Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2016 21215/2016 2013/7320 145 Saksnummer Utvalg Møtedato Ruspolitisk råd 07.04.2016 Råd for funksjonshemmede 06.04.2016 Eldrerådet 11.04.2016 Komite for Helse, omsorg og sosial 13.04.2016 Bystyret 12.05.2016 Handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 status Rådmannens forslag til innstilling Status på handlingsplan for velferdsteknologi 2014 2108 tas til etterretning. Sammendrag Bystyret behandlet handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 i desember 2013 (PS 13/163). En rekke tiltak er nå gjennomført iht vedtatt plan i Bodø kommune. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Saksopplysninger Bakgrunn I forbindelse med budsjett/ økonomiplanbehandlingen for 2016-2019 vedtok bystyret at det skulle legges frem en statusrapport for handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018. Bystyret behandlet sak PS13/163 Handlingsplan for velferdsteknologi 2014 2018 i sitt møte desember 2013 med følgende vedtak: 1. Handlingsplan for velferdsteknologi 2014 2018 vedtas. Tiltak iverksettes i sin helhet iht midler innarbeidet i rådmannens forslag til budsjett/økonomiplan 2014 2017. 2. Før iverksetting av tiltakene må nødvendige organisasjons- og prosessendringer knyttet til implementering av tiltakene være på plass i helse- og omsorgsavdelingen. 3. De etiske problemstillingene i forbindelse med implementeringen skal ha et særlig fokus og følges opp systematisk. Innstillingen NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» som ble framlagt 16. juni 2011 danner grunnlaget for den satsing Bodø kommune har gjort på velferdsteknologiske løsninger. Innstillingen legger sterke føringer for utviklingsretningen i helse- og omsorgstjenesten, herunder også i forhold til bruk av velferdsteknologi.
NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» definerer velferdsteknologi på følgende måte: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» Ut over nevnte innstilling legger også en rekke andre nasjonale meldinger føringer for bruk av velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgstjenesten. Det kan bla nevnes «Meld.St.26 (2014-2015 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet)» og «Omsorg 2020 Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015 2020)». Handlingsplan for velferdsteknologi 2014-2018 legger til grunn at fremtidens helse- og omsorgssektor i større grad vil være tilrettelagt den enkelte pasient, og gis der pasientene bor og i samarbeid med pasientene. Dette stiller blant annet økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester. Ny helse- og omsorgsteknologi, som nettbaserte tjenester, mobile helsetjenester, sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler vil kunne inngå som en del av helse- og omsorgstilbudet. Nasjonal styring av IKT utviklingen i helse- og omsorgssektoren Direktoratet for e-helse skal bidra til felles innsats og nasjonal styring av IKT-utviklingen i helseog omsorgssektoren, herunder også velferdsteknologiske løsninger. Direktoratet etablerer standarder og forvalter nasjonale e-helseløsninger. Pr i dag foreligger følgende anbefalinger: Nasjonal referansearkitektur. o Formålet med en referansearkitektur innen velferdsteknologi er å danne rammen for utvikling av velferdsteknologiske tjenester. Digitale trygghetsalarmer. o Et skifte fra analoge til digitale trygghetsalarmer vil gi godt utgangspunkt for bruk av nye velferdsteknologiske løsninger i helse- og omsorgssektoren. SCAIP for GPS. Anbefaling for kommuner som skal kjøpe GPS/lokaliseringsteknologi. Etablerte velferdsteknologiske løsningskonsepter - status Bodø kommune etablerte i perioden 2011-2012 grunnlaget for de økte krav til informasjonssystemer og mobile tjenester innenfor helse- og omsorgssektoren. Dette i form av ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer. Basert på ny IKT infrastruktur og plattformmessige etableringer er ulike løsningskonsept innenfor velferdsteknologi etablert i perioden 2012-2016: Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og fastleger (2012-2013) Elektronisk samhandling (system-system) mellom pleie- og omsorgssektoren og helseforetakene (2012-2013) Elektronisk samhandling med apotek, multidose import (2013) Lifecare Mobil Pleie, bruk av smarttelefoner i hjemmetjenesten (2014-2015) Lifecare elås, elektronisk lås tilgjengelig på smarttelefon (2015-2016) Lifecare erom, elektroniske pasientrom (2016-2017) For flere av de nevnte løsningskonsepter er Bodø kommune helt i forkant nasjonalt når det gjelder å sette slike velferdsteknologiske konsepter i produksjon. Dog er det slik at selv om
