Et samarbeidsorgan for Hammerfest, Alta, Hasvik, Kvalsund, Måsøy, Loppa og Nordkapp kommuner Postboks 1224 K 9616 HAMMERFEST regionradet@hammerfest.kommune.no Vest-Finnmark regionråd Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 04/00193-3 Jens Are Breivik, 78 42 25 03 026 &17 16.06.2004 Saksliste og protokoll fra møte 1. og 2. juni 2004. Vedlagt følger sakslisten og protokoll fra regionrådsmøtet i Hasvik 1. og 2. juni. Med vennlig hilsen Jens Are Breivik sekretariatsleder Hammerfest kommune Hasvik kommune Kvalsund kommune Måsøy kommune Alta kommune Loppa kommune Nordkapp kommune Postboks 1224 K Fjellveien 6 Rådhusveien 18 Torget 1 Postboks 1403 Parkveien 1/3 Rådhusgt. 12 9616 Hammerfest 9593 Breivikbotn 9620 Kvalsund 9690 Havøysund 9506 Alta 9550 Øksfjord 9750 Honningsvåg Tlf. 78422500 Tlf. 78452700 Tlf. 78415555 Tlf. 78424800 Tlf. 78455000 Tlf. 78453000 Tlf. 78476500
SAKSLISTE 1. og 2. juni 2004 Sak 12/04: Sak 13/04: KS Finnmark. Utredning av framtidig kommunestruktur. Orientering v/ utvalgsmedlem Bjørn Atle Hansen. (45 min.) Regionalt opplæringssamarbeid for kommunalt ansatte. Godkjenning av prosjekt. Presenteres av styringsgruppa v/ Elisabeth Utheim Sak 14/04: Godkjenning av regnskap 2003. Sak 15/04: Godkjenning av årsmelding 2003. Sak 16/04: Sak 17/04: Sak 18/04: Sak 19/04: Sak 20/04: Sak 21/04: Sak 22/04: Sak 23/04: Sak 24/04: Sak 25/04: Sak 26/04: Godkjenning av Utviklingsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og regionskommunene/regionrådet. Regionalt oppdrett/havbruksprosjekt. Regionalt reiselivsprosjekt. Prosjekt strategisk plattform. Regionalt innkjøpssamarbeid. Bredbånd. Regionalt intranett. Nasjonalt stamnett. Høgskolen i Finnmark. Framtidig samarbeid. Kompetansebehov i kommunene. Sekretariater for kommunenes kontrollutvalg. Kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Helse Finnmark/Hammerfest sykehus. Konsekvenser av helsereformen. Uttalelse. Forhold tilknyttet Reinbeitedistriktene i Vest-Finnmark. Uttalelse. Finnmarksloven og urfolkssone. Uttalelse. Sak 27/04: Godkjenning av protokoll fra møte 4. og 5. februar 2004. Sak 28/04: Sak 29/04: Sak 30/04: Disponeringen av politiressursene i Finnmark. Opplæringskontoret for lærlinger i Vest-Finnmark. Stillingen som integreringskonsulent for funksjonshemmede i Finnmark. Sak 31/04: Møteplan 2. halvår 2004.
