GI - GJENNOMGANG NBK Styret, februar

GI - GJENNOMGANG NBK Styret, februar 2012 1

INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING... 3 SAMMENDRAG... 4 BAKGRUNN... 5 POLITISK OVERBYGNING... 7 HONNØRORDENE I KUNSTERPOLTIKKEN... 8 LITT OM FORSKNING OG FORSKNINGSRAPPORTER,... 10 GI- FORMÅL... 11 FORVALTNING OG FORSKRIFT... 11 Bestemmelse om kvotefordeling og størrelse på stipend og GI... 11 Særlige bestemmelser... 12 NBK- krav om «kunstnerisk innsats, omfang og kvalitet»... 14 Inndragning av hjemler og kontroll av gi... 14 Nbk - kontroll... 15 GI OG STIPEND SAMMENLIKNING... 16 Fordeling av gi og stipend, kunstnergruppene.... 16 Tildeling, begrunnelser... 17 Forholdet mellom stipend og gi antall... 17 KVOTEFORDELING... 22 Kvotefordeling i forhold til lavinntektsgruppene... 22 Kvotefordeling - signaler fra statlig hold... 24 ARBEIDSTID OG LIVSFASER... 27 BILLEDKUNSTERNES INNTEKTER... 29 INNTEKTSUTVIKLING FOR BILLEDKUNSTERE... 31 KUNSTOMSETNINGEN... 32 Kompenserer stipend og gi for manglende markedsinntekter?... 33 Økning i antall billedkunstnere... 35 Fører overrekrutering til økt konkurranse, og dermed dårligere inntekter?... 36 OMLEGGING... 37 Argumenter for omlegging av GI til langvarige stipend... 39 Argumenter mot omlegging... 40 TIL DISKUSJON... 40 ARGUMENTER MOT GI ORDNINGEN... 46 OPPSUMMERT... 53 VURDERING AV ALTERNATIVENE... 54 GI/LANGVARIGE STIPEND - ALTERNATIVER... 58 ALTERNATIV 1: Egen ordning for billedkunstnerne... 58 ALTERNATIV 2: Bedring av GI - ordningen beholdes.... 58 ALTERNATIV 3: Et langt stipend på 15 år... 59 ALTERNATIV 4. Vederlagsstipend... 59 ALTERNATIV 5. De andre kunstnerorganisasjonenes forslag... 60 VIDERE ARBEID... 62 2

INNLEDNING Dette dokumentet er utarbeidet til bruk for gjennomgang av GI ovenfor NBKs grunnorganisasjoner, og gir en framstilling av politisk situasjon, prosess, fakta og valgt holdning i forhold til garantert minsteinntekt. Dette er ikke en forskningsrapport, hvor nye tall eller fakta, eller nye konklusjoner kommer frem. Dette dokumentet må utelukkende ses på som en sammenfatning og et grunnlag for drøfting av GI-ordningen slik den står i pr. i dag. Det som presenteres av tall, sitater og høringer er hentet fra allerede eksisterende dokumenter tilknyttet kunstnerpolitikken. NBKs holdninger til GI-spørsmålet kommer frem både gjennom vedtatt politikk fra tidligere landsmøter, prinsipprogram og fra tidligere gjennomganger og føringer gitt av innspill fra grunnorganisasjoner og medlemmer. I forhold til dagens situasjon og forslag om å omgjøre GI til langvarige stipend, har NBKs styre forsøkt å fremstille argumentasjonen og standpunktene ut i fra forelagt fakta, og ut i fra at det er grunnorganisasjonene i NBK som samlet, kommer frem til valgt holdning, og beslutning om videre arbeid. Styret i Norske Billedkunstnere Oslo, 22. februar 2012 3

SAMMENDRAG Bakgrunn for denne gjennomgang er gitt av dagens politiske situasjon og et ønske om å utfase dagens GI-ordning, til langvarige stipend. NBK mener at GI-ordningen ikke fungerer i et vakuum, og må derfor ses i sammenheng med andre ordninger og bevilgninger på billedkunstfeltet. Formålet med GI-ordningen er gitt av statlige føringer, men det er ikke nødvendigvis slik at intensjonene med ordningen blir oppfylt. En av årsakene til det er etter NBKs mening, at de andre punktene i tre-punktskravet, ikke er blitt oppfylt. Billedkunstnerne har på tross av gode intensjoner i kunstnerpolitikken, forblitt en lavinntektsgruppe i forhold til andre kunstnergrupper. Det er en vesentlig forskjell på GI-ordningen og eventuelle lange stipendier, men det er usikkert hva en eventuell omgjøring vil ha å si på kvotefordeling. Denne er avhengig av hvordan de forskjellige ordningene ses på i et livsfaseperspektiv, og eventuelt uttrykkes i en helhetlig billedkunstpolitikk. Det har vært en stor økning i omsetning av kunst i samfunnet og det har vært en ambisiøs satsing i kunstnerpolitikken gjennom kulturløftet I og II. Imidlertid har hverken økt omsetning av billedkunst eller Kunstløftet ført til nevneverdig, økte inntekter for billedkunstnerne. Det har vært en økning i kunstnerbefolkningen totalt sett, men økningen i antall billedkunstnere har vært mindre enn i andre kunstnergrupper. Økning i kunstnerbefolkning og konkurransen om stipendmidler er ikke nødvendigvis årsak til inntektsvikt. Verken stipender eller GI- har stor innvirkning på om billedkunstnere søker andre inntektskilder, eller stimuleres til å søke markedsinntekter. Det foreligger en rekke argumenter og påstander om hvorfor GI-ordningen ikke fungerer tilfredsstillende i dag. Ved å gå inn på billedkunstnernes virkelighet, med tall og fakta, kan de fleste argumentene for vårt felt, tilbakevises. En oppsummering viser på flere punkt, at GI vil fungere bedre enn langvarige stipend, eller at omgjøring til stipend, ikke vil ha den effekt som det argumenteres med, i forhold til omlegging. I dette dokumentet er det forelagt fem forskjellige alternativer som spenner fra bevaring av GIordningen for billedkunstnere, til forslag fremlagt av de andre kunstnergruppene. Videre politikk og standpunkt i forhold til forelagte forslag, og veivalg, skal gjennomgås og forankres på kommende ledermøte den 9. mars 2011 4

