Vedr. Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Like dokumenter
/ Deres dato/din beaivi Deres ref./din čuj /14364

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Arne Jørrestol Tlf Deres dato Deres referanse

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Notat: Kommentarer til forslag til regulering av laksefiske 2012 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen fra sesongen høring

Fiskereguleringer på kort og lang sikt. Fagseminar NGSL 13. mars 2015

Tana og Omegn Sjølaksefiskeforening. (TOS)

Ivaretakelse av føre-var prinsippet ved regulering av fiske etter atlantisk laks Vikedalselva

Takk for nyttig info.

VINDAFJORD KOMMUNE SAKSPAPIR

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Forslag til forhåndsavtalte prosedyrer og tiltak ved ekstraordinære situasjoner i innsig av villaks fra 2014

Laksefiske for alle! -for mer liv i elva! Vefsna,

Oppsummering av laksesesongen 2014 i Numedalslågen

Høring - forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefisk i sjøen for 2011

Aust-Agder og Vest-Agder. Disse fylkene utgjør region Agderkysten.

Prosedyre for føre-var tilnærming ved regulering av fiske etter atlantisk laks

Forslag til revidert regioninndeling for sjølaksefisket i Finnmark

FYLKESMANNEN I VEST-AGDER Miljøvernavdelingen

Situasjonsbilde for den atlantiske laksen i Norge

Regulering av fisket etter anadrome laksefisk i sjøen for perioden

GJENUTSETTING AV LAKS

Styret vedtok å sende det utvidede reguleringsforslaget på høring etter FL 27, 5. ledd i styremøte Det kom 17 høringsuttalelser.

Lakseregulering innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakselv grunneierforening

Høringsnotat - forslag om endring i forskrift om fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:

Kommentar til Miljødirektoratets forslag til regulering av fiske etter anadrom

Oversikt over innskrenkinger i laksefisket i elvene i Aust- Agder

MØTEREFERAT Fagråd anadrom fisk Rogaland

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016

Bakgrunnsnotat med retningslinjer for regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra fiskesesongen 2016

Finnmarksloven FeFo er ikke en vanlig grunneier som alene innehar retten til å høste av de fornybare ressurser.

GJENUTSETTING AV LAKS

Fylkesmannens vurdering av høringsuttalelser Innhold

Framtidige regulering i fisket Mosjøen Helge Dyrendal

Elveeierlaget - roller og handlingsrom. Drammen 24.mai 2016

Regulering av fiske etter laks, sjøørret og sjørøye fra 2012

STATUS FOR VILLAKS OG SJØAURE PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Hvem bør ha ansvaret for å forvalte og regulere ei lakseelv?

Reguleringer av fiske etter anadrome laksefisk 2016

Høringssvar til utkast til forskrift om fellesansvar for utfisking av rømt oppdrettsfisk

Hva Norske Lakseelver tilbyr

Regulering av fiske etter anadrom fisk fra Høringsinnspill fra Sør-Varanger JFF

Nord-Trøndelag Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

FYLKESMANNEN I AUST-AGDER Miljøvernavdelingen

Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Retningslinjer for innlandsfiske

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

STATUS FOR VILLAKSEN OG SJØAUREN PÅ VESTLANDET OG I NORGE

Protokoll fra styremøte i Finnmarkseiendommen Finnmárkkuopmodaga (FeFo) mandag 14.september 2015 på FeFo FeFo kontoret Vadsø

Infeksjoner i lakseoppdrett. - en del av det sammensatte trusselbildet for villaks?

