Notat om 200-kronersgrensen Ikke noe land i Europa har så høy beløpsgrense for momsfritt kjøp fra utlandet, som Norge. Mens norske politikere vurderer å heve en beløpsgrense som allerede representerer 1,5 milliarder i tapte momsprovenyer til det norske samfunnet, vil EU innføre moms fra første krone på varer kjøpt fra et annet land. Dette er noen av hovedpunktene i dette notatet som er utarbeidet av Distansehandel Norge. Distansehandel Norge er bransjeforeningen for nett- og postordreaktører som operer i det norske markedet. Organisasjonen er bransjens talerør og forbrukernes garantist for seriøs og kundevennlig handel. Derfor ble sertifiseringsordningen Trygg E-Handel etablert i 2011. Foreningen er opptatt av å sikre like konkurransevilkår for norske og utenlandske handlere. Kontaktperson: Daglig leder Gerhard Anthun, gerhard.anthun@distansehandel.no, (+47) 911 80 724 1
Fakta om 200-kronersgrensen Ikke noe land i Europa har så høy beløpsgrense for momsfritt kjøp fra utlandet, som Norge. Bare ved å fjerne 200 kronersgrensen helt, får norske nettbutikker like konkurransevilkår som sine utenlandske konkurrenter. Med dagens webbaserte betalingsløsninger vil dette kunne realiseres på en enkel og kundevennlig måte. Mens norske politikere vurderer å heve en beløpsgrense som allerede representerer 1,5 milliarder i tapte momsprovenyer til det norske samfunnet, vil EU innføre moms fra første krone på varer kjøpt fra et annet land. Hva er 200-kronersgrensen? 200-kronersgrensen, også omtalt som Bagatellgrensen og 200-kronersregelen, er bestemmelsen som sier at det kan handles varer på nett eller postordre fra utlandet for inntil 200 kroner før det skal beregnes merverdiavgift og toll på varen. I realiteten gjelder dette merverdiavgift, de fleste varegrupper er tollfrie. Selve ordningen ble innført i 1970, da omsetningsavgift ble erstattet av merverdiavgift (mva./moms). I forskriftene til merverdi loven, 5 nr. 2, het det: «Det skal heller ikke beregnes merverdiavgift av postsendinger når toll, lageravgift og andre avgifter (herunder merverdiavgift) til sammen ikke overstiger kr 20,-).» Momssatsen var den gang 20 prosent, varebeløpet kr 100,. Begrunnelsen for denne grensen var rent praktisk/administrativ. Man ønsket å begrense tollvesenets arbeid med slik handel med utlandet fordi omfanget var beskjedent og i stor grad omfattet gaver. Det blir ofte hevdet at dagens beløpsgrense på 200 kroner kom i 1975. Dette er ikke korrekt. Dagens grense ble innført i 1999. Nettet tar over I 1970 var postordrekjøp, i all hovedsak fra norske postordreforetak, i sin spede barndom og representerte vel fire promille av den samlede varehandelen. Postordresalget innenlands tok seg gradvis opp, men fart i forbrukerkjøp fra utlandet ble det først med tilgangen til internett på begynnelsen av 2000-tallet, og selv da var det lenge på et meget lavt nivå. Salg og kjøp via internett er i dag den raskest voksende handelsformen, og den kjenner ingen landegrenser. Globalisering og nedbygging av tollbarrierer har skapt nye forretningsmuligheter og et stadig tøffere konkurranseklima. 2