BAKGRUNN Som den organisasjonen som representerer billedkunstnerne har NBK vært en entydig forsvarer av garantert minsteinntekt (GI). Dette ligger først og fremst i det forhold at billedkunstnerne har flest hjemler og at ordningen er blitt oppfattet som en bærebjelke i Norsk billedkunstpolitikk. Denne holdningen er også blitt bekreftet av vedtak og innspill på NBKs Landsmøter, og gitt som klare signaler fra vår medlemsmasse. Imidlertid skal vi ikke stikke under en stol, at det finnes en utbredt skepsis og usikkerhet i forhold til GI hos noen av våre medlemmer og i noen grunnorganisasjoner. I 2011 gikk NBK inn i forhandlingsutvalget for GI i Kunstnernettverket med mandat om å styrke og bedre ordningen. Dette var også begrunnet i, at man vil stå sterkere med en entydig og klar stemme ovenfor politikere, opinion og departement. 1 Det har imidlertid vist seg at ulike kunstnergrupper har ulike behov. Diskusjonen i dette forumet har mer eller mindre dreid seg om at noen kunstnergrupper ønsker konvertering velkommen. Dette er ikke blitt sett på som et problem for gruppene som ønsket å bevare GI. Arbeidet i Kunstnernettverket, fra NBK side har imidlertid vært, å ikke være pådrivere for konvertering, men samle kunstnergruppene til felles kamp for en bedret GI-ordning. Brev til Kulturdepartementet ble sendt 20. juni 2011. 2 Som ledd i informasjon om oppstart av Kunstnernettverket til KUD, hadde arbeidsutvalget et møte med nåværende Kulturminister Anniken Huitfeldt den 17.10.11. Her ble Kunstnernettverket mer eller mindre pålagt å komme med forslag til alternativer til GI, og konvertering til langvarige stipend. For det første så NBK at prosessen med omlegging gikk, i retning mot mandatet til NBK, som er å forsvare GI-ordningen. For det andre mente NBK at denne måten å drive frem kunstnerpolitikken på, er vanskelig å forholde seg til. Her var det tydelig at kulturpolitikken blir drevet frem av andre mekanismer enn det som organisasjoner normalt forholder seg til; Kunstnerpolitikken utformes i et demokratisk system og blitt gitt av fremlagte, stortingsmeldinger, høringer og budsjetter. I disse fora vil man få klare begrunnelser for valgt politikk og muligheten til å komme med motsvar. Dette har det ikke vært mulighet til i denne saken. Samtidig ønsket NBK å være samarbeidsvillige, og ikke komme i konflikt med Kulturdepartementet, ei heller de andre kunstnerorganisasjonene. Kunstnernettverket hadde en frist til å levere brev til KUD med forslag til omgjøring den 12.11.11. I denne fasen utarbeidet NBK styret et alternativt forslag som NBK mente ville være bedre enn dagens GI. Dette ble det ikke gjennomslag for i kunstnernettverket, og det ble enighet om å ikke talfeste forslagene. Her var det presserende for NBK å uttrykke reservasjon mot forslaget, og ble uttrykt gjennom følgende avsnitt: 1 Se Utfordringer, NBK Landsmøte, 2011 s 10 og 11 2 Vedlegg 1, GI innspill KUD 1 5

"Norske Billedkunstnere, som er den gruppen som innehar flest GI-hjemler, stiller seg i utgangspunktet positiv til hovedlinjene til forbedringer og endringer i GI ordningen som legges fram i dette brevet. NBK har imidlertid ikke hatt tid til, på demokratisk måte å behandle dette i alle sine organer. Vi vil derfor uttrykke forbehold om å skissere detaljer i konkret forslag som Kunstnernettverket ønsker å presentere som en felles løsning allerede nå. 3 Uavhengig av dette, tett opp mot jul 2011, konverterte Stortingets familie og kulturkomite 10 GIhjemler til arbeidsstipend. Dette ble begrunnet i Stortingsmelding 48 (2002-2003), Kulturpolitikken mot 2014. Her har NBK klart uttrykt sin misnøye, og en mobilisering i mot dette vedtaket er blitt gjort både i skriftlig og muntlig ovenfor stortinget. I tillegg ble det sendt ut en pressemelding 6. januar 2012, hvor NBK påpekte det uakseptable i vedtaket. NBK arrangerte også et møte på Kunstnernes Hus hvor GI-saken var tema. I tillegg er det satt i gang en underskriftskampanje hvor det pr i dag er på 2141 underskrifter. I møte med Kulturministeren, den 24.01.12 fikk NBK den ønskede tiden til å arbeide med GI på et bredt plan i vår organisasjon. En innstilling til stortingsmelding for det visuelle feltet skal leveres innen 19. mars. Ledermøte om GI er satt til den 9. mars. Vi har knapp tid. NBK har derfor prioritert å konsentrere oss om forberedelser til dette ledermøtet. 3 Se vedlegg 2, GI- brev til KUD - 2 6

POLITISK OVERBYGNING «En politiker kan ikke legge ned noe de ikke vet hva er» Som daglig leder i forbindelse med arbeid i en annen kunstinstitusjon, som mottok forholdsvis små midler fra kulturdepartementet, fikk jeg en gang høre denne setningen. Hvis midlene er små og institusjonen i det vesentlige utfører sitt pålagte samfunnsansvar, vil politikerne ikke legge merke til den. GI-ordningen er derimot lett å oppdage av skiftene regjeringer og skiftende Kulturministrene. Post 73 kunstnerstipend og Post 74, Garantiinntekter under kapittel 321, Kunstnerformål er synlige og inneholder totalt 412 mill kroner. Av disse kronene utgjør Garantiinntekter 111 mill kroner. Kapittel 321, Kunstnerformål er et område som politikere i mindre grad enn for eksempel, bygging av kulturbygg kan smykke seg med. Heller tvert i mot, er det vanskelig å for politikere å forsvare midlene hvis man ikke spesifikt har en interesse av eller forståelse for kunstnerpolitikken. Når det er sagt, sett i forhold til statsbudsjettet, utgjør disse summene bare promiller i forhold til andre større samfunnsomlegginger i de senere årene. Her er det blitt lagt inn uforholdsmessig mye ressurser for å omgjøre en ordning som fra Stortingets side ikke utgjør store summer, men som for ett så lite felt som vårt, betyr mye. Imidlertid handler også dette i større grad om symbolpolitikk. Det er ikke i dagens politiske klima, enkelt å forsvare at noen kunstnere skal motta stipend og garantiinntekt, som tilsynelatende hindrer kunstnerne i å tjene penger på et marked. Vi ser også at opinion og media har en vesentlig innvirkning på kunstnerpolitikken. At GI-ordningen igjen er satt under lupen, kan også ha sin årsak i den medieomtalen som ble gitt i forhold til ett enkelttilfelle fra filmbransjen. Det er verdt å merke seg at dette utspillet kom i samme tidsrom som arbeidet med Løken-utvalgets rapport, 2008 "Forenklet, samordnet og uavhengig, ble lagt frem. 4 I forhold til samfunnsutviklingen de senere år har vi sett at både universiteter, helsesektor og arbeidsliv har gått i gjennom større strukturelle endringer. Dette er også en virkelighet som gir seg utslag på kulturfeltet. Begrepet resultatorientert målstyring hvor det meste skal vurderes ut i fra økonomisk nyttetenkning er fremtredende og vitner om en instrumentell tilnærming til kunstfeltet. Her ser vi tegn på at kulturlivet også skal bli mer konkurransedrevet, markedsbasert og produktbasert. Løken-utvalgets rapport, er etter NBKs mening, en gjenspeiling av denne politikken. 4 Sluttrapport fra Løken-utvalget, juni 2008; Forenklet, samordnet og uavhengig. Om behov for endringer i tilskuddsforvaltningen for kunst- og kulturfeltet. http://www.regjeringen.no/upload/kkd/kultur/sluttrapport_lokenutvalg_juni2008.pdf 7

