1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53

Like dokumenter
1268 Newton basedokument - Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder Side 33

Velkommen til Engia. Energi for framtida

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Om OECD: Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Energikort. 4. Hva er energi? Energikilder kan deles inn i to grupper: fornybare og ikkefornybare

Modul nr Fornybare og ikke-fornybare energikilder [VGS]

- Vi har enda ikke greid å oppfinne en evighetsmaskin, som konstant genererer like mye energi som den bruker.

Innhold. Viktig informasjon om Kraft og Spenning. Skoleprogrammets innhold. Lærerveiledning Kraft og Spenning ( Trinn)

VEDLEGG 2: Å LAGE ELEKTRISITET TEKNOLOGI FOR FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

1. Prøv dere fram, og forsøk å finne ut om det er noe som har betydning for energien kula har på toppen av banen.

Oversikt og manus. Kort oversikt over dagen:

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Innledning:...2 HVA ER FOSSILE BRENSLER?...2 HVORDAN ER OLJE OG GASS BLITT DANNET?...3 HVA BRUKER VI FOSSILE BRENSLER TIL?...4

Modul nr Newton Engia Trondheim

Oversikt og manus dag 1

Modul nr Newton Engia

Modul nr Newton Engia Bodø

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Fornybare energikilder (ENGIA)

Dampdrevet energiverk

Modul nr Newton Engia

KOSMOS. Energi for framtiden: 8 Solfangere og solceller Figur side 161. Solfangeranlegg. Forbruker. Solfanger Lager. Pumpe/vifte

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

Energi. Vi klarer oss ikke uten

Oversikt og manus dag 1

Modul nr Newton Engia Trondheim

Modul nr Newton Engia

Modul nr Fossilt brensel

Energi og vann. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Modul nr Fossilt brensel (ENGIA)

Jordas energikilder. Tidevann. Solenergi Fossile. Vind Gass Vann Olje Bølger År

Disposisjon til kap. 3 Energi og krefter Tellus 10

Håndbok for besøkslærer

Modul nr Energi på oljemuseet-original

Kulebane. Energi er stikkordet når kula skal følge en 4,5 m bane med en loop, og overføre energien sin til en melkekartongbil.

Energi for framtiden på vei mot en fornybar hverdag

Solenergi og solceller- teori

Hydrogen & Brenselcelle biler Viktig for en miljøvennlig fremtid!

Kap. 4 Trigger 9 SPENNING I LUFTA

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Om OECD: Organisa(on for Economic Coopera(on and Development (OECD) Arbeider for å fremme økonomisk vekst i og handel mellom medlemslandene.

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

Lærerveiledning. Hensikten med oppdraget. Kompetansemål

En av Norges viktigeste professorer snakker med sin meget spesielle venn Dioxy som også er kjent som karbondioksid

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder

planlegge og gjennomføre undersøkelser i minst ett naturområde, registrere observasjoner og systematisere resultatene

A-plan. Uker Tema Mål fra L06 Lokale mål 5 (vår) Undersøkelse av naturområde ferskvann

EKSAMENSOPPGAVE. MNF-6002 Videreutdanning i naturfag for lærere, Naturfag trinn 2. Kalkulator Rom Stoff Tid: Fysikktabeller (utskrift)

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

UNIVERSITETET I OSLO

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Newton-kurs 14. april

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Oppgave 1 Planter. NM i Speiding 2017

Modul nr Fossilt brensel. Dannelse og anvendelse.

Modul nr Fornybare energikilder

Aschehoug undervisning Lokus elevressurser: Side 2 av 6

Presentasjon. Gruppa består av Mari Hegnastykket og Birgitte Reime som går på vg 1. studiespesialisering.

Kapittel 12. Brannkjemi Brannfirkanten

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Modul nr Energibruk før og nå

UNIVERSITETET I OSLO

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

Elever lærte om energiproduksjon i Sama kraftstasjon

Blir jorden varmere? Global oppvarming, Fake eller fakta. Josef Filtvedt

Modul nr Elektrisk energi fra fornybare og ikke-fornybare energikilder 2

Modul nr Elektrisk energi - 7. trinn

UNIVERSITETET I OSLO

Modul nr Produksjon av elektrisk energi kl

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

UNIVERSITETET I OSLO

Modul nr Energibruk før og nå

Yggdrasil s. - fortelle om hendelser i fortid og samtid. Samtale/fortelle

Newton Camp modul 1152 "Med vind i seilene"

Oversikt og manus dag 2

Manual til laboratorieøvelse. Solceller. Foto: Túrelio, Wikimedia Commons. Versjon

Innholdsfortegnelse. Forside 1. Innledning 2 Hva er en stirling-motor? 4. Hvordan virker en stirling-motor 4 Fordeler og ulemper 13 Miljøgevinster 14

Hydrogen er det minste grunnstoffet. Ved vanlig trykk og temperatur er det en gass. Den finnes ikke naturlig på jorden, men må syntetiseres.

