Veileder om reklame i skolen - skoleeiers plikt til å skjerme elevene for uønsket påvirkning etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a 1
Innhold Innledning...3 2Lokale retningslinjer...3 3Innholdet i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a...3 Begrepsavklaring reklame...6 3.2Virkeområdet for skoleeiers ansvar...7 3.3Vilkår for at elevene ikke skal utsettes for den aktuelle reklamen:...9 3.3.1Om reklame som er eigna til å skape kommersielt press...10 3.3.2Om reklame [..] som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar. 10 4Relevante momenter i den skjønnsmessige vurderingen...11 2.1Formålet med bestemmelsene...11 4.2Hensyn som kan trekkes inn i vurderingen...12 4.2.1Elevens alder...12 4.2.2Pedagogiske hensyn...12 4.2.3Etiske hensyn...13 4.2.4Økonomiske hensyn...13 4.2.5Krav til motytelse fra skolen...13 4.3Andre rettsregler som kan virke begrensende...13 4.4Oversikt over vurderingene:...14 5Vurdering av typetilfeller...15 5.1Samarbeid...15 5.2Gaver og sponsing...16 5.3Reklameplakater og lignende fra lokalt kulturliv...17 5.4Skolens fysiske miljø...17 5.5Reklame i undervisningen/opplæringen...18 Elevinitierte aktiviteter...19 2
1 Innledning Det kommersielle presset på barn og ungdom har blitt stadig større. Barn og ungdom har blitt en viktig forbrukergruppe og endringer i blant annet teknologi har gjort det mulig å nå barn på nye måter og arenaer. Gjennom reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak påvirkes barn og ungdoms forbruksnivå, forbruksmønster og holdninger. En gjennomgang av reklamens påvirkning på barn og unge ble gjort av Nyborg-utvalget i NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp. Kunnskapsdepartementet fulgte opp problematikken med å foreslå lovreguleringen av reklame i skolen i Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) Om lov om endringar i opplæringslova og friskolelova. Bestemmelsene om reklame i skolen trådte i kraft 1. august 2007. Bestemmelsene er fastsatt i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Her pålegges skoleeier 1 en plikt til å sørge for at elevene ikke utsettes for reklame som er egnet til å skape kommersielt press eller i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Det er skoleeier, eller skoleleder 2 dersom denne har fått delegert myndighet, som må vurdere hva som er uønsket påvirkning og ikke. Reguleringen av reklame i skolen, er ikke et total forbud. Det er derfor nødvendig å utøve skjønn innenfor de grensene loven trekker opp. Utdanningsdirektoratet har utarbeidet denne veilederen for å gi skoleeier og skoleleder et grunnlag for å gjøre vurderinger i tråd med opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Målet er å bidra til en bevisstgjøring om ulike former for kommersiell påvirkning som finnes i skolen og gi råd og veiledning til skoleeiere og skoleledere i praktiseringen av bestemmelsene. 2 Lokale retningslinjer For at skolene skal få en helhetlig tilnærming til reklame kan et virkemiddel være lokalt utformede retningslinjer om reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak. Disse retningslinjene må utformes på grunnlag av opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Denne veilederen kan være til hjelp ved utformingen av slike retningslinjer. Ved utformingen er det viktig at elever og lærere blir involvert i prosessen slik at de får et eierforhold til retningslinjene og forstår innholdet i dem. En slik involvering kan også bidra til at elevene reflekterer rundt ulike reklameformer og får et kritisk og bevisst forhold til disse. 3 Innholdet i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a Opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a pålegger skoleeier en plikt til å sørge for at elever ikke utsettes for reklame som kan oppfattes som kommersielt press eller påvirke deres holdninger, atferd og verdier. Lovregulering har som formål å bidra til å redusere det kommersielle trykket elevene kan oppleve. Bestemmelsene 3 lyder: 1 Med skoleeier menes kommunene og fylkeskommunene for de offentlige skolenes del, jf. opplæringsloven 13-1 og 13-3, styret ved private skoler med rett til statstilskudd, jf. privatskolelova 5-1 og eier av private grunnskoler.. Flere bestemmelser i kapittel 13 kan også være aktuelle der fylkeskommunene har ansvar for opplæringen i institusjon. 2 Med skoleleder menes for offentlige skoler rektor jf. opplæringsloven 9-1. Skoleleder ved de private skoler med rett til statstilskudd etter privatskoleloven er dagligleder jf. privatskoleloven 4-1 annet ledd. 3 Bestemmelsene er likelydende bortsett fra at opplæringsloven pålegger skoleeier ansvaret, mens privatskoleloven pålegger skolen ansvaret. Dette vil si skolens styre etter privatskoleloven 5-1. 3
Opplæringsloven 9-6 Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Privatskoleloven 7-1a Skolen skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Det er ikke fastsatt nærmere forskrifter om reklame med hjemmel i opplæringsloven eller privatskoleloven. Skjønn Bestemmelsene åpner for stor grad av skjønnsutøvelse fra skoleeier. Det er derfor viktig å klargjøre innholdet i bestemmelsen så langt som mulig, slik at praksis blant skoleeiere blir i samsvar med lovens krav. Utdanningsdirektoratet går i denne veilederen gjennom lovens krav til skoleeier og de vurderinger som skoleeier må og bør gjøre. Veilederen er Utdanningsdirektoratet fortolkning av regelverket og kan være et utgangspunkt for skoleeiers videre arbeid, jf. også punkt 2 om lokale retningslinjer. Hvem gjelder bestemmelsene for? Bestemmelsene i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a er praktisk talt identiske. Dette innebærer at offentlige grunnskoler og videregående skoler, private grunnskoler og private videregående skoler med rett til statstilskudd etter privatskoleloven og private grunnskoler godkjent etter opplæringsloven 2-12 4, har det samme ansvaret til å sørge for at elevene ikke utsettes for enkelte typer reklame. Bestemmelsene kommer ikke til anvendelse for skolefritidsordningen.. Ansvaret til skoleeier gjelder overfor eleven. Dette innebærer for det første at plikten ikke gjelder i forhold til lærlinger og lærekandidater. For det andre innebærer dette at bestemmelsen ikke gjelder for lærere og annet personale ved skolen. Disse kan motta reklame, uten at det er problematisk etter disse bestemmelsene. Bestemmelsen gjelder heller ikke for voksne som mottar opplæring etter opplæringsloven kapittel 4A. Skoleeiers plikt overfor eleven For det første understrekes det at bestemmelsene ikke er formulert som en individuell rett for eleven, men en plikt for skoleeier. Innholdet i plikten er at skoleeier skal sørge for at eleven ikke utsettes for gitte former for reklame som har uønsket påvirkning på elevene. Skoleeier må derfor vurdere ulike former for reklame og avgjøre om dette er noe som ikke er ønskelig. Det er viktig at skoleeier er bevisst på hva som kan regnes som reklame etter loven. Det vil være en flytende grense mellom hva som er reklame og ikke. Dette utdypes nedenfor i punkt 3.1. 