Hvis vi leser mellom linjene i Løkenutvalgets rapport, ligger det signaler om at kunsten skal bevise sin eksistensberettigelse ved å konkurrere om søkermasse, stipendmidler, utstillingssteder og dyrke elitekunstnere. Kort og godt, bli mere markedsbasert, les konkurranseutsatt. NBK vil avvise den kortsiktige, resultatorienterte målstyringen, og fortsatt insistere på billedkunstfeltets egenverdi som forutsetning for kritisk nytenkning. I et demokratisk samfunn er det presserende å diskutere de mekanismene og verdiene som skapes, hvilke konsekvenser dette vil føre til, og at diskusjonene og beslutningsprosessene ikke foregår i lukkede rom. NBK har løpende kontakt med departementet, men det vi etterspør er tre ting. En god argumentasjon for at en eventuell omlegging er til det beste for feltet, en grunnleggende tenkning for billedkunstfeltet utover tankegangen om kost/nytte og et spørsmål om hvordan endringene forankres i en stringent og helhetlig billedkunstpolitikk. HONNØRORDENE I KUNSTERPOLTIKKEN Hvis vi går igjennom Kulturbudsjettet, og hvilke føringer som legges i dette, ser vi en tydelig retning mot mangfold, kulturarv, kunstopplevelser, regional utvikling og flerkulturelt samfunn. De punktene som berører Garantiinntekt og stipend, kan listes opp i det følgende: 5 Tilgang til et bredt spekter av ulike kunst- og kulturtilbud av høy kunstnerisk og faglig kvalitet Et vitalt kunst- og kulturliv er selvfølgelig og nødvendig i et moderne samfunn. Kunst- og kultur engasjerer og forandrer ved å kommunisere med menneskets følelser og bidrar til fornyelse og utvikling for samfunnet og for enkeltmennesker. De ulike kunstområdene gir oss personlige opplevelser, gjenkjennelse og nye perspektiver, anerkjennelse og mening, uro og refleksjon, alvor og glede, historisk tilhørighet og ambisjoner for framtiden. Samfunnet blir rikere ved et mangfold av kunstuttrykk og kunstopplevelser. Det er derfor et hovedmål for kulturpolitikken å bidra til gode vilkår for å skape, formidle og oppleve skapende kunst. Gjennom det offentliges engasjement skal geografiske, økonomiske eller andre sosiale skillelinjer bygges aktivt ned. Markedet alene kan ikke utvikle et godt kunst- og kulturtilbud, offensivt offentlig engasjement er derfor nødvendig, spesielt når det gjelder å sikre nyskaping, bredde og mangfold. Kunstnernes arbeidsvilkår må bedres. Det er et mål at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid. Det store næringspotensialet som fins innenfor kunst- og kulturfeltet må utløses. Det er viktig å sikre opphavsmenns og utøveres rettigheter på kulturfeltet. De nasjonale og regionale kulturinstitusjonene er sammen med de frie gruppene viktige kulturformidlere. 5 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-1-s-20112012/1.html?id=658384 8

Regionale kompetansemiljøer på kulturfeltet øker mangfoldet og den sjangerovergripende nyskapingen i Norge. De regionale miljøene vil også være med på å skape nye arbeidsmuligheter for kunstnere i distriktene. Det vi først og fremst skal legge merke til er at det ønskes at flere kunstnere skal kunne leve av sitt kunstneriske arbeid, og at det finnes et næringspotensial der ute som, kan utløse denne muligheten. Spørsmålet vi kan stille oss er om dette er en realistisk målsetning og hva dette eventuelt gjør med de andre honnørordene som; Kunstnerisk og faglig kvalitet, ett vitalt kunstliv, fornyelse og utvikling, rikere og mer mangfoldig, bygge ned sosiale skillelinjer, kulturformidling i regionale og nasjonale kulturinstitusjoner, sjangeroverskridende og arbeidsmuligheter i distriktene. I denne sammenhengen skal vi ikke gå inn på alle honnørordene, men nevne noen aspekter ved billekunstfeltet som gjør at måloppnåelsen i beste fall vil bli vanskelig å oppnå, i verste fall kan bli svært skadelig for billedkunstfeltet. For billedkunstnere, er det ikke en direkte sammenheng mellom produksjon av kunst, og salg. Dette fordi markedet for kunst ligger innenfor en annen tidsramme. For at en kunstner skal nå opp til et nivå av anerkjennelse i feltet, som igjen fordrer salgsinntekter, er det nødvendig å utvikle eget kunstnerskap over lang tid. Norske museum, utstillings- og visningssteder driver ikke på samme måte som større teater- og konsert-arenaer. Visningsstedene for billedkunst forventer at kunsten leveres fiks ferdig til utstilling. Med mindre det er mer prosjektbaserte utstillingsarenaer, er finansieringen av kunstproduksjonen beskjeden. Materialbruk dekket av institusjon og godtgjørelse for arbeid tilfaller billedkunstneren i liten grad. De billedkunstnerne som selger bra, og kan leve av sin kunst er i stor grad knyttet til kommersielle gallerier. I dagens norske kunstmarked er dette forbeholdt noen svært få. Samtidig er denne kunsten stort sett allerede innlemmet i en kanon. En stor del av billedkunsten har fortsatt ikke varekarakter, men er like fullt viktig kunst i et mangfold av uttrykk og som sier noe vesentlig om det samfunnet vi er en del av. Kunst er også opplevelser. Hvordan skal disse kunstuttrykkene bli honorert, og hvordan kan man leve av dette? Det er ikke det samme som at de ikke er en del av samfunnet og ikke skal tjene penger, eller at de ikke er en del av markedet. Men her må man se på hvordan institusjonene og de som ønsker disse opplevelsene honorerer billedkunstnerne. Det er helt vesentlig at billedkunstnerne får mulighet til, å utforske og gå i dybden av eget kunstnerskap. Dette er en forutsetning for at den kunsten som lages, senere kan bli en del av en kanon og som markedet senere nyter godt av. Avdød eller ikke. Kommersielle gallerister er ikke hovedsaklig interessert i publikumsutvikling. Disse er opptatt av å hype opp et marked og selge kunst til høystbydende samlere. Dette gir hverken kunst til et bredt lag av befolkningen, et mangfold av kunstuttrykk av, eller kunst ut over hele landet. 9