Nordmenn handlet i fjor varer på nettet for i overkant av 30 milliarder kroner (note 1). Av dette utgjorde utenlandskjøpet 7 9 milliarder norske kroner. Om vi antar at ¾ av et samlet utenlandskjøp på 8 milliarder er momsfritt, innebærer dette at staten går glipp av momsprovenyer på rundt 1,5 milliarder norske kroner. Andre konsekvenser Norske netthandelsforetak sysselsetter i dag ca. 6000 personer. Ofte er disse hjørnestensbedrifter på mindre steder. Som følge av den sterke netthandelsveksten er det flere firmaer rundt i Norges land som har bygge- og ekspansjonsplaner. På grunn av de uavklarte rammebetingelser, våger de færreste å realisere disse før situasjonen med beløpsgrense (200-kronersregelen) er avklart. Hvorledes sørger EU-landene for rettmessig moms? Ikke noe land i Europa har en så høy grense for momsfri import som Norge. Innad i EU er det gjennomført moms fra første krone i handel mellom landene. Det innebærer at det skal betales moms i netthandelens hjemland etter de momssatser som gjelder der. Her gjelder det en regel om terskelverdier (note 2). Om en netthandel gjennom et år overstiger en terskelverdi i salg til et annet EU-land, skal netthandelen momsregistreres i det pågjeldende land og betale moms der etter dette landets regler. Selv om dette er et system som mange nettbedrifter forsøker å omgå, arbeider de enkelte EU-land iherdig for å innkreve momsen. Danske myndigheter har gjennom kontroll av utenlandske nettbutikker økt moms-innbetalingene med over 200 millioner kroner for et enkelt år. I EU mener man at eneste farbare vei er å innføre samme regel for varer som den man i 2015 tar i bruk for tjenester: Det betales moms fra første krone i det land forbrukeren bor og skal forbruke varen i. Mot land utenfor EU, altså tredjepartsland, har man noen varianter av den norske 200-kronersregelen. Eksempelvis har Danmark et «fribeløp» på DKK 80 (tilsvarende 10 euro), i Sverige er det moms fra første krone. De fleste EU-land har satt en beløpsgrense på 22 euro, eller rundt 175 norske kroner. 3
Heve eller fjerne 200-kronersgrensen? Regjeringspartiene har programfestet å ville heve 200-kronersgrensen til 500/1000 kroner. Innen EU arbeider man for det motsatte, nemlig å styrke prinsippet om moms fra første krone betalt i kundens hjemland etter de momssatser som gjelder der. I argumentasjonen for å ville heve beløpsgrensen har noen begrunnelser vært særlig flittig benyttet: 1. Beløpsgrensen på 200 kroner kom i 1975 og har vært uendret i snart 40 år. Feil: 200-kronersgrensen kom i 1999. 2. 200-kronersgrensen er en særnorsk regel som ikke tjener annen hensikt enn å beskytte norske nettbutikker. Feil: Den norske beløpsgrensen er den høyeste i Europa. Det betyr at norske nett butikker har dårligere konkurransevilkår enn sine utenlandske konkurrenter. Skulle den norske grensen ytterligere heves samtidig med at andre land har moms fra første krone, betyr det at utenlandske nettforetak kan selge varer momsfritt til norske kunder, mens norske bedrifter må plusse på prisen med 25 prosent moms. Dette betyr ulik konkurranse. Norske bedrifter forfordeles. Den norske stat subsidierer utenlandske nettbutikkers salg i Norge ved å gi moms-rabatt. 3. Det dreier seg om bagatellmessige beløp. Feil: Som vist ble det i fjor netthandlet varer fra utlandet på 7 9 milliarder kroner. Alt i dag betyr dette et momstap til den norske stat på vel 1,5 milliarder kroner Forslag til løsning for enkel innkreving av moms Norge harmoniserer hurtigst mulig reglene for netthandel fra utenlandske nettbutikker med de regler som gjelder i EU. Det innebærer at 200-kronersregelen fjernes helt. For innkreving av moms og toll/post-behandling etableres det et smidig og kostnadseffektiv system som verken diskriminerer eller forskjellsbehandler. (se også note 3) 4
