STUDIEPLAN Studiemodul 1 RISIKO, SÅRBARHET OG SIKKERHET (5 studiepoeng)
INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn for studiet s. 3 2. Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB s. 5 3. Studiets varighet, omfang, opptakskrav og målgruppe s. 7 4. Studiemodulens hovedmål s. 8 5. Studiemodulens oppbygging s. 9 6. Studie- og arbeidsformer s.10 7. Hovedområde 1 Risiko- og sårbarhetsanalyser s.11 8. Hovedområde 2 Objekt- og informasjonssikkerhet s.12 9. Hovedområde 3 Forebyggende sikkerhetstjeneste s.13 10. Avsluttende vurdering s.14 11. Studielitteratur s.14 12. Praktisk gjennomføring s.14 2
1 Bakgrunn for studiemodulen Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) har som overordnet mål å formidle kompetanse om samfunnssikkerhet og beredskap til personell på sentralt, regionalt og lokalt nivå. NUSB har som oppgave å samarbeide med relevante fagmyndigheter, herunder med høgskoler og universiteter og Forsvarets utdanningsinstitusjoner, for å øke kompetansen i stabsledelse og krisehåndtering, med sikte på å redusere skadevirkningene av en krise- eller krigssituasjon, og sikre befolkningens liv, helse og velferd risiko- og sårbarhetsanalyser og forebyggende tiltak, med sikte på å redusere sårbarheten innen samfunnets infrastruktur spesielle fagområder av betydning for samfunnssikkerhet og beredskap, med sikte på å understøtte både forebyggende og krisehåndterende tiltak Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risiki og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig, samt kompromittering av skjermingsverdig informasjon. Det internasjonale trussel- og risikobilde er bredere og mer diffust enn tidligere og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale og mellom fred, krise og krig. Norge kan i økende grad, direkte eller indirekte, bli trukket inn i konflikter i den lavere delen av krisespekteret. Den teknologiske, økonomiske og sosiale utviklingen har ført til en mer integrert verden, hvor nasjonale skillelinjer viskes ut og felles interesser på tvers av grensene blir stadig viktigere. Dette gjelder også innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Sentrale utfordringer i den globaliserte verden er kampen mot internasjonal terrorisme, forebyggende sikkerhets- og beredskapsarbeid innenfor viktige samfunnssektorer, overvåkning, forebygging og bekjemping av smittsomme sykdommer, matvaresikkerhet og klimaendringer. Totalforsvarskonseptet må tilpasses en ny tid med de utfordringer dette innebærer for sivilt-militært samarbeid, der målet er å sikre maksimal gjensidig ressursutveksling i alle nivåer av krisespekteret. Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap satser særlig på kompetanseformidling på dette komplekse fagfeltet i nært samarbeid med andre aktører. Studiemodulen i risiko, sårbarhet og sikkerhet er utviklet med henblikk på de utfordringene som samfunnet står overfor i dag og i fremtiden, og retter seg mot alle kategorier personell på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Studiemodulen er sammensatt av tre spesifikke kurs: Kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser, kurs i objekt- og informasjonssikkerhet samt kurs i forebyggende sikkerhetstjeneste. 3