Billedkunst har aldri hatt mulighet til å være basert på markedsinntekter alene. Derfor har vi sett at Staten aksepterer sitt ansvar for billedkunstfeltets primærprodusenter. Spørsmålet nå, er om Staten er villig til å opprettholde skapning av åndsverk på et tilstrekkelig kvalitativt og kvantitativt nivå. Dette handler både om mangfold og ytringsfrihet. I et slikt scenario mener NBK at regjeringen, ved Kulturdepartementet må ta stilling til hvordan de forskjellige honnørordene står i forhold til hverandre, og hvordan en eventuell balanse mellom disse skal være. Tendensen er at det første, markedet er i ferd med å bli ensrettende ideologi. LITT OM FORSKNING OG FORSKNINGSRAPPORTER NBK har benyttet forskere tilknyttet Norske Billedkunstnere og da spesielt arbeidene til Dag Solhjell og Jon Øien i denne gjennomgangen. Dag Solhjell har i mange år levert sosiologiske innfallsvinkler, mens Jon Øien representerer tallmessig og forskningsrelaterte rapporter. Spesielt er det viktig å fremheve det arbeidet som er levert gjennom garantiinntektsordningen, en hvitebok, som er basis for det arbeidet som NBK gjør i forhold til GI. Her vil vi også fremheve det arbeidet Dag Solhjell har gjort når det gjelder begrepsbruk i forhold til billedkunstnernes handlingsrom, hvor han spesifikt analyserer forholdet mellom økonomiske prioriteringer og kunstnerisk anerkjennelse. Vi skal ikke gå inn på internasjonal forskning omkring billedkunstfeltet spesielt, men kun nevne at det er en alternativ forståelse av vårt felt. Denne tenkningen har en annen innfalsvinkel til analyse av kunstnerøkonomi på globalt plan. Denne viser til billedkunstnerne som en del av et prekariat, tilsvarende kjennetegnet av arbeiderklassen, internasjonal fleksibilitet og outsoursing generelt. For mer informasjon om dette tema se; Eivind Slettemås, kunst og prekariat, Torpedo Press, 2008. Med forbehold om mangelfull oppdatering i forskningsfeltet generelt og da spesielt internasjonalt, ser det ut til at tendensen er at forståelse av billedkunstnernes arbeidsbetingelser og situasjon lider under de samme rammene som andre forskningsinstitusjoner. Dette er felt som ikke gir inntektsmuligheter i form av oppdragsforskning, men går inn i en generell, statlig tradisjon av forskning. Det er få nye rom for lesning av og forståelse for billedkunst i en globalisert verden. Ofte er den dominert av noen få stemmer og noen få metoder. Spesielt kan man påpeke at flere kunstnerfelt med ulike vilkår, behandles under ett. NBK har lagt merke til at sittende Kulturminister har vært opptatt av forskning på kulturfeltet, og vi anser det som et viktig initiativ. Imidlertid er det nødvendig å være våken nok til å imøtegå tendensiøse og generaliserte resultater. Implisitt i denne korte og noe polemiske fremstilling hadde det vært interessant at en diskusjon om forskningsmetodikk og tradisjon innenfor billedkunstfeltet hadde blitt undersøkt nærmere. 10

GI- FORMÅL Se Garantiinntektsordningen, en hvitebok side 6 6 FORVALTNING OG FORSKRIFT Hentet fra: http://www.lovdata.no/ltavd1/filer/sf-20070705-0971.html BESTEMMELSE OM KVOTEFORDELING OG STØRRELSE PÅ STIPEND OG GI Det er stortinget som fastsetter rammebevilgningene for GI og stipend. Videre er det Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere og forhandlingsberettige organisasjoner (etter høring), som fastsetter fordeling av midler mellom de forskjellige kunstnergruppene. Størrelsen på arbeidsstipend og stipend for eldre fortjente kunstnere og maksimalbeløp for garantiinntekt fastsettes av Stortinget i de årlige budsjettvedtak. For øvrige stipend fastsetter departementet et maksimumsbeløp for stipendene. Stipendkomiteene innstiller til de ulike stipendtypene etter skjønn og innenfor fastsatt maksimumsgrense. Formål med ordningene Stipend- og garantiinntektsordningen skal bidra til at målene i den statlige kunstnerpolitikken nås ved å legge forholdene til rette for at enkeltkunstnere, gjennom å motta direkte tilskudd fra staten, skal kunne bidra til et mangfoldig og nyskapende kunstliv. Kriterier for tildeling Ved tildeling av stipend og garantiinntekt skal det bare legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet. Det skal ikke tas hensyn til kjønn, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, eller religiøs eller politisk oppfatning. Alder skal/kan tas hensyn til bare i de tilfeller der departementet har fastsatt at det er/kan være kriterium for tildeling. Som hovedregel kan ikke samme kunstner få tildelt mer enn ett statlig stipend samme år. Mottakere av garantiinntekt, arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere kan likevel få tildelt diversestipend og utstillingsstipend. Søknadsbehandling, innstilling og tildeling Utvalget tildeler stipend og garantiinntekter etter innstilling fra sakkyndige komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene. Utvalgets sekretariat mottar og registrerer søknader, forbereder de saker som skal opp på Utvalgets møter og iverksetter Utvalgets vedtak. Søknader fra billedkunstnere, kunsthåndverkere og fotografer mottas og registreres i henholdsvis Norske Billedkunstnere, Norske Kunsthåndverkere og Forbundet Frie Fotografer. Arbeidet skal følge forvaltningslovens bestemmelser 6 Vedlegg 3; Garantiinntektsordningen en hvitebok, Jon Øien på oppdrag fra Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndverkere, Mars 2000. 11

om saksbehandling, herunder habilitet, taushetsplikt og veiledningsplikt. Det vises til egen veiledning til stipendkomiteene. SÆRLIGE BESTEMMELSER ARBEISSTIPEND Formål: Arbeidsstipend skal gi kunstnere anledning til å arbeide med prosjekt eller fordypningsoppgaver for å videreutvikle sitt kunstneriske virke. Arbeidsstipend skal også kunne gi ballettdansere, som ikke lenger kan fortsette som aktive dansere, en mulighet til omskolering. Varighet: Arbeidsstipend tildeles for fra ett til fem år. Ved fastsettelse av stipendets varighet skal det hovedsakelig legges vekt på søkers begrunnelse i søknaden. Fornyelse av stipend: Dersom det er særskilte grunner for at kunstneren bør få fornyet sitt arbeidsstipend, kan dette vurderes etter særskilt begrunnelse fra søker og stipendkomite. Slik fornyelse behandles av Utvalget. GARANTERT MINSTEINNTEKT Formål: Garantiinntekten skal gi kunstnerne økonomisk trygghet og mulighet til å kunne ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse. Betingelse for søknad/tildeling: Statens garantiinntekt for kunstnere kan tildeles yrkesaktiv kunstner som gjennom noen års virksomhet har ytt en kvalitetsmessig verdifull innsats. Ved tildeling av garantiinntekt skal det bare legges vekt på søkerens kunstneriske innsats, dens omfang og den kunstneriske kvalitet, jf. for øvrig punkt 5 i Del II Fellesbestemmelser. Garantiinntektens størrelse: Garantiinntektens maksimumsbeløp skal til enhver tid tilsvare et beløp i statens regulativ og fastsettes hvert år i forbindelse med Stortingets budsjettbehandling. Beregning av garantiinntekt til utbetaling: Maksimumsbeløpet utbetales de kunstnere som er tildelt garantiinntekt og som ikke har egeninntekt som overstiger fribeløpet, se annet ledd. For kunstnere som har hatt høyere egeninntekt, reduseres utbetalingen av garantiinntekt med 65 prosent av den del av egeninntekten som overstiger fribeløpet. Fribeløpet tilsvarer halvparten av grunnbeløpet i folketrygden fra 1. januar 2002, tre fjerdedeler av grunnbeløpet fra 1. januar 2003 og ett grunnbeløp fra 1. januar 2004. Egeninntekten fastsettes på bakgrunn av alminnelig inntekt (nettoinntekt) to år før garantiinntektsåret. Egeninntekt er kunstnerens alminnelige inntekt (nettoinntekt) ved skatteligningen, med fradrag av utbetalt garantiinntekt eller statens arbeidsstipend i vedkommende inntektsår. Ved overgang fra fast lønnet stilling til garantiinntekt eller hvis alminnelig inntekt (nettoinntekten) i garantiinntektsåret reduseres med 40 % eller mer i forhold til inntekten to år før garantiinntektsåret, kan egeninntekten justeres i forhold til dette. Justering skal også skje om kunstneren i garantiinntektsåret går inn i fast lønnet stilling. (..) 12

