Innspill fra nedsatt arbeidsgruppe i henhold til utvikling av kunst- og kultursatsingen i Risør.

Like dokumenter
RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risør - en gild kommune

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Hovedpunkter i strategien

Profesjonelle kunstneres betydning for lokalt mangfold

BODØ KUNSTFORENING Strategi

Strategiplan for Østfold kunstsenter

Sak til BKFH årsmøte : Etablering av KUNSTGARASJEN

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR Prioritert tiltaksliste

Vedtak: Byråd for kultur, næring og idrett bevilger tilskudd til følgende 6 søknader innen tilskuddsordningen Prosjektstøtte elektronisk kunst :

Steigen kommune OSS Oppvekstsenter - Steigenskolen / Steigenbarnehagen. Plan for Den Kulturelle Skolesekken. Steigen kommune

kulturpolitisk handlingsplan for Risør kommune

Fakultet for kunstfag

Fra skolesekk til spaserstokk

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

Kulturplan. Prioriterte områder KULTUR FOR ALLE

Hva gjør Porsgrunn til en kreativ by - og hvordan kom vi hit?

Saksprotokoll. bso g 3 o 03,- Motedato : Sak: 31/07

TOU SCENE. Visjon og mål

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER KUNSTNERBYEN SKIEN STRATEGIER

NBK. Norske Billedkunstnere. Evaluering av Den kulturelle skolesekken høringssvar fra Norske Billedkunstnere

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

VERDIER Mot og Refleksjon Generøsitet og Ambisjon Lidenskap og Arbeidsdisiplin

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

KULTUR. Det nye kulturløftet

Møtedato: Rådmannsgruppen 21. august 2014 Sak: 37/2014 Framtidig lokalisering av Kunst rett vest

Den kulturelle skolesekken

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Innspill til utredning om kunstnerøkonomien fra Musikkutstyrsordningen

Svarene lagres hver gang du trykker "neste" Du kan når som helst gå tilbake og endre

RISØR KOMMUNE. Møteprotokoll. Orienteringer: Utvalg: Kulturkomitéen Møtested: Stemmen - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 18:00 21:30

Kultur og fritid Direkte tlf.: Dato: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN

UKM skal være Norges viktigste visningsarena for unge talenter

Nore og Uvdal Senterparti. Partiprogram

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Odda alt i ett. Odda kommune. Til kommuneplankonferansen Ordfører Toralv Mikkelsen, Ap innbyggere Areal: 1647,9 km²

Plan for DKS skoleåret (frist for innlevering 1. oktober)

Strategisk plan for visuell kunst

planprogram kultur

HYDROGENFABRIKKEN KUNSTHALL kvm næringslokale til leie for kunstnere og kulturaktører

Fagplan: TEGNE- OG MALEKURS. Skedsmo musikk- og kulturskole

Dialogforum for innvandrere Evaluering og videreføring.

UTSTILLINGSPROGRAM VÅR 2018

Rogaland kunstsenter Torunn Larsen Nedre Dalgate Stavanger Stavanger 27. september 2016

S T Y R E S A K # 57/14 STYREMØTET DEN PROFESSOR/FØRSTEAMANUENSIS I KURATORPRAKSIS: BETENKNING

S T Y R E S A K # 50/12 STYREMØTET DEN STRATEGI FOR SAMARBEID MED ARBEIDSLIVET

Oppstartsnotat rullering av Plattform for kulturskolen i Sarpsborg

[arena] v e s t f o s s e n

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

Utvalg Møtedato Saksnummer Bystyret /07

Kommunedelplan kultur

Viken fylkeskommune fra 2020

Kommunedelplan kultur

Program. Den Kulturelle Skolesekken 2009/2010

BREKSTAD OPPDRAGSBESKRIVELSE. Utvikling av kystbyen - parallelloppdrag INVITASJON MED FORELØPIG

Næringspolitisk plan for Risør Kommune

SAMARBEIDET MELLOM KIRKE OG SKOLE

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

Fotobyen Kristiansund

PLAN FOR LURØY-SEKKEN

BKFH (kontor på HKS) STYRET 2018: Kristin Austreid Numi Thorvarsson Caroline Kierulf. Dora Sofie Kittilsen (vara) Håkon Holm-Olsen (vara)