4 Paragraf 9-6 gjelder også for private grunnskoler som er godkjent etter 2-12, jf. henvisningen til bestemmelsen i 2-12 tredje ledd. I fortsettelsen vil enhver henvisning til opplæringsloven 9-6 også gjelde for disse. 4
Ansvaret som følger av opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a er lagt til skoleeier, men skoleeier kan delegere myndighet til å avgjøre om ulike former for reklame bør forbys til skolene. Dersom myndigheten er delegert vil det være opp til skoleleder, hvilke avgjørelser om reklame som han/hun tar selv og hvilke som lærerne kan gjøre. Dette kan åpne for at skoleleder tar mer prinsipielle avgjørelser, og avgjørelser om skolens fysiske miljø og eksempelvis sponsing, mens lærerne vurderer i hvilken grad for eksempel læremidler ikke bør brukes fordi de inneholder reklame som er i strid med lovverket eller av andre grunner er uønsket. Ved at myndighet til å vurdere om den aktuelle reklamen bør forbys eller ikke delegeres til skolene, vil skjønnsutøvelsen kunne foretas nærmere eleven. Dette er i tråd med lovgivers intensjoner. Det understrekes i Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) side 10 at Skoleleiarar og lærarar er dei nærmaste til å gjere vurderingar av kva som er uønskt og skadeleg påverknad på elevane. Det vil derfor være viktig at skolene avklarer hvilke avgjørelser som tas av skoleleder og hvilke som kan tas av lærerne. Det vil også være viktig at skoleleder kommuniserer til lærerne hvilke vurderinger som skal og bør gjøres i forbindelse med reklame, slik at det blir en felles forståelse på skolen av innholdet i plikten etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Det understrekes at selv om myndigheten til å avgjøre hvilken reklame som elevene skal skjermes for delegeres til enkelt skolene, er det skoleeier som har ansvaret. Skoleeier må derfor sikre at skolen har en formålstjenelig tilnærming til reklame. Det vises her til skoleeier/styrets ansvar til å ha forsvarlig systemer etter opplæringsloven 13-10 og privatskoleloven 5-2 tredje ledd. Ikke totalforbud Opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a innebærer ikke et totalforbud mot reklame. I noen tilfeller kan det være gode grunner som taler for at reklamen bør tillates blant annet av pedagogiske grunner. Skoleeiers plikt er knyttet til reklame som kan innebære en uønsket påvirkning på elevene. Reklame som skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes for er for det første reklame som kan skape et kommersielt press og for det andre reklame som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar jf. opplærigsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Nedenfor følger en oversikt over viser hvilke spørsmål skoleeier/skoleleder/lærer bør stille når han/hun er i tvil om noe er reklame som elevene ikke skal utsettes for etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Utgangspunktet er at skoleeier/skolen mottar en henvendelse og det er i tvil om dette reguleres av opplæringsloven 9-6 eller privatskoleloven 7-1a. Relevante spørsmål: Er dette reklame? Er det innenfor skoleeiers ansvarsområde? Er det uønsket påvirkning? Fører til kommersielt press? Påvirker i stor grad holdninger, verdier og atferd? 5
3.1 Begrepsavklaring reklame Skoleeiers ansvar er knyttet til reklame. En avklaring av begrepet reklame er derfor viktig for å klargjøre innholdet i skoleeiers plikt. I Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) side 10 defineres reklame som kommersielle ytringer. Det utdypes ikke videre hva kommersielle ytringer er. I NOU 2001:6 Oppvekst med prislapp er begrepet reklame drøftet noe mer utfyllende. Her defineres reklame på bakgrunn av definisjonen i NOU 1974:61 Reklame. Reklame defineres på følgende måte: Reklame er enhver form for massekommunikasjon som er betalt av en identifiserbar avsender og foretatt i den hensikt å fremme salg av varer eller tjenester. 5 Dette er en tradisjonell definisjon av reklame som baserer seg på at reklamen er lett gjenkjennelig, har en identifiserbar avsender og gjøres for å selge varer og tjenester. Eksempler på denne typen reklame vil være annonser i aviser, tidsskrifter og liknende, reklamefilmer og gratisprodukter med firmanavn. Imidlertid har reklamen utviklet seg siden NOU 1974:61 ble avgitt, og det har vokst frem nye og mer utradisjonelle former for reklame. En del av de nye og utradisjonelle reklameformene er vanskelige å avdekke. En del av disse bryter med reklamens tradisjonelle kjennetegn, eksempelvis ved at sender er uidentifiserbar, budskapet presenteres på utradisjonelle måter og gjerne i utradisjonelle omgivelser. I en del tilfeller vil de utradisjonelle reklameformene blande reklame med andre typer informasjon, eksempelvis produktomtale i tidsskriftsartikler. På grunn av det endrede innholdet i reklame begrepet er det viktig at skolen ikke bare tolker reklame som tradisjonell reklame, men også vurderer kommersielle ytringer som er mer utradisjonelle. En annen sentral skillelinje som skolene bør være oppmerksom på ved kommersielle ytringene er at disse kan ha både en åpen og skjult påvirkning. Eksempel på skjult påvirkning kan være produktplassering og sponsing. I følge NOU 2001:6 side 40 er det karakteristiske ved den skjulte påvirkningen at den i motsetning til reklamen ikke vil ha en identifiserbar avsender og ikke er begrenset fra andre budskap. Skoleeiers ansvar omfatter også mer skjulte former for kommersielle ytringer, siden disse også kan ha en uønsket påvirkning. En annen form for kommersiell ytring er sponsing. Sponsing har vært omdiskutert i skolen. Det understrekes også i NOU 2001:6 side 40 at Sponsing forstås her som materiale eller aktiviteter som tilbys skolen gratis eller til sterk rabatt. Sponsing vil ha sammenheng med bedriften/organisasjonens eksponering av seg selv eller egne varer/tjenester og er en form for kommersiell ytring. Sponsing vil kunne falle inn under virkeområdet til opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Sponsing er nærmere behandlet i kapittel 5. Begrepet kommersiell ytring som ble brukt i Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) bør tolkes i vid forstand. Det inneholder da både tradisjonelle og utradisjonelle reklameformer som kommersielle aktører kan ta i bruk med den hensikt å selge varer eller tjenester samt påvirke holdninger og verdier. Det omfatter både reklame, sponsing og andre salgsfremmende tiltak. 