Utdanningssenteret har gjennom flere år erfart et økende behov for formalisert utdanning på fagområdet. Opplæringsvirksomheten ved NUSB gjenspeiler de trender man ser innenfor høgere utdanning, og kvalitetsreformen på utdanningssiden har medført endringer i studieporteføljen ved utdanningssenteret. For å sikre en fleksibel studie- og kursportefølje, har NUSB valgt en løsning med etter- og videreutdanningstilbud. Etterutdanning i form av enkeltkurs (uten formaluttelling) er samlet i studiemoduler med formaluttelling i form av studiepoeng. NUSB har her et samarbeid med Høgskolen i Buskerud, avdeling for helsefag, og studiemodulen i risiko, sårbarhet og sikkerhet krediteres med 5 studiepoeng ved høgskolen. Høgskolen i Buskerud besitter internasjonal kompetanse innenfor krise- og katastrofehåndtering og tilbyr i dag høgere grads studietilbud på dette fagfeltet. NUSB samarbeider også nært med Universitetet i Stavanger (UiS). UiS tilbyr bl.a. mastergrad i samfunnssikkerhet og er et kraftsentrum nasjonalt og internasjonalt på dette området. NUSB utsteder kursbevis for de enkeltkurs som inngår i studiemodulen. Høgskolen i Buskerud utsteder karakterutskrift ved bestått eksamen for studiemodulen i sin helhet. 4
2 Studiemodulens plass i hovedstrukturen ved NUSB Det er foretatt en systematisering av kurs- og studieporteføljen ved NUSB i fire hovedgrupper, bl.a. for at det kan gis en generell anbefaling om progresjon. Det er kurs og studietilbud (samt seminarer, konferanser, øvelser m.m.) for (1) å informere om samfunnssikkerhet og beredskap. Det tilbys kurs i samfunnssikkerhet (et grunnkurs for alle som har interesse for samfunnssikkerhet) og kurs i sivilt-militært samarbeid. I tiden etter kommunevalg tilbys det kurs i kommunal beredskapsledelse for nye ordførere og ledende personell i kommunene. (2) å forebygge kriser i fred og å redusere sårbarheten i krig. Det tilbys kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser, forebyggende sikkerhetstjeneste og objekt- og informasjonssikkerhet. Kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, og på oppdrag skreddersys kurs og seminarer i beredskapsplanlegging o.a. (3) å håndtere kriser i fred og å redusere skadevirkningene i krig. Det tilbys kurs i krisehåndtering, krisekommunikasjon og informasjonsberedskap. Disse kursene kan også tilpasses bestemte målgrupper og problemområder, slik at kurset i krisehåndtering f.eks. en gang er tilrettelagt for kommunene og en annen gang for fylkesmannens stab. (4) å videreutvikle og vedlikeholde kompetansen om overordnet samordning og samarbeid og innen spesielle fagområder. Det arrangeres hvert år beredskapsseminar for departementene, konferanser/seminarer for fylkesmennene og opplæring innen atomberedskap, men ellers varierer tiltakene fra år til år. Hovedstrukturen for etter- og videreutdanning ved NUSB er tegnet ut, slik at det også framgår hvilke kurs som inngår i en bestemt studiemodul. For helhetens skyld har vi også tegnet inn studiene som NUSB gjennomfører i samarbeid med Universitetet i Stavanger og Høgskolen i Buskerud. Det bør framgå at det er lagt opp til størst mulig fleksibilitet. De største pilene angir det som kan være en naturlig progresjon. De små pilene indikerer at det også er mulig å velge den rekkefølge som i øyeblikket passer den enkelte. 5
Hovedstruktur for etter- og videreutdanning Informere om samfunnssikkerhet og beredskap Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samarbeid (Studiemodul 1) Samfunnssikkerhet Sivilt-militært samarbeid Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Samfunnssikkerhet og beredskap Risiko, sårbarhet og sikkerhet (Studiemodul 2) Risiko- og sårbarhetsanalyser Forebygge kriser og katastrofer Forebyggende sikkerhetstjeneste Objekt- og informasjonssikkerhet Studier i samarbeid med Høgskolen i Stavanger Høgskolestudier i Risiko og sårbarhet Strategisk kriseledelse (Studiemodul 3) Krisehåndtering i kommunene Håndtere kriser og katastrofer Krisekommunikasjon Informasjonsberedskap Studier i samarbeid med Høgskolen i Buskerud Høgskolestudium i Stabsledelse og krisehåndtering Videreutvikle og vedlikeholde kompetanse 6 Seminarer, konferanser og spesialkurs