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk 2016 Numedalslågen - innspill

Driftsplanen hva skal vi med den? -for mer liv i elva! Torfinn Evensen Vefsnakonferansen,

EN VIKTIG DEL AV REVOLUSJONEN

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse 001/07. Arne Jørrestol - Tomas Sandnes Deres dato Deres referanse 07/

Villaksens krav til oppdrettslaksen

Avtale med Finland. Sør-Varanger Sjølaksefiskarlag Matta-Varjjat mearraluossabivdisearvi

Overvåking og oppfisking av rømt oppdrettslaks i Namsenfjorden og Namsenvassdraget

Forslag til regulering av fiske etter anadrome laksefiske i sjøen

Status overvåking av rømt laks Terje Svåsand

STATUS FOR VILLAKS PR Kvalitetsnorm og vannforskrift. Torbjørn Forseth

MØTEBOK. Leder Medlem Nestleder Medelem

Fylkesmannen i Vest-Agder MiljØvernavdelingen

Høring innlandsfiske 2015

Østfold, Akerhus, Oslo, Buskerud, Vestfold og Telemark

Alle uttalelsene gjelder for vassdrag: Numedalslågen (Vassdragsnr: 015.Z)

Aage Wold: Lakseelva og bygda. Organisasjon for fiskerettshavere i lakse- og sjøaureførende vassdrag

Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2012

Relativ betydning av lakselus som påvirkningsfaktor for laks og sjøørret

Laksefisketurisme. Muligheter og utfordringer NMBU Torfinn Evensen

Reguleringer av innlandsfiske på Finnmarkseiendommen - høringsinnspill

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

HØRING AV FORSLAG TIL ENDRING AV REGULERINGSTILTAK FOR LEPPEFISK

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Statens Hus, 7468 Trondheim Sentralbord: Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10

Foranledningen til dette, er vedtaket styret tok i Styresak 6/2014, (5- kilometersonen) der det heter at

Aust- og Vest-Agder Side 1 Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b-2017

STATUS FOR NORSK VILLAKS

Innspill til fiskeregler for laksefiske i elv og sjø i Buskerud 2012


Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Vest-Agder 1

Lakselva Informasjon, regelverk og kart

Fisken og havet, særnummer 2b-2015 Vassdragsvise rapporter Nord-Trøndelag 1

Årsrapport KVINA ELVEIERLAG FELLESFORVALTNING Gytegrus 60 tonn. KEF Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2015

Påvirkning på villfisk fra lakselus og rømming. Bjørn Barlaup, Uni Research Miljø

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

Hvor er vi, hvor skal vi og hvordan kommer vi oss dit? Morten Falkegård

WWF-Norge forkaster Regjeringen forslag

Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode Knut Ivar Kristoffersen /

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

Takk for invitasjonen! Jeg setter pris på å få komme hit i dag.

Stolt forvalter! for mer liv i elva

Høringssvar forslag til forskrift om særskilte krav til akvakulturrelatert virksomhet i eller ved nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Transkript:

Lakseelvene i Finnmark Postboks 257 9711 Lakselv Lakselv 04.09.2015 Vedr. Høringsnotat Regulering av fiske etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø fra 2016 Lakseelvene i Finnmark (LiF) ønsker nedenfor å gi sine innspill og kommentarer til Miljødirektoratets høringsnotat vedrørende den kommende reguleringen etter anadrome laksefisk i vassdrag og sjø. LiF vil ta utgangspunkt både i selve høringsnotatet og bakgrunnsnotatet med retningslinjer i sitt høringssvar. LiF er positive til den jobben som er gjort for å bedre kartleggingen av laksebestandene i Norge. Det er utvilsomt et komplisert tema, med fremdeles veldig mange ukjente variabler. LiF er opptatt av føre-var tilnærmingen hva angår lakseforvaltning, og mener at den lokale kunnskapen om vassdragene bør vektlegges i kommende reguleringsperiode. Dette kommer vi nærmere inn på. Først noen kommentarer til innledningen: LiF er positive til at signalene om garnskadet fisk tas hensyn til i høringsnotatet, og at det vurderes å fase ut krokgarnet også i Finnmark. LiF har ved selvsyn sett mye garnskadet fisk, og anser det som svært uheldig. LiF er også av den oppfatning at mye av fisken som går i krokgarn unnslipper og dør, og/eller faller døde ut fra garnene. Med bakgrunn i avisskriverier og dialog med SNO, har LiF blitt kjent med et omfattende ulovlig garnfiske i sjøen i Finnmark. LiF ønsker derfor å komme med en oppfordring om å øke bevilgningene til SNO, for i større grad å kunne komme denne problematikken bedre til livs. LiF er bekymret for fisket på blandede bestander som pågår i sjøen, og er derfor positive til at det ikke legges opp til noen utvidelse av fisketiden for sjølaksefisket. LiF er svært positive til at det i høringsnotatet fokuseres på rekreasjons- og opplevelsesverdien av sportsfisket etter laks. Laksesesongen foregår i 2-3 hektiske måneder, og ytterligere innskrenkninger i fisketid, vil kunne være kritisk for de mange som har sin, eller deler av sin inntekt forbundet med sportsfisket etter laks. LiF er derfor positive til at det legges opp til reguleringsverktøy som er med på å opprettholde fiskesesongen i sin helhet, men som samtidig er med på å holde beskatningen på et bærekraftig nivå. Forslag til fiskereguleringer fra 2016 Beskatningstrykk og Kvoter og andre reguleringstiltak LiF støtter Miljødirektoratet i sitt syn på at økt beskatningstrykk en plass må reguleres med en redusering en annen plass. LiF er derimot opptatt av den lokale kompetanse som besittes av forpaktere og elveforvaltere i fylket, og at det bør legges opp til ordninger som er med på å øke aktiviteten i elva. LiF mener at fredningssoner er et positivt tiltak, som har hatt stor betydning i