PLAN FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN INDRE FOSEN KOMMUNE

Den kulturelle skolesekken i Sørfold. Handlingsplan

Fra Storfjorduka DKS Storfjord Kommune :14:54 Årsplan DKS

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

CV Berit Myrvold. Fossekleiva kunstsenter Bergerveien 2a 3075 Berger Telefon: Mail: Webside:

SPØRSMÅL TIL DE POLITISKE PARTIENE I BERGEN VED VALGET 2015

Region vest sin oppfølging av arkitekturstrategien. Hva og hvordan, når og hvem

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Til rådmennene i Midt-Buskerud. Vikersund 19/ SAK: VERTSKAP FOR «KUNST RETT VEST»?

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg

Plan for Den kulturelle skolesekken

Kommunedelplan for kunst og kultur

Rapport fra skoleutviklingsprosjekt i den kulturelle skolesekken 2008

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Harald Bothner, KULT Arkiv: U01 Arkivsaksnr.: 02/

henrik ibsen skien norway strategier

Levanger kommune Den Kulturelle Skolesekken LEVANGER PLAN Den Kulturelle Skolesekken - Driftskomiteen , Tone V Rostad

Elevene skal i møte med billedkunst og formidler utfordres på flere områder ved:

Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Dette vil Aremark Venstre for perioden

Bokmerke Norden (Ref #971e8461)

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Folkevalgtopplæring 12. januar. Bystyrekomiteen for kultur, idrett og byliv

Kulturskolen I Måsøy.

Barnebokdagene i Gjøvik 2013 (Ref #1037)

Transkript:

Innspill fra nedsatt arbeidsgruppe i henhold til utvikling av kunst- og kultursatsingen i Risør. Under budsjettforhandlingene høsten-07 vedtok Bystyret enstemmig følgende uttalelse: Bystyret ser positivt på nytenkning innen kunst- og kultursatsingen i Risør og mener det er en nødvendighet å videreutvikle kunst- og kultursatsingen i kommunen. Støtte til nye prosjekter, som etablererverksted og stipendordning for unge kunstnere, er blant tiltakene som må ses på i en sammenheng med bystyrets vedtatte Handlingsplan for kunst og kultur og innarbeides i økonomiplanen i mai 2008. Kulturpolitisk Handlingsplan for Risør kommune 2006-2010 I Risør kommunes kulturpolitiske handlingsplan for perioden 2006-2010 heter det bl.a.: Mange kommuner og fylkeskommuner ønsker i dag å profilere seg som kunst- og kulturvennlige steder. Risør kommune er en av dem. Men et slikt valg forplikter; en aktiv kunst og kulturpolitikk kan bare gjennomføres ved at forholdene legges spesielt til rette for dette. Planen har lagt vekt på følgende tiltak i henhold til den profesjonelle kunstpolitikken: - Stimulere kunstnere til å etablere seg i kommunen. Etablererstipend er et riktig virkemiddel. - Tilrettelegge gode og rimelige verksteder for kunstnere - Ivareta og videreføre kommunens utsmykkingspolitikk på samme nivå som i dag Formannskapet vedtok i møte 7.oktober i år å nedsette en arbeidsgruppe som skulle komme med innspill i henhold til Bystyrets vedtak om å utvikle kunst- og kultursatsingen i Risør. Gruppens uttalelser skulle kun gjelde kommunens kunstpolitikk. Gruppens sammensetting Billedkunstner Michal Nygren Kunsthåndverker Arnfinn Haugen Billedkunstner Berit Andersson Karl Wilhelm Nilsen (Høyre) Ordfører Knut Henning Thygesen Kultursjef Jorunn Bøe som er gruppens sekretær. Tilbakeblikk Risør kommunes satsing på kunst- og kultur går tilbake til begynnelsen av 70-tallet. Nå ønsker kommunen å videreføre og utvikle sin kunst- og kulturpolitikk ved å legge forholdene til rette for nye etableringer og aktivitet. Den profesjonelle delen av kommunens kunst- og kultursatsing skal videreutvikles. Kommunen ønsker flere kunstnere velkommen. Risørs mange kunstnere er en viktig ressurs for kommunen. En stillstand i kommunens kunstpolitikk, er det samme som en tilbakegang, og andre byer/steder som har en offensiv kunstpolitikk, blir foretrukket. Ønsket kunstpolitikk Unge kunstnere ønsker å bo i storbyene hvor det er utdannings- og visningsinstitusjoner, flere utstillingsmuligheter, spennende kunstprosjekter og langt større muligheter til strøjobber. Risør er ingen storby, og må derfor satse på andre kvaliteter for å friste til tilflytting og etablering. Hva er en god kunstpolitikk for Risør kommune? Hva skal til for at kunstnere foretrekker å etablere seg i Risør? Kunstnere er ingen ensartet gruppe; det finnes også kunstnere som foretrekker å etablere seg i en kommune som har vakre omgivelser og arbeidsro, framfor i en storby.

