Emneplan for TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR (30 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for TOLKING I OFFENTLIG SEKTOR (30 studiepoeng) Public Sector Interpreting (30 ECTS) Bachelornivå Deltid Studieplan vedtatt i avdelingsstyret 14. september 2007 Godkjent av rektor 2. november 2007 Siste revisjon godkjent av studieutvalget LUI 6. november 2013 Gjeldende fra vårsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for internasjonale studier og tolkeutdanning 1

2 Innledning Emnet Tolking i offentlig sektor gir en praktisk-teoretisk innføring i tolkefaget som forbereder studentene på tolking av institusjonelle samtaler i norsk offentlig sektor, der tolking gjør tjenestemenn og andre fagpersoner i stand til å informere, veilede og høre partene i saker med språkbarriere. Studiet er nettbasert med samlinger og er således landsdekkende. Det tas opp studenter med ulike tolkespråk i hvert år. Det offentliges behov for tolking og søkertilgang i språket avgjør prioritering av språk ved opptak. Målgruppe Målgruppen for studiet er personer med særdeles gode ferdigheter i norsk og tolkespråket som ønsker å arbeide som tolk i offentlig sektor (se avsnittet «Opptakskrav»). Opptakskrav Opptakskravet er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse og opptaksprøve. Opptaksprøven prøver kandidatens funksjonelle ferdigheter i norsk og tolkespråket. Statsautoriserte tolker er direkte kvalifisert for opptak. Statsautoriserte translatører og fagoversettere avlegger muntlig opptaksprøve. Det tilbys opptaksprøver på utvalgte språk ved hvert opptak. Det er et begrenset antall plasser i hver språkgruppe. Dersom det er flere søkere enn tilgjengelige studieplasser, rangeres søkerne etter resultat på opptaksprøven. Statsautoriserte tolker har førsteprioritet på de språk som tilbys. Kompetanse Bestått eksamen i emnet Tolking i offentlig sektor kvalifiserer for oppføring i Nasjonalt tolkeregister kategori 3 («tolk med tolkeutdanning»). Emnet danner grunnlag for opptak til videre påbygningsemner i faget tolking ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Læringsutbytte Tolkefaget er et ferdighetsfag. Studiet inneholder derfor både praktiske og teoretiske disipliner, som forbereder studenten til å tolke institusjonelle samtaler i offentlig sektor. Ved fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte: Kunnskap Studenten har kunnskap om anvendt yrkesetikk og grensene for tolkens ansvarsområde kunnskap om tolkens plass i den institusjonelle samtalen med basis i relevante teoretiske modeller kunnskap om språk og tospråklighet som fenomen og som tolkens verktøy Ferdigheter Studenten kan 2

3 anvende grunnleggende tolketekniske strategier i konsekutiv (etterfølgende) tolking av institusjonelle dialoger anvende strategier for å videreutvikle sine tospråklige ferdigheter og tilegne seg kontekstkunnskap vurdere egen kompetanse opp mot situasjonens tolketekniske krav Generell kompetanse Studenten kan mestre konsekutiv tolking av institusjonelle dialoger reflektere over tolkens plass i den institusjonelle samtalen med utgangspunkt i relevant teori- og erfaringsbasert kunnskap reflektere over tolkefunksjonens status i et profesjonsutviklingsperspektiv Studiets innhold og oppbygging Studiet inneholder fire temakretser: 1. Yrkesetikk og profesjonskunnskap: tolkens ansvarsområde i offentlig sektor, yrkesetikken og dens menneskerettslige grunnlag, profesjonalitet og profesjonsutvikling 2. Tolkens plass i kommunikasjonen: den institusjonelle samtalen og tolkens plass i denne, tolketeknikk og metodevalg; kultur og maktrelasjoner i institusjonelle samtaler generelt og i tolkede samtaler spesielt 3. Tolkens verktøy: språk som fenomen, kommunikasjonsmiddel og verktøy; språklige registre og språklige nyanser; utvikling og vedlikehold av tospråklige ferdigheter 4. Spesifikk kontekstkunnskap fra et utvalg fagområder i offentlig sektor som grunnlag for tolkens utvikling av strategier i tilegnelsen av stadig ny kontekstkunnskap og terminologi i norsk og tolkespråket Studiet er organisert som deltidsstudium med obligatoriske læringsaktiviteter over to semestre (januar til desember). Studiet er nettbasert med helgesamlinger. Det kreves at studentene har tilgang til datamaskin og internett. Det forutsettes stor grad av selvstudium og samarbeid i studentgrupper. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter oppfyllelse av arbeidskrav og deltakelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og samlinger. Deltagelse i obligatoriske læringsaktiviteter på nett og samlinger For å kunne avlegge eksamen kreves det at studenten har en deltakelse på minimum 80 prosent i læringsaktiviteter på nett og samlinger. Det er krav om deltakelse i organiserte læringsaktiviteter fordi læringsaktivitetene omfatter anvendte ferdigheter, og studentens bidrag med erfaringer og refleksjoner er viktige læringsressurser i studiet. Sykdom fritar derfor ikke for deltakelse i disse aktivitetene. Følgende arbeidskrav må være godkjent før avsluttende eksamen i praktisk tolking kan avlegges: én nettbasert terminologikunnskapsprøve (avkryssingsprøve i Fronter) én rapport fra observasjon av to selvvalgte rettsmøter, hvorav et uten tolking og et med tolking. Rapportens omfang er maksimum to A4-sider. én termliste (norsk/tolkespråket). Dette arbeidskravet er frivillig, men termliste må være innlevert innen angitt frist om studenten skal benytte termliste under eksamen i praktisk tolking. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen 3

4 dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Normalt vil ny frist ikke overstige 14 dager. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to eksamener á 15 studiepoeng: 1. Individuell, skriftlig hjemmeeksamen i Yrkesetikk og profesjonskunnskap (i første semester av studiet): Eksamensbesvarelsen skal ha en akademisk essayform med omfang ca ord (tilsvarende 3-5 A4-sider med skriftstørrelse 12, linjeavstand 1,5 ). Det tilbys veiledning via nettet under hjemmeeksamen, men deltakelse i veiledning er frivillig. Studentene får oppgaveteksten senest to uker før innleveringsfristen. Hjemmeeksamen utgjør 15 studiepoeng. 2. Eksamen i praktisk tolking (i andre semester av studiet): Konsekutiv tolking av en rollespilt institusjonell dialog mellom norsk og tolkespråket. Varighet maksimum 30 minutter. Eksamen tas opp på video (opptak gjøres for å gi kandidatene klagerett). Eksamen i praktisk tolking utgjør 15 studiepoeng. Begge eksamenskarakterene fremkommer på karakterutskriften. Det gis ikke samlet sluttkarakter. Karakterskala Det anvendes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Informasjon om eksamen og eksamensreglementet finnes på høgskolens hjemmesider. Sammensetning av eksamenskommisjon Hjemmeeksamen i Yrkesetikk og profesjonskunnskap vurderes av to sensorer med tolkefaglig kompetanse, en ekstern sensor og en intern sensor (vanligvis faglærer). Til eksamen i praktisk tolking består kommisjonen av tolkefaglig sensor/norsk sensor (vanligvis faglærer) og en ekstern sensor i tolkespråket. Ekstern sensor skal fortrinnsvis ha kompetanse i både norsk og tolkespråket, men unntak for kravet om norskkompetanse kan gjøres. Ved behov fungerer rollespillerne som hjelpesensorer i henholdsvis norsk og tolkespråket. 4

5 Fagspesifikke vurderingskriterier Kriterier for vurdering av skriftlig hjemmeeksamen i yrkesetikk og profesjonskunnskap: Karakter Betegnelse Beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært høyt kunnskapsnivå, svært god vurderingsevne og en høy grad av selvstendighet og kritisk tilnærming til fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten svært god forståelse av fagstoffet, og framstillingen er presis og sammenhengende. Drøftingen viser at kandidaten på en fremragende måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og framstille denne kunnskapen på en selvstendig og innsiktsfull måte. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser et meget godt kunnskapsnivå, meget god vurderingsevne, og selvstendighet i behandlingen av fagstoffet. Gjennom bruken av pensum og fagterminologi viser kandidaten god forståelse av kunnskapsfeltet og besvarelsen settes klart inn i en faglig sammenheng. Drøftingen viser at kandidaten på en god måte kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum og vise innsikt i forhold til fagstoffet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser kunnskaper om de viktigste områdene og elementene i fagfeltet, og kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten demonstrerer forståelse av sentrale deler av fagstoffet. Drøftingen viser at kandidaten til en viss grad kan kombinere kunnskap fra ulike sider ved pensum, og til en viss grad har personlig grep om stoffet. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i hovedtrekk på dét det er spurt om, men bruker i liten grad stoffet selvstendig. Besvarelsen bærer preg av å være overflatisk, lite utfyllende og lite reflektert. Drøftingen viser at kandidaten i liten grad kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum, og besvarelsen viser lite selvstendighet og innsikt i forhold til fagstoffet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. Kandidaten svarer i grove trekk på sentrale deler av oppgavesettet, men besvarelsen er mangelfull og reflekterer et lavt kunnskapsnivå. Drøftingen viser at kandidaten ikke kombinerer kunnskap fra ulike sider ved pensum og besvarelsen viser ingen selvstendighet i forhold til fagstoffet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten mangler kunnskap om/forståelse av sentrale sider ved eksamensstoffet. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Innholdet i besvarelsen mangler relevans i forhold til oppgaveteksten. Besvarelser med stor grad av avskrift fra andre tekster gir F. 5

6 Kriterier for karaktersetting ved eksamen i praktisk tolking: Symbol Betegnelse Fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg gjennom svært god gjengivelse med nyanser intakt på begge språk, samt naturlig flyt i forhold til originalen både mht tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er naturlig og forstyrrer ikke kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer ikke kommunikasjonen. B Meget god Meget god prestasjon med gjennomgående god gjengivelse og de fleste nyanser intakt på begge språk, samt overveiende grad av naturlig flyt i forhold til originalen mht til tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er i overveiende grad naturlig og forstyrrer sjelden kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er overveiende hensiktsmessig og kandidatens notater, ordlister og ordveksling med partene forstyrrer i liten grad kommunikasjonen. C God God prestasjon med generelt god gjengivelse på begge språk, men enkelte unøyaktigheter, samt noe avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten innimellom tiltrekker seg fokus ved f eks å framstå som nølende/dominerende i situasjonen. Kandidaten bruker for det meste hjelpemidler på en hensiktsmessig måte. D Nokså god En akseptabel prestasjon som har enkelte vesentlige mangler bl a gjennom unøyaktigheter i gjengivelsen på ett eller begge språk, samt avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde slik at kandidaten innimellom skaper markerte pauser og bidrar til at kommunikasjonen blir oppstykket. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester gjør at kandidaten framstår som såpass nølende/usikker eller overivrig/dominerende at det forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler er såpass dominerende/fraværende at det forstyrrer kommunikasjonen. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller de faglige minimumskravene men gjengivelsen på ett eller begge språk preges av flere/ større unøyaktigheter samt sjenerende avvik i forhold til originalens tempo og sekvenslengde. Kandidatens turtaking, stemmebruk, sittestilling, mimikk og gester er sjenerende og forstyrrer kommunikasjonen. Kandidatens bruk av hjelpemidler dominerende/fraværende og avleder eller hindrer kommunikasjonen. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke de faglige minimumskravene og kandidaten behersker ikke språklige eller tolketekniske ferdigheter i en slik grad at han/hun mestrer situasjonen. 6