3 Studiemodulens varighet, omfang, opptakskrav og målgrupper Studiemodulen i risiko, sårbarhet og sikkerhet er en tverrfaglig utdanning med omfang tilsvarende 5 studiepoeng. Modulen er oppbygd i tre hovedområder (tre kurs) og avsluttende hjemmeeksamen. Studiemodulens opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert relevant realkompetanse. Det er en forutsetning for å kunne fremstille seg til eksamen at NUSB kan godkjenne studiedeltakelse med tilfredsstillende resultat. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, vil bli registrert som privatister ved Institutt for helsefag ved Høgskolen i Buskerud. Høgskolen oppnevner sensor. Kandidater som ønsker å fremstille seg til eksamen, må opplyse om dette når de melder seg til det siste kurset i en studiemodul. Undervisningsaktivitetene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Studiemodulens målgrupper er personer som arbeider med, eller som har interesse for, risiko, sårbarhet og sikkerhet på sentralt, regionalt og lokalt nivå og som i sine funksjoner har dette som del av sitt ansvarsområde. Studiemodulen er særlig relevant for offentlig tilsatte, men også personer tilknyttet frivillige organisasjoner og næringsliv vil kunne ha stort utbytte av modulen. 7
4 Studiemodulens hovedmål Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de a. kan anvende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som metode og koordinere ROSarbeid b. har forutsetninger for å kunne ivareta sikkerhetslovens bestemmelser om beskyttelse av skjermingsverdige objekter og sikkerhetsgradert informasjon c. har forutsetninger for å kunne utøve forebyggende sikkerhetstjeneste i medhold av sikkerhetsloven 4.1 Nærmere beskrivelse av studiemodulens hovedmål a. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de kan anvende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som metode og koordinere ROS-arbeid Kunne informere om ROS Planlegge, iverksette og evaluere ROS-arbeid Kunne sette opp konkrete forslag til tiltak på basis av ROS-analysen Erkjenne sentrale rutiner for å sikre at tiltak følges opp og evalueres Kunne utforme rutiner for jevnlig oppdatering av ROS-analysen Aktivt delta i egen virksomhet som pådriver og ressursperson b. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har forutsetninger for å kunne ivareta sikkerhetslovens bestemmelser om beskyttelse av skjermingsverdige objekter og sikkerhetsgradert informasjon Kjenne sikkerhetslovens og tilliggende forskrifters bestemmelser Kunne anvende lovverkets bestemmelser i forebyggende sikkerhetsarbeid i egen virksomhet c. Gjennom studiemodulen skal studentene opparbeide kompetanse slik at de har forutsetninger for å kunne utøve forebyggende sikkerhetstjeneste i medhold av sikkerhetsloven Kunne utarbeide interne instrukser for å ivareta sikkerhet Kunne gi tilstrekkelig opplæring i sikkerhetsspørsmål til egne ansatte og kolleger Kunne kontrollere sikkerhetstilstanden i virksomheten Kunne motivere for forebyggende sikkerhet i egen virksomhet 8
5 Studiemodulens oppbygging Studiemodulen er oppbygd i 3 hovedområder og baseres på de frittstående kursene i risiko- og sårbarhetsanalyser, objekt- og informasjonssikkerhet og kurs i forebyggende sikkerhetstjeneste. Innenfor studiemodulen må de tre hovedområdene anses som overlappende, og elementer tilhørende ett område vil være av betydning for de øvrige. Studiemodulen er oppbygd slik at de tre hovedområdene belyses med vekt på en helhetlig kontekst. Hovedområde 1 Risiko- og sårbarhetsanalyser (1.5 studiepoeng) Hovedområdet skal legge grunnlaget for flerfaglig forståelse av risiko- og sårbarhetsanalyser. ROS-arbeid er en viktig del av beredskapsgrunnfjellet, og hovedområdet skal legge det nødvendige grunnlag for å ta del i slikt arbeid. Det legges særlig vekt på å skape forståelse for de grunnleggende prinsippene