Jon Petter Rui Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning UNIVERSITETSFÖRLAGET
Innhold Forord 13 DEL I INTRODUKSJON 15 Kapittel 1 Innledning 17 1.1 Temaet 17 1.2 Fremstillingen av temaet 22 1.3 Presentasjon av de hovedproblemstillinger temaet reiser 23 1.4 Avgrensning 25 1.5 Rettslig plassering av forbudet mot gjentatt straffef orfolgning i norsk straffeprosess 28 1.6 Rettslig plassering av forbudet mot gjentatt straffeforfolgning i EMK P7 art. 4 29 1.6.1 Forholdet mellom EMK P7 art. 4 og det overordnede kravet til rettferdig rettergang i EMK art. 6 nr. 1 29 1.6.2 Forholdet mellom EMK P7 art. 4 og prinsippet om rettslig forutberegnelighet i EMK art. 6 nr. 1 32 1.6.3 Forholdet mellom EMK P7 art. 4 og andre rettssikkerhetsgarantier i konvensjonen 33 1.7 Rettslig plassering av forbudet mot gjentatt straffeforfelgning i CISA art. 54 og art. 55 34 1.7.1 CISA art. 54 og art. 55 som en del av Schengensamarbeidet 34 1.7.2 CISA art. 54 og art. 55 som en del av rammeverket for EU 35 1.8 Andre konvensjonsbaserte forbud mot gjentatt straff eforfolgning... 36 1.8.1 Forbudet mot gjentatt straffeforfelgning i EU-charterets art. 50.. 36 1.8.2 Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning i SP art. 14 nr. 7 37 1.8.3 Andre konvensjonsreguleringer av ne bis in idem-prinsippet 39 Kapittel 2 Metode 40 2.1 Innledning 40 2.2 Noen metodespersmål ved tolkingen av EMK 41 2.2.1 EMDs formålsorienterte tolkingsstil 41 2.2.2 Noen merknader om konvensjonspraksis som rettskilde 45 2.3 Hvilken betydning har EMK for norsk rett? 52 2.4 Noen metodesporsmål ved tolkingen av CISA art. 54 og art. 55 54
2.4.1 Innledning 54 2.4.2 Prinsippet om språklig likeverdighet 55 2.4.3 EF-domstolens formålsorienterte tolkingsstil 56 2.4.4 Noen merknader om generaladvokatens forslag til avgjerelse som rettskilde 57 2.5 Hvilken betydning har CISA art. 54 og 55 for norsk rett? 58 Kapittel 3 Historikk og utenlandsk rett 64 3.1 Innledning 64 3.2 De tidligste spor av regler om forbud mot gjentatt straffeforfolgning. 65 3.3 Forbudet mot gjentatt straffeforf0lgning i engelsk og amerikansk rett 69 3.3.1 England 69 3.3.2 USA 74 3.4 Forbudet mot gjentatt straffeforfalgning i noen kontinentale rettssystemer 86 3.4.1 Innledning 86 3.4.2 Tyskland 87 3.4.3 Frankrike 97 3.4.4 Forbudet mot gjentatt straffeforfolgning i noen andre kontinentale rettssystemer 102 3.5 Forbudet mot gjentatt straffeforf0lgning i skandinavisk rett 106 3.5.1 Sverige 106 3.5.2 Danmark og Norge 113 3.6 Oppsummering 119 Kapittel 4 Reelle hensyn 121 4.1 Innledning 121 4.2 Hvilke hensyn er relevante ved utformingen av et forbud mot gjentatt straffeforfolgning? 121 4.2.1 Belastningshensyn 121 4.2.2 Forutberegnelighetshensyn 123 4.2.3 Hensynet til et materielt riktig resultat 125 4.2.4 Hensynet til en effektiv etterforsking og fullstendig prosedyre.. 126 4.2.5 Hensynet til tillit til strafferettspleien 127 4.2.6 Prosessokonomiske hensyn 128 4.2.7 Hensynet til en forholdsmessig straff 128 4.2.8 Hensynet til en effektiv strafferettspleie 130 4.2.9 Hensynet til konsekvens og sammenheng med andre regler 131 4.3 Hvilke hensyn ligger bak utformingen av CISA art. 54 og art. 55? 132 4.4 Hvilke hensyn ligger bak utformingen av EMK P7 art. 4? 134
