på Værøy får det til

Nr. 6 2013 NORD-NORGES NÆRINGSBLAD 23. ÅRGANG FOKUS: - Fiskeri- og oppdrettsnæringen med økonomianalyser «Vikingene» på Værøy får det til Det er ingen i Nord-Norge som driver pelagisk fiskeindustri bedre enn Lofoten Viking på Værøy. Hvorfor lykkes Lofoten Viking der andre mislykkes? Hemmeligheten er mange små detaljer, sier administrerende direktør Arne Mathisen. Side 18 Rekordtall Johanness skyr gjeld For å tjene penger, må man sky gjeld, mener Johannes Langaas Berntzen på Sund i Med en laksepris på rundt 50 kroner Flakstad. Han driver kiloet i desember 2013, tjener lakseprodusentene 27 kroner for hvert kilo uten langsiktig gjeld og en fiskeindustribedrift laks de sender ut. tjener godt på det. Side 4 Side 12 Hva gjør Aspaker? Tør fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H) gjøre noe fundamentalt med fiskeindustriens rammevilkår, eller vil hun gjøre som sine forgjengere: Håpe på et mirakel? Les vår leder side 3, samt artikler på side 22 og side 26. HODEKAPPER TIL HVITFISK Kr. 40,- 0909 09 En liten og stabil maskin for rundkutt Kosteffektiv Høyt utbytte Arbeids- og rengjørings-vennlig Plassvennlig og enkel Hovedkontor i Ålesund BAADER NORGE AS Vasstrandv. 71 Boks 8019 6022 Ålesund Tlf.: 70 16 98 20 Fax: 70 16 98 21 E-post: baader@baader.no www.baader.com BAADER IS 033

2 TILPASNINGSDYKTIGE Nr. 6 2013 Lever godt på vekselbruk: Håper å fly inn en oppdrettskonsesjon SATSER PÅ FLERE FRONTER: Tor Magne Arnesen håper å få kjøpe en lakseoppdrettskonsesjon. Foto: Geir Bjørn Nilse Tor Magne Arnesen (37) driver vekselbruk mellom fiskebåtslip, helikopterflyging og entreprenørvirksomhet. Han håper snart å kunne titulere seg som oppdretter. Geir Bjørn Nilsen Det har han tjent gode penger på. Arnesen er «egentlig» helikopterflyger, men har tatt seg arbeid på hjemplassen og driver i dag både entreprenørselskapet Arnesen AS og den lokale slipen, Lofotslippen AS. Mulighet En spesiell begivenhet gjorde at Tor Magne Arnesen satset på den lokale slippen. I 2006 ble Varøy havn utdypet til åtte meter. Jobben ble utført på en litt spesiell måte. Havna ble tørrlagt. Så ble bunnmassene fjernet med maskiner og deponert. Tørrleggingen gjorde at vi kunne montere ny skinnegang ut i sjøen. Dermed klargjorde vi slipen for å ta imot større fiskebåter, beretter Tor Magne Arnesen. Han sier at «prosjekt slip» mest er etablert av ideologiske grunner. Miljøvennlige aggregat løsninger Bedriften har hatt noen vanskelige år. Men nå er kundene kommet tilbake, sier Arnesen. Lofotslippen har blant annet hatt ansvaret for å pusse opp en gammel kutter og gjøre den om til en fritidsbåt. Båten eies av en privatperson i Tromsø. Flyr På mindre plasser er det helt vanlig at folk driver vekselbruk mellom ulike arbeidsoppgaver gjennom året. Tor Magne flyr helikopterrute mellom Bodø og Værøy for Lufttransport. Den tyngste virksomheten skjer imidlertid gjennom entreprenørselskapet Arnesen AS, som han og broren Pål deler broderlig. Entreprenørselskapet har en svært god periode bak seg. Selskapet fikk store oppdrag for Kystverket i forbindelse med at «Berit» herjet med moloen. Dessuten har selskapet hatt en stor jobb for Troms Kraft Entreprenør. Som kjent fikk Værøy strøm fra fastlandet for noen år siden. I den forbindelse ble det bestemt Ballstad Jernvare AS på Leknes I Lofoten, lokalt kjent og profilert som Byggmakker Ballstad Jernvare, går fra januar 2014 ut av Byggmakker-kjeden og blir medlem av byggevarekjeden XL- Bygg. at hele ledningsnettet på Værøy skulle graves ned i stedet for å henges på stolper. Samtidig ble det lagt bredbåndskabel til alle som ønsket det. Det lille øysamfunnet har dermed fått Norges mest moderne strømforsyning samt tilgang til superraskt bredbånd. Arnesen AS fikk oppdraget med å grave ned kablene. Nesten 40 kilometer med strøm- og fiberkabel er gravd ned. I 2012 omsatte selskapet for nesten 22 millioner kroner og satt igjen med et overskudd før skatt på 3,9 millioner kroner. Oppdrett Tor Magne Arnesen håper at det neste blir at Værøy får en lakseoppdrettskonsesjon. Jeg og en partner (Sigurd Rydland) har levert en søknad om en «grønn» laksekonsesjon. Vår søknad ble- i motsetning til svært mange andre ikke kastet ut. Vi er ennå med i kampen, sier Arnesen. Han vil ikke fortelle hva han og Rydlands idè går ut på, men sier at investeringen er liten, cirka 500.000 kroner per lokalitet. Fra Byggmakker Til XL-Bygg ANNONSE Green & Cool tilbyr et brett register kjøl, frys og luftkondisjoneringsaggregater samt varmepumper med CO 2 som kuldemedium. Alle aggregater leveres komplett med automatikk påmontert aggregatet. Vi har løsninger av høy kvalitet til alle formål. CRYSTAL Kombinert booster aggregat for kjøl og frys som finnes i flere størrelser. SIROCCO Stillegående kjøl-/fryseaggregat med påbygd gasskjøler for utendørs montering. MISTRAL Innendørs aggregat for kjøl og frys som finnes i flere størrelser. For mer informasjon om disse samt Green&Cools øvrige produkter, se www.greenandcool.com. Vi tilbyr også bistand til prosjektering og idriftsettelse av komplette CO 2 kuldeanlegg. Green & Cool i Norge: Frode Berg Kuldeteknisk AS Tel: 77 66 15 50 Mail: frode@kuldeteknisk.no www.greenandcool.com Vi har studert ulike alternativer innen byggevarekjeder. XL-Bygg fremstår som et meget interessant konsept, og er vårt helt klare førstevalg, sier daglig leder Torbjørn H. Pedersen. Med XL-Bygg i Norge, Danmark og Sverige er XL-Bygg -kjeden Skandinavias største byggevarekjede med samlet omsetning på ca. 20 milliarder. XL-Bygg er en medlemseiet kjede, og gir oss tilgang på beste innkjøpsavtaler, markedsmateriell, profilering, opplæring osv, sier Pedersen og legger til at med XL-Byggmedlemskap vil vi få bedre vilkår og muligheter for vår videre drift og satsning. Kjededirektør I XL-Bygg Morten Marker legger til at gjennom XL-Bygg får bedriften mulighet, sammen med mange andre lokale forhandlere, å være med å eie og påvirke utviklingen av kjeden. Dette blir den niende XL-Bygg butikken i Nordland fylke. Etter 20 år i Byggmakker-kjeden er det et stort steg å gå over til helt nytt kjedekonsept. Byggmakker har ikke lenger lederposisjon i bransjen. Utviklingen i Byggmakker representerer en kursendring vi ikke ser oss tjent med, og vil dermed hemme oss i forhold til de investeringer og den satsning vi ønsker i tiden fremover. Ballstad Jernvare AS, Kjededirektør Morten Marker i XL-Bygg. nå snart profilert som XL-Bygg, vil etter planlagt utbygging disponere ca. 5 000 m2 butikk og lagerlokaler. Dette for bedre innog uttransport av varer, og for å gi kunder tilbud å kunne stå inne å laste på sine hengere/biler, sier Torbjørn H. Pedersen. Fakta om XL-Bygg XL-Bygg har i dag 72 butikker i Norge og er i sterk vekst. Kjeden har til sammen 300 butikker i Norge, Sverige og Danmark. XL- BYGG betjener proff- og privat markedet, og er faghandel innen trelast og byggevarer. Kjeden fokuserer på kjente merkevarer. Fakta om Ballstad Gruppen Ballstad Jernvare AS omsetter trelast og byggevarer for nærmere 60 mill. kroner. Søsterbedriften Ballstad Bygg AS har en årlig omsetning på ca. 30 mill. og opererer både innen eneboliger, offentlige bygg og næringsbygg av ulike slag. Ballstad Prosjekt AS, utvikler tomteområder og ulike typer boligprosjekter. Totalt er det ca. 50 årsverk i Ballstad Gruppen AS.

Nr. 6 2013 LEDER 3 Blytung jobb for Aspaker Elisabeth Aspaker har fått den tunge jobben med å være fiskeriminister i Norge. For utenforstående kan jobben fremstå som attraktiv. En fiskeriminister får reise verden rundt og promotere norsk fisk, gjerne sammen med Kongen eller andre i kongefamilien. En fiskeriminister kan sole seg i glansen av suksessen til norsk laks. Neste år blir det veldig mye soling. 2014 blir sannsynligvis tidenes beste år for norske lakseoppdrettere. Hvis fiskeriministeren selv vil, kan ministeren også besøke noen av de flotteste kystperlene rundt omkring i Norge. Vi regner det som et stort frynsegode. Fiskeri-, fiskeindustri- og havbruksnæringen er dessuten full av taleføre og innovative mennesker som kan inspirere. Også det er positivt for en fiskeriminister. Likevel, vi ville nødig vært i Elisabeth Aspakers sko. Hun har etter vår mening kanskje fått Regjeringen Solbergs nest største Uriaspost etter landbruksminister Sylvia Listhaug, som har fått den enda tyngre jobben med å kutte statens utgifter til norsk landbruk. Særlig har Aspaker en tung jobb å gjøre innen hvitfisknæringen. Problemet med hvitfisknæringen er lønnsomheten. Fiskerne tjener litt penger, men fiskeindustrien tjener ikke penger i det hele tatt. Norsk hvitfiskindustri hadde i perioden 2006-2011 en samlet driftsmargin på 1,98 prosent. Som det fremgår av denne utgaven av Næringsrapport, er tilstanden ikke blitt bedre i 2013. Så godt som alle vi har snakket med, fremhever 2013 som et krevende år. Aktørene er også pessimistiske når utsiktene for 2014 beskrives. Aspaker har etter vår mening mange muligheter til å gjøre en forskjell. Retorikken fra Regjeringen Solberg er lett å skjønne. Regjeringen Solberg er den handlekraftige regjeringen, i motsetning til Regjeringens Stoltenberg, som, forstår vi retorikken rett, INNHOLD NR. 6 2013 TØR HUN: Tør fiskeriminister Elisabeth Aspaker (t.v.) å endre norsk fiskeripolitikk i en mer industrivennlig retning? For tiden reiser hun rundt og gjør seg kjent. Dette bildet er tatt i forbindelse med et møte med EUs fiskerikommisjonær Maria Damanak. Foto: Stian Mathisen, EU-delegasjonen har «sauset» bort åtte år i byråkratisk visvas og tåketale. Denne regjeringen skal snakke rett fra levra, forstår vi. Regjeringen Solberg er den handlekraftige regjeringen, i motsetning til Regjeringen Stoltenberg, som forstår vi retorikken rett, har «sauset» bort åtte år i byråkratisk visvas og tåketale. Aspaker har virkemidlene, men har hun motet. Tør hun? Tør for eksempel Aspaker å gjøre noe dramatisk med fiskesalgslagsloven og tør hun gjøre noe dramatisk med deltakerloven? Førstnevnte gir salgslagene en enerett til å fastsette prisene på fisken dersom det ikke oppnås enighet i forhandlingene mellom fiskere og fiskeindustrien. Den andre gir fiskerne enerett til å eie fiskebåtene. Fiskeindustriens menn og kvinner argumenterer for at prisdannelsen på fisk må være fri så lenge prisdannelsen på industriproduktene dannes i et internasjonalt marked. Man kan ikke ha «sosialistisk planøkonomi» når det skal gjøres innkjøp av fisk og Adam Smiths frie prisdannelse når fisken skal omsettes utenlands. Våger Aspaker å gjøre noe med dette? Ærlig talt, vi tviler. Idet denne artikkelen trykkes, har ikke Aspaker vært fiskeriminister i 100 dager. Fredningstiden er ikke over. Hun må selvsagt få noe tid til å formulere ny politikk. En ting er å drive valgkamp med noen vage formuleringer, noe ganske annet er å formulere ny politikk som får konsekvenser for mennesker og selskaper. Norsk fiskeindustri har i flere tiår drevet for vær og vind med stadig dårligere resultater. I regjeringserklæringen skrives det at fiskesalgslagsloven skal «moderniseres». På landsmøtet til Norges Fiskarlag opplyste Aspaker at hun kommer til å la (Ragnar) Tveterås-utvalget arbeide videre. Utvalget har fått som oppgave å «gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping.» Utvalget skal være ferdig med sitt arbeid innen utgangen av 2014. Samtidig arbeider forskningsinstitusjonen Nofima med et stort program om lønnsomheten i hvitfisksektoren. Styrelederen i Norges Råfisklag, Johnny Caspersen, sier i et intervju med Næringsrapport at han gjerne vil vente til også dette arbeidet er ferdig. Det skjer i 2015. Får Caspersen gjennomslag, kan fiskeriministeren først endre råfiskloven i 2016, ett år før valget i 2017. Vi har problemer med å se at dette er handlekraftig, men blir likevel ikke forbauset om dette blir utfallet. For norsk fiskeindustri er ordtaket «Mens gresset gror, dør kua» stadig gyldig. I valgkampen sa Høyre at flest mulig burde få lov til å eie fiskebåter, men i regjeringserklæringen heter det at deltakerloven skal «mykes opp». Heller ikke dette er en spesielt forståelig formulering. Hva skal mykes opp? Hvem skal det mykes opp for? Deltakerloven sikrer at fiskerne har enerett til å eie fiskebåter. En av Norges mest vellykkede fiskindustribedrifter, Lofoten Viking på Værøy, nevner i denne utgaven av Næringsrapport deltakerloven som et eksempel på forhold der norsk fiskeindustri har ulike konkurranseforhold med resten av verden. På Island og Færøyene kan industrien eie fiskekvoter. Vil Elisabeth Aspaker gjøre noe med dette? Vi merket oss at Aspaker i talen til Norges Fiskarlag ikke nevnte deltakerloven særskilt. Regjeringen Solberg er en mindretallsregjering. Høyre og Frp kan, i motsetning til Regjeringen Stoltenberg, ikke nøye seg med å bli enige «på kammerset». Partiene må ha støtte fra Venstre og KrF også. Det gjør selvsagt det politiske handlingsrommet trangere. Vi vil likevel anbefale Elisabeth Aspaker å synliggjøre regjeringens politikk. Norsk fiskeindustri har i flere tiår drevet for vær og vind med stadig dårligere resultater. Dersom Stortinget ønsker at Norge skal ha en fiskeindustri, må det handles raskt. Det nytter ikke å vente på Tveterås eller Nofima. Det må handles raskere. Håper å fly inn en oppdrettskonsesjon...2 Blytung jobb for Aspaker...3 Rekordpriser og rekordforventninger...4 Vill krangel om nye oppdrettstillatelser...8 Har dårlig tro...8 Strategisk oppkjøp?...8 Brønnbåtene vokser...9 Håper at 2015 blir gjennombruddsåret...10 Vokser med eierne...11 Tjener penger i vanskelig år...12 Stolt familiehistorie...12 Femte generasjon på kaia...13 God butikk med lutefisk...14 Hvis jeg fikk bestemme...14 Gode tider for kystreke-fiskerne...16 Krisen fortsetter...17 «Vikingene» på Værøy gjør det godt...18 Ser mørkt på forskningen...20 Nergård bestemte navnet...20 Træna størst per innbygger...21 Vil ha ny politikk...21 Ny innseiling neste prosjekt...21 Blendet av laksen, ødelagt av olja...22 «Ka farsken gjør vi då»?...23 Særdeles utfordrende år...24 Salgslagsloven må moderniseres...24 Feil fokus fra fiskeindustrien...26 Soper inn uten kvoter...28 Labert på fiske, godt på kvotesalg...30 Torskefiskerne sliter...34 Venter spent på Aspaker...36 Tjener på oljeberedskap og levende torsk...36 Tre prosent av torskekvotene solgt sørover...38 Ikke lønnsomt med strukturering...40 Mer sild enn forskerne ser...41 Fikk gjennomsnittet av «overfiskekvotene»...41 Avviser at forskerne bommer...41 Svever høyt på oppdrettslaksen...42 Gikk på en smell med Enghav i 2013...44 Fryseterminalene gjør det godt...46 2013 bedre enn 2012...47 Kinesisk uro over høge fiskepriser...48 Vokser med Mainstream...49 Hvor går Nergård?...50 1814 2014: Fra allmanna-fiske til rike rederier...51 Vil selge fisk direkte...52 Eksporterer møteromsteknologi...53 Satser på kultur...54 1,7 millioner til kompetanse...54 Katedralen får mer nordlys...55 Vokser med Grieg...55 Klarerer for petroleumsvekst i Nordområdet...56 Miljøfarlig sjøbunn ble nytt industriområde...59 Holder tidsplanen...60 Ny Sentrums-havn Harstad...61 Fant eksplosiver i havneområdet...62 Bruk ressurser på fiskerisamfunn der bedriftene kan lykkes...64 Utgiver: NæringsRapport AS ISSN 0801-0625 Leiv Berg ansvarlig redaktør Adresse: Grønnegt. 32, 4. etg. Postboks 1166 9262 Tromsø Telefon: 400 52 883 Telefax: 776 39 051 E-post: post@nrapp.no Hjemmeside: www.nrapp.no Markedskonsulent: Dag Danielsen: dag@nrapp.no Journalister: Geir Bjørn Nilsen: geir.nilsen@vkbb.no Annonser: Telefon: 400 52 883 Abonnement: Telefon: 400 52 882 abonnement@nrapp.no Årsabonnement: Kr. 600,- Layout/produksjon: refuse.no

Lakseoppdretterne tar bølgen: Rekordpriser og rek 4 LAKSEPRODUSENTENE Nr. 6 2013 ARBEIDER FOR FULLT: Nordnorske lakseoppdrettere har verdens flotteste lokaliteter. Nå arbeides det under høyttrykk for å sikre at europeerne får laksen sin til jul. Foto: Geir Bjørn Nilsen Lakseoppdretterne får 45-46 kroner kiloet for laksen tett før jul i 2013. Til neste år har aktørene i markedet en forventing om en gjennomsnittlig laksepris på rundt 40 kroner kiloet. Geir Bjørn Nilsen Jeg kan huske at vi har fått bedre betalt for laksen, men da vi må tilbake til 1980-tallet, sier lakseoppdretter Gunnar Mikalsen (57) i Kobbvåglaks AS i Herøy på Helgeland. Han er veldig godt fornøyd med de høge prisene, men han understreker at tidligere erfaring tilsier at prisrekorder ofte etterfølges av lange perioder med lav pris. Mikalsen får støtte av Aksel Owe Olsen i Selsøyvik Havbruk i Rødøy. Jeg har vært i bransjen i 21 år og jeg har aldri opplevd bedre priser. Fremtiden Laksebørsen Fishpool i Bergen er en markedsplass der kjøpere og selgere av laks kan inngå kontrakter langt fram i tid. De siste kontraktene som ble inngått for 2014 var på 39,5 kroner kiloet, sier Francois Perrone hos Fishpool til Næringsrapport. Aktørene som bruker Fishpool mener at lakseprisen vil holde seg på rundt 40 kroner kiloet hele første halvår i 2014 for deretter falle noe tilbake mot slutten av året. Dette er de høyeste fremtidsprisene vi noen sinne har registrert hos oss, sier Perrone til Næringsrapport. Tall fra Norges Sjømatråd bekrefter dette. Norges Sjømatråds tall viser at vi må tilbake til 1988 (!) for å finne en gjennomsnittspris høyere enn 40 kroner kiloet. Men da var prisen også veldig mye over. Gjennomsnittsprisen for perioden januar-oktober 1988 var på over 48 kroner kiloet. I dagens pengeverdi tilsvarer det en laksepris på 83,7 kroner kiloet (se grafikk). Aktørene hos Fishpool har de fire siste ukene hatt stabilt høge forventninger til lakseprisen i 2014. Vi sjekket i uke 44 og i uke 48. Forventningene er entydige. Fiskeoppdrett Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmarg. Res. før skatt Res. Årsresultat Egenkapital Gjeld Selskap 2012 2011 2012 2011 2012 2011 marg. 2012 2011 2012 2011 2012 2011 NORDLAKS HOLDING AS 1 565 692 1 262 656 252 070 139 204 16,1 245 713 164 038 15,7 175 698 120 438 1 136 011 985 313 1 640 990 1 019 413 MAINSTREAM NORWAY AS 1 368 463 1 174 722 21 153 209 387 1,5-2 187 244 904-0,2-2 488 175 135 1 018 649 949 859 1 230 071 914 666 NOVA SEA AS 1 313 158 927 320 146 350 176 355 11,1 135 776 178 783 10,3 98 772 130 213 617 495 568 598 725 503 667 388 SALMAR NORD AS 623 306 543 827 45 785 99 778 7,3 42 743 98 540 6,9 34 506 71 594 240 397 405 745 929 196 631 909 LERØY AURORA AS 613 026 620 991 83 094 161 981 13,6 74 672 155 231 12,2 53 654 111 512 381 606 332 475 503 471 466 501 VILLA ORGANIC AS 594 348 526 880 54 035-20 056 9,1 29 598-38 258 5,0 19 956-21 127 306 583 257 353 377 216 494 707 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS 527 413 503 995-14 228 50 396-2,7-41 205 29 417-7,8-29 710 21 059 260 028 289 804 733 752 686 743 VILLA ARCTIC AS 475 751 246 460 45 891-52 640 9,6 28 579-66 942 6,0 19 249-48 047 189 489 170 241 296 170 384 584 ELLINGSEN SEAFOOD AS 380 733 324 206 3 244 31 174 0,9 12 105 41 397 3,2 7 904 28 850 125 071 117 216 153 419 260 149 EIDSFJORD SJØFARM AS 232 373 249 863 13 351 49 273 5,7 17 734 50 748 7,6 12 751 36 608 203 050 197 925 385 434 200 443 NORTHERN LIGHTS SALMON 209 134 123 468 14 853 25 386 7,1 12 425 24 695 5,9 8 953 17 959 44 932 40 679 107 006 82 359 NRS FINNMARK AS 184 255 236 029 6 760 38 852 3,7-5 847 29 814-3,2-4 211 21 465 103 156 107 366 376 598 264 363 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNN. 177 660 159 060 21 855 26 513 12,3 51 982 28 753 29,3 46 311 21 649 181 566 132 255 138 479 110 351 BINDALSLAKS AS 174 769 160 579 16 758 33 706 9,6 16 762 33 710 9,6 12 068 24 271 63 167 63 195 41 429 49 125 FLAKSTADVÅG LAKS AS 159 763 179 548 20 917 35 385 13,1 18 778 33 610 11,8 13 530 24 255 88 359 86 829 124 060 109 952 ARNØY LAKS AS 122 203 83 097 12 138 4 856 9,9 8 971 3 496 7,3 6 515 2 010 50 905 48 840 109 226 103 976 Kvarøy Fiskeoppdrett A/S 116 664 71 507-2 740 1 339-2,3-6 874 523-5,9-6 928-438 58 154 65 082 139 876 82 572 GIGANTE HAVBRUK AS 115 716 860 8 239-5 146 7,1 6 515 5 013 5,6 5 950-8 518 49 085 21 892 127 443 8 457 ØYFISK AS 107 136 122 201 8 798 10 047 8,2 7 903 13 700 7,4 5 691 9 858 55 605 54 591 60 335 60 807 GRATANGLAKS AS 98 883 106 834-504 15 995-0,5-935 15 649-0,9-794 11 261 78 516 79 710 60 199 56 540 Kleiva Fiskefarm AS 93 882 114 454-911 23 718-1,0-2 128 22 628-2,3-1 526 16 267 66 437 67 962 85 236 86 087 LOVUNDLAKS AS 80 999 54 595-9 443-11 207-11,7-8 145-8 809-10,1-5 614-6 179 86 627 92 242 24 626 36 011 NOR SEAFOOD AS 65 747 53 881 5 721 5 685 8,7 4 483 4 775 6,8 2 688 3 430 31 901 28 943 44 091 47 475 MORTENLAKS AS 63 799 54 923 4 460 140 7,0 4 047-243 6,3 2 920-179 33 023 40 103 33 239 30 557 SELSØYVIK HAVBRUK AS 63 099 58 387 9 651 10 548 15,3 8 431 9 876 13,4 6 103 7 262 13 465 7 362 46 991 48 623 ISQUEEN AS 62 491 56 067 4 638 12 518 7,4 5 325 12 825 8,5 3 946 9 077 50 559 46 613 27 728 27 211 EDELFARM AS 58 050 58 937 1 908 12 066 3,3 1 442 11 797 2,5 1 004 8 484 44 312 43 308 44 897 26 949 WENBERG FISKEOPPDRETT AS 57 943 58 931 2 738 13 481 4,7 4 183 16 500 7,2 3 503 12 751 54 670 57 167 47 986 32 555 SELØY SJØFARM AS 56 546 54 655-794 3 683-1,4-3 689 2 179-6,5-2 922 5 059 18 581 25 014 70 378 39 649 SØRROLLNESFISK AS 54 958 46 481-2 200 10 750-4,0-1 443 11 310-2,6-1 042 7 264 6 323 7 365 64 847 58 122 SJURELV FISKEOPPDRETT AS 53 956 27 243 3 332-89 6,2 2 694-542 5,0 1 940-375 16 877 15 237 19 193 23 406 BALLANGEN SJØFARM AS 49 693 56 884 8 541 15 848 17,2 7 956 15 641 16,0 5 724 11 349 34 235 33 511 27 807 25 218 TOMMA LAKS AS 42 779 58 703 7 878 16 761 18,4 6 877 15 717 16,1 4 949 11 304 24 036 22 086 62 731 50 325 VEGA SJØFARM AS 40 666 3 550 6 095-1 326 15,0 5 046-2 419 12,4 3 632-1 760 25 561 24 929 32 471 48 000 SØMNA FISKEOPPDRETT AS 40 461 8 332 5 381 2 213 13,3 5 157 1 808 12,7 3 712 1 279 22 719 23 007 15 368 19 995 VEGALAKS AS 39 219 2 584 4 916-1 664 12,5 4 052-2 041 10,3 2 917-1 475 1 125-1 792 20 319 29 850 VIK FISKEOPPDRETT AS 39 219 2 584 4 845-1 778 12,4 4 001-2 149 10,2 2 881-1 547 1 001-1 880 20 256 30 014 KOBBVÅGLAKS AS 36 977 27 757 7 746 3 366 20,9 7 539 3 503 20,4 5 429 2 518 35 828 30 398 18 963 14 156 NORSK HAVBRUKSSENTER AS 26 473 26 429-2 091 545-7,9-4 517 400-17,1-3 166 288 15 652 9 335 43 197 13 508 SKOTTNESLAKS AS 25 913 19 524 17 645-4 485 68,1 21 855-4 434 84,3 16 974-3 163 24 025 7 051 6 430 9 963 Totalt 10 213 316 8 469 004 837 875 1 142 558 8,2 726 374 1 155 143 7,1 531 429 831 661 5 858 781 5 552 929 9 016 627 7 352 679 LITT SVAKERE: De nordnorske oppdrettsselskapene hadde litt svakere resultater i 2012 enn i 2011, men 2013 blir trolig et rekordår.

Nr. 6 2013 LAKSEPRODUSENTENE 5 ordforventninger Lakseprisen vil holde seg rundt 40 kroner i gjennomsnitt de tre første kvartalene (se tabell). Vi kobler deg til fremtiden... SKIPSELEKTRO Totalleverandør av elektriske installasjoner for fartøy i alle størrelser. Valutahjelp De norske lakseeksportørene har fått god hjelp av kronekursen de siste ukene. For ett år siden fikk europeerne 7,39 kroner hvis de vekslet inn en euro. I dag (begynnelsen av desember) får de 8,31 kroner. Det representerer et kronefall på 12,4 prosent. 200.000 euro gir faktisk 184.000 flere kroner i desember 2013 enn i desember 2012. Valutaen har hjulpet eksportørene mye. I tillegg sliter Norges fremste konkurrent i det internasjonale laksemarkedet, Chile, tungt. Ledende talsmenn for den chilenske laksenæringen hevder at Chiles lakseproduksjon ikke kommer til å øke de fem neste årene. Kontali Analyse, verdens fremste analyseselskap for laks, spår at veksten fra 2012 til 2013 bare blir på to prosent. Det betyr at tilbudet Kostnad 24 23 22 21 av laks og ørret i 2014 ikke kommer til å være cirka på samme nivå som i 2012. I 2012 ble det produsert 2,54 millioner tonn laks og ørret i oppdrett i verden. Neste år forventer vi 2,58 millioner tonn, sier avdelingsleder Jan Erik Øksenvåg i Kontali Analyse til Næringsrapport. Produksjonskostnad per kg. Kilde: Fiskeridirektoratet 20 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 STABIL UTVIKLING: Etter noen år med vekst i kostnadene per kilo, har det vært stabile produksjonskostnader per kilo, ifølge Fiskeridirektoratet. Gjennomsnittspris 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 Lakseprisutviklingen Forventninger om dårlige tider i Norge og litt bedre tider i EU og USA kan dertil sørge for en svak krone også hele neste år. Vekst, om enn svak, kan føre til høyere etterspørsel etter laks fra de viktigste markedene. Megler Gaute Olvik i Sparebanken Nord-Norge sier til Næringsrapport at de forventer at kronekursen vil holde seg over åtte kroner i hele 2014. De som lever av å ekspor- Reelle tall Inflasjonsjustert 0 1987 1990 1995 2000 2005 2010 2014 Kilde: Norges Sjømatråd ALL TIME HIGH: Vi må tilbake til 1980-tallet for å finne en laksepris på over 40 kroner kiloet målt i løpende kroner. SKIPSELEKTRONIKK Dekker alle behov inne maritim elektronikk. Fiskeleting, navigasjon og kommunikasjon. Avd. Tromsø: Stakkevollvn.31, 9010 Tromsø Tlf. 77 66 46 00 Avd. Svolvær: Vestfjordgt. 96, 8300 Svolvær Tlf. 48 40 02 24 www.imes.no Hjelper kundene til suksess! VESO Apotek Fiskehelse Rask levering av lusemidler, legemidler og vaksiner til fisk Bred fagkompetanse innen fiskehelse Konkurransedyktige priser VESO Vikan Forsøksstasjon Dokumentasjon av legemidler, helsefôr og avlsarbeid En nøytral samarbeidspartner Konkurransedyktige priser www.veso.no Veso Apotek tlf: 22 96 11 00 / Veso Vikan tlf: 74 21 77 70 12-03-2013_oval_172x128mm.indd 1 03.12.13 21:42

6 LAKSEPRODUSENTENE Nr. 6 2013 Lønnsomhet fiskeoppdrett Best driftsmargin Prosent SKOTTNESLAKS AS 68,1 KOBBVÅGLAKS AS 20,9 TOMMA LAKS AS 18,4 BALLANGEN SJØFARM AS 17,2 NORDLAKS HOLDING AS 16,1 SELSØYVIK HAVBRUK AS 15,3 VEGA SJØFARM AS 15 LERØY AURORA AS 13,6 Best resultatmargin - etter skatt Prosent SKOTTNESLAKS AS 65,5 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 26,1 KOBBVÅGLAKS AS 14,7 TOMMA LAKS AS 11,6 BALLANGEN SJØFARM AS 11,5 NORDLAKS HOLDING AS 11,2 SELSØYVIK HAVBRUK AS 9,7 SØMNA FISKEOPPDRETT AS 9,2 VEGA SJØFARM AS 8,9 LERØY AURORA AS 8,9 Størst overskudd før skatt Mill kroner NORDLAKS HOLDING AS 246 NOVA SEA AS 136 LERØY AURORA AS 75 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 52 SALMAR NORD AS 43 VILLA ORGANIC AS 30 VILLA ARCTIC AS 29 Sum utvalget 610 Mest egenkapital Mill kroner NORDLAKS HOLDING AS 1 136 MAINSTREAM NORWAY AS 1 019 NOVA SEA AS 617 LERØY AURORA AS 382 VILLA ORGANIC AS 307 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS 260 SALMAR NORD AS 240 EIDSFJORD SJØFARM AS 203 Sum utvalget 4 164 Mest gjeld Mill kroner NORDLAKS HOLDING AS 1 641 MAINSTREAM NORWAY AS 1 230 SALMAR NORD AS 929 GRIEG SEAFOOD FINNMARK AS 734 NOVA SEA AS 725 LERØY AURORA AS 503 EIDSFJORD SJØFARM AS 385 VILLA ORGANIC AS 377 NRS FINNMARK AS 377 Sum utvalget 6 901 Høyest egenkapitalandel Prosent SKOTTNESLAKS AS 78,9 LOVUNDLAKS AS 77,9 KOBBVÅGLAKS AS 65,4 ISQUEEN AS 64,6 BINDALSLAKS AS 60,4 SØMNA FISKEOPPDRETT AS 59,7 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 56,7 GRATANGLAKS AS 56,6 BALLANGEN SJØFARM AS 55,2 WENBERG FISKEOPPDRETT AS 53,3 Best likviditet* SKOTTNESLAKS AS 18,6 VEGALAKS AS 8,3 VIK FISKEOPPDRETT AS 8,2 ISQUEEN AS 6,6 KOBBVÅGLAKS AS 6,0 MAINSTREAM NORWAY AS 5,4 BINDALSLAKS AS 5,0 EGIL KRISTOFFERSEN & SØNNER 4,2 LERØY AURORA AS 4,0 NOVA SEA AS 3,1 * Sum omløpsmidler/kortsiktig gjeld Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass MEST LØNNSOM: Gunnar Mikalsen i Kobbvåglaks hadde det beste resultatet i 2012. tere fisk fra Norge bør følge inflasjonen, rentebeslutningene i EU og USA og arbeidsledighetstallene nøye. Inflasjonen er knyttet direkte til rentenivået ettersom sentralbankene styrer etter et inflasjonsmål. Dersom renten går opp i USA og eurosonen kan det isolert sett svekke den norske kronen, sier Olvik. Arbeidsledighetstallene, særlig i USA, forteller noe om hvordan man kan forvente seg at økonomien utvikler seg. Vi forventer at rentenivået i Norge først heves mot slutten av 2014 og deretter et par ganger i 2015, sier Olvik. Mest lønnsom I 2012 var Kobbvåglaks det selskapet i Nord-Norge som hadde best driftsmargin på ordinær drift. Skottneslaks i Lofoten hadde et bedre resultat, men mest som følge av at selskapet solgte sin tillatelse til Eidsfjord Sjøfarm. Lakseprisene - utsiktene Forventninger til laksepris Årsaken til at vi fikk gode tall i 2012 var at vi fikk kjøpt en ny oppdrettstillatelse i 2010-runden. Denne får full virkning i 2013-regnskapet. I år vil vi omsette for 60-70 millioner kroner. Jeg har samme forventning til 2014, sier Mikalsen til Næringsrapport. Den nye tillatelsen representerer et stort løft for Kobbvåglaks. I 2012 omsatte Herøy-selskapet før tett under 37 millioner kroner. Det er åpenbart at de gode lakseprisene vil gi selskapet tidenes beste år i 2013. Dersom forventningene til 2014 slår til, vil også neste år bli et rekordår. Vi fikk påvist laksesykdommen ILA (infeksiøs lakseanemi) på en merd i sommer. Vi må som følge av dette drive med sanitærslakting. Det betyr at vi må ha fisken i brønnbåt fra den tas ut av merden til den er slaktet. Leie av brønnbåt Uke 44 Januar Q1 Q2 Q3 2014 39,90 39,80 40,20 36,40 2013 30,05 30,35 31,15 29,62 2012 23,55 24,02 24,53 24,20 2011 36,50 36,58 37,97 37,07 2010 30,50 30,50 31,00 30,75 2009 25,70 25,70 25,60 25,40 Virkelige priser Januar Q1 Q2 Q3 2013 33,96 35,87 41,67 39,22 2012 24,73 26,32 27,57 25,69 2011 39,34 40,23 38,11 26,43 2010 29,04 33,33 39,85 38,98 2009 27,99 28,70 35,20 31,97 FORVENTER HØYE PRISER: Denne tabellen viser prisforventningene hos aktørene på laksebørsen Fishpool per uke 44 for det neste året. Eksempel: Tall for 2014 representerer prisforventningene på laksebørsen i uke 44 i 2013.12.03 påfører oss ekstra kostnader, men siden prisene er så gode ligger vi an til et godt resultat, sier Mikalsen. Han vil ikke tallfeste hvor godt, men bekrefter at det dreier seg om et tosifret antall millioner kroner. Gunnar Mikalsen driver et selskap som blir mer og mer utypisk for oppdrettsbransjen. De siste årene har de største og nest største selskapene kjøpt stadig mer av de minste selskapene. Kobbvåglaks drev med en oppdrettstillatelse fra 1979 til 2010. Da fikk vi lov å kjøpe tillatelse nummer to. Den har gitt oss en voldsomt vekst. På 1980-tallet, da vi en periode faktisk fikk tett under 70 kroner kiloet for laksen, slaktet vi cirka 50 tonn. Nå slakter vi mer enn 2.000 tonn i året, sier Gunnar Mikalsen til Næringsrapport. Han er imidlertid ikke bare lykkelig over utviklingen. Faller? Nei, historien viser oss at høye laksepriser kan etterfølges av dype daler. Etter pristoppen i 2000, var lakseprisene lave i tre år, sier Mikalsen. Han får støtte av Aksel Owe Olsen i Selsøyvik Havbruk, som i 2012 hadde det sjette beste driftsresultatet av de nordnorske bedriftene. De høge prisene er ugunstige for foredlingsindustrien i Europa. Det kan være at det er inngått kontrakter mellom foredlerne og dagligvarekjedene om fast pris. Når lakseprisen stiger markant, får industrien problemer og risikerer konkurs. Det er ikke gunstig for norske oppdrettere på lengre sikt, sier Olsen. GLASSMESTER Beisfjordvn. 80 Postboks 510 8507 Narvik Tlf.: 76 96 50 60 Fax: 76 96 50 65 Mob.: 47 87 50 60 Besøk oss på: www.narvikglass.no

Nr. 6 2013 Han mener en stabil laksepris på 30-35 kroner kiloet er å foretrekke. Det støtter Gunnar Mikalsen. Vi lever godt med en laksepris på rundt 30 kroner kiloet. Både Kobbvåglaks og Selsøyvik Havbruk har laks å slakte i desember. Det betyr at de kan få en særdeles hyggelig fortjeneste på slutten av året. I siste uken av november opplevde oppdretterne det største prisløftet på en uke siden 1980-tallet, ifølge nettstedet ilaks.no. Lakseprisen steg til 45-46 kroner kiloet, opp fem-seks kroner kiloet. 2012 var for øvrig et litt svakere år enn 2011, men fortsatt tjente nordnorske oppdrettsselskaper godt med penger (se tabell). LAKSEPRODUSENTENE GULLTIDER: Aksel Owe Olsen (innfelt) har aldri opplevd bedre laksepriser enn det oppdretterne får før jul i 2013. Selsøyvik Havbruk produserer laks i Rødøy i Nordland. (bilde fra lokasjon) Foto: Yngve Brox Gulbjørnsen 7 Tjener rått For oppdretterne er en laksepris på over 40 kroner kiloet nesten som en drøm. Det koster cirka 22 kroner å produsere ett kilo laks i Norge (se tabell). Får man 42 kroner kiloet, er det 20 kroner kiloet i fortjeneste. Et lite laksepakkeri klarer å slakte 40-50 tonn laks på en dag. Det betyr at hver eneste trailer som ruller ut med 20 tonn laks, gir oppdrettsselskapet en bruttofortjeneste på 400.000 kroner. En gjennomgang av regnskapene til de børsnoterte selskapene som har oppdrettstillatelser i Nord- Norge, er svært hyggelig lesning. Etter tre kvartaler hadde de «nordnorske», børsnoterte lakseselskapene et operasjonelt driftsresultat Prosent 35 30 25 20 15 10 5 Driftsmargin (driftsresultat før biomassevurdering) på 1,2 milliarder kroner av en omsetning på 6,8 milliarder kroner. I fjerde kvartal vil samtlige selskaper som har solgt fisk i spotmarkedet få superprofitt. Kilde: Fiskeridirektoratet 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 VAR SVAKERE: 2012 var et nokså svakt år for lakseoppdretterne i Norge. Børsnoterte, 2013-resultater Tall i mill kr, per 3. kvartal Selskap Videreforedlere av laks OmsetnING OperasjONELL EBIT* Kurs 2. jan Kurs 2. des EndrING i % Verdiøk. i mill kr NRS** 1549 161 14,65 35,0 138,9 887 Salmar Nord*** 484 156 46,00 75,0 63,0 3286 Lerøy Aurora**** 695 243 134,00 183,0 36,6 2673 Grieg Seafood 661 201 12,40 22,1 78,2 1083 Mainstream***** 3472 410 85,50 100,0 17,0 1341 Totalt 6861 1171 9270 * Driftfstresultat før biomassejustering. ** Gjelder hele NRS, ink. Salgsavdeling. *** Aksjerkurs gjelder Salmar ASA. **** Aksjekurs gjelder Lerøy-konsernet. ***** Aksjekurs gjelder Cermaq. Kilde: Q3-rapportene TJENER MYE: I 2013 ligger nordnorske fiskeoppdrettere meget godt an. Drifstinntekter Driftsresultat Driftsselskapsnavn 2012 2011 2012 2011 margin NORDLAKS PRODUKTER AS 356 919 403 241 4 525 9 091 1,3 LEINES SEAFOOD AS 148 342 178 513-6 113 1 188-4,1 KIRKENES PROCESSING AS 40 073 26 938-1 655-2 317-4,1 ASTAFJORD SLAKTERI AS 34 049 30 580 2 178 2 180 6,4 BREIVOLL MARINE PRODUKTER AS 28 554 23 612 1 942 965 6,8 ARNØY LAKS SLAKTERI AS 17 398 2 195 32-1 714 0,2 Totalt 625 335 665 079 909 9 393 Tryggere næringsmidler styrker din konkurranseevne TosLab AS ble etablert i 1998, og er i dag 100% eid av Odd Berg Gruppen. I august 2001 overtok TosLab AS laboratoriet til Næringsmiddeltilsynet i Tromsø, og vi er i dag ni ansatte. Du finner oss på vestsiden av Tromsøya, med gode fly-, båt- og bussforbindelser til resten av landsdelen. refuse.no TosLab AS selger mikrobiologiske og kjemiske analyser av næringsmidler, vann, hygiene og miljø. Vi har et bredt spekter av både akkrediterte og ikke-akkrediterte analyser. Alle våre analyser er underlagt vårt kvalitetssystem med tilhørende kontroller. Vårt mål er å bidra til trygge næringsmidler og styrke våre oppdragsgiveres konkurranseevne ved å sikre høy kvalitet på produkter. Vi analyserer næringsmidler, vann og renhold i produksjonsmiljø. Kompetansestøtte inkluderer å utarbeide internkontrollsystem, bestemme kritiske kontrollpunkt, kjemisk og mikrobiologisk rådgivning, og kvalitetssikring etter regelverk og interne spesifikasjoner. www.toslab.no TosLab AS, Sjølundveien 3, Postboks 2064, 9266 Tromsø Tlf: 77 62 43 60 Epost: post@ toslab.no

