AUTORISASJONSPRØVEN I TOLKING Mer enn en språktest Prøvens hensikt Prøvens form Prøvens innhold Prøvens krav Prøvenemnda Referanser og lenker OBS! Bruk piltast for å komme til neste side
Prøvens hensikt Autorisasjonsprøven i tolking er et viktig ledd i kvalitetssikring av tolketjenester. Målgruppen for prøven er virksomme tolker som gjennom erfaring som tolk og eventuelt også tolkeutdanning, har skaffet seg grunnleggende kunnskaper og ferdigheter i tolking fra og til norsk. Gjennom autorisasjonsprøven kan en tolk få dokumentert sin generelle grunnkompetanse i tolking, både språkfaglig og tolkefaglig. Bestått autorisasjonsprøve gir rett til å søke Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) om bevilling som statsautorisert tolk. Statsautorisasjon som tolk skal gi tolkebrukerne en garanti for at de får tilfredsstillende, profesjonelle tolketjenester. Denne kvalitetsgarantien er nødvendig for å sikre den enkelte tolkebrukerens rettssikkerhet ved offentlig tjenesteyting. Etter forskrift om statsautoriserte tolker gjelder tolkeautorisasjon kun for muntlige tjenester, og den kan ikke brukes som dokumentasjon for kompetanse i skriftlig oversettelse.
Prøvens form Autorisasjonsprøven består av en skriftlig og en muntlig del. Den skriftlige delen er hovedsakelig en silingsprøve som viser om kandidaten innehar de nødvendige basiskunnskaper for å kunne tolke nøyaktig og profesjonelt. Bare kandidater som tilfredsstiller kravene på den skriftlige delen, får anledning til å avlegge den muntlige delen. Den muntlige delen er en prøve i konsekutivtolking fra og til norsk. Den muntlige prøven skal vise om kandidaten kan overføre informasjon/meninger mellom språkene så fullverdig at det ikke forekommer feil av betydning for forståelse. Dette innebærer bl.a. at kandidaten må bevare stilnivået og gjengi vesentlige markeringer i stemmebruk, mimikk og gester, og ha et adekvat ordforråd og tilstrekkelige kunnskaper i fagterminologi, og ha gode tekniske ferdigheter, bl.a. i å stille oppklarende spørsmål, notere o.l., og ha kjennskap til god tolkeskikk.
Prøvens innhold Myndighetenes Retningslinjer for god tolkeskikk ligger til grunn for autorisasjonsprøvens innhold. Det vil si at avgjørelser angående innholdet i både den skriftlige og muntlige delen tas på grunnlag av en vurdering av hvilke kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger som trengs for å kunne tolke i samsvar med de yrkesetiske regler for tolker. Autorisasjonsprøven er innrettet på å teste tolkens kompetanse i tolking ved offentlig tjenesteyting. Kandidatens grunnkompetanse i tolking blir prøvet på flere kunnskaps- og ferdighetsområder: Allmennspråk Fagterminologi og realia innen aktuelle forvaltningsområder, dvs. Helse Jus og rettshåndheving Sosialforvaltning Arbeidsliv og sentrale forhold i samfunnslivet Tolketeknikk og tolkeetikk
Innholdet i den skriftlige prøven Allmennspråklige kunnskaper og ferdigheter testes gjennom 1) Oppgaver i oversettelse av ord og uttrykk i kontekst 2) Oppgaver i oversettelse av hele tekster Kunnskaper om aktuelle samfunnsforhold og ferdigheter i oversettelse av relevante fagtermer testes gjennom 1) Oppgaver i oversettelse av fagord 2) Andre typer korte oppgaver som krever forståelse av ulike samfunnsordninger og fagterminologien tilknyttet disse, med utgangspunkt i det norske samfunnet
Innholdet i den muntlige prøven Praktiske tolkeferdigheter testes i situasjonsspill som skal forestille reelle tolkesituasjoner. 1) Tolking av dialoger Oppgaver i tolking av det som sies både på norsk og på det andre tolkespråket i simulerte samtaler basert på skriftlig utformede replikker Samtaleemner innen helse/medisin, rettshåndheving og sosialforvaltning 2) Tolking av monologer Oppgaver i tolking av en forlenget sekvens hvor bare én person snakker sammenhengende på norsk eller det andre tolkespråket F.eks. en kort tale, en orientering på et møte, en møtedeltakers spørsmål eller kommentarer i plenum o.l. Kandidatens kunnskap om god tolkeskikk kartlegges gjennom en samtale om konkrete spørsmål som gjelder tolketeknikk og tolkeetikk.