enkelte elver. I enkelte elver hvor deler av elvestrengen er utilgjengelig, kan det derimot være uheldig med fredningssoner, i og med at det reduserer tilgjengelighet, og dermed øker mulighet for ulovlig fiske. LiF oppfordrer derfor Miljødirektoratet til å gå gjennom søknadene om opphevelse av fredningssoner/redusering av fredningssoner en gang til, og gå i dialog med de som har søkt om dette. LiF mener at de som har søkt om å få innskrenket sine fredningssoner bør gis muligheten til å utrede grunnlaget for dette ovenfor Fylkesmannen og Miljødirektoratet før det avfeies. LiF ser ikke at en innskrenkning av fredningssoner automatisk skal føre til lengre fisketid for sjølaksefisket, da man i sjølaksefisket ikke innretter seg etter kvoter eller rettet fiske. LiF mener at økt aktivitet av fiskere har en viktig oppsynsfunksjon. Kortsalgsbegrensninger, døgnkvoter og rettet fiske vil kunne være med på å bevare de viktigste individene i fredningssonene, og samtidig bidra til økt aktivitet og dernest heve terskelen for regelbrudd. LiF mener det er positivt at kvoter foreslås tatt med i den offentlige fiskeforskriften. LiF mener også at kvoter kan benyttes i stedet for fredningssoner. LiF mener allikevel at det bør åpnes for at kvotene innskrenkes og/eller utvides, og at forskriften bør være forsiktig med å tallfeste kvotene. Det vil gi en enklere prosess om dette løses på regionalt nivå mellom forvalterne og Fylkesmannen. Generelle forslag Med den foreslått videreføringen av fisketid, vil det å begrense fisketiden innenfor ukenummer heller en fra-/til-dato utløse flere fiskedager. LiF har ingen innvendinger mot at fisketiden for sjølaksefiskerne tilpasses ukenummer, såfremt det ikke utløser flere fiskedøgn. Med unntak av de åpenbare redskapene som er forbudt, som eksempelvis fiske med reke, mener LiF at det bør være opp til den lokale forvaltningen å forby redskap de mener ikke hører hjemme i vassdraget. LiF er kjent med at enkelte elver har forbud mot enkelte fluetyper, fortyngede tubefluer, forbud mot mark og søkke etc, og at disse forbudene bør være lokale reguleringer som ikke trenger og forskriftsfestes. Mange av forbudene skyldes fangstredskapets effektivitet, kombinert med kvotebegrensninger. LiF mener at det bør være lokal mulighet for å endre på disse reguleringene, uten at det må gjennom en prosess som innebærer en forskriftsendring. Bakgrunnsnotat med retningslinjer Bakgrunn Lakselusproblematikk og innslag av rømt oppdrettslaks er i ferd med å bre om seg i Finnmark. LiF er svært skeptiske til økt oppdrettsaktivitet i Finnmark, da dette er å anse som den største trusselen mot villaksen. LiF er bekymret for de økte påslagene av lakselus på utvandrende smolt og på den økte innblandingen av rømt oppdrettslaks som skjer i enkelte av elvene i Finnmark da dette fremheves som de viktigste ustabiliserte truslene mot norsk villaks. LiF mener at det ligger et nasjonalt ansvar i å begrense oppdrettsaktiviteten i Finnmark, inntil oppdrettsindustrien får bukt med sine problemer. Klimaendringer og påvirkningsfaktorer av mer global karakter kan ikke løses på et lokalt nivå. LiF er allikevel opptatt av vårt ansvar for å begrense skadene der vi kan. Et godt lokalforankret forvaltningsorgan er viktig for å holde fokus på villaksen, og for å tilrettelegge for en forvaltning som

er fremtidsrettet og fokusert på villaksen. Gode og bærekraftige laksestammer er av avgjørende betydning for mange lokalsamfunn, både av økonomiske hensyn, men også av trivsels- og rekreasjonsmessige årsaker. LiF mener at vi lokalt, i samråd med Fylkesmennene og Miljødirektoratet har et stort og viktig ansvar for å snakke villaksens sak, og å passe på at oppdrettsindustrien og gruvedriften (som dessverre ikke nevnes i bakgrunnsnotatet) ikke gis tillatelse til å fortsette og ødelegge den fantastiske ressursen villaksen er for Finnmark. Krav om pliktig organisering LiF vet at Miljødirektoratet kjenner til eierskapet til mye av fisket i Finnmark, og at fiskeretten i stor grad besittes av FeFo, men forpaktes av lokale foreninger. LiF oppfatter at modellen rundt den pliktig organiseringen ikke er tilpasset strukturen i Finnmark. Lokale lokale lag og foreninger som har forvaltet elvene og lagt nede store ressurser over flere tiår vil i en sånn prosess bli fratatt alle rettigheter da de ikke er definert som rettighetshavere. Dette virker urimelig. LiF mener derfor at dialogen mellom Miljødirektoratet, FeFo og de forpaktende foreningene bør bedres, sånn at man også i Finnmark kan komme i land med en prosess rundt organiseringen som også tar hensyn til de forpaktende foreningene i fylket. Fortløpende fangstrapportering LiF mener at fortløpende fangstrapportering er elementært for bedrive en god forvaltning i laksesesongen. Innføringen av midtsesongsevalueringen har i så måte vært et viktig tiltak, og gitt de lokale foreningene bedre ryggdekning for å kreve fortløpende fangstrapportering. At Miljødirektoratet nå i tillegg foreslår å forskriftsfeste fortløpende fangstrapportering anser LiF som positivt, og et godt tiltak. At vi som en følge av dette også vil få en bedre oversikt over kontinuerlig fangst i sjøen, bidrar ytterligere til å redusere usikkerhetsmomentene underveis i sesongen. Lokal og tradisjonell kunnskap LiF er positive til at man ilegger lokal kompetanse og kunnskap vekt i lakseforvaltningen. LiF er allikevel påpasselig med å påpeke at dette ikke kan komme på bekostning av den vitenskapelige kunnskapen man legger til grunn i lakseforvaltningen. Kommentarer som det har alltid vært uår hører man ofte ved elvebredden. Selv om det er en sannhet i det, er viktig at vi ikke lar den slags bli en hvilepute for ikke å foreta seg forvaltningsmessige grep i år hvor innsiget er dårligere en hva vi er vant med. Her er det derfor viktig at det ligger en offentlig forskrift i bunnen som er med på å begrense uttaket i disse uårene. Innsig av atlantisk laks Det er et faktum at innsiget av laks har vist en nedgang, og LiF ønsker ikke å kommentere det ytterligere. Det LiF allikevel ønsker å påpeke er at det tidvis kan være vanskelig å formidle denne kunnskapen til folket. LiF ønsker å oppfordre Miljødirektoratet i samråd med NINA til å utvikle enkle og lettfattelige oppsummeringer av den vitenskapelige kunnskapen som finnes, som igjen kan videreformidles til sportsfiskere og medlemmer rundt omkring i Finnmark (og Norge for øvrig). Bestandsstatus

