Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet"

Like dokumenter
Foredrag Ung miljø: Klima konsekvenser urettferdighet og klimapolitikk. Thomas Cottis Klimaekspert Høgskolelektor Gårdbruker

Det grønne skiftet. ØstSamUng 12/ Thomas Cottis

Framtidsscenarier for jordbruket

Global oppvarming: En framtid du ikke vil ha

Hvordan blir været, og hva betyr det for landbruket

Framtiden er elektrisk

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

ASKO er en del av NorgesGruppen

Veien mot fornybar distribusjon

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Biomassens rolle i fremtidens energisystemer

Skog og klima NORGES SKOGEIERFORBUND 1

Slam karbonbalanse og klimagasser

Veien til et klimavennlig samfunn

Effekt på CO2-binding i skog ved hogst versus å la skogen stå? Jørgen Randers Professor Senter for klimastrategi Handelshøyskolen BI

Bærekraftig og Klimanøytral

Skog og klima. Johan C. Løken. Gimsøy Rotary, 14. mars 2017

Energi- og klimaplan Gjesdal kommune. Visjon, mål og tiltak - kortversjon Februar 2014

Hype eller hope 2: Biodrivstoff 2.generasjon. Andreas Bratland,

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Produksjon av avanserte miljøvennlige biokjemikalier fra bærekraftige råvarer - nytten av LCA/EPD v/ HMS-sjef Borregaard Kjersti Garseg Gyllensten

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Klima og skog de store linjene

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Jordbrukets utfordringer og løsninger

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Intensjonsavtale mellom jordbruket og regjeringen om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket for perioden

Infrastruktur for biogass og hurtiglading av elektrisitet i Rogaland. Biogass33, Biogass100 og hurtiglading el

FNs klimapanel:skogbrukets betydning for klimaeffektene

Statsbudsjettet 2019 Et budsjett for en mer bærekraftig verden?

Alternativer til fossil diesel og bensin

Nye tøffe klimamål, hva kan Lyse bidra med?

KOLA VIKEN II Klima og miljøforvaltning oktober

Veien mot fornybar distribusjon

Bioenergi oljebransjens vurderinger og ambisjoner. Høringsmøte om bioenergistrategi OED 21. november 2007

Hva skal jeg si noe om?

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Skog som biomasseressurs

Biogass miljøforhold, infrastruktur og logistikk. Bellona Energiforum Biogass-seminar Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning

BIOØKONOMISTRATEGI FOR INNLANDET Kva betyr det for bonden?

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Anvendelse av biomasse fra skogen. Elin Økstad

Klimapolitikk vedtatte mål og virkemidler. Teknologiseminar ifb. m. NTP-arbeidet, 8.april 2014 Audun Rosland, Miljødirektoratet

FORNYBARE FREMTID? Bioenergiforskning

Forbruksmønster og avfall. Ole Jørgen Hanssen Direktør Østfoldforskning

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Klima- og energiplan Akershus

HVORDAN BLIR KOMMUNEN EN KLIMASPYDSPISS? Kim Øvland Klimakurs Agder 15. mars 2017

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Ekspertpanel: #Drømmeløftet

Den Magiske Fabrikken og veien fram. KS Bedrift Møteplassen, Fornebu 19. april 2016 Pål Smits, Adm. dir. Lindum AS

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø november Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

HOGST ELLER IKKE ER BIOENERGI BRA KLIMAET?

Det grønne skifte i Hamar og konsekvenser for VAR område. Kjetil Wold Henriksen, Teknisk sjef, Hamar kommune ÅPEN MODIG PÅLITELIG HELHETLIG

Hvilke reelle muligheter er det for at bioenergi kan redusere transportutslippene og hvilke krav vil EU stille til klimavennlig biodrivstoff?

Bioøkonomi for Innlandet. Thomas Breen AP, Fylkesråd for næring og helse. Leder av styringsgruppen for bioøkonomi strategi i Innlandet.