Prøvens krav Generelle krav ved bedømming av kandidatens kunnskaper, ferdigheter og yrkesetiske holdninger Gode ferdigheter i å formidle kommunikasjon mellom partene Nøyaktighet i informasjonsoverføringen Adekvate terminologikunnskaper Korrekt språkbruk og stilnivå i forhold til originalen God tolketeknisk utførelse, bl.a. Taletempo i samsvar med talerens Rasjonelle oppklaringsspørsmål uten å forstyrre kommunikasjonen God arbeidskonsentrasjon, aktiv lytting og god hukommelse Fornuftig bruk av hjelpemidler, f.eks. ordlister/ordbøker og notater Kjennskap til de tolkeetiske reglene og utførelse av arbeid i samsvar med dem Krav for å bli innkalt til muntlig del, og for å bestå autorisasjonsprøven og søke IMDi om tolkebevilling For å bli innkalt til muntlig: minst 75% rett svar på allmennspråklig del og minst 80% gjennomsnittlig resultat på hele den skriftlige prøven For å gå videre til monologtolking: minst 85% gjennomsnittlig resultat på dialogtolking (men ingen dialog under 80%) For bestått autorisasjonsprøve: minst 85% på både dialogtolking (Del 1) og monologtolking (Del 2) samt tilfredsstillende resultat på eksaminasjonen i god tolkeskikk
Kriterier ved bedømming av den skriftlige prøven Informasjonen som gis på det ene språket overføres til det andre språket med innholdet korrekt, helst med ekvivalente uttrykk og i en naturlig språkform. Det forekommer ikke grammatikalske eller ortografiske feil som er til hinder for riktig forståelse av meningsinnholdet. Fagtermer oversettes med ekvivalente termer på det andre språket, eller de omskrives/omformuleres på en dekkende måte dersom ekvivalente former mangler på det andre språket. Kandidaten viser god forståelse av aktuelle samfunnsbegrep og kan skille mellom ulike, men beslektede samfunnsordninger.
Språkfaglige kriterier ved bedømming av den muntlige prøven Den språkfaglige bedømming Informasjonsinnholdet i talerens utsagn er korrekt overført. Nonverbale signaler som styrker/formildner utsagnet er formidlet. Det legges ikke til eller utelates noen informasjon under tolkingen, verken verbalt eller nonverbalt. Kandidaten behersker fagspråket/terminologien som blir brukt, og oversetter til ekvivalente former på det andre tolkespråket eller omformulerer på en dekkende måte når ekvivalente termer ikke finnes på det andre språket. Kandidaten har god uttale og intonasjon og korrekt grammatikk på begge tolkespråk. Kandidaten har et godt og aktivt ordforråd på begge tolkespråk. Eventuelle grammatikalske feil eller feil i uttale og/eller intonasjon er mindre vesentlige og virker ikke forstyrrende for forståelsen av budskapet. Språket er naturlig i den sammenhengen tolkesituasjonen er hentet fra. Stilnivået er i samsvar med det samtalepartene bruker.
Tolkefaglige kriterier ved bedømming av den muntlige prøven Den tolkefaglige bedømming Taletempo og stemmebruk er i samsvar med talerens. Kandidaten avbryter ikke den som taler, men utnytter naturlige pauser for å ta ordet. Hvis nødvendig gir tolken tegn for å slippe til uten å forstyrre kommunikasjonen. Tolken sikrer sitt mottak, når nødvendig, ved å stille et kort, oppklarende spørsmål med nøkkelord og uten diskusjon, slik at det ikke forstyrrer kommunikasjonen. Bruken av hjelpemidler er smidig og forstyrrer ikke flyten i kommunikasjon. Kandidaten arbeider konsentrert og engasjert, uten å trekke oppmerksomhet til seg eller virke dominerende. Kandidaten viser ikke egne reaksjoner til innholdet. Kandidaten behersker adekvat notatteknikk. NB! Grove tolketekniske mangler og feil vil være tilstrekkelig til å stryke, for eksempel: - feil teknikk eller forstyrrende tempo, - overdrevet oppstykking av informasjonen i meget korte sekvenser, - behov for stadig gjentagelse av det som blir sagt
Prøvenemnda Prøvenemdas sammensetting Ved arrangering av autorisasjonsprøven i tolking blir det oppnevnt en prøvenemnda i det aktuelle minoritetsspråk. Prøvenemnda består normalt av: En administrativ prøveleder (skriftlig og muntlig del) To språkfaglige sensorer (skriftlig og muntlig del) En tolkefaglig sensor (muntlig del) To rollespillere (muntlig del) Prøvenemdas ansvar og funksjon Autorisasjonsprøven i det aktuelle språket utarbeides av de språkfaglige sensorene i samarbeid med den administrative prøvelederen. Ved skriftlig del blir kandidatens prestasjon bedømt av de språkfaglige sensorene. Ved muntlig del blir kandidatens språkfaglige prestasjon bedømt av de språkfaglige sensorene og den tolkefaglige prestasjon av den tolkefaglige sensoren. Sensorene samarbeider om å komme fram til et fellesresultat for kandidatens prestasjon som tar hensyn til både de språkfaglige og de tolkefaglige kriteriene for bedømming. Rollespillerne har til oppgave å spille tolkebrukere i situasjonsspillene. Det er rollespillerne som sier replikker på henholdsvis norsk og det andre tolkespråket som kandidaten skal tolke under muntlig prøve.
Referanser og lenker Forskrift om bevilling som statsautorisert tolk og tolkeprøven Dato: 06.06.97, sist endret 10.04.06 Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Integrerings- og mangfoldsavdeling Korttittel: Forskrift om statsautoriserte tolker Se: http://www.lovdata.no Informasjonshefte om autorisasjonsprøven i tolking, eksempelsamling, kunngjøring av prøver, oppmeldingsskjema - Se: http://www.hf.uio.no/iln/studier/tolkeautorisasjon Retningslinjer for god tolkeskikk: Yrkesetiske regler for tolker 1997 Se: http://www.tolkeportalen.no (Tolking/Lover og konvensjoner) Norsk grammatikk for internasjonale studenter: Interaktive grammatikkoppgaver med forklaringer og fasit - Se: http://www3.hf.uio.no/iln/studier/evu/norskkurs/igin/index.php [dokument verifisert juli 2008]