8 «GRØNNE» OPPDRETTSTILLATELSER Nr. 6 2013 Styrer rett mot rettssak: Vill krangel om nye oppdrettstillatelser Norsk Havbruksnæring styrer med stø kurs mot rettssalene. Det krangles om milliardverdier. Geir Bjørn Nilsen 28. juni annonserte Fiskeridirektoratet at det skal selges 45 nye, «grønne» oppdrettstillatelser i Norge. Disse vil øke produksjonen av atlantisk laks med over 50.000 tonn. Tillatelsene ble lyst ledige i tre ulike kategorier med 1. oktober som felles søknadsfrist. Gruppa A gjelder 20 tillatelser i Troms og Finnmark, 10 i hvert fylke, fem i hvert fylke til «mindre» aktører. For å få en tillatelse må søkerne «forplikte seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsninger som ( ) reduserer miljøutfordringene» med rømming eller reduserer lakselusproblemet. Oppdrettere må «veksle inn» en eksisterende tillatelse i en «grønn» tillatelse for å få lov til å kjøpe en «grønn». Tillatelsene selges for 10 millioner kroner stykket. Gruppe B gjelder 15 nye tillatelser uten geografisk plassering. Samme vilkår gjelder som A. Det må veksles inn en tillatelse for å få kjøpe en «grønn». I denne gruppen tildeles tillatelsene etter en lukket budrunde. Gruppe C gjelder 10 tillatelser for søkere som ikke har oppdrettstillatelser fra før. Prisen på disse tillatelsene er 10 millioner kroner per stykket. For å få en slik tillatelse må søkerne «forplikte seg til å ta i bruk teknologiske eller driftsmessige løsninger som (..) reduserer miljøutfordringene vesentlig (..).» Det har som ventet vært meget stor interesse om de nye oppdrettstillatelsene. 59 har søkt om å komme i betraktning i gruppe A, 72 søkte i gruppe B og hele 124 søkte om å komme med i gruppe C. Kaos 30. oktober brøt spetakkelet løs. Da meldte Fiskeridirektoratet at hele 118 søknader var avvist, 25 i gruppe A, 27 i gruppe B og 66 i gruppe C. Havbrukspressen kunne i flere dager «gasse seg» i oppslag om søkeprosessen. Mange av søknadene var avslått på svært formelt grunnlag, for eksempel på at søknaden manglet dokumentasjon på at søknadsgebyr var innbetalt eller fordi søknaden ikke var signert av samme person som stod oppført i Brønnøysundregistrene med signaturrett. Andre hadde ikke dokumentert at de hadde betalingsevne. Mangel på signatur, for sent innkommet søknad eller en kombinasjon av flere grunner, ble også HODEPINE: Fiskeriminister Elisabeth Aspaker kan få mange klagesaker på sitt bord. registrert av Fiskeridirektoratet. Børsnoterte Salmar tok den hardeste smellen. Halvparten av selskapets søknader ble avvist. Samlet stod Salmar bak en fjerdedel av alle avviste søknader. I slutten av november ble det kjent at hele 115 av 118 hadde klaget på Fiskeridirektoratets vedtak. Flere av disse klagene gjelder søknader der direktoratet mener at «feil» person har signert søknaden. Det hører for øvrig også med til historien at havbrukspressen ble nektet innsyn i søknadene. Begrunnelsen var at søknadene kunne skjule bedriftshemmeligheter. Det var et snodig argument ettersom hensikten med denne konsesjonsrunden er å ta i bruk nye teknologiske løsninger som hele oppdrettsbransjen kan bruke for å redusere miljøavtrykket. Direktoratet bøyde etter hvert av og ga innsyn. Veien videre Fiskeridirektoratet opplyser at det neste som skjer, er at direktoratet skal avgjøre klagesakene. Klagerne som får direktoratets medhold, slippes inn i søkekøen igjen. Søknadene som avslås, sendes videre til Fiskeridepartementet for endelig avgjørelse. Så må departementet vurdere om de skal få være med i konkurransen. SCANVACC.COM TROR PÅ SØKSMÅL: Ole-Martin Lund Andreassen i Steenstrup Stordrange mener at direktoratet må snu i klagebehandlingen og slippe flere av søknadene inn. Når klagerunden er avgjort av departementet, kan det ligge an til mye juridisk moro. De som ikke slipper inn i søknadsbunken igjen, kan reise søksmål mot direktorat, sier dr. Juris Ole-Martin Lund Andreassen i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. Han sier at dersom det skjer, må det etter hvert tas stilling til om eventuelle søksmål skal føre til at søknadsprosessen utsettes inntil det avklares om hvem som faktisk kan delta i søknadsprosessen. Men selv om alle slippes inn som søkere, kan det likevel bli søksmål. Man kan tenke seg at et selskap som ikke får anmerkninger på sin søknad, ikke får konsesjon, mens et annet selskap, som det var anført formelle innsigelser mot, får kjøpe en oppdrettstillatelse. Rent hypotetisk kan det være mulig for det selskapet som ikke fikk kjøpe tillatelse å saksøke Fiskeridirektoratet med begrunnelse at et selskap som fikk tillatelse, ikke burde vært sluppet inn i søkerbunken, sier Lund Andreassen. Innsidere i norsk havbruksnæring sier til Næringsrapport at det uansett ligger an til tidenes søksmål mot Fiskeridirektoratet. Lund Andreassen sier at dette er han enig i. Hvis ikke direktoratet og departementet slår på bremsene og går igjennom dette på nytt, kan det bli masse søksmål, sier tromsøadvokaten. I et blogginnlegg på fiskejuss.no skriver Andreassen med referanse til «signaturspørsmålet»: Det er vanskelig å forstå hva som skulle være begrunnelsen for å begrense den alminnelige krets av de som kunne opptre på vegne av selskapet, og valgte man en slik løsning måtte dette uttrykkes klart og gjennomgående i utlysningsmaterialet. Når så ikke er tilfelle taler det med tyngde for at de alminnelige regler må legges til grunn. De som er legitimert til å representere selskapet utad, må i alle tilfelle ha en beslutning om søknad fra et kompetent organ i selskapet, noe som i alminnelighet vil være et styrevedtak. Der styret beslutter å søke vil det være hensiktsmessig at styret også bemyndiger en daglig leder til å effektuere søknaden og vedkommende vil da ha en fullmakt til å binde søkeren i så måte Uklart I desember 2013 er det fortsatt uklart når direktoratet kan tildele de nye oppdrettskonsesjonene. De nye oppdrettstillatelsene skal utdeles etter en ren «skjønnhetskonkurranse». Hensikten med runden er å få utviklet ny teknologi som skal hindre lakselusas herjinger eller hindre at laksen rømmer. En egen faggruppe skal derfor bestemme hvem som har de beste teknologiske løsninger, men i øyeblikket virker det som om en rekke juridiske floker må løses før tillatelsene tildeles. Imidlertid kan det kåres en vinner allerede nå: Staten. Det er helt åpenbart at staten kommer til å sope inn flere hundre millioner kroner. 30 av tillatelsene selges til «fast-pris», 10 millioner kroner per tillatelse. 15 selges «på auksjon». Det er åpenbart at søkerne er villige til å betale mer enn 10 millioner for hver av disse tillatelsen. Men hvor mye? I et fritt marked kan en oppdrettstillatelse være verdt cirka 40 millioner kroner. 45 nye tillatelser representerer reelt sett milliardverdier. Søkerne Gruppe A Salmar Nord har levert 10 søknader, Villa Arctic har levert fem, Grieg Seafood Finnmark har levert fem, Jøkelfjord Laks (Marine Harvest/Morpol) har levert fem, Lerøy Aurora har levert fem og NRS Finnmark har levert fem søknader. Totalt 59 søknader. Gruppe B Marine Harvest har levert 14 søknader, Salmar har levert 13 og Mainstrem har levert fem søknader. Totalt 72 søknader. Gruppe C Marine Harvest har levert åtte søknader, Salmar har levert ni. Resten er levert av en rekke aktører, totalt 124 søknader. I nord kan det nevnes at Stella Polaris, Tarald Sivertsen, Skottneslaks og Dåfjorden Klekkeri er blant de mange søkerne. Har dårlig tro Næringsrapport har snakket med to av de minste selskapene som har søkt om «grønne» oppdrettskonsesjoner. De har dårlig tro på at de skal vinne fram. Vi har søkt på en tillatelse i gruppe B, der de som byr mest får kjøpe. Jeg tror ikke at vi klarer å by like mye som de største selskapene, sier Gunnar Mikalsen i Kobbvåglaks AS. Jeg har ingen god følelse før direktoratet tar sin avgjørelse. Det er mange «om beinet». Skulle vi vinne fram, blir det som om å vinne i lotto, sier Aksel Owe Olsen i Selsøyvik Havbruk til Næringsrapport. Strategisk oppkjøp? Villa Organic, som har en rekke oppdrettstillatelser i Øst-Finnmark, skal splittes. Lerøy og Salmar har full kontroll over selskapet. I børsmelding i november opplyste Lerøy at selskapet skal splittes i to enheter i 2014 hvor Lerøy og Salmar tar kontroll over en bit hver. Det er med andre ord stort fokus på Finnmark for tiden. REDSKAPSBUTIKKEN PÅ SENJA Alt av skeredskaper Garnmonteringsverksted Arbeidstøy for industri og ske Tlf 979 60 204 9386 Senjahopen

Nr. 6 2013 FISKETRANSPORT 9 Brønnbåtene vokser De nordnorsk brønnbåtredereiene fortsetter å vokse sammen med kundene sine. HELGELAND OG SALTEN: «Novatrans» kjører fisk for bedrifter på Helgeland og i Salten. Foto: Bjørn Hansen Novatrans i Hærøy var det desidert mest lønnsomme brønnbåtrederiet fra Nord-Norge i 2012, men tallene trenger en forklaring, sier Arnt Paulsen i selskapet til Næringsrapport. I 2012 innfusjonerte vi selskapet Færøy. Vi solgte deretter en båt. Dette salget ga en gevinst. 2012-regnskapet er derfor ikke representativt for oss, sier Paulsen. Novatrans hadde et driftsresultat på 40 millioner kroner i 2012 mot 12,6 millioner kroner i 2011. Norsk brønnbåtnæring har over flere år vist en forbløffende evne til å utvikle seg. Båtene har blitt større og større. Teknologien har blitt bedre og bedre. I tidligere dager drev brønnbåtene med frakt av smolt og slaktefisk. I dag gjør rederiene mer. De har bygget båter med lukkede system som kan brukes under sanitærslakting. Det vil si slakting i forbindelse med smittsomme laksesykdommer. Da resirkuleres vannet om bord i båten og tømmes langt til havs, ikke i fjordsystemene. Noen brønnbåter har også laget systemer for avlusning av laks. Novatrans ble etablert i 2010. Da vant vi en kontrakt med Nova Sea. Vårt rederi har store oppdrag for dem og frakter også fisk til flere oppdrettere i Salten-området, sier Arnt Paulsen til Næringsrapport. Han sier at selskapet har som ambisjon å vokse sammen med kundene. Norsk brønnbåtnæring har blitt stor. Ett selskap er børsnotert (Sølvtrans). Dette er Norges største Hovedjobben er imidlertid fortsatt brønnbåtrederi. Rostein-rederiet GROV BRØNNBÅTREDERI AS 7 320 6 204 785-635 10,7 Hab_Ad_HyCLEAN_NO_Fiskind_185x130_Aug13:Layout å frakte smolt til merdene og slaktefisk til pakkeriene. sport, som eier Novatrans 100 pro- er det nest største. Norsk Fisketran- 1 2013-08-14 14.03 Page 1 Totalt 286 679 215 677 64 403 31 496 43,7 SÆRSKILT GODE TALL: Novatrans hadde særskilt gode tall i 2012 på grunn av båtsalg. sent, er for tiden det tredje største, men når Bømlo Brønnbåtservice får ny tonnasje i drift, er det ventet Fisketransport selskap at de vil kapre tredjeplassen, sier Paulsen. Driftsinntekter Norske brønnbåter går også i tjeneste i Storbritannia og i Chile. Driftsresultat 2012 2011 2012 2011 Driftsmargin NOVATRANS AS 91 796 42 180 40 089 12 582 43,7 DØNNA BRØNNBÅTSERVICE AS 67 123 59 042 1 187 585 1,8 NORDLAKS TRANSPORT AS 47 085 40 438 11 318 4 989 24,0 SJØTRANSPORT ROTSUND AS 29 088 31 954 1 851 3 912 6,4 HAVTRANS AS 27 555 17 034 2 820 1 363 10,2 FINNMARK BRØNNBÅTREDERI AS 16 712 18 825 6 353 8 700 38,0 HABASIT HAR ETT AV MARKNADENS EFFEKTIVASTE OCH MEST OMFATTANDE HYGIENKONCEPT Spara stora belopp med Habasits hygienkoncept HyCLEAN! - Modulband med högeffektiva CIP-tvättstationer som möter de strängaste hygienkraven Med Habasits kompletta hygienkoncept HyCLEAN kan en medelstor fiskindustrianläggning spara ca 80.000:- per månad genom minskade vattenkostnader! HyCLEAN modulband och drivhjul har specialdesignats för maximal hygien och de nya, anpassade CIP-tvättstationerna håller med minimal vattenförbrukning transportbanorna i ständigt perfekt trim. Habasit HyCLEAN är en investering som snabbt betalar sig och blir lönsam. Välkommen att upptäcka hur mycket ni kan spara med Habasit! Habasit Norge AS Postboks 86 N-3107 SEM Tel: +47 81 558 458, Fax: +47 22 301 057 E-mail: info.se@habasit.com www.habasit.mn Habasit Solutions in motion

10 YNGELPRODUSENTER Nr. 6 2013 Vokser med leppefisker: Håper at 2015 blir gjennombruddsåret Neste år blir det trolig produsert 10 millioner leppefisker i norsk oppdrett. 10 prosent av disse kan bli produsert på Steine ved Stamsund. Geir Bjørn Nilsen Det er en kjent sak at norske fiskeoppdrettere sliter med lakselus. Myndighetene har satt i gang en rekke tiltak for å redusere problemet med lakselus. Det er innført et påbud om felles avlusning om vinteren og våren. Tiltaksgrensen er redusert. I tillegg har myndighetene bestemt at oppdretterne må bruke et «skjørt» når fisken skal avluses. Tidligere brukte oppdretterne en presenning. Det arbeides på en rekke områder med å utvikle ny teknologi. Myndighetene selger i disse dager en rekke oppdrettstillatelser. Der vil innovative bedrifter som har nye løsninger som hindrer rømming eller hindrer lakselus, vinne kampen. Oppdretterne selv satser i stor grad på å få hjelp av naturen selv. De kjøper såkalte «rensefisker», som spiser lakselus direkte av fisken. Ett av selskapene som produserer leppefisk, er Arctic Cleanerfish AS på Steine ved Stamsund. Selskapet eies av Ellingsen Seafood, Isqueen, Kvarøy Fiskeoppdrett, Selsøyvik Havbruk, Nordlaks (via Pundslett Laks) (alle har 16,91 prosent), Steinfjorden Marine Fisk (11,75 prosent) og Framnessmolt (3,68 prosent). Selskapet produserer rognkjeksyngel. 2015 Arctic Cleanerfish As ledes av Dag FIKK OVERSKUDD: Dag Hansen leder Arctic Cleanerfish, som fikk overskudd i sitt andre driftsår. Foto: Geir Bjørn Nilsen Hansen. Han er en av veteranene i nordnorsk, marin oppdrett. Han har blant annet bakgrunn fra torskeoppdrett og kveiteoppdrett. All erfaring er skaffet fra Steinfjorden, først via Lofilab, senere via Lofitorsk, hvor Norfra var medeier. Lofitorsk gikk konkurs i 2010. Hansen & co. leide anlegget på Steine i 2011 og i år kjøpte Arctic Cleanerfish anlegget. Hansen vil ikke fortelle prisen, men etter hva Næringsrapport har god grunn til å tro, har rognkjeksprodusenten fått det verdifulle anlegget for en billig penge. Arctic Cleanerfish satser på en forsiktig start denne gangen. Rognkjeksen har en enkel biologi å forholde seg til, men det er flere problemer som må løses før Hansen vil si at rognkjeksoppdrett blir lønnsomt. For det første er det problemer knyttet til fiskesykdommene vibriose og furunkulose. Det må oppfinnes en vaksine mot disse sykdommene, sier Dag Hansen. Han beretter at vaksineprodusentene er tilbakeholdne med å forske på denne vaksinen. Selskapene tapte store penger da det ble utviklet en vaksine for torskeoppdrett til en industri som avgikk ved døden. For det andre må det trolig gjøres et avlsarbeid. Forskning viser at 40 prosent av rognkjeksen spiser lakselus i merdene. Vi må avle videre på de individene som faktisk spiser lus. Dette arbeidet har nettopp startet. Vi har levert fisk til Gildeskål Forskningsstasjon (Gifas) for at de skal avle fram lusespisende rognkjeks, sier Hansen. Han sier videre at rognkjeksen er svært gunstig å bruke som lusespiser. Rognkjeksen trives like godt i varmt vann ved Lindesnes som den gjør i kaldt vann ved Kirkenes, sier Hansen. Vekst I 2012 omsatte Arctic Cleanerfish for 3,2 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 1,1 millioner kroner. I dagens marked selges en 5-10 grams rognkjeksyngel for 14 kroner stykket, eller 1400-2800 kroner kiloet. I dagens anlegg har vi en kapasitet til å produsere cirka en million rognkjeks. Tidligere i år hadde vi faktisk så mye fisk, men et sykdomsutbrudd tok livet av de fleste i den første produksjonen. I årets andre produksjon har vi nesten ikke mistet fisk i det hele tatt, beretter Hansen. Han sier at årets produksjon vil ende på cirka 500.000 fisk i 2013. Det er en økning på 25 prosent fra 2012. Til tross for at selskapet har stort potensial i sin produksjon, gis det ikke full gass ennå. Selskapet ønsker at det skal komme en løsning på de biologiske problemene først. Produksjonen av rognkjeks er enkel. For å starte produksjon trenger vi bare 24 rognkjekser, hvorav et par rognkaller. Fisken er enkel å stryke. Vi fisker dem på vinteren. Om våren samtidig med at planktonproduksjonen i havet tar til klekkes eggene. I begynnelsen får larvene dyreplankton produsert fra pollen retten utenfor anlegget. Senere går vi over på tørrfôr, sier Hansen. Han mener at bransjen har en del å gå på når det gjelder biologisk og teknisk utvikling. Vi trenger en ny type karteknologi. Rognkjeksen fester seg til karet nesten med en gang fra den er klekket. Vi må ha kar med store flater. Jeg tror videre det kan utvikles en lys-strategi for stam-fisken som gjør at vi kan produsere fisk i større deler av året. Og det må gjøres noe innen avl slik at flere rognkjeks spiser lus, sier Hansen. Eksportør av fersk og frossen fisk. Raskt oppgjør! Erfaring Kvalitet Kunnskap Tel: +47 775 01 100 E-post: icefish@icefish.no www.icefish.no Yngelprodusenter Rensefisk-produsenter driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kroner 2012 2011 2012 2011 SMOLTEN AS 130 708 111 032 36 803 29 527 28,2 SUNDSFJORD SMOLT 92 836 69 812 16 565 22 009 17,8 GRYTÅGA SETTEFISK AS 55 699 56 176 1 796 7 807 3,2 AKVAFARM AS 55 063 56 764 15 572 18 450 28,3 LAKSEFJORD AS 49 827 36 298 5 750-5 757 11,5 RANFJORD FISKEPRODUKTER AS 41 166 39 195-2 720 8 037-6,6 BINDALSSMOLT AS 38 215 35 570 13 274 11 599 34,7 SISOMAR 37 062 29 127 5 281 1 736 14,2 LØDINGEN FISK AS 31 775 36 031 7 111 9 622 22,4 SALTEN STAMFISK AS 30 497 47 454-2 459 7 703-8,1 FJORDSMOLT AS 29 328 29 531 1 717 8 315 5,9 SILVER SEED AS 27 245 17 342-2 698-10 546-9,9 SALTEN HAVBRUK AS 26 005 27 262 2 143-68 8,2 NORDLAND AKVA AS 21 384 17 426 4 829-98 22,6 FRAMNESSMOLT AS 13 084 14 487-1 007 2 051-7,7 Elvenesstrand Smolt AS 12 472 10 659 1 095 2 727 8,8 TROMS STAMFISKSTASJON AS 12 088 12 588 2 108 1 806 17,4 ASTAFJORD SMOLT AS 11 658 11 578 298 2 305 2,6 ELVEVOLL SETTEFISK AS 11 349 11 665 1 489 2 008 13,1 JØKELSMOLT AS 10 899 12 318 221 1 165 2,0 SKARDALEN SETTEFISK AS 9 810 9 839 526 2 278 5,4 COD JUVENILES AS 6 977 2 165-8 167-7 564-117,1 JØKELFJORD EDELFISK AS 6 766 7 048 25-28 0,4 NORDLAND MARIN YNGEL AS 2 585 2 519-913 - 1 558-35,3 Totalt 764 498 703 886 98 639 113 526 12,9 driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kroner 2012 2011 2012 2011 ARCTIC CLEANERFISH AS 3 183 830 1 184-1 361 37,2 NORDLAND LEPPEFISK AS 8 204 6 188 932-2 272 11,4

Nr. 6 2013 YNGELPRODUSENTER 11 MANGLER VAKSINE: Her vaksineres rognkjeks med vaksine utviklet til ørret. Dag Hansen etterlyser en vaksine tilpasset rognkjeks mot sykdommene vibriose og furunkulose. Foto: Geir Bjørn Nilsen BEDRE KAR: Dag Hansen mener det må utvikles en ny type kar. Foto: Geir Bjørn Nilsen Lus I mellomtiden viser diverse presseoppslag at det kan være god bruk for lusespisende fisk. I de sørlige delene av Nordland har oppdretterne vært mye plaget av lakselus i sommer og høst. I Vikna-området i Nord-Trøndelag har Mattilsynet gitt pålegg om utslakting av fisk eid av Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk, Emilsen Fisk, Salmonor og Sinkaberg-Hansen. De siste tallene fra Lusedata.no viser at Nordland er det fylket med nest mest lakselus, tett fulgt av Troms, Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag. Møre og Romsdal har mest lus. Samtidig er tallene i Nordland langt lavere enn på samme tid i fjor. I uke 44 var syv prosent av lokalitetene i Nordland under behandling for lakselus mot 12 prosent i samme uke i fjor. 41 prosent av lokalitetene behandles med leppefisk og bare fem prosent av lokalitetene behandles med medikamenter. I fjor på samme tid hadde 30 prosent av lokalitetene rensefisk. Fiske Fiske av leppefisk har også blitt «big business». De flinkeste fiskerne klarer å fiske for over en million kroner i året. Dette fisket foregår i hovedsak sør for Nordland. En oversikt fra Fiskeridirektoratet viser at årets beste båt har fisket nesten ni tonn med leppefisker. Stor berggylt (over 13 centimeter) har en minstepris på 17 kroner stykket. Grønngylt har en minstepris på ni kroner stykket for fisk over 13 centimeter, mens bergnebb har en minstepris på fem kroner stykket (over 11 centimeter), ifølge Vest- Norges Fiskesalslag. Dette er de tre mest vanlige artene i fangst. VAKSINERES MANUELT: All rognkjeks må vaksineres manuelt. Fra venstre teknisk sjef og Petter Smart Svenn Arne Olsen, biologisk ansvarlig Tommy Ludvigsen og røkter Johnny Olsen. Vokser med eierne TJENER PENGER: Yngelprodusentene produserer laksesmolt året rundt. Her er Silver Seeds anlegg i Lofoten. Foto: Geir Bjørn Nilsen De fleste smoltprodusentene i Nord-Norge er eid av store oppdrettskonsern. For eksempel er Nord-Norges største yngelprodusent, Smolten, eid av Nordlaks-konsernet. Sundsfjord er eid av Nova Sea, Gifas og Lovundlaks, Akvafarm er eid av Brødrene Karlsen. Av de store er Grytåga Settefisk et unntak. Dette selskapet er eid av investorer. Veksten til smoltprodusentene påvirkes først og fremst av myndighetenes rammevilkår. Som kjent er laksenæringen regulert etter Maksimal Tillatt Biomasse (MTB). De fleste nordnorske oppdretterne produserer i dag alt hva de klarer innenfor regelverket. Vekst hos smoltprodusentene kommer derfor først og fremst ved nye konsesjonsrunder. For tiden gjennomføres det en stor runde med «grønne konsesjoner». Den vil bli ferdig neste år en gang. Som det fremgår av tallene har smoltprodusentene gode tider med pen vekst, men vi minner igjen om at mange er eid av konsern, som kan bestemme hvor de vil ha størst overskudd. ELEKTRIKER med bred kompetanse og lang erfaring innen skipselektro! Gagama Elektro har over 50 års erfaring med elektriske installasjoner på skip. Vi gjennomfører feilsøking og utbedrer alt av elektrisk utstyr ombord på båter, skip og andre marine fartøy. Mer info? Se www.gagama.no eller kontakt oss på 784 27 520 Brenneriveien7-9600 Hammerfest - 784 27 520 MEDLEM AV ELEKTRIKERKJEDEN www.elproffen.no Din totalleverandør av trykkluft i Nord-Norge Det er kanskje verdt å merke seg at også Nordland Leppefisk, som eies av Sinkaberg-Hansen, Nova Sea, Salmonor, Marine Harvest, Midt-Norsk Havbruk og Bjørøya Fiskeoppdrett, også hadde overskudd i fjor. Selskapet omsatte for 8,2 millioner kroner og hadde et resultat før skatt på 835.000 kroner. Skruekompressorer Stempelkompressorer Blåsemaskiner Salg Service Rådgivning Hovedkontor Tromsø: Skattøra vn 71, 9018 Tromsø Tlf. 77 62 43 70 www.tekniskservice.no firmapost@tekniskservice.no Transportable kompressorer

12 TØRRFISKPRODUSENTENE Nr. 6 2013 God margin i Sund: At Besitte Contanter er Finessen Stolt familiehistorie Familiebedriften J.M. Langaas på Sund i Lofoten har en stolt forhistorie. Bedriften ble etablert av Johan Martin Langaas i 1905. Han kom fra gården Langaas i nærheten av Levanger i Nord- Trøndelag. Han var skipper og drev med jektefart. I 1902 døde væreieren i Sund, Hans Berg. I 1905 kjøpte Johan Martin Langaas Sund og etter bare et par år hadde Sund fått trandamperi, to store pakkhus, 46 rorbuer med plass til 400 fiskere, butikk, telegrafstasjon, bakeri og 15 store hjellbruk. Det ble handlet med tran, rogn, sildolje, sildemel, guano og rogn. Langaas hadde båter som hentet inn råstoff og som fraktet produktene til Bergen. «Søblomsten» og «Fornebu» var jekter, mens «Henry» var en dampbåt, går det fram av et hefte dagens driver, Johannes Langaas Berntzen (55), har skrevet. Også på et annet område var Johan Martin Langaas en pioner. Han sørget for at bergensernes monopol som tørrfiskeksportører til Italia ble opphevet. Dette skjedde rundt 1910. Produsentene i Lofoten hadde på den tiden ikke egne geseller (vrakere). Langaas kom i kontakt med en gesell fra Bergen, men oppdaget etter kort tid at han var sendt nordover av bergenserne for å sabotere for Langaas. Han fikk fatt i en gesell fra Bergen som var til å stole på. Han var en dyktig og pålitelig mann, skriver Johannes Langaas Berntzen. Før gesellen døde hadde han lært opp flere av Sunds innbyggere i vrakerfaget». Sønnene Johannes Martinus og Hans overtok firmaet da Johan Martin døde. Førstnevnte drev familiebedriften alene fra 1948. Da kjøpte han ut broren Hans og stiftet J.M. Langaas. Johannes Martinus fikk døtrene Edith og Gerd Olea. Sistnevnte giftet seg med Sigmund Berntzen. De overtok familiebedriften i 1957. De fikk Johannes i 1958, som er fjerde generasjons driver på Sund. Femte generasjon gjør seg klar til å overta. Johan Martin (30) arbeider i dag som sikkerhetsoffiser på Hurtigruten og har fartstid fra RCCL i Karibia. BEST PÅ TØRRFISK: Johannes Langaas Berntzen hadde best marginer av tørrfiskprodusentene i fjor. Foto: Geir Bjørn Nilsen Tørrfiskprodusent Johannes Langaas Berntzen sin ABCDEF-setning i forretningsdrift er tatt rett i fra læreboken: At Besitte Contanter, Det Er Finessen. Geir Bjørn Nilsen J.M. Langaas på Sund i Flakstad var i fjor Norges mest lønnsomme tørrfiskbedrift. Selskapet hadde en driftsmargin på 22 prosent. Vårt utvalg av 18 bedrifter hadde en samlet driftsmargin på 5,1 prosent. 2012 var et vanskelig år for de nordnorske produsentene. 2013 tegner til å bli et minst like vanskelig år. Og for 2014 er utsiktene ikke så veldig gode. Mange produsenter sitter med tørrfisk på lager. Noen frykter at den siste ikke vil bli solgt før i mai, noen måneder før 2014-produksjonen kommer inn i markedet. Noen bedrifter klarer seg imidlertid bedre enn andre. Røst-miljøet har klart seg godt. Det samme har produsentene på Værøy, inntil i år. Andre produsenter har hatt mer blandede resultater. Få har så gode tall som J.M. Langaas Drift. I perioden 1998-2012 har selskapet prestert en driftsmargin på nær 12 prosent i gjennomsnitt. Litt utenom det vanlige: Resultat før skatt for perioden 1998-2012 er faktisk litt bedre enn driftsresultatet. Forklaringen er grei. Aldri lån Jeg har ikke lån, jeg har aldri hatt lån. Da jeg overtok i 1978, hadde vi en million i kassakreditt, som vi aldri brukte. Jeg sa den opp. Jeg låner penger til bedriften i stedet. Samtidig er vi effektive. Jeg og sønnen min gjør kontorarbeid om kvelden. Hver mandag kommer det en mann som gjør regnskapet for oss, sier Johannes Langaas Berntzen. Han sier at selv om det blir mange, lange dager om vinteren, har han det fint nå. Før hadde vi butikk. Så når jeg var ferdig på kaia, måtte jeg på butikken, sier han. Han er fiskekjøper av den gamle sorten. Han følger med på alt, passer på at fisken blir hengt korrekt og ikke for tett på hjellene om vinteren. Han er med når fisken hentes inn og også under sorteringen. Han drar også til Italia for å snakke med kundene. Dertil kommer nøysomheten. Vi tjener kronene først, så bruker PÅ LAGER: Johannes Langaas Berntzen har litt fisk igjen på kaia, men andre produsenter har mer. Foto: Geir Bjørn Nilsen

Nr. 6 2013 vi etterpå. Vi investerer ikke uten at vi har penger, sier Johannes Langaas Berntzen. Nøysomheten kan lett avleses i regnskapene. Ved utgangen av 2012 hadde selskapet omløpsmidler for 31,6 millioner kroner. 23,6 millioner kroner av dette var kontanter. Den kortsiktige gjelden var da bokført til 17,9 millioner kroner. Langsiktig gjeld har bedriften ikke hatt siden 2005. I 2001 hadde bedriften 282.000 kroner i langsiktig gjeld. De siste 14 årene har gjelden ikke vært høyere. Med så gode finanser, betyr det, merkelig nok, at stort sett alle dører er lukket når det gjelder å få tilgang til offentlige penger. Vi får stort sett nei fra Innovasjon Norge. Jeg har søkt og søkt og jeg har møtt dem. Der sa de rett ut at jeg ikke burde komme mer på besøk. Men så fikk vi, sammen med flere andre produsenter, støtte til en sperremaskin. Jeg fikk også tilsagn om 25 prosent støtte til et klimabygg til fem-seks millioner kroner. Det takket vi nei til. Prosjektet innebar at vi skulle være «prøvekanin» for hele fiskerinæringen. Tørrfiskproduksjon er slik at dersom du gjør en liten feil, kan du fort ødelegge fisk for 20 millioner. 1,5 millioner i støtte fra Innovasjon Norge, blir da veldig lite. Greit år J.M.Langaas Drift har tjent gode penger i mange år. I fiskeripressen har det i år vært mange oppslag om at mange tørrfiskprodusenter Tørrfiskprodusentene Der sa de rett ut at jeg ikke burde komme mer på besøk. taper penger. Johannes Langaas Berntzen tror likevel at 2013 blir et greit år for deres del. Dersom tørrfisken blir solgt til de priser vi får nå, blir det et bra år. Det er tunge tider, men er du forsiktig og begrenser dine utgifter, går det bra, sier Berntzen. Han sier at bedriften har vurdert å bygge et fryseri. Selv er han skeptisk. Det koster fort 6-10 millioner kroner å bygge et fryseri. Når du ser på hvor mye fisk du må ha ekstra, er det bare å roe ned de planene. Vi skal imidlertid sette opp et tørrfisklager. Vi kan ikke kjøre samme produksjon i 2014 som i fjor hvis vi må legge 25 prosent på lager. Det er tørrfisken vi har tjent penger på. Det er den produksjonen vi bør investere først i, sier Langaas Berntzen. Dere opererer i en bransje med mye risiko, varelageret henger utendørs for vær og vind? Jeg sover godt, vi har forsikret både hjeller og hus. Men du tenker mange ganger at man kunne gjort noe annet med pengene. Dette er ingen åtte til tre jobb. Vi har langt over 12-timersdag om vinteren. Det er lange og harde dager og mange tunge tak, men man kommer i en rytme som gjør at det går greit, sier tørrfiskprodusenten i Sund. Rådgiver Johannes Langaas Berntzen har merket seg at landet har fått en ny fiskeriminister, men sier at han ikke er en politiker. På ett område har han imidlertid klare synspunkt. TØRRFISKPRODUSENTENE Det var greit at kvotene kom, men de burde vært eid av fylker og kommuner, ikke av fiskerne. På 1980-tallet hadde vi 14 linebåter her i Sund, 40-60-fotinger. Da kjøpte vi to millioner kilo fisk. Så kom kvotehandelen i 2004. Nå har vi tre sjarker, 35-fotinger. Vi er blitt avhengig av fremmedflåten, som fisker med garn. Det har gjort at vi har måtte orientere oss mot et annet marked. Det snakkes om evigvarende kvoter. Det må ikke skje. Kvotene bør overlates til kommunene og fylket når de «forfaller». Når fiskerne blir pensjonister, 13 må kvotene forbli på stedet slik at nye fiskere kan prøve seg. Det er ingen ungdom som har 10 millioner kroner til å kjøpe båt og kvoter, sier Johannes Langaas Berntzen. Femte generasjon på kaia Johan-Martin Langaas Berntzen (30) gjør seg klar til å overta familiebedriften på Sund i Lofoten. I likhet med flere av sine forfedre, er Johan-Martin sjømann. Han har seilt i 10 år etter at han tok styrmannsskolen i Bodø. Han var drøyt fire år i RCCL Royal Caribbean Cruise Lines og han har seilt med skip som «Monarch of the Seas» og «Radiance of the Seas». Han har seilt på de fleste hurtigruteskipene også. De nærmeste årene vil Johan-Martin Langaas Berntzen seile og være fiskekjøper samtidig. Han må minst være to og en halv måned til sjøs for å opprettholde sertifikatene. Jeg flytter fra Tromsø til Lofoten i løpet av våren, sier han. Så kan man spørre: Hva får en 30-åring i etableringsfasen med god utdannelse til å flytte fra byen til et tettsted i Lofoten? Jeg har tilknytning til Sund og jeg har arbeidet på kaia sammen med pappa og farfar siden jeg var en neve stor. Jeg har derfor lyst til å føre bedriften videre. OVERTAR OM NOEN ÅR: Johan-Martin Langaas Berntzen (30) vil overta J.M. Langaas i løpet av de nærmeste årene. Foto: Geir Bjørn Nilsen Hva tenker du om driften? Jeg vil drive bedriften slik som pappa og farfar har gjort det, nøkternt. Både farfar og pappa hadde og har som filosofi å komme først på jobb og være den siste som går hjem. J.M. Langaas Drift har faktisk bare fem ansatte i sesongen utenom eieren. Om sommeren, når tørrfisken skal i hus, varierer antall ansatte en del. Under sortering og innpakking er det tre ansatte pluss vraker utenom eieren. Produksjonen begrenser seg selv. Bedriften henger ikke mer fisk enn de har plass til på hjellene. Det betyr at omsetningen hvert år i hovedsak bestemmes av tørrfiskprisene. driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Resultat f. skatt ReS.- Årsresultat Egenkapital Gjeld Tall i 1000 kroner 2012 2011 2012 2011 2012 2011 margin 2012 2011 2012 2011 2012 2011 JOHN GREGER AS 92 536 111 627 5 411 8 369 5,8 3 528 8 309 3,8 2 494 5 919 13 235 10 741 42 764 34 663 RØST SJØMAT AS 61 563 72 110 5 575 9 115 9,1 6 608 8 939 10,7 4 730 6 067 34 750 32 081 18 451 18 595 AS GLEA 57 910 65 889 5 742 2 713 9,9 2 895 2 804 5,0 2 144 2 047 9 073 7 429 24 735 34 700 NIC HAUG AS 48 446 54 036 4 442 5 085 9,2 3 634 4 902 7,5 2 652 3 527 20 244 17 591 20 987 13 945 NERGÅRD MOSKENES AS 45 636 35 818-4 103 1 307-9,0 19 096 2 582 41,8 20 300 2 514 10 927 15 427 25 351 15 387 JOHAN B. LARSEN FISK AS 44 302 33 554 797 392 1,8 404 1 200 0,9 284 860 3 304 3 424 11 612 7 214 H. SVERDRUP AS 40 653 38 037 1 771 2 512 4,4 962 2 421 2,4 665 1 728 4 665 4 013 12 423 8 142 OLE KARL ROSTAD AS 39 574 0-3 831-15 -9,7-6 717-13 -17,0-6 717-12 - 6 619 98 43 885 21 L BERGS SØNNER AS 35 601 29 847 34 1 417 0,1-957 525-2,7-704 412-7 379-6 676 24 013 21 846 ASTRUP LOFOTEN AS 32 786 25 287 3 045 2 560 9,3 2 355 1 691 7,2 1 679 1 212 11 380 9 701 13 753 11 503 A JOHANSEN AS 30 418 31 696 3 224 3 972 10,6 2 640 3 704 8,7 1 881 2 654 10 328 8 797 14 421 15 219 BRØDRENE BERG AS 28 114 37 642 2 811 1 281 10,0 2 076-35 7,4 2 076-35 3 505-671 23 993 20 518 HOVDEN FISKEINDUSTRI AS 26 973 36 626 1 966 3 132 7,3 801 2 316 3,0 801 2 316 11 786 9 984 29 419 15 576 BRØDRENE ANDREASSEN VÆRØY AS 26 409 44 106 2 424 4 253 9,2 1 767 3 957 6,7 1 269 2 843 27 152 25 883 12 074 9 049 Johs. H. Giæver A/S 23 631 22 303 570 1 414 2,4-537 438-2,3-382 388 1 685 2 067 31 075 26 701 RIKSHEIM FISK AS 21 110 19 151-338 - 12-1,6-1 024-252 -4,9-744 - 184 1 322 1 935 7 438 5 148 JM LANGAAS DRIFT AS 17 688 19 571 3 888 6 131 22,0 2 835 6 375 16,0 2 071 4 686 20 697 18 626 17 911 18 543 RØST FISKEINDUSTRI AS 16 767 30 891 1 930 6 645 11,5 1 942 6 542 11,6 1 398 4 710 7 313 7 558 5 582 9 382 Utvalget 690 117 708 191 35 358 60 271 5,1 42 308 56 405 6,1 35 897 41 652 177 368 168 008 379 887 286 152 FALLENDE MARGIN: Tørrfiskprodusentene har hatt fallende marginer de siste årene. I 2011 var driftsmarginen 8,5 prosent. I fjor var den 5,1 prosent. I år melder mange bedrifter at salget til Italia er kraftig forsinket. An extensive transport system in the North Atlantic Connecting Europe, Norway, NW Russia USA, Canada and Newfoundland www.eimskip.no

14 LUTEFISKPRODUKSJON Nr. 6 2013 Fiskere tjener penger i industrien: God butikk med lutefisk TØRRFISKEN ER GRUNNLAGET: Tørrfiskproduksjonen er viktig for Værøy og viktig for Astrup Lofoten. Foto: Geir Bjørn Nilsen GOD PÅ LUTFISK: Jarle Andreassen (til venstre), som eier halvparten av Astrup Lofoten, er en god lutfiskprodusent. Formann Runar Kvalnes sørger for kvalitetsarbeidet i det daglige. Foto: Geir Bjørn Nilsen På Værøy har fiskerne satset på å eie fiskeindustribedrifter. Det har vært god butikk. Geir Bjørn Nilsen Jarle (59) og Lennart Andreassen (66) på Værøy er klare i talen. Vi er fiskere som driver fiskeindustribedrift, ikke fiskeindustrieiere som driver med fiske. Fiskeindustrien på Værøy har i motsetning til mange andre steder i Norge tjent gode penger i lengre tid. Det spesielle med Værøy er at to av de tre industribedriftene som driver i konvensjonell sektor er eid av fiskere. Gode tider Brødrene Jarle og Lennart er tredje generasjon driver. Dagens selskap ble i sin tid etablert på 1930-tallet av Astrup Andreassen, som var sønn av Johan Andreassen som drev med jektefart av tørrfisk til Bergen. Hans kone Johanna hadde 18 svangerskap, der ni unger vokste opp. De seks første ungene døde enten i barsel eller når de var veldig små. Astrup var den første gutten som vokste opp. Etter Astrup overtok Bjarne Andreassen og to av brødrene hans. Bjarne var far til Lennart og Jarle. Forfedrene drev på samme måte som dagens eiere. De var fiskere, som drev fiskeindustri på si. Lennart og Jarle eier halvparten hver av industribedriften Astrup Lofoten. I tillegg har familien to båter. 22,3 meter lange «Dag Senior» har små kvoter, 59 tonn torsk. «Dag Senior» eies av Lennart (50 prosent), Jarle (20 prosent) og Børge Andreassen (30 prosent) gjennom Andreassen Havfiske. Brødrene eier også «Småhaug Senior», en 27 meter lang båt med en sildekvote og en torskekvote, som i år ga rett til å fiske 222 tonn torsk. I tillegg har brødrene rett til å fange kval. «Småhaug Senior» eies via Partrederiet Dag Senior ANS. Rederiet har hatt overskudd hvert år siden 2007 og i fjor hadde selskapet sitt beste år noen sinne. Driften ga et overskudd på 2,4 millioner kroner. Også fiskeindustribedriften har hatt pene overskudd. De fire siste årene har driften gitt et samlet overskudd på 17 millioner kroner, men 2013 blir et vanskelig år. Brødrene håper å gå i null. Det er særlig vanskelig i Italiamarkedet. Importørene som før tok fem-seks tonn, tar i år bare to-tre tonn tørrfisk. Dyktighet Vi har hatt gode resultater fordi vi er nøysomme og vi har en dyktig stab på hav og land. Dessuten er vi ærlige med våre kunder. Dessuten har vi som filosofi å tjene pengene først og bruke dem etterpå, sier Jarle Andreassen til Næringsrapport. Lennart Andreassen skyter inn at det var filosofien til forfedrene også. I tidligere tider fikk våre forfedre laget steinfylling til hjelletomt og kai. Noen år hadde de råd til noen få lass med stein, i andre år ble det kjøpt mange steinlass. I vårt tilfelle kan vi faktisk si at bedriften er bygd stein for stein, sier Lennart Andreassen. Han og broren Jarle sitter på det lille kontoret over produksjonslokalet. Der produseres det lutefisk for harde livet. Vi produserer 300 tonn lutefisk i høst. Det har vært grei butikk å produsere lutefisk, men det blir lavere og lavere marginer. Alle gjør hva de kan for å komme inn på lutefiskmarkedet. Astrup Lofoten AS selger sine vakuumpakkede, ferske produkter via Coop-systemet til hele landet. Vanlig fersk lutefisk selger vi til de fleste større byer i landet via grossister. På det meste sendes det ut 30-35 tonn lutefisk i uken, sier Jarle Andreassen. ARBEIDER FOR FULLT: Lutfiskproduksjonen pågikk for fullt i november da Næringsrapport besøkt Astrup Lofoten. Foto: Geir Bjørn Nilsen FISKEREID INDUSTRI: Lennart og Jarle Andreassen regner seg som fiskere. «Dag Senior» er en av to båter som eies av brødrene. Foto: Geir Bjørn Nilsen Jarle Andreassen sier lutefiskproduksjon er gunstig når man driver med tørrfisk. En del av den minste tørrfisken blir nemlig brukt til lutefiskproduksjon. I 2012 kåret VG lutefisken fra Værøy som Norges beste. Denne prisen gikk i år til Ivan Lorentzen i Troms. Astrup Lofoten var ikke med i konkurransen. Usikker I likhet med andre industribedrifter som tjener penger, er kjeledressen arbeidsantrekket til Lennart og Jarle. Kontorarbeidet blir gjort av Jarle før og etter ordinær arbeidstid. Epost og telefoner besvares via mobiltelefonen mellom oppdrag på havet eller i produksjonslokalene. I det siste har han fått assistanse av sin kone, Bente, som har tatt seg fri fra skolen to dager i uka for å hjelpe til med fakturering, lønninger og diverse annet kontorarbeid. I tillegg står begge om bord i båtene når de er i drift. Året for oss starter med sildefiske, torskefiske og mottak av fisk på industribedriften. Den fortsetter i mai med kvalfangst ved Svalbard og fortsetter med inntak og vraking av tørrfisk. Året avsluttes med lutefiskproduksjon og eksport av tørrfisk, sier Jarle Andreassen. Både Jarle og Lennart har kystskippereksamen. I tillegg har Jarle toårig handelsutdannelse. Bedre Tidligere var det store utfordringer å drive fiskeindustri på Værøy. Fergene hadde dårlig kapasitet. Etter at det ble satt inn moderne gassferger, er disse problemene løst. Men det er dyrt å bruke fergene. Vi bor i et værutsatt område. Fergene har sine klare begrensninger når det er dårlig vær. Jeg mener vi har den dyreste båtfrakten i hele verden. Når vi sender fisk fra Værøy koster det «ferdigprutet» 1,50 kroner per kilo. Når vi sender noen paller, og ofte hele biler med fisk, blir det dyrt. Det er i høyeste grad et konkurransefortrinn andre produsenter har i forhold til oss på øyene. Vi har ingenting å skjemmes over når det gjelder å produsere fisk på Værøy. Bedrifter og fiskefartøyer gjør at Værøys befolkning bidrar med mange hundre tusen kroner per innbygger til fellesskapet. Vi er også Nordlands største fiskevær, målt i kvantum, sier Jarle Andreassen. Hvis jeg fikk bestemme... Hva ville Jarle Andreassen gjort dersom han fikk være fiskeriminister en dag med uinnskrenket makt? Da ville jeg fjernet fraktratene fra Værøy og Røst til fastlandet og sørget for at vi måtte betale det samme gebyret som andre kvalkjøttprodusenter må betale, sier Andreassen. Den andre store saken Andreassen nevnte da vi besøkte han i november, var fjordlinjene i sildefisket. Han ønsket dem bort slik at kystbåtene kan fiske der silda er uavhengig av om det er innenfor eller utenfor en linje på kartet. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker har hørt på bønnene fra fiskerne og fjernet linjene. Jarle Andreassen sa til Næringsrapport at hovedargumentene for å fjerne linjene er at fisket blir vanskeligere å kontrollere når fisket skjer utenom fjordlinjene.