Varighet: En kunstner som er tildelt statens garantiinntekt for kunstnere, beholder retten til denne inntekt inntil vedkommende når folketrygdens pensjonsalder, med mindre retten til garantiinntekt tapes etter reglene i punkt 10 og 11. Garantiinntekt kommer til utbetaling også under sykdom som berettiger til sykepenger. Staten har til gjengjeld rett til overfor trygdemyndighetene å kreve sykepengene utbetalt direkte til seg. Blir kunstnere berettiget til annen stønad fra folketrygden som er ment helt eller delvis å erstatte garantiinntekten, faller garantiinntekten bort i samme utstrekning for den perioden stønaden gjelder. Dersom det blir vedtatt at garantiinntektsordningen skal opphøre eller begrenses, skal de kunstnere som innehar garantiinntekt og berøres av forholdet, på annen måte gis tilfredsstillende støtte frem til folketrygdens pensjonsalder, såfremt de for øvrig ville oppfylt kravene til garantiinntekt. BETINGELSE FOR Å MOTTA GARANTIINNTEKT, KRAV TIL RAPPORTERING For å beholde rett til å motta garantiinntekt, må kunstneren være yrkesaktiv som kunstner. Når det er gått fem år fra tildelingen av garantiinntekt til en kunstner, og senere hvert tredje år, foretas en vurdering av om vedkommende fortsatt kan anses som yrkesaktiv kunstner. Slik vurdering kan også ellers skje når det finnes særlig grunn til det. Vurderingen foretas av Utvalget etter innstilling fra sakkyndige komiteer som nevnt i punkt 8.2. Finner Utvalget at en kunstner ikke lenger er yrkesaktiv som kunstner, faller retten til garantiinntekt bort. Det samme gjelder dersom en yrkesaktiv kunstner ikke lenger har slik tilknytning til Norge at det er naturlig å oppebære garantiinntekt. Hvis Utvalget finner at særlige grunner tilsier det, kan det treffe beslutning om å utsette avgjørelsen i maksimalt to år. En kunstner som er tildelt garantiinntekt, plikter på anmodning fra Utvalget å sende inn årlig rapport på fastsatt skjema innen 15. oktober. Unnlater en kunstner uten gyldig grunn å sende inn slike opplysninger innen fastsatt frist, vil vedkommendes garantiinntekt bli holdt tilbake inntil forholdet er brakt i orden. Opplysningene i rapporten brukes som grunnlag for beregning av garantiinntekten i påfølgende år og som vurdering av yrkesaktivitet. Om en kunstner etter det som er sagt ovenfor, helt unnlater å sende inn rapport, kan Utvalget treffe beslutning om at retten til garantiinntekt tapes uten å foreta vurdering av den kunstneriske aktiviteten. Utbetaling: Garantiinntekten er å regne som skattepliktig arbeidsinntekt og blir utbetalt i månedlige rater. Staten betaler arbeidsgiveravgift til folketrygden. STIPEND FOR ELDRE FORTJENTE KUNSTNERE Formål/målgruppe: Stipend for eldre fortjente kunstnere skal være en påskjønnelse for mangeårig og verdifull innsats. Varighet: Stipend for eldre fortjente kunstnere varer livet ut hvis det ikke sies opp av stipendiaten. Innstillingsprosedyre: Stipend for eldre fortjente kunstnere lyses ikke ut. En gruppe, forening eller organisasjon med god kjennskap til kunstnerens virksomhet og forhold, kan sende forslag og opplysninger til den mest nærliggende kunstnerorganisasjon. En kunstner kan også selv fremme sitt kandidatur gjennom en kunstnerorganisasjon. Kunstnerorganisasjonene fremmer begrunnet anbefaling om tildeling til Stipendkomiteen for diverse andre kunstnergrupper, som innenfor rammen av tilgjengelige midler fordeler stipendene mellom kunstnergruppene og setter opp begrunnet innstilling av kandidater i prioritert rekkefølge. Ved frigjøring av stipendmidler skjer ny tildeling fortløpende på bakgrunn av liste over reservekandidater innstilt til vårmøtet i Utvalget. 13

Betingelser for innstilling/tildeling: Stipendet skal normalt tildeles kunstnere over 60 år. Unntak kan gjøres dersom særlige grunner foreligger. Kunstner som innstilles kan ikke ha fast lønnet arbeid, eller være i annen fast, statlig stipendordning, herunder garantiinntekt. Faglige kriterier som konkretiserer formålet med stipendene, fastsettes av hver enkelt kunstnerorganisasjon. NBK- KRAV OM «KUNSTNERISK INNSATS, OMFANG OG KVALITET» Stipendkomiteen innstiller til GI etter forskrift vedtatt av staten som bevilgende myndighet. De kunstneriske kriterier for innstilling til garantiinntekt settes av NBKs landsmøte, hvor kandidatene innstilles av NBKs stipendkomité. For tiden anvendes følgende kriterier som er anbefalt av NBKs landsmøte i 2007: A. Minst deltatt 10 ganger på kollektiv- eller gruppe-utstillinger med høyt faglig nivå, arrangert i og av seriøse utstillingsinstitusjoner. B. Minst 6 separatutstillinger i galleri med høyt faglig nivå C. Minst 3 museumsinnkjøp D. Minst 5 stipend fra kompetent innstillingskomité. E. Minst 3 utsmykkingsoppgaver i offentlig tilgjengelige rom i inn- eller utland F. Minst 2 premieringer i andre konkurranser For å kvalifisere til GI må man oppfylle kriteriene innen minst fire punkter. Hva som er høyt faglig nivå, seriøse, kompetent osv. avgjøres av NBKs stipendkomité under stipendbehandlingen. Hvilke utstillingssteder eller arrangører som stipendkomiteen mener tilfredsstiller kravet om et høyt faglig nivå offentliggjøres ikke. INNDRAGNING AV HJEMLER OG KONTROLL AV GI «En kunstner som har blitt tildelt GI, beholder retten til denne inntekt inntil vedkommende når folketrygdens pensjonsalder. Denne er for tiden 67 år. Det vil si at mottakeren får sine månedlige utbetalinger til og med den måneden mottakeren fyller 67 år. Noen går ut av ordningen fordi de slutter med sin yrkesaktivitet eller for eksempel går over i fast stilling. Siden ordningen begynte i 1997 14

har ca 300 kunstnere gått ut av ordningen. De som har vært i ordningen lengst får også fordeler av ordningen når folketrygdens pensjon utbetales.» 7 Mål og resultatstyring for tilskuddsordninger er i større grad blitt tydelig også i kulturfeltet. Dette er blitt spesielt påpekt i budsjettfremlegget fra 2011, kapittel 6; Kulturdepartementets styring og kontroll av tilskudd. Her heter det blant annet at: «Et mål- og resultatstyringssystem på kulturområdet forutsetter at både den kvalitative og kvantitative dimensjonen er ivaretatt. Effekten av den kvalitative dimensjonen kan være vanskelig å måle. Verken i Norge eller internasjonalt har man greid å etablere objektive kriterier for kvalitet som kan tallfestes eller på annen måte gis en entydig beskrivelse. Departementet arbeider imidlertid kontinuerlig med å vurdere hvilke nøkkeltall som kan gi en pekepinn om kvaliteten på tilbudene. For kulturinstitusjoner som mottar tilskudd gjelder dette f.eks. publikumsoppslutning, ivaretakelse av likestilling og mangfoldsperspektiv, omfanget av produksjonen i form av antall forestillinger, konserter og utstillinger, sammensetningen av produksjonen i form av klassiske og samtidige kunstuttrykk. Departementet har videre fokus på institusjonenes økonomiforvaltning og legger vekt på at de skal ha en mest mulig effektiv ressursutnyttelse.» 8 NBK - KONTROLL For at både stipendene og GI-ordningen skal ha den ønskede legitimitet i samfunnet er det helt vesentlig at de blir ivaretatt på en formålsmessig god måte i de respektive organisasjonene. Det innebærer at habilitetsreglene ivaretas, og at kontroll av ordningen fungerer på en tilfredsstillende måte. Det er stipendkomiteen i NBK som foretar innstillinger til GI-mottakere. Her er det ordningens vedtatte krav om kunstnerisk innsats, omfang og kvalitet som er avgjørende om en billedkunstner blir innstilt til GI. Når en billedkunster har mottatt, GI vil denne bli vurdert i forhold til yrkesaktivitet etter fem år, senere etter hvert tredje år. GI-innehaveren sender inn rapport om foregående års aktivitet hver høst. Det skal da vurderes om garantiinntektsinnehaveren fortsatt er yrkesaktiv som kunstner. Kunstneren skal ikke underlegges en fornyet kunstnerisk kvalitetsvurdering. Alder tillegges en viss vekt når det gjelder grad av aktivitet. Det kan ikke forventes at kunstnere som nærmer seg pensjonsalder skal ha like høy aktivitetsnivå som ved tildelingspunkt. «Med henhold til faglig rapportering stilles det følgende krav: - Beskrive hva innehaveren faktisk har gjort inneværende år (Yrkesaktivitet) - Konkretisere hvilken utstilling/fremføring/utgivelse el. l. de jobber frem mot. - Hvis det er mulig skal virksomheten dokumenteres. Stipendkomiteens innstilling om yrkesaktivitet har følgende krav: 7 Garantiinntektsordningen en hvitebok, Jon Øien på oppdrag fra Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndverkere, Mars 2000.s 15. 8 Kulturdepartementets budsjettframlegg 2012, Prop. 1 S (2010-2011) 15

Protokoll om yrkesaktivitet skal nevnes ved navn hvilke kunstnere komiteen har vært usikre på aktiviteten til og derfor har hatt behov for å kontrollere årsrapportene til. De kunstnerne som har levert mangelfulle rapporter skal vurderes særskilt atter anmodning fra Utvalget. Slik vurdering kan også skje utenom 3-årskontrollen, jfr. forskriftens punkt 20.6, avsnitt om vurdering av yrkesaktivitet; «Slik vurdering kan også skje når det finnes særskilt grunn til det.» Stipendkomiteene bes ved yrkesaktivitetsvurdering om spesielt å vurdere fortsatt tilknytning til Norge for garantiinntektsinnehavere som bor utenfor Norge.» 9 GI OG STIPEND SAMMENLIKNING FORDELING AV GI OG STIPEND, KUNSTNERGRUPPENE. Figur 1: Kunstnergruppenes andel av tildelte stipendmidler i 2010. Kilde: Statens utvalg for stipend og garantiinntekter, årsrapport 2010. 9 Skriv til NBK stipendkomite 22. nov 2010; Statens garantiinntekt for kunstnere, yrkesaktivitetsvurdering 2011. 16

Figur 2: Kunstnergruppenes andel av tildelte garantiinntekter i 2010. Kilde: Statens utvalg for stipend og garantiinntekter, årsrapport 2010. TILDELING, BEGRUNNELSER Den vesentlige forskjellen på garantiinntekt og stipend er begrunnet i formålet. Der hvor stipend tildeles etter søknad omhandlende spesifikt prosjekt eller fordypningsoppgaver, tildeles GI til kunstnere som allerede har et kvantitativt, og kvalitativt godt kunstnerskap bak seg. Begrunnelsen for GI skiller seg derfor vesentlig ut i forhold til stipend; å gi kunstneren økonomisk trygghet og muligheten til å ha kunstnerisk aktivitet som hovedbeskjeftigelse. NBKs landsmøte gir klare retningslinjer til de som kan tildeles GI og er gitt av overstående retningslinjer: Krav om kunstnerisk innsats, omfang og kvalitet. For å kunne nå opp på dette aktivitetsnivået, vil en billedkunster, for å kunne motta GI, måtte være aktiv kunster i mange år og ha et omfangsrikt kunstnerskap bak seg. FORHOLDET MELLOM STIPEND OG GI ANTALL De fleste stipendier som ble delt ut i 2011 var stipendier tilknyttet Norske Billedkunstnernes vederlagsordninger. Dette er Billedkunstnernes Vederlagsfond, Billedkunstnernes Hjelpefond og diverse legater. Disse utgjør 67 prosent av alle stipendmidler delt ut i 2011. Hvis vi tar med GI i dette regnestykket, er andel av stipend og GI-midler fra Staten, i forhold til NBKs midler, 31 prosent. Hvis vi bare konsentrerer oss om statens stipendmidler, utgjør GIs andel av den totale potten, inklusive videreførte stipend, 60 prosent. Ut i fra dette kan man ved første inntrykk slutte at GI- midlene utgjør en betraktelig andel av Statens stipend til Billedkunstnerne. Se fig. 3. 17

r 3. Stipend og GI med videreførte for 2011 (N kr) 10 4 Figu Av disse midlene er det flere stipendier som løper over flere år (videreførte), og er midler tildelt fra tidligere år. GI er, som vist av fig. 3, den ordningen som binder opp flest midler i forhold til den totale potten av midler gitt som Statens Stipend. Imidlertid er det også slik at hvis vi ser på GI isolert sett, sammen med tildelte midler det samme år, vil situasjonen se annerledes ut. I fig. 4, har vi forsøkt å si noe om hvordan GI påvirker sjansen til å få stipend i ett spesifikt år, 2011. Utgangspunktet for tallene er antall søkere på de forskjellige stipendmidlene, og hvor mange stipend det er i hver gruppe. Denne har vi kalt dekningsgrad. Hvis vi ser på antall søkere på statens stipend i 2011, er dekningsgraden 10 prosent. Hvis vi ser på antall søkere på alle stipendmidlene inklusive BKH, BKV og Legater, er dekningsgraden betraktelig høyere, opp mot 30 prosent. 10 Fra - NBK Stipendkomite, tall fra 2011 18