Den beskrevne løsningen tjener alle parter: 3 Det blir enklere for norske forbrukere å netthandle varer fra utlandet 3 Den gir norske nettbutikker like rammevilkår som utenlandske konkurrenter. 3 Den sikrer det norske samfunnet store momsprovenyer. 3 Den sørger for en smidig og kostnadseffektiv innkreving av moms og toll. 3 Den innebærer at Norge får et regelverk tilpasset våre handelspartnere. Note 1: Beregning av nordmenns netthandel fra inn- og utlandet Basert på Virkes e-handelsbarometer for 3. og 4. kvartal 2013, samt forutsetning om at internettomsetningen i 2. halvår utgjør 54 prosent av årsomsetningen i 2013 slik SSBs tall for 2012 viser, anslås netthandelen med varer til 30,2 milliarder kroner i 2013. Netthandelen med varer og tjenester estimeres samlet til 73,5 milliarder kroner. Virkes e-handelsundersøkelse anslår netthandelen av varer fra utlandet i 2013 til 7,1 milliarder kroner. Beløpet er trolig noe høyere. Eurostat anslår at 30 prosent av nordmenns netthandel gjøres fra utenlandske nettbutikker, noe som tilsvarer 9,1 milliarder kroner. Inkluderes også tjenester utgjør netthandelen fra utlandet minst 17,5 milliarder kroner. Note 2: Terskelverdier for momsfrie grenser i EU EUs terskelverdi innebærer at i det øyeblikk en nettbutikk i land A omsetter for mer enn 35 000 euro til kunder bosatt i land B, må butikken momsregistreres i land B. Opp til terskelverdi-beløpet betales moms fra første krone i hjemlandet Tabell over terskelverdier som krever momsregistering i det enkelte EU-land samt grensen for momsfri import fra tredjeland (jfr. 200-kronersgrensen i Norge). Land terskelverdi 200 kr grense Belgia 35 000 euro 22 euro Bulgaria 35 000 euro* 22 euro * Danmark 35 000 euro* 80 DKK* Estland 35 000 euro 22 euro Finland 35 000 euro 22 euro Frankrike 100 000 euro 22 euro Hellas 35 000 euro 22 euro Irland 35 000 euro 22 euro Italia 35 000 euro 22 euro Kypros 35 000 euro 22 euro Latvia 35 000 euro* 22 euro* Litauen 35 000 euro* 22 euro* Luxemburg 100 000 euro 22 euro Malta 35 000 euro 22 euro Nederland 100 000 euro 22 euro Polen 40 000 euro* 22 euro* Portugal 35 000 euro 22 euro Romania 28 000 euro* 22 euro* Slovakia 35 000 euro 22 euro Spania 35 000 euro 22 euro Storbritannia 70 000 pund* 15 pund* Sverige 35 000 euro* 0 SEK* Tsjekkia 46 000 euro* 22 euro* Tyskland 100 000 euro 22 euro Østerrike 35 000 euro 22 euro Land merket med * betyr at de fremdeles har sin egen valuta. Derfor vil grensen som angitt i euro variere med valutakursen i pågjeldende land. Der hvor annen valuta er angitt betyr dette at grensen er satt vesensforskjellig fra EU-standard så omregning til euro ikke er relevant. 22 euro tilsvarer ca. 175 norske kroner avhengig av dagens valutakurs. Dette er EUs maksimumsgrense. England har valgt 15 pund, ca. 150 norske kroner avhengig av dagens valutakurs. 35 000 euro tilsvarer ca. 280 000 norske kroner avhengig av dagens kurs. 5
Note 3: Beskrivelse av løsning for enkel innkreving av moms Målet er å gjøre det enkelt for forbrukere å betale merverdiavgift (og eventuelt andre avgifter) på varer de kjøper og importerer fra utenlandske nettbutikker. Tollvesenet lager en nettside der forbrukere selv kan legge inn informasjon om sendingen de ønsker å importere. Grov beskrivelse av løsningen: 1. Kunde legger bestilling på utenlandsk nettbutikk 2. Mottar mail med sendingsbekreftelse- og informasjon fra leverandøren når sendingen er sendt 3. Kunden legger informasjon inn på Tollvesenets nettside (med adresse på leverandør og mottaker, samt informasjon om varens verdi) 4. Kunden overfører skyldig merverdiavgift (25 prosent av sendingens verdi) til Tollvesenets bankkonto med referanse til sendings ID 5. Tollvesenet autoriserer utlevering av sendingen ved melding til transportør/speditør «Sending ID kan utleveres» alternativt foretar stikkprøve 6. Transportør varsler kunden om at sendingen kan hentes/vil bli hjemkjørt 7. Kunden henter/får sendingen utlevert 6