www.volkswagen-nyttekjoretoy.no Gode pakketilbud fra Volkswagen Nyttekjøretøy. Ryggekamera og navigasjonsystem Ryggekamera inkl. parkeringssensor bak. Radio/navigasjon RNS 315. DAB+ digitalradio. Kampanjepris: Kr 5.900,Fullpris: Kr 14.840,-. (Alle priser eks. mva.) Bi-Xenon teknikkpakke til Caddy og Transporter Bi-Xenon med LED kjørelys - Lyktespylere Lys og siktpakke lysautomatikk - Regnsensor - Aut. avblendbart speil - Coming-/leaving home Kurve-/tåkelys foran (kun Transporter) Kampanjepris: Varme- og tilhengerpakke til Caddy / Caddy Maxi 110 hk / Transporter 140 hk 4MOTION Tilhengerfeste Parkeringsvarmer med fjernkontroll Kampanjepris: Kr 0,-* Kr 5.900,-*eks. mva. Nå har vi ekstra god pakketilbud hos Volkswagen Nyttekjøretøy. Kjøper du en av våre Caddy eller Transporter 4MOTION kampanjemodeller får du tilhengerfeste og parkeringsvarmer med fjernkontroll til kr 0, og du kan glede deg til utfordrende vinterføre med varm bil. Besøk oss for flere gode tilbud. Volkswagen Nyttekjøretøy. Norges mest populære arbeidsplass på fire hjul. Tilbudspakkene gjelder ved kjøp av ny Volkswagen Caddy og Transporter kassebil innen 31.03.2014. CO2-utslipp Caddy 118-174 g/km og Transporter 166-254 g/ km. Drivstofforbruk Caddy 4,6-6,6 l/100 km og Transporter kassebil 0,63-1,09 l/100 km. Avbildet modell kan ha utstyr utover standard. Finn din nærmeste forhandler på www.volkswagen-nyttekjoretoy.no Alta Motor Johnsen Bil Sulland Mo Skiferveien 2, Alta Tlf.: 78 44 40 50 Samagata 33, Harstad Tlf.: 77 01 86 00 Redvald Knutsonsvei 1, Fagernesveien 139, Bjørklunddsvegen 4, Industrivegen 11, Mo i Rana Narvik Sortland Bardufoss Tlf.: 75 12 96 30 Tlf.: 76 95 02 30 Tlf.: 76 11 27 00 Tlf.: 77 83 01 99 Sulland Bodø Kirkenes Bil Hansens Bilverksted Berg & Co Sulland Tromsø Varanger Auto Radåsveien 5, Sandnessjøen Tlf.: 75 06 37 10 Heilovegen 12, Tromsø Tlf.: 77 60 99 00 Tanavegen 8, Vadsø Tlf.: 78 95 59 00 Gamle Riksvei 15, Arbeidergata 2, Bodø Kirkenes Tlf.: 75 50 73 00 Tlf.: 78 97 01 00 Svebjørn Auto Avisgata 11, Svolvær Tlf.: 76 06 83 33 Sortland Auto Sulland Bardufoss

16 REKEINDUSTRIEN Nr. 6 2013 Lite reker fra Barentshavet, men: Gode tider for kystreke-fiskerne Den en gang så stolte nordnorske rekeindustrien har gått på nok en smell. Fangstene i Barentshavet er svært små. Geir Bjørn Nilsen Det er levert cirka 7.600 tonn med reker fra Barentshavet i år, sier salgssjef Tor-Edgar Ripman i Norges Råfisklag til Næringsrapport. Han sier at fangstene har vært dårlige, men prisene gode. Fiskerne har fått 17,43 kroner kiloet mot 16,95 på samme tid i fjor. Ripman mener at dette må være nær «all time high», med unntak av en periode på 1980-tallet da prisene var svært høge. Det meste av rekene som kystfiskeflåten fisker, omsettes i Norge. Tall fra Norges Sjømatråd viser for øvrig at eksporten av reker har falt dramatisk fra 2012 til 2013. Etter ti måneder i år er det eksportert reker for til sammen 150 millioner kroner. På samme tid i fjor var det eksportert for 476 millioner kroner. Gjennomsnittsprisen har steget fra 53,93 til 55,37, men kvantumet har falt fra 8.800 tonn til knapt 2.700 tonn. Sverige er desidert største kjøper av reker fra Norge, men også i det markedet er eksporten nær halvert. De siste årene er det båter fra Vestlandet som har dominert rekefisket i Barentshavet. I midten av november var det bare registrert en rekefangst fra Barentshavet. «Remøy» leverte 300 tonn reker i begynnelsen av måneden. Stor Nedgangen har vært stor. I 2003 ble det for eksempel fisket 57.000 tonn reker i Barentshavet, sier Ripman. I Nord-Norge er det nå bare fire REKER FRA KYSTFISKE: Reketråleren Brattøy og rekefisker Svein Isaksen av Salangen tråler etter reker i Dyrøysundet i Troms. Etter en tur kan han lande 300 kilo på kaia i Dyrøyhamn. Av og til flytter jeg trålingen til andre områder for å la området få kvile litt, sier Isaksen. Da er jeg i området utenfor Harstad, ved Senja og rundt om i fjordene før jeg venter tilbake til Dyrøysundet. I løpet av en dag har jeg 2 tauinger, men det hender jeg også gjør tre. Rekefisker Svein Isaksen koker rekene om bord i båten. Jeg koker ca. 20 kilo av gangen i 4-5 minutter i en dieselfyrt oven. Når jeg kommer til kai veier jeg og legger 20 kilo i hver kurv og kasse (se bildet) før rekene blir transportert enten til kjølelager eller direkte til Evenes. Derfra går rekene sørover med fly til Gardermoen. Vi leverer sørover via et annet fiskeriselskap, sier Svein Isaksen. Foto: Stein Ivar Johnsen, idyrøy.no store kjøpere av reker. Den største kjøperen i fjor var Coldwater Prawns of Norway, som er eid av fiskere. Olav og Kristian Remøy eier en tredjedel via aksjeselskaper, Stig Remøy eier en tredjedel og Einar Remøy eier en tredjedel. Disse eier også trålere som fisker reker. I 2010 overtok Ålesund-selskapet driften av Nergårds rekeanlegg i Senjahopen. Dette er et anlegg som kan produsere 4.000 tonn reker i løpet av året. Stella Polaris var i 2012 nest største rekeprodusent og oppnådde de beste resultatene. Selskapet bokførte et overskudd før skatt på 8,9 millioner kroner. I 2010 og 2011 hadde Stella Polaris underskudd før skatt. Selskapet kontrolleres av Semmingsen-familien gjennom Aurora As. Bedre tider Lyngen Reker og Nord-Reker er to andre betydelige kjøpere, men disse kjøper fra kystfiskeflåten og lever av å selge kokte reker med skall både i landsdelen og lengre sør i landet. Det er mer positive nyheter når det gjelder kystrekefisket. Fiskerne har det siste året fått 60-65 kroner kiloet for reker og fisket har vært godt. Det nye av året er at det fiskes reker på Varangerfjorden. Så langt (midten av november) i år har kystfiskeflåten levert 700 tonn reker. I hele fjor ble det levert 762 tonn, sier Ripman til Næringsrapport. Nordnorsk rekeindustri Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 COLDWATERPRAWNS OF NORWAY 365 816 371 352 4 837 5 075 1,3 STELLA POLARIS AS 319 567 341 681 20 306-1 276 6,4 LYNGEN REKER AS 59 294 49 668 1 696-492 2,9 NORD-REKER 8 813 8 940 688 634 7,8 Totalt 753 490 771 641 27 527 3 941 3,7 SMÅ MARGINER: Rekeindustrien har hatt lave marginer de siste to årene. Nordnorske reketrålere Båt Hjemmehavn Arctic Swan Alta* J. Bergvoll Harstad Tønsnes Harstad Ole-Arvid Nergård Harstad Sunderøy Øksnes *Eid av reder på Vestlandet.

Nr. 6 2013 fiskeindustrien Filetindustrien: Krisen fortsetter 17 Nordnorsk filetindustri er fortsatt i krise. Geir Bjørn Nilsen Som i 2011 ble det underskudd for filetindustrien i Nord-Norge når vi inkluderer Norway Seafoods, som er den desidert største filetaktøren i nord. 2013 har også vært et svært krevende år for aktørene. Det viser kvartalsrapportene fra Norway Seafoods. Konsernsjef Thomas Farstad forsøker å holde en positiv tone, men det skinner likevel klart igjennom at han ikke er fornøyd med tingenes tilstand. Vi er tilfredse med at salget har økt, noe som viser at de lavere prisene på torsk etter hvert har effekt i markedet. Marginene er også svakt bedret, men i for liten grad til å dekke driftskostnadene, skrev han etter at resultatene for tredje kvartal var kjent. I et år med rekordhøge torskekvoter, klager konsernet også på tilgang på fisk. Svakere råstofftilgang som et resultat av dårlig fiske har medført at produksjonsaktiviteten har gått ned, skrev konsernsjef Farstad etter at resultatene for tredje kvartal ble publisert. Samtidig skriver flere av lokalavisene langs kysten om permitteringer i konsernet. I en rapport fra Arbeidstilsynet meldes det om en «trykket» stemning blant arbeiderne på grunn av permitteringene. Utskilt Norway Seafoods er som kjent en utskilt enhet av Aker Seafoods, som har skiftet navn til Havfisk. Fortsatt er det bindinger, men bindingene blir svakere og svakere etter hvert som Havfiske faser inn frysetrålere til erstatning for ferskfisktrålere. I sommer ble «Gadus Poseidon» døpt. Denne båten kan fryse 80 tonn råstoff i døgnet. Det er to tilsvarende trålere underveis. Det vil i praksis si at Havfisk blir TUNGT I SENJAHOPEN: Nergård får ikke til klippfiskproduksjonen i Senjahopen. Foto: Vidar Bjørkli stadig i mindre grad i stand til å levere fersk råstoff til fiskeindustribedriftene til Norway Seafoods. I fjor varslet Regjeringen Stoltenberg at leveringsplikten skulle endres. Dersom innstrammingen hadde blitt vedtatt, ville det blitt en kjøpsplikt for industrianlegg som er begunstiget med trålere med leveringsforpliktelser. Men i sommer trakk Regjeringen Stoltenberg dette forslaget. Det har ennå ikke kommet signaler om hva Regjeringen Solberg vil gjøre med leveringsplikten. Sliter tungt Det største underskuddet blant selskapene som produserer filet, oppstod imidlertid ikke hos Norway Seafoods, men hos Nergård. Nergård Senja hadde et driftsunderskudd på 41 millioner kroner. Av årsberetningen kan det virke som om selskapet har tapt mye penger på å lage klippfisk. Nergård Senja driver på med saltfisk, klippfisk, ferskfisk og filet og driver viktige industriarbeidsplasser på Grunnfarnes, i Senjahopen og i Gryllefjord på Senja. I Gryllefjord er det krise. Nergård stanset virksomheten i august og arbeider med å etablere et selskap i samarbeid med andre partnere (blant andre Nor Seafoods fra Ålesund). I årsberetningen skriver styret om klippfisksatsingen i Senjahopen. Den har vært krevende. Selskapet har gjennom de siste årene gradvis bygd opp klippfiskproduksjonen i industriell skala. Dette har vært utfordrende på mange måter ikke minst kompetansemessig. Selve produksjonen er betydelig forbedret, og det forventes en vesentlig bedre effektivitet og bedre utbytte- og kvalitetskontroll i 2013. På grunn av den pågående finanskrisen i Europa og betydelig økt tilbud av torsk, ser markedet for selskapets hovedprodukter ut til å bli vanskelig i 2013. Styret (..)forventer et utfordrende år også i 2013. Regnskapet viser for øvrig at Nergård Senja reduserte råstoffkostnadene med nesten 20 millioner kroner fra 2011 til 2012, mens salgsinntektene falt med tre millioner kroner. Den store endringen i 2012-regnskapet er å finne i RÅSTOFFMANGEL: Norway Seafoods klager på råstoffmangel i et år med rekordhøge torskekvoter. Bildet viser konsernsjef Thomas Farstad i Norway Seafoods. beholdningsendringer. Mens verdiene ble skrevet opp med over 30 millioner kroner i 2011-regnskapet, ble verdiene av varelageret skrevet ned med 11 millioner kroner i 2012-regnskapet. Den største endringen skjedde i vurderingen av råvarene. Priser Gjennomsnittsprisene for torskefilet har falt med 6,63 kroner per kilo fra utgangen av oktober 2012 til oktober 2013. Klippfisk av torsk har i samme periode falt med over åtte kroner kiloet. Fersk torsk har falt med drøyt fem kroner kiloet. Tobø Fisk var i fjor den mest lønnsomme filetbedriften i 2012. Driftsmarginen var på 5,7 prosent. Et av norges ledende selskaper innen produksjon og omsetning av laks og ørret. Nøkkeltall NORWAY SEAFOODS AS Per 3. kvartal 2013 2012 Endring Omsetning 1260,0 1604,0-21,4 Driftsresultat - 23,0-33,0 30,3 Resultat før skatt - 27,0-4,0-575,0 Egenkapital 167,0 197,0-15,2 Egenkapitalandel 18,7 22,9-18,3 Netto rentebærende gjeld 282,0 268,0 5,2 Norway Royal Salmon ASA NO 864 234 232 TRONDHEIM: KRISTIANSAND: Olav Tryggvasons gt. 40 Tel: +47 7392 4300 Gravane 8 Tel: +47 3812 2666 Pb. 2608 Sentrum Fax: +47 7392 4301 Pb. 110 Fax: +47 3812 2679 7414 Trondheim 4662 Kristiansand Nordnorske filetprodusenter Selskap Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Egenkapital Gjeld Driftsmargin 2012 2011 marg. 2012 2011 2012 Res.- 2012 2011 2012 2011 2011 NORWAY SEAFOODS AS 1 254 659 1 167 187 8 860-19 480 0,7 4 544-6 342 0,4 54 782 51 983 431 090 440 175 11,3 GUNNAR KLO AS 236 115 259 967 5 889 7 700 2,5 1 512 8 582 0,6 55 406 54 394 99 496 93 719 35,8 NERGÅRD SENJA AS 209 396 214 368-41 324-6 219-19,7-28 558-5 522-13,6 4 329 32 888 164 276 148 883 2,6 AS BÅTSFJORDBRUKET 153 573 163 005 690 6 682 0,4-22 3 182-0,0 10 060 10 082 38 327 31 430 20,8 TOBØ FISK AS 83 095 76 227 4 718-325 5,7 1 258-1 084 1,5 12 821 12 716 22 708 21 310 36,1 Totalt 1 936 838 1 880 754-21 167-11 642-1,1-21 266-1 184-1,1 137 398 162 063 755 897 735 517 15,4 DÅRLIGE TIDER: Videreforedling av fisk i Nord-Norge går med underskudd. Det er ventet at 2013 også blir et krevende år. EK andel

Liv PELAGISK INDUSTRI 18 Nr. 6 2013 kommune som er under utdanning skoleåret 2010/11 kan søke kommunalt utdanningsstipend. Bekreftelse fra utdanningsstedet må vedlegges og det må oppgis personnr. og bankkontonr. Vokser med sild og torsk: «Vikingene» på Vær Søknadsfrist: 10.10.10 Kortfattet søknad sendes: Kvalsund kommune Servicekontoret 9620 Kvalsund Ha bar Op 20. Ved kon Det er ingen i Nord-Norge som driver pelagisk fiskeindustri bedre enn Lofoten Viking på Værøy. Hemmeligheten er mange små detaljer, sier administrerende direktør Arne Mathisen. Geir Bjørn Nilsen Det begynner å bli en vane. Når Næringsrapport skal gjøre opp statusen for pelagisk industri i Nord- Norge, må det ringes til Værøy. Mens andre fiskeindustribedrifter i pelagisk sektor sliter, inkludert giganten Norway Pelagic, som i fjor solgte sild, makrell og lodde for 3,6 milliarder kroner, klarer Lofoten Viking seg godt. De siste 15 årene har Værøy-bedriften solgt fisk for 3,6 milliarder kroner. Driften har i samme periode gitt et overskudd på 376 millioner kroner og et resultat før skatt på 357 millioner kroner. Staten har fått 87 millioner kroner i selskapsskatt og mange titall millioner i skatt fra eiere og ansatte. De seks siste årene har eierne fått et samlet utbytte på 81 millioner kroner. Røstnesvågen Lofoten Viking ligger ytterst i Røstnesvågen på Værøy. Næringsrapport besøkte bedriften 7. november. Ved kai fant vi «Gerda Marie», en ringnotbåt fra Austevoll, som losset 1.150 tonn med sild. Fra kontorfløyen ser man at en god steinkaster uten problemer klarer å hive stein over Vågen. Ved innkjøringen til bedriften står trailerne på rekke og rad og venter på fisk. LAVE KOSTNADER: Arne Mathisen har sammen med Lorentz Hardy og arbeidsstokken for øvrig tjent masse penger for eierne av Lofoten Viking. Foto: Geir Bjørn Nilsen Bak industrianlegget er det tomme tørrfiskhjeller. Helikopterporten ligger så nær Lofoten Viking at de ansatte kan gå dit på fem minutter uten å bli andpustne. Langs vågene på Værøy ligger tre av de største lutefiskprodusentene i Norge og i havna er det i motsetning til i mange andre havner i Nord-Norge en rekke fiskebåter ved kaiene. Lofoten Viking er likevel motoren i næringslivet på Værøy. Lykkes Hva er det som gjør at dere lykkes der andre mislyktes? Janteloven gjelder, mange lurer på det samme. Jeg vil si at det er mange små ting som gjør at vi får bedre resultater enn annen pelagisk industri. Summen av alle disse små tingene kan når man driver volumproduksjon som oss bli betydelige, sier Arne Mathisen. Han sier at en av hemmelighetene finnes i finansene. Vi er forsiktig med investeringer. Vi er livredd for gjeld. Det har gjort at vi bare har halvparten av de faste kostnadene som gjennomsnittet av pelagisk industri. Dersom vi stenger bedriften 1. januar og åpner 1. januar året etter, har 18 millioner kroner gått med. Gjennomsnittet av pelagisk industri ville tapt dobbelt så mye. Det betyr at i et år der bransjen går i null, har vi 18 millioner kroner i pluss, påpeker Arne Mathisen. Ved årsskiftet hadde Lofoten Vi- STYRER FABRIKKEN: Lorentz Hardy styrer fabrikken. Han eier en drøy femtedel av Lofoten Viking. Det samme gjør Arne Mathisen. Foto: Geir MOTOR: Bjørn Nilsen. 400 ccm, 4-takt, en-sylinder, vannavkjølt, 4-ventils SOHC, 32 HK king en samlet gjeld på drøyt 193 Jeg har gått et halvår på maskin millioner kroner. Den langsiktige og mekaniker i Bodø, men så kom gjelden var på drøyt 74 millioner jeg hjem. Tårene rant hos min mor, kroner. men jeg så at pappa ble glad, men han turte ikke vise det for min mor, sier Arne Mathisen. Han er femte generasjon fiskekjøper på Værøy. Farens HAMMERFEST: gamle industribedrift HO Motor AS. er Tlf. 78 40 94 00 en av flere ALTA: som Skidoo er Senteret fusjonert inn i Tlf. 78 45 75 00 Lofoten Viking. Kombinasjon En annen forklaring, sier Mathisen, er at Lofoten Viking faktisk ikke er et rent pelagisk anlegg, men et kombinasjonsanlegg. 75 prosent av omsetningen og cirka 90 prosent av volumet er fra pelagisk fisk. Vi er en betydelig aktør på tørrfisk, en av de største i Norge. Vi fryser fisk og holder på med ferskfisk. I januar i år åpnet vi et helt nytt ferskfiskanlegg til 15-16 millioner kroner, sier Mathisen. Han styrer Lofoten Viking i det daglige sammen med Lorentz Hardy. Begge er selvlærte. TRAKTORREGISTRERT OUTLANDER 400 Innsprøytning Startsperre INTRODUKSJONSPRIS: 72.900,- * Fornøyd Tlf. 78 46 60 82 Mathisen er fornøyd med veksten til Lofoten Viking. Værøy-bedrif- INTRO- DUKSJONSPRIS: 72.000.- *Inkluderer 1 års kaskoforsikring. Ansvarsforsikring må tegnes i eget selskap. KAUTOKEINO: Isan Tlf: 78 48 53 33 KARASJOK: Frode Utsi AS Snakk finansiering med oss som kjenner næringen! Store investeringer og finansiering er for viktig til å overlate til hvem som helst. I Nordea møter du de fremste fagmiljøene innen nasjonal og internasjonal fiskeri- og havbruksnæring. Vi er erfarne, langsiktige og en del av din trygghet for å lykkes. Snakk med oss om finansiering. Foto: Roar Jensen Vi har mulighetene, kompetansen og løfteevnen! Tlf.: 06002 nordea.no Gjør det mulig

Nr. 6 2013 PELAGISK INDUSTRI 19 øy gjør det godt LEVEKRAFTIG KYST-SAMFUNN: Værøy er ennå den dag i dag et svært livskraftig fiskeri- og industrisamfunn. Foto: Geir Bjørn Nilsen ten er den største i Nergård-konsernet. Lofoten Vikings omsetning utgjør cirka en tredjedel av totalomsetningen til konsernet. Lofoten Viking er blant de nordnorske fiskeindustribedrifter med best resultater de siste 15 år, men selv dere har «bare» drøyt 10 prosent driftsmargin. Hva sier dette deg? Egentlig er 10 prosent i driftsmargin et minimum av det fiskeindustrien burde ha, gitt all den risiko vi tar i forhold til valuta, kunder og ikke minst risiko knyttet til kvoter, noe de siste års sildekvoter ikke minst viser. En driftsmargin på 10 prosent må man ha for å forrente investeringer. Siden 1990-tallet har vi investert 250-300 millioner. Bare den siste investeringen var på 105 millioner. Beslutningen tok vi i 2008 da forskerne sa at kvotene skulle bli rekordhøge. Nå sier forskerne at kvotene skal ned. Noen mener til og med at det må bli stopp i sildefisket i noen år. Det er katastrofe, men ikke bare for oss. Vi har en mulighet til å klare oss fordi vi har spart noen kroner, men for Nord-Norge er dette katastrofalt. Tenk bare på alle båtene som er bygget de siste årene. Tar du bort sildekvotene er det katastrofalt. Dette er spesielt for Nord-Norge fordi de største båtene har satset på sild og torsk. Vestlendingene har makrell, hestemakrell, nordsjøsild, kolmule og annen industrifisk de kan fiske. Det har ikke de fleste nordlendingene, sier Mathisen. Han mener at bedriftene burde tjent mer penger. Det er litt for tidlig å si. Vi har mye sild som skal selges og har en del tørrfisk som skal ut. 2013 blir ikke like bra som i fjor. Det blir et ok år og jeg forstår lite hvis vi ikke får et overskudd på et tosifret antall millioner kroner, men jeg tar alle forbehold, sier Arne Mathisen. Han sier at finanskrisen er merkbar. Kundene har mye mindre penger. Italia er et godt eksempel. Der har bedriftene hatt kundeforhold i tre-fire banker. Bankene slår seg nå sammen og bedriftene får halvert sine kreditter. Vi merker dette godt. Kunder som før betalte forskudd, ber nå om kreditt. Kunder som betalte per 30 dager, ber nå om lengre kredittid. Overkapasitet Den norske sildindustrien har slitt i mange år med overkapasitet. Det har pågått flere år med strukturering, som Norway Pelagic i praksis har stått for. De siste årene har flere stanset opp. Nergård har for eksempel stanset driften i Bø i Vesterålen. Norway Pelagic har stanset i Bodø og Egersund Fisk har stanset i Svolvær. Fortsatt er overkapasite- Pelagisk industri Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmarg. ResULTAT f. skatt Res. Årsresultat Egenkapital Gjeld Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 2012 2011 margin 2012 2011 2 012 2 011 2012 2011 NORWAY PELAGIC* 3 593 028 3 637 730 14 755 116 704 0,4-16 002 82 534-0,4-9 286 56 420 1 017 888 1 029 474 1 422 531 1 461 167 LOFOTEN VIKING AS** 607 765 600 609 49 483 64 304 8,1 63 307 59 431 10,4 52 958 43 191 215 584 192 116 193 616 168 626 MODOLV SJØSET PELAGIC AS* 424 789 384 651 4 183 7 002 1,0-3 434-502 -0,8-3 211-1 044 37 620 42 761 187 539 199 042 EGERSUND NOR 333 159 453 628-1 833 8 286-0,6-5 279 1 746-1,6-3 661 1 030 17 486 16931 215 968 195 822 NERGÅRD SILD AS** 256 387 184 658 2 369-5 660 0,9-3 882-11 692-1,5-2 803-8 457 25 196 16 114 153 073 146 149 NERGÅRD BØ AS** 124 884 137 120-37 973-827 -30,4-45 066-8 528-36,1-32 459-6 140-1 460 16 599 148 223 164 628 NORTH CAPELIN 84 206 155 162 1 560 6 659 1,9-1 298 3 291-1,5-941 2 354 23 314 24 255 36 819 86 280 GIMSØY PELAGISK AS 48 054 31 303 723 139 1,5 98-423 0,2 98-423 3 043 2 945 7 949 10 469 Utvalget 5 474 284 5 586 872 35 279 198 618 0,6-11 556 125 857-0,2 695 86 931 1 338 671 1 341 195 2 365 718 2 432 183 * Eier fabrikker i Bodø, på Sommarøy og Lødingen. Eier også 50 prosent av North Capelin og kontrollerer Modolv Sjøseth. ** Kontrollert av Nergård.

20 PELAGISK INDUSTRI Nr. 6 2013 ten, med dagens kvoter, stor. Arne Mathisen illustrerer dette slik: Vi driver et lite pelagisk anlegg, men vi kan ta imot hele den norske sildekvoten neste år alene hvis vi fikk kjøpt fisken jevnt over hele året. Stor Maskinparken hos Lofoten Viking er enorm. Det er vekter, sløyemaskiner og pakkemaskiner på rekke og rad. I løpet av en time produserer vi cirka 33.000 sildefileter, sier Lorentz Hardy. Han styrer kontrollrommet i fabrikken. Det er lite folk å se på gulvet. Over en million kilo sild passerer linja i løpet av to skift. Mange av de 30 ansatte som trenges for å klare denne produksjonen, er teknikere og lagerfolk. I produksjonslokalet er det få å se. Maskiner gjør arbeidet. Det trenges bare 30 personer for å kjøre anlegget for fullt. Arne Mathisen er spent på hvordan 2014 vil utvikle seg. Silda er den store usikkerheten, men på den annen side: Makrellen gir håp. 2014-kvotene er rekordhøge. Makrellen er kommet for å bli her i lang tid. Vi har øket hvert eneste år etter at vi kjøpte et par hundre tonn det første året. De siste årene har vi kjøpt mellom 5.000 og 10.000 tonn. Jeg husker det første året vi kjøpte store mengder, da handlet vi for 50 millioner kroner før vi selv stoppet. Vi fikk mange advarsler om at makrellen ikke hadde god nok kvalitet på den tiden den var tilgjengelig nordpå. Vi fikk japanske oppkjøpere på besøk og stekte makrell til dem. De var fornøyd, men tok bare en container først. Vi fikk gode tilbakemeldinger og fisken ble solgt. FÅ PÅ LINJA: I en moderne pelagisk fabrikk trenger man ikke veldig mange ansatte. Foto: Geir Bjørn Nilsen Ser mørkt på forskningen Nergård bestemte navnet STANSER OPP: Det koker av liv i havna på Værøy på natt og dag, men Arne Mathisen frykter at store kvoteendringer skal ødelegge for industrien. Foto: Geir Bjørn Nilsen Økning i makrellkvotene, usikkerhet når det gjelder lodde- og sildekvoter. Det er situasjonen for nordnorsk pelagisk industri. Den største usikkerheten er trolig knyttet til silden. Forskerne har satt kvotene ned fra 1,6 millioner tonn til 400.000 tonn i løpet av få år. Dårlig rekruttering, heter det i meldingene fra havforskerne i Bergen. I år har forskerne estimert at det er 73 billioner sildelarver i sjøen. Dette er ikke ny rekord, men det beste funnet siden den berømte 2004-årsklassen. Denne silda kommer imidlertid ikke inn i fisket før i 2017 og det er heller ingen automatikk i at store mengder larver gir rekordhøge gytebestander fire-fem år senere. Arne Mathisen ved Lofoten Viking er imidlertid kritisk til det som skjer. Han vil ha mer forutsigbarhet. Neste år faller sildekvotene med ytterligere 20 prosent, mens makrellkvotene TROLIG stiger med 65 prosent. Det er usikkerhet omkring loddefisket. De første anbefalingene lød på 15.000 tusen tonn i kvote. Senere er det antydet at lodda kan stå lengre i øst. Det gir håp om større kvoter, cirka 60.000 tonn. Men i begynnelsen av november er det meste uvisst. -Det holder ikke, mener Mathisen. Det som skjer nå, er etter min mening helt «skrudd». Forskning og marked har ingenting med hverandre å gjøre. Etter min mening burde det lages «en tunnel» der kvotene hverken gikk opp eller ned med mer enn 10 prosent per år. Bedriftene gjør investeringer basert på de råd havforskerne gir. Det er gjort store investeringer i fiskebåter langs kysten. På industrisiden kunne det vært aktivitet i Svolvær, i Bø, hvor Nergård har investert 150-200 millioner kroner, og i Bodø dersom sildekvotene hadde vært høyere. ontrolled ontinuous hilled areful lean Kontrollsystem som dekker hele fiskehåndteringsprosessen. Laste- og lossesystemer for effektiv produksjonsog prosessflyt. Tar vare på fisken og råstoffet for optimal kvalitet. Design av skånsomme løsninger for fiskehåndteringssystemer. Cflow Takes Care of Your Values! Hygienisk design, desinfisering og rengjøring Cflow - Holsneset 25, N-6030 Langevåg, Norway - Tlf: +47 70 19 59 00 - www.cflow.no - e-mail: office@cflow.no SAVNET MANN: Ole Arvid Nergård ga navnet til Lofoten Viking. Ole Arvid Nergård bestemte navnet til Lofoten Viking. Det skjedde 9. oktober 2003 på gebursdagen til Ole Arvid Nergård. På det tidspunktet het selskapet Arne Mathisen AS. Etter at Nergård-konsernet kom inn som majoritetseier, ble det bestemt at vi skulle skifte navn og siden det var Nergårds gebursdag, sa jeg at han fikk velge navn, sier Arne Mathisen. Han valgte Lofoten Viking. Det var for så vidt et godt navnevalg for medeierne fra Værøy. Mathisen hadde solgt tørrfisk til Italia fra selskapet Lofoten Viking Export Ltd med merkenavnet Vela. Dagens Lofoten Viking er for øvrig tuftet på flere selskap enn Arne Mathisen AS. Røstnesvåg Fiskeindusrti, L.Hardy, Lofoten Herring og Langodden Fiskeindustri er selskap som alle er knyttet til Lofoten Viking. Nergård-konsernet eier 52,27 prosent, mens Arne Mathisen og Lorentz Hardy eier 22,27 prosent hver via aksjeselskapene Enram AS (Arne Mathisen) og L.Hardy AS (Lorentz Hardy). Jens Petter Gylseth eier 3,19 prosent via aksjeselskapet Gylseth Investering AS. Dagens selskap kom som et resultat av samtaler jeg og Lorentz Hardy hadde på 1990-tallet. Vi drev da begge med tørrfisk. Vi spurte oss selv: Skal vi kose oss med tørrfisken, eller skal vi gjøre noe mer? Vi valgte å gjøre noe mer og satset på sild. De første årene saltet vi all silda i tønner, men vi så at dersom vi skulle vi være med videre, måtte vi investere. Da trengte vi kapital. Vi tok kontakt med Ole Arvid Nergård, som jeg kjente godt og hadde gjort mange forretninger med. Han stilte som vilkår at bedriften måtte bli et datterselskap i konsernet sitt, sier Arne Mathisen. Han sier at også Ole Arvid Nergård var fornøyd med navnevalget. Dere holder til i Lofoten og er noen ekte vikinger. Så da byttet vi til Lofoten Viking og alle selskap ble fusjonert inn i dette selskap, sier Arne Mathisen.

Nr. 6 2013 Træna størst per innbygger Træna var i 2012 den største fiskerikommunen i Nord-Norge målt etter førstehåndsverdien per innbygger. Ifølge Fiskeridirektoratet kjøpte fiskeindustrien på Træna (i praksis: Modolv Sjøseth) fisk for 294 millioner kroner i første hånd. Det utgjør 588.000 kroner per trænværing, 500 totalt i tallet. Totalt kjøpte industrien drøyt 56.000 tonn med fisk. Det utgjør drøyt 113 tonn (!) per trænværing. Værøy er nest størst, kanskje også i Norge. Fiskeindustrien på Værøy kjøpte hele 70.000 tonn med fisk i 2012. Det er også mer enn på Træna, men ettersom det bor nesten 50 prosent flere mennesker på Værøy enn på Træna, blir gjennomsnittet «bare» knapt 93 tonn per Værøy-væring. Førstehåndsverdien utgjorde 437 millioner kroner, 578.000 kroner per Værøy-væring. Til sammenligning: Røst kommune er blant de fremste kommunene når det gjelder kjøp av fersk torsk. I fjor kjøpte industrien i naboøya til Værøy fisk for 178 millioner kroner, eller 313.000 kroner per røstværing, tilsvarende 29 tonn per innbygger. Hvis man gjør et lite tankespinn omkring Værøys kvantum: Tenk at all fisk som ble kjøpt på Værøy i fjor, måtte spises av alle værøyværingene i løpet av året, innvoller, hoder og bein inkludert. Hvor mye måtte hver værøyværing spise per dag? Svaret er 254 kilo per dag. Vil ha ny politikk Ny innseiling til Værøy havn er neste prosjekt Værøy går for. I 2007 brukte staten 120 millioner kroner på å utdype Værøy havn til åtte meter dybde. Dette var et spektakulært prosjekt der hele havna ble tørrlagt. I fjor fikk øysamfunnet nye gassferger. Tiden med fergekø er over. Øyboerne synes imidlertid det er dyrt. De vil gjerne ha gratis transport til Bodø for å få samme rammevilkår som øvrig industri. Arne Mathisen sier at Værøy har fått mye av storsamfunnet de siste PELAGISK INDUSTRI Ny innseiling neste prosjekt et nutreco-selskap www.skretting.no www.nutreco.com årene, men storsamfunnet har fått mye fra Værøy også. Da Transportøkonomisk Institutt laget kost-/nytt-analysen for utdypingen av havnen fant de en kost-/nytte-verdi på 1,07. Det vil si at investeringen var lønnsom og at staten fikk syv prosent rente. Etter den tid er Værøy blitt Nordlands største fiskerihavn. Vi betaler pengene mye raskere tilbake. Det vi nå trenger er en ny innseiling. Det må vi ha, ellers stagnerer vi. Da vi begynte var båtene 20-25 meter. Nå er båtene opp i 94 meter. Vi har hatt ei fin utvikling lenge. Vi vil stoppe opp og gå tilbake om vi ikke får en ny innseiling, sier Mathisen. VIL HA NY INNSEILING: Arne Mathisen vil ha ny innseiling til Værøy havn. Foto: Geir Bjørn Nilsen 21 Hva ville Arne Mathhisen gjort om han var fiskeriminister med uinnskrenket makt? Først vil jeg bestemt at kvotene skulle bli mer forutsigbare, maks 10 prosent endring fra pr til år. Dernest ville jeg forhandlet med islendingene og færøyværingene på et mer fornuftig vis. Jeg betrakter den norske forhandlingstaktikken som en total fiasko siden landene kan gjøre som de vil etter fem-seks år. Så vil jeg la fiskeindustrien få lov til å eie fiskebåter. Det får de lov til i andre land. Da bør vi få lov i Norge også for at rammevilkårene skal være like. Deretter ville jeg brukt mer penger på markedsføring av fisk. Industrien kan bidra med mer penger. Jeg vil også bruke mer penger på å sette markedsførerne inn i andre kulturer, bruke energi på å forstå hvordan andre land tenker. Til slutt ville jeg brukt mer penger på havforskning. Dagens forskning er for dårlig. Kvotene varierer altfor mye fra år til år. Og til sist ville jeg hatt en total gjennomgang av fiskesalgsloven, gjort store forandringer hvis den i det hele tatt hadde fått lov å bestå. *Nye Skretting-selskaper vil implementere SEA-programmet i løpet av en definert periode. SEA leverer bærekraftige fôrløsninger til havbruksnæringen Havbruk har en viktig rolle i å forsyne en voksende verdensbefolkning med bærekraftig sjømat. SEA* Sustainable Economic Aquafeeds er Skrettings program for å utvikle fôrløsninger som tar hensyn til langsiktige miljøutfordringer samtidig som vi gjør det mulig for oppdretterne å drive lønnsomt. Bærekraftig havbruk åpner et hav av muligheter! Les mer på www.skretting.no Illustration: Tom Berry

22 KONVENSJONELL FISKEINDUSTRI Nr. 6 2013 Innovativ industrileder vil ha endringer: Blendet av laksen, Vi er blendet av laksens suksess og ødelagt av olja, og vi har ikke lært, sier Sigurd Rydland i Taste of North. Geir Bjørn Nilsen Rydland er en av veteranene i nordnorsk oppdrett. Han har hatt ulike jobber innen oppdrett fra 1986, sist som daglig leder i Musken Laks og Tysfjord Marin Holding (oppdrettstorsk). Etter at disse selskapene ble solgt, Musken Laks til Ellingsen Seafood og Tysfjord Marin Holding til Nordlaks, tenkte Rydland at han skulle satse på merkevarebygging med Bodø som logistikkutgangspunkt. Tanken var å lage et «brand» rundt nasjonalfjellet Stetinden, men planene er endret. Rydland driver i dag nokså utradisjonelt og «motstrøms» med videreforedling av laks, klippfisk av sei og lutefisk. Taste of North skulle egentlig kjøpe inn de beste nordnorske produktene og videreselge dem i et eget brand. Nå lager han sine egne produkter i stedet. Hva skjedde? En konkurs Br. Hveding på Korsnes i Tysfjord gikk noe uventet konkurs våren 2009. Vi ble kontaktet av banken. De spurte om vi ønsket å se på et opplegg for videre drift. Taste Konvensjonell fiskeindustri i Nord-Norge. Tall i 1000 kroner VIL HA ENDRINGER: Taste of North-eier Sigurd Rydland vil ha bedre rammevilkår for fiskeindustrien. Foto: Geir Bjørn Nilsen TAPTE PENGER: Den konvensjonelle delen av nordnorsk fiskeindustri tapte penger i fjor. MANGE OM BEINET: Sigurd Rydland sier det har vært trangt i inngangsdøren til lutfiskkjøperne i år. Her fra produksjonen på Korsnes. Foto: Geir Bjørn Nilsen of North var etablert med en annen filosofi, men vi snudde om og startet også som en produsent i tillegg til merkevarebyggingen, sier Rydland. Veksten er det ingenting å si på. Fra 2010 til 2012 fordoblet Taste of North omsetningen fra 10 til 20 millioner kroner. Selskapet har hatt driftsoverskudd i to av de tre siste årene. Rydland sier at veksten stanser opp i år. Det har vært voldsom prispress, særlig på lutfisk. Vi deltar for det meste ikke i priskampen. Vi ønsker å selge produkter med høy kvalitet og deltar derfor ikke budrundene om å KARLSØYBRUKET AS 352 589 279 134-57 879 10 361-16,4-46 730 5 734-27 204 11 527 182 570 93 122-17,5 MYRE FISKEMOTTAK AS 190 152 145 099 2 397 4 767 1,3 1 826 3 123 11 148 9 322 9 292 8 022 54,5 SAGA FISK AS 183 177 147 211 3 681 2 360 2,0 2 941 2 990 8 395 5 454 28 285 21 487 22,9 BRØDRENE KARLSEN AS 180 045 196 055 1 122 6 937 0,6 131 4 494 5 226 5 272 42 413 22 250 11,0 NERGÅRD SØRØYA AS 163 879 187 800-14 697 7 626-9,0-13 695 3 087-8 644 5 051 111 896 61 628-8,4 CAPE FISH GROUP AS 135 958 159 881-13 159-240 -9,7-11 398-2 065 11 922 23 320 71 635 65 392 14,3 HERMANN EXPORT AS 109 430 101 584 9 521 4 899 8,7 6 233 2 740 31 965 28 733 41 651 41 875 43,4 AKSEL HANSEN AS 94 439 66 205 4 261 983 4,5 4 357 625 7 804 6 847 18 148 15 847 30,1 HOPEN FISK AS 94 230 92 284 3 203 323 3,4 1 779-88 6 774 4 995 13 467 22 517 33,5 MODOLV SJØSET FISK AS 82 367 83 504 7 13 236 0,0-863 8 693 12 898 11 885 40 282 20 837 24,3 SOMMARØY PRODUKSJONSLAG AS 80 012 66 010 2 477 2 183 3,1 1 556 1 134 14 654 13 098 19 705 21 445 42,6 J. M. NILSEN FISK AS 71 667 72 416-567 625-0,8-1 674 24 2 472 4 146 15 139 12 000 14,0 NORDKYN SEAFOOD AS 70 172 146 820-4 700 1 065-6,7-4 506 14 3 636 5 142 33 044 35 123 9,9 BERLE FISK AS 63 201 74 677 2 063 845 3,3 1 156 205 5 042 4 411 8 780 8 531 36,5 TORSVÅGBRUKET AS 62 492 73 783-4 069-845 -6,5-3 630-1 091 1 103 3 509 28 183 32 659 3,8 H A Hanssen A/S 60 281 60 664 2 965 3 503 4,9 1 924 2 351 10 386 10 462 14 513 15 192 41,7 FORSØL AS 59 386 87 382-7 583 5 341-12,8-5 922 3 846 16 921 22 843 11 937 12 469 58,6 TORSKEN HAVPRODUKTER AS 58 705 63 899-1 639 257-2,8-1 331-75 8 562 8 522 16 706 21 771 33,9 LØKSFJORD AS 48 993 42 194 1 987 2 453 4,1 989 1 574 4 154 3 165 8 316 9 167 33,3 JOH H PETTERSEN AS 46 621 42 802 1 771 4 573 3,8 1 209 3 110 5 411 4 562 4 239 7 511 56,1 RAMBERG FISK AS 44 134 36 498 1 970 996 4,5 1 174 976 1 741 1 117 15 621 10 100 10,0 ÅRVIKBRUKET AS 42 902 22 862 510-204 1,2 86-459 577-410 6 934 7 077 7,7 SIGLAR LOFOTEN AS 42 725 141 1 957-618 4,6 2 128-441 5 440 3 312 25 744 17 202 17,4 NORTH EXPORT AS 42 629 34 993 4 284 2 059 10,0 3 144 1 491 20 209 17 065 2 297 1 628 89,8 NORDVÅGEN AS 41 044 68 278-6 090 577-14,8-5 036 247 1 144 3 094 36 439 30 512 3,0 POLAR SEAFOOD BERLEVÅG AS 40 424 23 986-7 596-1 359-18,8-5 164-1 130-324 1 511 36 441 24 378-0,9 HENRY JOHANSEN DRIFT AS 37 749 42 438 2 202 3 671 5,8 1 674 2 727 7 770 6 096 9 224 6 433 45,7 MYREMAR AS 28 299 22 439 1 284-297 4,5 4 029 5 5 711 1 682 27 641 20 072 17,1 BJØRN GJERTSEN AS 28 643 19 911 1 879 1 144 6,6 1 480 713 150-1 330 6 134 6 327 2,4 VESTLOFOTFISK AS 24 231 15 165-1 311 1 953-5,4-1 306 3 149 2 861 4 064 10 186 1 104 21,9 IVAN LORENTZEN FISKEFORRETNING AS 24 187 24 199-142 577-0,6-282 226 1 552 1 833 5 662 5 181 21,5 SKJÅNESBRUKET AS 23 123 28 621 551 3 178 2,4 118 2 094 6 740 6 621 5 441 5 611 55,3 TASTE OF NORTH AS* 20 911 17 409 72 768 0,3-129 513 4 364 2 793 10 760 5 317 28,9 SUFI AS 18 584 18 486 2 217 3 421 11,9 1 683 2 819 7 123 5 440 14 251 7 912 33,3 BRØDRENE ARNTZEN AS 17 089 20 450 1 228 5 135 7,2 189 3 172 7 472 7 683 14 365 13 598 34,2 A/S Sjøfisk 16 359 14 807-4 784-2 440-29,2-3 455-1 717 7 526 7 582 10 831 10 052 41,0 SÆDIS AS 15 552 7 578 3 31 0,0-46 35-522 - 476 2 847 3 898-22,5 VARDØBRUKET AS 13 285 5 880 538-937 4,0 54-1 533 766 712 5 319 5 029 12,6 JOHAN KVALSVIK AS 12 455 16 907 108 119 0,9 54 42 4 070 4 016 5 164 4 024 44,1 LOFOTEN KLIPPFISK AS 11 499 28 128 0 1,1-41 0 434 476 3 147 40 12,1 OLAVSEN AS 11 480 11 730 631 1 060 5,5 162 609 3 479 3 317 7 551 6 139 31,5 Totalt 2 765 100 2 642 210-69 199 90 086-2,5-65 132 53 963 220 908 268 464 982 200 740 479 18,4 * Klippfisk er hovedproduktet, deretter videreforedling av laks og lutefisk Driftsinntekter Driftsresultat Årsresultat Egenkapital Gjeld Driftsmargin 2012 2011 2012 2011 2012 2012 2011 2012 2011 2011 EK- ANDEL