5 NOU 2001:6 side 39 6
Oppsummering: Reklame forstås i vid forstand som kommersielle ytringer, altså ytringer som har som hensikt å selge en vare eller tjeneste eller påvirke holdninger, verdier eller atferd. Ytringene kan være både tradisjonell og utradisjonell reklame og være både skjult eller åpen. At den kommersielle ytringen har en form som er uvanlig innebærer ikke at ytringen ikke anses å være omfattet av reklamebegrepet i loven. Reklame skal tolkes vidt og virkningen den kommersielle ytringen antas å ha på eleven er viktigere enn om det er en kjent form for reklame. Dersom skoleeier/skoleleder/lærer er i tvil om noe er reklame bør det antas at det er tilfellet og vurderingen gjøres i forhold til vilkårene i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. 3.2 Virkeområdet for skoleeiers ansvar Et sentralt spørsmål er i hvilke deler av skolens virksomhet skoleeiers ansvar for å ikke utsette elevene for gitte former for reklame gjelder. Det er i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a påpekt at ansvaret gjelder mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Ut fra dette fremgår det for det første at skoleeiers ansvar omfatter mer enn å forby lærebøker som inneholder uønsket reklame. Dette er bare en del av ansvarsområdet. Opplistingen er IKKE en uttømmende angivelse. Dette fremgår av at det er sagt i bestemmelsen mellom anna. Videre er det viktig å huske at ikke all reklame på skolens område vil være forbudt. Det som avgjør dette vil være vilkårene i bestemmelsen for øvrig, se punkt 3.3. Virkeområdet har betydning når det skal avgjøres om skoleeier/skoleleder/lærer kan regulere reklamen eller ikke. Dersom noe er utenfor virkeområdet til bestemmelsene om reklame vil en ikke kunne forby reklamen med hjemmel i opplæringsloven/privatskoleloven selv om den påvirker elevene på en uønsket måte. Det må for det første avgjøres hva som ligger i skolens område, lærebøker og læremidler, dernest om det er andre deler av skolens virksomhet som skoleeier/skoleleder/lærer bør være særskilt oppmerksom på. Skolens område: Skolens område handler om det fysiske miljøet og reklame på dette området. Eksempler på skolens område er skolegården, skolebygningen(e), herunder undervisningsrom, oppholdsrom, kantine, gymsal og andre fasiliteter som tilhører skolen. Dette vil også omfatte oppslagstavler og hvilken kontroll skoleeier/skolen har på hva som kan henges opp her og ikke. En særlig utfordring knyttet til skolens område er når skolen leier lokaler enten av offentlig myndighet eller private. Dersom skolen leier lokaler av private, eksempelvis gymsal eller svømmehall, vil det ikke være mulig for skolen å kontrollere hvilken reklame som er i lokalet. Dette vil det være den private eieren som bestemmer. Dersom skolen leier lokaler av offentlig myndighet, eksempelvis en idrettshall, er spørsmålet noe mer komplisert. Kommunen eller fylkeskommunen, som skoleeier vil ha et ansvar etter opplæringsloven 9-6, men idrettshallen er kanskje bygget og driftet av en annen sektor. Den offentlige myndighet, kan for å få tilstrekkelig inntekter til bygging, vedlikehold og drift av idrettshallen ha inngått avtaler med næringslivet om sponsing eller reklame. Et forbud mot reklame i idrettshallen vil kunne gjøre leie av idrettshallen dyrere og kan ramme den frivillige aktiviteten i kommunen/fylkeskommunen. Dette kan 7
tale for at fylkeskommunen/kommunen kan henge opp plakater i idrettshallen dersom hovedbruken av hallen er knyttet til annet enn skoledrift. Skolens område bør her tolkes som område(r) som i det alt vesentligste er knyttet til skolens virksomhet og hvor skoledrift er hovedformålet. Læremidler Det neste som er eksplisitt nevnt i bestemmelsene er lærebøker og læremidler. Læremidler må forstås slik det er angitt i opplæringsloven 3-1 og privatskoleloven 6-2 tredje ledd. 6 Læremiddel dekker både trykte og ikke trykte element, blant annet digitale læremiddel og lærebøker. Det kan være både enkeltstående element eller slike som går inn i en helhet. Det er ikke noe krav om at læremidlet alene dekker vesentlige deler av kompetansemålene i læreplanen for faget. Læremiddel dekker eksempelvis lærebøker, programvare, utstyr til mat og helse i grunnskolen, utstyr til ulike fag i fagog yrkesopplæringen, internettsider, avisartikler og annet læreren/eleven bruker i opplæringen. Det er tilstrekkelig at det er noe som brukes i undervisningen i denne forbindelse. 