LiF er positiv til dette nye begrepet, og ser det som positivt at det legges til en ekstra variabel for å måle statusen til laksevassdragene. LiF ønsker derimot å påpeke at høstingsaspektet for mange laksefiskere ikke er like viktig i 2015 som hva det tradisjonelt har vært for mange laksefiskere. Dette gjenspeiler seg i graden av gjenutsetting som foregår i elvene våre. Mye av gjenutsettingen skyldes en kombinasjon av frivillig gjenutsetting (laksen kunne vært avlivet, men ble heller gjenutsatt) og gjenutsetting som følge av kvoter og rettet beskatning. LiF tror graden av gjenutsetting vil fortsette å øke i årene fremover, og at høstingsperspektivet vil bli mindre i årene som kommer. LiF setter derfor spørsmålstegn ved hvordan høstingsnivået skal måles. Regioninndeling LiF er positive til regioninndelingen i sjølaksefisket, og ser verdien av det i forhold til bedre å kunne stadfeste den fangede laksens opphav. LiF uttrykker allikevel en viss skepsis til hvordan godt forvaltningsarbeid i elvene, som igjen gir bedre gytebestandsmålsoppnåelse, potensielt vil føre til økt fisketid i sjøen som en følge av at måloppnåelsen i regionen bedres. LiF mener ikke det er riktig at dette skal resultere i økt fisketid i sjøen, da det forvaltningsmessige bidraget fra sjølaksefisket er svært lite. LiF er derfor positive til det som står under Forholdet mellom reguleringer av fiske i elv og fiske i sjø, hvor det stadfestes at godt forvaltningsarbeid på elvenivå ikke spises opp av utvidet fisketid i sjø. Reguleringer relatert til innslag av rømt fisk LiF leser dette kapittelet dit hen at det er sjølaksefisket og sportsfisket i elv som må bære hele kostnaden ved innslag av rømt fisk. Ansvaret for rømt fisk ligger hos oppdrettsindustrien, og det må kreves at kostnadene for opprydningen etter rømminger dekkes 100 % av oppdrettsindustrien. Det er urimelig at det er sjølaksefiskere og sportsfiskere som skal være den skadelidende parten ved lakserømning, all den tid de ikke er skyld i problemet. LiF påpeker viktigheten av sporbarhet og visuell identifisering av rømt oppdrettsfisk som elementært for å spore kilden til rømningene, og mener at det må innføres individuell merking av hver enkelt oppdrettsfisk med fettfinneklipping og individuell merking som gjør at man kan spore oppdrettslaksen tilbake til det ansvarlige oppdrettsanlegget. Kvoter, gjenutsetting og rettet fiske LiF er glad for at disse forvaltningsmessige aspektene tas med som et spesifikt punkt. Disse punktene har vunnet mer og mer terreng de siste årene, og har bidratt stort til at laksen ikke lenger kun måles i kjøttvekt, men også i opplevelse. At kvoter kan brukes i stedet for innkortet fisketid og sonefredning mener LiF er positivt, og at man i samråd med lokale forvaltere må søke å finne best mulige løsninger som bidrar til økt aktivitet langs elva og best mulig forvaltning. LiF vet at kvoter er omdiskutert, og det er vanskelig å holde oppsyn med at kvotene følges. Det LiF erfarer er at innføring av kvoter og ansvarlige beskatningsmodeller trenger innkjøringstid. LiF forventer ikke at en ny reguleringsmodell får 100 % oppslutning det første året den trår i kraft. LiF berømmer derfor Miljødirektoratet for å fokusere på disse områdene, da det gir en viktig ryggdekning for lokale forvaltere til å gjennomføre og føre oppsyn med disse ordningene.

På vegne av Lakseelvene i Finnmark Atle Michael Hove Styreleder Egil Liberg Sekretær