1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Nansen-Zhu International Research Centre, Beijing
Bakgrunn: Atmosfærens innhold av CO 2 og tilhørende bakketemperatur 960 ppm 280 ppm 200 ppm 0 C CO 2 (ppm) Temperatur ( o C) 550 ppm Høyere enn over de siste 22 millioner år 5.8 C 1.4 C -8 C 400,000 år 1850 2005 2100
Bakgrunn: Atmosfærens innhold av CO 2 og tilhørende bakketemperatur 960 ppm 280 ppm 200 ppm 0 C CO 2 (ppm) Temperatur ( o C) 550 ppm Høyere enn over de siste 22 millioner år 5.8 C 1.4 C -8 C 400,000 år 1850 2005 2100
Målt global bakketemperatur, 1856-2004 Temperaturavvik (C) 1944 Vulkanutbrudd Varmeste over siste 1000 år Jones et al., CRU, UK År
FNs klimapanel The Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Hovedkonklusjon: En del av temperaturøkningen siste par tiår skyldes økende innhold av drivhusgasser i atmosfæren grunnet forbrening av kull, olje og gass
Hva er (etter) min tid? I dag 2035 2055 100% 60% 30% År
Hva er (etter) min tid? I dag 2035 2055 År
Hva er (etter) min tid? I dag 2035 2055 Breddegrad År
Hva er (etter) min tid? I dag 2035 2055 2100 Breddegrad År
Endring i bakketemperatur, 2080 vs 1980
Havisen i Arktis Rosa Havisen i dag Hvit Havisen rundt 2060 Vinter (mars) September
Havisen i Arktis Rosa Havisen i dag Hvit Havisen rundt 2060 Vinter (mars) Sommer (september)
Hvorfor så sterk oppvarming i Arktis? 1) Forsterkning grunnet endret havoverflate Høyere temperatur Mer smelting Høy temperatur Mer solenergi i havet Mer åpent vann, mindre refleksjon
Hvorfor så sterk oppvarming i Arktis? 2) Forsterkning grunnet økt skydekke Mer åpent vann Høyere temperatur Høy temperatur Men: Skyer reflekterer også innkommende sollys, og virker (isolert sett) nedkjølende om sommeren Utgående varmestråling stoppes i atmosfæren Mer fordampning og skyer
Endring i havtemperatur i mars i BCM 2020: < 0.5 C 2050: 0.5-1.0 C 2070: 1.0-1.5 C
Golfstrømsystemet og klimaoasen Norge 10-25 C! Målt temperaturavvik (ºC), vinter
Årsak til isfritt Barentshav > 2 Sv Alle verdens elver: 1.2 Sv Den nordatlantiske drift Ca 8 Sv
Modellert endring i styrken på Golfstrømsystemet 1) Stor usikkerhet 2) 20-30% redusert styrke 3) Uansett varmere hos oss År
Hetebølgen i sør- og midt- Europa, August 2003 London Paris Oslo Varte i to uker 30.000 dødsfall Sviktende kraftforsyning Sterk smelting av isbreer Tap: 100 milliarder kr Naturlig forekommende hvert 500-1000 år Hva med fremtiden? Madrid Roma
Stott et al. (2004) Temperaturavvik (1961-1990) ( C) År
Stott et al. (2004) Temperaturavvik (1961-1990) ( C) År
Flom i midt-europa, høsten 2002 (også 2005) Noen 100 dødsfall Tap: 200 milliarder kr Kan vi forvente økt hyppighet i fremtiden?
Sveits: 17 November 2002
Nord-Italia: 28 November 2002
Oljetankeren Prestige 13-19 November 2002
Palmer og Raisainen (2002)
Bøtteregn i Bergen Eks.: Vintrene 1988-1995 og 2005
Fordeling av vinternedbør i Bergen 1861-2005 1/500 1/30.000 Grønås og Geophysical Kvamstø Institute (2005)
Fordeling av vinternedbør i Bergen 1861-2005 2005 1983 1993 1992 1918 2000 1989 1/500 1/30.000 Grønås og Geophysical Kvamstø Institute (2005)
Oppsummering I år 2100: Global bakketemperatur stiger 3-3.5 ºC Dobbelt så sterk oppvarming i Arktis Vintertemperatur i Norge: +2.5-4 ºC Sommerisen i Arktis forsvinner Mer nedbør (20% hos oss; høst) Golfstrømsystemet svekkes opptil 30% Varmere hav (1.5 ºC hos oss) Mesteparten av isbreene på jorden borte Grønland starter å smelte Varmebølger sommerstid normalen Flere større oversvømmelser (høst hos oss) Sterkere, men ikke flere, stormer
Kan CO 2 -utslippene reduseres? JA! Men det må en internasjonal dugnad til Mål: 50% reduksjon i 2030, ingen utslipp i 2100 1. CO 2 -frie kraftverk (må demonstreres) Kjernekraft (USA, Kina, Frankrike,...) Solenergi (for dyrt i dag, stort potensiale) 2. Kull Olje Gass 3. Lavere forbruk Energieffektivisering 4. Ikke-forurensende energikilder Vannkraft Vindkraft Bølgekraft Tidevann Jordvarme