Grunnlaget for en god kunstpolitikk er at kommunen har et oppriktig ønske om at flere kunstnere skal etablere seg her og aktivt legger forholdene til rette for dette. Hver kunstner som etablerer seg i kommunen, er en etablert arbeidsplass. Stipend: Det skal hvert år utlyses et stipend som skal gå til en yngre kunstner som vil etablere seg i Risør. Stipendet er i utgangspunktet knyttet opp til atelier i Kunstparken, men kan og gå til kunstnere som ut fra sin produksjon trenger andre typer atelier enn det Kunstparken kan tilby. Stipendets størrelse bør ikke være mindre enn kr. 150 000,-. Dette er den størrelsen på stipend andre kommuner opererer med. Atelier: Atelier skal være gratis første året. Husleien dekkes av Risør kommune og kommer i tillegg til stipendet. Bolig: Risør kommune skal være behjelpelig med å skaffe rimelig bolig i stipendåret. Kommunen må være villig til å dekke mellomlegget. Alternativ til et større etableringsstipend: Risør kommune utlyser hvert år to stipend på kr. 50 000,- som er knyttet opp til gratis atelier i 3 år. Dette kan være en måte å få kunstnerne til å være lenger i kommunen. Samtidig vet vi at det er nettopp atelierleien som tvinger kunstnerne til å ta andre jobber ved siden av. Flere mindre stipend: Arbeidsgruppen har lagt stor vekt på at et aktivt kunstmiljø virker attraktivt for nyetablerere, og kommunen bør derfor hvert år utlyse flere mindre stipend. Aktuell størrelse er kr.30 000,-. Det er ønskelig at det hvert år kan tilbys 2 slike stipend. Stipendene deles ut til kunstnere som ønsker å perfeksjonere/fordype seg i et emne. Stipendet skal gå til profesjonelle kunstnere. Dette vil styrke miljøet slik at Risør kan utvikle en klynge og dermed bedre kunne skape interessante kunstmiljøer. Kunstnere som slår seg ned i Risør, for kortere eller lengre tid, er velkomne til selv å starte kunstprosjekter. Risør kommune bør ha prosjektmidler de kan søke på og som kan utløse regionale eller statlige midler. Størrelsen på dette bør være på minimum kr. 50 000,-. Prosjektmidlene kan fordeles til flere prosjekter eller gå til et samlet etter søknad. For både stipend og prosjektmidler skal det utarbeides retningslinjer og nedsettes en egen gruppe til å gå gjennom søknadene. Gruppen skal bestå av profesjonelle kunstnere og en representant fra kommunens administrasjon som jobber med kunst og kultur. Risør en Kunstby? Risørs attraksjon som kunstby for unge etablerere er lav. Skal vi være konkurrerende til andre kommuner, må vi ha en kunstpolitikk som er forutsigbar og offensiv. Vi må kunne tilby et fagmiljø som er fristende å bli en del av. Det har blitt en tradisjon at Risør har et stort miljø innen kunsthåndverk og billedkunst Andre kunstformer er nærmest fraværende. Gruppen ønsker at kommunen skal undersøke hvorfor noen kunstnere blir, mens andre foretrekker å flytte med engang stipendperioden er over. Distriktspolitikk Som tidligere nevnt ønsker unge kunstnere å slå seg ned der de blir sett som kunstnere, får utstillingsplass, har et aktivt kunstmiljø rundt seg, har mulighet til spontane utstillinger osv. Kunstnerne har ikke ansvar for å utvikle en god distriktspolitikk, men en god distriktspolitikk kan tilrettelegge for at kunstnere etablerer seg her. Kunstnere som har etablert seg i Risør har tilført kommunen svært mye. Kommer det 10 kunstnere til Risør i løpet av et år, er det 10 nye næringsvirksomheter. Innbyggertilskuddet er ikke knyttet opp mot innbyggerens inntekt. Kunst og kultur bygger stolthet og styrker den lokale identiteten. Navnet Risør blir i løpet av sommerhalvåret nevnt i media omtrent hver dag. Dette kan utnyttes langt bedre i en markedsføring av stedet Risør.