ROS-arbeid og betydningen av aktivt samarbeid og metodisk tilnærming. Hovedområde 2 Objekt- og informasjonssikkerhet (1.5 studiepoeng) Hovedområdet belyser de sikkerhetsutfordringer som det moderne samfunn står overfor med henblikk på å beskytte skjermingsverdig informasjon og objekter. Hovedområdet vektlegger særlig de metodiske virkemidler som kan benyttes i så henseende. Prinsippene for risiko- og sårbarhetsanalyser videreføres i denne delen som et metodisk fundament. Forskningsbaserte verktøy spiller likeledes en viktig rolle. Tverrfaglig tilnærming og evne til kritisk refleksjon vil stå sentralt. Hovedområde 3 Forebyggende sikkerhetstjeneste (2 studiepoeng) Hovedområdet skal legge grunnlaget for juridisk og fagfundert sikkerhetsarbeid i forebyggende hensikt. I særlig grad vil problemstillinger knyttet til sikkerhetsgraderte anskaffelser, kontroll og tilsyn med skjermingsverdig informasjon og objekter og tilgang til sikkerhetsgradert informasjon stå i sentrum. Metodisk tilnærming og etisk- juridiske aspekter vil likeledes bli belyst. 9
6 Studie- og arbeidsformer Studie- og arbeidsformene preges av det grunnleggende syn på læring at studentene selv er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltakelse fra studentene i alle deler av studiet. Dette innebærer også at studentene selv må søke relevant faglitteratur med utgangspunkt i egen realkompetanse, studiemodulens målsetting og innhold. Studiemodulens innhold belyses gjennom forelesninger, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og selvstudium. I arbeidet søkes det å etablere grupper med faglig bredde i yrkesbakgrunn og erfaringsgrunnlag. Det legges til grunn at arbeidsformene også er viktige bidrag for å nå studiets målsetting om å bidra til flerfaglig forståelse. I arbeidet med studielitteratur legges det opp til aktive litteratursøk under veiledning, med individuell utarbeidelse av annotert bibliografi. Hovedområde 1 Risiko- og sårbarhetsanalyser gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 2 Objekt- og informasjonssikkerhet gjennomføres med 3 dagers studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. Hovedområde 3 Forebyggende sikkerhet gjennomføres med en ukelang studiesamling ved NUSB i tillegg til selvstudium. 10
7 Hovedområde 1 Risiko- og sårbarhetsanalyser (1.5 studiepoeng) Hovedområde 1 utgjøres av kurs i risiko- og sårbarhetsanalyser. 7.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter gjennomført studium ser risiko- og sårbarhetsanalyser i en flerfaglig kontekst, der metodisk tilnærming og samarbeid er av særlig betydning. Hovedområdet skal bidra til at studentene tilegner seg kunnskap om metodikk, implementering, gjennomføring og evaluering av ROS-arbeid. 7.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil være sentrale: Suksesskriterier for ROS-arbeid Metode for ROS i analysefasen Bruk av ROS-verktøy for systematikk og dokumentasjon Administrative og politiske prosesser ROS-analyse som verktøy for utarbeidelse av kriseplan ROS-analyse som verktøy for arbeid med arealplan 7.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 11
8 Hovedområde 2 Objekt- og informasjonssikkerhet (1.5 studiepoeng) Hovedområde 2 utgjøres av kurs i objekt- og informasjonssikkerhet. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i de utfordringer som forvaltningsorgan, institusjoner og bedrifter står overfor med henblikk på å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter. Hovedområdet skal også bidra til at studentene opparbeider innsikt i de metodiske verktøy som kan benyttes i slik virksomhet. Gjennom flerfaglig tilnærming er det også et mål at studentene skal erkjenne nødvendigheten av kritisk refleksjon over slike problemstillinger. Det er likeledes et mål at studentene skal tilegne seg kunnskaper om praktiske ufordringer. 