GETEK AS G E T E K e n e r g i f o r m i l j ø e t

Framtiden er elektrisk

Miljø KAPITTEL 4: 4.1 Vi har et ansvar. 4.2 Bærekraftig utvikling. 4.3 Føre-var-prinsippet

TRUEDE DYREARTER. -For de eldre! MILJØAGENTENES. 1. Hva spiser pandaer mest av? c) Bambus

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: trinn Antall elever: Maksimum 15

Årsplan i naturfag Trinn10 Skoleåret Haumyrheia skole

ElEv en 1 akerskol gnm Re

Luft og luftforurensning

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

- Det er meningen at det skal være varmt i et drivhus. - Et drivhus mottar konstant like mye lys og varme som det slipper ut igjen.

Nøkler til Naturfag: Velkommen til kursdag 3!

Power Generation. En kort oversikt over energiforbruk og energiformer på en produksjonsplattform eller boreplattform.

Transkript:

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 53 Etterarbeid Ingen oppgaver på denne aktiviteten Etterarbeid Emneprøve Maksimum poengsum: 1400 poeng Tema: Energi Oppgave 1: Kulebane Over ser du en tegning av kulebanen på Newton Energirom. Kula som sendes nedover banen skal dytte en melkekartongbil lengst mulig bortover gulvet. Kryss av setningen som forklarer best hva som skjer med energien i kulebanen. Stillingsenergien til kula forsvinner etter hvert som kula nærmer seg bakken og melkekartongbilen. Når kula holdes øverst i banen har den stillingsenergi, som omdannes til bevegelsesenergi når den triller nedover langs banen. 100 poeng All stillingsenergi til kula går over til varme i kula og omgivelsene etter hvert som den triller langs banen. All bevegelsesenergi i kula går over til bevegelsesenergi i bilen. Oppgave 2: Energikjede

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 54 Over ser du et bilde av en energikjede. Kryss av setningen som du mener best beskriver bildet. Bildet viser hvordan de ulike leddene i kjeden bruker opp energi. Bildet viser hvordan energi kan overføres til nye former, fra energikilde til ulike energibærere. Bildet viser at sola er energikilden til alle energiformer. Bildet viser at mennesket inngår i alle energikjeder. 100 poeng Tema: Elektrisk energi Oppgave 3: Strøm i lukket krets Se for deg følgende krets: Kryss av alternativet som du mener best forklarer hva som skjer i kretsen på tegningen. Elektronene lagres i batteriet, som har energi til å sende dem til lyspæra og tilbake. Elektronene varmes opp av batteriet, slik at de får lyspæra til å lyse. Batteriet gir elektronene stillingsenergi, som går over til bevegelsesenergi når elektronene strømmer gjennom kretsen. 100 poeng Batteriet sender elektroner til lyspæra hvor de brukes opp og blir til varme og lys. Oppgave 4: Generering av strøm Se for deg følgende krets:

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 55 Kryss av alternativet som du mener best forklarer hva som skjer i kretsen på tegningen. Magneten er fylt med energi, som overføres til kretsen når magneten beveges fram og tilbake over spolen. Magneten settes i bevegelse slik at magnetfeltet i spolen endres. Hver endring av magnetfeltet gir et strømstøt. 100 poeng Strømmen i kretsen er hovedsaklig avhengig av avstanden mellom magnet og spole. Strømmen i magneten går over i kretsen når magneten er i nærheten av ledningen. Tema: Fornybare energikilder Oppgave 5: Fornybare energikilder Hvilke av disse er fornybare energikilder? Kryss av de du mener er riktig. Atomkraft Olje Vind 25 poeng Gass Bølge 25 poeng Vann 25 poeng Kull Sol 25 poeng Oppgave 6: Fornybare og ikke-fornybare energikilder Hvilke 2 av påstandene under om fornybare og ikke-fornybare energikilder er riktige? Utnyttelsen av fornybare energikilder er ikke skadelig for miljøet. Fornybar energi fornyes kontinuerlig gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. 50 poeng Ikke-fornybare energikilder finnes ikke naturlig, og må derfor produseres av mennesker. Ikke-fornybare energikilder kan brukes opp, og vil ikke fornye seg i særlig grad i et menneskelig tidsperspektiv. 50 poeng Sola regnes som en ikke-fornybar energikilde siden vi ikke kan regne med at den vil fornye seg når den først er utbrent om ca 4 milliarder år. Olje og gass regnes som fornybare energikilder siden organisk materiale stadig faller ned på havbunnen og danner grunnlag for fremtidige olje- og gassforekomster. Oppgave 7: Vannets kretsløp Under ser du en tegning av vannets kretsløp.