Risør kommune har ingen høyere utdanningsinstitusjon, og dette fører til en tørke i fagdiskusjoner, inkludert kunstdiskusjoner. Det er viktig å ha en levende kunstdebatt hvor kunstnerne selv er ledende og former debatten. Dette vil være en viktig del av trinn II. Risør som lokalsamfunn må for å overleve være attraktive for mennesker med kunnskap og talent. Kulturelle impulser viktig del av kunst -og kulturpolitikk Kommunens relativt små kunst- og kulturinvesteringer, har gitt magedobbelt igjen. Hvorfor ønsker vi at flere kunstnere skal flytte til Risør? Den siste nasjonale levekårsundersøkelsen blant kunstnerne viser at billedkunstnere ligger svært lavt på inntektsstigen og at nærmere 98 % av dem ikke kan leve av kunsten sin. Hvorfor ønsker vi at de skal flytte til kommunen vår? Hva tilsier at de er en ressurs for kommunen? Kunstnere har oftest en høy utdanning som både har en praktisk og en teoretisk del. Selv om de fleste kunstnerne ønsker å leve av kunsten sin, er dette svært vanskelig for de fleste. Både med utgangspunkt i kunstutdanningen og samfunnets kunstpolitikk, er de fleste kunstnerne avhengig av andre jobber i tillegg. At en kommune har aktive, profesjonelle kunstnere, betyr at kommunens kulturskole, prosjekter som Den Kulturelle Skolesekken, undervisning innen estetiske fag og diverse konsulentoppdrag, har aktuell profesjonell kompetanse i sin nærmeste omkrets. Kunstnere er med og bidrar til et rikt lokalmiljø. Risørs historie som kunst- og kulturby er en historie der kunstnere har tatt initiativ til flere festivaler. Inkludering og vekst Ved flere anledninger har følgende påstander kommet opp: - Satsingen på kunst og kultur har ført til at folk ikke ønsker å flytte til Risør kommune. - Satsingen på kunst og kultur har ikke ført til befolkningsvekst. Begge uttalelsene kommer fra folk som står langt fra kunstnere, men at de kommer er et tegn på at deler av befolkningen i Risør ikke ser på denne satsingen med positive øyne; de er ikke stolt av den og kan heller ikke se konkrete resultater. Det er derfor viktig å ha en kunstpolitikk som synliggjør kunstnernes aktivitet gjennom utstillinger og kunstprosjekter. Det er viktig at kunstpolitikken er åpen og inviterer til dialog og samarbeid og er en synlig del av kommunes samlede kulturpolitikk. Det er et stort pluss for kunstmiljøet i Risør at det finnes faggrupper innen billedkunst, kunsthåndverk, design og arkitektur samlet her. Dette mangfoldet er en berikelse og et konstruktivt grunnlag for spennende samarbeidsprosjekter og helt i tråd med nasjonale føringer. Det er og dette mangfoldet som legger grunnlaget for gode kultur- og næringsprosjekter. Påstanden om at satsingen på kunst og kultur ikke har ført til befolkningsøkning, kan bety at satsingen har vært for lokal med altfor lave ambisjoner. Et etablert aktivt kunstmiljø betyr mye for nyetablering. Gode kunstmiljøer bør være sammensatte, både faglig og aldersmessig. Å jobbe på kryss av faglig tilhørighet, kan føre til nye og spennende konstellasjoner som vil være viktige for å legge forholdene til rette for utvikling og gjøre Risør mer attraktiv som kunstby. Etablerte kunstnere bør ha en sentral plass i diskusjonen om en videre kunstsatsing. Bare da kan kunstmiljøet bli et åpent og inkluderende miljø hvor tidligere erfaringer og kompetanse er et viktig grunnlag for en sunn videreutvikling. Trinn II kan realiseres nettopp på grunnlag av trinn I. Hjemstedsfølelse