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Det rettslige grunnlag for objekt- og informasjonssikkerhet Dagens og fremtidens trusselbilde Oppstartfasen- organisering av arbeidet og planlegging av ROS-analyser Beskrivelse av objekt identifisering og beskrivelse av skjermingsverdighet Identifikasjon av trusselbildet potensielle trusler, utførende aktører, handlingsmønstre og vurdering av sårbarhet Analyse av sikringstiltak beskrivelse av uønskede hendelser, kartlegging av eksisterende forebyggende, skadereduserende og normaliserende tiltak Risikovurdering motiv, tilgjengelige muligheter, ressurser og kompetanse hos utførende aktører 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 12
9 Hovedområde 3 Forebyggende sikkerhetstjeneste (2 studiepoeng) Hovedområde 3 utgjøres av kurs i forebyggende sikkerhet. 8.1 Delmål Målet med hovedområdet er at studentene etter endt studium har innsikt i hvordan forvaltningsorgan, institusjoner og bedrifter kan utøve forebyggende aktiviteter med henblikk på sikkerhet. I særlig grad vil det bli satt fokus på det rettslige grunnlag for slik virksomhet. Videre skal hovedområdet bidra til at studentene opparbeider innsikt i de administrative utfordringer som omhandler fysisk sikkerhet, personellsikkerhet, dokumentsikkerhet og datasikkerhet. Metodikk, kontroll og tilsyn vil likeledes bli belyst. Gjennom flerfaglig tilnærming er det også et mål at studentene skal erkjenne nødvendigheten av kritisk refleksjon over slike problemstillinger 8.2 Innhold Følgende innholdskomponenter vil stå sentralt: Behov for forebyggende sikkerhetstjeneste Det rettslige grunnlag lover og forskrifter Ansvar for og utøvelse av forebyggende sikkerhetstjeneste Sikkerhetsadministrasjon Personellsikkerhet Fysisk sikring Dokumentsikkerhet Datasikkerhet Sambandssikkerhet Sikkerhetsgraderte anskaffelser Objektsikkerhet Metode for risiko- og sårbarhetsanalyser i forebyggende arbeid Kontroll og tilsynsordninger 8.3 Vurdering Vurderingen for hovedområdet er i sin helhet tillagt avsluttende eksamen for studiemodulen. 13
10 Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering skjer gjennom en individuell skriftlig hjemmeoppgave med oppgitt emne. Arbeidet strekker seg over 1 uke. Oppgaven skal i omfang ikke overstige 3000 ord. Det settes gradert karakter. Retningslinjer for skriftlige arbeider ved Høgskolen i Buskerud skal følges (se Studiehåndbok for Høgskolen i Buskerud). Sensor oppnevnes av Høgskolen i Buskerud. Avsluttende vurdering administreres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. 11 Studielitteratur Det oppgis kun relevant og anbefalt studielitteratur. Studielitteratur settes opp i egen liste som kontinuerlig vil oppdateres i samsvar med ordinær praksis ved Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap. Oversikt over aktuell studielitteratur vil ble utsendt ved studiestart. 12 Praktisk gjennomføring Studiemodulen i risiko, sårbarhet og sikkerhet administreres fra Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap, med Høgskolen i Buskerud som ansvarlig faginstitusjon. Kostnadene bæres i sin helhet av NUSB. Studiesamlingene gjennomføres ved NUSB og studentene innkvarteres i utdanningssenterets internat. Kursavgift vil fremgå av den til enhver tid gjeldende kurskatalog ved NUSB. Studentene betaler semesterpenger og eksamensavgift til Høgskolen i Buskerud og registreres der som privatister. Avsluttende eksamen administreres ved NUSB, men høgskolen forestår sensur. I tråd med kvalitetsreformen for høgere utdanning ønsker NUSB og Høgskolen i Buskerud på denne måten å gjensidig utnytte kompetanse og ressurser til beste for studenter, praksisfelt og øvrige samarbeidspartnere. 14