4.5 Hvilke hensyn ligger bak utformingen av forbudet mot gjentatt straff ef orfolgning i norsk straffep rosess? 140 DEL II: HVILKE AVGJ0RELSER HAR SPERRENDE KVALITET? 145 Kapittel 5 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet etter EMK P7 art. 4? 147 5.1 Innledning 147 5.2 Straffebegrepet i EMK P7 art. 4 f0r EMDs avgjerelser i Mjelde og Storbråten 147 5.2.1 Et enhetlig straffebegrep i alle av konvensjonens artikler 147 5.2.2 Naermere om innholdet i det enhetlige straffebegrepet i EMK... 155 5.3 Endringen av straffebegrepet i EMK P7 art. 4 i EMDs avgjorelser Mjelde og Storbråten 162 5.4 Konklusjon og vurdering 171 Kapittel 6 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet etter CISA art. 54? 175 6.1 Innledning 175 6.2 Hvilket lands rett er som utgångspunkt bestemmende for om det foreligger en avgjorelse med sperrende kvalitet etter CISA art. 54? 175 6.3 Vil EF-domstolen legge til grunn et autonomt straffebegrep ved avgjorelsen av hvilke avgj0relser som skal tillegges sperrende kvalitet etter CISA art. 54? 177 6.4 Konklusjon og vurdering 185 Kapittel 7 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet i norsk straffeprosess? 188 7.1 Hvilke avgjorelser har sperrende kvalitet etter straffeprosessloven 51? 188 7.2 Hvilke forvaltningsavgjerelser har sperrende kvalitet i medhold av EMK P7 art. 4? 189 7.2.1 Innledning 189 7.2.2 Tidligere rettsavgj0relser i lys av dobbeltforf0lgningskriteriene.. 190 7.2.3 Utvalgte forvaltningsavgjerelser: Sperrende kvalitet etter dobbeltforf0lgningskriteriene? 194 7.3 Om Sanksjonsutvalgets forslag til ny straffeprosesslov 51 förste ledd 200 7.4 Hvilke avgj0relser avsagt i Schengen-land har sperrende kvalitet i norsk straffeprosess etter straffeloven 12a? 203 7.5 Konklusjon og vurdering 205
DEL III HVILKE ABGJ0RELSER HAR SPERRENDE EFFEKT? 207 Kapittel 8 Hvilke avgjarelsestyper har sperrende effekt etter CISA art. 54? 209 8.1 Avgjorelser truffet av domstoler som tar stilling til skyldsporsmålet, skal tillegges sperrende effekt 209 8.2 Skal avgj0relser truffet av domstoler og som avviser en sak fra realitetsbehandling tillegges sperrende effekt? 210 8.3 I hvilken utstrekning skal avgjorelser truffet av påtalemyndigheten tillegges sperrende effekt? 212 8.3.1 Avgjorelser som konstaterer straffeskyld 212 8.3-2 Avgjorelser hvor straffeskyld ikke konstateres 216 8.4 Hvilke avgjorelser truffet av förvaltningen vil bli tillagt sperrende effekt dersom EF-domstolen utvikler et autonomt straffebegrep ved tolkingen av CISA art. 54? 220 8.5 Fra hvilket tidspunkt har en avgjorelse sperrende effekt? 220 8.6 Hvilke avgjorelser tillegges unntaksvis ikke sperrende effekt? 221 8.7 Konklusjon og vurdering 222 Kapittel 9 Hvilke avgjorelsestyper har sperrende effekt etter EMK P7 art. 4? 224 9.1 Hovedregel: Domstols- og forvaltningsavgjorelser som tar stilling til sakens realitet har sperrende effekt 224 9.2 Unntak 225 9.2.1 Adgang til å anke en avgjorelse av skyldsporsmålet, er som hovedregel ikke i strid med EMK P7 art. 4 225 9.2.2 Kan en realitetsavgjorelse unntaksvis ikke bli tillagt sperrende effekt ut fra en «fairness»-vurdering? 227 9.3 Skal domstols- og forvaltningsavgjorelser som ikke tar stilling til sakens realitet, tillegges sperrende effekt? 232 9.41 hvilken utstrekning har avgjorelser truffet av påtalemyndigheten sperrende effekt? 233 9.4.1 Avgjorelser som tar stilling til sakens realitet og ikke konstaterer straffeskyld 233 9.4.2 Avgjorelser som tar stilling til sakens realitet og konstaterer straffeskyld 242 9.4.3 Avgjorelser som ikke tar stilling til sakens realitet 243 9.5 Fra hvilket tidspunkt har en avgjorelse sperrende effekt? 244