Risør trenger en befolkningsvekst skal vi opprettholde de tjenestene vi har i dag - alt fra banehager til skoler, til vann i svømmebassenget, kino hver dag, gratis leie av idrettshall, helårsåpne gallerier, museet, akvariet osv., tjenester som er i fare hvis innbyggertallet synker mer. Samtidig er det disse tjenestene som gjør oss attraktive som sted for tilflytting og nyetablering generelt. Vi trenger etablering av folk som vil bo i kommune - folk som får en hjemstedsfølelse for Risør. Mer velkommen folk føler seg i kommunen, lettere er det å bli her. Samtidig skal ikke kravet om å bo her utover stipendperioden knyttes som vilkår til stipendet. Formidling Risør kommune har i dag to helårsåpne gallerier, Risør Kunstforening og Galleri Villvin. Begge galleriene er viktige formidlingsarenaer for samtidskunst. Men begge opererer også med lange utstillingsprogram. Det gir lite rom for spontane visninger av kunstprosjekter. Å arbeide fram andre typer formidlingsmuligheter, blir en viktig oppgave. Flere gallerier er også åpent i kommunen sommerstid. Alt for få i Risør går på kunstutstillinger sammenlignet med andre aktiviteter, som for eksempel kafé besøk, gå på fotball- og håndballkamper, besøke biblioteket osv.. En viktig del av kommunens kunstpolitikk er å jobbe for at flere blir klar over helårsåpne formidlingsarenaene og bruker dem. Større løft Risør trenger et stort løft for å komme opp på trinn to. Videreføring og utvikling av etablererog stimulerings stipender er viktig, men kommunen trenger et nasjonalt prosjekt. Dette kan utvikles i samarbeid med statlige instanser som Kommunal- og Regionaldepartementet, Næringsdepartementet, Kultur- og Kirkedepartementet, Norsk Kulturråd, Nordisk Kulturfond og Aust-Agder Fylkeskommune. Risør skal ha som målsetting å bli regionens Kunstby, ikke bare i navnet men gjennom en aktivkunstpolitikk. Nytt sentralt kunstsenter Risør kommune bør arbeide for at et sentralt bygg blir et nytt kunstsenter med nye gallerier og verksteder. Et nytt bygg skal ikke overta Kunstparken sin funksjon, men være et supplement. Her bør utstillingsstedene ligge sammen med atelier for kunstnere, gjerne gjesteatelier hvor kunstnere kommer for et par måneder om gangen, gjerne utvekslingskunstnere, eller et Artists in Residence opplegg knyttet til seg. Skal kommunen invitere flere kunstnere til å etablere seg her, må det knyttes nye verksteder opp til denne planen. Gruppen har tidligere sagt noe om tverrfaglighet. Et nytt senter kan henvende seg til arkitekter og designere i tillegg til billedkunstnere og kunsthåndverkere. Risør kommune kan også ta et initiativ ovenfor andre kommuner om et interkommunalt samarbeid om kunstpolitikk. Det mest aktuelle er med kommuner i øst regionen. Et nytt kunstnersenter kan være et interkommunalt senter. Vurderinger Risør tidligere satsing på kunst og kultur kom etter at en større hjørnesteinsbedrift ble lagt ned. Håpløshet ble snudd til kreative tanker og flere større prosjekter så dagens lys. Kommunen bygde nytt kulturhus, Kunstgruppen Villvin etablerte seg i kommunen, og flere festivaler så dagens lys- festivaler som i dag er både nasjonalt og internasjonalt kjent.

Kommunens kunst og kultursatsing har hatt en positivitet og energi over seg som mange andre kommuner har misunt oss. Det er viktig at vi ikke tror at kunstpolitikk blir lagt en gang for alle, men tvert imot er en kontinuerlig prosess. Nå ønsker både politikere og kunstnere at kunstpolitikken får muligheter til å videreutvikle seg. Risør har i en nedgangstid gått inn i Trinn II i en videreutvikling av kommunens kunstpolitikk. Kommunen må ha en offensiv kunstpolitikk som blant annet inneholder flere verksteder, nye stipender og muligheter til å skape spennende kunstprosjekter. Ønsker kommunen flere kunstnere hit, har den og ansvaret for å legge et godt grunnlag for denne etableringen. Kultursjef Jorunn Bøe Sekretær for gruppen.