7 Lærebøker 8 vil være en særskilt form for læremidler og skal vurderes på samme måten som øvrige læremidler som ønskes brukt i opplæringen. Det må antas at skoleeiers ansvar også omfatter læringsverktøy. Eksepler på læringsverktøy er læreplattformer som Fronter og It s learning, datamaskiner, arbeidsbøker, penner og andre redskaper/utstyr som brukes i opplæringen. Et eksempel på at læringsverktøyet inneholder reklame er at datamaskinen hver gang den startes opp har en reklamesnutt eller logoen til bedriften som sponset skolen med datamaskiner enten gratis eller til en rabattert pris. All reklame er ikke nødvendigvis forbudt, det vil være lovens krav som avgjør om den konkrete reklamen er tillatt eller ikke. Dersom man skal redusere det kommersielle presset vil det være nødvendig å vurdere de ulike læremidlene som tas i bruk. Det vil for eksempel være en del reklame i forbindelse med bruk av Internett-ressurser som er egnet til å skape langt større press enn lærebøkene gjør. Lovgiver ønsket ikke et totalforbud mot reklame i ethvert læremiddel. Et slikt totalforbud vil kunne føre til at ressurser som kunne gjort opplæringen bedre, ikke vil kunne tas i bruk. Eksempler på læremidler som kan inneholde reklame, men som det kan være gunstig å likevel tillate er gratis pedagogisk programvare som inneholder noe reklame. Et forbud mot dette kan også få store økonomiske konsekvenser for skoleeier. Istedenfor et totalforbud er det viktig at skolen vurderer den uønskede påvirkningen læremidlet kan ha opp mot den pedagogiske gevinsten av å bruke dette. For mer om denne vurderingen, se punkt 4.2.2 Det understrekes at noen former for reklame i læremidler vil være av en slik art at skoleeier plikter å skjerme elevene for dem etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Fysiske omgivelser og undervisningskonteksten Det kan være hensiktsmessig å kategorisere de områdene skoleeier bør være oppmerksom på i to; 6 Det er ikke noen definisjon av læremiddel i opplæringsloven kapittel 2 for offentlige grunnskoler. Det må antas at definisjonen i opplæringsloven 3-1 også kommer til anvendelse for grunnskolen. En mer utfyllende definisjon av læremidler finnes i forskrift til opplæringsloven 17-2, denne gjelder for både grunnskoler og videregående skoler. Samme utfyllende definisjon bør også kunne legges til grunn for private skoler. 7 Se også forskrift til opplæringsloven 17-2 for innholdet i begrepet læremiddel. 8 Et særskilt forbud mot reklame i lærebøker ble drøftet i både NOU 2001:6 og i Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) side 9. I begge tilfeller ble det konkludert med at et totalforbud mot reklame ikke var nødvendig. Dette skyldes for det første at undersøkelser gjennomført av Statens institutt for forbruksforskning viste at det ikke er særlig reklame i lærebøker i dag. Dette tyder på at reklame i lærebøker ikke er et problem og at et forbud ikke vil ha noen faktiske konsekvenser i forhold til å redusere det kommersielle presset. 8
- Det fysiske miljøet/ skolens område - Utformingen av fag og undervisning, herunder læremidler og lærebøker. Denne todelingen trekkes også frem i NOU 2001:6 side 100, hvor det sies at det er på to hovedarenaer skolen kan sette inn tiltak for å redusere det kommersielle presset. I relasjon til det fysiske miljøet kan det blant annet være utfordringer knyttet til reklame og salg på skolens område, eksempelvis brusautomater, andre salgsartikler og reklameartikler. I utformingen av opplæringen er det også flere utfordringer. Det er for det første slik at det er et visst kommersielt press mot lærebøker og arbeidsbøker og for det andre i forhold til utstyr til undervisningen, eksempelvis datautstyr, skolekjøkken, håndarbeidsfag. 9 En av fordelene med denne kategoriseringen er at koblingen mellom undervisingen og reklame kommer tydeligere frem. 3.3 Vilkår for at elevene ikke skal utsettes for den aktuelle reklamen: Skoleeiers plikt etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a innebærer ikke et totalforbud mot enhver kommersiell ytring. Bestemmelsen har i en del tilfeller blitt fremstilt som dette og denne tolkningen er ikke i tråd med ordlyden eller forarbeidene. I Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) side 9 er dette understreket: Departementet meiner likevel det er viktig å være realistisk i dette spørsmålet: heller ikkje skolen kan bli fullstendig fri for kommersiell påverknad. Ei variert og aktuell opplæring krev hjelpemiddel som aviser, magasin, tidsskrifter og Internett, der det vil vere reklame. Eit for kategorisk og alt omfattande forbod mot reklame er derfor uaktuelt. Det vil by på problem å avgrense ei slik føresegn, og det kan også leggje uønskte avgrensingar på samarbeidsrelasjonane mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. Det fremgår her at et kategorisk forbud for det første vil være vanskelig å praktisere. Dette har sammenheng med at det i en del tilfeller er uklart om noe er reklame eller ikke. Dersom man hadde hatt et total forbud mot reklame ville skillet blitt tillagt enda større betydning. Et total forbud kan også ha uønskede konsekvenser for skolene. Lovgiver ønsker ikke at eksempelvis læremidler som vil være nyttige for undervisningen, som Internett eller aviser, skal måtte forbys bare fordi de inneholder elementer av reklame. Et forbud mot reklame skal heller ikke automatisk umuliggjøre samarbeid mellom skole og lokalt arbeids- og næringsliv. I mange tilfeller kan et lokalt samarbeid være nyttig både for skole og lokalt næringsliv. Lovgiver vurderte det dit hen at et total forbud har så mange negative konsekvenser at dette ikke er ønsket. Dette betyr at heller ikke skoleeier bør fastsette et totalforbud mot kommersielle ytringer bare fordi denne kan regnes som reklame. Den enkelte kommersielle ytringen må vurderes nærmere. Opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a oppstiller to typer påvirkning reklame kan ha som medfører at skoleeier har plikt til å skjerme elevene mot denne reklamen. Dette er: 1. reklame som er egnet til å skape kommersielt press 2. reklame som i stor grad kan påvirke holdninger, atferd og verdier. Fellestrekket til disse er at reklamen har en uønsket og skadelig påvirkning på elevene. 10 Det understrekes i forarbeidene at det er skoleledere og lærere som er de nærmeste til å vurdere hva som faller inn i disse kategoriene. Nedenfor følger en gjennomgang av lovens krav. 9 Dette er understreket i NOU 2001:6 side 100 10 Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) side 10 9