«Energigass som spisslast i nærvarmeanlegg" Gasskonferansen i Oslo Mars Harry Leo Nøttveit

Klimapolitiske virkemidler overfor skogsektoren

Hvordan skal vi i Innlandet i praksis gjennomføre «Det grønne skiftet» Kjetil Bjørklund, Hamar 9.februar

Hvor miljøvennlig er miljøvennlig energi? Fra enkeltsaksbehandling til helhetlig fokus

Skogforum Honne

Eierseminar Grønn Varme

Karbonfangst fra avfall - i Oslo og verden. Avfall i nytt fokus Johnny Stuen

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

SKOG22 Energi. Skogdag på Honne 5. november Helhetlig strategi for å bidra til kort- og langsiktig utvikling av en konkurransedyktig skognæring

DITT VALG GJØR EN FORSKJELL

UTSLIPPSFRI BYGGEPLASS. ECO-1 BIOENERGI AS Bedre for miljøet Bedre for motoren

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Begrensinger og muligheter for avvirkningsnivået

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

Elektrifisering, Ladestasjoner m.m.

KUNNSKAPSGRUNNLAG MOTIVASJON

Biogass- realisering av nærings-, miljø og klimatiltak

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Landbrukets klimautfordringer

Sirkulær plast Hva er syntetisk plast? Anne Marit Post-Melbye, fagansvarlig industri. Forum for fossilfri plast

Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Grimstad kommune 2012 Klimaregnskap kommunal virksomhet

Riktig bruk av biomasse til energiformål

Muligheter for verdiskaping basert på skogen som fornybar ressurs

Økologisk 3.0. Røros 12.nov Birte Usland, Norges Bondelag

Bærekraftig og klimanøytral

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

Utviklingen av bioøkonomien i Europa gjennom forskning og innovasjon Kick-off seminar for EUs FoU-satsing i Horizon

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Christina Qvam Heggertveit. Bærekraftige bygg i Møre og Romsdal

Biokraft AS Presentasjon for Næringskomiteen 14.april Company proprietary and confiden0al

Fra naturgass til biogass i Rogalandsregionen

Transkript:

Et overordna blikk på, og konkretisering av begrepa "bioøkonomi" og "det grønne skiftet" Røros 29/11 2016 Thomas Cottis Høgskolelektor, gårdbruker, og klimaekspert

Bioøkonomi Forskningsrådet: Bioøkonomi er verdiskaping basert på bærekraftig utnyttelse av fornybare biologiske ressurser. Samtidig åpner den for muligheter for å møte framtidens lavutslippssamfunn. NMBU: Bioøkonomi er et samlebegrep for en økonomi basert på fornybare ressurser.

Det grønne skiftet Regjeringen: En overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Samfunnet må igjennom et grønt skifte. Det vil være krevende, men fullt mulig. Første gang lansert i 2012 av Anders Bjartnes Redaktør i fagbladet Energi og klima

Bjartnes 2015 «En ustoppelig, vedvarende endringsprosess som favner alt som gir større ressursproduktivitet og lavere utslipp.»

Det grønne skiftet: Gir enorme muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser i flere tiår framover. Fører til at økonomi vil bli påvirket av nye mål. For eksempel ressursutnyttelse og utslipp av klimagasser For at Det grønne skiftet skal gå fort nok, må politikere og samfunnsdrivere gå for det skikkelig.

Hvorfor: Befolkningsvekst Ressursene er begrenset Global oppvarming

Status global oppvarming:

2012-2014: https://vimeo.com/117570726

Nå: + 0,9 0 C Videre oppvarming: +1,5 0 C i 2030 +2 0 C i 2045 +3 0 C kan verden ha i 2065 +4 0 C kan verden ha i 2080

Konsekvenser av 2 grader global oppvarming

Rapporten En framtid du ikke vil ha Forklarer klimaforskning; Forutsetninger, usikkerhet og risiko. Sorterer sannsynlige konsekvenser etter 2, 3 og 4 graders global oppvarming.

