Prosedyre for renhold i hall

Prosedyre for renhold i hall ID UTS.VLV.IK- Mat.F.3.2.22 Versjon 2.00 Gyldig fra 15.05.2014 Forfatter Verifisert Godkjent TB/THA Søren Fredrik Voie Innholder: 1.0 KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN... 2 2.0 KRITISKE PUNKTER... 2 RENHOLDSPROSSEDYRE:... 3 INSTRUKS 1: GROVRENGJØRING... 3 INSTRUKS 2: FORSPYLING... 3 INSTRUKS 3: SKUMLEGGING... 3 INSTRUKS 4 ETTERSPYLING... 4 INSTRUKS 5: DESINFISERING... 4 INSTRUKS 6 MANUELL RENGJØRING.6 RENGJØRINGSMETODE-DESINFISERING-ANMERKNINGER... 5 INSTRUKS 7: VASKEUTSTYR... 6 INSTRUKS 8: PERSONLIG BESKYTTELSE VED SKUMLEGGING... 6 INSTRUKS 9: PERSONLIG HYGIENE... 7 Oppsumering av renholdsplan... 8

Ver.2.00 Side: 2 av 8 1.0 KRAV TIL ALMINNELIG ORDEN PÅ ARBEIDSPLASSEN Alt personlig utstyr skal rengjøres og settes eller henges på anvist plass Brukt arbeidstøy skal bringes til vaskerom. Rent tøy (fortrinnsvis til dagens behov) skal lagres på anvist garderobe for arbeidstøy. Utstyr som f.eks. bakker og vogner som nyttes i det daglige arbeid skal tømmes og bringes til anvist plass. Maskiner og utstyr som skal rengjøres og desinfiseres skal demonteres og grovspyles. De demonterte delene skal henges opp eller plasseres på stativ-vogn som er beregnet for dette utstyret. Gulv skal være fritt for emballasjerester (papir og plast)og matrester, fortrinnsvis svabres/skrapes. Utstyr og varer som må lagres i avd. skal plasseres slik at det ikke er til hinder for rengjøringsarbeidet. Garderober, korridorer of andre oppholdsrom skal ryddes for brukte melkekartonger, beger og tomflasker. 2.0 KRITISKE PUNKTER Med kritiske punkter i en næringsmiddelfabrikk menes arbeidsmoment og utstyr som krever spesiell oppmerksomhet for å unngå spredning av bakteriefloraer i store mengder på og i næringsmidler som er under bearbeiding. Definisjonen på "kritiske punkter" er derfor av avgjørende betydning for PRODUKTENES SLUTTKVALITET, både når det gjelder produksjonspersonalets og vaskepersonalets ARBEIDSMETODER OG HYGIENEKUNNSKAPER. Eksempel på kritiske punkter som vaskepersonalet bør vie stor oppmerksomhet under rengjøring er; Generelt: - Vannkraner - Dørhåndtak - Spyleslanger - Kjølerom med dører - Håndverktøy (Kniver) - Kontaktflater, utstyr som kommer direkte i berøring med matprodukter