3.3.1 Om reklame som er eigna til å skape kommersielt press Den første kategorien reklame som skoleeier skal sørge for at elevene ikke utsettes for er reklame som er egnet til å skape kommersielt press. I dette ligger det et forhold mellom reklamen og virkningen den har på eleven/elevgruppen. Det anbefales at skoleeier legger opp til en bred vurdering. I Ot.prp. nr 41 (2006-2007) sier ikke noe om hva som ligger i formuleringen kommersielt press. Trolig bør kommersielt press forstås i sammenheng med defineringen av reklame som kommersielle ytringer, og må forstås som slike ytringer som kan føre til kjøpepress blant elevene. Det må understrekes at det ikke bare er tradisjonell reklame som kan bidra til dette, men også andre former for kommersielle ytringer i vid forstand. Det sentrale er at ytringene på en eller annen måte har en sammenheng med markedskreftene. Eksempler på dette kan være at det reklameres for kule jeans eller mobiltelefoner som eleven bare må ha. Kjøpepress må ikke forstås snevert når det skal avgjøres om den aktuelle varen eller tjenesten er slik at den kan skape kjøpepress. En mer samlet vurdering av det totale kommersielle presset på elevene vil være viktig. Isolert sett er kanskje ikke denne ene plakaten for en språkreise problematisk å henge opp i undervisningsrommet, men når elevene ikke bare vil ha språkreisen men også ny mobiltelefon, genser og penger til å handle i skolens kantine kan totalpresset bli stort. Om dette sies det i NOU 2001:6 side 29 Hvilke konsekvenser den kommersielle påvirkningen av barn og unge har, er knyttet til svært mange faktorer. Det dreier seg ikke bare om virkningen av et enkelt budskap, men like mye om konsekvensen av summen av mange kommersielle budskap. Disse formidler bestemte oppfatninger om idealer mht. kropp, utseende og identitet, om verdier og holdninger til forbruk, om betydningen av materielle goder, om miljø, fordeling og en bærekraftig utvikling. 11 Dette innebærer at det er ikke bare er varen som må vurderes, men varens betydning/ kjøpepresset denne bidrar til i et større perspektiv. I vurderingen er det relevant å se hen til om den aktuelle kommersielle ytringen har en tydelig sammenheng med skolens opplæringsvirksomhet eller ikke. Dersom reklamen ikke har noen sammenheng med opplæringen vil det være all grunn til å være mer tilbakeholden med å tillate dette. 3.3.2 Om reklame [..] som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar Den andre kategorien reklame som skoleeier har et særskilt ansvar for å skjerme elevene for er reklame som kan påvirke holdninger, atferd eller verdier. Denne kategorien har sammenheng med signalene reklamen sender ut og hvordan de påvirker eleven. Dette vil være en annen påvirkning enn kjøpepress. Dette henger sammen med at reklamen har indirekte fortellinger knyttet til seg. 12 Disse kan i stor grad bidra til å forme holdninger og lignende. Reklamen inneholder ofte stereotypier som barn/ungdom som prøver å finne seg selv og sin identitet lett kan formes av. Her vil det være aktuelt å se på bildebruk, språkbruk og andre virkemidler i reklamen for å se hvilke signaler utover det rent kommersielle denne bringer med seg. Eksempler kan være reklame som skjult eller åpent sier noe om: - Hva som er attraktivt og ikke? - Hvordan jenter eller gutter skal være, kle seg og oppføre seg? - Hva som er den ideelle kroppen? Holdninger til de som ikke har denne? 11 NOU 2001:6 side 29 12 NOU 2001:6 side 43 10
- Latente holdninger om mennesker med annen etnisk bakgrunn, religion, seksuell legning el. som er diskriminerende? - Bildebruk eller språkbruk som er kjønnsdiskriminerende ved at den virker kvinne eller mannsundertrykkende Reklamen vil da kunne føre til at eleven for eksempel tror at han eller hun må være som menneskene i reklamen og innretter seg etter dette. Signalene i reklamen kan være mer eller mindre problematiske. Denne kategorien vil også kunne omfatte reklame og liknende fra organisasjoner. Kravet om påvirkningsgrad Når det skal vurderes om påvirkningen reklamen har på elevenes holdninger, verdier og atferd, er det ikke tilstrekkelig at reklamen påvirker. Det kreves at reklamen i stor grad påvirker. Dette betyr at det skal mye til før skoleeier er pliktig å skjerme eleven for dette. Det som er klart er at påvirkningsforholdet her må tre klart frem og det må være mulig å tydeliggjøre at reklamen, for eksempel en skoledagbok, innholder annonser som klart inneholder oppfatninger om kroppsidealer eller andre stereotypier som påvirker elevens holdninger, atferd og verdier. Det vil her ikke være nødvendig å vise til at reklamen faktisk har stor påvirkning. Det sentrale er å vise til at det kan tenkes at reklamen i stor grad påvirker på en slik måte. Å se hen til liknende reklames virkning i samfunnet for øvrig vil kunne være relevant her. 4 Relevante momenter i den skjønnsmessige vurderingen Opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a [ ] vil i praksis bety at det ikkje vil vere tillate med noka form for reklame som skolen meiner vil kunne ha uheldig påverknad på elevane, samtidig som ho opnar for at reklame m.m. som ikkje er skadeleg, framleis kan nyttast. Føresegna er fleksibel ved at vurderinga av kva som er uønskt eller uheldig påverknad, vil variere, avhengig av alder og modnad hos elevane. 13 I en bestemmelse som åpner for så stor grad av skjønn hos skolene er det viktig at skjønnet ikke blir vilkårlig. Det vil derfor være viktig at skolene jobber med å avklare hvilke vurderinger som bør legges til grunn når dette skal avgjøres. Nedenfor gis det en oversikt over noen de hensynene det kan være relevante å trekke inn i denne vurderingen. Det understrekes i sitatet ovenfor blant annet at elevens alder og modenhet vil ha betydning for hvor listen legges i forhold til når påvirkningen er uønsket og ikke. Dette er ett av flere moment som er utdypet nedenfor. 2.1 Formålet med bestemmelsene Når det skal vurderes om noe er uønsket reklame må formålet med opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a trekkes inn. Formålet med bestemmelsen er å få ei lovregulering som i størst mogleg grad skjermar elevane mot uønskt reklame og uønskt påverknad, og som samtidig gir skolen høve til å bruke ulike læremiddel og læringsarenaer og å samarbeide med ulike partar i næringslivet. 14 Dette innebærer at 13 Ot.prp. nr 41 (2006-2007) side 55 merknad til opplæringslova 9-6 14 Ot.prp. nr. 41 (2006-2007) side 9 11