Nr. 6 2013 KONVENSJONELL FISKEINDUSTRI ødelagt av olja «Ka farsken gjør vi då»? 23 Det vil ikke være mulig å bygge «Verdens beste sjømatnasjon» med bare fiskere, uten fiskeindustri, sier Sigurd Rydland og spør fiskerne: «Å ka farsken ska kystflåten gjør når kjøperan e borte»? BYGGER MERKEVARE: Taste of North bygger merkevare omkring Norges nasjonalfjell, Stetind. levere varer til lavest mulig pris. Vi har valgt bort en del kunder av hensyn til pris. Vi ønsker ikke å ligge i bulk-segmentet der bare pris er viktig, sier Rydland. Han eier en kontrollerende andel av Taste of North. Med seg på laget har han en maskinentreprenør og to oppdrettsselskaper, Ballangen Sjøfarm og Gifas (Gigante-eide Gildeskål Forskningsstasjon. Selv om Taste of North er litt utradisjonell i nordnorsk fiskeindustri, først og fremst fordi selskapet også videreforedler laks, er selskapet også typisk fordi det produserer tradisjonelle produkter som lutefisk og klippfisk. Aksjonærene Det Taste of North har gjort de siste årene, er uvanlig selv hos optimistiske nordlendinger. Fiskeindustrien har hatt store problemer med å tjene penger. Rydland & co. satser ikke bare på tradisjonell fiskeindustri, han satser også på videreforedling. Det skjer i en tid der videreforedlingsanlegg legges ned flere steder. Myre i Vesterålen er et hederlig unntak. Ifølge mange «forstå-seg-påere» skal det ikke være mulig å tjene penger på videreforedling i Norge. Kostnadsnivået er for høyt. Rydland sier at Taste of North har snudd driften helt. Før var vi nesten utelukkende leverandør til det norske markedet. Nå eksporterer vi 70 prosent av produktene våre. Vi har tre hovedprodukter, størst er klippfisk av sei til Karibia. Der har vi bygget en egen merkevare fra Taste of North. Dernest kommer lutefisken, men den vil bli nummer tre før året er omme. Laksefilet vil bli vårt nest største produkt i løpet av året. Vi pakker fersk-, fryst- og vakuumpakket. Cirka 50 prosent av seien kjøper Taste of North direkte fra fiskere. Resten kjøpes inn som salt sei hos andre produsenter i Nord-Norge. 20 prosent av tørrfisken produserer Tysfjord-selskapet selv, resten kjøpes inn fra produsenter i Nord- Norge. Rydland produserer også et nisjeprodukt av klippfisk til det innenlandske markedet. Vanskelig Tall som Næringsrapport har samlet viser at den norske hvitfiskindustrien har anemiske 1,98 prosent i driftsmargin de siste årene. Hva er veien videre for å få bedre lønnsomhet i fiskeindustrien? Sigurd Rydland blir stille i 0,2 sekund før han tar sats: Det er et veldig godt spørsmål som opptar meg veldig mye. Jeg mener det må politiske grep til og det må skje fort, det lille som er igjen av industrien blør. Inkluderer du dette året og ser på de to foregående, vil jeg tippe at de fleste industribedrifter har «røde» tall. Det er et paradoks at vi drar opp all fisken i løpet av 12-14 uker samtidig som vi skal bygge et marked. Jeg mener dette ikke lar seg kombinere til suksess, sier Rydland. Han vil ha insitament slik at industrien kan holde fisken levende i merder inntil det er gunstig å ta fisken ut i markedet. Skal vi bygge marked, må volumene på levendelagring opp, slår han fast. Rydland er tydelig misfornøyd med at «ferskfisk-strategien» til myndighetene i hovedsak kretser om fiskerne og fangsten av fisken. Det vi har sett i det siste, er økte kvoter til fiskerne som fanger fersk fisk. Dette gir ikke noe til produsentene, påpeker han. Rydland vil at fiskeprodusentene skal få gode vilkår som gjør det mulig å kjøpe levende fisk når det er for mye fisk i markedet. Denne fisken kan selges når det er lite fisk som tilbys. Ettersom lofottorsken taper seg kraftig i vekt om våren og sommeren (på grunn av at den gyter), understreker Rydland at omregningsfaktoren fra rundfisk må være romslig og korrekt. Dersom det tilfaller intensiver for både industrien og fiskerne, tror Rydland at levende lagring/oppfôring raskt vil komme opp i volum. At industrien kan ha råstoff av topp kvalitet tilgjengelig større deler av året vil kunne gjenreise en forduftet investeringslyst til industrien. Vi kan ikke konkurrere med kinesere og østeuropeere på lønnskostnader, men vi kan enkelt slå de på teknologi og kvalitet (på egen fisk). Det vi gjør nå er å bare gi oss over uten å lette våpen. SATSER PÅ LAKS: Ferskpakking av laks er i ferd med å bli det nest største produktet hos Taste of North. Foto: Geir Bjørn Nilsen ANKER & KJETTING Sotra Anchor & Chain er kjent som verdens største leverandør av anker og kjetting. Vi leverer til shipping, offshore, havbruk, verft og vindkraft. Vi har til en hver tid ca. 10 000 tonn på lager av anker og kjetting, sjakler, kjettinglodd og annet fortøyningsutstyr. Tel: 56 32 68 50 Fax: 56 32 68 60 E-post: sales@sotra.net Web: www.sotra.net Han er ikke fornøyd med utviklingen til fiskeindustrien. Frossen fisk solgt til Kina er til å riste på hodet av. Hvorfor skal vi legge egen helårig industri død for å konkurrere mot den samme fisken i viktig marked vi har brukt generasjoner på å bygge oss opp? Særlig gjelder dette fisk fra trålere, som i utgangspunktet har leveringsplikt til fiskeindustribedrifter. Rydland spør om dette er i tråd med visjonene for «Verdens fremste sjømatnasjon»? Slik næringen sliter i dag, er det ikke investeringsvilje eller egenkapital. Fiskeindustrien vil forsvinne hvis man ikke tar politisk grep, og det egentlig uten at det er noen grunn til det. Det er bare å se på laksen. Der har man klart å bygge et marked fordi man kan levere produktet året rundt. FOS konkursen i 1991 var en tragedie for mange, men de langsiktige gevinstene er formidable selv om laksen bare er i startgropen. Det samme kan vi gjøre med torsken, vi må bare komme oss opp av hengemyra mener Rydland. Blir vi blendet av laksens suksess? Ja, vi er blendet av laksen og ødelagt av oljeindustrien. Før var det masse nordmenn som jobbet i fiskeindustrien. I dag er det omtrent bare utlendinger. Hvor har det blitt av tilveksten av norske fiskeindustriarbeidere? Sitter alle foran hver sin pc eller sitter de hjemme, spør Sigurd Rydland. Vindenes, 5363 Ågotnes

24 KONVENSJONELL FISKEINDUSTRI Nr. 6 2013 Tradisjonell industri med underskudd: Særdeles utfordrende år 2013 har vært et særdeles utfordrende år. I 2014 får vi håpe på at de lave prisene gjør at etterspørselen etter torsk øker, sier Rita Karlsen i Br. Karlsen As på Husøy. Geir Bjørn Nilsen Karlsen er også medlem av Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) industrigruppe og kjenner derfor situasjonen i markedet svært godt. For ett år siden skrev Næringsrapport at 2013 kom til å bli et tungt år. Da visste vi ikke at den tradisjonelle nordnorske fiskeindustrien, som lager saltfisk og pakker ferskfisk, gikk med underskudd. Et utvalg av 40 bedrifter omsatte i 2012 for 2,7 milliarder kroner, 100 millioner kroner mer enn i 2011. Driften for disse ga et samlet underskudd på nær 70 millioner kroner, 160 millioner kroner svakere enn i 2011. Egenkapitalandelen for disse bedriftene er ned på drøyt 18 prosent. De svake 2012-tallene kommer på toppen av et svakt 2011. Driftsmarginen da var bare 3,4 prosent for vårt utvalg av bedrifter. Svært få bedrifter har veldig gode tall å vise til. Bare Sufi og North Export hadde driftsmarginer på bedre enn 10 prosent, 11 hadde negativ driftsmargin, fem av disse mer enn 10 prosent. Den triste sannhet er at 2013-regnskapene ikke pynter særlig på disse tallene. Nei, jeg tror det blir underskudd for bransjen samlet også i 2013, sier Rita Karlsen. Prisfall Torskeprisene ble satt ned til rekordlave nivå i januar i fjor. Prisnedgangen ble som Næringsrapports kilder spådde på forhånd, ned mot 10 kroner. I høst ble prisene satt opp med 25 øre kiloet, men ifølge Rita Karlsen vil det trolig ikke være grunnlag for å øke prisene når vintersesongen starter i januar. Denne delen av fiskeindustrien lever av to produkter, fersk torsk og saltet torsk. Når det gjelder sistnevnte er Portugal hovedmarkedet. Etter 10 måneder i år er det eksportert nesten 29.100 tonn saltfisk av torsk i år. På samme tid i fjor var det eksportert nesten 24.800 tonn. Det er en økning på nær 4.300 tonn. Det har gått hardt ut over prisen. Gjennomsnittsprisen etter 10 måneder eksport i fjor var 30,77 kroner kiloet. Etter 10 måneder i år er gjennomsnittsprisen 24,5 kroner kiloet. Det er en nedgang på 20 prosent. Det er eksportert drøyt 40.000 tonn fersk torsk etter 10 måneder i år. Gjennomsnittsprisen er 17,48 kroner kiloet. På samme tid i fjor var det eksportert drøyt 21.200 tonn til en gjennomsnittspris på 22,54 kroner kiloet. Det er en prisnedgang på cirka fem kroner kiloet, eller drøyt 20 prosent. Til sammenligning falt minsteprisen (vinter 2012 til vinter 2013) med cirka fire kroner kiloet til 13,25 for den største fisken. Det var en prisnedgang på 23 prosent. Mellomtorsken (2,5-6,0 kilo) falt fra 14,50 til 10,50. Det tilsvarer en prisnedgang på drøyt 27 prosent, men som kjent økte torskekvotene kraftig fra 2012 til 2013 og kvotene PRODUKSJONSBYGG TIL FISKEINDUSTRIEN Vi flytter din byggeplass til Overhalla Vi prefabrikkerer betongmoduler på vår fabrikk og setter dette sammen til en bygning på din tomt. Denne industrialiserte byggemåten har mange fordeler: Standardisering og modultenkning Produksjon uavhengig av værforhold Vesentlig kortere byggetid Reduserer vintertillegg for rigg og drift Betydelig mindre avfallshåndtering Økt sikkerhet på byggeplassen Redusert byggetid og reduserte byggekostnader Betong er også et økonomisk og miljøvennlig byggemateriale som holder godt på varmen. TUNGT ÅR: 2013 var et vanskelig år for den tradisjonelle nordnorske fiskeindustrien, sier Rita Karlsen. Foto: Vidar Bjørkli forblir høge i 2014. Likevel frykter industrien for underskudd også neste år. Etterspørsel Håpet ligger i økt etterspørsel etter torsk. Prisene har gått kraftig ned. Vi håper at dette vil gi økt etterspørsel etter fersk torsk slik at presset mot saltfiskmarkedet ikke blir så sterkt, sier Rita Karlsen. Hun sier at nøkkelen ligger i økt etterspørsel etter ferske produkter. Portugiserne spiser allerede mye klippfisk. Markedet der tåler ikke økte tilførsler av fisk, mener Karlsen. Hun har dessuten merket seg en NETTSIDE annen trussel for industrien. Fiskeindustrien har hatt unntak fra lønnsplikten i forbindelse med permitteringer. Nå har vi fått 20 dager med lønnsplikt. Konsekvensen vil trolig bli at mange industribedrifter kommer til å si opp sine faste ansatte og heller leie inn personell. Dette er ikke bra for kontinuiteten til industrien, sa Karlsen til Næringsrappport noen dager før budsjettforliket i Stortinget. NAV har igjen fått lønnsplikt fra første dag i forbindelse med permitteringer i fiskeindustrien. post@overhallabetongbygg.no www.overhallabetongbygg.no Ring oss: 74 28 06 00 Salgslagsloven må moderniseres Sigurd Rydland mener fiskesalgslagsloven (tidligere råfiskloven) må moderniseres. Det gjelder også minsteprissystemet. Minsteprisen har utspilt sin rolle. Jeg skjønner godt at fiskerne tviholder på den, men den er egentlig imot deres eget beste fordi ordningen bygger opp under juks og fanteri. Til syvende og sist er det markedslovene som gjelder. Der minstepris og markedspris ikke treffer hverandre, gir det grunnlag for juks. Han peker på at små bedrifter er tapere enten de jukser eller kjøper innenfor regelverket. Små bedrifter gir oversiktlige volum. Disse bedriftene lar seg lett kontrollere. Hos store produsenter, gjerne med mange avdelinger som gjør egne, store innkjøp, salter og tørker fisken selv kan juks lett skjules i «utbyttet» (fisk taper vekt under salting og tørking, omtalt som «utbytte»). Vi kan godt fjerne fiskesalgslagsloven. Den er gammeldags, og har utspilt sin rolle, sier Rydland. Han sier han har problemer med å se prinsipielle skiller på å drive med fiskeindustri og annen industri, eksempelvis havbruk. Derfor bør markedet bestemme prisene også i fiskerinæringen. Hvis ikke dette skjer, frykter han at fiskeindustrien forvitrer ytterligere.

Tradisjonsrikt rederi - fremtidsrettet fiske Foto: Jan Arne Breivik Leverandør av toppkvalitet sjømat til forbrukere over hele verden, med full sporbarhet i et gjennomsiktig selskap. www.hermesas.no Sertifikatnummer: DNV-NOR-MSC-F-60001-2009 DNV-NOR-MSC-F-60008-2009 DNV-NOR-MSC-F-92582-2011 DNV-NOR-MSC-F-92587-2011 DNV-NOR-MSC-F-112588-2012

26 FISKESALGSLAGSLOVEN Nr. 6 2013 Styrelederen i Norges Råfisklag: Feil fokus fra fiskeindustrien Den nye lederen av Norges Råfisklag vil ha mer penger til markedsføring av norsk hvitfisk og han mener at fiskeindustrien må bli mer effektiv. Fiskeindustriens fokus på minstepris er feil, sier han. Geir Bjørn Nilsen I vår ble Jonny Caspersen (59) valgt som ny leder i Norges Råfisklag. Tromsømannen er den første lederen i råfisklaget som har bakgrunn fra havfiskeflåten. Caspersen ble utdannet som fiskeskipper i 1976 og har lang bakgrunn som trålfisker fra familierederiet Casper AS, som i 2007 solgte tråleren «Rosvik» til Nergård-konsernet. Rosvik-kvotene fiskes i dag av tråleren som i dag heter «Ole-Arvid Nergård». Caspersen ble valgt inn i styret i Norges Råfisklag i 2002. Norges Råfisklag har enerett til å omsette all bunnfisk i første hånd fra Møre og nordover. En av de viktigste oppgavene salgslaget har, er å forhandle minsteprisene med fiskekjøperne og deres organisasjoner. Dersom fiskeindustrien og salgslaget ikke blir enige, kan salgslaget bestemme prisen. Fiskeindustrien har i mange år ønsket å få endret denne ordningen. VIL VENTE: Styrelederen av Norges Råfisklag, Jonny Caspersen,til venstre, mener fiskeriminister Elisabeth Aspaker bør vente på Tveteråsutvalget og Nofimas arbeid før det trekkes konklusjoner om fiskesalgslagsloven. Her er han fotografert sammen med den forrige styrelederen i Råfisklaget, Robert Hansen. Foto: Norsk Fiskerinæring Bakgrunn I juni behandlet Stortinget lov om førstehåndsomsetning av viltlevende marine ressurser, fiskesalgslagsloven. I Stortinget fremmet Frp to forslag. 1. Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av førstehåndsomsetning av fisk og skalldyr. 2. Stortinget ber regjeringen revidere ordningen med forhandling og fastsetting av minstepris. 24 representanter, 23 fra Frp og Bjørn Lødemel fra Høyre, stemte for forslagene. De øvrige representantene stemte Vi forlenger levetiden på dine elektriske maskiner Design by: maritimecolours.no / Foto: Corey Arnold Fornybar energi Skipsindustri Prosessindustri Tog og jernbane Olje og gass Teknor er en av Norges fremste elektromekaniske bedrifter. Vi vikler, vedlikeholder, reparerer og selger alle typer roterende elektriske maskiner, generatorer, frekvensomformere og styresystemer. Jevnlig service forebygger maskinhavari og forlenger maskinens levetid. Dette vil også ofte være billigere enn et plutselig maskinhavari. Gjennom en vedlikeholdsavtale med Teknor unngår du uforutsette produksjonsstopp. Vi bruker anerkjente leverandører og moderne instrumenter til forebyggende vedlikehold. Vi er servicepartner for en rekke leverandører av maskiner og utstyr som frekvens omformere og automatiserte anlegg. Dette gir oss tilgang til både den beste kunnskapen om produktet og godkjente reservedeler. Ta kontakt på 77 04 17 00 eller besøk oss på www.teknor.as Håndtering av biprodukter fra oppdretts- og fiskerinæringen. www.hordafor.no

Nr. 6 2013 sammen med resten av Stortinget. Så også Elisabeth Aspaker, som nå er fiskeriminister. Fem måneder er åpenbart lang tid i politikken. I høst fikk landet en ny regjering. Mye tyder på at Regjeringen Solberg kommer til å ta omkamp på fiskesalgslagsloven, men dette kommer trolig først til å skje i 2015. I talen til landsmøtet i Norges Fiskarlag sa nemlig fiskeriminister Elisabeth Aspaker at hun kom til å la Tveterås-utvalget arbeide videre. Utvalget ble oppnevnt i mars i år med professor Ragnar Tveterås som ledet. Utvalget har fått et mandat om å «gjennomgå sjømatindustriens rammevilkår og komme med forslag til tiltak for økt lønnsomhet og verdiskaping.» Arbeidet skal være ferdig innen utgangen av 2014. Forskningssjef Marit Aursand, Trondheim, fiskebåtreder Johnny Berfjord, Dønna, dekan/professor Edel Elvevoll, Tromsø, avdelingsleder Grethe Fossli, Oslo, administrerende direktør Arne Karlsen, Tromsø, administrerende direktør Trygve Myrvang, Tromsø, administrerende direktør, Arne Møgster, Austevoll og bedriftsutvikler Aino Olaisen, Lovund er medlemmer av utvalget. Omkamp Johnny Caspersen er ikke fornøyd med at det blir omkamp. Jeg synes at den nye fiskesalgslagsloven bør få virke en stund før man eventuelt endrer den, sier Caspersen til Næringsrapport. I loven som ble vedtatt i sommer, ble det åpnet for at det skal kunne gjennomføres meglinger før minsteprisen ble bestemt. I slutten av november gikk høringsfristen ut for en ny forskrift om megling. Både fiskesalgslagsloven og forskriften trer i kraft fra nyttår. Han sier at han er forundret over at fremstøtene kommer i en situasjon der næringen preges av veldig lave minstepriser. Fra 2012 til 2013 ble minsteprisen satt ned med tre kroner per kiloet til rekordlave nivå, påpeker Caspersen. Han mener at prisdannelsen i Norge ikke er problemet, men forhold i de internasjonale markedene og det generelle kostnadsnivået i Norge. Jeg mener at fiskeindustrien må gjøre en jobb i markedet. Ett tiltak kan være å øke eksportavgiften. Hvitfiskindustrien betaler 0,75 prosent i eksportavgift. Representantskapet i Norges Råfisklag har FISKESALGSLAGSLOVEN sagt at avgiften bør økes. Norges Fiskarlag har uttalt at avgiften må opp med 0,25 prosent. Eksportavgiften går til Norges Sjømatråd, som bruker pengene på markedsføring. I fjor brukte sjømatrådet 30 millioner kroner på markedsføring av «hvitfisk» (fersk og fryst hvitfisk) og 30 millioner kroner på «konvensjonelle» produkter, som tørrfisk, saltfisk og klippfisk. Årlig eksporteres det hvitfisk for 10-11 milliarder kroner. En økning i avgiften på 0,5 prosent til 1,25 prosent vil følgelig kunne øke markedsbudsjettene med cirka 50 millioner kroner. Skulle sjømatrådet få mer penger, anbefaler Caspersen at mye penger blir brukt i nye markeder. Markedslovene sier at prisene faller når tilbudet øker. Derfor bør det bygges opp nye markeder for hvitfisken slik at etterspørselen går opp, sier Caspersen. Sjarkene Caspersen peker på at det er flere grunner til å beholde fiskesalgslagsloven. På grunn av at antallet fiskeindustribedrifter er sterkt redusert, er det mange steder bare en fiskekjøper. Det er ingen lokal konkurranse. For de minste båtene kan det derfor bli en katastrofe om minsteprisene faller bort. Den nye styrelederen i Norges Råfisklag peker på at industrien i stedet for å angripe minsteprisen, bør se om bedriftene kan drives mer effektivt. Automatisering og effektivisering er stikkordet, ifølge Caspersen. Han viser til at ny teknologi er utviklet på Island. Fiskefilet kan nå produseres med langt færre mennesker i arbeid. Han mener det er rett vei å gå ettersom Norge er et høykostnadsland. Penger Kritikerne av dagens fiskesalgslagslov mener at loven legger til rette for at fiskerne skal kunne tjene penger på bekostning av fiskeindustrien. Er styrelederen av Norges Råfisklag enig i dette? Det er ikke bare industrien som sliter økonomisk. Mange fiskere har problemer med å få endene til å møtes. Det gjelder for eksempel kystfiskeflåten. Riktignok har fiskerne fått kompensert prisnedgang med kvoteøkning, men jeg har problemer med å se hvordan eksempelvis fri prisdannelse på fisk skal løse fiskeindustriens grunnleggende problemer når de ikke klarer å tjene penger med dagens 27 rekordlave minstepriser. Jeg mener fiskeindustrien har feil fokus, sier Caspersen. Han sier at han har merket seg at den nye regjeringen vil vente på Tveterås-utvalgets innstilling før det gjøres endringer. Caspersen minner også om at Nofima er i gang med et stort program om hvitfisksektoren. Dette arbeidet skal være ferdig i 2015. Caspersen er med i styringsgruppen for dette programmet. Han mener det vil være naturlig å vente til også dette programmet er avsluttet før det gjøres dramatiske endringer i rammevilkårene. HamcoGarasjen www.hansendahl.no Bodø Fryseterminal AS Valenterminalen Fremtiden ligger i havet DNB følger utviklingen av norsk fiskerinæring på nært hold. Utfordringene er mange og spennende, og dyktige aktører holder høyt tempo. Har du gode ideer og gode prosjekt er du velkommen til å ta kontakt med Fiskeri- og havbruksseksjonen i Bergen eller ett av våre finanssentre på kysten. Du er også velkommen til å kontakte oss på e-post: fisk@dnb.no. dnb.no Foto: Per Eide

28 FRIART-FISKERENE Nr. 6 2013 Norges beste fiskere: Bærekraft uten kvoter Det er mulig å tjene store penger på fiskeri uten å ha store torsk-, sei- og hysekvoter. Geir Bjørn Nilsen Næringsrapport har fått Fiskeridirektoratet til å lage en oversikt over hvilke båter som har fisket mest av arter det ikke er kvoter på. Oversikten viser at det er store muligheter for å tjene penger for fiskere som spesialiserer seg på noen av de mest lønnsomme artene. Breiflabb I fjor intervjuet Næringsrapport Johnny Nilsen fra Leirfjord i Nordland. Han var da Norges nest beste breiflabbfisker. Vi presenterte han under tittelen: «En fuling på heimsjyen». I år har Nilsen rykket en plass opp. Han er Norges beste breiflabbfisker, men fangstene i år er betydelig svakere enn på samme tid i fjor. Felles for alle tall som presenteres omkring denne artikkelen, er at de gjelder per 4. november i år. Det har vært et slakkere fiske i år enn det var i fjor. 2012 var et kronår for oss, sier Nilsen til Næringsrapport. Han sier at han er glad for at innsatsen har gitt suksess. Samtidig sier Nils at suksess på havet er et tveegget sverd. Spekulasjoner og rykter om ulovligheter er nemlig resultatet av gode tall. Leirfjordfiskeren sier at 2013 har gitt omtrent like stor lott som 2012, nedgangen i fangst til tross. I fjor leverte vi hel breiflabb. I år har vi sløyd fisken og levert breiflabbhaler. Halene er bedre betalt per kilo enn hel breiflabb, derfor har vi klart å opprettholde inntekten, sier Nilsen. For han er breiflabben viktigere enn torsken. Breiflabben gir mest i inntekt. Heldig Gode fiskere har flaks. Det gjelder også Johnny Nilsen. Vi har vært heldige. Vi har vært alene på fiskefeltene hvor vi opererer, sier han. Breiflabbfisket er best om høstene. Det betyr at fisket kan være behagelig enkelte dager, men innsatsen er likevel stor. Vi har driftet hele sesongen med 500 garn. Det er så mange garn man har lov å bruke, sier Nilsen. Han anslår at fisket har gitt drøyt 1,2 millioner kroner i inntekter i år. I fjor fisket han for 1,4 millioner kroner. Da fisket han 20 tonn mer breiflabb. Første sesong Som sagt: Det er muligheter å tjene penger på havet uten å gjøre seg avhengig av å fiske torsk. Per Jonny Hansen fra Vega er et eksempel på BEST I NORGE: Ove Nergård er en av Norges beste kongekrabbefiskere. Foto: Privat Norges beste kongekrabbe-fiskere Båtnavn Kommune Fisker Fangst Rangering i Norge Rambo I Nordkapp Vian Marlon 25,6 1 Stormfuglen Hammerfest Ove Nergård 20,1 2 Marie Kristiene Hammerfest Kjell Ove Sandmo 17,0 3 Forsøeljenta Hammerfest Jacob West 13,8 4 Langnes Nordkapp Kåre Henriksen 13,6 5 June Nordkapp Werner Hansen 11,8 6 Kamilla Katrine Måsøy Egil Arne Brochmann 11,1 7 Tall per 4/11-2013. Kilde: Fiskeridirektoratet Norges beste uerfiskere Båtnavn Sted Fisker Fangst Rangering i Norge Nordstar Båtsfjord Nordfjord Havfiske 813,2 2 Vesttind Stamsund Nordland Havfiske 215,0 3 Havtind Stamsund Nordland Havfiske 168,1 4 Prestfjord Øksnes Prestfjord 123,6 5 Sunderøy Øksnes Prestfjord 102,6 6 J. Bergvoll Harstad Nergård 87,1 10 Ole-Arvid Nergård Hsarstad Nergård 83,0 11 K. Arctander Stamsund Nordland Havfiske 82,3 12 Havbåra Øksnes Gudmund Rognan 75,3 13 Tønsnes Harstad Nergård 71,6 14 Måtind Bleik, Andøy Petter Pettersen 68,7 16 Mats-Erik Bleik, Andøy Odd Magne Kristianen 68,1 17 Gadus Poseidon Ålesund Finnmark Havfiske 65,6 19 Stamsundværing Stamsund Sørensen og Frantzen 57,7 20 Tall per 4/11-2013. Kilde: Fiskeridirektoratet Tromsø Havn er utpekt som særlig viktig for å oppnå nasjonale mål i nordområdene. NORGES VIKTIGSTE FISKERIHAVN Tromsø har en unik beliggenhet i forhold til Norskehavet og Barentshavet, har godt utviklet infrastruktur og er logistikknutepunkt for transport mellom sjø og land i arktiske områder. Tromsø Havn er Norges største fiskerihavn målt i omsetning, og tilbyr komplette maritime tjenester til den nasjonale og internasjonale fiskeflåten. www.tromso.havn.no

Nr. 6 2013 FRIART-FISKERENE 29 GOD PÅ BREIFLABB: Johnny Nilsen fra Leirfjord er Norges beste breiflabbfisker. Her er båten hans, «Klubben» fra Leirfjord. Fisket er egulert med innsats. Hver båt kan maksimalt fiske med 500 garn, hvert garn må maksimalt være 27,5 meter langt. Det vil si 13,75 kilometer med garn. Foto: Kari-Ann Dragland. det. I år satset han tungt på å fiske kveite. Det ga han trolig over en million kroner i inntekter. Hansen fisket 23 tonn kveite. Bare to fiskere i Norge, hvorav Asle Idrupsen fra Kvaløya er en av dem, fisket mer kveite enn Hansen i år. Idrupsen fisket mest i hele Norge. Dette var den første sesongen jeg satset på kveite. Normalt fisker jeg breiflabb om sommeren, men i år satset jeg på kveite, sier Hansen til Næringsrapport. Nysatsingen ga resultater. Gode resultater. Hansen sier at han har fisket langs hele Sør-Helgeland. Han er spent Diverse arter på om fisket vil være like bra neste år. Innsatsen har vært stor. Jeg fisket mye i mai og juni. I juli hadde jeg sommerferie, så fisket jeg fra august til oktober, beretter Hansen. Han har hatt 700-800 angler i bruk. Disse har han egnet for hånd mens han var på havet. Det har vært lange dager. Veldig lange dager. Vi fiskere teller ikke timer, men resultatet av arbeidet vårt. Jeg mener at fisket har vært lønnsomt, sier Hansen. Normalt er torsken hovedinntektskilden for Vega-fiskeren, men i år ble kveita viktigst. Kanonfiske En håndfull båter i Vest-Finnmark knakk i år koden for hvordan kongekrabben skal fiskes vest for Nordkapp. Kongekrabbefisket er et eksempel på den dualisme som tidvis preger norsk fiskeriforvaltning. På den ene siden erkjennes det at kongekrabben er viktig for mange fiskere. Det settes kvoter på arten og båtene må slåss for å få lov til å fiske krabben. På den annen side ønsker myndighetene ikke at krabben skal passere Nordkapp. Vest for Nordkapp er det fritt fiske. Der skal bestanden «utryddes». Alle vet at dette er umulig. Men det frie fisket gir noen, flinke fiskere Båtnavn Sted Fisker Fangst Rangering i Norge Art Håløyger Indre Kvarøy, Lurøy Leif Snorre Sarassen 82,3 4 Taskekrabbe Johansen Senior Bratland, Lurøy John Bjørnar Johansen 74,5 5 Taskekrabbe Reyon Herøy Jan Bakkelid 57,1 10 Taskekrabbe Havbris Lurøy Jim Lorentsen 54,6 13 Taskekrabbe Vangsbuen Ørnes Rainer Aronsen 52,3 16 Taskekrabbe Orion Kongsvikosen, Lødingen Jan Pedersen 48,2 19 Taskekrabbe Tromsøy Tromsø Båragutt 101,6 20 Steinbiter Vestfisk Lenvik Rolf Bjørnar Tøllefsen 429,7 7 Lange Nordkappjenta Nordkapp Ervik Havfiske 428,1 8 Lange Nordkappjenta Nordkapp Ervik Havfiske 333,8 12 Brosme Vestfisk Lenvik Rolf Bjørnar Tøllefsen 323,6 13 Brosme Saga K Tromsø Red Eskøy 206 17 Brosme GOD KVEITEFISKER: Per Jonny Hansen er en av Norges beste kveitefiskere. Foto: Svein Arne Nilsen svært gode resultater. Næringsrapport fikk tall fra Fiskeridirektoratet per 4. november. Norges nest beste kongekrabbefisker, Ove Nergård i Hammerfest, sier at tallene i virkeligheten er mye bedre. Jeg anslår at vi har fisket 30 tonn kongekrabbe så langt i år, inkludert det vi har fisket i det kvoteregulerte fisket øst for Nordkapp, sier Nergård. Han sier at sesongen vest for Nordkapp er historisk god. Vi brukte tre uker på å finne krabben. I den perioden var det tungt både for mannskap og båteier. Etter at vi fant krabben har fisket vært eventyrlig. Flere dager fikk vi mer enn fire tonn krabber, sier Nergård. Han beretter at tre båter har samarbeidet om å finne krabbene. Han mener at de nå har knekt kongekrabbekoden. De vet hvor og når krabben oppholder seg bestemte steder. Dette er verdifull informasjon. Derfor er Nergård særdeles lite glad for at privatpersoner kan spore hvor båten hans befinner seg. Disse opplysningene kan sammenholdes med informasjon fra Norges Råfisklag, slik at den som vil, kan finne ut hvor de «hemmelige» fiskeplassene er. Det er helt greit at Kystvakten og Fiskeridirektoratet vet hvor vi er, men andre fiskere bør ikke kunne se det, sier Nergård. I 2009 hadde han også godt fiske. Da 2010-sesongen startet ble det trangt på feltene der han hadde funnet krabbe. Kongekrabber betales fra 20 kroner kiloet for hunn- og de minste hannkrabbene og opptil 82 kroner kiloet for de største hannkrabbene (rund vekt). Kongekrabbefisket er derfor særdeles viktig. Torsken er ennå viktigere for oss, men etter at direktoratet gjorde en tabbe med reguleringen av hyse ble kongekrabbefisket et svært viktig supplement for oss, sier Ove Nergård til Næringsrapport. På telefonen fra Thailand svarer Vian Marlon kort at sesongen har vært veldig god og at båtene som har samarbeidet har gjort det særdeles godt. Marlon er den som ifølge Fiskeridirektoratet har fisket mest. Norges beste kveitefiskere Båtnavn Sted Fisker Fangst Rangering i Norge Glimt Kvaløya Asle Idrupsen 27,3 1 Kilværfjord Vega Per Jonny Hansen 23,0 3 Striptind Kjøllefjord Flere 20,6 6 Børhella Nordmela Fam. Dahl 19,0 7 Solbu Kvaløya Fam Robertsen 16,8 8 Vårliner Kjøllefjord Red. Striptind 15,1 10 Saga K Tromsø Red. Eskøy 12,3 13 Johan P Bergsfjord Fam Fossmo 12,3 13 Kurt-Senior Fauske Red BJ Invest 12,3 13 Solskjær Kvaløya Per Norum 11,6 16 Åsta B Tromsø Red Eskøy 10,4 17 Johannes Øksnes Mikal Steffensen 9,3 19 Ice Ørnes Fred Birger Mikkelborg 8,9 20 Norges beste breiflabbfiskere Båtnavn Hvor Eier Fangst Rangering I Norge Klubben Leirfjord Johnny Nilsen 58,4 1 Løkstind Tromsø Leif Arne Hansen 34,1 6 Måsøygutt Brønnøysund Ove Johnny Måsøy 31,8 8 Strandegga Hadsel Magne Carstensen 31,7 9 Alf-Jens Røst Stig-Are Jørgensen 30,1 10 Nesheim Ramberg Ole Jack Grimestad 29,7 12 Lipella Vannvåg Eivind Larsen 29,6 13 Sjøgutten Kvæfjord Frode Johan Vogter 27,8 14 Idun Sortland Edmund Iversen 26 18

30 RINGNOT Nr. 6 2013 Får gode tall i 2013: Labert på fiske, godt på kvotesalg SOLGT: «Stålringen» er ute av Dønna Havfiske. Kvotene er stykket opp i åtte mindre biter. Salget av «Stålringen» har gjort «Åkerøy», Dønna Havfiskes gjenværende fartøy, historisk. «Stålringen» hadde en kolmuekvote. Denne er ført over til «Åkerøy», som dermed har to kolmuekvoter, som Norges eneste ringnotbåt. Innfelt bilde viser «Åkerøy». Dønna Havfiske var Nord- Norges mest lønnsomme ringnotrederi i 2013. Selskapet var 0,1 prosentpoeng bedre enn M. Ytterstad. Geir Bjørn Nilsen Ringnotbåtene er de desidert mest lønnsomme båtene i fiskeri-norge. I gjennomsnitt hadde den pelagiske flåten (båter som fisker stimfisk som lodde, sild og makrell) i Norge en driftsmargin på 24,3 prosent i 2012, men marginene er fallende. Året før tjente nemlig denne flåtegruppen 35 kroner for hver hundrelapp den solgt for. Den nordnorske ringnotflåten tjente i 2012 litt mindre enn gjennomsnittet. I fjor var driftsmarginen 21,5 prosent mot 35,4 prosent i 2011. Nedgang Årsaken til dette er pris- og kvotenedgang for sild, sier Jonny Berfjord, administrerende direktør i Dønna Havfiske. Rederiet fisket i fjor for 111 millioner kroner og satt igjen med 46,8 millioner kroner i driftsresultat. Selskapet fikk dermed en driftsmargin på 41,3 prosent mot M. Ytterstads 41,2 prosent. Tall fra Norges Sildesalgslag illustrerer problemet for ringnotflåten. Per 18. november hadde Sildelaget omsatt 292.505 tonn sild til en gjennomsnittspris på 5,18 kroner kiloet. På samme tid i fjor var det omsatt 395.828 tonn til en gjennomsnittspris på 6,11 kroner kiloet. Det viser klart at kvotene og prisen på sild har falt. Dette står i kontrast til 2011. Da var gjennomsnittsprisen for konsumsild 5,32 med et kvantum på over 500.000 tonn. Fra 2011 til 2012 steg prisene på fallende kvoter, men i 2013 har prisene falt på fallende kvoter. Utsiktene for 2014-2016 er heller ikke gode, ifølge forskerne. Først fra 2017 kan det ligge an til kvoteøkning. Det ble funnet veldig mye sildelarver i årets larvetokt, men denne silda vil bruke fire år på å bli gytemoden. Mye kan skje på den tiden. Solgte båt Dønna Havfiske har for øvrig konsolidert stillingen etter å ha investert veldig tungt de siste årene. Dønna Havfiske var førstesideoppslaget til Næringsrapport i nummer 6/2011. Da hadde rederiet nettopp kjøpt «Møgsterhav» fra Møgster Havfiske. Båten skiftet navn til «Stålringen». Dermed var Dønna Havfiske ett av tre rederi i Nord-Norge med to ringnotbåter. «Stålringen» er nå solgt. Kvotene ble stykket opp i åtte småbiter. SKIPSSERVICE Salg av motorer, filter og motordeler, mye på lager! Spesialverktøy og spesialkompetanse Serviceavtaler Vi tar jobben der dere er! TROMSØ - FOSNAVÅG - BERGEN Servicepartner Din saltleverandør til fiskeindustrien BERGEN DRAMMEN FLORØ HAUGESUND OSLO SANDVIKA TRONDHEIM VANNØY ÅLESUND DØGNVAKT: +47 700 800 70 Les mer om service på www.ulmatec.no. SALTIMPORT AS P.b. 760 Sentrum, 5807 Bergen TLF.: 55 33 24 00 E- POST : salt@salt.no

Nr. 6 2013 RINGNOT 31 Nordnorske ringnotbåter Tall i 1000 kr Dette vil gi oss en veldig hyggelig salgsgevinst i 2013-regnskapet, sier Jonny Berfjord. Han antyder at driften i seg selv vil gi omtrent samme resultat som i 2012 (40-50 millioner kroner). Salget av «Stålringen» har gjort «Åkerøy», Dønna Havfiskes gjenværende fartøy, historisk. «Stålringen» hadde en kolmulekvote. Denne er ført over til «Åkerøy», som dermed har to kolmulekvoter, som Norges eneste ringnotbåt. To kvoter Dette kan være et viktig trekk for Dønna Havfiske. For noen år siden ble det fisket opp i to millioner tonn kolmule. Kvotene har Driftsinntekter Driftsresultat Resultat f. skatt Årsresultat EGENKAP. Gjeld Driftsmarg. 2012 2011 2012 2011 2012 2012 2012 2011 2012 2011 2011 NYHOLMEN AS 124 873 165 799 8 648 52 932 6,9 4 038 46 376 2 675 33 270 63 929 258 235 317 712 DØNNA HAVFISKE AS 111 585 147 729 46 113 83 278 41,3 22 317 64 407 15 635 45 603 60 192 534 152 554 018 M. YTTERSTAD 68 126 72 572 28 078 26 760 41,2 25 644 24 506 18 415 17 585 92 383 90 384 117 034 SELVÅG SENIOR AS 58 138 72 614 7 318 22 853 12,6 6 098 22 051 4 358 15 820 48 642 87 218 112 071 RØDHOLMEN AS 56 130 79 884 8 916 17 632 15,9-1 228 13 613-2 377 9 729 41 044 134 881 154 190 SILFAKS FISKEBÅTREDERI AS 42 003 45 567 4 982 18 753 11,9-4 285 14 009-3 129 10 069 27 427 208 402 113 637 ODD LUNDBERG AS 31 579 48 333 4 226 15 075 13,4 2 819 13 256 2 029 9 526 6 787 72 785 83 525 ANDREASSEN REDERI 31 155 48 158 6 128 17 301 19,7 5 999 16 806 5 999 16 806 52 982 35 920 45 301 REGINA FISK AS 30 655 37 657 11 911 11 384 38,9 12 282 11 665 8 843 8 399 27 256 32 294 36 016 KETLIN AS 29 298 39 345 7 792 15 276 26,6 6 850 11 618 4 926 7 914 36 484 40 224 45 593 NORAFJELL AS 28 817 35 989 3 803 9 557 13,2 1 944 8 783 1 206 6 437 99 170 111 238 90 106 CHRISMA AS 28 654 42 533 1 073 7 622 3,7-1 363 3 642-1 026 2 616 31 134 82 475 88 661 HARMONI 26 869 29 183 2 989 8 911 11,1 2 446 8 724 1 760 6 281 19 371 53 290 16 771 STRAUMBERG AS 25 620 36 642 7 241 12 326 28,3 5 848 12 670 3 551 8 916 36 127 30 673 36 796 Sum utvalget 693 502 902 005 149 218 319 660 21,5 89 409 272 126 62 865 198 971 642 928 1 772 171 1 811 431 MEST LØNNSOM: Dønna Havfiske var Nord-Norges mest lønnsomme ringnotrederi i 2012. SOLGTE «STÅLRINGEN»: Jonny Berfjord, sjefen i Dønna Havfiske. vært nede i en bølgedal, men er nå på full fart oppover igjen. Det vil begunstige Dønna Havfiske. I år var totalkvotene på kolmule knapt 650.000 tonn. Neste år blir totalkvotene tett under en million tonn. 650.000 tonn ga båter med fulle kolmulerettigheter anledning til å fiske drøyt 3.000 tonn kolmule. Det betyr at «Åkerøy», med en 30 prosents økning, trolig kan fiske rundt 8.000 tonn kolmule neste år, men ingen tar bølgen i Dønna Havfiske av den grunn. Jonny Berfjord sier at det er flere usikkerhetsmomenter foran neste års sesong. Loddekvotene er satt veldig lave, 60.000 tonn, 40.000 tonn til norske fiskere. Havforskningsinstituttet meldte i november at det var funnet lodde i øst, men Berfjord er pessimistisk og tror ikke at det blir høyere kvoter av den grunn. Den lodda som er funnet, gir oss 60.000 tonn i kvote, spår han. Makrellen gir grunn til håp, men Berfjord sier at fiskerne må ta det litt med ro. For det første har forskerne bestemt seg for å nullstille forskningen og starte på nytt. Den «kvoten» som er foreslått, er bare et gjennomsnitt av fangstene for de tre siste år. Først i februar kommer det en anbefaling fra forskerne. For det andre er det ennå ikke enighet mellom landene som forvalter makrellen om hvordan den skal fordeles. Den norske andelen kan bli mindre enn hva vi har i dag, sier Berfjord. Da vi snakket med han (18. november) var han på vei til Irland for å delta på makrellforhandlingene. Den siste usikkerheten gjelder silda. Forskerne er skeptiske, men Berfjord sier «vi får se!». F/T Prestfjord F/T Sunderøy Tonn Kvoteråd for NVG-sild 1 655 000 1 400 000 1 200 000 1 000 000 800 000 600 000 400 000 200 000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Eier og drifter fartøyene Prestfjord, Sunderøy og Langøy Salgs- og eksportselskap Oppdrett av laks Tlf. 76 11 03 30, Fax: 76 11 03 40 Havnegt. 19, Postboks 84, 8401 Sortland E-post: firmapost@prestfjord.no www.prestfjord.no Kilde: ICES 2015 Ta vare på biproduktenes verdi! Våre samarbeidspartnere: HelmAqua+...: Ensilering av biprodukter Helmstopp...: Maursyre 85%...: Natriumhypokloritt...: Edikksyrer 60%-80%...: Hindrer koking og stopper koking i ensilasje Ensilering og desinfeksjon av blodvann/ prosessvann Desinfeksjon av blodvann/prosessvann Næringsmiddel og tekniske kvaliteter Tlf: 77 71 11 70 Tlf.: 77 71 11 70 Halfdan L. Solberg A/S www.hl-solberg.no Tlf: 55 39 44 00 Vi holder kurs i ensilerings-metodikk samt HMS for din bedrift/samarbeidspartnere Ellers diverse kjemikalier: Se våre internett sider www.helmas.dk HELM SKANDINAVIEN A/S Winghouse Ørestads Boulevard 73 DK-2300 København S Danmark www.helmas.dk Kontakt markedssjef Jan Einar Johnsen Tlf: +47-904 18 292 j.johnsen@helmas.dk

