i faglige emner og bli dyktigere til å formidle et faglig innhold til andre. Norskfaget befinner seg i spenningsfeltet mellom det historiske og det samtidige, det nasjonale og det globale. Å se norsk språk, kultur og litteratur i et historisk og internasjonalt perspektiv kan gi elevene større forståelse for det samfunnet de er en del av. Norsk kulturarv byr på et forråd av tekster som kan få ny og uventet betydning når perspektivene utvides. Kulturarven er slik sett en levende tradisjon som forandres og skapes på nytt, og norskfaget skal oppmuntre elevene til å bli aktive bidragsytere i denne prosessen. I Norge er norsk og samisk offisielle språk, og bokmål og nynorsk er likestilte skriftlige målformer. Vi bruker mange ulike dialekter og talemålsvarianter, men også andre språk enn norsk. Det språklige mangfoldet er en ressurs for utviklingen av barn og unges språkkompetanse. Med utgangspunkt i denne språksituasjonen skal barn og unge få et bevisst forhold til språklig mangfold, og lære å lese og skrive både bokmål og nynorsk. Formålet med opplæringen er å styrke elevenes språklige trygghet og identitet, utvikle deres språkforståelse og gi et godt grunnlag for mestring av begge målformene i samfunns- og yrkesliv. Læreplanen i norsk gjelder også for elever med samisk eller finsk som andrespråk. Opplæringen i norsk skal sammen med opplæringen i andrespråket bidra til disse elevenes tospråklige kompetanse. For elever med tospråklig opplæring er det derfor viktig med et nært samarbeid mellom de to fagene. 1
Emne Kompetansemål K06 Læringsmål Materiell Vurdering for læring Periode 34-21 Nynorsk - skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Harry Houdinis elefant av Lars Mæhle (klassesett) Tekstar 3 (ulike sjangre). Selvvalgt litteratur Nynorskboka (grammatikk). Skriftlige tilbakemeldinger fra lærer og medelever i prosess og i etterkant av arbeidet Grammatikk -lese og analysere et bredt BB: Kapittel 9 (grammtikk, nynorsk). BB: Kapittel 10 (grammatikk, bokmål). -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp. -bruke grammatiske begreper til å sammenligne bokmål og nynorsk. 34 51 Språk i endring frå runer til sms -gjøre rede for noen kjennetegn ved hovedgrupper av norske talemål i Norge, og diskutere holdninger til ulike talemål og til de skriftlige målformene nynorsk og bokmål. -forklare bakgrunnen for at det er to likestilte norske skriftspråk Hvordan det norske språk påvirkes fra andre språk Hvordan et flerkulturelt samfunn preger språket vårt Hvordan endringer i språket skjer Hvilke utfordringer en som arbeider som oversetter møter Forskjellen på å oversette og gjendikte tekst Om opprinnelsen til det norske språket Basisbok (BB): Kapittel 8. Basisbok (BB): Kapittel 8. Basisbok (BB): Kapittel 8. Debatt: Språksynene på 1830-tallet. Muntlig. Fagartikkel: Emne fra språkhistorien. Veiledning underveis i skriveprosessen Debattartikkel. Veildning underveis i skriveprosessen Rapport: kort skriftlig tilbakemelding 2
og gjøre rede for språkdebatt og språklig variasjon i Norge i dag -gjøre rede for rettigheter i forbindelse med samisk språk og om utbredelsen av de samiske språkene i Norge, Sverige, Finland og Russland Hvordan språket utviklet seg fra et felles nordisk språk og til norsk Hvorfor vi har to skriftspråk i Norge Hva som kan få betydning for norsk språk i tiden framover Hva dialekter og sosiolekter er De viktigste målmerkene i norske dialekter http://www3.vox.no/nettnorsk/sp rakhist/index.html Nynorskboka side 138-143 Penne, språk og litteraturhistorie. Basisbok (BB): Kapittel 8. fra lærer. - lytte til, oppsummere hovedinnhold og trekke ut relevant informasjon i muntlige tekster. - lytte til, forstå og gjengi informasjon fra svensk og dansk. -orientere seg i store tekstmengder på skjerm og papir for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon i arbeidet med faget. T2: Måndagsprat Eg sitte og tenke Det e farlig med bøger Abradak Arbra T2:Vrede, Intet, Popularmusik från Vittula T3:Glemsomheden og Gud, Min sommerferie -gjengi innholdet og finne tema i et utvalg tekster på svensk og dansk. -drøfte hvordan språkbruk kan virke diskriminerende og trakasserende. -presentere resultatet av fordypning i to selvvalgte emner; et forfatterskap, et litterært emne eller et språklig emne, og begrunne valg av tekster og emne. 3