bestemmelsene skal tolkes slik at de skal motvirke det kommersielle presset på elevene, slik at skolen skal være en av de få arenaene barn og unge ferdes på som det fortsatt er lite reklame på. Dersom skoleeier hadde vurdert det slik at det ikke var nødvendig å skjerme elevene mot de aller fleste kommersielle ytringene, ville dette ført til motsatt virkning. 4.2 Hensyn som kan trekkes inn i vurderingen I vurderingen av om en kommersiell ytring har uønskede virkninger som er tilstrekkelig til at elevene bør skjermes for den, er det relevant å trekke inn ulike hensyn. Nedenfor følger det eksempler på betraktninger som det kan være relevant å trekke inn i vurderingen. Hvilken vekt de ulike betraktingene bør tillegges vil bero på en konkret vurdering. På generell basis kan det muligens sies at økonomiske hensyn bør tillegges mindre vekt i den skjønnsmessige vurderingen enn eksempelvis pedagogiske hensyn. Det understreks også at i gitte tilfeller vil det være så klart at reklamen har uønsket påvirkning at disse hensynene ikke vil kunne trekkes inn i vurderingen. I disse tilfellene skal skoleeier sørge for at elevene ikke utsettes for reklamen, selv om det kan vises til både økonomiske eller pedagogiske fordeler ved å tillate dem. Oversikten nedenfor er ikke ment å være uttømmende. Dette betyr at det også kan være relevant å trekke andre hensyn inn i vurderingen. 4.2.1 Elevens alder Et viktig moment skoleeier må ta i betraktning når reklamens påvirkning skal vurderes, er elevens alder og modning siden særlig de yngste elevene vil ha mindre kjennskap til reklame og reklamens funksjon. Elever, særlig på barnetrinnet, vil grunnet modenhet og kognitiv utvikling i mindre grad gjenkjenne reklame og vil ofte være mindre kritiske til reklamen. Det er da viktig at skolen er kritisk til reklame på deres vegne. Bestemmelsene gjelde også for elever i videregående opplæring, men det vil være grunn til forutsette at disse i større grad kan være kritiske på egne vegne til reklamen. Elever i videregående opplæring vil i større grad ha kjennskap til reklamen og dennes påvirkning. Samtidig er det er stort kjøpepress også på disse elevene og elevene er ikke like. Dette taler for at skoleeier må være kritisk til reklame også her. Det vil være viktig at skoleeier ikke åpner for enhver reklame på videregående skole, fordi elevene regnes å være kommet lengre i sin kognitive utvikling. Kjøpepresset blir ikke mindre etter hvert som elevene blir eldre, tvert imot. Det vil være skoleeiers ansvar å redusere dette presset, uansett alder. Videre vil påvirkning i forhold til atferd, holdninger og verdier kunne prege elevens selvoppfatning også i videregående skole. I vurderingen av hvilken reklame som bør forbys og ikke, vil det være viktig å trekke elevene inn i vurderingen. Særlig i videregående skole vil det være viktig å inkludere elevene i vurderingen av om reklamen innebærer en uønsket form for påvirkning. Elevmedvirkning vil kanskje også gjøre det enklere å avgjøre hva elevene oppfatter som kommersielt press eller noe som kan påvirke elevens holdninger, verdier og atferd i stor grad? 4.2.2 Pedagogiske hensyn Når det skal vurderes om reklame likevel bør tillattes vil pedagogiske hensyn være viktige. Med pedagogiske hensyn menes det betraktninger knyttet til opplæringsverdien til for eksempel læremidlet som inneholder reklame, eller opplæringsverdien av å ha en datamaskin til hver elev istedenfor at 15 elever må dele to datamaskiner. I tvilstilfeller vil pedagogiske hensyn kunne føre til at reklamen ikke er i strid med opplæringsloven 9-6 eller privatskoleloven 7-1a. Det må da vurderes om opplæringsverdien vil være så stor 12
at man bør tåle mer før noe anses som å ha uønsket påvirkning. Når opplæringsverdien skal vurderes må elevens læringsutbytte vurderes og om dette igjen fører til at reklameeffekten blir underordnet. Det bør også i denne vurderingen ses hen til Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i hvilken grad aktiviteten eller produktet er relevant for dette. 4.2.3 Etiske hensyn Det kan i noen tilfeller være viktig å vurdere bedriften/organisasjonen og varen/tjenesten etisk. Det vil være noen organisasjoner/bedrifter som det kan være problematisk å gi mulighet til å reklamere for seg selv på grunn av eksempelvis bedriftens holdninger eller atferd i forhold til barnearbeid, likestilling, rasediskriminering mv. 4.2.4 Økonomiske hensyn I vurderingen av reklame, sponsing og lignende vil også økonomiske hensyn være relevante. Disse vil ofte trekke i retning av at den kommersielle ytringen bør tillates. Ved å kunne motta sponsede datamaskiner vil skolen kunne få flere og bedre datamaskiner enn de selv har råd til. Dette vil igjen gagne elevene. Det kan også tenkes at sponsing vil muliggjøre opplæring som skolen ikke har råd til innenfor sitt ordinære driftsbudsjett. Det kan i noen tilfeller tenkes at pedagogiske og økonomiske hensyn trekker i samme retning, jf. punkt 4.2.2. Det understrekes at økonomiske hensyn ikke skal gå foran formålet med bestemmelsene i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a. Dersom noe skaper kommersielt press, skal reklamen ikke tillattes selv om den er økonomisk lønnsom.. Det er skoleeiers ansvar å stille nødvendige ressurser til disposisjon for at kravene i regelverket blir oppfylt, jf. opplæringsloven 13-10 første ledd og privatskoleloven 5-2 I tilfeller hvor det er klart at reklamen påvirker eleven slik som bestemmelsene foreskriver, er det ikke relevant å trekke inn økonomiske hensyn. Reklamen vil da ikke være tillatt, uavhengig av om økonomiske hensyn taler for at den bør tillates. Økonomiske betraktninger vil først og fremst være relevante og kunne vektlegges i vurderingen når det er tvil om reklamen bør tillates eller ikke. 4.2.5 Krav til motytelse fra skolen Når det skal vurderes om reklame, sponsing og lignende er akseptabelt bør det også vurderes om bedriften/organisasjonen stiller krav til motytelse fra skolen og hva slags motytelse det er snakk om. Er det slik at bedriften krever logoeksponering i et undervisningsrom eller krever å holde et foredrag om produktet for en eller flere grupper? Eller er det slik at kladdeboken som ønskes delt ut inneholder reklame som promoterer produktet? Dess større motytelse som kreves, dess større grunn vil det være til å si nei til reklamen eller sponsingen. I denne vurderingen vil det også måtte ses hen til hvor stor påvirkning reklamen har på elevene og om denne motytelsen vil stride mot eksempelvis skolens verdigrunnlag. 4.3 Andre rettsregler som kan virke begrensende - Reklamen må ikke strid med andre bestemmelser i opplæringsloven/privatskoleloven med forskrifter, herunder formålet med opplæringen jf. opplæringsloven 1-1 og privatskoleloven 1-1. - Reklamen må ikke være i strid med andre lover, eksempelvis likestillingsloven og diskrimineringsloven. 13