velferdsteknologiske konsepter som for eksempel mobil pleie og elektroniske pasientrom er satt i produksjon, så gjenstår det på noen områder full bredding av disse konseptene i hele helse- og omsorgssektoren. For å utvikle, levere og forvalte de velferdsteknologiske løsningskonseptene ble det i 2015 etablert et eget IKT team for helse- og omsorgsektoren. Teamet består av fagleder fra IKT kontoret, og fagpersonell (sykepleiere med IKT kompetanse) rekruttert i sin helhet fra helse- og omsorgsavdelingen. En rekruttering av fagpersonell fra helse- og omsorgsavdelingen er vesentlig for å lykkes med innføring av velferdsteknologiske løsninger, da dette i stor grad (80+ %) dreier seg om endringer av arbeidsprosesser og rutiner. De velferdsteknologiske løsningskonsepter som er tatt i bruk sikrer bedre ressursutnyttelse i helseog omsorgssektoren i form av mer effektive arbeidsprosesser, de gir økt fokus på pasientdokumentasjon, og de gir bedre og sikrere samhandling mellom helseaktører internt og eksternt. Gevinster ved innføring av velferdsteknologiske løsninger I en ny rapport IS-2416 utgitt av Helsedirektoratet 22.01.2016 framkommer det at gevinstene er tydelige ved bruk av velferdsteknologiske løsninger i kommunene. Helsedirektoratet anbefaler kommunene om å ta i bruk flere slike løsninger. Rapporten fra Helsedirektoratet underbygger godt de resultater helse- og omsorgsavdelingen ser med hensyn til gevinstrealisering. Gevinstrealisering kan hos konkretiseres innenfor følgende tre områder: Spart tid, økt kvalitet, unngåtte kostnader. Spart tid beskriver gevinst av å innføre endringer som reduserer tidsforbruk på planlegging og levering av en tjeneste. Slike gevinster ser en helt klart innenfor hjemmetjenesteområdet etter at Lifecare Mobil Pleie ble innført. Økt kvalitet er positive effekter som tjenestemottaker, pårørende eller andre opplever, eller økt kvalitet på tjenesten som leveres. Avdelingens innføring av elektronisk dokumentasjon i fagsystemene og elektronisk samhandling internt og med andre helseaktører (som sykehus/fastlege) har stor betydning for riktig medisinering og riktig behandling av pasientene gjennom hele pasientforløpet. Unngåtte kostnader er gevinster som oppstår ved at oppgaver reduseres eller nye tiltak ikke settes i verk fordi velferdsteknologi dekker behovet. Slike gevinster ser en helt klart innenfor både hjemmetjenesten og institusjonsdriften etter at Lifecare Mobil Pleie og Lifecare erom er tatt i bruk. Teknologien gir her støtte for en langt bedre optimalisering av de arbeidsprosesser som gjennomføres, og innebærer konkret en reduksjon i «ikke pasientrelaterte oppgaver» til fordel for «direkte pasientrelaterte oppgaver». For hjemmetjenesten betyr det for eksempel at ansatte kan gjennomføre flere besøk pr vakt, som igjen betyr mindre innleie av ekstra personale. Vurderinger Helse- og omsorgstjenestene skal gi innbyggerne mulighet til å bo lengre hjemme gjennom økt trygghet og mestring. Tjenestene kan bestå av både trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier (medisinske målinger), men en ser at det er trygghetsskapende teknologier som er mest i bruk foreløpig. Realisering av løsninger for mestringsteknologier (medisinske målinger) vil få positive følger spesielt for personer med kroniske sykdommer. Dette området er derimot ikke utprøvd tilstrekkelig for en realisering i større skala. Her må det blant annet vurderes behov for deling av data på tvers av aktører i helse- og omsorgssektoren.