+ 2 grader = En meget vanskelig verden Temperatur: + 1-4 grader. Normal temp i Europa lik hetesommeren 2003. 50-100 ekstremvarme dager i tropiske og subtropiske byer. Hetebølger: Hetebølger i hele verden. Verst i tropene Matproduksjon: Under 80 %. Størst nedgang i tropene Natur: 25 % arter av planter og dyr tåler ikke + 2 grader. https://www.youtube.com/watch?v=b9tmn-lmwng Hav: Arter skades av lav ph og undermetning av kalsiumkarbonat. Først i tropiske hav Havstigning: 0,5-1 meter pr århundre Ekstremvær: Problematisk Tilbakekoblingene: Starter eller har startet

Bo og leveområder ved +2 grader: 1-2 milliarder mennesker kan ikke lenger bo i tropiske og sub-tropiske land.

Noen eksempler på potensialene i Det grønne skiftet

I løpet av fem uker har Opel Norge fått like mange bestillinger på Ampera-e som de normalt får på et halvt år på alle sine biltyper.

Solceller for alle

HIHM Evenstad

Raskiftet vindkraftverk 370 gwh ren fornybar el pr år Kan drive alle biler og busser i Hedmark med el.

Om å basere Det grønne skiftet på realiteter:

Eksempel: Biomasse fra skog Det optimale: Bygningsmaterialer lagrer 0,7-1 tonn CO 2 pr kubikkmeter 1 kubikkmeter bygningsmaterialer som erstatter betong kutter i tillegg utslipp av 1 tonn CO 2. Stål? Produsere mat, dyrefôr og klær

Eksempel: Biomasse fra skog Klimanøytral energikilde: Varme: 80-95 % energiutnyttelse Biodrivstoff produksjon: 23-52 % energiutnyttelse Biodrivstoff til forbrenningsmotor: 35 % energiutnyttelse 100 Kwh i trevirke 50 kwh i biodrivstoff 17,5 kwh til framdrift

Og: Alt som kan lages av svarte karboner kan lages av grønne karboner El-bilen har 80-90 % energiutnyttelse Forbruket av fossil diesel, bensin og flybensin på norsk territorium, er på 9,3 mrd liter pr år Hvis 8 mill m 3 skogsvirke pr år brukes til biodrivstoff blir det totalt 1,37 mrd liter pr år Men ikke alt i mengde

Om å øke farten på Det grønne skiftet:

Med 25 % klima-avgift på fossil plast vil alle bruke fossilfri plast

HIAS imponerer:

Morten Finborud i DN: Forby omsetning av torvbaserte produkter. Sørg for et distribusjonsnett med forsyningssikkerhet for biogass som drivstoff. Still krav om gjenvinning av ressurser fra kommunalt avløp. Ikke tillat spredning av mer fosfor enn jorda har bruk for. Og still strenge krav til innhold i produkter som havner i avløpet.

Oppsummering: Det grønne skiftet gir enorme muligheter for næringsutvikling og nye arbeidsplasser i flere tiår framover. Planer og investeringer må baseres på de realitetene som blir viktige i Det grønne skiftet Din innsats avgjør farten på Det grønne skiftet

Materiale som kan komme til nytte etter foredraget:

De største tilbakekoblingene: Mer varme gir mer vanndamp i atmosfæren. Is- og snøflater som erstattes av vann eller barmark Metan og CO 2 fra tundra og permafrost som tiner (Tundraen Inneholder 3 ganger mer karbon enn atmosfæren) Metanhydrat i arktisk hav (Omtrent like mye C i metanhydratene som i alle kjente reserver av fossil energi) Frigjøring av CO 2 fra natur og jord (Jord inneholder dobbelt så mye karbon som atmosfæren)

Borregaard lager 0,02 mrd liter biodrivstoff nå