4.4 Oversikt over vurderingene: Dette er en sammenfatning av hensynene som ble vurdert over. Dette tydeliggjør spørsmål skoleeier/skolen/lærer bør vurdere, når vedkommende skal vurdere om elevene bør skjermes for den aktuelle reklamen. Uønsket påvirkning? Er dette reklame som har elementer av uønsket påvirkning? Formålet med bestemmelsen Vil det å ikke regulere dette føre til økt kommersielt press på elevene? Taler formålet med bestemmelsen for å forby/tillate den kommersielle ytringen? Elevens alder Er eleven i stand til å vurdere/ gjenkjenne reklamen? Husk; Vurderingen bør være strengere for yngre elever. Både elevens alder og modenhet må vurderes. Pedagogiske hensyn Er reklamen knyttet til noe som har pedagogisk verdi? Anses den pedagogiske verdien som større enn reklameeffekten? Er produktet/aktiviteten relevant for Læreplanverket for Kunnskapsløftet? Er tilbudet utformet i samråd med pedagogisk ekspertise? Særlige spørsmål for læremidler Er beskrivelser av fakta upartisk og aktuelt? Gjør produktet/aktiviteten oppmerksom på at ulike vinkler finnes? Fremgår det tydelig hvem som er avsender? Oppmuntres elevene og/eller foreldre til kjøp av varer/tjenester? Etiske hensyn Hvilke sponsorer/bedrifter/organisasjoner kan aksepteres? Hvilke varer/tjenester/markedsføringstiltak kan aksepteres? Husk; Ikke-diskrimineringsprinsippet. Økonomiske hensyn Hvor store og hvilke økonomiske fordeler vil det være ved å tillate den kommersielle ytringen? Skolens motytelse - eksponering av bedriftsnevn og varemerke/logo I hvilken grad aksepteres krav om motytelser? Hva slags motytelse er det snakk om? Er den pedagogiske verdien Forholdet til andre rettsregler Er dette i strid med skolens formål jf. opplæringsloven 1-2? Er dette i strid med privatskoleloven? Er dette i strid mot diskrimineringsloven eller likestillingsloven? Andre rettsregler? 14
5 Vurdering av typetilfeller Opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a setter fokuset på hvilken virkning reklame vil ha på eleven. I noen tilfeller vil det være klart at eleven bør skjermes for den kommersielle ytringen fordi det har en uheldig påvirkning på eleven. Det kan være ulike grunner til at skoleeier/skoler ønsker å inngå avtaler eller på andre måter åpne opp for reklame, sponsing, bedriftssamarbeid og salgsfremmende tiltak fra næringslivet. På den ene siden kan samarbeid med bedrifter gi elevene verdifull innsikt i arbeidslivet, eller forståelse av hvordan f.eks. en bedrift fungerer. En skole kan også oppnå økonomiske fordeler ved å tillate markedsføring, sponsing eller liknende, noe som kan føre til at de kan gi elevene et bedre tilbud enn de ellers ville fått. Her vil hvert tilfelle måtte vurderes konkret opp mot påvirkingen reklamen kan ha. Er det klar at dette er uønsket påvirkning etter bestemmelsene eller ikke er det, eller ligger det i gråsonen? Nedenfor vurderes noen ulike problemstillinger som skoleeier/skolene kan stå overfor. 5.1 Samarbeid Opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a forbyr ikke samarbeid mellom skoleeier/skoler og bedrifter/organisasjoner. Det er understreket i Ot.prp. nr 40 (2006-2007) at slikt samarbeid kan være positivt. Det sentrale er å vurdere hva slags samarbeid det er snakk om. Eksempler på samarbeid mellom bedrifter og skoler er gaver fra bedrifter til skolen, avtale om sponsing, samarbeidsavtale hvor bedriften/organisasjonen forplikter seg til å bistå skolen med utplassering av elever, bedriftsbesøk etc. Ikke alle samarbeidstiltak mellom bedrifter og skoler vil være kommersielle ytringer som reguleres av bestemmelsene. Gaver fra næringslivet til skolen, hvor næringslivet ikke krever en motytelse, vil som hovedregel ikke være en kommersiell ytring. Det blir derfor viktig å vurdere samarbeidet mellom bedriften og skolen og vurdere om reklamevilkåret er oppfylt, se punkt 3.1. Dersom dette ikke er tilfelle vil ikke disse bestemmelsene komme til anvendelse. Det er viktig at skoleeier/skoler har et bevisst forhold til de avtaler eller samarbeid man eventuelt inngår. Utfordringen er å klargjøre hvilke begrensinger det er på slikt samarbeid. Det vil også kunne være negative konsekvenser forbundet ved kommersiell påvirkning, eksempelvis kjøpepress, slankepress for å likne på reklamens mennesker og liknende. En annen form for virksomhet som ligger nært reklame vil være bedriftssamarbeid. Typiske eksempler på dette er bedriftsbesøk for grupper, bedrifter som kommer på skolebesøk og forteller om sin virksomhet, partnerskapsavtaler mellom skole og næringsvirksomhet om et dypere samarbeid. Dette vil for eksempel også kunne være en del av yrkes- og utdanningsrådgivningen til skolene. Dersom disse tiltakene omfattes av opplæringsloven 9-6 eller privatskoleloven 7-1a sin regulering av reklame kan det føre til at elevene får en mindre god veiledning om fremtidige yrkes- og utdanningsvalg enn det de kunne fått om de hadde hatt mulighet til å stille spørsmål direkte til bedrifter. Dette vil kanskje spesielt gjelde for elever som har spørsmål i tilknytning til fag- og yrkesopplæring. Skoleeier/skolen må derfor vurdere denne typen bedriftssamarbeid nøye, og det vil være relevant å trekke inn pedagogiske hensyn. Her må reklameverdi og om samarbeidet innebærer uønsket påvirkning vurderes. Dette vil som oftest ikke være reklame, men det konkrete samarbeidet må vurderes. Når det skal avgjøres om noe er en form for uønsket påvirkning som omfattes av reguleringen av reklame i skolen, vil det være viktig å se nærmere på følgende problemstillinger: 15