Kapittel 10 Hvilke avgjorelsestyper har sperrende effekt i norsk straffeprosess? 247 10.1 Avgjorelser truffet av domstoler 247 10.1.1 Avgjorelser som tar stilling til sakens realitet skal tillegges sperrende effekt 247 10.1.2 Skal avgjorelser som går ut på frifinnelse fordi det straffbare forholdet er foreidet, tillegges sperrende effekt? 247 10.1.3 Tillegges avgjorelser som avviser en sak fra realitetsbehandling, sperrende effekt? 248 10.1.4 Fra hvilket tidspunkt har en avgjorelse sperrende effekt? 254 10.2 Avgjorelser truffet av påtalemyndigheten 255 10.2.1 Avgjorelser om forelegg skal tillegges sperrende effekt 255 10.2.21 hvilken utstrekning skal vedtak om påtaleunnlatelse tillegges sperrende effekt? 256 10.2.31 hvilken utstrekning skal vedtak om henleggelse tillegges sperrende effekt? 257 10.3 Avgjorelser truffet av förvaltningen 263 10.3.1 Hvilke forvaltningsavgjorelser skal tillegges sperrende effekt?.. 263 10.3.2 Fra hvilket tidspunkt skal en sperrende forvaltningsavgjorelse tillegges sperrevirkning? 264 10.3.3 Om Sanksjonsutvalgets forslag til lovfesting av ne bis in idem-effekt av forvaltningsavgjorelser i straffeprosessen 266 10.4 Hvilke avgjorelser truffet i Schengen-land skal tillegges sperrende effekt i norsk straffeprosess etter straffeloven 12a? 267 10.5 Konklusjon og vurdering 268 DEL IV: NY FORF0LGNING 273 11 Hva anses som ny forfolgning etter EMK P7 art. 4? 275 11.1 Det må dreie seg om ny forfolgning innenfor samme stat 275 11.2 Den nye forfelgning må angå et forhold som anses som straff etter dobbeltforfolgningskriteriene 276 11.3 På hvilket tidspunkt foreligger det ny forfolgning? 277 11.4 Unntak fra hovedregelen om at en ny forfolgning av samme forhold er i strid med EMK P7 art. 4 281 11.5 Forholdet mellom forbudet mot ny forfolgning og adgangen til gjenåpning 285 11.6 Ny forfolgning må avgrenses mot reaksjonsfastsettelse i flere etapper 290 11.7 Forbyr EMK P7 art. 4 parallell forfolgning? 293
Kapittel 12 Hva anses som ny forfolgning etter CISA art. 54? 300 12.1 Hvilke sakstyper vil bli ansett som ny forfolgning etter CISA art. 54? 300 12.2 På hvilket tidspunkt foreligger det ny forfolgning etter CISA art. 54? 301 12.3 Forbyr CISA art. 54 parallell forfolgning? 305 12.41 hvilken grad åpner CISA art. 55 for unntak fra forbudet mot ny forfolgning? 305 Kapittel 13 Hva anses som ny forfolgning i norsk straffeprosess? 309 13.1 Avgjorelser som tillegges sperrende kvalitet etter straffeprosessloven 51 utgjor som hovedregel også ny forfolgning 309 13.2 Unntak fra hovedregelen 309 13.2.1 Sak om inndragning etter en endelig straffedom 309 13.2.2 Straffesak etter endelig dom om inndragning 317 13.2.3 Ny sak om forlenget förvaring etter straffeloven 39e 319 13.2.4 Ny sak når det var prosessuelle hindre mot pådommelse i den förste forfolgningen og den förste forfolgningen endte med frifinnelse 322 13.2.5 Gjenåpning 323 13.3 På hvilket tidspunkt foreligger det ny forfolgning etter straffeprosessloven 51? 