PROTOKOLL MØTE 1. OG 2. JUNI 2004 Møtet ble avholdt på Sørvær Gjestestue i Hasvik kommune. Til stede var: Ordfører Ulf Syversen Ordfører Ingalill Olsen Ordfører Ragnar Olsen Ordfører Alf E Jakobsen Ordfører Geir Ove Bakken Ordfører Arne Dag Isaksen Ordfører Geir A Iversen Det var ingen forfall. Rådmann Bjørn Atle Hansen Rådmann Leif Vider Olsen Konst. rådmann Geir Nesse Rådmann Dagny Haga Rådmann Knut Krane Rådmann Jostein Størdal Rådmann Børje Alander Dessuten møtte sekretariatsleder Jens Are Breivik Til behandling forelå: Sak 12/04: KS Finnmark. Utredning av framtidig kommunestruktur. Bjørn Atle Hansen orienterte om KS Utredning av framtidig kommunestruktur og det arbeid som skjer og skal skje i regi av KS-finnmark. Formannskapene i regionskommunene skal møte i Alta torsdag 24. juni kl 10.00 for orientering og gjennomgang av opplegget. Sak 13/04: Regionalt samarbeid om opplæring av kommunalt ansatte. Godkjenning av prosjekt. Leder i styringsgruppa Elisabeth Utheim orienterte rådet om prosjektet. Rådet fattet slikt enstemmig vedtak: Regionrådet vedtar å igangsette det 3 årige prosjekt med tittel Opplæring av kommuneansatte i Vest-Finnmark. Regionrådet ber Kompetanseforum Vest-Finnmark igangsette utlysing av prosjektlederstilling til et regionkontor fortrinnsvis i Alta med oppstart
01.09.04. Finansieringen og organiseringen av kontoret skjer i samsvar med det som er beskrevet i saksframlegget, dog slik at kostnader til husleie, kontorutgifter m.v. svares av vertskommunen. Det skal opprettes et styre på 7 medlemmer. Rådmennene gis fullmakt til å oppnevne 1 representant fra hver kommune til styret. Sak 14/04: Godkjenning av regnskap 2003. Rådet fattet slikt enstemmig vedtak: Regionrådets regnskap for 2003 godkjennes. Sak 15/04: Godkjenning av årsmelding for 2003. Rådet fattet slikt enstemmig vedtak: Regionrådets årsmelding for 2003 godkjennes. Sak 16/04: Godkjenning av Utviklingsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og regionskommunene/regionrådet. Saken er ikke ferdigbehandlet i alle kommunene ennå. Med mindre noen av kommunene sier noe annet fattet rådet slikt enstemmig vedtak: Vest-Finnmark regionråd slutter seg til foreliggende utkast til Utviklingsavtale mellom Finnmark fylkeskommune og regionskommunene. Sak 17/04: Regionalt oppdrett/havbruksprosjekt. Prosjektet er en del av foreliggende Utviklingsavtale. Regionrådet diskuterte prosjektopplegget og tok dette til orientering Sak 18/04: Regionalt reiselivsprosjekt. Prosjektet er en del av foreliggende Utviklingsavtale. Regionrådet diskuterte prosjektopplegget og tok dette til orientering Sak 19/04: Prosjekt strategisk plattform for rådet. Prosjektet er en del av foreliggende Utviklingsavtale. Rådet diskuterte prosjektopplegget og fattet slikt enstemmig vedtak: Regionrådet slutter seg til foreliggende prosjektbeskrivelse/tilbudsbeskrivelse og ber om at oppdraget lyses ut på korrekt måte.
Sak 20/04: Regionalt innkjøpssamarbeid. Rådet fattet slikt enstemmig vedtak: Vest-Finnmark regionråd slutter seg til foreliggende forslag om opprettelse av felles innkjøpskontor slik det framgår av saksframlegget. Prosjektet skal evalueres i løpet av høsten 2006. Foreliggende forslag sendes til behandling i den enkelte kommune. Kommunene anmodes om behandle forslaget innen utgangen av september 2004. Sak 21/04: Bredbånd. Regionalt intranett. Nasjonalt stamnett. Prosjektleder Bjørn Paulsen orienterte om prosjekt Bredbånd lengst mot nord som er et regionalt nett for Hammerfest, Kvalsund og Måsøy. Han redegjorde for de muligheter som foreligger til å knytte de øvrige kommunene opp i nettet. Internettadressen til nevnte skolenettverk er www.skoledata.net jfr. regionrådets hjemmeside. Bredbåndskoordinator Tormod Skaret fra Finnmark fylkeskommune orienterte om fylkeskommunens arbeid med bredbåndsatsning i Finnmark, jfr. diskusjonen om eget fylkeskommunalt nettselskap. Sak 22/04: Høyskolen i Finnmark. Framtidig samarbeid. Kompetansebehov i kommunene. Dekanene Ingvar Hauge og Harald Lien fra Høyskolen i Finnmark orienterte om høyskolens