Hva slags samarbeid er det snakk om? Er det en gave? Er det sponsing? Annen form for samarbeid? Hvor går skjæringsgrensen mellom kommersielle ytringer og samarbeid som ikke rammes av opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a? Vil relasjonen med bedriften føre til uønsket påvirkning av elevene i form av kjøpepress eller i stor grad påvirke elevenes holdninger, verdier og atferd? Er det slik at ensidig samarbeid med en næringsdrivende kan ha mer negative konsekvenser enn samarbeid med flere? 5.2 Gaver og sponsing Det understrekes i NOU 2001:6 side 40 at sponsing dekker en rekke former for markedsføring, eksempler på sponsing som trekkes frem er gratis skolebøker med reklame eller annet gratis materiell som tilbys i en rekke fag, sponsing av ulike arrangement mot at bedriften får profilert seg. Sponsing forstås her som materiale eller aktiviteter som tilbys skolen gratis eller til sterk rabatt. 15 Det vil være en skjæringsgrense mellom sponsing og gaver, hvor sponsing kan være problematisk i forhold til opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a, mens gaver i utgangspunktet ikke vil reguleres av dette siden disse i utgangspunktet ikke er gjort av kommersielle grunner. Det vil her være sentralt å vurdere om noe er å regne som en gave eller som en kommersiell ytring som har som hensikt å påvirke til salg eller liknende. Her vil formålet med eksempelvis henvendelsen til skolen måtte trekkes inn. I forbindelse med sponsing vil det ofte være en eller annen form for gjenytelse forbundet ved dette. Gjenytelsen kan være i form av eksponering av logo eller liknende på skolens område, men det kan også være knyttet til opplæringen, eksempelvis ved foredrag om bedriften eller produktet skolen tilbys. Det vil også være sponsing om skolen mot logoeksponering tilbys å kjøpe eksempelvis datamaskiner til lavere priser enn vanlig eller forplikter seg til på et senere tidspunkt å kjøpe tilleggsutstyr fra bedriften. I disse tilfellene må reklamen vurderes etter loven. Her vil det også være relevant å trekke inn andre hensyn i vurderingen av om sponsingen bør forbys som formålet med bestemmelsene, etiske hensyn, pedagogiske hensyn og økonomiske hensyn. Gratisprodukter En særlig utfordring skoleeiere/skoler står overfor er tilbud om gratisprodukter. Det er for eksempel vanlig at skolene får forespørsel om utdeling av effekter som linjaler, pennaler, matbokser, skoledagbøker, drikkeflasker, ransler, capser og refleksvester. Det kan også dreie seg om utdeling av produktprøver (for eksempel sjampo, tannkrem, sminke, klær etc.). Utdeling av gratisprodukter er kommersielle henvendelser og gir eksponering av firmanavn, merkevarenavn, logo, slagord eller lignende. Dette medfører at disse henvendelsene må vurderes etter opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a, dvs. om reklamen fører til uønsket påvirkning. Dersom bedrifter ønsker og dele ut produkter til elevene som eksempelvis sykkelhjelmer eller liknende uten noen eksponering av bedriftens navn eller liknende på produktet vil det stille seg annerledes. Ved vurderingen av gratisprodukter vil det være relevant å vurdere: Kreves det en motytelse fra skolen? Er dette en gave eller sponsing? 15 NOU 2001:6 side 64 16
Ved forespørsel om utdeling av gratisprodukter; må det vurderes om gjenstanden har reklameverdi. Er det snakk om eksponering av firmanavnet/merkevarenavn/logo/slagord el. og hvordan gjøres dette? Dersom gratisproduktet har reklameverdi for bedriften må det vurderes om reklamen påvirke elevenes holdinger, verdier eller atferd på en uønsket måte eller skaper kommersielt press? Ved tvil kan andre hensyn trekkes inn. 5.3 Reklameplakater og lignende fra lokalt kulturliv Alle former for reklame vil, som det fremgår overfor, ikke være uønskede. Et eksempel på dette vil være reklame fra det lokale kulturlivet. Dette kan være reklame for lokale konserter, Ungdommens kulturmønstring, teateroppsetninger osv. Reguleringen av reklame i opplæringsloven 9-6 og privatskoleloven 7-1a er ikke tenkt å ramme denne formen for reklame. Det skal fortsatt være mulig å reklamere for dette, og det regnes som viktig av lokalpolitiske hensyn. Dette er også understreket i Ot.prp. nr 41 (2006-2007) side 10. Her fremgår det at: Departementet vil presisere at føresegna i praksis betyr at det ikkje vil vere tillate med noko form for reklame som skolen meiner vil ha uheldig påverknad på elevane, samtidig som det framleis vil vere mogleg med reklameplakatar frå lokalt kulturliv om konsertar, utstillingar eller andre kulturell opplevingar. Det fremgår her at hensikten med bestemmelsen ikke er å vanskeliggjøre vilkårene for det lokale kulturlivet ved at de ikke kan henge opp plakater på skolen. Deres plakater påvirker ofte ikke til kommersielt press slik det fremgår av bestemmelsene eller påvirker elevens holdninger, atferd og verdier. Dersom de likevel unntaksvis skulle gjør det, vil også eleven måtte skjermes for denne formen for reklame. Det understrekes også at hensikten med en del lokale kulturtiltak ikke er kommersielle, men å skape et levende lokalmiljø. Her vil skolen være en viktig arena for å formidle dette. Det vil her være viktig at skoleeier avgjør hva som regnes som lokalt kulturliv. En for vid tolkning av dette kan være en omgåelse av reglene, samtidig som en for snever tolkning kan være problematisk ut fra lokalpolitiske hensyn. 5.4 Skolens fysiske miljø I forbindelse med skolens fysiske miljø er det en rekke utfordringer skoleeier/skolen kan stå overfor i vurderingen av om kommersielle ytringer/reklame bør forbys eller ikke. Det klare eksemplet på reklame som vil utøve uønsket påvirkning, vil være plakater fra bedrifter som reklamerer for ulike produkter, eksempelvis brus og klesmerker. Disse typene plakater har som hensikt å få eleven til å kjøpe et gitt produkt, og fører til uønsket påvirkning. Disse typene plakater må skoleeier/skolen sørge for at elevene ikke utsettes for. Dette vil gjelde også på oppslagstavler og liknende. Vurderingen av om plakater og liknende bør forbys vil bero på hva slags produkt/tjeneste det er snakk om. Plakater fra lokalt kulturliv vil som nevnt overfor ofte være tillatt. Mange skoler har avtaler om leie av kjøleskap til kantiner fra leverandør av melkeprodukter etc. Disse kjøleskapene har ofte logoeksponering. Denne eksponeringen er i utgangspunktet reklame og må vurderes etter bestemmelsene her. I denne vurderingen bør det trekkes inn at skolen har klare økonomiske fordeler av den gratis utplasseringen av kjøleskapet. Når det skal vurderes om dette er tillatt vil det være relevant å se hen til varene det reklameres for på kjøleskapet, men også at kantinen/melkeutsalget ofte vil ha positive effekter kostholdsmessig. I disse vurderingene vil skolen måtte se hen til produktene som det reklameres for og vurdere disse. 17