323 13.4 Litispendensregelen i norsk straffeprosess forbyr også parallell forfolgning 327 13.5 Saerlig om ny forfolgning når den sperrende avgjorelsen er vedtak truffet av påtalemyndigheten 328 13.6 Hva anses som ny forfolgning etter straffeloven 12a? 329 DEL V: AVGRENSNINGEN AV «SAMME FORHOLD» (OBJEKTIV IDENTITET) 333 Kapittel 14 Avgrensningen av «samme forhold» etter CISA art. 54 335 14.1 Det overordnede vurderingstemaet 335 14.2 Om avgrensningen av samme faktiske handling etter CISA art. 54... 337 14.2.1 Generelle retningslinjer for avgrensningen av samme faktiske handling 337 14.2.2 Avgrensningen av samme faktiske handling - typetilfeller 338 14.3 Om nasjonale myndigheters subsumsjon ved tolkingen av CISA art. 54 352 Kapittel 15 Hvordan avgrenses «samme forhold» i EMK P7 art. 4? 353 15.1 Hva er sammenligningsgrunnlaget når man skal ta stilling til om to forfolgninger angår «samme forhold»? 353
15.2 Forfolgningene må angå samme faktiske handling 357 15.2.1 Det overordnede vurderingstemaet 357 15.2.2 Hvilket tidspunkt knytter forfolgningene seg til? 362 15.2.3 Hvilket sted knytter forfolgningene seg til? 365 15.2.4 En sammenligning av gjerningspersonens psykiske innstilling i forfolgningene 366 15.2.5 Forskjellige fornaermede i forfolgningene 366 15.2.6 En sammenligning av bevistemaene i forfolgningene 367 15.2.7 Konklusjon og vurdering 371 15.3 Om bruken av rettslig karakteristikk som avgrensningskriterium... 373 15.3.1 Det overordnede vurderingstemaet 373 15.3.2 En sammenligning av bestemmelsenes objektive gjerningsinnhold 380 15.3.3 En sammenligning av bestemmelsenes virkningsside 384 15.3.4 En sammenligning av bestemmelsenes skyldkrav 385 15.3.5 En sammenligning av bestemmelsenes formål 392 15.3.6 Konklusjon 398 15.4 EMDs tolking av «samme forhold» - muligheter for en alternativ tilncerming 399 Kapittel 16 Avgrensningen av «samme forhold» i norsk straffeprosess. 404 16.1 Innledning 404 16.21 hvilken utstrekning er avgrensningen av «samme forhold» sammenfallende i norsk straffeprosess og strafferett? 404 16.2.1 Innledning 404 16.2.2 Er avgrensningen av «samme forhold» sammenfallende i norsk straffeprosess? 405 16.2.3 Forholdet mellom avgrensningen av»samme forhold» i straffeprosessen og strafferetten 413 16.2.4 Avgrensningen av»samme forhold» i straffeprosessen og strafferetten - vurdering 419 16.3 Hva er sammenligningsgrunnlaget når man skal ta stilling til om to forfolgninger angår»samme forhold»? 423 16.4 Forfolgningene må angå samme faktiske handling 427 16.4.1 Innledning 427 16.4.2 Hvilket tidspunkt knytter forfolgningene seg til? 428 16.4.3 Hvilket sted knytter forfolgningene seg til? 437 16.4.4 En sammenligning av gjerningspersonens psykiske innstilling i forfolgningene 440 16.4.5 Forskjellige fornaermede i forfolgningene 441