40 Skjønnlittera tur: Fortellende tekster -skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder -gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster Hva som kjennetegner en novelle Å finne temaet i en tekst Å gjenkjenne bruk av symboler Å skrive noveller Å gjenkjenne litterære virkemidler i andres verker og å bruke disse i egne tekster. Basisbok, kap. 7 og 5. T1: Karen, 184 Karnes jul, 194 Att döda ett barn, 294 Matt 18.20, 344 Yatzy av Harald Roseløw Eeg. (Klassesett og film) Essay og kåseri: Se lenke. -beherske grammatiske begreper som beskriver hvordan språk er bygd opp. 41 34 51 Litteraturhis torie del 1: Oversikt og innføring i litteraturhist orie 870 1800 -lese og analysere et bredt -presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur -samtale om form, innhold og Skape oversikt i hvordan litterære og kulturelle strømninger har satt sitt preg på tekstene som har blitt skrevet gjennom tidene T1: Fakta om norrøn tid s. 26-33. Den eldre Edda, s 31. Den yngre Edda, s 32. Olav den helliges saga, s 46. Valhall, s 54. Balders daude, s 56. Håvamål, s 52. Heimskringla, 32 Soga om Gunnlaug Ormstunge, 36 (Folkediktningen: folkeviser, eventyr og sagn, stev) Dansketiden: T1: Fakta om renessansen s.62-69 Absalon Pederssøn Beyer (dagbok), 79 T1:Fakta om barokk og opplysningstid s.98-105 Dorothe Engelbretsdotter (Om evig liv, gravskrift), 106 Petter Dass (Første Plaster, Herre Gud! Ditt dyre navn og ære), 111 Litteraturhistorie del 1: Oversikt og innføring i litteraturhistorie 870 1800 Muntlig fremføring innen litteraturhistorie Rollespill med gitte kriterier 4
45 Saktekst: Fagartikkel form og innhold - planlegge, utforme og bearbeide egne tekster manuelt og digitalt, og vurdere dem underveis i prosessen ved hjelp av kunnskap om språk og tekst -uttrykke seg med et variert ordforråd og mestre formverk, ortografi og tekstbinding Hva en fagartikkel er Hvordan en fagartikkel er bygd opp Hva en ingress er Hva temasetninger og kommentarsetninger er Hva en nyhetsartikkel er Hvordan nyhetsartikler er bygd opp Ludvig Holberg (Jeppe på Bjerget, Erasmus Montanus), 119. Teater på den nasjonale Scene. Det Norske Selskab Johan Herman Wessel (Smeden og bakeren, småvers), 124 BB: Kapittel 6. T2: Adrenalin og forelsking Artiklar frå avis, nett og andre lærebøker. T3. BB: Kapittel 6. Det røde miraklet På ski over Grønland Individuell tilbakemelding fra lærer Essay og kåseri -skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium -integrere, referere og sitere relevante kilder på en etterprøvbar måte der det er hensiktsmessig Hva er essay og kåseri? Kunne skrive essay og kåseri BB: Kurs 1, 196-201 BB: Kurs 2, 202-205 Are Kalvø, Syden, T2: 316 Per Inge Torkelsen, Det e farligt med bøger! T2: 337 Ulike kåseri og essay i T3. -delta i diskusjoner med begrunnede meninger og saklig argumentasjon. -presentere norskfaglige og tverrfaglige emner med 5
relevant terminologi og formålstjenlig bruk av digitale verktøy og medier. -gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på. -forklare og bruke grunnleggende prinsipper for personvern og opphavsrett ved publisering og bruk av tekster. 46 Tentamen i norsk hovedmål 34-25 Nynorsk -skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og 49 Tentamen i norsk sidemål tilpasset mottaker, formål og medium -lese og analysere et bredt Tidligere gitte eksamensoppgaver Fredlaus av Ragnar Hovland, Ein motorsykkel i natta av Ragnar Hovland Harry Houdinis elefant av Lars Mæhle Skriftlig tilbakemelding fra lærer Skriftlig tilbakemelding fra lærer 52-53 Juleferie 1-20 Litteraturhis -lese og analysere et bredt T1: Fakta om romantikken, 6