Oversiktlig økonomi er en forutsetning for sunn næringsvirksomhet. Ikke minst er det viktig å ha et fast grep om likviditet og lønnsomhet. La profesjonelle ta hånd om dette slik at du kan konsentrere deg om den daglige driften. Lov om autorisasjon av regnskapsførere Autorisasjon av regnskapsførere setter krav til utdannelse, erfaring og ajourføring innen faget. Bare autoriserte regnskapsførere tas opp som medlemmer i Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening NARF. 220.000 bedrifter benytter NARF-medlemmer Mer enn 220.000 norske små og mellomstore bedrifter har valgt å overlate regnskapsføringen til autorisert NARF-medlem. Det gir trygghet. Alle som driver med ekstern regnskapsførervirksomhet må være autoriserte. Alle i NARF har denne kompetansen. Er din regnskapsfører autorisert og medlem av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening? AIS Regnskap AS Sjursnes, 9030 Sjursnes T: 99 69 41 32 www.aisregnskap.no Aktiva AS Postboks 116, 9305 Finnsnes T: 77 84 10 80 F: 77 84 10 81 post@aktivada.no Alt i pluss AS Strandgaten 22, 9485 Harstad T: 77 00 20 90 F: 77 00 20 99 www.altipluss.no AMB Økonomi Terminalgata 114, 9019 Tromsø T: 99 70 14 85 ama-ball@online.no www.amb-okonomi.no Dm-Consult AS Kåfjorddalsveien 10 9147 Birtavarre T: 77 71 90 90 F: 77 71 90 99 www.dm-consult.no Dønlands Regnskapsservice AS Postboks 543, 9256 Tromsø T: 77 60 69 30 www.donland.no Ecopartner AS Postboks 625, 9256 Tromsø T: 91 58 90 40 wilfred@ecopartner.no NARF-medlemmer: TROMS Eidissen Merkantil AS Bygdevegen 18, 9475 Borkenes T: 77 09 49 00 eidissen@hlink.no Fortuna Regnskap AS Stakkevollveien 309, 9019 Tromsø T: 98 85 64 03 jorunn@fortunaregnskap.no www.fortunaregnskap.no Gabrielsens Regnskapskontor AS Postboks 3426, 9276 Tromsø T: 77 66 81 05 H. Solheim AS Strandveien 40 A, 9180 Skjervøy T: 77 77 71 40 Halti Regnskap AS Postboks 41, 9156 Storslett T: 77 76 75 30 F: 77 76 75 31 post@haltiregnskap.no Harstad Regnskapskontor Postboks 275, 9483 Harstad T: 77 00 20 40 F: 77 00 20 45 stafseth@online.no Johnny Hansen Regnskap AS Øvre Jensvollvei 3, 9060 Lyngseidet T: 77 71 04 14 F: 77 71 07 00 johnny@jhregnskap.no KA Regnskap AS Storgata 18, 9300 Finnsnes T: 77 84 16 85 M: 479 00 966 post@ka-regnskap.no Kvalitetsregnskap A. Kvernmo Storgt. 132, 9008 Tromsø T: 414 00 104 arne@kvalitetsregnskap.no www.kvalitetsregnskap.no L. Haldorsen Regnskapsservice Terminalgata 68, 9019 Tromsø T: 77 52 18 88 post@lhr.no www.lhr.no Lund Regnskapsservice Kasfjord, 9402 Harstad T: 77 06 01 27 M: 991 58 418 F: 77 06 08 95 olaf.lund@hlink.no Midt-Troms Regnskap AS Solliveien 182, 9303 Silsand T: 456 30 907 rigmor@mtregnskap.as Trofi Kontor & Edb-Tjeneste Trondenesveien 61, 9404 Harstad T: 77 06 47 23 maja@trofi.no www.trofi.no

Kompetanse gir ov erskudd A3-Regnskapspartner AS Dronningensgt. 47, 8514 Narvik T: 76 97 76 60 F: 76 97 76 61 st@a3regnskap.no A3-Regnskapspartner AS, avd. Bjerkvik Tunebygget, 8530 Bjerkvik T: 99 36 17 44 linda@a3regnskap.no Amesto - Alfa Økonomi AS Idrettsveien, 8543 Kjeldebotn T: 76 92 70 00 F: 76 82 70 92 www.amesto.no Antonsen Regnskapsbyrå AS Inndyr, 8140 Inndyr T: 75 75 74 34 post@antonsenregnskap.no Berg Vekstra SA Sømna, 8920 Sømna T: 75 02 78 50 F:75 02 78 51 berg@vekstra.no Aurora Regnskap AS Bøkkerveien 9, 9600 Hammerfest T: 94 88 45 58 F:78 41 85 00 post@auroraregnskap.no Ekstern Regnskap AS Hindberggt 23, Postboks 244, 9991 Båtsfjord T: 78 98 56 10 post@eksternregnskap.as Freda Postboks 36, 9525 Maze T: 78 48 75 88 post@freda.no KADA Regnskap AS Postboks 176, 9502 Alta T: 78 43 03 80 kada@kadaregnskap.no www.kadaregnskap.no NARF-medlemmer: NORDLAND Consis Narvik AS Postboks 666, 8508 Narvik T: 76 96 50 90 F: 76 96 50 96 edbrs@consis.narvik.no Din Regnskapspartner AS Postboks 1077, 8001 Bodø T: 40 00 69 42 M: 99 23 68 76 post@dinregnskapspartner.no Eksakt Økonomi AS Postboks 944, 8001 Bodø T: 91 13 37 90 www.eksaktokonomi.no Intu Økonomi AS Børsingveien 2 A, 8001 Bodø T: 75 54 82 40 F: 75 54 82 41 www.intu.no Lurøy Bygg og Regnskap AS Ørnvika 8766 Lurøy T: 75 09 36 94 MB Regnskap AS 8290 Skutvik T: 75 77 11 33 F: 75 77 13 52 mbregn@start.no NARF-medlemmer: FINNMARK Multireg Bugøynes AS Gunnariveien 1, 9935 Bugøynes. T: 78 99 03 70 F: 78 99 03 89 trond@multireg.no www.multireg.no Nordlys Regnskap AS Løkkevn. 19, 9505 Alta T: 78 44 06 40 F: 78 44 06 41 steinar@nordlysregnskap.no Regnskapsbyrået Pluss AS Kaisvingen 4, 9900 Kirkenes T: 78 97 06 80 F: 78 97 06 90 post@rbpluss.no Sabo Regnskap- og Økonomitjenester AS Postboks 282, 9811 Vadsø T: 78 95 14 77 F: 78 95 14 18 svein.olsen@saboregnskap.no Regnskap & Kontorservice Leines, 8285 Leines T: 75 77 86 90 M: 97 19 27 47 rkservice@combitel.no Regnskapssentralen AS Postboks 287, 8401 Sortland T: 76 11 08 70 F: 76 11 08 71 regnskapssentral@regsen.no Vassbotn Regnskap Postboks 97, 8378 Stamsund T: 76 08 93 27 Vestvågøy Regnskap AS Postboks 83, 8376 Leknes T: 76 05 42 40 M: 47 88 18 00 www.vvregnskap.no ØKO.NET AS 8283 Leinesfjord T: 75 77 60 70 F: 75 77 60 71 knut@okonet.net Økonomihuset Fauske AS Postboks 210, 8201 Fauske T: 75 60 10 40 www.okhuset.no Tocom Regnskap AS Bjørn Wirkolas vei 15, 9510 Alta T: 78 43 76 55 F: 78 43 76 27 firmapost@tocomas.no Økonor Nordkyn - Wiik s Regnskapskontor AS Postboks 79, 9790 Kjøllefjord T: 78 49 97 92 F: 78 49 97 91 nordkyn@okonor.no

34 KYSTFISKEFLÅTEN Nr. 6 2013 De minste tjener minst: Torskefiskerne sliter SOLGTE SEG UT: Torfinn Lundberg solgte seg ut av fiskeriene i fjor. På bildet ser vi tidligere «Lundberg», som var eid av Torfinn Helge Lundberg. I dag heter båten Sulatind, operativ i Vikna i Nord-Trøndelag. Foto: Tore Hummelsund KJØPTE AUTOLINE: Rolf Bjørnar Tøllefsen satser på autoline. Garnbåten «Stålholm», som vi ser på bildet, ble i 2012 solgt av Husøy Fiskeriselskap AS. Foto: Trond Refsnes Torskeavhengige kystfiskere må arbeide mer og tjener mindre enn resten av fiskeflåten. Prisfallet på torsk har ført til at ingen tjener penger. Geir Bjørn Nilsen Den siste driftsundersøkelsen fra Fiskeridirektoratet viser at driftsmarginen for fiskerne falt fra 21,7 prosent i 2011 til 14,2 prosent i 2012. Pelagiske havfiskefartøy (båter som fisker sild, makrell, lodde og kolmule) hadde en margin på 23,5 prosent, mens kystbåter som fisker bunnfisk (torsk, sei og hyse) bare hadde en driftsmargin på 6,8 prosent. Av disse igjen er det båtene under 11 meter som tjener minst. Driftsmarginen falt fra 8,1 prosent i 2011 til 5,2 prosent i 2012. Næringsrapport har sett på regnskapene til cirka 60 nordnorske kystbåtrederier. Tallene viser at driftsmarginen forbedret seg fra 19,7 prosent i 2011 til 22,5 prosent i 2012, men her inngår alle tall, kvotehandel inkludert. Flere av de mest lønnsomme rederiene er kombinasjonsrederier. Det vil si at de både har rettigheter i pelagisk fiske og i bunnfiskeriene. De aller mest lønnsomme rederiene i 2012 var de som slutter med fiske og i stedet solgte båt og kvoter. Pensjonist En av disse er Torfinn Helge Lundberg (70) fra Tromsdalen. I fjor solgte han 19 meter lange «Lundberg». Båten hadde en kvote med torsk, sei og hyse. Etter at båtsalget var gjennomført, bokførte rederiet en salgsgevinst på cirka 9 millioner kroner og eieren satt igjen med 8,9 millioner kroner i overskudd før skatt. Staten krevde nesten 2,5 millioner kroner i skatt. Jeg har drevet med fiske hele livet, for det meste i Øst-Finnmark og i områdene rundt Tromsø, sier Lundberg til Næringsrapport. På grunn av båt- og kvotesalget ble Lundberg det mest lønnsomme kystbåtrederiet i 2012, men Torfinn Lundberg understreker at det er stor forskjell på å tjene pengene på fiske og å tjene pengene på salg av kvoter og båt. Han hadde ingen i familien som kunne overta båten. Dermed ble den solgt. Prisen var han godt fornøyd med. Lundberg er ikke tilhenger av systemet der kvoter kan kjøpes og selges. Det er grunnen til at han ikke kjøpte flere kvoter. Båten ble først solgt til Lyngen. Der ble kvotene overtatt av en lokal båt. Senere er båten solgt til Vikna uten kvoter og heter nå «Sulatind». Jeg synes det har blitt så mye rart i fiskerinæringen, sier Lundberg og peker blant annet ut ordningen med «hjemmelslengder» og faktisk lengde. Hjemmelslengden angir hvilken kvoterett båten har. Denne kan avvike fra faktisk lengde på båten. Salget gir deg litt ekstra i pensjon? Det er riktig, men jeg må betale veldig mye i skatt også. Hva skal du gjøre nå? I et langt liv har jeg prioritert båten. Nå skal jeg prioritere huset. Jeg pusser opp, sier Lundberg. Senja Et annet rederi med gode tall i 2012 var Husøy Fiskeriselskap, som i fjor solgte garnbåten «Stålholm» og kjøpte autolinebåten «Vestfisk». Det ga selskapet et resultat før skatt på drøyt 11 millioner kroner etter at en salgsgevinst på 15 millioner kroner var bokført. Rederiet er fortsatt i drift og satser tungt. Vi fikk hånd om en brosme- og langerettighet som ikke lot seg utnytte via garnfiske. Vi byttet den derfor ut med en autolinebåt, beretter Rolf Bjørnar Tøllefsen i Husøy Fiskeriselskap. Han sier at 2013 og 2014 blir gode år for rederiet. For tiden har «Vestfisk», som eies av Vestfisk Nor AS, fritt fiske på torsk. Vi hadde opprinnelig en kvote på 600 tonn torsk, men jeg regner med at vi vil fiske over 1.000 tonn før nyttår. Går alt etter planen vil vi fiske for over 32 millioner kroner i år, sier Tøllefsen. Han venter et godt år også neste år. Vi vil starte 2014 med å fiske hyse. Deretter går vi over på torsk, før vi flytter oss til Nordsjøen for å fiske brosme og lange. Utover høsten vil vi følge samme opplegg som i år, delta i torskefisket etter hvert som det blir åpnet, sier Tøllefsen. Refordeling Stikkordet er refordeling. Som

Nr. 6 2013 kjent tilhører alle fiskebåter i Norge ulike «grupper», fra store trålere til små sjarker. Hver gruppe har sine kvoter. Når en gruppe ikke klarer å fiske opp sine kvoter, kan fisk bli stilt til disposisjon for en annen gruppe. Dette er refordeling. 1. november ble det åpnet for fritt fiske av torsk for alle båter i kystfiskegruppen. I tillegg ble det åpnet for at hvert fartøy kan ha inntil 30 prosent bifangst av hyse hver uke. For «Vestfisk» er det siste særdeles viktig. Hyseprisene er helt fantastiske, vi har fått 27 kroner kiloet for hysa i det siste, sier Tøllefsen. Han har forhåpninger for at 2014 blir et bedre år markedsmessig. Signalene fra Portugal og Norge er at saltfisklagrene er tomme i begge land. På samme tid i fjor var det lager både i Norge og i Portugal. Jeg tror derfor at torsken blir bedre betalt neste år enn i år, sier Tøllefsen. Ifølge årsmeldingen til Husøy Fiskeriselskap eier Rolf Bjørnar Tøllefsen (via Senjen Invest) 49 prosent av selskapet. Ervik Havfiske eier 48 prosent og Steve Tøllefsen eier tre prosent. Vestfisk Nor, som eier «Vestfisk», eies 51 prosent av Senjen Invest, 24 prosent av Ervik Havfiske og 23 prosent av Havfiske Vest, som er eid av skipperen om bord. Kombinasjon Båter som har rettigheter i pelagisk sektor, gjør det mye bedre enn båter med bare rettigheter i torskesektoren. Det er de glade for. Torskefiske er ikke særlig lønnsomt. Tre av fire kroner som vi tjener på fiske, kommer fra pelagisk sektor (sild, makrell og lodde), sier Stein Lyder, som er daglig leder for hammerfestrederiet Bjarne Nilsen As, et litt spesielt nordnorsk rederi. Rederiet har bokført et samlet driftsoverskudd de fem siste årene på 38 millioner kroner. 2012 var et eksepsjonelt godt år med en driftsmargin på drøyt 23 prosent, som er det beste resultatet rederiet har hatt de 15 siste årene. KYSTFISKEFLÅTEN DÅRLIG LØNNSOMHET: Et rederi som Bjarne Nilsen AS i Hammerfest tjener tre av fire kroner i pelagisk sektor. Bildet viser fartøyet Bjarne Nilsen. Foto: Ole Jakob Dingen 35 Vi tjener ikke penger på torsken, men bruker likevel en måneds tid på å fiske kvotene våre for å holde båten i drift. I år har vi fisket 30 prosent mer torsk enn i fjor, men sitter igjen med like høge inntekter. Årsaken til dette er de lave torskeprisene. Jeg skjønner derfor godt at rederier som bare har torsk å fiske, sliter, sier Lyder. Kombinasjonsrederier som Bjarne Nilsen har det lettere. De har i flere år levd godt på å fiske mye sei med not og har hatt tider i pelagisk sektor, enten med høge priser eller med høge kvoter. 2014-utsiktene er mer blandet. Kvoterådene for lodde er usikre, sildekvotene går ned, men makrellkvotene går kraftig opp. Kystfiskeflåten - Analyse Selskap Prosent Best driftsmargin LUNDBERG AS 73,9 ROLLON I AS 77,9 HUSØY FISKERISELSKAP AS 65,4 HELLODDEN AS 64,6 BÅRAGUTT HAVFISKE AS 60,4 LO-FO FISK AS 59,7 KVALØY KYSTFISKE AS 56,7 MIRSEL AS 56,6 Best resultatmargin LUNDBERG AS 75,1 ROLLON I AS 71,7 HUSØY FISKERISELSKAP AS 58,0 HELLODDEN AS 56,1 KVALØY KYSTFISKE AS 50,3 STEINFJORDFISK AS 47,5 EINAR ERLEND AS 46,9 JARLE BERGS S SØNNER AS 44,4 MIRSEL AS 42,7 Høyest egenkapitalandel KVALØY KYSTFISKE AS 73,0 EINAR ERLEND AS 69,9 BÅRAGUTT PELAGIC AS 64,9 LUNDBERG 62,8 BESI AS 46,4 ASBJØRN SELSBANE AS 44,2 STEINFJORDFISK AS 40,2 ARNØYTIND AS 39,8 KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS 37,1 ANDENES KYSTFISKE AS 33,5 VIDJENES AS 32,2 NORDSILD HAVFISKE AS 31,9 Mest gjeld Millioner LENANGEN FISKERISELSKAP AS 232 KNUT OLAV AS 161 KRANSVIK AS 142 LURØYVEIDING AS 117 MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS 112 RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI AS 103 ÅGE SIVERTSEN AS 102 BARENTS SEA AS 92 SEILAND KYSTFISKE AS 83 BRØNNØY HAVFISKE AS 82 Sum utvalget 1 226 Best likviditet* Faktor KNUT OLAV AS 15,4 KVALØY KYSTFISKE AS 12,8 HELLODDEN AS 11,0 DYPFJORD AS 7,1 LUNDBERG 6,0 SKULBAREN REDERI AS 5,4 ARNØYTIND AS 5,2 VIDJENES AS 5,2 BALLSTADØY AS 5,1 MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS 4,9 *Omløpsmidler/kortsiktig gjeld Tromsø Telefon: 41 61 45 55 - Faks: 77 63 17 11 E-post: post@karlsfiskogskalldyr.no TOTALLEVERANDØR AV FISK OG SKALLDYR Sløyemottak Sløyelinje kystbåt Kåret til årets vekstbedrift i Nord Norge i 2011 Stømbedøver for ombordbløgging

36 KYSTFISKEFLÅTEN Nr. 6 2013 Venter spent på Aspaker Rederne i kystgruppen venter for øvrig i spenning på hva den nye fiskeriministeren vil gjøre. Spesielt når det gjelder kvoter og varigheten av disse. Som kjent vant staten rettssaken mot Volstad-rederiet. Regjeringen Stoltenberg kom i juni med nye regler. Båter over 15 meter kan samle fire kvoter med bunnfisk (torsk, sei og hyse) og to pelagiske kvoter (sild, makrell, lodde) på ett fartøy. Alternativt 3+3 kvoter. Men den siste kvoten (ut over 3) må rederne gi bort 30 prosent av kvoten til staten, mot 20 prosent tidligere. Båter mellom 11 og 15 meter kan samle 3+1 kvoter, eller 2+2 kvoter. Det er ikke åpnet for kvotehandel under 11 meter. Den nye regjeringen har signalisert at også de minste båtene bør få drive med kvotehandel. I forbindelse med Volstad-dommen har fiskeriministeren signalisert at hun ønsker et nasjonalt kompromiss om fiskekvoter. Som kjent endret Regjeringen Stoltenberg reglene som Regjeringen Bondevik laget når det gjaldt kvotehandel. Tidsbegrensede kvoter ble gjort «evigvarende» av Bondevik-regjeringen, men Stoltenberg II endret tilbake til tidsbegrensede kvoter. Dette mente Volstad-rederiet var i strid med grunnloven, men tapte i Høyesterett. Elisabeth Aspaker har derfor signalisert at hun ønsker et nasjonalt kompromiss om saken. Jeg håper at hun lykkes. Fiskerne er ikke tjent med usikkerhet av denne typen, sier Rolf VIL HA EVIGVARENDE: Rolf Bjørnar Tøllefsen vil ha evigvarende kvoter. Foto: Vidar Bjørkli Bjørnar Tøllefsen på Husøy i Senja. Han sier at han er tilhenger av «evigvarende» kvoter. I dag kan rederne disponere kjøpte kvoter i 20-24 år, men så må de leveres tilbake til fellesskapet. Jeg er for evigvarende kvoter fordi bankene vil være tilbakeholdne til å gi lån til et rederi som bare har 10 år igjen med kjøpte kvoter. Begrunnelsen vil være at resterende kvote har for kort levetid. Det vil gi en svært vanskelig situasjon for rederiene, sier Tøllefsen. STATEN VANT: Staten vant saken mot Volstad. Det var lovlig å regulere «evigvarende» kvoter til tidsbegrensede. Den nye fiskeriministeren varsler at hun ønsker et kompromiss om saken. Faksimile fra NæringsRapport Nr 6-2012. Tjener på oljeberedskap og levende torsk Maritimt Forum er en samarbeidende stiftelse med over 700 bedrifter og organisasjoner over hele landet som medlemmer. Sammen representerer vi hele verdikjeden i den maritime næringsklyngen i Norge, med både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner, selgere og kjøpere av maritime produkter og tjenester. Norske sjøfolk er kjernen i vår maritime kompetanse Mer enn 100.000 ansatte og en årlig verdiskaping på nesten 150 milliarder kroner, er maritim næring Norges største kunnskapsbaserte næring. Kunnskapen til norske sjøfolk er en forutsetning for norsk skipsfart og for den maritime næringsklyngen på land. Det maritime fellesskapet i Norge står sterkere enn noen gang. I BEREDSKAP: «Willassen Senior» går i beredskap for Nofo. Foto: Pål Stian Eriksen Når det er vanskelig å tjene penger for kystfiskebåtene, må man være oppfinnsomme. Rederiet Willassen Senior i Digermulen i Vågan kommune er i denne kategorien. For noen år siden inngikk rederiet avtale med Nofo (Norsk Oljevernforening for Operatørskap). I fjor var vi innleid i flere måneder av Nofo, beretter Otto-Harold Willassen til Næringsrapport. Han sier at avtalen er god, men at den ikke gir like høge inntekter som fiske. Willassen-rederiet skiller seg ut på en annen måte også. Selskapet har to båter. Begge båtene er rigget for å fange fisken levende. Dette gir rederiet store muligheter. Reglene er slik at dersom vi fanger fisken levende og leverer fisken til et industrianlegg som setter fisken i merd, kan vi få økt kvotene med 50 prosent. Dessverre har det ikke vært etterspørsel etter levendefanget torsk de siste årene, men for neste år har vi inngått en avtale med Norfra om å levere levende torsk til deres anlegg på Torsvåg, sier Willassen. Willassen-rederiet har tjent gode penger de siste årene. I fjor hadde selskapet et driftsresultat på ti millioner kroner. I dette overskuddet inngår det også regnskapsmessige gevinster i forbindelse med kjøp og salg av kvoter. Rederiet eier i tillegg båten «Hanna W» og kan i år fiske cirka 800 tonn torsk, ifølge Willassen. Han mener at rederiet er godt rigget for fremtiden. Begge våre båter er rigget slik at vi kan fange torsken levende. Det gjør vi også i det daglige, men vi har ikke hatt muligheten for å levere fisk direkte til merd, som ville gitt oss kvotebonus. Likevel: Våre fangster sløyes hos fiskeindustribedriftene etter å ha blitt tatt levende på land.

Nr. 6 2013 KYSTFISKEFLÅTEN 37 Kystfiskebåter Tall i 1000 kr Driftsinntekter Drifftsresultat Resultat f. skatt Årsresultat Egenkapital Gjeld Driftsmargin 2012 2011 margin 2012 2011 2012 2011 2012 Res. 2012 2011 2012 2011 2011 LURØYVEIDING AS 49 075 54 832 9 122 17 065 18,6 6 889 12 447 14,0 4 918 9 026 31 802 26 884 117 045 115 336 LENANGEN FISKERISELSKAP AS 48 329 21 667 8 036 4 238 16,6 471 5 559 1,0-718 3 916 14 399 10 742 232 406 92 537 FRUHOLMEN SEAFOOD AS 45 326 47 964 4 998 5 798 11,0 1 1 287 0,0-44 890-1 328-1 283 71 651 75 832 BJARNE NILSEN AS 40 416 46 243 9 422 7 357 23,3 8 126 5 891 20,1 5 820 4 190 7 940 6 120 55 042 58 605 JARLE BERGS S SØNNER AS 37 544 23 923 18 148 5 665 48,3 16 670 3 885 44,4 12 001 2 797 26 248 15 900 70 960 69 685 EINAR ERLEND AS 35 951 28 587 14 720 10 746 40,9 16 850 11 693 46,9 12 674 8 404 65 238 54 565 28 044 24 079 ARNØYTIND AS 34 640 34 899 4 927 7 363 14,2 3 678 6 120 10,6 2 647 4 407 30 286 27 639 45 865 48 682 VIDJENES AS 33 992 30 084 9 091 7 586 26,7 8 306 6 528 24,4 5 977 4 697 23 383 17 407 49 318 50 609 STEINFJORDFISK AS 33 745 18 481 15 542 9 976 46,1 16 031 9 089 47,5 11 522 6 547 20 121 11 092 29 895 37 566 SELFJORDBUEN AS 33 294 32 097 4 056 4 791 12,2 997 1 456 3,0 715 883 8 972 8 258 79 545 84 974 SEILAND KYSTFISKE AS 32 760 25 567 6 525 4 681 19,9 4 033 2 024 12,3 2 888 1 444 16 920 14 032 83 440 82 984 SKULBAREN REDERI AS 31 372 27 857 9 990 8 628 31,8 9 297 7 519 29,6 6 689 5 414 23 573 16 883 59 003 61 629 MELØYFJORD FISKERISELSKAP AS 31 230 60 928-6 936 31 686-22,2-11 166 30 685-35,8-8 051 22 073 48 069 44 160 111 711 117 740 SKAGØYSUND AS 30 336 33 238 7 757 8 843 25,6 6 333 7 173 20,9 4 555 5 101 16 113 11 558 64 370 77 515 NORDKAPPJENTA FISKERISELSK. AS 30 197 30 881 1 064 1 991 3,5-3 558-2 515-11,8-2 562-1 831-13 563-11 001 78 592 78 869 ASBJØRN SELSBANE AS 28 864 28 736 6 041 7 953 20,9 4 560 7 962 15,8 3 290 5 728 64 465 61 175 81 286 45 177 SEGLA FISKEBÅTREDERI AS 27 540 29 287 8 829 8 419 32,1 7 699 7 271 28,0 5 533 5 213 14 764 13 231 47 036 65 321 MIKAL SOLHAUG 26 968 23 004 2 476 4 541 9,2 914 2 988 3,4 914 2 988-3 598-2 212 46 440 29 287 HELLODDEN AS 26 898 7 085 16 710 580 62,1 15 103-101 56,1 10 857-79 11 339 482 35 782 14 838 WILLASSEN SENIOR AS 25 938 18 858 10 365 3 932 40,0 8 301 2 375 32,0 5 933 1 690 16 689 10 756 44 766 33 314 KRANSVIK AS 25 749 46 095 6 255 9 204 24,3 7 877 1 823 30,6 5 716 1 354 12 095 18 450 141 603 152 913 ESKØY AS 25 485 12 082 3 222 572 12,6 2 455 199 9,6 1 767 143 3 036 1 269 20 354 22 418 KRISTOFFERSEN FISKEBÅT AS 25 135 23 818 8 742 5 993 34,8 7 886 5 655 31,4 5 666 4 065 23 920 18 253 40 535 42 724 ÅGE SIVERTSEN AS 23 954 12 562 53 3 013 0,2-5 388 2 610-22,5-3 843 2 026 6 584 10 427 101 764 99 955 MIRSEL AS 23 528 24 206 11 595 12 038 49,3 10 056 10 179 42,7 7 173 7 325 18 148 10 975 62 179 58 313 BALLSTADØY AS 23 399 22 175 5 352 4 066 22,9 2 895 1 739 12,4 1 678 1 239 15 271 12 230 67 928 61 105 BRØNNØY HAVFISKE AS 23 161 25 657 3 873 5 652 16,7 385 1 842 1,7 262 1 565 4 930 4 668 82 605 80 751 HAVBØR AS 22 748 23 593 3 100 4 886 13,6 1 445 2 821 6,4 1 019 2 037 2 160 2 168 45 097 43 334 BRØDRENE BAKKEN AS 22 391 21 461 5 536 4 968 24,7 4 733 4 346 21,1 4 207 3 573 11 043 6 836 49 190 39 022 ODDVAR NES AS 21 299 26 159 6 041 9 116 28,4 4 851 7 779 22,8 3 478 5 580 12 855 13 877 46 424 48 196 ROLLON I AS 19 728 8 385 14 311-879 72,5 14 139-1 279 71,7 10 174-135 6 479-1 427 21 345 10 621 BESI AS 19 577 14 672 171 672 0,9 118 668 0,6 69 481 2 587 3 064 2 986 1 892 SKARHOLMEN AS 19 263 16 882 2 682 2 542 13,9 1 540 1 446 8,0 1 101 1 028 4 746 3 636 22 785 24 089 HUSØY FISKERISELSKAP AS 19 226 14 249 13 343 394 69,4 11 146-2 043 58,0 8 021-1 480 1 533-6 487 8 097 43 885 BÅRAGUTT HAVFISKE AS 18 544 15 596 10 238-813 55,2 7 210-3 671 38,9 6 864-3 671 1 389-5 475 19 497 72 532 ALTA FISKERISELSKAP AS 17 967 21 311 2 146 2 140 11,9 1 067 224 5,9 1 019 224-550 - 1 569 32 873 34 269 OLAGUTT AS 17 213 16 539 3 470-8 024 20,2 2 303-10 587 13,4 1 616-7 903 5 858 4 242 34 028 34 236 NORDSILD HAVFISKE AS 17 130 15 490 1 300 805 7,6 187-96 1,1 187-96 10 354 10 167 22 131 24 541 RYGGEFJORD FISKEBÅTREDERI AS 16 785 11 395-330 - 5 167-2,0-3 087-7 691-18,4-3 087-7 691-14 144-11 057 103 421 103 351 ØKSNES KYSTFISKE AS 16 535 10 620 3 829-890 23,2 2 343-1 863 14,2 1 673-1 498 16 271 14 598 50 583 31 929 ANDENES KYSTFISKE AS 14 686 19 939 27 3 854 0,2-589 3 195-4,0-434 2 285 9 045 10 529 17 969 20 891 REINEBUEN AS 14 635 15 104 2 942 3 908 20,1 2 309 2 976 15,8 1 640 2 127 6 381 4 741 26 495 28 493 BÅRAGUTT PELAGIC AS 14 514 13 838 1 296-1 473 8,9-930 - 3 866-6,4-670 - 2 783 31 229-3 101 16 880 54 399 HANSEN REDERI AS 14 064 22 678-2 972-2 193-21,1-5 543-4 395-39,4-1 436-4 395 6 403-9 045 46 958 54 107 ØYASKJÆR AS 13 806 9 461 801 3 253 5,8 300 2 664 2,2 207 1 867 5 545 5 338 28 314 13 880 KVITBJØRN AS 13 769 11 917 408 767 3,0-113 - 543-0,8-83 - 391-3 927-3 843 19 382 20 309 BOTNHAMN SJØ AS 13 330 11 297 1 753 2 105 13,2 394 1 061 3,0 270 752 9 605 8 867 41 587 39 134 KVALØY KYSTFISKE AS 13 200 10 401 6 584 3 448 49,9 6 641 3 407 50,3 4 736 2 452 10 150 7 414 3 747 5 214 ÅRØYFISK AS 12 973 2 045 617 502 4,8-1 246 168-9,6-1 199 121 3 038 4 236 44 418 44 101 LO-FO FISK AS 12 840 5 840 7 063 608 55,0 5 038-793 39,2 3 907-793 2 973-934 38 478 27 910 DYPFJORD AS 12 293 11 367 2 515 2 210 20,5 1 297 848 10,6 1 203 848 2 363 1 161 24 480 27 720 INDAHL STAR AS 12 145 15 134 2 509 4 134 20,7 1 931 3 527 15,9 1 390 2 539 6 867 5 477 35 142 32 510 HOLMEN FISKE AS 11 833 4 471 2 502 526 21,1 1 113 294 9,4 806 294 2 000 295 15 664 11 013 LUNDBERG 11 832 5 266 8 745 753 73,9 8 883 761 75,1 6 395 548 6 096 714 3 614 1 454 KNUT OLAV AS 11 283-1 374-12,2-3 102-27,5-2 240 15 058 161 476 FINNMARK KYSTFISKE AS 10 542 12 222-620 1 127-5,9-1 822 535-17,3-1 312 385 6 539 7 850 40 661 15 393 SARA KARIN AS 10 537 8 658 673 462 6,4 42-19 0,4-330 - 29 1 562 587 22 613 13 523 REINEFANGST AS 10 472 10 524 2 360 1 462 22,5 1 517 471 14,5 1 089 337 8 031 7 142 28 137 29 759 SKARSJØ AS 10 398 10 926 1 005 2 418 9,7-838 656-8,1-838 656-5 965-5 127 35 695 33 951 SENJAHAV AS 10 332 10 594 373 113 3,6-644 - 713-6,2-469 - 519 616 1 086 30 666 33 056 SØRVIK FISK AS 10 012 5 109 3 741 904 37,4 3 450 643 34,5 2 489 468 4 174 1 685 13 686 7 334 Utvalget 1 362 728 1 223 956 306 760 241 015 22,5 211 784 154 314 15,5 155 439 108 433 694 180 490 305 3 103 684 2 808 806 Vi produserer det meste selv i Norge, derfor leverer vi også raskest Transportbånd Drivremmer Modulbånd Homogene bånd Trommelmotorer Gear og motorer Ståltrådbånd Gummi/PUR belegg Transportruller Teflon / PTFE Plast- og stålkjeder Tannremmer Erfarne fagfolk og servicemontører 24-timers service - til hele landet Transmeca Oslo: Strømsveien 228, 0668 Oslo Tlf: +47 23 05 11 30 / Fax +47 23 05 11 40 Transmeca Larvik: Sophus Buggesvei 46, 3269 Larvik Tlf: +47 33 13 27 00 / Fax +47 33 13 27 01 post@transmeca.no postlarvik@transmeca.no www.transmeca.no Oslo Larvik Kristiansand Stavanger Haugesund Bergen Elverum Trondheim Myre Harstad Melbu Tromsø Båtsfjord Havøysund Island

38 KVOTEHANDEL Nr. 6 2013 10 år med kvotehandel i kystgruppa: Tre prosent av torske- kvotene solgt sørover Etter 10 år med kvotehandel i kystfiskeflåten, er tre prosent av de nordnorske torskekvotene solgt sørover. Beklagelig, men ingenting vi kan gjøre med, sier ledelsen i Norges Fiskarlag. Geir Bjørn Nilsen Første januar 2014 er det 10 år siden det ble åpnet for kvotehandel i kystfiskeflåten. I hele denne perioden har det i riks-, regionalog lokalpresse vært rapportert at «kvoter selges» sørover. Fiskeridirektoratet har på oppdrag fra Næringsrapport undersøkt om dette stemmer. Og svaret er: Tja. Nedgang Hvordan får en båt tildelt en kvote? For det første må Norge og Russland bestemmer hvor mye torsk det skal være lov å fiske et bestemt år. I år er totalkvote på 1,021 millioner tonn. Norge sin andel av denne kvoten er på 454.740 tonn, altså knapt 50 prosent. Russland og «tredjeland» har resten av kvoten. Internt i Norge fordeles torskekvotene mellom ulike grupper etter «Trålstigen». Denne sier at kystfiskeflåten skal ha økende andel av den norske kvoten når kvotene er lave og fallende andel når kvotene er høge. I år kan kystfiskebåtene totalt fiske 214.828 tonn. 28.280 tonn er avsatt til «åpen gruppe». Det vil si til fiskere som ikke har fiske som eneyrke samt til fritidsfiskere. Drøyt 40.000 tonn er satt av til den havgående autolineflåten og drøyt 21.000 tonn er satt av til «ferskfiskordningen», som skal stimulere til å holde fiskeindustrien i gang utover høsten. Trålerne har en egen kvote, som vi ikke blander inn i dette. Det andre man må forstå er at kvoten på 214.828 tonn fordeles etter såkalte «kvotefaktorer». I 2004 var det 8.598,14 kvotefaktorer. I 2013 er det 9.049,27 kvotefaktorer. Hver båt i kystfiskeflåten har et visst antall kvotefaktorer. Fiskeridirektoratet har på oppdrag fra Næringsrapport sett på hvor stor andel av disse faktorene som tilhører Nord-Norge. I 2004 var andelen 80,3 prosent. I 2013 er andelen 77,3 prosent. Det er en nedgang på tre prosentenheter. Med dagens torskekvote utgjør tre prosent 6.000 tonn, eller en fjerdedel av et middels godt lofotfiske. Ikke mye I november ble bodømannen Kjell Ingebrigtsen valgt til ny leder av Norges Fiskarlag. Han er kystfisker i Norges største kystfiskefylke, Nordland. Han er ikke skremt over tallene. Tallene høres rett ut i mine ører. En tilbakegang på tre prosent for Nord-Norge representerer en naturlig utvikling. Hensikten med å tillate «strukturering» (som er det offisielle navnet på kvotehandel) var å forbedre lønnsomheten til fiskerne. Det har ordningen sørget for, særlig for mannskapene om bord. Norge har en oljesmurt økonomi. Det er derfor naturlig at arbeidskraften om bord sammenligner sine lønninger med hva de kan tjene i andre sektorer, eksempelvis innenfor oljebransjen. For å sikre rekrutteringen, må derfor lønningen om bord være gode, sier Ingebrigtsen. Han understreker at en fisker som må være om bord i båten i lengre perioder SKAL tjene bedre enn en som sitter i kassa på den lokale dagligvarehandelen. IKKE FORSKREKKET: Kjell Ingebrigtsen er valgt som ny styreleder i Norges Fiskarlag. Bodøværingen er ikke forskrekket over at tre prosent av torskekvotene i kystgruppa er solgt sørover. Sidepropeller fra 20 250 Hk. Vi har levert over 400 anlegg til alle typer av fartøy. Varpvinsj: 40 tonn s varpvinsj for hantering. Leveres også som 60-tonner. Kan også leveres med veieseller for fjernavlesing av krefter. 2 stk. vinsjer i én ramme 40 + 15 tonn med fjernavlesing av krefter. Han synes ikke utviklingen er urovekkende, men beklager at Nord- Norge har mistet noen andeler av den verdifulle torsken. Skjevt Ingebrigtsen peker på at systemet med kvotehandel i Norge har kommet helt skjevt ut. På grunn av den prinsipielle motstanden mot kvotehandelen, er det skapt flere «divisjoner» med fiskere. Ingebrigtsen mener at kvotehandel burde vært tillatt for alle fiskebåteiere samtidig. De rederiene som først fikk adgang til å kjøpe kvoter, har hatt bedre lønnsomhet enn de øvrige aktørene. Det har gitt dem bedre økonomi og satt dem i stand til å kjøpe flere kvoter, sier Ingebrigtsen. Ett eksempel finnes i Herøy ved Ålesund. Der overtok for noen år siden et ringnotrederi trålerne fra Praktisk erfaring og oppdatert kunnskap om akvakultur og vannmiljø Akvaplan-niva tilbyr næringsaktører og myndigheter rådgivning i akvakultur og miljøproblemstillinger i vann, herunder: Strategi- og prosessarbeid innen akvakultur Utvikling av konsepter for oppdrett av laks og nye marine arter, prosjektering og driftsoptimalisering Tekniske inspeksjoner og miljøkontroll av havbruksanlegg Miljøovervåking og konsekvensutredninger for petroleumsindustrien, bergverk, kommuner og offentlige etater Bistand i forbindelse med overvåking og opprydding av forurensede havnesedimenter og akutt oljeforurensing Besøk oss på www.akvaplan.niva.no 6693 MJOSUNDET Telefon: 71 64 77 00 post@mbh.no www.mbh.no

Nr. 6 2013 SJARKEN SOM KVOTEOBJEKT: Elisabeth Aspaker vil trolig starte med kvotehandel også for båter under 11 meter, men ikke alle objekter, som denne sjarken, har kvote å selge eller egner seg for salg. Foto: Geir Bjørn Nilsen KVOTEHANDEL Kvotehandel 39 Trålerflåten fikk den første enhetskvoteordningen i 1984. I 1990 ble ordningen utvidet og i 1997 fikk trålerne en ny ordning der enhetskvoteordningen kunne brukes i 13 år. Ringnot fikk samme ordning i 1997, men først da Svein Ludvigsen ble fiskeriminister, ble det fart i ordningen. I 2003 fikk kystfiskeflåten over 15 meter muligheter til å slå sammen kvoter gjennom den såkalte strukturkvoteordningen. Stoltenberg-regjeringen strammet inn etter valgseieren i 2005, men gikk senere tilbake på innstrammingen. en gammel torsketrål-familie. Norges Fiskarlag, sier Ingebrigtsen, ønsker at fiskerne skal behandles likt på alle områder. Det betyr at alle fiskerne må ha de samme mulighetene til å kjøpe og selge kvoter, uavhengig av hvor stor båten er. Det betyr, ifølge Ingebrigtsen, 4+2- eller 3+3-ordningen. Lett «oversatt» betyr dette: Hver reder må kunne samle 3 torskekvoter+3 pelagiske kvoter (sild, makrell) på ett fartøy eller 4 torskekvoter (eller pelagiske kvoter) og to pelagiske kvoter (eller torskekvoter) på ett fartøy. Enig Hilmar Olav Sivertsen er leder av Kvotefaktorer Nordland fylkes fiskarlag, som organiserer båteiere og fiskere i Norges største kystfiskefylke, Nordland. I likhet med Ingebrigtsen er Sivertsen fra Bodø og i likhet med Kjell Ingebrigtsen beklager han at kvoter selges sørover, men sier at det lite man kan gjøre ved det. Heller ikke han er skremt over at Nord-Norge har mistet tre prosent av sin andel på torsk de siste 10 år. Det er ikke greit å vite hva som er årsaken til å at kvoter flytter sørover. En av grunnene kan være at kvoter er bedre betalt sørpå enn i Nord-Norge, sier Sivertsen. Det er lov å flytte kvoter sørover, men det tar litt tid. Redere fra Vestlandet kan flytte til Nord-Norge. Når de har skaffet seg en adresse i Nord-Norge, kan de kjøpe kvoter. Så kan de flytte sørover igjen. Kvotene kan også flyttes. I noen tilfeller er det mer snakk om flytting av post enn flytting av mennesker. Populært omtales dette for «Postkasserederi». Det finnes også eksempler på at nordlendinger flytter til Vestlandet for en periode for å kunne selge kvotene i et annet bedre betalende marked enn det nordnorske. Jeg har hørt om slike tilfeller, sier Hilmar Olav Sivertsen til Næringsrapport. Dersom man ønsker å flytte en kvote mellom Nord-Norge og Sør- Norge/Vestlandet må den nordnorske rederen offisielt bo ett år Oversikt over samlede kvotefaktorer av torsk for den konvensjonelle kystfiskeflåten i lukket gruppe, nord for 62 grader nord. Utvalgte fylker Kvote faktorer 2004 1) 2005 2) 2013 3) Andel % Kvote faktorer Andel % Kvote faktorer Andel % Finnmark 1 682,73 19,6 % 1 671,50 19,3 % 1 536,10 17,0 % Troms 1 545,91 18,0 % 1 597,60 18,5 % 1 898,86 21,0 % Nordland 3 678,93 42,8 % 3 630,34 41,9 % 3 563,31 39,4 % Møre og Romsdal 735,50 8,6 % 769,32 8,9 % 1 009,05 11,2 % Totalt 8 598,14 8 654,73 9 049,27 1) Registrerte opplysninger i Fiskeridirektoratets register per 2. januar 2004 - jfr. forklaring i e-post av 6. november 2013 2) Registrerte opplysninger i Fiskeridirektoratets register per 31. desember 2005 3) Registrerte opplysninger i Fiskeridirektoratets register per 5. november 2013 TAPER ANDELER: De tre nordnorske fylkene har tapt tre prosent av torskekvotene siden 2004. sørpå eller den vestnorske rederen bo ett år nordpå. Nye regler I fiskerikretser omtales denne delen av regelverket som «fylkesbinding». Norges Fiskarlag liker ikke fylkesbindinger. De vil at samme regelverk skal gjelde over hele landet. Kjell Ingebrigtsen sier til Næringsrapport at på enkelte deler av Vestlandet er det vanskelig å gjennomføre videre strukturering (kvotesalg) uten at regelverket med fylkesbindinger heves. Det er rett og slett for få «rettigheter», for få ledige kvoter. Dersom båter på Vestlandet skal klare å styrke sitt driftsgrunnlag, må de hente kvoter i Nord-Norge. Fra enkelte hold hevdes det at redere på Vestlandet er villige til å betale mer for en kvote enn nordnorske redere er villig til å betale. Innsiderne i næringen mener at bankene på Vestlandet har en annen vilje til å støtte sine fiskere. Mangelen på kvoter og et bankvesen som mer støtter sine fiskere, har presset kvoteprisene oppover. En av kildene til Næringsrapport mener at en 15-meterskvote kan betales med en million kroner mer på Vestlandet enn i Nord-Norge. En av dem som kjenner det nordnorske kvotemarkedet best er skipsmekler Johan Olsen på Andenes. Han eier og driver OSO Maritim. Han bekrefter overfor Næringsrapport at kvoter er bedre betalt på Vestlandet enn i Nord- Norge, men sier at èn million kroner høres litt mye ut for han. En kvotefaktor koster cirka en million kroner i dagens marked, sier Olsen. Det betyr at alle torskekvotene for kystfiskeflåten er verdt cirka ni milliarder kroner. Tallet fremkommer ved at man multipliserer alle Norges 9.049 kvotefaktorer med en million kroner. 77,3 prosent av dette er nordnorske verdier. De nordnorske torskekvotene er derfor verdt cirka 6,9 milliarder kroner hvis en kvotefaktor er verdt en million kroner. I 2007 fikk båter mellom 11 og 15 meter adgang til å bruke ordningen. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker skrev i en pressemelding 13. november: Jeg vil raskt se nærmere på spørsmålet om innføring av strukturkvoteordning i gruppen under 11 meter og de endringene som ble gjort i reglene for kystfiskeflåten tidligere i år, der det ble innført en utvidet avkortning ved strukturering, sa Aspaker. Samtidig med at denne regjeringen også vil ha kvotehandel med de minste båtene, er det varslet et kompromissforsøk når det gjelder hvor lenge kjøpte kvoter skal eies. Som kjent tapte Volstad-rederiet i Høyesterett. Regjeringen Stoltenberg omgjorde beslutningen om at kjøpte kvoter kunne eies til evig tid. I stedet ble kvotene tidsbegrenset. Høyesterett har sagt at dette ikke er grunnlovsstridig. Fiskeriminister Elisabeth Aspaker ønsker et kompromiss slik fiskerne får forutsigbare rammebetingelser. Fra 2004 til 2012 ble det 24 prosent færre fiskere i Nord- Norge. I 2004 var det 7.636 fiskere i Nord-Norge. 24,8 prosent av disse, 1.892 fiskere, var på blad A, listen som manntallsfører de minst aktive fiskerne. Resten av yrkesfiskere. I 2012 var det 5801 fiskere, drøyt 20 prosent av disse, 1.182 var blad A-fiskere. Fra 2000 til 2012 er antallet fiskebåter fra Nord-Norge redusert med 53 prosent fra 7.403 til 3.466. Det betyr at nesten 4.000 båter er tatt ut av merkeregisteret til Fiskeridirektoratet.