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 56 Kryss av den setningen som du mener beskriver bildet best. Sola varmer opp vannet i vannmagasinet. Varmeenergien i vannet omformes til elektrisk energi i turbinen i energiverket. Varmen fra sola gjør at vannet i havet fordamper. Fordampet vann fraktes med skyer inn mot land, og faller ned som regn i vannmagasiner. 100 poeng Energikilden i vannets kretsløp er vindenergi, fordi vinden frakter vann i skyer inn over land, som videre lagres i vannmagasiner. Energikilden i vannets kretsløp er sola, noe som viser at energiproduksjon fra vannkraft ikke kan foregå på vinteren. Oppgave 8: Vannenergiverk Under ser du en tegning av turbinen og generatoren i et vannenergiverk. Hvilken av påstandene under er riktig? Vannet renner gjennom rørene og setter turbinen i rotasjon. Turbinen driver generatoren som lager strøm. 100 poeng I turbinen lagres vannets bevegelsesenergi, som gjør det mulig å produsere elektrisk energi i generatoren etter behov. I generatoren transformeres spenningen opp 230 ganger, til 230 V. Vannet renner gjennom rørene og setter generatoren i rotasjon. Generatoren driver turbinen som lager strøm. Oppgave 9: Fra vind til strøm Kryss av den setningen som best beskriver hva som skjer i en vindturbin.

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 57 Vinden driver turbinbladene rundt, som lader opp store batterier og dermed produserer strøm. Vinden driver turbindbladene rundt, som pumper vann opp til et høyere nivå. Når vannet renner tilbake, driver det en turbin og generator som lager strøm. Vinden driver turbinbladene rundt. De er koblet til en generator, som omdanner bevegelsesenergien i turbinen til elektrisk energi. 100 poeng Rotoren på vindturbinen setter to plastplater i bevegelse, og det lages statisk elektrisitet som omformes til strøm i generatoren. Tema: Fossilt brensel Oppgave 10: Forbrenning Over ser du en forenklet reaksjonslikning som beskriver hva som skjer i en bestemt kjemisk reaksjon. Hvilke to av påstandene under er riktig? Likningen forklarer hvordan karbondioksid kan brukes for å generere elektrisk energi Likningen viser at oksygen som forbrenner sammen med en gass blir til vannkraft. Likningen viser at ved som brenner omdannes til karbondioksid og vann. 50 poeng Likningen viser at ved som brenner omdannes til energi. 50 poeng Oppgave 11: Dampdrevne energiverk

1561 Newton basedokument - Newton Engia Side 58 Over ser du et bilde av et strømproduserende energiverk. Hvilken av setningene under beskriver best det som skjer på bildet? Fossile brensler eller andre varmekilder brukes til oppvarming av vann. Vanndamp driver en dampturbin og bevegelsesenergien omformes til elektrisk energi i generatoren. 100 poeng I dampdrevne energiverk brukes ren vanndamp til strømproduksjon. De er derfor miljøvennlige. I dampdrevne energiverk brukes kun fossile brensler. Dette fordi kun gass, olje eller kull har nok energi til oppvarming av vann og tilstrekkelig strømproduksjon for hus og byer. Oppgave 12: Karbondioksid I de seneste årene har det vært snakket mye om hvordan økt CO2-innhold i atmosfæren kan være med på å endre livsgrunnlaget vårt her på jorda. Hvilken av følgende påstander beskriver problemet best? CO2 er en giftg gass som verken vi, dyr eller planter kan puste i. Dersom det blir for mye CO2 i lufta vil vi derfor kveles. CO2 er lettere enn luft, og vil derfor legge som et tak øverst i atmosfæren. Etter hvert vil det sperre for sollyset slik at det blir svakere. Dette vil påvirke temperaturen på jorda slik at klimaet endrer seg. CO2 er tyngre enn luft og vil derfor samle seg ved bakken. På den måten vil den fortrenge oksygenet som planter og dyr er avhengige av for å leve. Når CO2-innholdet i lufta øker vil en mindre del av energien fra sola som treffer jorda stråle tilbake i verdensrommet. Dermed vil den globale temperaturen øke, noe som vil påvirke det globale klimaet 100 poeng Oppgave 13: Refleksjonsoppgave Velg én av oppgavene under og svar utfyllende. Fritekstoppgave. Lærer må vurdere og gi poeng. Maks 200 poeng. 1. Hvilke typer energikilder for produksjon av elektrisk energi brukes i Norge i dag? Hva er fordelene og ulempene ved disse? 2. Hvilke energikilder for produksjon av elektrisk energi mener du Norge bør satse på? Velg en energikilde (vann, vind, gass e.l.) og forklar hvordan produksjonen fungerer. Hvorfor mener du vi må satse på denne energikilden? 3. En stor risiko ved produksjon av olje og gass er faren for oljekatastrofer til havs. Gi eksempler på framgangsmåter ved oljevernaksjoner. Hvilket utstyr brukes for å bekjempe ulike typer oljesøl? Hvilke skader kan oljekatastrofer gjøre på miljøet?