Ver.2.00 Side: 3 av 8 RENHOLDSPROSSEDYRE: INSTRUKS 1: GROVRENGJØRING Formålet er: Å fjerne større avleiringer og stykker av produkt, emballasje, avfall etc. som har hopet seg opp under dagens produksjon. Dersom slike rester ikke blir fjernet, vil effekten av rengjøring og eventuell desinfisering bli svært redusert og i noen tilfeller verdiløs. Metode: Håndplukk alle matrester etc. fra produksjonsfelter fra transportbånd utvendig og innvendig, fra sprekker, hulrom i utstyr etc. Fjern eventuelle større fastsittende rester som har sprutet på vegger eller skjermer. Skrap vekk større ansamlinger av forurensninger, fjern søppelkurver og emballasjemateriale. Sop eller svabre sammen alle rester fra gulv, måk det opp i avfallsposer og fjern disse fra området. Kontroller at avløpsrister og brønner ar åpne og fri for rester uten at ristene fjernes. Kontroller kvaliteten på den utførte grovrengjøringen. Gå omkring og kontroller området og alle flater, sprekker og hulrom. Det bør ikke ligge igjen partikler av urenheter, som er større enn lillefingerneglen og heller ikke tykke lag av talg, fett etc. Gulvet bør være rent for alle stykker av produkt, plastikkposer, kartonger etc. og alle søppelkurver bør være fjernet fra området. INSTRUKS 2: FORSPYLING Formålet er: Å fjerne større rester, ansamlinger av flytende rester og lag av forurensninger, fett, blod, etc. fra områder hvor manuell plukking, svabring og skraping vil være for tidkrevende, vanskelig eller ineffektive, eller som oppfølging etter en grovrengjøring. Metode: Etter grovrengjøringen (om nødvendig eller anvendelig), spyl flatene ved bruk av enten kaldt eller lunkent vann 30-40 C og, om nødvendig, med varmt vann for fjerning av fett til slutt utfør med tilgjengelig spyleutstyr. Spyl områdene med mest forurensning først. Unngå å sprute forurensninger ut over hele området. Generelt skal man spyle ovenfra og nedover, fra utstyr til vegger til gulv. Husk på innsider og undersider av flater. Spyl løse partikler mot gulvdreneringen uten å sprute. Bruk svaber for å transportere små løse partikler mot avløpet uten at rist fjernes. Større urenheter svabres sammen og tømmes i avfallssekker. Kontroller den utførte grovspylingen: Gå rundt lokalet. Kontroller alle flater og hulrom. Det bør ikke være tilbake partikler som er større enn eplefrø. Alle ansamlinger av væske, vann etc. skal være spylt vekk og svabret vekk ned i avløpet. NB! Ikke spyl på vannømtåelig utstyr, spesielt ikke elektrisk utstyr. INSTRUKS 3: SKUMLEGGING

Ver.2.00 Side: 4 av 8 Formålet er: Å belegge flater som skal rengjøres med kjemikalieskum slik at skummet blir liggende lenge nok på flatene til å bløtgjøre og løsne forurensningene så godt at disse kan fjernes fullstendig med en etterspyling. Fordelen med å påføre kjemikaliene som skum, er at skummet fester seg til flatene og trenger inn i revner og sprekker. Påføringen kan utføres svært raskt og det er enkelt åkontrollere hvor man har påført kjemikalier. Kontroller at det ikke finnes større vanndammer eller rennende vann på de flater som skal skumlegges. Metode: Etter grovrengjøring og/eller forspyling, skumlegg flatene som skal rengjøres. Påfør skummet så jevnt som mulig på de flater som skal rengjøres. Begynn med utstyr, så vegger, hvis de er inkludert, så gulv, hvis de er inkludert. På vertikale flater, spesielt glatte flater som glass, stål etc. må man være nøye med at skumlaget ikke blir for tykt. Dette vil medføre at skummet blir for tykt og sklir ned for fort. Dersom en skumlegging er utilstrekkelig for å løse opp alle forurensninger, bør flaten skumlegges igjen en eller to ganger med 5 min. mellomrom og eventuelt mekanisk skrubbing på vanskelige områder.. På flater som ikke er vertikale, vil skummet skummet feste seg mye bedre og kan derfor påføres i et tykkere lag når det er nødvendig på grunn av forurensninger. Kontroller kvaliteten på den utførte skumleggingen. Gå omkring og kontroller området, se på baksider, undersider, etc. på utstyr som skal rengjøres. La skummet virke på overflatene fra 15 min. til 45 min., avhengig av nedsmussingsgraden av vaskeobjektet. NB! Så lenge synlig skum finnes på en flate, virker kjemikaliet oppløsende på underlaget. INSTRUKS 4 ETTERSPYLING Formålet er: Å fjerne flytende rester, belegg av proteiner, fett etc., bløtgjort og løsnet av kjemikalieskum for å kunne oppnå visuelt rengjorte flater. Metode: Etter at skummet har fått virke i 15 til 45 minutter påbegynnes etterspylingen med følgende rekkefølge; De mest forurensede flatene først, generelt øverst til nederst, utstyr først, så vegger og til slutt gulv. Unngå sprut på flater som allerede er etterspylt. Vanntemperatur 60-70 C. Spyl ikke direkte på elektriske eller andre ikke vanntette komponenter. Kontroller kvaliteten på den utførte etterspylingen. Gå omkring og kontroller området. Etterskyll om nødvendig ved å gå tilbake 1-2 meter fra flaten og skyll over flaten med lett stråle. Løse urenheter på gulvet svabres sammen mot avløpene og fjernes manuelt sammen med urenhetene som har samlet seg i avløpsbrønnene. NB! Unngå spyling med kraftig vannstråle ned i avløpet da detter kan sprute urenheter med store mengder bakterier ut i lokalitetene. INSTRUKS 5: DESINFISERING