40 KVOTEHANDEL Nr. 6 2013 Ikke lønnsomt med strukturering Kvotehandel i kystfiskeflåten er ikke lønnsomt, mener Arne Pedersen i Norges Kystfiskarlag. Arne Pedersen har en lang politisk karriere i Finnmark fylkeskommune bak seg. I en periode var han fylkesvaraordfører. I godt voksen alder har han etablert seg som kystfisker og er nå også leder i Norges Kystfiskarlag. Organisasjonen er den mest markante talsmannen mot kvotehandel i Norge. Kvotehandel er ikke lønnsomt for kystfiskeflåten. Kvotehandel fører til at fiskekvoter konsentreres på færre og færre hender. Til slutt vil det ikke være kystens befolkning som disponerer kvotene, men kapitalen, sier Pedersen. Han peker på at kvotehandel (kjøp og salg av kvoter) i seg selv noen ganger kan være lønnsomt, men å drive et rederi med en kjøpt kvote er ikke lønnsomt, mener han. Fisk som svømmer i havet har et potensial i markedet. Når man legger høge kapitalkostnader på Driftsmargin for kystfiskeflåten ULØNNSOMT Å KJØPE KVOTER: Arne Pedersen mener det er ulønnsomt for fiskebåtrederier å kjøpe fiskekvoter. Foto: Christi Turner, Barents Observer kjøpte kvoter på toppen av alle andre kostnader, blir det for mye. Mange har kjøpt kvoter basert på en fiskepris på 17 kroner kiloet, når fiskeprisene faller til 10 kroner kiloet, er det katastrofalt for disse rederne, sier Pedersen. Norges Fiskarlag argumenterer med at kvotehandel må finne sted for at mannskapene skal ha konkurransedyktig lønn. Arne Pedersen benekter ikke at mannskapene kan tjene mer penger som følge av at rederiet kjøper kvoter, men sier at delingsfangsten er fallende ved økende båtlengder og at mannskapet får mindre på deling når båten kjøper kvoter. Det siste bekreftes av Norges Fiskarlag. Dersom tre mann arbeider på en sjark (30-35 fot) som fisker med garn, får disse tre 57,5 prosent av fangstinntektene. Har samme båt kjøpt kvoter (noe de foreløpig ikke kan), faller delingsfangsten med 2,5 prosentenheter til 55 prosent. Seks mann om bord i en garnbåt på 75-90 fot får 42 prosent av fangstinntektene. Har denne båten kjøpt kvoter, faller andelen med 2,5 prosent til 39,5 prosent. Har Arne Pedersen rett i at det ikke lønner seg for rederiene å kjøpe 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Under 11 meter n/a n/a n/a 4,9 4,9-0,1-0,7 6,2 3,9 11-15 meter n/a n/a n/a 10,9 7,7 6 7,8 6,6 9,8 15-21 meter 0 6,3 11,5 13,2 7,2 5,5 6,5 8 7,3 21-28 meter 3,2 5,4 9,2 9,7 8,5 15,4 3,5 10,1 5,3 Kilde: Fiskeridirektoratet Resultatmargin før skatt for kystfiskeflåten 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Under 11 meter n/a n/a n/a 3,1 2,6-2,1-3,3 3,7 0,3 11-15 meter n/a n/a n/a 8 3,1 0,5 2,4 1,6 6,5 15-21 meter -3,9 1,3 7 8,9-4 -0,3 0,2-0,8-1,9 21-28 meter 0,4-6,3 2,1 2,4-4,6 11-5,4-0,8-3,5 Kilde: Fiskeridirektoratet ULIK VEKTLEGGING: Disse tabellene viser at båter som har drevet med kvotehandel i hovedsak har bedre drifts- og lønnsomhetsmarginer enn båter under 11 meter, som ikke har lov til å drive med kvotehandel. Arne Pedersen vektlegger balansestørrelser mer. Disse viser at de minste båtene har størst egenkapitalandel. Konservering det er oss det! Vi har følgende løsninger: Til ensilering av bi-produkter kvoter? Den årlige lønnsomhetsundersøkelsen fra Fiskeridirektoratet gir et noe blandet bilde, men i hovedsak er lønnsomheten høyest i den delen av flåten som har lov til å drive med kvotehandel (se tabell). Når det gjelder driftsmarginen, er det ingen tvil. Båter som har hatt muligheten for å kjøpe kvoter er betydelig mer lønnsomme enn sjarkene under 11 meter, som ikke har hatt anledning til å drive kvotehandel. Men så har mange i de største lengdegruppene brukt en del penger på å kjøpe kvoter. Mye er lånt i banken. Derfor er resultat før skatt, men etter finanskostnader, en del svakere. I ett av de seks siste årene 2011 var sjarkflåten mer lønnsom enn de øvrige flåtegruppene i kystfiskeflåten (se tabell). Summerer man omsetning, driftsresultat og resultat før skatt for perioden 2007-2012 hadde båtene under 11 meter en driftsmargin på 3,5 prosent og en resultatmargin før skatt på 0,9 prosent. Det siste tallet er nest best i utvalget. Bare båter mellom 11 og Når du kjøper en ekstra kvote, får du ikke overta hele kvoten. 15 meter har bedre resultatmargin, 3,8 prosent. Dette var gruppen som sist fikk åpnet kvotehandelen. Båter mellom 15 og 21 meter har et nær null resultat og båter på 21-28 meter har negativ resultatmargin (0,9 prosent) før skatt. Den gjennomsnittlige driftsmarginen er betydelig bedre hos de største båtene enn hos de minste, som ikke har hatt anledning til å drive med kvotehandel. De største båtene (21-28 meter) har en gjennomsnittlig margin på 8,3 prosent, båter mellom 11-15 meter har en margin på 8,2 prosent og båter mellom 15 og 21 meter har en resultatmargin for perioden på 7,8 prosent, mens sjarkene under 11 meter har en margin på 3,5 prosent basert på at omsetning, driftsresultat og resultat før skatt summeres for de seks årene 2007-2012. Arne Pedersen sier til Næringsrapport at ytterligere moment må vektlegges før man vurderer hva som lønner seg. Når du kjøper en ekstra kvote, får du ikke overta hele kvoten. Den avkortes noe (20 prosent), sier Pedersen. I en epost til Næringsrapport skriver Pedersen etter at han har lest igjennom artikkelen: Du gir ingen informasjon om egenkapitalsituasjonen, gjeldsgrad eller rentabilitet til fartøyene i direktoratets lønnsomhetsundersøkelse. Dette er normalt de viktigste parameterne på en lønnsom drift. Det er med utgangspunkt i dette at jeg hevder at strukturering ikke er lønnsomt. Pluss at kvotemeglere, renter og avdrag vedrørende kvotekjøp stikker av med en stadig voksende andel av pengene som skapes mellom den viltlevende fisken i havet og forbrukeren i markedet. Disse pengene kunne ellers gått til å styrke flåteleddet, skriver Pedersen. Når det gjelder egenkapitalandelen har Pedersen rett. Båtene under 11 meter hadde i 2012-oversikten fra Fiskeridirektoratet en egenkapitalandel på 32,4 prosent. Båtene mellom 11 og 15 meter, de som startet struktureringen sist, hadde en andel på 29,1 prosent, mens båter mellom 15 0g 21 meter hadde en andel på 11,1 prosent. De største kystfiskebåtene hadde en egenkapitalandel på 13,6 prosent. Næringsrapport har også målt netto finansposter (finansinntekter minus finanskostnader) og sett hvor stor andel disse utgjorde av inntektene til de ulike fartøyklassene. Våre distributører: Til å hindre og stoppe koking i ensilasjen Til ensilering og desinfeksjon av blodvann Til korttidskonservering av råvarer til fiskemel Til desinfeksjon av blodvann Tlf: 77 71 11 70 E-post: akvaren@akvaren.no www.akvaren.no Tlf: 55 39 44 00 E-post: post@hl-solberg.no www.hl-solberg.no Addcon Nordic AS Postboks 1138 3905 Porsgrunn Tlf: 35 56 41 00 Faks: 35 56 41 50 Markedssjef: Martin Gregersen - Mob: 415 48 675 E-post: mg@addcon.com www.addcon.com For sjarkene under 11 meter utgjorde finanskostnadene i 2012 3,7 prosent av de totale inntektene. For båter mellom 11 og 15 meter utgjorde finanspostene 3,4 prosent av inntektene. For båter mellom 15 og 21 meter utgjorde finanspostene 9,2 prosent av inntektene og for de største kystbåtene utgjorde finanspostene 8,9 prosent av inntektene. Arne Pedersen legger stor vekt på egenkapitalsituasjonen til flåten. Dersom egenkapitalen er svunnet hen driver man med en usedvanlig dårlig virksomhet, skriver Pedersen i en epost til Næringsrapport.

Nr. 6 2013 Kritiske til sildekutt: KVOTER 41 Mer sild enn forskerne ser Det er et gryende sildeopprør i fiskeflåten. Det er udiskutabelt mer sild i havet enn det forskerne ser, sier Stein Magnar Melingen. Geir Bjørn Nilsen Værøy havn 7. November 2013: Ringnotbåten «Gerda Marie» fra Torangsvåg i Austevoll losser 1.150 tonn NVG-sild hos Lofoten Viking AS. I gjennomsnitt har fiskerne fått 5,16 kroner kiloet for silda i år, 90 øre mindre for kiloet enn på samme tid i fjor. Samtidig har fiskerne fått beskjeden om at kvotene for neste år må ned. Havforskerne ser mindre sild i havet faktisk helt fram til 2017. Da kommer forhåpentligvis en sterk årsklasse (2013) inn i fisket. Havforskerne mener at totalkvoten for neste år må ned til 418.000 tonn. Det er drøyt 200.000 tonn mindre enn i år,(619.000 tonn)og som ga norske fiskere en kvote på 376.000 tonn. Norges andel av totalkvoten på NVG-sild er drøyt 61 prosent. I 2009 anbefalte forskerne en kvote på 1,6 millioner tonn. Neste års kvote utgjør bare 25 prosent av 2009-kvotene. Det er fiskerne kritisk til. Mer sild Det er udiskutabelt, det har aldri vært fisket i et så stort område som nå. Samtidig som det har vært fullt av stor sild i det sørlige innsiget, har det vært fisket sild helt opp til 71-graden. Jeg kan ikke huske at dette har skjedd før i historien, sier Stein Magnar Melingen. Han viser til at båter som «Gunnar Langva» og «Tromsbas» har tatt store fangster på Tromsøflaket, samtidig som båter har tatt store fangster sild rett vest av Lofoten og utenlandske båter fisker sild i «Smutthavet» (internasjonalt havområde på grensen mellom Norge, Færøyene og Island). Det siste er uvanlig. Normalt har båtene fisket sammen med den norske fiskeflåten om høstene. Operasjonsleder Lars Kjøren ved Kystvakten bekrefter overfor Næringsrapport at det har vært fisket sild i Smutthavet i høst. I hovedsak har russiske båter fisket sild i Smutthavet, men også noen norske båter har fisket sør i Smutthavet. Det fiskes med andre ord sild i tre store områder. Båtene har faktisk ikke brukt tid til å lete etter silda. De treffer den før de kommer til det området de egentlig har tenkt å fiske i, sier Melingen. Han har vært skipper om bord i «Gerda Marie» i 15 år. Han begynte som 21-åring og er nå 36. Ned Melingen er kritisk. Han kaller neste års kvoteanbefaling for katastrofal. Først og fremst for industrien som har bygget seg opp til å ta imot sild. Lofoten Viking er ett av disse anleggene. Han mener at det er noe som ikke stemmer i rådgivningen. Forskerne sier at sildestammen skal ned. Vi hadde forventet at silda skulle bli vanskeligere å treffe, men det er det motsatte som har skjedd. Stimene er så store at det er vanskelig å kaste på dem. Det er «sinnsyke» mengder med sild, sier Melingen. Han viser oss et plott fra den siste turen. Silda står tett i tett i 50 favner (90 meter) og i et flere hundre meter bredt belt. Det er alvorlige mengder med sild. Hadde vi trålt noen minutter i den, hadde vi fått 500 tonn, sier Melingen. Det som er det morsomme, er at det er så mange sånne store stimer, det er ikke bare èn tilfeldig stim. Jeg har hørt flere rapportere at skipperne må finne mindre stimer å kaste på. Slik var det i vinter også. Da foregikk sildefisket langs hele norskekysten samtidig. Det vanlige er at silda kommer nordfra og flytter seg sørover. Det skjedde ikke i vinter. Det var sild langs hele kysten. Jeg er litt undrende over at havforskerne ikke tar fatt i dette, sier Melingen. KRITISK TIL KVOTEKUTT: Stein Magnar Melingen er kritisk til at sildekvotene kuttes så mye neste år. Foto: Geir Bjørn Nilsen Makrell Melingen spør om forskerne er i ferd med å begå samme feil som de har gjort med makrellen. Norge har ikke klart å bli enige med EU, Færøyene og Island om kvotene på makrell de siste årene. Færøyene og Island har satt sine egne kvoter. Det er dermed fisket langt mer makrell enn det forskerne har anbefalt. I fjor ble det fisket drøyt 939.000 tonn, ifølge anslag fra havforskerne mens det ble foreslått en kvote på under 639.000 tonn. Dette overfisket har foregått i flere år. Til tross for dette, flesker havforskerne til med en anbefalt kvote for 2014 på 890.000 tonn, opp 65 prosent fra 2013. Fiskerne lurer på om havforskerne gjør samme blunder med NVGsilden, bare med motsatt fortegn? Ja, det bør gå opp et lys for dem etter at de begynte å måle makrellbestanden på en annen måte. De har gjerne målt feil tidligere. Færøyene og Island er beskyldt for å drive et overfiske av makrell i flere år. Likevel går kvotene opp med 65 prosent, sier Melingen. Han mener det går for sakte med havforskerne. Historien viser at forskningen kommer for sent. Det får ingen konsekvenser for forskerne, men konsekvensene av at forskerne tar feil må industrien og fiskerne betale, sier Melingen. For noen år siden kunne «Gerda Marie» fiske 7.500 tonn sild. Neste år blir det en fangst på 1.700 tonn. Forskerne burde ta seg en tur på sildefeltene nå. Silda står mer samlet og det er lettere å få et overblikk over totalbestanden, sier Stein Magnar Melingen. STORE STIMER: Melingen får ikke de store sildestimene han ser i sjøen til å stemme med antakelsene om at det er lite sild i havet. Bildet viser kartplottet fra den siste turen. Silda står tett i tett i 50 favner (90 meter) og i et flere hundre meter bredt belte. Foto: Geir Bjørn Nilsen Fikk gjennomsnittet av «overfiske-kvotene» Havforsker Reidar Toresen ved Havforskningsinstituttet i Bergen sier til Næringsrapport at kvoterådet på makrell er satt som gjennomsnittlig fangst de tre siste årene (2010-2012). Forskerne har kommet til at makrellbestanden har klart seg godt til tross for at det er fisket betydelig mer makrell enn forskerne opprinnelig anbefalte. Havforskerne arbeider med å finne en ny metode for å anslå makrellbestanden. Kvotene for 2014 ble foreslått på grunnlag av det faktiske fisket og en generell forståelse av at det er mye makrell i havet. Vi har også fått indikasjoner på mye makrell i noen mengdemålinger. Tidlig i 2014 skal havforskerne diskutere de nye metodene. Da kan kvotene bli anbefalt høyere, lavere eller forbli på det foreslåtte nivået, sier Toresen. Avviser at forskerne bommer Vi baserer våre anbefalinger på årlige larvetokt om våren, vurderinger av bestanden på kjente beiteområder for voksen sild i mai og fangststatistikk i en 20 år lang serie, sier havforsker Ingolf Røttingen ved Havforskningsinstituttet til Næringsrapport. Han sier at forskerne ikke har grunn til å tro at det er mye mer sild enn det forskerne har estimert bestanden til å være. Ved inngangen til neste år anslår havforskerne at gytebestanden vil være på vel 4 millioner tonn, men den vil gå ned til 3,5 millioner tonn i begynnelsen av 2015. Kvoter på viktige fiskeslag Totalkvoter i 1000 tonn Han sier at det er usikkerhet knyttet til makrellen fordi den har så stor geografisk utbredelse. De fem siste årene er det blant annet benyttet ringnotbåter til å kartlegge bestanden. Men metodene er usikre. For det første er det bare Norge og Island som utfører dette nye toktet. EU deltar ikke i de nye toktene og EU-farvann blir ikke dekket. For det andre er det omstridt at vi bruker trål som redskap i toktene i motsetning til når vi har tokt etter torsken, der tråling er en vanlig brukt metode. Det internasjonale råd for havforskning (ICES) må uttale seg om kvaliteten til den nye metoden, sier Toresen. Han bekrefter at totalbestanden av makrell har gått opp til tross for at det har vært fisket betydelig mer enn forskerne har anbefalt. Vi hadde god rekruttering i perioden 2002-2004. Senere har rekrutteringen vært dårlig. 2004-årsklassen var særlig god. Den kom inn i fiske i 2009 og ga høge kvoter. Fra 2004 til 2012 var det dårlig rekruttering, men 2013-årsklassen lover godt. Det er ingen rekordårsklasse, men vi regner med at denne årsklassen vil gi vekst i gytebestanden, men først fra 2017, sier Røttingen. Kan det være sånn at silda har oppholdt seg i områder der dere ikke har sett den? Nei, vi tror ikke det. Tall i 1000 tonn Fiskeslag 2013 2014 Endring % Norsk kvote Bunnfisk Torsk 1021,0 1014,0 0,7 443,7 Hyse 200,0 178,5-10,8 88,1 Sei 140,4 119,0-15,2 100,0 Totalt 1361,4 1311,5-3,7 631,8 Pelagisk Makrell 906,0 890,0 1,8 249,0 Sild 619,0 418,5-32,4 255,0 Kolmule 643,0 948,0 47,4 212,0 Lodde 200,0 65,0 67,5 119,0 Totalt 2368,0 2321,5-2,0 835,0 ANBEFALTE KVOTER: Forskerne har foreslått dramatiske kutt i sildekvotene de siste årene.

42 BIOMARIN OG FÔRINDUSTRI Nr. 6 2013 Ikke èn sildebit går tapt: Svever høyt på oppdret GOD OG GAMMEL: Sildemelsfabrikkene har fått nyere teknologi, men driver i en gammel bransje. De siste årene har fabrikkene skiftet fra hel fisk til avskjær av fisk. Danske Jon Vestengen er fabrikksjef hos Bodø Sildoljefabrikk. Foto: Tom Melby Våre avdelinger: 55 11 95 30 70 10 47 47 77 66 41 20 Bodø Sildoljefabrikk svever høyt på oppdrettslaksen, men bekymrer seg litt over lavere kvoter. Geir Bjørn Nilsen I gamle dager gikk fiskeflåten direkte fra fiskefeltene til sildoljefabrikkene, som laget sildeolje og sildemel av mer eller mindre fersk fisk. Disse tidene er over. Nå lever fiskemelfabrikkene av avskjær fra sildeindustrien. Bodø Sildoljefabrikk har dertil blitt Debio-merket. Det vil si at selskapet produserer etter en økologisk standard. For å produsere etter Debio-standarden skal råstoff være biprodukter eller fisk ikke egnet til konsum. Avskjær Vi lever av avskjæret fra pelagisk fiskeindustri. Når det produseres filet på fabrikkene, tar vi imot alt som ikke er filet, sier Jon Vestengen. Han er daglig leder i Bodø Sildoljefabrikk, som er eid av Welconkonsernet. Svært lite av den pelagiske fisken sendes direkte til sildeoljefabrikker. I hovedsak skjer dette når fisken blir erklært uegnet som menneskemat hos konsumanleggene. Statistikk fra Norges Sildesalgslag viser at det så langt i år (per 5. desember) er levert i underkant av 6.100 tonn NVG-sild, nordsjøsild og makrell til mel- og oljeindustrien. Fabrikkene lever rett og slett av det som blir igjen når silda er produsert til mat. Vestengen mener at denne historien egentlig er et lite eventyr. De delene av silda og makrellens som ikke spises av folk, innvoller og hoder, blir ny mat i form av laks- og ørret etter at det er produsert fiskemel og fiskeolje av den, og deretter fiskefôr. Nær 100 prosent av våre produkter går til oppdrettsnæringen. Vi selger alle våre produkter til fôrselskapene, sier Vestengen. Jon Vestengen anslår at 80 prosent av produksjonen til fabrikken i Bodø kommer fra avskjær, bare 20 prosent leveres direkte til fabrikken av fiskerne. Som kjent har Bodø en filetbedrift for sild som Norway Pelagic eier. Denne ligger nærmest vegg-i-vegg med Bodø Sildoljefabrikk, men denne er stengt for mottak på grunn av de lave sildekvotene. Lang historie Bodø Sildoljefabrikk ble etablert i 1904. Etter å ha hatt litt forskjellige eiere, kjøpte Torrissen-familien på Halsa selskapet i 1965. De eide fabrikken helt fram til 2008. Da solgte de 40 prosent av selskapet til Welcon. I 2010 kjøpte Welcon resten av aksjene. Bodø Sildoljefabrikk er lønnsom. De fem siste årene har fabrikken til sammen tjent 81,2 millioner kroner på driften. Gjennomsnittlig driftsmargin er 7,5 prosent. 2009 var et toppår. Da hadde selskapet nesten 14 prosent i driftsmargin. 7,5 prosent i driftsmargin regnes ikke som veldig bra, men er samtidig mye bedre enn resultatene til annen fiskeindustri i Norge. De gode resultatene de siste årene har kommet som følge av stigende melpriser. Kvoter Vestengen vil helst ikke snakke for høyt om 2013-resultatene. Bodø Sildoljefabrikk tilhører nå et børsnotert selskap (Austevoll Seafood-

Nr. 6 2013 BIOMARIN OG FÔRINDUSTRI 43 tslaksen LØNNSOM: Bodø Sildoljefabrikk har vært lønnsom lenge. konsernet), men han sier at 2014 vil by på en del utfordringer på grunn av lavere råstofftilgang, høyere råstoffpriser og fallende priser på fiskeolje. Sildekvotene går kraftig ned neste år. Det er også usikkert med hensyn til lodda. De siste årene er det eksportert cirka 110.000 tonn lodde til konsum. Neste år er det ventet en loddekvote på cirka 65.000 tonn. Dermed kan det ikke forventes at produksjonen av lodderogn blir særlig stor. Mel- og oljefabrikkene kjøper avskjær fra denne produksjonen. Kolmulebestanden er stor og gir fabrikkene mye arbeid. Debatten om kolmule kan likevel være en diskusjon om «Pavens skjegg». Kolmula fiskes vest av Irland og fabrikker på Færøyene, Island og Vest-Norge har alle betydelig bedre plassering enn fabrikken i Bodø. Tobis og øyepål kan også produseres av mel- og oljeindustrien, men disse fiskes i Nordsjøen, hovedsakelig av danske fiskere. Denne fisken produseres til fiskemel og fiskeolje i Danmark og fabrikker i Sør-Norge. utvikling. Fabrikker som leverer råstoff til fôrindustrien har også et potensial for høyere priser. Oppdrettsindustrien vokser og det etterspørres mer marine produkter. Prisene på fiskeolje og fiskemel har, ifølge Vestengen, ligget på cirka 9,5 kroner kiloet i det siste. Det er et stykke unna prisrekordene på 14 kroner kiloet, ifølge Norges Sildesalgslag. Dette er priser som norske fabrikker ikke helt når opp til uansett. De har en ulempe. Fiskeolja måles på fettinnhold. Olje fra Sør-Amerika har høyere omega-6-innhold enn fisk fra Nord-Atlanteren. Derfor får vi 20-25 prosent lavere pris enn disse leverandørene, sier Vestengen. Dertil er det slik at loddeolje har så lite omega 3 og omega6-fett at det er mer lønnsomt å brenne oljen enn å selge. Levarandører til forindustri og biomarin Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 EWOS AS 5 815 123 5 138 544 346 707 281 471 6,0 SKRETTING AS 5 562 846 5 315 645 317 198 315 091 5,7 BIOMAR A.S. 3 050 343 3 079 234 64 574 56 926 2,1 POLARFEED SALES 343 181 141 199 5 651-11 733 1,6 Totalt 14 771 493 13 674 622 734 130 641 755 5,0 Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 HORDAFOR 514 793 520 423 80 075 72 693 15,6 BODØ SILDOLJEFABRIKK 203 996 264 505 13 691 20 493 6,7 AQUARIUS 193 826 167 181 39 877 24 398 20,6 AYANDA AS 96 368 100 308-24 067-36 805-25,0 AKVA REN 69 320 57 971 4 947 3 248 7,1 ALGEA 61 270 59 754 4 602 5 756 7,5 BIOTECH PHARMACON 26983 25841-24727 -20103-91,6 ARCTICZYMES 16920 16902-12179 -5071-72,0 CALANUS 10 799 7 736-2 155-3 988-20,0 VESTERÅLEN MARINE OLJER 10 381 8 408-58 1 080-0,6 SEA-PR0 9411 7003 2377 1671 25,3 CHITINOR 7 708 4 673 376-890 4,9 BIOPRAWNS AS 4 917 1 962 812-564 16,5 SALT LOFOTEN AS 4 257 2 806 410-348 9,6 PRESTHOLMEN BIPRODUKTER 4 006 3 749 335 202 8,4 OLIVITIA 3 707 2 738 524-325 14,1 CONTRA 3 475 6 046 886 2 146 25,5 NORDIC PHARMA INC AS 215 1 388-665 -0,5 MARINE BIOEXPLOITATION AS 125 0-49 - 36-39,2 Totalt 1 242 477 1 259 394 85 676 62 892 6,9 Oppdrettsfôr Lite arbeid Sildekvotene har gått kraftig ned de siste årene. Det gjør at fabrikker som Bodø Sildoljefabrikk har mistet mye råstoff de siste årene. For tiden har vi bare nok råstoff til å drifte fabrikken i 100 dager i året, sier Jon Vestengen. I prinsippet kan Bodø Sildoljefabrikk også bruke avskjær fra bunnfisk, torsk, sei og hyse, men fabrikken styrer unna ettersom Aquarius på Lovund, et søsterselskap, tar imot denne type avskjær. Aquarius er eid av Hordafor, som er eid 50 prosent av Welcon. Lovundselskapet hadde tidenes beste år i fjor med et driftsoverskudd på 39,9 millioner kroner. Driftsmarginen var på 20,6 prosent. Det er den nest beste i selskapets historie. RÅDGIVNING OG TEKNISKE BEREGNINGER, AKKREDITERT INSPEKSJON Priser Som vår regnskapsoversikt viser, er det den «gamle» del av ingrediensindustrien som har de desidert beste resultatene. De nye bedriftene i bransjen er ennå under Lokalitetsrapport Fortøyningsberegning Anleggssertifikat - akkreditert inspeksjonsorgan

44 PRODUSENTER ENGROS OG BUTIKK Nr. 6 2013 Tidenes beste år i 2012: Gikk på en smell med Enghav i 2013 Reinøy Sjømat hadde tidenes beste år i 2012, men gikk på en smell med konkursen i Enghav i år. Geir Bjørn Nilsen Surt, sier daglig leder, Jostein Lyder Stefanussen, til Næringsrapport. I verste fall kan halve overskuddet i 2013 bli borte som følge av konkursen. Det vakte stor oppmerksomhet i fiskeri- og havbruks-norge at Enghav gikk konkurs. Øivind Tiedemansen og Domstein-konsernet var en stor medeier i selskapet, som i 2012 omsatte sjømat for 800 millioner kroner. De siste 15 årene har bedriften hatt et samlet driftsunderskudd på 19 millioner kroner og et negativt resultat før skatt på 43 millioner kroner. Domsteinkonsernet i Måløy har overtatt restene av Enghav-systemet. Det er helt åpenbart at mange leverandører langs kysten vil lide tap som følge av konkursen i Enghav. Ett av disse selskapene er Reinøy Sjømat på Reinøy i Karlsøy kommune i Nord-Troms. Daglig leder Jostein Lyder Stefanussen sier at han ikke regner med å få særlig igjen på sine fordringer; halvannen million kroner til sammen. Synd Heldigvis for Reinøy-bedriften har de flere gode år å vise til. De tre siste årene har bedriften tjent 7,3 millioner kroner på driften. Reinøy Sjømat ble startet i 2003 av Stein Johnsen og Arnfinn Schjølberg. Johansen drev i sin tid et firma som drev service på bensinpumper, som han solgte midt på 2000-tallet. Schjølberg startet Tromsdalen Fisk i 1989 med to ansatte. Etter en periode med god vekst solgte de seg ut av selskapet i 2005. Sea Bell, som da var Norges største leverandør av ferdigpakket ferskfisk i norsk dagligvarehandel, kjøpte Tromsdalen Fisk og datterselskapet Tromsdalen Produksjon AS. Tromsdalen Fisk var på det tidspunktet distributør for Sea Bell og opererte i HORECA-markedet (hotell, restaurant og catering). Sea Bell ble senere til Enghav. Fiskeprodukter Reinøy Sjømat er vid. Bedriften leverer alt fra tang til ferske fileter og «ishavsburger». Hovedproduktene våre er fersk filtet av steinbit, hyse, torsk og sei, røket torsk og lettsaltet torsk, sier Stefanussen. Tidligere var «farseproduktene» viktigst for Reinøy Sjømat, men pendelen har svinget i favør av ferskfisk. SJØMATNÆRINGENS KOMPETANSEPARTNER TAPTE PÅ KONKURS: Reinøy Sjømat gikk på en smell med Enghav tidligere i år, konstaterer Jostein Lyder Stefanussen. Innfelt: Reinøy Sjømat har sin produksjon i Stakkvik på Reinøy i Karlsøy kommune i Troms fylke I 2012 omsatte bedriften for tett i underkant av 30 millioner kroner og eierne satt igjen med 3,8 millioner kroner før skatt. 2012 var tidenes beste år for bedriften. Omsetningen går litt ned i 2013 og vi har som nevnt konstatert et tap på fordringer mot Enghav. Reinøy Sjømat er en viktig arbeidsplass i Nord-Troms. På det meste er 20 mennesker i sving, i 2012 utførte de ansatte 17,5 årsverk for bedriften. Selskapet har et eget fiskemottak, men dette dekker ikke behovet for fisk. Vi kjøper inn fisk fra en rekke fiskemottak i Nord-Troms, eksempelvis fra Tromøy, Kvaløyvågen, Oldervik, Vannøy (Torsvåg og Vannvåg) og Rebbenesøy. Vi selger våre produkter til grossister, vår fisk distribueres til Tromsø, Stavanger, Bergen, Trondheim og Oslo. Schenker kjører med en bil hver uke til Østlandet, beretter Stefanussen. Små marginer Næringsrapport har gått gjennom ADVOKATFIRMAET STEENSTRUP STORDRANGE FISKEFARTØY Ta kontakt med leder for vårt Fiskeri- og havbruksteam: Ole-Martin Lund Andreassen oma@steenstrup.no +47 480 16 513 www.fiskejuss.no EN MEDSPILLER SIDEN 1929 Peter Stette AS er en bedrift med historie tilbake til 1929. Våre lokaler siste årene på et globalt marked. PROSESSINDUSTRI WWW.STEENSTRUP.NO OSLO TØNSBERG BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ PETER STETTE AS Stette Industriområde 6260 Skodje Norge T:+47 70 24 47 10 E: office@stette.no www.stette.no OPPDRETT www.osberget.no Design:

Nr. 6 2013 PRODUSENTER ENGROS OG BUTIKK 45 BEST AV DE STORE: Sigvald Rist og Lofoten Fisk er best av de største ferdigvareprodusentene i Nord-Norge. regnskapene til 16 nordnorske bedrifter som ligner på Reinøy Sjømat. De to dominerende bedriftene er Lofotprodukt og Maxmat. Førstnevnte distribuerer sine produkter via en rekke kanaler, deriblant Coop, mens Maxmat er eid av Rema-systemet. De to bedriftene utgjør 70 prosent av omsetningen i utvalget vårt, som til sammen omsatte for 731 millioner kroner i 2012. Lofotprodukt leverte de beste resultatene av de to store. Før skatt hadde selskapet et overskudd på åtte millioner kroner. Driftsmarginen for alle 16 bedrifter var 3,6 prosent i 2012 og 2,7 prosent i 2011. Karls Fisk og Skalldyr hadde best driftsmargin av alle bedriftene i utvalget, 12,6 prosent. Reinøy Sjømat hadde 12,5 prosent. Det jages marginer der man kan. Jostein Stefanussen sier at dette blant annet får betydning for hvilken vekstfilosofi selskapene har. De delene av fileten som ikke er vakre nok til å bli solgt som filet, må brukes i farseprodukter (fiskepudding, fiskekaker, burgere og gratenger). Det betyr at filetdelen ikke må bli større enn at vi er sikre på at filetrestene kan brukes i farseproduktene, sier Stefanussen. De siste årene har farseprodusentene fokusert på å lage «premiumprodukter» der det reklameres med høyt innhold av fisk i farseproduktene. Da vi laget «NM-burgeren» til ski-nm i Tromsø hadde vi 77-78 prosent fisk i burgeren. Da er vi på grensen av hvor mye fisk det faktisk er mulig å få i farsen for at den skal binde seg godt nok, sier Stefanussen. MEST LØNNSOM: Karls Fisk og Skalldyr hadde best lønnsomhet også i fjor. Engroshandel, fiskebutikk og videreforedling av fisk Driftsinntekter DriftsresuLTAT Drifts- ResuLTAT f. skatt Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 margin 2012 2011 LOFOTPRODUKT AS 273 424 212 239 10 597 417 3,9 8 087-3 609 MAXMAT AS 233 552 208 845 4 208 4 601 1,8 1 777 2 295 KARLS FISK OG SKALLDYR 36 428 32 272 4 573 4 200 12,6 4 643 4 250 REINØY SJØMAT AS 29 668 24 933 3 706 2 618 12,5 3 770 2 663 VESTERAALENS 29 234 21 023 1 459-886 5,0 1 378-1 261 A DRAGØY AS 28 992 22 681 2 718 2 534 9,4 2 578 2 318 VEGA DELIKATESSER AS 27 155 24 714 446 1 217 1,6 370 1 138 BOFISK 20 679 20 641-294 384-1,4-357 335 PETTER`S SJØMAT AS 17 219 18 119 110-108 0,6-46 - 293 HALVORS TRADISJONSFISK AS 6 285 4 928 548 281 8,7 492 214 NORA SJØMAT AS 6 235 398-2 486-5 -39,9-2 583-5 FISKEHALLEN DRIFT 6 083 6 589 273 233 4,5 266 240 TROMSØ FISKEMAT 5 047 4 171 53 19 1,1 46 15 SJØLAND 4 198 4 298 124 610 3,0 79 606 KRANES KJØKKEN AS 3 574 2 799-156 62-4,4-268 - 32 KAIKANTEN DELIKATESSER AS 3 239 2 889 241 90 7,4 213 52 Totalt 731 012 611 539 26 120 16 267 3,6 20 445 8 926 LAVE MARGINER: Det er marginpress på ferdigvareprodusentene i nord. HAVNEVIK FOTO: HARALD M. VALDERHAUG Lofotprodukt har til sammenligning 60 prosent fisk i sine «hjemmelagde fiskekaker». Når det gjelder fiskemat, opplever du at dagligvarebransjen etterspør mer kvalitetsprodukter enn å bare jage lave priser? Jeg synes Tromsø-folk generelt er flinke til å etterspørre lokal, kortreist mat, både kjøtt og fisk. Lokalt opplever jeg også at Spar-kjeden er flinke til å etterspørre kvalitetsprodukter, sier Stefanussen. Stolt forvalter HAVFISK er Norges største fiskeriselskap. Vi har 10 trålere som fisker torsk, hyse, sei og reker. I disse dager overtar vi Gadus Njord, som er et moderne fartøy bygget for fremtiden. Fartøyet skal bidra til at vi når målet om å bli Norges beste trålrederi, bygget på våre verdier trygghet, bærekraft, lønnsomhet og stolthet. www.havfisk.no

46 FRYSETERMINALENE Nr. 6 2013 Fryselagrene går varme De nordnorske fryseterminalene fortsetter å tjene penger. Geir Bjørn Nilsen Fryselagrene har omsetning på i underkant av 200 millioner kroner, men inkluderer man Eimskip- CTG, som driver en rekke fraktebåter, er bransjen på drøyt en halv milliard kroner. På grunn av høy etterspørsel av rundfrossen fisk fra Norge, øker omsetningen. Men den høye etterspørselen er både gode og dårlige nyheter for terminaleierne. Kortere tid 2012 er tidenes beste år for oss, sier Eirik Torbergsen ved Troms Fryseterminal. I 2012 var prisene på fisk nokså lave. Det gjorde at de som eide fisken valgte å la fisken bli liggende på lager hos oss fremfor å selge fisken. I 2013 har fiskeprisene steget. Vi har losset like mye fisk, men den blir liggende i kortere tid på lager før eierne selger den, sier Torbergsen til Næringsrapport. Fryseterminalene tjener mest penger når fisken blir liggende lenge på lager. Derfor er kortere omløpshastighet ikke gunstig. I 2012 bokførte Troms Fryseterminal, som er et heleid datterselskap av Holm Eiendom, driftsinntekter på 55 millioner kroner, 6,4 millioner kroner mer enn året før. Fryseterminalene GJØR DET GODT: Eirik Torbergsen har bidratt til å gjøre Troms Fryseterminal til en suksess. Foto: Leiv Berg Det betyr at selskapet kan notere en vekst på 13,1 prosent fra 2011. Driften ga et overskudd på 15,3 millioner kroner, som faktisk var fem millioner kroner bedre enn i 2011. Før skatt var resultatet 12,2 millioner kroner og eierne satte av fire millioner kroner til utbytte. Balansen viser ellers at selskapet ved årsskiftet satt med 11 millioner kroner i kontanter. Nest best 2013 blir imidlertid ikke et like godt år som 2012, sier Eirik Torbergsen. 2013 blir tidenes nest beste år, både når det gjelder omsetning og resultater, sier Torbergsen. Han spår at 2014 blir omtrent som 2012. For tiden er det god etterspørsel etter fryst fisk. Hyse og sei er særdeles godt betalt og etterspørselen er god. Så vidt jeg kan se, er det ikke noen fiskeslag som ligger lenge på fryselager hos oss, konstaterer Torbergsen. Best i Båtsfjord Ser man på regnskapene til de øvrige terminalene i Norge, er det særlig Båtsfjord Sentralfryselager som skiller seg ut. Selskapet har betydelig lavere omsetning enn Troms Fryseterminal, men har likevel betydelig bedre resultater. En brann i 2011 forklarer Driftsinntekter Driftsresultat Drifts- Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 margin Vekst EIMSKIP-CTG* 329 152 333 523 27 385 20 475 8,3-1,3 TROMS FRYSETERMINAL AS 55 599 49 162 15 329 10 365 27,6 13,1 BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER AS 33 317 36 657 20 763 15 340 62,3-9,1 TROMSØTERMINALEN AS 33 291 30 291 3 663 3 257 11,0 9,9 HAMMERFEST FRYSETERMINAL AS 16 530 12 094 3 763 1 155 22,8 36,7 KIRKENESTERMINALEN AS 16 241 16 673 1 569 2 040 9,7-2,6 MELBU FRYSELAGER AS 11 790 11 927 902 1 208 7,7-1,1 ELLINGSEN VÅGAN EIENDOM 5 943 5 943 2 462 2 965 41,4 0,0 LOFOTTERMINALEN 5 735 4 868-340 - 973-5,9 17,8 VÆRØY FRYSELAGER AS 5 588 5 949 763 822 13,7-6,1 MYRE FRYSETERMINAL AS 4 793 3 358 1 041-356 21,7 42,7 TOTALT 517 979 510 445 77 300 56 298 14,9 1,5 * Eier frysteterminaler flere steder langs kysten, men driver også fraktebåter. STØRST I NORGE: Eimskip CTG dominerer frakten av fryst fisk fra Nord-Norge. På bildet ligger Eimskip-eide «Svartfoss St. John`s» ved Troms Fryseterminal og laster inn. Foto: Leiv Berg de gode tallene. I 2011 og 2012 betalte forsikringsselskapene erstatning etter brannen. 23 millioner kroner ble bokført som «annen inntekt» i 2012-regnskapet. I 2011 ble 31 millioner kroner bokført. Selskapet har derfor de to siste årene bokført et samlet driftsoverskudd på drøyt 36 millioner kroner. Selskapet kontrollers av Båtsfjord kommune via Båtsfjord Havnevesen. Norges Råfisklag eier drøyt 10 prosent gjennom Marinvest og Norges Sildesalgslag eier drøyt 10 prosent gjennom Sildinvest. Norway Seafoods eier 8,1 prosent, Per Magne Sørensen eier 3,8 prosent, Kai Karstensen eier 2,7 prosent, Båtsfjordbruket eier 2,7 prosent og Per Arvid Richardsen eier 1,6 prosent. Vokser Hammerfest Fryseterminal og Myre Fryseterminal vokste mest fra 2011 til 2012. Veksten var henholdsvis på 36,7 og 42,7 prosent. Hammerfest Næringsinvest er største aksjonær i Hammerfest Fryseterminal med en eierandel på drøyt 48 prosent. Hammerfest Næringsinvest er eid av Polarbase, Siva, Hammerfest Energi og DnB. Andre store aksjonærer i Hammerfest Fryseterminal er Eimskip CTG (20,48 prosent), Marinvest (19,5 prosent), Polarbase (6 prosent) og Marinor (5,4 prosent). Sistnevnte eies av Hammerfest kommune. Myre Fryseterminal er eid av Prestfjord Seafood, som igjen kontrolleres av familien Holmøy. Lokal styrke optimale løsninger Vår tverrfaglighet og kompetanse gir deg de beste løsningene! MARITIM INSTALLASJON AUTOMASJON VERKSTED BUTIKK Tlf: 77 66 55 00 Mail: firmapost@jmhansen.no Merinformasjon på www.jmhansen.no Dedikert. Kompetent. LUNDBLAD MEDIA AS SVANEGODKJENT TRYKKERI 241 762 NEST STØRST: Båtsfjord Sentralfryselager har en kapasitet på 9 500 tonn. Størst i Finnmark og nest størst i Nord-Norge, bare Troms Fryseterminal har større kapasitet Foto: Inge Wahl Eksport av fryst fisk - hel Tall i tonn 30/10-2013 «30/10-2012 Makrell u/600 gram 194 317 203 675 NVG-sild 118 054 148 696 Lodde 69 040 83 220 Sildelapper 54 109 72 254 Hyse, hel 37 819 48 946 Torsk, hel 40 722 n/a Sei 22 832 22 358 Sildefilet 16 643 22 157 Nordsjøsild 14 153 12 090 Blåkveite 10 029 6 799 Torskefilet, ikke blokk 7 166 7 411 Torsk, blokk 4 865 4 089 Totalt 589 749 631 695 Kilde: Norges Sjømatråd FRYST SUKSESS: Norsk fiskeindustri er ikke veldig glad for at fryseterminalene sender så mye fisk ubearbeidet ut av landet, men havfiskeflåten jubler. Fryst fisk er i perioder betydelig bedre betalt enn fersk fisk.

Nr. 6 2013 TORSKETRÅL 47 Nordnorske trålere Han spår at «timing» kan bli viktig for trålerflåten neste år. De rederiene som er i stand til å fiske torsken i andre halvår i stedet for første halvår, kan få en hyggelig gevinst. Jeg tror nemlig at prisene ikke vil gå opp til vinteren, de kan i stedet gå ned, men stige igjen til høsten. Når det gjelder sei og hyse forventer jeg høge priser, sier Roaldsnes. Driftsinntekter Driftsresultat Driftsmargin Resultat f. skatt Res.- Årsresultat Egenkapital Gjeld Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 2012 2011 margin 2012 2011 2012 2011 2012 2011 NORDLAND HAVFISKE AS 366 292 382 035 54 858 64 723 15,0 48 057 58 595 13,1 34 598 42 188 345 534 332 032 410 293 479 145 NERGÅRD HAVFISKE AS 326 111 360 582 50 377 82 515 15,4 36 574 60 729 11,2 26 334 43 724 81 053 84 806 510 200 603 029 FINNMARK HAVFISKE AS 292 707 328 592 65 126 91 898 22,2 53 558 79 325 18,3 38 531 57 076 209 113 204 712 386 412 447 928 HAMMERFEST INDUSTRIFISKE AS 141 167 141 720 30 257 28 832 21,4 26 812 24 393 19,0 19 288 17 519 56 437 37 149 123 905 137 029 HERMES AS 88 687 96 436 11 797 25 118 13,3 7 840 20 492 8,8 5 643 14 752 42 106 38 463 123 022 136 379 AS Andenes Havfiskeselskap 85 208 98 022 9 428 12 458 11,1 4 197 5 530 4,9 2 945 3 916 35 052 31 717 226 682 212 054 AKER BIOMARINE ANTARCTIC AS 76 446 55 205-3 807-7 895-5,0-25 377-15 508-33,2-25 377-14 534 11 066 18 387 180 053 89 851 PRESTFJORD HAVFISKE AS 70 573 128 400 11 312 19 104 16,0 11 034 9 016 15,6 7 889 6 472 70 124 66 354 233 092 266 056 ENGENES FISKERISELSKAP AS 66 020 68 424 8 833 4 233 13,4 2 029-4 163 3,1 14 418-4 163-25 997-40 415 147 333 149 617 NORDFJORD HAVFISKE 21 226 80 332 4 006 19 219 18,9 2 642 15 414 12,4 975 11 057 36 378 35 403 91 559 43 484 UTVIK SENIOR AS 15 654 4 273 1 109-445 7,1 572-840 3,7 572 840-4 124-4 696 13 584 16 107 Utvalget 1 550 091 1 744 021 243 296 339 760 15,7 167 938 252 983 11,0 125 816 178 847 856 742 803 912 2 446 135 2 580 679 BRUKBART ÅR: Torsketrålerne hadde et greit år i fjor, men ikke like bra som i 2011, som var et rekordår. I år ventes det bedre resultater og neste år kan tallene bli enda bedre. Venter bedre tider for torsketrålerne: 2013 bedre enn 2012 Tore Harald Roaldsnes mener at 2013 blir et bedre år enn 2012 for de nordnorske torsketrålerne. Han venter at 2014 skal bli enda bedre. Geir Bjørn Nilsen Det er mitt bestemte inntrykk, som jeg både baserer på egne båter og samtaler med andre redere, at 2013 blir et bedre år enn 2012, sier Roaldsnes. Han er daglig leder for Engenes Fiskeriselskap, som har tråleren «Stornes». Roaldsnes er også styreleder i Fiskebåtredernes Forbund og har dermed et stort kontaktnett i hele fiskeflåten. Milliard I 2012 fisket den nordnorske trålerflåten for cirka halvannen milliard kroner, knapt 200 millioner mindre enn i 2011. Driften ga et overskudd på 243 millioner kroner. Det gir en driftsmargin på 15,7 prosent. Året før var driftsmarginen 19,5 prosent. Ifølge lønnsomhetsundersøkelsen til Fiskeridirektoratet, hadde den havgående flåten i bunnfisksektoren (de som fisker torsk, sei og hyse og andre fiskeslag) en gjennomsnittlig driftsmargin på 9,7 prosent i 2012. I 2011 var driftsmarginen på 17 prosent. Det er tidenes beste. Havfisk As er det største nordnorske rederiet. Det børsnoterte selskaper er kontrollert av Kjell Inge Røkke og het Aker Seafoods tidligere. Konsernet Havfisk bokførte en inntekt på 774 millioner kroner og rapporterte et driftsresultat på 134 millioner kroner i fjor. Det var 20 millioner kroner svakere enn i 2011. Havfisk rapporterte ved utgangen av 3. kvartal i år et driftsoverskudd på 63 millioner kroner. Det var imidlertid 40 millioner kroner svakere enn på samme tid i fjor, men konsernsjef Olav Holst-Dyrnes rapporterer om bedre tider. Fangstinntekter per driftsdøgn er 12 prosent høyere enn på samme tid i fjor. Prisene peker oppover og hyseprisene har vært spesielt gode i kvartalet», sier Holst-Dyrnes. I fjor hadde Røkke-eide Finnmark Havfiske det beste driftsresultatet av de nordnorske trosketrålrederiene. Driftsmarginen var på 22,2 prosent. Nord-Norges nest største OPTIMISTISK FISKEBÅTSJEF: Tore Roladsnes er styreleder i Fiskebåtredernes Forbund og daglig leder i Engenes Fiskeriselskap. Han tror på bedre tider for trålerflåten. trålerrederi, Nergård, hadde en margin på 15,5 prosent. Røkkeeide Havfisk kontrollerer Nordland Havfiske, Finnmark Havfiske og Hammerfest Industrifiske. Bedre tider Roaldsnes sier Næringsrapport at det i høst har vært veldig gode hyse- og seipriser. Autolineflåten, det vil si båter som fisker med line som egner seg automatisk, har oppnådd 31 kroner kiloet for fryst hyse. «Stornes» losset 20-30 tonn hyse i begynnelsen av november. Den solgte vi for 24,50 kroner kiloet «samfengt» (samme pris uansett størrelse). 95 prosent av fangsten bestod av stor hyse. Dette er den beste prisen jeg har oppnådd på hyse, sier Roaldsnes. I samme fangst ble små sei betalt med 11,50 kroner kiloet. Den litt større seien ble betalt med 11,95 kroner kiloet. Mellom- og storsei (1,2 kilo+) ble betalt med 14,25 kroner kiloet. Det er Roaldsnes svært godt fornøyd med. BEST I FJOR: «Gadus Poseidon» ble døpt i sommer. Den tilhører Finnmark Havfiske, som var Nord-Norges mest lønnsomme trålerrederi i 2012. På bildet ser vi fartøyet på tur inn Tromsøysundet sommer 2013. Foto: Bengt Domben Røkke-rederiene Driftsinntekter Driftsresultat Tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2010 2011 2012 Finnmark Havfiske 242,828 328,592 292,707 30,675 91,898 65,126 Nordland Havfiske 313,267 382,035 366,292 58,92 64,723 54,858 Hammerfest Industrifiske 142,702 141,72 141,167 11,962 28,832 30,257 Totalt 698,797 852,347 800,166 101,557 185,453 150,241 Driftsmargin 14,5 21,8 18,8 8 7,5 7 6,5 6 5,5 5 Aksjekurs Havfisk 12 mnd. 4,5 19.11.2012 15.11.2013 MER VERDT: Havfisk er blitt nesten 150 millioner kroner mer verdt det siste året, ifølge investorene ved Oslo Børs. -because the world is a tough place Vi har levert AcryliCon industrigulvbelegg til fiskeindustrien i Nord-Norge i 25 år. Vi takker for tilliten og er klar for nye oppdrag! TÅLER MER OG VARER LENGRE Ta kontakt med oss for uforpliktende tilbud Telefon: 75 58 80 80 Jernbaneveien 30, 8012 Bodø Epost: bjorn.hugo.hansen@acnn.no www.acrylicon.com

48 SALGSSELSKAPENE Nr. 6 2013 Myre-mann med suksess i marginbransje: Kinesisk uro over høge fiskepriser Nord-Norges fiskeeksportører jakter 1-2 prosent i overskudd på driften. I fjor klarte bedriftene bare 0,8 prosent. Geir Bjørn Nilsen Næringsrapport har sett på regnskapene til 16 nordnorske fiskeeksportører. De omsatte i fjor til sammen for 3,3 milliarder kroner, 100 millioner mer enn i 2011. Driften ga et samlet overskudd på 27 millioner kroner, som gir en driftsmargin på 0,8 prosent. Det var svakere enn i 2011. Da hadde dette utvalget en margin på 1,0 prosent, 33 millioner kroner i driftsresultat. Fiskeeksportørene vi har sett nærmere på, er en gruppe bedrifter som driver forskjellig virksomhet. Noen av bedriftene, som Polar Quality, holder bare på med rød fisk, laks og ørret. Noen selger i hovedsak bare fisk fra egne anlegg. Andre selger bare fryst fisk. Noen selger fryst og fersk fisk. Noen importerer fisk, andre selger bare fisk kjøpt i Norge. Det varierer fra bedrift til bedrift. Klarer seg Et av selskapene som over tid har oppnådd gode resultater, er Myreselskapet Ståle Nilsen Seafood (51). Han begynte som fiskeselger i 1994 i samarbeid med broren Inge, som også er et kjent fjes for mange i nordnorsk fiskerinæring. Ståle Nilsen samarbeidet senere med Pål Krüger, kjent fra Melbu Fiskeindustri. Krüger og Nilsen måtte gå flere runder via domstolene før det ble avgjort hvordan «skilsmissen» mellom dem skulle avgjøres og Nilsen valgte etter hvert å samarbeide med Kangamiut Holding, et dansk selskap som omsetter fisk og skalldyr for et par milliarder danske kroner. I tillegg til Ståle Nilsen Seafood består konsernet av bedrifter som Alimex Seafood (dansk), Freshpack (fransk), G&K Seafood (islandsk), New Alaska Group (russisk) og Northcoast Seafood LTD (engelsk). LYKKES: Ståle Nilsen på Myre har klart seg veldig godt i et marked preget av pressede marginer. Danskene eier 70 prosent av Ståle Nilsen Seafood AS. Nilsen eier 30 prosent. Han handler bare med fryste produkter og har de fire siste årene klart å skape et samlet driftsoverskudd på 12,8 millioner kroner for seg selv og de danske eierne. I 2011 omsatte Ståle Nilsen Seafood AS for 257 millioner kroner. Gjett hvor mange selgere selskapet har! Svaret er en, Ståle Nilsen selv! Jeg kjøper og selger all fisken selv. Salgsselskapene Jeg har en som kommer innom og tar regnskapet og lager eksportdokumentene, men alt salg gjøres av meg, sier Ståle Nilsen til Næringsrapport. Et salg på 250 millioner kroner er veldig mye for en person, selv om verdiene på lastene kan være høge. I de travleste periodene starter jeg klokken seks på arbeid, og fortsetter gjerne å jobbe etter middag, sier Nilsen. Mindre De to siste årene har omsetningen falt. I år håper Nilsen å nå 180 millioner kroner i omsetningen. Hans største kunder er kinesiske fiskefabrikker. Fisk kjøper han inn fra Russland og fra Norge. Salg innlands er halvert til cirka 20 prosent, 80 prosent av fisken jeg selger eksporteres. Innkjøpene fra Russland er cirka 50 prosent og cirka 50 prosent av fisken kjøpes i Norge. Jeg kjøper fisk via auksjonene til Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag, Norges Råfisklag og noe kjøpes direkte fra Norske redere. Fisken videreselges til kunder rundt omkring i verden. Som Næringsrapport skriver andre steder i denne utgaven, har prisene på fryst hyse og sei steget kraftig i år. Høye priser gjør at kjøperne blir nervøse. De kjøper mindre fisk. Det har Ståle Nilsen merket i flere markeder, også det kinesiske. Kjøpere som før kunne ta et parti på 150-200 tonn, kjøper nå 30-50 tonn. De ønsker ikke å sitte med store varelager i tilfelle prisene går ned, sier Nilsen. En annen virkning av de høge prisene, er at innkjøperne skifter fra dyr hyse til mer billig småtorsk og pollock fra Alaska. GRUNNLAGET FOR SUKSESSEN: Fryst fisk er grunnlaget for flere av eksportselskapene. Fisken havner ofte i Kina. Illustrasjonsfoto fra Båtsfjord Sentralfryselager; palletering av frossen torsk. Mye rusk En gjennomgang av regnskapene til de 16 selskapene i vårt utvalg avslører mye «rusk». Seks av selskapene har revisoranmerkninger. De fleste av disse gjelder eksempelvis at regnskapet er levert for sent, at den kortsiktige gjelden overstiger 90 prosent av omløpsmidlene eller at egenkapitalen er tapt eller i ferd med å gå tapt. Lån gitt i strid med aksjeloven, har vi også funnet flere av og i ett tilfelle skriver revisoren at lovbruddet kan medføre straffeansvar. Driftsinntekter Driftsresultat Drifts- Årsresultat Res.- Egenkapital Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 margin 2012 2011 margin 2012 2011 PRESTFJORD SEAFOOD 454 988 465 504 2 225 1 828 0,5 4 137 6 068 0,9 9 264 8 676 POLAR QUALITY AS 404 700 401 016 6 891 2 798 1,7 5 519 1 955 1,4 8 004 7 615 NORWAY PRAWNS AS 306 927 323 086 1 660 2 118 0,5-1 274-234 -0,4 7 750 9 024 NORFRA EKSPORT AS 285 791 324 522 5 718 5 386 2,0 4 279 4 659 1,5 8 356 8 387 SCANFISH NORWAY AS 278 938 204 390 4 411 2 598 1,6 2 999 1 767 1,1 6 266 3 267 TRIO ARCTIC AS 275 259 303 670 494 255 0,2 428 263 0,2 4 442 4 014 STÅLE NILSEN SEAFOOD AS 215 478 257 837 3 137 4 690 1,5 1 869 2 644 0,9 5 829 4 460 ICE FISH AS 183 772 213 303 3 814 6 142 2,1 2 011 4 999 1,1 8 999 9 488 UNICOD AS 117 962 151 102 802 1 495 0,7 389 823 0,3 5 557 5 168 TROIKA SEAFOOD AS 110 197 52 686 448-367 0,4 30-220 0,0 911 881 BR KARLSEN SALES AS 104 199 88 779 17 224 0,0 12 159 0,0 200 200 LOFOTEN FISK AS 96 886 114 438 1 257-646 1,3 540 1 362 0,6 3 879 3 339 NORTH CAPELIN HONNINGSVÅG AS 84 206 155 162 1 560 6 659 1,9-941 2 354-1,1 23 314 24 255 LOFOTEN FISH EXPORT AS 76 794 25 047 513 199 0,7-103 238-0,1 62 165 CAPE FISH SALES AS 67 244 90 266-7 665-2 040-11,4-5 509-1 428-8,2-3 694 1 815 SP PRODUCTS AS 63 089 17 980 1 812 417 2,9 1 214 320 1,9 953 139 DIREKTE MARKEDSFØRINGSBYRÅ 35 799 50 783 178 1 943 0,5-74 272-0,2 14 348 12 012 Totalt 3 311 546 3 239 571 27 272 33 699 0,8 15 526 26 001 0,5 104 440 102 905 Hygienic Design Når renslighet er ytterst viktig Under produksjon av næringsmidler er det høye krav til renhold, det er derfor viktig å ha overflater som er enkle å rengjøre, og som tåler sterke rengjøringsmidler. Rittal har fulgt de strenge anbefalingene fra EHEDG (European Hygienic Engineering & Design Group) i sin utvikling av HD-serien. Kontakt oss for en befaring av deres anlegg. Så gir vi et forslag på hvordan dere kan spare penger på renhold og unngå bakteriefeller. RITTAL AS Tlf. 64 85 13 00 rittal@rittal.no www.rittal.no

Nr. 6 2013 INDUSTRI 49 Full fart i fiskekasser: Vokser med Mainstream I Hammerfest er det en spesiell industriklynge som er viet liten oppmerksomhet. Det er en klynge som gjør det godt. Geir Bjørn Nilsen I fjor var Thermo Polar den mest lønnsomme av de norske fiskekasseprodusentene. Thermo Polar eies av Polarbase og i mange år var det denne fabrikken som holdt liv i basen mens man ventet på at oljeindustrien skulle rykke nordover. Til tross for at Hammerfest vokser sterkt på olje- og gass-siden, har basen beholdt et viktig ben innenfor fiskeri- og havbruksnæringen. En kunde Thermo Polar selger sine fiskekasser nesten utelukkende til Mainstream, som har et slakteri vegg i vegg med Thermo Polar, sier Viggo Arne Karlstad, daglig leder i Thermo Polar. I fjor oppnådde Hammerfestselskapet en driftsmargin på 17,7 prosent. Selskapet omsatte for 30,9 millioner kroner og leverte et resultat før skatt på 5,5 millioner kroner. 95 prosent av vår produksjon går til slakteriet, fem prosent går til hvitfiskkunder i Honningsvåg, Havøysund og Forsøl, sier Karlstad. Han sier at avtalen mellom Thermo Polar og Mainstream er litt spesiell. Vi har forpliktet oss til å levere kasser til bedriften så lenge de holder til på området vårt i Hammerfest, sier Karlstad. De siste årene har det vært god butikk. Veksten har vært formidabel. I 2010 omsatte selskapet for 18,9 millioner kroner. I år lander trolig omsetningen på 36 millioner kroner. Det betyr at selskapet har vokst med tett på 100 prosent på tre år og 20 prosent det siste året. Mainstream pakker ikke bare egen laks. Selskapet pakker også for NRS, Norway Royal Salmon. Stor butikk Mainstream pakker 250 tonn laks hver eneste dag. Det betyr at 12-13 vogntog forlater Hammerfest hver dag. Bedriften klarer ikke å holde stort nok lager selv så vi forsyner dem hele tiden, sier Karlstad. Karlstad gir følgende forklaring på hvorfor Thermo Polar er mest lønnsom av de nordnorske kassefabrikkene. Selskapet har ikke en egen administrasjon, vi slipper å bruke penger på markedsføring og vi kan bruke de ansatte på Polarbase når det er topper i produksjonen, forklarer Karlstad. Normalt arbeider ni ansatte på tre skift hos Thermo Polar. Tilbakegang På Helgeland har det vært et lite tronskifte blant kasseprodusentene. Atlantic Styro på Lovund mistet da avtalen de hadde med Marine Harvest. Det førte til et fall i omsetningen med 30 millioner kroner. Bra-Vask i Herøy fikk Fiskekassefabrikker Diverse havbruk LEVERER I HAMMERFEST: Thermo Polar lever godt på å forsyne Mainstream med kasser. Brønnbåten «Dønnland» benyttes som frakter av laks til Mainstreams slakteri i Hammerfest. Foto: Frode Adolfsen kontrakten. Selskapet vokste med drøyt 150 prosent fra 2011 til 2012. Lorents Pettersen i Atlantic Styro sier til Næringsrapport at selskapet nesten utelukkende leverer kasser til Nova Sea. Lovund har et nesten identisk industricluster som Hammerfest. På Lovund produseres det også rensefisk og det produseres råstoff til fiskefor (Aquarius) samt kasse. Driftsinnt. Driftsres. DrifTSmarg. Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 HELGELAND PLAST 150 131 108 397-495 6 071-0,3 PLASTSVEIS 51 429 53 726 1 778 4 681 3,5 AQUALIFE SERVICES LTD 20 803 17 079 3 045 1 485 14,6 HÅLØY HAVSERVICE AS 18 041 10 301 2 174 2 008 12,1 NOFI OPPDRETTSERVICE 13 214 6 092 464-1 381 3,5 NORDLAND SETT VAKS AS 13 128 12 938 760 2 183 5,8 ARCTIC DIVE AS 10 689 2 038 2 315 426 21,7 NORDVAKS AS 5 791 936 32 10 0,6 AKVAPRINS AS 5 716 243 478-79 8,4 Totalt 288 942 211 750 10 551 15 404 3,7 Driftsinnt. Driftsres. Driftsmargin Tall i 1000 kr 2012 2011 2012 2011 LØVOLDS INDUSTRI AS 73 942 66 751 5 381 4 419 7,3 BRA-VASK AS 65 957 26 334 13 834 6 645 21,0 ATLANTIC STYRO AS 54 366 84 310 6 083 15 471 11,2 ØKSNES THERMO AS 37 514 36 340 3 574 2 982 9,5 STYRO NOR 35849 24847 2247-23 6,3 THERMO POLAR AS 30 887 21 707 5 476 1 628 17,7 ISOPRO AS 29 576 358 2 308-422 7,8 Totalt 298 515 260 289 36 595 31 122 12,3 Velkommen til Svolvær havn Selskapet eksporterer fersk og frossen laks til Europa, Asia og Russland. Har også et betydelig salg innenlands. Boks 401-8001 Bodø Telefon: 75 54 18 31 Hjemmeside: www.polarquality.no Noe av fisken fryses inn. Den havner på fryselageret, som også ligger tett ved slakteriet. Polarbase har for øvrig også bygget kaien som brønnbåtene frakter fisken til, sier Karlstad. Norway Seafoods har også et industrianlegg i samme område. Også deler av denne fisken havner på fryselageret til Hammerfest Fryseterminal, som hadde to svært gode år i 2012 og 2010. Døgnet rundt Kassefabrikken går døgnet rundt, fem dager i uken, noen ganger også i helgene. Vågan Havnevesen KF Telefon: 760 67990 - www.vaganhavn.no www.servicehavn.no

50 EIERSKAP Nr. 6 2013 Hvor går Nergård? Hva skal skje med flaggskipet Nergård? De som vet, vil ikke svare og analytikere er forsiktige. Geir Bjørn Nilsen Sommeren 2008 døde Ole Arvid Nergård, den viktigste kraften bak konsernet Nergård som en gang var involvert i oppdrett, fiskeri, filetindustri, konvensjonell industri, pelagisk og rekeindustri. Selskapet ble etter noe tid solgt ut av familien til Nergård Holding, som var eid av seks ulike eiere. I 2010 ble to av eierne kjøpt ut og dagens eierkonstellasjon så dagens lys: Bollagrunn eier 25 prosent. Selskapet kontrolleres av Bjarte Tunold. Arne Stang AS eier 25 prosent. Selskapet kontrolleres av Stang og hans familie. Welcon Invest eier 25 prosent. Selskapet kontrolleres av Austevoll Seafood etter at Origin Enterprises ble kjøpt ut for drøyt 740 millioner kroner. Welcon Invest eier også 50 prosent av Hordafor. De siste 25 prosentene er eid av Søstrene Nergård, som er et nordnorsk spleiselag bestående av Krærmer-familien, Torrissenfamilien, Nergård-familien og Nordvik-familien. Sistnevnte driver med biler og Thor Allan Nordvik er styreleder i søstrene Nergård. Hva skjer? Mange har spådd at noe kom til å skje med eierposisjonen i Nergård. Men hva? Det mest sannsynlige scenariet er at Austevoll Seafood vil ta initiativet. Austevoll Seafood er nær Arne Stang (65). Stang, sier via sin familie til Næringsrapport, at han ikke ønsker å snakke om Nergård. Thor Allan Nordvik sier til Næringsrapport: Jeg har ingen kommentarer. Bjarte Tunold har flyttet til Storbritannia. Vi har ikke lyktes å få fatt i han. Austevoll Seafood er børsnotert og dermed avskåret fra å fortelle hva de tenker om saken. Det samme sier analytiker Kolbjørn Giskeødegård, som følger Austevoll Seafood tett. Jeg vil ikke spekulere i hva som kan skje på eiersiden i Nergård. Jeg vet ikke hvordan selskapet tenker, det blir derfor bare spekulasjoner, sier Giskeødegård. Det er likevel åpenbart for alle at deler av Nergård er mer interessant for Austevoll-konsernet enn andre deler. Dersom det tenkes noen tanker i Austevoll Seafood, så er det pelagiske tanker. Nergård er den eneste betydelige aktøren som ikke er knyttet til Norway Pelagic, men dersom Austevoll Seafood øker sitt eierskap i Nergård vil Konkurransetilsynet komme på banen. Det tror jeg de er veldig observante på, sier Giskeødegård til Næringsrapport. Kjøper 22. november meldte Austevoll Seafood at de ønsket å opprette et joint venture bestående av Norway Pelagic, Welcon Invest og Egersund Fisk. Sistnevnte bygget seg på kort tid opp som en betydelig aktør i pelagisk industri utenfor Norway Pelagic. Selskapet har pelagiske anlegg i sør og eier også fabrikker i Svolvær og i Tromsø. I sommer slo selskapene seg sammen. Kverva (gjennom Kvefi AS), eid av laksegründer Gustav Witzø, og Austevoll vil sitte med halvparten av eiermakten hver i det nye selskapet som ennå ikke har fått noe navn. For å få like store posisjoner, måtte Kvefi ut med 115 millioner kroner til Austevoll Seafood. Den navnløse pelagiske giganten vil dermed kontrollere, Welcon Invest, Norway Pelagic og Egersund Fisk. Konkurransetilsynet tar stilling til denne transaksjonen 13. desember. Det vil si omkring utgivelsen av denne utgaven. Salgsdirektør Knut Torgnes i Norges Sildesalgs opplyser til Næringsrapport at den fusjonerte enheten vil kjøpe over 50 prosent av all pelagisk fisk. Selskapet er posisjonert både i konsum og i mel- og olje. Det vil si at det nye selskapet vil kjøpe fisk for 2-3 milliarder kroner hver år. Vi har fått muntlige henvendelser fra Konkurransetilsynet og fra konkurransemyndighetene i EU om saken, men vi har foreløpig ikke sagt offentlig hva vi mener om den planlagte fusjonen, sier Torgnes. Hvitfisk Kverva og Austevoll Seafood er i ferd med å skape en pelagisk Gigant, men sitter foreløpig bare på 25 prosent i Nergård. Nergård er stor på sild og har anlegg i Senjahopen, i Bø og har kontroll over Lofoten Viking, en kontantmaskin av dimensjoner. Et spørsmål er hva som vil skje med eierskapet internt i Nergård. Noe annet er hva som vil skje med restene av Nergård. For eksempel eier Nergård store www.welcon.no fiskerettigheter gjennom Nergård Havfiske. Nordea-analytiker Kolbjørn Giskeødegård minner om at da Austevoll Seafood ble dannet, var fiskerettighetene i Norge ikke med i konsernet. Dersom Austevoll Seafood/Kverva via sitt nye Joint Venture øker sin eierandel i Nergård til over 50 prosent, vil det kreve at Fiskeridepartementet godkjenner transaksjonen. Bodø Sildoljefabrikk AS Telefon: 75 58 81 50 Telefaks: 75 58 81 51 Epost: firmapost@bsf.no NERGÅRD SENJAHOPEN: Eiersituasjonen i Senjahopen er uendret, men det spekuleres stadig om hva som vil skje med Nergård-konsernet. Vil Austevoll Seafood og Arne Møgster forsøke å skaffe seg de facto kontroll også over Nergård-konsernet? Tommy Torvanger (innfelt) er sjefen hos Nergård.Foto: Norsk Fiskerinæring og Leiv Berg Bodø Sildoljefabrikk AS ligger midt i Bodø Havn. Vi produserer fiskemel og fiskeolje. Produksjonen er basert på biprodukter og pelagisk fisk.

Nr. 6 2013 KRONIKK 51 1814 2014: Fra allmanna-fiske til rike rederier Da Norges grunnlov ble til, hadde norsk fiske vært fritt i tusenår. Havet var allmenning, og denne allemannsretten hadde ingen motforestillinger, ingen tanke om å lukke allmenningen for folket som eier fisken. Nå er havet lukka for nesten hele folket og muligheten for å drive fiske er forbeholdt noen få og rike rederier. Av Arnt Ryvold På terskelen til grunnlovsjubileet skjedde to viktige ting høsten 2013. Fiskeriministeren ble plassert i Næringsdepartementet. Sideordna næringsministeren og like selvstendig, javel. Likevel en klar forandring. Fra 1. januar 2014 har fiskerinasjonen Norge ikke lenger et eget, Det Kongelige Fiskeridepartement. Det hadde vi heller ikke før 1946. Slik sett har Fiskeridepartementets «ultimate mission completed» vært å gjøre seg selv overflødig. I kraft av en villet politikk å lukke allmenningen, slik at de gjenværende få ikke lenger trenger en egen minister, nå som de endelig kan tjene så mye at majoriteten av det norske folk ikke har råd til å skaffe seg midler til båt og bruk. Med lov skal land...bygges? Samtidig og ironisk nok i perspektiv av grunnlovsjubileet, fastslo selveste Høyesterett høsten 2013 at de norske fiskeressursene tilhører det norske folk. Men med minst mulig flertall. Oppsiktsvekkende: Altså var tett på halvparten av de grunnlovsvoterende i Høyesterett nær ved å bestemme at fiskekvoter skal være evigvarende for de få gjenværende aktører i norsk fiskerinæring. Fra en allmenn rett for enhver innbygger i Norge å drive kommersielt fiske, til en uinnskrenket rett for noen få store aktører, rike nok til å kjøpe seg retten til å fiske, ved å erverve fiskebåt(er) og flere kvoter. Dette er da også den faktiske situasjon idag, på tvers av Grunnlovens kjernegrunnlag. menningen lukka, den myldrende kulturtradisjon som fulgte kjølsporene overalt, millom bakkar og berg, fra fjord og fjære til fjell og dypen dal. «Hele Norge i bruk» ble forvandlet, fra gyllen realitet til politisk floskel. Med tilhørende politisk avmakt for den ondt ofte lidende Fiskermand. Akterutseilte sitter vi nå med restarven av en epoke med fordums bygder i forfall og fornedrelse i vår urbane selvforherligelse på to- og treroms arealeffektive, med svinnende stolthet over aner i avmakt, der ingen skulle tru at de engang ville bu. Tornerose-søvnen Dette har skjedd med den kommersialiserte dagspresses «eyes wide shut» i logrende «likes» over rikdommens domener. Og med stadig sterkere støtte av allmenningens engang så sterke maktbastion, Norges Fiskarlag, nå dominert av kvotebaroner som vil gjøre sin kvotesuksess evigvarende. Da gjenstår bare å minne om at disse store få også har en geografisk dimensjon. Det er bare å vandre i nordnorske havner på høstenparten, med svære ringnotfartøyer i hundremillionersklassen, på jakt etter høstsilda utenfor kysten av Nord-Norge. De kommer fra Lindesnes til midt i Norge, med Austevoll i Hordaland som det maritime Mekka. Nesten ingen lenger nordfra, som en gang hadde nest flest snurpefartøy. En enkel visualisering av veien fra allment fiske til fangstfinans, inklusive Røkkes hvitfiskimperium. Og til tross for at det er norsk politikk å fordele fiskeressursene likt på landsdelene. Men hva har vi å klage over, vi som kan takke rekken av stolte fiskeriministre nordfra, især Svein Ludvigsen, høyreministeren som med støtte av FRP åpna for kjøp og salg av stadig dyrere fiskekvoter og dermed overlot Norges stolte fiskerdrevne flåte til en rederifinans med billig utenlansk mannskap. Og nå, ved det departementale endepunkt, en symbolsk sluttføring av Ludvigsens verk, den trolig aller siste fiskeriminister, Høyres Elisabeth Aspaker, også hun i kåt koalisjon med Frp. Partiet for hvermannsen. Hva har vi igjen for det? Noen alvorlige tankestillinger. Og noe skatt fra noen rederier, på den rest av rikdommen de ikke har klart å holde unna. Men fortsatt slipper de ressursrente, som norske myndigheter kan ilegge dem for deres eksklusive adgang til å tjene seg fete på vår alles fisk. Lille lobby Et kvantesprang har skjedd. Fra havet som allmenning for næring og ernæring har vi nå en naturressurs som er lukket for folket som eier den! Dette har blitt mulig via en aktverdig tanke, å hindre at en sterk forbedring av fangsteffektiviteten skulle tømme havet. Resultatet ble fartøykvoter, en bestemt mengde fisk fordelt på alle fartøyer i fiske. Dermed ble det synlig for enhver at mengde fisk pr fartøy var en enkel funksjon av antall fartøyer i fiske. Og vips! Om hver båt fikk flere kvoter, mot at andre fartøyer ble tatt ut av fiske, ble kaka større for hver båt. Fristende, ikke sant? Ved hjelp av finansfolk og advokater starta en lobby sin juridiske offensiv mot den strengt regulerte norske fiskerinæring. Og gradvis godtok fiskeriministre at antall kvoter og ikke antall fartøyer var den kritiske enhet for å holde kontroll med totalkvote og bestander. Resten ble overlatt til markedet. Kulturarv i ødeland Men dermed ble også en kulturall-

52 INNOVASJON NORGE - POSITIVE VEDTAK - NORDLAND Nr. 6 2013 Vil selge fisk direkte Fauskerederiet BJ Invest har planene klar for å selge fisken direkte til eksportør, men planene kan havarere. Geir Bjørn Nilsen Hva gjør en fisker som ikke er helt fornøyd med prisen han får for fisken sin? Jo, han forsøker å få mer. Fauskerederiet BJ Invest ønsker å selge fisken sin direkte til eksportør eller omsette den på auksjon. Sånn håper rederiet å omgå lave minstepriser og få mer igjen for fangsten. I oktober bevilget Innovasjon Norge ni millioner kroner i lån til Fauske-selskapet, men det er uklart om lånet blir åpnet. Etter planen skal vi kjøpe båten «Havstjerna» på 20,9 meter uten kvote. Tanken var å pakke fisken direkte og selge den via salgsselskapet Nordic Group eller å selge den direkte på auksjon. Dermed slipper vi å levere fangsten til en fiskeindustribedrift, sier Bård Larsen, daglig leder av BJ Invest. Selskapet eier båten 14,9 meter lange «Kurt Senior» registrert i Bodø og 9,5 meter lange «Martine» registrert på Fauske. De som kjenner nordnorsk fiskerinæring vet at Fauske knapt er noe kraftsenter når det gjelder fiskeriene, men det er faktisk registrert syv småbåter i kommunen. Den lengste er 10 meter. FERSKFIS- KAUKSJON: I disse dager åpnes Norwegian Fish Auction (NFA) som en internasjonal salgsplattform for ferskfisk på internett. Bak NFA står Erik-Inge Larsen og IceFish. Bård Larsen humrer litt for seg selv på telefonen. Nei, Fauske er ingen fiskerikommune. Båtene våre har faktisk aldri fisket på fjorden ved Fauske. Vi fisker veldig mye i Finnmark, sier Larsen. Erik-Inge Larsen, kjent fiskeeksportør i tromsøfirmaet Ice Fish, er i ferd med å etablere et fiskeauksjonsfirma i Tromsø. Eierne er de samme som står bak vellykkede Ice Fish. Bård Larsen sier at han har orientert seg omkring NFA Norwegian Fish Auction, men foreløpig ikke basert seg på å auksjonere bort fisken sin via dette firmaet. For fiskerne kan det ha betydelige fordeler å omsette fisken sin selv. For eksempel er det rekordhøge priser på fryst hyse og sei. Man kan tenke seg en ordning der fiskerne overtar fangsten selv, fryser den inn på land, og omsetter den i et internasjonalt råvaremarked til betydelig høyere priser enn 930 22 485 Leirvikåsen 43B, 5179 Godvik VIL SELGE DIREKTE: Bård Larsen eier «Kurt Senior». Eierne av båten vil starte med direktesalg av fisk til eksportører. Foto: Norsk Illustrert Skipsliste den lokale fiskeindustribedriften vil betale. For å gjennomføre en slik transaksjon, må fiskerne ha en egen avtale med Norges Råfisklag. Det er imidlertid uklart om BJ Invest kommer i gang som planlagt. I sluttfasen har det kommet fram forhold som gjør oss usikre. Hvis ikke alt faller på plass, vil vi gå i fra handelen og i stedet kjøpe oss en Positive vedtak - Nordland - Oktober 2013 mindre båt. Dette har blant annet med sertifikatgrenser å gjøre, sier Larsen til Næringsrapport. Kommune SELSKAP Art Beløp Fauske BJ INVEST AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 9 000 000 Tysfjord THE QUARTZ CORP AS Investeringstilskudd 6 000 000 Øksnes DAG IVAR KNUTSEN AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 5 000 000 Værøy BENSVIK KYSTFISKE AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 3 550 000 Øksnes MYRE FISKEMOTTAK AS Distriktsrettede risikolån 3 000 000 Øksnes MYRE FISKEMOTTAK AS Lavrisikolån 1 500 000 Øksnes MYRE FISKEMOTTAK AS Investeringstilskudd 1 450 000 Hamarøy INNHAVET TRANSPORT AS Investeringstilskudd 2 500 000 Øksnes LASSETANGEN AS Lavrisikolån 2 000 000 Bodø BODØREG. UTVIKLINGSSELSKAP AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 1 500 000 Vågan HOPEN FISK AS Investeringstilskudd 1 000 000 Vestvågøy ANNE KATRINE DOLVEN Investeringstilskudd 800 000 Bodø STIG ATLE SIVERTSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 800 000 Øksnes LASSETANGEN AS Investeringstilskudd 750 000 Vestvågøy LOFOTEN MARINE OILS AS Investeringstilskudd 500 000 Bodø EBENONISEN STUDIO AS Etablerertilskudd 300 000 Vega VEGA DELIKATESSER AS Bedriftsutviklingstilskudd 253 000 Rødøy MARMELESS AS Bedriftsutviklingstilskudd 250 000 Nordland KUNNSKAPSPARKEN BODØ AS Bedriftsutviklingstilskudd 215 700 Bodø PATOGEN ANALYSE AS Utviklingstilskudd 190 000 Bodø ARCTIC SALT TORE HONGSET Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 184 000 Hattfjelldal ARBOR-HATTFJELLDAL AS Trebasert innovasjonsprogram 180 000 Bodø AKVA GROUP ASA Utviklingstilskudd 162 500 Bodø MEDIEGÅRDEN AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 160 000 Hadsel NORDLAKS PRODUKTER AS Bedriftsutviklingstilskudd 140 000 Nesna CHRISTINA EVJENTH Fylkesvise BU-midler 130 000 Bodø VISIT BODØ Bedriftsutviklingstilskudd 122 500 Bodø BOMEK CONSULTING AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 111 000 Vestvågøy VILLA LOFOTEN AS Bedriftsutviklingstilskudd 100 000 Beiarn SOLBAKK TRE AS Bedriftsutviklingstilskudd 75 000 Flakstad FLAKSTAD KOMMUNE Omstilling og nyskaping 73 750 Rana BERNHARD OLSEN AS Bedriftsutviklingstilskudd 63 000 Bodø FYLKESMANNEN I NORDLAND Trebasert innovasjonsprogram 55 500 Vevelstad HANDELSSTEDET FORVIK AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Totalt 42 170 950 7000* nordnorske ledere leser NæringsRapport *Tall i flg. Synovate Fagpresseundersøkelsen 2009, filter Nordland, Troms og Finnmark. Nøytrale etiketter i alle størrelser. Førtrykte etiketter med din logo og informasjon på. Etiketter til eskene på fryselageret. Emballasje / esker til dine produkter. www.norstamp.no tlf. 33 48 45 00 Norstamp leverer etiketter og esker / emballasje ut til fiskerinæringen over hele landet

Nr. 6 2013 INNOVASJON NORGE - POSITIVE VEDTAK - TROMS 53 Eksporterer møteromsteknologi utviklet seg veldig mye. Tidligere var bransjen preget av en teknologi der alle brukerne av møteromsutstyret måtte bruke samme type teknologi. Kjøpte du for eksempel Tandbergs møteromsutstyr, ble organisasjonen gjennomsyret av Tandberg-produkter. Utviklingen de siste årene har gått i retning av at brukerne kan bruke den plattformen de selv ønsker å bruke. Møteromsselskapene utvikler teknologien som tillater deltakerne å kommunisere med hverandre på ulike plattformer. Vi utvikler utstyr som er plattformuavhengig. Det vil si at deltakerne i møterommet kan delta på møtet via datamaskin, pc eller mac, via nettbrett og via mobiltelefoner, forklarer Eirik Skjæveland, som leder AV Fusion. Han har base på Sandnes. Hans Johan Tofteng sier at cirka 20 prosent av selskapets inntekter generes via eksport, 80 prosent genereres i Norge. Han beretter at selskapet har kunder i Nederland (vann- og veivesenet), i Sør-Afrika (advokatkontor) og i Australia (bemanningsselskap). FRA TROMSØ TIL KINA: Teknologi spesifisert i Tromsø produseres av ZTE i Kina for å bli solgt av EasyMeeting i USA. Hans Johan Toften, innfelt, leder morselskapet Avikom. Tromsøfirmaet AV Fusion utvikler digital møteromsteknologi i Kina og eksporterer løsninger til hele verden. Tromsøbaserte Avikom delte i 2011 opp sin virksomhet i tre datterselskaper: AV Fusion, EasyMeeting og Avikom Distribusjon. Selskapet har spesialisert seg på digitale møteromsløsninger som gjør at ansatte slipper å reise «verden rundt» for å holde et møte. I stedet kan deltakerne sitte på sine kontor eller møterom og delta i møtene. AV Fusion utvikler møteromsteknologi (hardware) i samarbeid med kinesiske ZTE, som omsatte for cirka 84 milliarder kroner i 2012. ZTE er den fjerde største produsenten av mobiltelefoner i verden. Av Fusion utvikler «hardware» som selges av EasyMeeting, en annen Avikom-datter, forklarer Hans Johan Tofteng, daglig leder i Avikom. Han har svært lang erfaring med lyd og bilde. For en mannsalder siden startet han Lydteamet, et selskap som fortsatt reiser rundt i Nord-Norge og produserer lyd på store arrangementer. Tofteng solgte seg ut for mange år siden. AV Fusion fikk i oktober 2,5 millioner kroner i lån og en million kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge. Tofteng & co. har solgt møteromsteknologi i over 20 år. Bransjen har Han sier at potensialet er meget stort. Men fortsatt er det sånn at de fleste av våre potensielle kunder ennå ikke vet at de har bruk for møteromsteknologi. De fortsetter å gjøre business på den måten de er vant med, sier Tofteng. Inge Falck Olsen er største eier av Avikom. Toftengs selskap er nest størst og Willumsen-familiens Tromsø Skotøimagasin er tredje største aksjonær i Avikom, som i 2012 omsatte for 86 millioner kroner og hadde et negativt resultat før skatt på 4,8 millioner kroner. Positive vedtak - Troms - Oktober 2013 Kommune SELSKAP Art Beløp Tromsø AYANDA AS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA 4 000 000 Kvænangen DUFI AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 3 600 000 Harstad DAG IVAR HANSEN Landbrukslån 3 000 000 Tromsø AV-FUSION NORGE AS Distriktsrettede risikolån 2 500 000 Tromsø AV-FUSION NORGE AS Bedriftsutviklingstilskudd 1 000 000 Troms NORGES LASTEBILEIERFORB. TROMS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA 1 700 000 Skjervøy ARCTIC PANORAMA LODGE AS Investeringstilskudd 1 100 000 Lenvik MATIAS JOHAN JENSSEN Landbrukslån 1 026 000 Tromsø ABC BIOSCIENCE AS Bedriftsutviklingstilskudd 750 000 Bardu KLIMASERVICE AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 500 000 Tromsø PARTREDERIET SKJÆRODDEN DA Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 450 000 Ibestad OLE MORTEN LIND Landbrukslån 391 000 Tromsø EIDE HANDEL AS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA 350 000 Tromsø FABELFJORD AS Etablerertilskudd 320 000 Kvæfjord DOG ACTIVITIES AS Etablerertilskudd 300 000 Tromsø OM-PA AS Kompensasjon, økt arbeidsgiv.avg - RDA 300 000 Tromsø ARTTSYNTHESIS AS Etablerertilskudd 300 000 Tromsø I. LORENTZEN FISKEFORRETNING AS Tilskudd til marint innovasjonsprogram 300 000 Nordreisa AVFALLSSERVICE AS Bedriftsutviklingstilskudd 280 000 Tromsø MPOWER AS Bedriftsutviklingstilskudd 267 000 Tromsø MUAPPS AS Etablerertilskudd 200 000 Gratangen ASTAFJORD INDUSTRIER AS Bedriftsutviklingstilskudd 180 000 Dyrøy Terje Espenes Fylkesvise BU-midler 150 000 Storfjord ATLE ARONSEN Fylkesvise BU-midler 100 000 Lenvik STUDIESENTERET FINNSNES AS Bedriftsutviklingstilskudd 81 000 Ibestad OLE MORTEN LIND Fylkesvise BU-midler, rentestøtte 71 000 Ibestad OLE MORTEN LIND Fylkesvise BU-midler 69 000 Tromsø KOKO FILM DA Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Tromsø FABELFJORD AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 55 000 Troms REGISTERENHETEN I BRØNNØYSUND Nasjonale tiltak for regional utvikling 50 000 Sum 23 445 000

54 INNOVASJON NORGE - POSITIVE VEDTAK - TROMS Nr. 6 2013 Satser på kultur Mette-Marith Aspmo er en kjent skikkelse fra nordnorske kulturproduksjoner de siste tiårene. Hun har blant annet vært tilknyttet Festspillene i Nord-Norge, har jobbet med Kulturhuset i Tromsø, Nordlysfestivalen og Polar Rock Festival. Rokkones har på sin side blant annet arbeidet med latinofestivalen No Siesta Fiesta, Barentsjazz og vært produsent ved Nordnorsk opera og symfoniorkester og driver plateselskapet Finito Baccalao Records. Han er musikerutdannet. Det er tre år siden vi etablert Om-Pa, men vi er ennå i etableringsfasen. I Nord-Norge er det ennå ikke helt vanlig at artistene bruker managementselskaper. Det er mer vanlig lengre sør i landet. I Nord-Norge har artistene selv ordnet spillejobber og turneer, sier Rokkones. Både han og Mette-Marith har derfor andre jobber i tillegg til Om-Pa. Vi har gjennomført mange gode jobber, men foreløpig er det ikke stort nok volum til at vi kan drive med dette på heltid. Blant annet har vi hatt produksjonsoppgaver i forbindelse med statsministerbesøk og andre ministerbesøk i Tromsø. Om-Pa var også med på laget da Hålogaland Teater i fjor satte opp forestillingen Aleksander den store. Her var suksessforfatter Endre Lund Eriksen og «Poppa Lars», kjent fra Tungtvann, sentrale personer. KULTURSATSING: Bildet er av bandet «Boknakaran & Julie». Høsten 2013 satte OM-PA opp en norgesturne for bandet, med i alt 15 konserter fra nord til sør. Fra venstre: Jan Arvid Johansen, Ragnar Olsen, Pål Thorstensen og Julie Alapnes. Foto: Carl Christian Lein Størmer. Mette-Marith Aspmo og Ola Asdahl Rokkones satser på nordnorsk kulturliv via selskapet Om-Pa As. I oktober fikk selskapet 300.000 kroner. Geir Bjørn Nilsen Innovasjon Norge i Troms bevilget pengene via RDA-potten. Om-Pa er forkortelsen for Ola og Mette-Martith (O og M) Production Agency. Vi er et management og produksjonsselskap for kulturelle hendelser, sier Ola Asdahl Rokkones til Næringsrapport. I høst har selskapet blant annet Boknakaran og Lars Martin Myhre på plakaten. I tillegg har selskapet et stort prosjekt der de ser på de kulturelle aktivitetene i Tromsø i sommerhalvåret. Hensikten er å øke aktiviteten. Selskapet samarbeider med hotellene i byen og reiselivsbransjen for øvrig. 1,7 millioner til kompetanse Vi vil tilby våre medlemmer syv ulike kurs samt fagbrevutdanning som yrkessjåfør og logistikkutdanning, sier Odd Hugo Pedersen, distriktssjef for NLF Troms og Finnmark. Forbundet har 185 medlemsbedrifter i Troms, 105 i Finnmark og 222 i Nordland. Pedersen opplyser at kursserien vil være åpen for NLFmedlemmene samt medlemmer av NHO Transport og logistikk. Typisk vil det være 15-20 deltakere på hvert kurs, opplyser Pedersen. Han opplyser at det satset på et bredt spekter av kurs, alt fra bruk av Excel til transortjuss. NLF har også tidligere fått penger av RDA-potten i Troms. Pengene fra RDA-potten gjør det mulig for oss å øke kompetansen til våre medlemmer i bransjen. Mange av våre medlemmer tar kurs og etterutdanning på egen hånd. RDA-pengene gjør at vi kan tilby kurs til en lavere kostnad for våre medlemmer, sier Pedersen til Næringsrapport. For kystens verdier KURSPENGER: Norges Lastebileierforbund har fått 1,7 millioner kroner til kompetanseheving. Odd Hugo Pedersen er disktriktssjef for Troms og Finnmark. I slutten av november holdt han på å planlegge kursrekken i 2014. Norges Lastebileierforbund (NLF) har fått 1,7 millioner kroner av RDA-potten for Tromsø. Pengene skal brukes til kompetanseheving. Telefon: 77 66 01 00 www.rafisklaget.no

Nr. 6 2013 INNOVASJON NORGE - POSITIVE VEDTAK - FINNMARK 55 Katedralen får mer nordlys OPPLEVELSER: Nordlyskatedralen i Alta skal få et opplevelsessenter i kjelleren. Positive vedtak - Finnmark - Oktober 2013 Kommune Selskap Art Beløp Alta NORDLYSATTRAKSJON AS Investeringstilskudd 1 650 000 Alta NORDLYSATTRAKSJON AS Bedriftsutviklingstilskudd 200 000 Alta TRASTI & TRINE AS Investeringstilskudd 1 419 000 Gamvik BARENTSDYKK MEHAMN AS Lavrisikolån 1 300 000 Gamvik BARENTSDYKK MEHAMN AS Investeringstilskudd 200 000 Gamvik BARENTSDYKK MEHAMN AS Distriktsrettede risikolån 400 000 Gamvik LEIF-GUNNAR KJØLSTAD PETTERSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 1 030 000 Sør-Varanger VILO AS Investeringstilskudd 1 000 000 Nordkapp KJELL-VIDAR OLSEN Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 700 000 Hasvik Rubøy AS v/ø. Pedersen / R. Danielsen Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 700 000 Vardø GØRAN WESTVANG Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 615 000 Karasjok GRAVENIID AS Landsdekkende etablerertilskudd 270 000 Alta ELWETRITSCHE SLEDS B. HELMICH Etablerertilskudd 250 000 Berlevåg BERLEVÅG KOMMUNE Bedriftsutviklingstilskudd 145 000 Måsøy MÅSØY KOMMUNE Omstilling og nyskaping 115 000 Båtsfjord AJ FISK AS Grunnfinansieringslån for fiskeriflåten 110 000 Sør-Varanger GALLERI ARTIKA AS Nasjonale tiltak for regional utvikling 65 000 Alta FILMVERKSTEDET R. ASVALDSDOTTIR Nasjonale tiltak for regional utvikling 65 000 Sør-Varanger GALLERI ARTIKA AS Landsdekkende etablerertilskudd 50 000 Alta FINNMARKSLØPET AS Bedriftsutviklingstilskudd 50 000 Alta KRISTENSEN ODD KRISTEN Fylkesvise BU-midler 12 000 Totalt 10 346 000 Vokser med Grieg Nordlyskatedralen i Alta får mer nordlys. Det skal investeres 11,6 millioner kroner i kjelleren. Geir Bjørn Nilsen Nordlyskatedralen i Alta, som kostet drøyt 120 millioner kroner, ble vigslet 10. februar i 2013 med Kronprinsesse Mette-Marit til stede. Kirken er en arkitektonisk perle. Den er designet av Link Signatur og Schimdt-Hammer-Lassen Architects. Nå skal kjellerlokalene i den flotte kirken tas i bruk. Går det som Nordlysattraksjon As ønsker, vil 40.000 mennesker besøke kjelleretasjen i kirken om noen år. Big business Nordlysturisme er i ferd med å bli «big business». I de siste totre årene er det særlig Tromsøregionen som har tjent penger på nordlysturister, men nordlysbyen Alta ønsker å ta tilbake posisjonen som nummer 1. Det er mange om beinet. Også Hurtigruten satser på nordlysturisme. Thon, Rica Siva, Alta kommune og Alta kirkelige fellesråd har kakket seg på lag for å etablere Nordlysattraksjon i kjelleren til Nordlyskatedralen. Vi satser på to ulike opplevelser. For det første ønsker vi å vise fram det mytiske nordlyset knyttet til det samiske. Og vi ønsker å vise fram vitenskapen om nordlyset knyttet til Kristian Birkelands (1867-1915) forskning omkring nordlyset, sier Dag Arne Johannessen, rådgiver for næringssaker i Alta kommune. Han beretter at det satses tungt på undervisning av barn og unge og etter planen skal utstillingen lages slik at de unge skal assistere Birkeland i hans forskning. 40.000 Det vil koste 11,6 millioner kroner å få realisert ideene til Nordlysattraksjon As. Første del av finansieringen gikk i orden i oktober. Da bevilget Innovasjon Norge 1,85 millioner kroner i tilskudd via to vedtak. Selskapet håper at Sametinget og fylkeskommunen skal bidra med til sammen en million kroner. Videre skal det lånes penger og noe mer egenkapital må hentes inn. De fem eierne av Nordlysattraksjon As har til nå bidratt med 40.000 kroner hver. Minst 1,5 millioner kroner må hentes i egenkapital og selv med disse tilskuddene må det lånes cirka 5,8 millioner kroner. Etter planen skal det være fem ansatte ved Nordlysattraksjon As når selskapet opererer for full maskin. Det skal være helårsarbeidsplasser. Vi budsjetterer med et årlig besøk på 40.000 mennesker når vi er i full drift. Disse skal gi oss 5,8 millioner kroner i inntekter, salg av suvenirer inkludert, opplyser Johannessen. Han understreker det positive at både Rica og Thon er medeiere i prosjektet til tross for at hotellkjedene normalt konkurrerer hardt med hverandre. Grieg Seafood og andre oppdrettsselskaper vil at null laks skal rømme. Derfor vokser Barentsdykk Mehamn AS. Geir Bjørn Nilsen Jeg har dykket i 15 år innenfor oppdrettsnæringen som en bigeskjeft til jobben som ambulansesjåfør, men etter at vi fikk en avtale med Grieg Seafood satser jeg for fullt og ansetter folk, sier Inge Nygård i Barentsdykk Mehamn til Næringsrapport. Nygård har vært aktiv dykker i 26 år, både som hobbydykker, instruktør og nå som yrkesdykker. I oktober fikk selskapet hans 200.000 kroner i tilskudd og 1,7 millioner kroner i lån. Selskapet vil ha fire ansatte. Viktigste kunde er Grieg Seafood, men Salmar og Mainstream står også på kundelisten. Det viser seg at oppdrettsindustrien etterspør yrkesdykkere stadig mer. Oppdrettsselskapene ønsker å inspisere merdene før det settes ut fisk i dem. De vil ha inspeksjoner før vinteren, etter vinteren, etter uvær, etter avlusing eller etter at de får mistanke om at merdene bør undersøkes. Videre undersøkes merdene før slakting, beretter Inge Nygård. Han anslår at før en generasjon med laks er slaktet, er merden inspisert minimum syv ganger av dykkere. Etter at Barentsdykk Mehamn fikk SATSER UNDER VANN: Inge Nygård satser tungt på å yte god service til oppdrettsnæringen. Foto: Privat avtale med Grieg Seafood har selskapet investert tungt. Det er kjøpt en hurtiggående dykkerbåt slik at dykkerne kommer seg raskt mellom de ulike lokalitetene. Videre er det investert i annet utstyr som er nødvendig å ha når man driver med yrkesdykking. Selskapet har også bestilt en ROV en fjernstyrt undervannsenhet. Den er ventet til Mehamn omkring utgivelsen av denne utgaven av Næringsrapport. Vi har som mål å passere fire millioner kroner i omsetning i 2014, sier Nygård til Næringsrapport. Han sier at selskapet må forholde seg til mange regler og offentlige krav for å drive med yrkesdykking. Det blir strengere og strengere regler, sier han. En yrkesdykker kan normalt ikke være en hel arbeidsdag i vannet. Jo dypere dykker er, dess kortere blir arbeidsdagen. Vi har også en grense på 30 meter. Vi har ikke lov til å gå dypere enn 30 meter. Da blir regelverket veldig mye strengere og mer komplisert. Blant annet må vi da stå i kontakt med en dykkerlege, melde inn dykk og ha trykkammer i umiddelbar nærhet, sier Nygård. Dette er en av grunnene til at selskapet har investert i en ROV. NORDLYSET: Slik kan det bli i kjelleren på Nordlyskatedralen. Illustrasjon: Expology

56 UTGAVENS PROSJEKT: GRØTSUND HAVN Nr. 6 2013 Klarerer for petroleumsvekst i Nordområdet OFFSHOREBASE: Grøtsund havneavsnitt har god beliggenhet i forhold til eksisterende og fremtidig petroleumsaktivitet i Barentshavet og nordlige del av Norskehavet. Grøtsund havneavsnitt ligger midt i skipsleden til Tromsø. Innseilingen gjennom Grøtsundet er i åpent indre farvann som er godt skjermet for de framherskende vindretningene, har et stort manøvreringsareal med god klaring til grunnere farvann og sikre oppankrings- og venteområder. Havneområdet ligger 14 kilometer nord for Tromsø sentrum og 18 kilometer fra Tromsø lufthavn, Lagnes, som har svært gode flyforbindelser resten av landet. Illustrasjon: Tromsø Havn. Den nye kaia i Grøtsund havn er ferdig, men først i august neste år er hele anleggsjobben ferdig. Da er det brukt 300 millioner kroner på første byggetrinn. I mai i fjor inngikk Tromsø Havn samarbeidsavtaler med Asco Norge, IOS InterMoor og Tristein. Asco er en ledende operatør innen drift av forsyningsbaser og levering av logistikktjenester til olje- og gassindustrien. IOS InterMoor er en ledende totalleverandør av fortøyningstjenester til borerigger og andre offshore operasjoner. Tristein tilbyr tjenester innen komplekse marine operasjoner. IOS InterMoor fikk i vinter kontrakt om å levere to komplette fortøyningsløsninger for boreoperasjonene på Goliatfeltet utenfor Hammerfest og Asco Norge driver som kjent en stor forsyningsoperasjon i Sandnessjøen. Heidi Johnsen i Tromsø Havn sier til Næringsrapport at det arbeides målrettet og langsiktig med å inngå nye avtaler. Posisjon Tromsø har posisjonert seg godt overfor oljeindustrien de siste årene. Aker Solution varslet i 2011 at de etablerte seg i Ishavsbyen og forventet 200-300 ansatte i løpet av tre-fem år. I sommer lanserte Subsea 7 at de valgte å etablere seg i Tromsø. Selskapet har 14 000 ansatte, 1 250 i Norge. Aker Solutions har 17 200 ansatte i 30 land. Oljeeventyret i Tromsø fikk en kickstart i 2011 da boreriggen «Polar Pioneer» kom til byen Økt tilstedeværelse, kompetanse og teknologiutvikling i Nord NOWECO - FORCE er kraftfullt tilstede i nord Ved våre kontorer i Harstad, Tromsø og Hammerfest teller vi i dag 25 kompetente medarbeidere. Vår virksomhet er i sterk utvikling, og vi bygger videre. FORCE Technology har mer enn 20 års erfaring og har spesialkunnskap innenfor olje & gass industrien. Denne erfaringen tilbyr vi våre kunder i nord. Vår kompetanse omfatter teknisk tilstandstyring og ledelse, strukturberegninger, avansert NDT-Inspeksjon, undervannsinstrumentering, marine operasjoner og material-verifikasjon og engineering. www.force.no Telefon: 99 54 31 90 www.noweco.force.no Vi utvikler, bygger og renoverer alle typer kai- og havneanlegg. www.skanska.no/marine Kran- og transportarbeid på Tønsnes havn! Vi har levert betong til ferdigstillingen av dypvannskaia ved Tønsnes havn. Vi takker for oppdraget og ønsker Tromsø Havn lykke til videre med flott nytt anlegg! Fabrikk: Stakkevollvn. 7a 9010 Tromsø Tlf: 77 68 18 62 www.ferdig-betong.no Maskiner og utstyr fra Ringvegen 6-8 Postboks 3306, 9275 TROMSØ Telefon: 91 14 48 00 www.nordiccrane.com

Nr. 6 2013 for å få utført vedlikehold. 250 arbeidere ble da flydd til byen for å gjøre jobben på riggen. Etter planen skulle boreriggen «Scarabeo 8» kommer til Tromsø i høst, men besøket ble kansellert. I stedet ble det et kortere opphold i Karlsøy kommune. På kartet Siden 2011 har Tromsø Havn gjort mye for å plassere byen på oljekartet. En storstilt utbygging på Grøtsund pågår. Arbeidene startet i juni i 2012 med mudring og for kort tid siden ble en ny kai på 130 meter med 22 meter vanndybde ferdigstilt. Den alene har kostet 160 millioner kroner. Kaia er robust bygd med rammede stålrørspeler. Totalt er det satt ned 110 peler a 37 meter som er kappet, armert og utstøpt, sier Heidi Johnsen til Næringsrapport. UTGAVENS PROSJEKT: GRØTSUND HAVN 57 Troms Havn er inne i en veldig aktiv periode. I september ble det besluttet å bygge ut en ny terminal på Prostneset for Hurtigruten, hurtigbåtene og distriktsbussene. I fjor ble det mudret foran kai 25 i Breivika fra 15 til 18 meter vanndybde. Investeringen ble begrunnet med at Tromsø skal tilby landligge til «et bredt spekter av rigger». Den største investeringen er imidlertid utbyggingen av området på Grøtsund. Byggetrinn I har en prislapp på 300 millioner kroner og er RIGGET FOR VEKST: Grøtsund havneavsnitt er snart klar til å ta imot rigger. Kaia, som er bygd svært robust, har en dybde på 22 meter. Foto: Tromsø Havn selvfinansiert med egenkapital og lån. I tillegg har vi fått 50 millioner kroner i støtte fra RDA-midlene i Troms (kompensasjon for forhøyet arbeidsgiveravgift) Troms Havn er godt i gang med å planlegge UNDER ARBEID: 85.000 kvadratmeter er under opparbeidelse. Foto: Tromsø Havn TAKING GIANT STEPS AT GOLIAT FIELD INTERMOOR SUPPORT FOR BARENTS SEA DEVELOPMENTS The Barents Sea offers huge potential for oil and gas exploration. Norway s recent 22nd licensing round focused on frontier areas and, from the 86 blocks announced in the round, 72 were in the Barents Sea. This sends a clear signal that the area will become the new focus for oil and gas exploration in Norway. However, the drive to find and exploit hydrocarbons offshore northern Norway presents some unique and exciting challenges to oil and gas operators and to service companies. In December 2012, IOS InterMoor signed a three-year fixed contract with Eni to provide rig moorings along with associated equipment and services in support of operations at Goliat field in the Barents Sea, offshore northern Norway. The contract covers general mooring equipment services, including equipment rental, service and repair, and personnel for mooring operations. To meet these requirements, IOS InterMoor substantially invested in new equipment, personnel and facilities at Hammerfest, Norway, during the first few months of 2013. Goliat field is located 85 km north west of Hammerfest. Eni won the exploration licence in 1997 and discovered oil in 2000. The operator will develop the field using the Goliat floating production storage and offloading unit and has scheduled production to start in 2014. Recoverable reserves for Goliat oilfield are estimated at 174 MMbbl and its production is predicted to plateau at 100,000 bbl/d. Eni s reservoir drainage strategy calls for water and gas injection employing eight well templates with 22 wells. IOS InterMoor s work scope for Goliat field includes providing two complete rig mooring spreads for pre-laying to be used for support of pre-production drilling on five templates. As the prime subcontractor for mooring services, IOS InterMoor buys or hires the equipment needed on Eni s behalf. This includes taking responsibility for the engineering work associated with the mooring activities and defining the procedures for moving the rig. The project got off to a flying start in December 2012. Shortly after the contract win announcement, Eni contacted InterMoor to check the availability of the equipment it required for immediate delivery to our new Hammerfest operations base. David Smith, IOS InterMoor managing director, says, The call came on Friday afternoon and the materials had to be in Hammerfest by the following Tuesday. We spent an hour or so checking our inventory and managed to find everything Eni required. Then we arranged delivery to meet the deadline. This kind of response is possible only because we carry a large inventory of equipment. Orders often come in at very short notice, so this is the only way to fulfil unforeseen customer requests. As part of the contract, InterMoor had to establish an operations base at the Hammerfest Polarbase, which is owned and operated by the NorSea Group in Norway. This base has everything InterMoor requires to conduct operations for the Goliat development but operations this far north can present significant challenges. The Arctic location means that winter operations at the base are always in darkness and at extremely low temperatures. IOS InterMoor s first shipment of equipment went to Hammerfest by truck from its Mongstad base outside Bergen in December 2012. On the trip north, the convoy encountered temperatures of 30 C, which resulted in one of the spooling machines freezing. The machine s diesel and hydraulic fluids had to be thawed out by gradually increasing the temperature when the shipment reached Hammerfest. Once the machine had reached ambient temperature, one or two degrees below zero, it worked perfectly. InterMoor has now delivered and installed both pre-lay mooring spreads for Goliat field. Eni specified the highest strength chain currently available for its mooring system. A specialist supplier in Bilbao, Spain, manufactured approximately 18,000 m of this R5 chain. The first set arrived in April 2013 and was deployed to the rig in May; the second set was collected in July and installed in August. Eni is currently very active in the Barents Sea and all the major players in Norway s oil and gas sector also have acreage in the area with the clear expectation that there will be major discoveries over the next few years. Smith anticipates a surge in exploration and production efforts in the area. Right now, there are 36 jackup and semisubmersible rigs operating in Norwegian waters. Three years from now, this figure may increase to about 50 rigs, with perhaps 10 rigs operating in the Barents Sea," he explains. "Our new base in Hammerfest gives us a presence in the region just as the business is set to take off. Conducting and supporting operations in the Barents Sea will be challenging, but Smith says InterMoor is well placed to meet them. We have a strong track record in the Norwegian market and our involvement in the Goliat development underlines our position as the preferred provider in the region, he concludes. ALSO WORKING IN NORWAY IOS InterMoor is not the only Acteon company hard at work in the Barents Sea for Eni. NCS Survey carried out a successful baseline current measuring project on Bønna Field for the company during July 2013. The work involved measuring ocean current speed and direction using acoustic Doppler current profiling sensors fixed to a remotely operated vehicle. The water depth at Bønna is over 1400 m, so the challenge was to achieve current measurements through the entire water column. The project was under contract to Oceaneering, which provided the remotely operated vehicle, and mobilised from Tromsø. Two dedicated NCS Survey offshore personnel carried out the data acquisition and processing. 14 www.intermoor.com 15

58 UTGAVENS PROSJEKT: GRØTSUND HAVN Nr. 6 2013 neste byggetrinn, som inkluderer en ny kai med tilknyttet areal. Høge ambisjoner Tromsø har helt åpenbart veldig høge ambisjoner. Utviklingen av Grøtsund havneavsnitt er den største strategiske satsingen Tromsø Havn har gjort noen gang. Ved å bygge ut Grøtsund havneavsnitt skal Tromsø Havn bidra til at Norge, Nord-Norge og Tromsø er nasjonal og internasjonalt konkurransedyktige i nordområdene, sier havnedirektør Halvar Pettersen. Grøtsund havneavsnitt skal være en forsyningsbase for lagring og transport av varer og utstyr til felt i en lete-, utbyggings- og produksjonsfase. Her skal det også tilbys tjenester som reparasjon og vedlikehold på borerigger, fartøy og undervannsutstyr. Grøtsund havneavsnitt skal være den foretrukne havn for petroleumsindustrien i nord. Her kommer det til å bli mange spennende arbeidsplasser, sier havnedirektør Halvar Pettersen. Tromsø Havn har store areal å vokse på. Vi eier 470 mål med mulighet til å etablere ytterligere 450 mål i sjøen. Tromsø kommune eier 580 mål. Det betyr at vi har 1.500 mål å vokse på, sier Johnsen til Næringsrapport. Dermed er Tromsø klar til å møte veksten i olje- og gassindustrien nordpå. I tillegg til kaia på 130 meter, bygger Tromsø Havn ei ro-ro kai og opparbeider et areal på 85.000 kvadratmeter. BYGGHERRE: Heidi Johnsen til venstre er utviklingsansvarlig i Tromsø havn. Halvar Pettersen er havnedirektør. Vi forestår leveranser av stein og pukk til prosjektet, og ønsker Tromsø Havn lykke til med nyanlegget på Tønsnes! Artic Pukk & Grus Tyttebærvika 9068 Nord-Lenangen post@articpukk.no Tlf.: 90 51 32 70 SMITH STÅL Vi har utført grunn- og rivearbeidene AF Decom er Norges ledende innen riving og miljøsanering av bygg, anlegg og installasjoner. Vi har også solid kompetanse innen fagområder som sprengning, mudring og behandling av forurenset masse. Vi har levert slepe- og lektertjenester til Skanska afgruppen.no/riving Vi har levert armeringsstål til prosjektet. Vi takker Skanska for oppdraget, og ønsker Tromsø Havn lykke til med nyanlegget! Terminalgt. 29, 9019 Tromsø Tlf: 77 60 80 00 www.smith.no www.byggern.no Faveo er Nordens største selskap innen profesjonell prosjektledelse. Vi tilbyr planlegging, styring og gjennomføring av komplekse prosjekter - hovedsaklig innen utbygging, virksomhetsutvikling og energi. Faveo er sertifisert i henhold til standard ISO 9001 og ISO 14001. Vi har 320 ansatte fordelt på 12 kontorer i Norge og Sverige. Vi utfører Total prosjektledelse ved Grøtsund Havneavsnitt Grønnegata 78-80 9253 Tromsø Tlf. 77 60 73 80 www.faveoprosjektledelse.no

Nr. 6 2013 Vinn-vinn-sak for Harstad: UTGAVENS PROSJEKT: «REN HARSTAD HAVN» Miljøfarlig sjøbunn ble 59 nytt industriområde MILJØARBEID: Her er den største mudreprammen til Secora i gang med mudring av forurenset masse på Harstad havn. Prosjektet Ren Harstad havn omfatter miljømudring og utdyping til en samlet kostnad på ca. 170 millioner kr. Forurensede masser er plassert i et 25 mål stort strandkantdeponi som skal brukes til industriformål. Oppdragsgiver er Kystverket og Harstad kommune. Prosjektet Ren Harstad havn startet sommeren 2012 og ferdigstilles nå. Utdypinga av leia inn til Harstadbotn med tilhørende nymerking er Kystverkets prosjekt, mens Harstad kommune er ansvarlig for miljømudringsprosjektet og deponiet. Disse prosjektene ble tidlig bestemt skulle slås sammen til ett anbud, ledet av Kystverket, sier Tone Sivertsen, senioringeniør i Kystverket. Sterkt forurenset havn Undersøkelser dokumen- Vi har hatt hovedentreprisen Prosjektet omfatter: Mudring av forurensede masser: 170 000 m³ på ca. 390.000 m² Tildekking av forurensede områder: Ca. 40 000 m³ fordelt på ca. 90.000 m² Ca. 2.000 tonn med spuntstål Ca. 13.000 m² spunt Deponiet utgjør totalt ca. 25.000 m² med nytt «land» ved ferdigstilling Utdyping av farled inn til Harstadbotn Mudring av løsemasser: 14.000 m³ Boring/spregning av fjell: 18.000 m³ Tlf. 99 22 00 00 www.secora.no

60 UTGAVENS PROSJEKT: «REN HARSTAD HAVN» Nr. 6 2013 CELLENE DANNER FRONT MOT HAVNA: Siste av 12 celler fylles med forurenset masse STRANDKANTDEPONI BLIR NYTT LAND: I forgrunnen forurenset masse som er fylt inn i deponiet. Den røde gravemaskinen til venstre helt bak i bildet har startet opp arbeidet med å tildekke de forurensede massene. Når dette arbeidet er avsluttet er det skapt 25 mål med nytt «land», som kan nyttiggjøres til industriområde på Harstad havn terte at havneområdet i Harstad var til dels sterkt forurenset av metaller og organiske miljøgifter. Forurensningen stammer fra tidligere aktiviteter som blant annet havnevirksomhet, skipsverft, gamle avfallsfyllinger og avløp. Massene måtte fjernes, fordi miljøgiftene stadig ble virvlet opp fra sjøbunnen på grunn av aktiviteten i havna. Ren Harstad havn Ren Harstad havn er et samarbeidsprosjekt mellom Harstad kommune og Kystverket, hvor Kystverket har prosjektledelsen. Dette er et interessant prosjekt som omfatter utdyping av farleden inn til Harstadbotn og miljømudring i hele havna. Før prosjektet startet, opplevde mange fartøy begrensinger til både dybde og manøvrering. Større fartøy måtte tilpasse adkomst og avgang til tidevann, eller foreta lasting og lossing andre steder i havna. Renere og tryggere havn Kystverket, som er byggherre, og Harstad kommune, samarbeider om å sikre fremtidige generasjoner en renere og tryggere havn. Fellesprosjektet omfatter miljømudring og tildekking av forurensede sedimenter, utdyping og merking av farled, samt bygging av strandkantdeponi for sikker oppbevaring av de forurensede massene som tas opp. Secora AS er en maritim entreprenør med kjernevirksomhet innenfor utdyping av havner og farleder, bygging og vedlikehold av kaianlegg, undervannsprengning, miljømudring, samt inspeksjon og oppmåling under vann. Selskapet ble etablert i 2005, da Kystverkets produksjonsenhet ble skilt ut i et eget aksjeselskap, og eier var Nærings- og handelsdepartementet. I 2012 ble Secora AS kjøpt opp av Torghatten ASA. Selskapet har hovedkontor, ledelse og administrasjon i Svolvær. 25 mål nytt land Forurensede masser fra både miljøoppryddingen og utdypingen er plassert i et strandkantdepo- Holder tidsplanen www.kystverket.no Bildet tatt under bygging av miljødeponiet ved Seljestad Kystverkets prosjektleder Tone Sivertsen er fornøyd med gjennomføringen av prosjektet Ren Harstad havn. Riktig nok har miljømudringen tatt noe lengre tid enn beregnet fordi det måtte foretas remudring i de områdene som ikke ble rene etter første gangs mudring. Nevnte granatfunn i ett område har også innvirket på tiden. Entreprenøren Secora mener likevel at man klarer å holde seg innenfor planlagt fremdriftsplan, og det er naturligvis Kystverket som byggherre fornøyd med, sier Tone Sivertsen. Vi har utført diverse undervannsarbeider Vi har utført tildekking av forurenset sjøbunn Tlf. 90 66 03 61 / 90 12 64 99 dykkerko@online.no www.dykkerkompaniet.com Einlia 21, Leknes Tlf: 76 08 12 67 / 908 71 282 gerdstensen@yahoo.no www.gerdstensen.no

Nr. 6 2013 UTGAVENS PROSJEKT: «REN HARSTAD HAVN» 61 REN HARSTAD HAVN: Det er bygd 12 spuntceller (19 meter i diameter, dekt med fiberduk inni ) og 11 halvceller (mellombuer)som danner en 270 meter lang front på deponiet for forurensede masser. Til dette har det gått med om lag 2000 tonn med spuntstål. Tildekkingen gjør at vi ikke kan se halvcellene i det største bildet, men vi ser dem i innfelt bilde. ni, sentralt plassert på Seljestad, sør for Harstad sentrum. Under planleggingsarbeidet ble også deponering på dypt vann utredet. Deponiet avgrenses med tett cellespunt i ytterkant. Tilsvarende teknologi ble brukt ved rensing av havna i Tromsø. Dette er en god og sikker metode for oppbevaring av forurensede sedimenter. Alt av forurensning er nemlig bundet opp i partikler og faste masser, ingenting flyter fritt. Massene dekkes av duk og sprengstein. Området på 25 mål, inkludert kaifront, skal brukes til industriformål når fyllingen får satt seg skikkelig. Denne prosessen tar vanligvis mellom 6 og 12 måneder. Slike fyllinger egner seg ikke for dyp fundamentering, man må holde seg til det øverste laget med stein. Ellers er det ingen restriksjoner, sier Bernt Jøran Reinholtsen, som representerer hovedentreprenøren Secora. Mudring og tildekking Ifølge Kystverket er tildekking en billigere tiltaksmetode enn mudring. Ved tildekking gjøres miljøgiftene utilgjengelig for levende organismer, slik at de ikke spres videre i næringskjeden. Praktiske hensyn som seilingsdybde og fare for erodering av tildekkingslaget (bølger, strøm og propellerosjon), medfører at mudring likevel anbefales ned til 15 meters vanndybde. Harstad havn omfatter et stort område med mudring ned på forholdsvis dypt vann. Secora har mudret ned til 15 meters dybde og tildekket arealer ned til 20 meter. Til sistnevnte har vi hentet sand fra vedlikeholds-mudring i Risøyrenna. Vinn vinn, med andre ord. Arbeidsoppgavene i Harstad havn har til dels vært utfordrende. Tidlig i sommer engasjerte vi SeaBed Services til rensing av de mest utilgjengelige stedene i havneområdet. I april ble det funnet eksplosiver fra krigens dager. Disse fjernet SeaBed i samarbeid med Forsvarets minedykkere (se egen sak), sier Reinholtsen. Secora har i løpet av prosjektet fått tilleggsjobber for Harstad havn. Disse starter over nyttår når hovedprosjektet Ren Harstad havn er avsluttet. Vi skal sprenge bort en grunne utenfor Larsneset og et område ved Larsnes kai (hurtigrutekaia). Disse hindrer i dag større fartøy, enn de som i dag besøker, å anløpe. Dybden blir da minimum 9,3 meter, som er standard for indre farled. Ny Sentrumshavn Harstad Utbygging av Harstad havn stopper ikke med disse prosjektene. I november 2012 vedtok havnestyret å gjennomføre prosjektet Harstad Sentrumshavn. Godkjennes planene, vil den tilgjengelige kailengden dobles til i underkant av en kilometer. Kostnadene er foreløpig beregnet til mellom 150 og 200 millioner kr. Byggingen er planlagt å starte i 2015. Mer informasjon finnes i egen brosjyre på www. harstadhavn.no Enkelte er skeptiske til havnestyrets planer og har presentert alternative løsninger. For eksempel hevder «Byen Harstads venner» at havnestyrets planer kan ødelegge en videreutvikling av Harstad havn for all fremtid, dersom de får gjennom sitt forslag om utfylling (bruk av steinmasser fra tunnelutbygging i prosjektet Harstadpakken). REN HARSTAD HAVN: MILJØGEOLOGISK OG GEOTEKNISK RÅDGIVNING. PROSJEKTERING AV STRANDKANTDEPONI. STED: Harstad Havn, Harstad kommune OPPDRAGSGIVER: Harstad kommune og Kystverket Prosjektbeskrivelse Harstad havn er sterkt forurenset av både organiske miljøgifter og tungmetaller. Harstad havn inngår i en nasjonal tiltaksplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Prosjektet har bestått i mudring av 160 000 m 2 forurenset sjøbunnsmasser og deponering av disse i strandkantdeponi med cellespunt som ytterbegrensning. Våre tjenester Rådgiving miljøgeologi og geoteknikk i alle faser Utarbeidelse av tiltaksplanen Miljøgeologiske- og geotekniske undersøkelser med rapportering Detaljprosjektering og utarbeiding av anbudsgrunnlag for spunt, miljømudring og deponering av mudringsmasser Oppfølging av prosjektets miljøregime med etterkontroll av mudrings- og tildekkingsarbeider Utarbeidelse av overvåkingsprogram i etterdriftsfasen

62 UTGAVENS PROSJEKT: «REN HARSTAD HAVN» Nr. 6 2013 Fant eksplosiver i havneområdet Under miljømudringen i Harstad havn ble det i april 2013 funnet et ti-talls granater fra krigens dager, alt fra den store «Adolf granaten» til flere 155mm, 88mm og 63mm granater. SeaBed Services ble tidlig på sommeren engasjert av Secora for å hjelpe til med å rense de mest utilgjengelige stedene i Harstad Havn. SeaBed sitt mudringsutstyr er spesielt konstruert for å kunne mudre definerte skikt på havbunnen. For å kunne fjerne disse granatene på en sikker måte, var Forsvarets Minedykkere avhengig av at eksplosivene ble avdekket så mye som mulig på sjøbunnen, før de startet jobben med å uskadeliggjøre funnene. I dette prosjektet har SeaBed hatt et godt samarbeid med Minedykkerkommandoen, og nå er granatene både registrert, fjernet og uskadeliggjort på en sikker og effektiv måte, forteller Atle Karlsvik, styreleder i SeaBed Services. Kartlegger havbunnen Før selve mudringsoperasjonen starter, blir havbunnen kartlagt ved hjelp av navigasjonsutstyr, dykkere og undervannsfarkoster. Sistnevnte kontrolleres, styres og overvåkes fra en operasjonscontainer under mudringen. Vår kjernevirksomhet er knyttet til løsninger for å fjerne og håndtere forurensede sjikt av sjøbunnsedimenter i havner, fjorder og innsjøer. Normalt befinner sjøbunnsforurensning seg typisk i det øverste laget (20 50 cm ned i sjøbunnen). Ofte vil forurensningen være preget av høy flyktighet. Ved tradisjonelle mudringsoperasjoner får man gjerne sterk spredning av forurensning til den omkringliggende vannsøylen. SeaBeds spesialutviklede miljømudringssystem løser nettopp denne utfordring ved å skape et sterkt vakuum som hindrer spredning av forurensning til vannsøylen. Selv ved ekstrem høy flyktighet, medfører vår teknologi at forurensning til vannsøylen blir minimal, forteller Karlsvik. AVDEKKET GRANATER: Vi ser på bildet mudringsfarkosten til SeaBed i ferd med å bli senket ned til havbunnen for å utføre mudringsoperasjoner på Harstad havn. SeaBeds utstyr er spesielt utviklet for å mudre definerte skikt på havbunnen. Massene blir pumpet rett inn på deponiet gjennom den tykkeste av slangene vi ser på farkosten, den i midten. Foto: SeaBed Alt av rør og geosyntetiske materialer er levert av oss Vi har vært byggeleder for prosjektet «Ren Harstad Havn» Tlf. 51 81 85 00 www.ahlsell.no Telefon 417 99 417 www.asplanviak.no Vi har utført alt av krantjenester i forbindelse med spunting av havna Tlf. 77 06 35 00 www.kurtsimonsen.no Vi har levert masser til prosjektet «Ren Harstad Havn» Vi har utført maritime slepetjenester for hovedentreprenøren Secora AS Vi har utført mudring på Harstad Havn med fremtidsrettet fjernstyrt miljøteknologi Telefon: 905 55 333 post@kobbvagen.no www.kobbvagen.no Telefon: 901 15 073 www.seabed-services.com

AS Andenes Havfiskeselskap Benjamin Jensen as N-9194 Lauksletta, Norway Tlf.: 77 77 79 70 Mobil: 91 67 43 07 www.arnoylaks.no post@arnoylaks.no Postboks 133, 8483 Andenes Telefon: 76 11 55 50 www.andenesfisk.no BRØDRENE ANDREASSEN VÆRØY AS BÅTSFJORD SENTRALFRYSELAGER 8063 Værøy Telefon: 76 09 59 00 - Faks: 76 09 51 99 Mobil: 90 62 16 31 Telefon: 78 98 55 90,, Faks: 78 98 55 91 Telefon lager: 78 98 55 92 Fax lager: 78 98 55 93 VAKT: 99 21 02 95 9389 HUSØY I SENJA Tlf.: 77 85 13 00 Mobil: 91 74 63 16 www.brkarlsen.no Hamnegata 83 Postboks 138 8483 Andenes Telefon: 96 51 52 70 www.jangaard.no Vi tilrettelegger alt for fiskeflåten. RØST - LOFOTEN - NORWAY Klakk, 8064 Røst Telefon: 76 09 67 00 Telefaks: 76 09 60 40 Mobil: 94 15 72 50 bojohans@online.no www.rostsjomat.no Ferskfiskpakking Saltfisk Tørrfiskproduksjon Telefon: 78 42 48 55 Ferskfisk Frossenfisk Saltfisk Tørrfisk Lutefisk AS Vardøbruket: Mobil: 976 08890 Myre og Stø i Vesterålen RØST SJØMAT AS Bolstads vei 7, 8430 Myre Telefon: 76 13 34 15 Mobil: 99 52 03 80 E-post: geir@prodlag.no Innkjøp og eksport av fisk og fiskeprodukter, hovedsakelig tørrfisk og rogn. Tlf.: +47 761 19 700 Fax: +47 761 19 701 Telefon: 913 47380 E-post: ted@kystrederi.no Havneveien 40, 9610 Hammerfest Telefon: 78 42 17 80, Faks: 78 42 17 90 8382 Napp Telefon: 76 05 25 00 Telefaks: 76 05 25 01 E-mail: laila@benjam.no Mottak - foredling - omsetning og eksport av fisk og fiskeprodukter - lakseoppdrett - lakseslakteri bunkers - tilrettelegging for kystfiskeflåten www.gunnar-klo.no Nergård Sørøya AS -en bedrift i Nergård-gruppen Strandgata 40, 9593 Breivikbotn Tlf: 78 4529 00 www.nergard.no N-9194 Lauksletta, Norway Postboks 55, 9771 Skjånes Tlf.: 78 49 68 01 Faks: 78 49 68 80 Mobil: 91 16 08 01 E-mail: firmapost@skjaanesbruket.no www.skjaanesbruket.no Vakttelefon: 95 02 50 57 Telefon 75036590, faks 75036595 post@vega-delikatesser.no www.vega-delikatesser.no

64 SJØMATKLYNGE Nr. 6 2013 Bruk ressurser på fiskerisamfunn der bedriftene kan lykkes BRUK RESSURSENE RIKTIG: Myre i Øksnes i Vesterålen har de forutsetningene som skal til for å kunne lykkes som en sjømatklynge med lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Innfelt: Mye havn i nærbilde. Foto: Svein Arne Nilsen VIKTIG INNSPILL: Harald Normann, tidligere redaktør av fagbladet Fisk&Industri & Marked har laget en betenkning for Nordland Fylkeskommune der han foreslår at det bør utpekes kystsamfunn med tilstrekkelig og eksisterende infrastruktur, oppegående bedrifter, industriell kompetanse, dyktige ledere, variert flåtestruktur og fiskebåtredere som både ønsker å delta i hele verdikjeden og som er bevisst på at de skal lykkes. Hele næringskjeden må styrkes, ting må henge sammen og ansvar og risiko fordeles. Foto: Norsk Fiskerinæring Harald Normann, tidligere redaktør av fagbladet Fisk&Industri&Marked, laget i høst en betenkning for Nordland fylkeskommune. I denne betenkningen foreslår Normann at det bør utpekes et kystsamfunn med «tilstrekkelig og eksisterende infrastruktur; oppegående bedrifter, industriell kompetanse, dyktige ledere, variert flåtestruktur og fiskebåtredere som både ønsker å delta i hele verdikjeden og som er bevisst på at skal en lykkes, så må hele næringskjeden styrkes, ting må henge sammen og ansvar og risiko fordeles.» Det kystsamfunnet som blir pekt ut som et satsingssted/område må se sin rolle klart og tydelig. Aktørene skal oppfatte satsingen som en pilot og bidra med det de har og det de kan. De skal villig lære fra seg og være opptatt av at andre også kommer i gang - og lykkes med det, skriver Normann. I rapporten argumenterer han slik for at Myre i Øksnes kommune bør pekes ut. Myre i Øksenes kommune har fiskerihavn, fiskeoppdrett og verkstedindustri. Myre er også hjemhavn for en fiskeflåte bestående av alt fra sjarker og opp til store trålere. 1) Det som gjør Myre interessant i denne sammenhengen er at dette kystsamfunnet har lange og viktige tradisjoner som et av Nordland fylkets største fiskevær og mest varierte bedriftsstrukturer innenfor sjømat. Det meste av sjømatindustrien er lokalt eid. 2) Da Myre mistet helårlig tilgang på råstoff fordi trålerne med leveringsplikt forsvant, viste næringslivet stor omstillingsevne og klarte seg bemerkelsesverdig bra gjennom brasene, noe som vitner om dyktig lederskap og investeringsvilje i flåten og i de industrielle miljøene. Den negative situasjonen ga også fremvekst av en variert, moderne og lokalt eid kystflåte. Oppsvinget var mulig fordi det er store fiskeressurser i nære havområder og skreiens årlige vandringer som har bidratt til et stadig viktigere fiske utenfor Vesterålen. Her finner vi også redere som har startet egen videreforedling. 3) En av de mest tradisjonsrike fiskeindustribedriftene, Gunnar Klo, søkte og fikk laksekonsesjoner og foretok ombygging av foredlingsanlegget. Nå produserer bedriften både produkter av hvitfisk og laks. Bedriften på Myre har også mottaksanlegg på Stø hvor de har installert ny teknologi og sløyebenker for å ta vare på alt av biprodukter. På Stø har også Nofima drevet storstilt forsøk med fangsbasert levendelagring. 4) I Vesterålen og i Øksnes kommune finner vi nytenkende bedriftsledere og redere som også har satset på kunnskap og formidling av FoU ved å etablere Fiskeriparken, en anvendt praktisk, akademisk enhet som iverksetter og legger til rette for utvikling og anvendelse av ny teknologi og er formidlingsleddet mellom næringslivet og forskningsinstitusjoner som Universitet i Nordland, Nofima m.fl.. Vesterålen Regionråd har vist evne og vilje til å sette sjømatnæringen på kartet. I tillegg har vi blant andre interessante foredlingsbedrifter som Nordlaks på Stokmarknes, og Vesteraalens med sin over hundreårige produksjon av fiskeboller. 5) Fôrprodusenten BioMars mest moderne fabrikk ligger i Myre havn og er med sin tilstedeværelse en viktig produsent og kunnskapsleverandør til havbruksnæringen. 6) Et av landets ledende brønnbåtrederier, Norsk Fisketransport Holding, har tilhold på Myre. Denne teknologien og kompetansen er viktig når næringen satser på fangsbasert levendelagring. 7) Fangstbasert levendelagring er fra Fiskeri- og kystdepartementet erklært som et viktig satsingsområde for å forlenge sesongen og gi industrien ferskt kvalitetsråstoff av torsk det meste av året. Det har vært gjort vellykkede forsøk med levendelagring av torsk. 8) Myre har også videregående skole som tilbyr matfag i sin fagkrets og kan gjøres til et viktig bidrag til et produktutviklingssenter. Det videregående fagtilbudet på Myre bør også utvides til fag som er direkte knyttet til næringenes øvrige behov. Forslaget er at Nordland fylkeskommune peker ut Myre i Øksnes kommune i Vesterålen som et satsingsområde for å prøve ut nye former for organisering, opplæring, teknologiutvikling for levendelagring og mottaks- og tilførselssystemer og distribusjon. Det handler også om å påvirke sentrale forvaltningssystemer, departementer, direktorat, mattilsynet med flere til å godkjenne, og å delta i denne typen pilotprosjekter. Vår oppfatning er at endringer og innsatser for å bedre de nasjonale rammebetingelser er vel og bra. Men vi ser at enkelte regioner er bedre i stand til å utnytte sitt potensiale enn andre. Og dessverre er det de nordligste fylkene som har vært den tapene part enda det er her det meste av råstoffet befinner seg. Harald Normanns forslag er derfor at Nordland fylkeskommune tar et direkte og aktivt ansvar for å få til en ønsket utvikling ved å peke ut et kystsamfunn som Myre i Vesterålen for å konsentrere innsatsen med sikte på å skape en helhetlig og markedsorientert sjømatindustri både på hvit og rød fisk - i tett formasjon med forskningsinstitusjoner som Universitet i Nordland, Nofima, Sintef m.fl. Søk etter ny markedskunnskap må også innbefatte utenlandske FoU-miljøer. Fiskeriparken rustes til å administrere og sammen med lokal/ regional sjømatnæring iverksette FoU-innsatsene. De strukturelle endringene har vært store i Nordlands sjømatindustri. En grundig tverrfaglig analyse av strukturutvikling og drivkraften bak suksess og fiasko, vil derfor være nyttig for å forstå hvilken industri man har å spille på og hvordan Nordland fylke kan legge til rette for å utvikle den videre - og å målrette rammebetingelser. Nordland har nytenkende industrielle aktører som har vist betydelig omstillingsevne, som har latt være å selge sine rettigheter for å skaffe seg store private formuer, men skapt lokalt funderte og spennende bedrifter. Vi har dyktige fiskere og rederier som fortsatt leverer varene lokalt. Og vi har en turisme som spiller på kystkultur basert på nordlendingens evne til å høste av det naturen har gitt dem i et utfordrende klima. Befolkningen i Nordland har mye å være stolte av; unike fornybare ressurser og en natur som imponerer de som besøker oss. Men her - som i distriktene ellers i landet - forlater ungdommen for å finne seg interessante jobber i mer urbane strøk, eller blir rekruttert til petroleumsnæringen. Utfordringen fremover blir å skape lønnsomme og sosialt innrettede næringsstrukturer som generer spennende og utfordrende arbeidsplasser, arbeidsoppgaver som tiltrekker seg motiverte og aktive unge mennesker som ser sin fremtid i norsk sjømatnæring. Fylkets politikere bør overfor sentrale myndigheter arbeide med å få innført en differensiert ressursavgift som politisk verktøy for å styre ressurstilgangen og verdiskapingen. Denne avgiften kan på sikt bidra til å drive utviklingsarbeid og oppbygging av en fremtidsrettet sjømatindustri. Uavhengig om det blir oljeboring utenfor LOVE/SE må oljeindustrien delta sammen med næringen selv og myndighetene til å gi sjømatnæringen og de fornybare naturressursene interessante fremtidsperspektiver. Sjømatnæringen skal fremsnakkes som Nordlands fremtid!