10 INNHOLD 16.4.6 En sammenligning av bevistemaene i forfolgningene 442 16.4.7 Om betydningen av a t det er kommet til nytt rettsfaktum (facta supervenientes) etter at den förste avgjorelsen er blitt endelig.. 448 16.4.8 Konklusjon og vurdering 450 16.5 Om bruken av rettslig karakteristikk som avgrensningskriterium... 454 16.5.1 Innledning 454 16.5.2 Rettstilstanden etter siraffeprosessloven av 1887 454 16.5.3 Straffeprosessloven av 1981: Fra interessesynspunkt til konkret helhetsvurdering 458 16.5.4 Hoyesteretts droftelser av rettslig karakteristikk fra 2000 og frem til i dag 463 16.5.5 Konklusjon og vurdering 471 16.6 Avgrensningen av»samme forhold» i norsk straffeprosess etter straffeloven 12a 475 16.7 Avgrensningen av»samme forhold» i norsk straffeprosess - muligheter for en alternativ tilnaerming 476 16.7.1 Hvordanbor»samme forhold» avgrenses i rettskraftssammenheng? 476 16.7.2 Hvordan bor»samme forhold» avgrenses i andre relasjoner enn i rettskraftssammenheng? 483 16.7.3 Er avgrensningen av samme faktiske handling i rettskraftssammenheng hensiktsmessig? 485 DEL VI: SUBJEKTIV IDENTITET 487 Kapittel 17 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt i EMK P7 art. 4 489 17.1 Innledning 489 17.2 Skal det skje identifikasjon mellom en fysisk person og et aksjeselskap? 489 17.3 Skal det skje identifikasjon mellom en fysisk person og et enkeltpersonsforetak? 490 17.4 Skal det skje identifikasjon mellom en fysisk person og et ansvarlig selskap? 492 Kapittel 18 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt i CISA art. 54 494 18.1 Innledning 494 18.2 Om identitetssporsmålene angående fysiske og juridiske personer.. 494
11 Kapittel 19 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt og at forfolgeren må vaere den samme i norsk straffeprosess... 496 19.1 Kravet om at forfolgningene må vaere rettet mot samme subjekt... 496 19.2 Forfolgeren må vaere den samme for at det skal foreligge forbudt gjentatt straffeforfolgning 498 DEL VII: FORBUD MOT GJENTATT FORFOLGNING I NORSK FORVALTNINGSRETT 501 Kapittel 20 EMK P7 art. 4s betydning for norsk forvaltningsrett 503 20.1 Innledning 503 20.2 Avgjorelser som tillegges sperrende kvalitet etter EMK P7 art. 4, skal tillegges sperrende kvalitet av förvaltningen 503 20.3 Avgjorelsestyper som har sperrende effekt etter EMK P7 art. 4, skal tillegges sperrende effekt av förvaltningen 504 20.4 På hvilket tidspunkt utgjor förvaltningens forfolgning en ny forbudt forfolgning? 504 20.5 Adgangen til omgjoring av forvaltningsavgjorelser og EMK P7 art. 4 505 20.6 Naermere om avgrensningen av»samme forhold» i norsk forvaltningsrett 506 Kapittel 21 Om Sanksjonsutvalgets forslag til forbud mot gjentatt forfolgning i ny forvaltningslov 52 508 21.1 Innledning 508 21.2 Hvilke avgjorelser skal tillegges sperrende kvalitet etter forvaltningsloven 52? 508 21.3 Hvilke avgjorelsestyper skal tillegges sperrende effekt etter forvaltningsloven 52? 509 21.4 Hva anses som ny forbudt forfolgning etter forvaltningsloven 52? 510 21.5 Avgrensningen av»samme forhold» etter forvaltningsloven 52... 512 Kapittel 22 Om Sanksjonsutvalgets forslag til övergång fra et tosporet til et ensporet forfelgningssystem 515 22.1 Innledning 515 22.2 Valg av forfolgningsspor gjores i den enkelte sak 516 22.3 Lovbasert valg av forfolgningsspor 521 22.3.1 Innledning 521
12 INNHOLD 22.3.2 Hovedtrekkene i Sanksjonsutvalgets forslag til nytt sanksjonssystem 521 22.3.3 Naermere om lovreguleringen av valget av forfolgningsspor... 524 REGISTRE 533 Lover, konvensjoner/traktater mv. med forkortelser 533 Litteratur 547 Stikkordregister 561