Figur 4: Dekningsgrad i forhold til antall søkere og antall stipend/hjemler i hver gruppe. 11 (Antall stipend delt på antall søkere for hvert stipend og antall stipend delt på antall søkere totalt 2011) I 2011 var det 1477 søkere på til sammen 400 stipend. Muligheten til å få stipend i forhold til antall søkere varierer fra år til år. I 2011 var det omtrent like vanskelig å få ettårig arbeidsstipend som GI, eller stipend for eldre kunstnere. Hvis vi ser på Statens Arbeidsstipend 1-5 år, dekkes dette behovet i forhold til søknader mindre opp enn antall søkere på GI. Ved å se på tallene på denne måten vil vi se at det er et rimelig samsvar mellom de forskjellige stipendtypene og muligheten til å oppnå stipend i forhold til antall søkerne. Statens stipend 1-5 år og BKV 2 årig stipend kunne ha hatt flere stipendier for å dekke opp for de som faller utenfor GIordningen. Ett av argumentene for at GI ikke fungerer tilfredsstillende, er at det er bare er 10 % av GI søkere som kan oppnå dette privilegium og at GI binder opp veldig mange midler over lang tid. Hvis vi ser på de to siste kolonnene er muligheten til å få et stipend (antall i forhold til søkere totalt dette året) i forhold til GI henholdsvis 26 og 27 prosent. I forhold til antall søkere på GI og antall søkere på stipend er mulighetene derfor omtrent like store. Imidlertid sier ikke dette noe om hvor mange søkere, etter NBKs kriterier for kunstnerisk kvalitet og aktivitet, som faktisk er kvalifisert til, og dermed har reell sjanse til å få GI. 11 Tall fra NBK stipendkomite, Oversikt over stipendtyper 2011 19

En faktor som er med på å høyne prosentandelen på dekningsgrad er at flere billedkunstnere søker flere år på rad. For eksempel kan man tenke seg at det over en 10-årsperiode bare er 500 kvalifiserte søkere, hvor det er 200 som får innenfor det samme 10-året. Da er prosentandelen oppe i en dekningsgrad på 40 %. I «Notat om billedkunstnere som har garantiinntekt- og kunstnerisk anerkjennelse» tar Jon Øien for seg de 18 mest anerkjente galleriene og setter dette i sammenheng med GI-mottakere. Opplysninger innsamlet om 389 billedkunstnerne som hadde stilt ut eller blitt innkjøpt av de 18 galleriene/museene viste at til sammen 168 kunstnere hadde eller hadde hatt garantiinntekt. 146 av de 389 hadde garantiinntekt pr. 2011, mens 22 kunstnere hadde hatt garantinntekt tidligere (de fleste av disse 22 var gått ut av ordningen ved fylte 67 år). ( ) Dette betyr samtidig at det var 221 kunstnere på vår eksklusive liste som ikke hadde eller hadde hatt garantiinntekt. 90 av de 221 kunstnere som ikke hadde GI var under 40 år og hadde neppe det omfang av kunstnerisk aktivitet å vise til som trengtes for å kvalifisere seg til garantiinntekt. Av de 130 andre som ikke hadde GI var det antakelig en del som har søkt, men (ennå) ikke fått garantiinntekt, noen som ikke hadde eller hadde hatt garantiinntekter fordi de aldri hadde søkt om GI noen få fordi de ikke hadde så gode inntekter at en garantiinntekt ville ha betydd noe fra eller til. Noen har vel også basert sin økonomi på undervisningsjobber. 12 Når vi ser på muligheten for stipend i forhold til GI, kan vi også slutte at det er vanskelig å få stipend eller GI i sin helhet og at det i utgangspunktet er behov for flere hjemler innenfor hele floraen av både stipend og GI. At sjansen for å kunne motta stipend ett valgt år, er lavere enn for sjansen til å motta GI, bør derfor ikke brukes som argument for at GI-ordningen ikke fungerer tilfredsstillende. Når det er sagt vil det oppleves som mer tilfredsstillende å få GI fremfor stipend, da det kan mottas til en alder av 67 år. Det er også slik at mottakere av GI ikke kan søke på andre stipend og vil dermed ikke belastes søkermassen på de andre stipendiene. Sett ut i fra søkere og NBK sitt synspunkt er det ikke en reell konflikt mellom de som mottar GI eller de som mottar stipend. Det eneste som kunne vært et ankepunkt i forhold til både stipend og GI, er at det er for få 1-5 årige stipend og GI-hjemler. 12 Et notat om billedkunstnere som har garantiinntekt - og kunstnerisk anerkjennelse Jon Øien, 5.7.11 20

Figur 5. Kunstnergruppenes andel av tildelte stipendmidler i 2005 (Stipendbeløp pr søker, oppgitt i kr.) Statens utvalg for stipend og garantiinntekter, årsrapport 2005. Figur 6. Kunstnergruppenes andel av tildelte stipendmidler i 2010 (Stipendbeløp pr søker, oppgitt i kr.) Statens utvalg for stipend og garantiinntekter, årsrapport 2010. Som vi ser av overstående tabeller for 2005 og 2010, kommer billedkunstnerne forholdsvis dårlig ut i forhold antall søkere og tildelte stipendmidler. To av de kunstnergruppene som kommer best ut i denne statistikken er kunsthåndverkere og skjønnlitterære forfatterne. 21

KVOTEFORDELING Både antall og størrelse på stipendier og garantiinntektene er avhengig av størrelsen på kulturbudsjettene. Til grunn for kvotefordelingen for GI, ligger statens kvotefordelingsprinsipper. Disse har ligget mer eller mindre fast siden 1970-årene. I Brev fra departementet til kunstnerorganisasjonene er disse oppsummert 26.11.1986: 13 Erstatning for tapte garantiinntekter i gruppa. Dette har vært ert overordnet kriterium. Antall kunstnere i gruppa, antall søkere i gruppa, samt forholdet mellom antall kunstnere i gruppa og antall garantiinntektsinnehavere. Gjennomsnittsinntekt og medianinntekt som det går frem av NOU 1981:28 Inntektsforhold for kunstnarar, samt gjennomsnitts egeninntekt for garantiinntektshavere i gruppa. Statens Utvalg for stipend og garantiinntekter, hadde i 2012 følgende prinsipp for kvotefordeling. 14 Grupper som ligger under medianinntekt for alle (jf tabell 6 i Levekårsundersøkelsen) prioriteres. Grupper som mottar lite stipendier fra Statens kunstnerstipend og fra vederlagsfondene sett under ett (individuelle vederlag holdt utenfor) bør også prioriteres. Dette begrunnes med at stipendmidlene ikke bare har en velferdspolitisk funksjon (kompenserer for lav inntekt), men at stipendmidlene også representerer utviklingsmidler som bør komme alle kunstnergrupper til gode. (tabell 7.3 i Levekårsundersøkelsen er benyttet som mål på tilgang til stipendmidler) Videre bør også antall søkere sett i forhold til antall tildelinger(sjanse til å få stipend prioriteres). Dette begrunnes ut i fra at søkingen må antas å gjenspeile behovet for stipend, og i hvor stor grad et slikt behov dekkes bør dermed tas hensyn til i fastsettelsen av kvotene. «Utvalget har sett på utvikling av søkertall over tre år (arbeidsstipendiene) for at ikke fluktuasjoner i søkermassen ett enkelt år skal gi for store utslag. Ved sammenlikning av kunstnergruppenes kvoter er alle hjemmelstypene (arbeidsstipend, arbeidsstipend yngre og garantiinntekt) gitt samme verdi. Ved inndragning av ledige garantiinntektshjemler har Utvalget vurdert kunstnergruppens tilgang på garantiinntekter, antall søkere og forholdet mellom antall arbeidsstipend og garantiinntekter i gruppene. Utvalget har også vurdert kunstnergruppenes ulike behov på grunnlag av kunstnergruppenes stillingtaken til utfasing av garantiinntekten (høringsuttalelser til Løken-utvalgets utredninger m.m.» 15 KVOTEFORDELING I FORHOLD TIL LAVINNTEKTSGRUPPENE 13 Garantiinntektsordningen en hvitebok, Jon Øien på oppdrag fra Norske Billedkunstnere og Norske Kunsthåndverkere, Mars 2000., s 11. 14 Statens Kunstnerstipend kvotefordeling 2012 høring 27.01.2012 15 Statens Kunstnerstipend kvotefordeling 2012 høring 27.01.2012 22