Ver.2.00 Side: 5 av 8 Formål: Å sikre maksimal tilintetgjørelse av bakterier og andre mikroorganismer på rengjorte flater i direkte berøring med næringsmidler. Metode: Etter fullstendig rengjøring, når flatene er visuelt frie for flytende urenheter, belegg av protein, fett etc. er det behov for påføring av et tynt lag med desinfeksjonsmiddel. Spray utblandet middel utover flatene som skal desinfiseres. Desinfeksjonsmiddelet skal virke minst 10 minutter før middelet skylles vekk med varmt vann. Sjokkdesinfisering utføres hver 4. uke for å motvirke resistente bakterier. Da tidobles dosen med desinfiseringsmiddel. Se renholdsplan. Utstyr: Til påføring av desinfeksjonsmiddelet kan manuell pumpe benyttes. Oppblanding til riktig bruksløsning skjer manuelt. Følg produktdatablad på desinfeksjonsmiddlet for dosering. Ved bruk av annet utstyr må egen brukerveiledning for utstyret følges. RENGJØRINGSMETODE-DESINFISERING-ANMERKNINGER - Kontroller at dørhåndtak, vannkraner, brytere, vannslanger med spylepistoler, døråpnersnorer og håndtak på håndverktøy etc. er grundig rengjort og desinfisert. - Etterkontroll på utført rengjøring skal skje daglig av alle flater som kommer i direkte berøring med næringsmidlene og eventuelt alle demonterte deler fra dette utstyr. Om nødvendig må dårlig rengjorte flater rengjøres en gang til. - Unngå å strekke/dra slanger som brukes til etterspyling eller desinfisering over utstyr etc. som kommer i berøring med næringsmidler. - Spylepistoler/munnstykker påmontert slanger for vask eller desinfisering må ikke legges igjen på gulvet under opphold under rengjøringen. - Vannansamlinger må fjernes før skumlegging for å bedre virkningen av skummet. Vanndammer på utstyr og flater som kommer i direkte berøring med næringsmidler, skal fjernes etter avsluttet etterspyling og etter sluttført desinfisering. Vannet fjernes ved skråstilling av utstyr for naturlig avrenning eller ved bruk av steril svaber eller tørkepapir. - Tastatur og viserpanel på vekter og elektronisk utstyr tildekkes før skumlegging. - For alternering av desinfeksjonsmidler, se generell informasjon, 15.0. INSTRUKS 6 MANUELL RENGJØRING Formål: Rengjøring for hånd (om nødvendig ved bruk av børste, skureklut etc.) av utstyr og flater som på grunn av konstruksjon, slik som elektrisk utstyr, eller i områder hvor det ikke kan brukes skum eller vannspyling for fjerning av urenhetene.