7 Pensum Pensum inkluderer bøkene nedenfor og tekster som gjøres tilgjengelig i kompendier og/eller læringsplattformen Fronter, totalt ca sider i tillegg til ca.140 sider tekst og lenker som presenteres gjennom læringsaktivitetene. I tillegg kommer tekster og lenker med relevant terminologi og kontekstkunnskap om helse, juss og forvaltning i norsk og tolkespråket (til sammen inntil 500 sider) som studentene leter opp selv i forbindelse med terminologisamarbeidet i språkgrupper og i forberedelsen til tolkeøvelser. Bøker Andenæs, Kristian et. al Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. Del 2, del 3 og kapittel 13 er pensum. (199 sider) Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen Tolk og tolkebruker to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. Kapittel 1, 10, 11 og 12 er pensum (49 sider) Skaaden, Hanne Den topartiske tolken. Lærebok i tolking. Oslo. Universitetsforlaget. Hele boka er pensum. (282 sider) Uri, Helene Hva er språk? Oslo: Universitetsforlaget. Hele boka er pensum. (141 sider) Wadensjö, Cecilia Kontakt genom tolk. Stockholm: Dialogos Förlag. Kap. 3-6 er pensum (114 sider) Tematisk oversikt over pensum: Tekster merket med * finnes i bøkene anbefalt over. Yrkesetikk og profesjonskunnskap Apeland, Aino-Elina Simultan eller samtidig tolking. I Talerøret. Organ for norsk tolkeforbund nr. 3. Oslo: Norsk tolkeforbund. (3 sider) Apeland, Aino-Elina «Noen betraktninger om etikk i sin alminnelighet og tolkens etikk i særdeleshet». I Forberedelseskurs til autorisasjonsprøve i tolking. Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. (6 sider) Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos «Etikk» og «Profesjonell sosialisering». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kap. 5 og 6 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (18 sider) Gentile, Adolfo Community Interpreting or Not? Practices, Standards and Accreditation. (Norsk oversettelse av Anne E. Bryhn.) I Carr, Roberts, Dufour og Steyn (red.) The Critical Link: Interpreters in the Commmunity. Amsterdam: Benjamins. (10 sider) Jahr, Kristian et. al Behovet for tolking, og for å sikre tolkingens kvalitet. Kap. 2 i Rett til tolk. Tolking og oversettelse i norsk straffeprosess. Rapport. Oslo: Justis- og politidepartementet (13 sider) * Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen Fremveksten av en profesjon. Kapittel 1 i Tolk og tolkebruker to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. * Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen Tolkens helse. Kapittel 12 i Tolk og tolkebruker to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. Kermit, Patrick Hva gjør en tolk og hva gjør en god tolk? Om tolkens yrkesetikk. I Tolking, et øvingsopplegg for tolker som skal ta autorisasjonsprøven. Institutt for lingvistiske fag, Universitetet i Oslo. (10 sider) Kommunal- og arbeidsdepartementet Retningslinjer for god tolkeskikk. (6 sider) *Nilsen, Anne-Birgitta «Lik mulighet til å forstå og bli forstått?» Del II i Andenæs, Kristian et. al Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. (44 sider) Skaaden, Hanne Etikk og epiteter på tolkefeltet. I Golden, Anne og Helene Uri (red.) Andrespråk, tospråklighet, norsk. Festskrift til Anne Hvenekilde. Oslo: Unipub forlag. (14 sider) 7

8 *Skaaden, Hanne Tolkens funksjon i offentlig sektor. Kap. 1 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Ytre rammer for tolkens arbeid. Kap. 2 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Tolking og profesjonalitet. Kap. 11 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Tolkens utdanning, status og arbeidsbetingelser. Kap. 12 i Skaaden 2013 Den tolkede samtalen Baaring, Inge «Tolking og oversettelse» og «Former for oversettelse». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kapittel 2 og 3 (i Tolkning hvor og hvordan. Frederiksberg: Samfundslitteratur. (30 sider) Dimitrova, Birgitta Englund «Medisinske møter»; «Samtaler på mikronivå»; «Tolkede samtaler». (Norsk oversettelse av Kari Styren.) Kap. 2-4 i När två samtalar genom en tredje. Interaktion och icke-verbal kommunikation i medicinska möten med tolk. Rapporter om tvåspråklighet 7. Stockholm: Stockholms Universitet. (35 sider) Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos «Tolking i møter». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen.) Kapittel 4 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (15 sider) *Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen Typiske utfordringer og dilemmaer i tolkesituasjoner Kapittel 10 i Tolk og tolkebruker to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. *Skaaden, Hanne Institusjonelle samtaler. Kap. 5 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Den tolkede samtalens dynamikk. Kap. 6 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Om ikke å komme i veien. Kap.7 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Tolking og skjønn. Kap. 9 i Skaaden 2013 *Wadensjö, Cecilia Det tolkmedierade samtalets textmässiga struktur om översattning og samordning. Kap. 3 i Wadensjö 1998; *Wadensjö, Cecilia Det tolkade samtalets dynamik om «talarskap», «lyssnarskap» och ansvarsfördelning Kap. 4 i Wadensjö 1998 Tolkens verktøy: språk og terminologi Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos «Talepatologi». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen) Kapittel 10 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (10 sider) *Gotaas, Nora «Forståelse i et kulturelt perspektiv». Del III i Andenæs, Kristian et. al Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. Graver, Hans Petter Narratio i juridisk argumentasjon. Kap. 5 (S ) i Rett, retorikk og juridisk argumentasjon. Oslo Universitetsforlaget (31 sider) Ljung, Magnus Banning i norsk, svensk og 18 andre språk. Oslo: Universitetsforlaget. (22 sider) Ryen, Else Fagspråk språk for spesielle formål. I Jon Erik Hagen og Kari Tenfjord (red.) Andrespråksundervisning. Teori og praksis. Oslo: Ad Notam Gyldendal. (26 sider) *Skaaden, Hanne Tolkens viktigste verktøy: ferdigheter i to språk Kap. 3 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Språkteoretiske premisser for tolkens oppgave. Kap. 4 i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Intet utelate intet endre. Kap 8. i Skaaden 2013 *Skaaden, Hanne Kvalitet i tolking. Kap. 10 i Skaaden 2013 * Uri, Helene Hva er språk? Oslo: Universitetsforlaget. (141 sider). *Wadensjö, Cecilia Om att förstå och att missförstå. Kap 5 i Wadensjö 1998 *Wadensjö, Cecilia Det tolkmedierade samtalet som förstoringsglas. Kap. 6 i Wadensjö Spesifikk kontekstkunnskap: helse, jus og samfunn Gentile, Adolfo, Uldis Ozolins og Mary Vasilakakos «Mental helse». (Norsk oversettelse av Martin Grüner Larsen. ) Kapittel 7 i Liaison Interpreting. A Handbook. Melbourne: Melbourne University Press. (9 sider) Gullestad, Siri Erika og Bjørn Killingmo Terapeutens intervensjoner. Kap. 11 (s ) i Underteksten. Psykoanalytisk terapi i praksis. Oslo Universitetsforlaget. (44 sider) Hennum, Ragnhild Strafferett og straffeprosess. I Liv Finstad og Cecilie Høigård (red.) Straff og rett. Oslo: Pax forlag. (39 sider). 8

9 * Jareg, Kirsti og Zarin Pettersen Tolking i terapeutiske samtaler. Kapittel 11 i Tolk og tolkebruker to sider av samme sak. NAKMIs skriftserie om minoriteter og helse. Oslo: Fagbokforlaget. Kjerschow, Arild Minoriteter i et hvitt rettsvesen. I Lødrup, Peter et. al. (red). Rettsteori og rettsliv. Festskrift til Carsten Smiths 70-årsdag. Oslo: Universitetsforlaget. (14 sider) Loge, Jon Håvard. 2004, Å bringe dårlige medisinske nyheter til pasienter. Institutt for medisinske atferdsfag, Universitetet i Oslo. Stensil (3 sider) Nessa, John Narrativ medisin. S Kap. 3 i Medisin og eksistens: samtale, psykodynamikk og psykoterapi i allmennmedisin. Oslo: Gyldendal akademisk (20 sider) * Papendorf, Knut «De juridiske aktørenes og tolkenes opplevelser av hverdagen i by- og herredsretten.» Kap. 13 i Andenæs, Kristian et. al Kommunikasjon og rettssikkerhet. Utlendingers og språklige minoriteters møte med politi og domstoler. Oslo: Unipub forlag. Rachlew, Asbjørn Politiavhøret en beretning fra innsiden. s utdrag av kap. 4 i Kvalheim, Grete (red.) Hjelpe meg! En bok om voldtekt. Stavanger: Hertervig (12 sider) Røkenes, Odd Harald Når terapeuten trenger tolk hva trenger tolken? Tolkens rolle og refleksjoner ved tolking i psykologisk behandling. I Linjer nr. 2/92. Oslo: Psykososialt senter for flyktninger. (5 sider) 9