virksomhet, studier og framtidige planer. Sak 23/04: Sekretariat for kommunenes kontrollutvalg. Kontroll og revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Revisjonssjef Knut Åge Amundsen gjennomgikk og orienterte om nevnte forhold. Med bakgrunn i den etterfølgende diskusjon vedtok rådet å be om at Bjørn Atle Hansen, Leif Vidar Olsen og Geir Nesse utreder spørsmålet om sekretariat for kontrollutvalgene videre og gir tilbakemelding til rådet innen utgangen av august. Når det gjelder skatteoppkreverfunskjonen m.v. så avventer rådet den videre behandling til saken kommer ut på høring. Sak 24/04: Helse Finnmark/Hammerfest sykehus. Konsekvenser av helsereformen. Uttalelse. Knut Krane fratrådte som ugild under rådets forhandling. Rådet vedtok enstemmig å gi slik uttalelse i saken:
Sykehusene i Finnmark er nå utsatt for harde omstillingskrav som følge av sykehusreformen. Vest-Finnmark regionråd er alvorlig bekymret for situasjonen og de utviklingstrekk vi ser i forbindelse med denne omstillinga. Det vil ikke være mulig å ta ned mellom 100 og 125 millioner kroner uten at dette reduserer behandlingstilbudet. Akuttberedskap, fødetilbud og det generelle medisinske og kirurgiske helsetilbudet til befolkninga i Finnmark vil svekkes. For et fylke hvor det rettes sterk fokus mot hvilke levekår som rår, er dette alvorlig og en trussel mot det tilbud vi kan by våre innbyggere. Rådet vil imidlertid påpeke 2 konkrete forhold av økonomisk betydning som helsetiltaket bør arbeide videre med, nemlig - en fornuftig og troverdig funksjonsfordeling mellom Finnmarksykehusene - beholde og gjerne videreutvikle dagens system med desentraliserte sykestueplasser Vest-Finnmark regionråd vil på det sterkeste be om at Stortinget ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett bevilger mer midler til helseforetakene. Når Regjeringen selv ikke er i stand til å gi sykehusene forsvarlige budsjettrammer, må Stortinget sørge for at også Finnmarks befolkning får et faglig forsvarlig og likeverdig helsetilbud. Stortinget må instruere Regjeringen om umiddelbart å evaluere helsereformen og spesielt sørge for en organisering av sykehusene som gir politisk styring. Pasientrettighetsloven gir brukerne rett til fritt sykehusvalg og dette er lett forståelig. Det kan imidlertid ikke være riktig at de enkelte sykehus/ helseforetak alene skal dekke merkostnadene ved at pasienter benytter seg av retten til fritt sykehusvalg. Dette virker å være meget uforutsigbart. Regionrådet ber derfor om at sentrale myndigheter går gjennom og utreder de negative økonomiske konsekvensene for sykehusene for å sikre at ikke praktiseringen av dette undergraver lokal- og distriktssykehusenes framtidige rolle i helsevesenet. Sak 25/04: Fredningsbestemmelsene mot reinbeite på visse områder i Finnmark. Høringsuttalelse. Regionrådet fattet slikt enstemmig vedtak:
Gjennom forskrift av 29.01.85 har Landbruksdepartementet fredet visse områder i Finnmark mot reinbeite. Grunnlaget ble gitt med forskjellige begrunnelser som f.eks foryngelse av skogen og jordbruksinteresser. Reindriftsstyret har i sak 69/2003 kommet med en anbefaling hvor mange av de fredede områdene i kommunene i Vest-Finnmark foreslås frigitt og lagt ut til reinbeite. Hovedbegrunnelsen antas å være at næringen har større behov for areal fordi reintallet har vært på et ulovlig og uforsvarlig høyt nivå i mange år. Ulovlig i den forstand at Reindriftsstyret og Reindriftsjefen på vegne av den norske stat ikke har greid å få reintallet ned på et nivå som ivaretar beitegrunnlaget og framtiden for næringen. Målet er 65000 dyr, mens tallet i løpet av 2004 forventes å overstige 150.000 på høstbeite. Det er urimelig at de vedvarende problemer i reindriftsnæringen skal skape slike uønskede konsekvenser for de lokalsamfunn som omfattes av næringens vår/sommer/høstbeiter. Vest Finnmark Regionråd ser med bekymring på reindriftstyrets forslag og ser på det som et alvorlig inngripen i kommunenes selvstyre. Reindriftas styring over arealene i fylket gjennom reindriftsloven har nærmest hatt vetorett og