Ver.2.00 Side: 6 av 8 Fremgangsmåte: 1. Grovrengjør området og utstyret som er aktuelt ved manuell oppsamling, skraping og børsting. 2. Bland opp anbefalt vaskemiddel i riktig konsentrasjon i en bøtte. Påfør vaskevannet ved bruk av plastbørste eller svintklut. 3. Hvor forurensningene er sterke, børst vaskeløsningen godt inn i forurensningene. 4. La vaskemiddelløsningen få virke noen sekunder. 5. Fjern de løsrevne forurensningene med en klut (fille) eller ved en avskylling med vannslange. 6. Skyll ut engangskluten med korte mellomrom, ikke i vaskebøtten. Dypp heller ikke skitten fille, børste etc. ned i vaskevannet. 7. Hvor hurtig tørking av utstyr er viktig og hvor etterfølgende desinfisering ikke er nødvendig, tørkes flatene med steril fille eller tørkepapir. I andre tilfeller brukes trykkluft, dersom trykkluften ikke er infisert med bakterier. Dersom flatene må etterdesinfiseres, utføres dette etter utførelse av pkt. 6. INSTRUKS 7: VASKEUTSTYR Børster, svaber, koster, utstyr for manuell vask etc. Denne typen av vaskeutstyr er ofte en stor risikokilde for spredning av bakterier. Det er derfor svært viktig at dette vaskes grundig etter bruk og deretter oppbevares i en desinfeksjonsløsning som de ligger i i 20 min. Henges opp til tørk etter på.. Sjokkdesinfisering utføres hver 4. uke for å motvirke resistente bakterier. INSTRUKS 8: PERSONLIG BESKYTTELSE VED SKUMLEGGING Før skumleggingen settes igang, skal brukeren være iført følgende verneutstyr; - Briller eller visir - Hjelm - Hansker som er vanntette eller som gjerne er så lange at de går ovenfor albuene

Ver.2.00 Side: 7 av 8 - Forkle som er vanntett og som rekker nedenfor støvleåpningen - Støvler - Munnbind/maske bør brukes i de tilfeller hvor man føler ubehag ved skumlegging NB! Les for øvrig gjennom verneforskrifter og datablad for det produktet du er i ferd med å skulle bruke. INSTRUKS 9: PERSONLIG HYGIENE Her kommer også personlig hygiene inne som en svært viktig faktor. 1. Etter toalettbesøk; Vask hendene!!!! 2. Etter hver pause; Vask hendene!!!! 3. Før påbegynnelse av ny arbeidsoperasjon og/eller samme arbeidsoperasjon etter kort opphold; Vask hendene!!!! Bekledning: Alltid ren hvit bekledning, inklusive hodeplagg, egnet fottøy og beskyttelsesutstyr. NB! Arbeid aldri med matvarer når du har sår eller bandasjerte sår på hendene (fingrene). Gå aldri fra en uren avdeling til en ren avdeling uten at tilsmussede klær blir skiftet med rene og at fottøyet blir vasket og desinfisert i mellomtiden.

Ver.2.00 Side: 8 av 8 Oppsumering av renholdsplan GENERELL INFORMASJON Grovrengjøring: Forspyling/temperatur: Virketid for skum: Etterspyling/temp: Virketid for desinfeksjon: Alternering av desineksjonsmidler: Utstyr som kan skumlegges: Ved grovrengjøring fjernes større produktbiter, emballasje osv. ved håndplukking eller svabring. Utføres før forspyling. Forspyling utføres med en vanntemperatur på30 C. Unntak er fjerning av blod hvor tempera-turen bør være ned mot 5 C. Hvor det er mye fett, starter forspylingen med 30 C og økes etter hvert til 60 C. Minimum 20 min. på skrånende flater hvor skummet vil renne av og tørke opp før tilstrekkelig virketid er opp-nådd, bør en ekstra skumlegging utføres for å oppnå tilstrekkelig oppløsning av forurensningene. Ved bruk av "Gel" produkt, vil dette problemet være lite aktuelt. Etterspyling utføres med kladt vann. Minimum 10 minutter. For å unngå resistente bakterier må det med jevne mellomrom sjokkdesinfiseres. Hver 2. til 4. uke skumlegges og spyles utstyret to ganger. Det skal ikke benyttes desinfeksjonsmiddel. Det er en forutsetning at det benyttes et klorholdig skum. Utstyr som vaskes manuelt eller hvor det benyttes et ikke-klorholdig skum: Bytt ut det vanlige desinfeksjonsmiddelet mot et annet desinfeksjonsmiddel me