torie del 2: 1800 1870 Romantikke n nasjonalromantikken 1800 1850 Poetisk realisme 1850 1870 -presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur samtale om form, innhold og nasjonalromantikken, realismen, naturalismen og nyromantikken s. 130-139. Henrik Wergeland (Sommerfuglen. Edderkoppen, Meg selv), 148 Johan Sebastian Wellhaven (Digtets Aand), 152 Ivar Aasen (Etterstev), 158 Camilla Collett (Amtmannens døtre), 160 Aasmund Olavsson Vinje (Ferdaminne frå sumaren 1860), 166 Bjørnstjerne Bjørnson (Faderen, En Glad Gutt), 170 1 20 Litteraturhistorie del 2: 1870 1905 Realisme 1870 1890 Naturalismen Nyromantikken 1890 1905 -lese og analysere et bredt -presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur -samtale om form, innhold og T1: Alexander Kielland (Karen), 184 Arne Garborg (Han Lars i Lia), 190 Amalie Skram (Karens jul), 194 Henrik Ibsen: et dukkehjem, utdrag Sigbjørn Obstfelder (Jeg ser), 206 Knut Hamsun (Victoria), 208 Klassesett: Henrik Ibsen: En folkefiende, Et dukkehjem. Andre kilder: Jonas Lie Eksempler film: Vildanden, En folkefiende, Victoria 1-20 Samanliking av nye og gamle lese og analysere et bredt presentere viktige temaer og Selvvalgt litteratur Felles litteratur (bestemmes Muntlig presentasjon 7
tekster ( oppgave). presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur samtale om form, innhold og uttrykksmåter i sentrale samtidstekster og sammenligne dem med framstillinger i klassiske verk fra norsk litteraturarv: kjærlighet og kjønnsroller, helt og antihelt, virkelighet og fantasi, makt og motmakt, løgn og sannhet, oppbrudd og ansvar senere) Skriftlig innlevering Vurdere eget og andres arbeid 12-13 1-20 Litteraturhis torie : 1905 1940 Nyrealismen Klassekamp Kulturkamp samtale om form, innhold og T1: Fakta om nyrealsimen, mellomkrigstiden, okkupasjonslitteratur, modernisme og sosialrealisme: s. 231-241. Oskar Braaten (Ungen), 242 Sigrid Undset (Kransen), 252 Cora Sandel (Alberte og Jakob), 258 Rudolf Nilsen (Gategutt, Revolusjonens røst), 264 Arnulf Øverland (Du må ikke sove, Janteloven), 270 11 og 14 Tentamen -skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og Film: Sigrid Undset (Kransen) 8
medium 1-20 Litteraturhistorie 1940 2014 -lese og analysere et bredt -presentere tema og uttrykksmåter i et utvalg sentrale samtidstekster og noen klassiske tekster i norsk litteratur -samtale om form, innhold og -gi eksempler på og kommentere hvordan samfunnsforhold, verdier og tenkemåter framstilles i oversatte tekster fram samisk og andre språk. -beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og bilder. T1: Nordahl Grieg (Sprinterne, Til ungdommen), 283 Rolf Jacobsen, 320 Jens Bjørneboe, 364 Andre kilder: Inger Hagerup (utvalgte dikt) Andre Bjerke (utvalgte dikt) Selvvalgte moderne tekster 18-20 Kåseri (repetisjon) Repetisjon av andre skriftlege sjangrar. Å kjenne igjen sjangertrekk for kåseri Å skrive kåseri BB, s. 195 205 Andre kilder: Egen samling av kåseri. Ulike 9
Kåseri kåseri og essay i T3. 34 21 Nynorsk Repetere grammatikk Lese aktuelle og historiske tekster på nynorsk Eget hefte Lese nynorske tekster, nye og gamle (avisartikler, osv) 21 22 Repetisjon fram mot munnleg eksamen Denne årsplanen ligger til grunn for undervisning og vurdering i norskfaget. I tillegg vil elevene få periodeplaner med blant annet kjennetegn på måloppnåelse, arbeidsoppgaver og en mer detaljert oversikt. Årsplanen kan bli endret underveis. En full oversikt over innholdet i faget (for hele ungdomstrinnet) finner en på utdanningsdirektoratets hjemmeside www.udir.no. 10