har ikke gjort det enkelt for annen næringsutvikling og bosetting i kommunene. Vi respekterer reindrifts-næringa som en god næring med utgangspunkt i samisk kultur, et reintall på 65000 dyr og medfølgende sysselsetting.. Reindriftssjefens forslag er med på å bringe næringen i alvorlige konflikter med jordbruksinteresser og annen positiv utvikling som har skjedd de siste 10- årene i de enkelte kommuner. De viktigste begrunnelsene fra Vest Finnmark regionråd for å opprettholde fredningen av områdene er: Finnmark fylke har et arktisk jordbruk med god kvalitet på de varene som leveres av våre bønder. Landbruksnæringen er presset på areal gjennom stadig nye forskrifter. Næringen sliter også med rekrutteringen på grunn av lav inntjening. Derfor er det særdeles viktig at bøndene ikke trenger å bruke tid og krefter på konfliktsituasjoner med reindriftsnæringen. Forslaget legger opp til konflikter langt inn i de beste landbruksområdene i fylket. I fylket sett under ett er det landbruket som virkelig har behov for vern, med mange sysselsatte og en sterk bosettings- og kulturbæreende faktor. Finnmark trenger dagens furuskog i en klimamessig hard natur. For barskogen er det derfor svært viktig av hensyn til foryngelse at den skjermes mot omfattende beite- og tråkkskader. Vegetasjonen og beitegrunnlaget er i dag tilnærmet nedslitt på grunn av høyt reintall og den motoriserte ferdsel som følger med reindriftsnæringen.
Ved oppheving av fredede områder vil konsekvensen være gjeting av rein med bruk av firhjulinger langt inn i bygdenes/tettstedenes nærområder. Dette er konsekvenser som kommunene allerede har sett og opplever som fullstendig uakseptabele. For øvrig har vi ikke tillit til at reinen blir tilfredsstillende gjetet i nærområdene mot store befolkningsområder og her viser vi til hva som har skjedd og skjer på Kvaløya og i Hammerfest de siste årene på tross av gjeteplikten. Bruk av skille- og ledegjerder medfører stor og enkelte steder til ekstremt stor slitasje på naturen. Dessuten er gjerdenes beskaffenhet i enkelte tilfeller meget uestetiske og skjemmende ved bruk av flerfarget plast m.v. Det skjer ofte at disse innretningene ikke fjernes når reinen har forlatt området. Hensynet til annen næringsutvikling i kommunene må veie tungt. Finnmark trenger nye arbeidsplasser og vi må kunne nyttiggjøre oss av alle tilgjengelige naturressurser som for eksempel skifer, sand og grus uten å være nødt å spørre reindriftsnæringen. Vi vil også bemerke at infrastruktur som drikkevannskilder kan bli sterkt berørt og forringet som følge av forslaget. Det er direkte skremmende å se at reindriftsstyret ikke har sett og tenkt på slike viktige samfunnsforhold i saken. Vest Finnmark regionråd er svært bekymret over forslaget fra reindriftstyret. Av hensyn til utviklingen i vår region og sannsynlige næringskonflikter, krever vi at forslaget trekkes. Vårt forslag er at reintallet straks bringes ned på 65000 slik som staten ved landbruksminister Lars Sponheim har krevd og lovet gjennomført av forvaltningen. Regionrådet registrerer at reindriftsstyret/forvaltningen ikke har foretatt noen konsekvensvurderinger i denne omfattende sak. Regionrådet kan ikke se at reindriftas styrende organer har noe mindre samfunnsansvar enn andre offentlige organer som eksempelvis kommuner og fylkeskommuner i tilsvarende areal- og miljøsaker. Vest Finnmark regionråd ber om et møte med Landbruksdepartementet i saken med de begrunnelser som framkommer i brevet. Dette viktige møtet bør avholdes i Finnmark. Sak 26/04: Finnmarksloven og urfolksone. Uttalelse. Finnmark fylkeskommune (FFK) har inngått en samarbeidsavtale med Sametinget (ST) som bl. inneholder artikkel 4. som sier: Partene vil etablere et samarbeidsprosjekt med tanke på å utvikle en urfolkssone. Samarbeidet skal bygge på nærhets- og avhengighetsprinssippet. Partene vil arbeide for å opprettholde fiskeriallmenningen som en felleseiendom og arbeide for en fiskeriforvaltning som er basert på bærekraft og som tar sikte på å gjenerobre Finnmark sine historiske rettigheter til fisket.
Partene vil samarbeide om saker som berører felles offentlige rammebetingelser og overordnet politikk som er viktig for en positiv regional utvikling i Finnmark. Kjønnsperspektivet vil ha en sentral plass i dette arbeidet. Formålet er å få til flere regionale løsninger innenfor forvaltningen av statens sektorpolitikk, bedre regonalt tilpasset næringspolitikk og god tilrettelegging for samiske næringer. Finnmark fylkeskommune skal i sine møter med kommunene i Finnmark, sammen med Sametinget få til et samarbeid for utvikling og iversetting av felles samepolitiske målsettinger. Det er utarbeidet et forprosjekt av selskapet Jaruma AS med tittelen: Urfolkssone i Finnmark: Samarbeid og urfolksrettigheter som grunnlag for positiv regional utvikling Forprosjektet er levert i april 2004. Det har ikke lyktes å bringe klarhet i hvordan FFK har planlagt å behandle dette dokumentet. Saken er ikke pr. i dag sendt ut til høring til kommunene. Det har ikke vært debattert, ut over i FFKs organer om Finnmarks befolkning ønsker innført en urfolkssone. Det er derfor på tide å involvere Finnmarks innbyggere i denne viktige saken, via deres nærmeste organ, - kommunene. Regionrådet har i møte 1. juni 2004 fattet slikt enstemmig vedtak: Innføring av en urfolkssone i Finnmark krever medvirkning og tilslutning fra hele Finnmarks befolkning. Vest-Finnmark regionråd konstaterer at en slik holdning i befolkningen ikke foreligger i dag. Forprosjektet problematiserer kun samenes beveggrunner/rettslig grunnlag for å kunne se fordeler med en urfolkssone. Konsekvensene for Finnmarks øvrige befolkning belyses overhodet ikke. Forprosjektet tar ikke inn over seg det som er en av de virkelige utfordringene i Finnmark fylke, nemlig det at fylket er bebodd av ulike etniske grupper. Finnmarksloven ligger nå til behandling i Stortinget. Dette forholdet berøres heller ikke. Når Finnmarksloven er vedtatt er det grunn til å tro at loven vil få innvirkning på alle de spørsmål som en mulig urfolkssone berører. En mulig urfolkssone i Finnmark må derfor sees i sammenheng med Finnmarksloven når den er vedtatt av Stortinget. Forprosjektet sier helt tydelig at regionalisering forutsetter at det nasjonale likhetsprinsippet viker for vektlegging av regionale fortrinn og ressurser i en urfolkskontekst. Hvis dette er riktig er det meget viktig å utrede hva det betyr og hvilke konsekvenser det får for innbyggerne i Finmark at det nasjonale likhetsprinsippet viker. Likhet for loven, likeverdige tilbud uansett hvor du bor i dette landet har vært et overordnet prinsipp på tvers av ulike partipolitiske skillelinjer i Norge svært lenge. Innføring av en urfolkssone som vil gi innbyggerne styrkede rettigheter til egne naturressurser vil muligens måtte føre til at Finnmarks innbyggere kanskje ikke kunne ha de samme rettigheter i landet for øvrig. Det ville vært naturlig at forprosjektet tok for seg konkrete problemstillinger som eksempelvis:
Vil finnmarksfiskere fritt kunne fiske i resten av Norge, etter innføring av en urfolkssone? Vil fremmedflåten fritt kunne fiske i Finnmark slik de gjør hver vår? I tilfelle ikke, hvilke konsekvenser vil dette få for fiskeværene i Finnmark? Denne type problemstillinger sier noe om hvordan en eventuell urfolkssone vil kunne slå ut for befolkningen i Finnmark. En annen problemstilling er om ressurser er regional eller nasjonal eiendom. Forprosjektet forutsetter at alt av ressurser som gir inntekt skal til regionen. Gass- og oljeressursene i Nordsjøen har økt velferden i hele Norge. Det er derfor høyst unaturlig at gass- og oljeressursene utenfor Finnmark kun skal tilfalle denne regionen. Vest-Finnmark regionråd, som representerer kommunene Alta, Loppa, Hasvik, Hammerfest, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp, mener arbeidet med en urfolkssone griper inn i det arbeid som foregår med å få Finnmarksloven på plass. Saken bør derfor utsettes inntil denne loven er vedtatt. Skulle det da være aktuelt å vurdere opprettelsen av en urfolkssone, må de berørte kommuner aktivt tas med på råd om dette. Vi ser i dag ingen grunn til å innføre noen urfolkssone for hele Finnmark, og ber Finnmark fylkesting om å søke å oppnå bedre regionale betingelser med andre virkemidler enn innføring av en urfolkssone. Vest-Finnmark regionråd ber om at Finnmark fylkeskommune klargjør og gir tilbakemelding om hvordan denne saken skal behandles videre og hvordan denne saken skal sees i sammenheng med det pågående arbeid med Finnmarksloven. Sak 27/04: Godkjenning av protokoll fra møte 4. og 5. februar 2004. Protokollen ble enstemmig godkjent. Sak 28/04: Disponering av politiressursene i Finnmark. Rådet vedtok enstemmig å gi slik uttalelse: Ut fra de opplysninger regionrådet mener å sitte inne med, synes fordelingen av politiressursene mellom politikamrene i fylket å være urettferdig og uakseptabel. I Øst-Finnmark er det på et befolkningsunderlag på 31.000 innbyggere i dag 164 stillinger i politiet, mens det tilsvarende antall politistillinger i Vest- Finnmark er 122 på et befolkningsgrunnlag på 43.000 innbyggere. Selv om politiet i Øst-Finnmark er tillagt en del tilleggsoppgaver som for eksempel
Schengenkontroller og grensestasjonen på Storskog så rettferdiggjør ikke dette alene en slik fordeling. Regionrådet ber Justis- og politiministeren, Justisdepartementet og politidirektoratet om å se til at politiressursene i fylket fordeles mellom politikamrene i samsvar med befolkningsgrunnlaget. Regionrådet ber om et eget møte med Justisministeren og Politidirektøren i sakens anledning etter sommerferien. Sak 29/04: Opplæringskontoret for lærlinger i Vest-Finnmark. Rådet diskuterte opplæringskontorets faglige virksomhet og økonomiske situasjon. Rådet vedtok enstemmig å be om at rådmennene følger opp Opplæringskontorets virksomhet til beste for regionens lærlinger og næringsliv slik at vi sikrer en tilfredsstillende tilgang på faglært arbeidskraft. Sak 30/04: Stillingen som integreringskonsulent for funksjonshemmede i Finnmark. Rådet drøftet saken og fattet slikt vedtak: Vest-Finnmark regionråd har drøftet behovet for integreringskonsulent for funksjonshemmede i Finnmark. Rådet forventer at Finnmark fylkeskommune tar det nødvendige ansvar slik at stillingen kan opprettholdes og videreføres til beste for brukerne. Rådet vil drøfte saken nærmere på sitt neste møte. Sak 31/04: Rådets møteplan for høsten 2004. Rådet vedtok enstemmig slik møteplan for høsten 2004: 28. og 29. september i Loppa (lunch til lunch-møte) 29. og 30 november i Alta Ved protokollen Jens Are Breivik (sign.)