Figur 7. TF Rapport 241, s 142 Første kriterium for tildeling av kvoter er hentet fra tabell 6-1 i TF Rapport 241. 16 (Figur 7.) Denne viser inntekt fra kunstnerisk arbeid hvor billedkunstnerne er blant den gruppen som ligger under medianinntekt i forhold til gjennomsnittet for alle kunstnergruppene. Det vil si at de gruppene som ligger under medianinntekt på 191 100 i gjennomsnittsinntekter prioriteres ved tildeling av kvoter. Denne tabellen tilsier blant annet at billedkunstnere, fotografer, kunsthåndverkere, dansere og koreografer prioriteres i kvotefordelingen. Andre kriterium for kvotefordeling er de grupper som mottar lite stipendier fra Statens kunstnerstipend og fra vederlagsfondene sett under ett. Dette begrunnes med at stipendmidlene ikke bare kompenserer for lav inntekt, men at stipendmidlene også representerer utviklingsmidler som bør komme alle kunstnergrupper til gode. Se figur 8. 16 Kunstnernes aktivitet, arbeids og inntektsforhold, 2006; Rapport 241, revidert utgave 2008, Telemarskforsking- BØ (TF Rapport 241) 23

Figur 8. TF Rapport 241 s 181 Med dette grepet utjevnes første kriterium ved å tilgodese de gruppene som mottar lite stipend fra Statens stipend og vederlagsmidlene. Herunder er ikke nevnt spesifikt de gruppene som har liten andel av markedsinntekter. Det tredje kriterium for kvotefordeling er antall søkere sett i forhold til antall tildelinger(sjanse til å få stipend prioriteres). Dette kriterium er antatt ut i fra at antall søkere gjenspeiler behovet. Om dette behovet er dekket, tas med i den videre vurdering av kvotene. Dette går frem av årsrapport for Statens Utvalg for Stipend, 2010 (Figur.6), kunstnergruppenes antall søkere og andel av tildelte stipendmidler. Denne viser at kunsthåndverkere og skjønnlitterære forfattere er de to gruppene som har størst andel av stipendmidlene i forhold til søknadsmasse. I forhold til stipendbeløp pr. søker ligger disse på henholdsvis 37 800 og 42 082 kr. Billedkunstnernes andel av tildelte stipendmidler er betraktelig lavere, hvor tildelt stipendbeløp pr. søker er 14 828. Dette innebærer at billedkunstnerne i større grad en disse to gruppene bør tilgodeses med hjemler. KVOTEFORDELING - SIGNALER FRA STATLIG HOLD 24

Til grunn for GI-ordningens kvotefordeling lå det i Kunstnerstipendkomiteen (1972) en erkjennelse av at de utøvende kunstnerne var vesentlig bedre stilt enn de skapende kunstnerne. Derfor ble GIordningen skreddersydd for lavinntektsgruppene blant de skapende kunstnerne. I Evalueringsutvalget som ble nedsatt 15 år senere, ble det argumentert med at det i større grad bør legges vekt på skillet mellom frilancere og ansatte kunstnere. 17 «I INAS rapporten (1996) konstateres det at det er blitt 1500-1600 frilance skuespillere, dansere, musikere og sangere, men det påpekes også at det er store inntektsulikheter blant de utøvende kunstnerne. Evalueringsutvalgets virkelighetsbilde av utjevning mellom utøvende og skapende kunstnere bekreftes således ikke. Undersøkelsen viste at lavinntektsgruppene blant de skapende kunstnerne hadde vesentlig lavere gjennomsnittsinntekter av sin kunstneriske virksomhet enn frilance utøvende kunstnerne. 18 Det er blitt foreslått at kvotefordelingssystemet forandres. Blant annet foreslo arbeiderpartiregjeringen i Kunstnermeldingen, Kunstnarane (1997) at: «Regjeringa foreslår at Kulturdepartementet i samråd med Utvalget for statens stipend og garantiinntekter kvart år vurderer dei «frie» stipenda og garantiinntektene på tilnærma fritt grunnlag. I tillegg til reint inntektspolitiske omsyn skal ein også kunna styrka dei kunstfelta der det trengs ein fagleg opp gradering og stimulering. (...) Vurderinga må tuftast på kulturpolitiske oppfatningar av kvar tiltaka trengs mest utifrå eit overordna syn på kunst- og kulturpolitikk. Når det er sakt, vil departementet likevel understreka at dei skapande kunstnarane framleis skal være i overvekt ved tildelingar av garantiinntekt og arbeidsstipend.» Dette ble begrunnet med større fleksibilitet i kvotefordelingen men ble imøtegått av opposisjonen. Her ble det uttrykt skepsis til at kvotefordelingen skulle forsvinne til fordel for en fri vurdering og ble begrunnet i at billedkunstnerne og kunsthåndverkerne, som har størst behov for stipend/garantiinntekt, kan få dårligere arbeidsvilkår. 19 KUNSTMARKED OG OPPRETHOLDELSE AV KUNSTPRODUKSJON. Hovedmålsettingen for GI er formulert i Forskrift for statens stipend og garantiinntekten 1998; «Garantiinntekten skal gi kunstnerne en økonomisk trygghet og mulighet til å kunne ha kunstnerisk aktivitet som sin hovedbeskjeftigelse.» 20 Hvis vi ser på målsetningen for GI utover denne hovedmålsettingen er det også opp gjennom tidene formulert delmålsetninger i kunstnerpolitikken. Kunstnerkomiteen skrev blant annet: «støtten bør ytes på en slik måte at den i størst mulig utstrekning virker som hjelp til selvhjelp. Det må være et mål å nå flest mulig av kunstnerne med 17 Garantiinntektsordningen en hvitebok, side 11 18 Ibid, s 11 19 Ibid s 11. 20 http://www.lovdata.no/for/sf/ku/xu-19980916-0936.html 25