Det er med bakgrunn i dette at det nasjonalt anbefales en faseinndeling med fokus på trygghetsskapende teknologier i fase 1 og mestringsteknologier i fase 2. Fase 1 omfatter anbefaling av en infrastruktur for trygghetsskapende teknologier og tilrettelegger for at kommunene kan gjennomføre anskaffelser fra 2016 i henhold til anbefalingene. Det legges vekt på en rask implementering som møter helse- og omsorgstjenestens behov på dette teknologiområdet. Fase 2 omfatter etablering av en infrastruktur for mestringsteknologi i hjemmet som møter behovet i tjenestene rettet mot avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer. Bodø kommune har gjennom sin satsing på de skisserte velferdsteknologiske konsepter kommet i en posisjon der et større fokus nå kan rettes mot velferdsteknologiske løsninger som involverer pasienten i større grad enn tidligere. Dette vil være typisk velferdsteknologiske løsninger basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler. Introduksjon av velferdsteknologiske løsninger, som for eksempel trygghetsskapende teknologier og mestringsteknologier basert på sensorer, smarthusløsninger og medisinsk-tekniske hjelpemidler, stiller også krav ut over de tekniske kravene som tilligger slike løsninger. Spesielt stilles det for slike velferdsteknologiske løsninger nye og utfordrende krav innenfor personvern og informasjonssikkerhet. For å møte disse utfordringene, så er det fra Helsedirektoratet utarbeidet en veileder i personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologi, dette som et støttedokument til Norm for informasjonssikkerhet. Helse- og omsorgssektoren ønsker å få etablert de rutiner og arbeidsprosesser som skal ligge til grunn for personvern og informasjonssikkerhet ved bruk av velferdsteknologiske løsninger, basert på gjeldende veileder, og har derfor under tilsetting en prosjektressurs knyttet til dette. Bodø kommune har under re-etablering av Sørgjerdet bokollektiv, bestående av 13 leiligheter/hybler i et bofellesskap med 24/7/365 oppfølging. Som en del av denne re-etableringen er det iverksatt et prosjekt der bruk av ny sensor teknologi og smarthus løsninger skal inngå. I dette prosjektet inngår blant annet bruk av ulike trygghetsskapende sensorer (aktiv og passiv pasientvarsling), ulike mestringsskapende sensorer (smarthus) og bruk av sensorer for avstandsmonitorering (digitalt tilsyn). Et vesentlig moment i de velferdsteknologiske løsningskonsepter som tas fram innenfor både trygghetsskapende og mestringsskapende teknologi, er en sømløs og fullt ut digitalisert integrasjon med pasientjournalsystemet (EPJ). Det er for eksempel en forutsetning at et digitalt tilsyn kun kan initieres fra pasientjournalsystemet der en har full tilgangskontroll, og at et resultat fra et slikt digitalt tilsyn kun er tilgjengelig fra pasientjournalsystemet. Det vil i løpet av våren 2016 bli igangsatt et arbeid med å planlegge for en overgang fra analoge til digitale trygghetsalarmer. En overgang til digital plattform vil gi store muligheter ut over dagens kjente trygghetsalarm, og åpne mulighetene for tilrettelegging av trygghetspakker hos den enkelte pasient. Samtidig åpner det seg her muligheter for å effektivisere mottak og håndtering av de alarmsituasjoner kommunen skal ivareta. Infrastruktur for etablering av smarthus løsninger inngår nå som en helt naturlig del ved prosjektering av nye boliger/bygg innenfor helse- og omsorgssektoren i Bodø kommune. Det betyr at slike boliger/bygg tilrettelegges for å kunne ta i bruk ulik sensor teknologi. Sensor teknologien i seg selv er under rivende utvikling, og vil endres over tid.
Konklusjon og anbefaling Velferdsteknologi satsingen i Bodø kommune er kommet langt sett ut fra både et regionalt og nasjonalt perspektiv. De grunnleggende investeringer som Bodø kommune har gjort innenfor området velferdsteknologi gir store muligheter framover, og legger til rette for at Bodø kommune fortsatt kan være i front med å ta i bruk effektive velferdsteknologiske løsninger i tråd med nasjonale anbefalinger. Bodø kommune sine satsinger på dette området gjør kommunen attraktiv i forhold til en vertskommune rolle, da de velferdsteknologiske løsninger som er utarbeidet og tatt i bruk kan benyttes uavhengig av kommunegrenser. Velferdsteknologi satsingen vil være en naturlig del av satsingen innenfor Smart Bodø. Rapport på status foreslås tatt til etterretning. Saksbehandler: Terje Jørgensen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen>