REDEGØRELSE. 1. Nordisk Energihandlingsplan Status og politiske hovedprioriteringer

Like dokumenter
ARBEIDSPROGRAM FOR DET NORDISKE ENERGISAMARBEIDET 2006 UNDER NORDISK MINISTERRÅD (EK-NE/E)

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

Aktuelle energipolitiske tema - våren

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Energimeldingen og Enova. Tekna

Forskning er nøkkelen til omlegging av energisystemet

EUs energipolitikk. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen. 19. november 2008

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Akureyri-erklæringen" Et videre og fordypet samarbeid innenfor det nordiske elmarkedet. Nordisk Ministerråd

Morgendagens Norden Norges formannskap 2002

Koordinering og konflikt i det nordiske energisamarbeidet hvordan påvirkes samarbeidet av EU?

Forventninger til energimeldingen

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Fornybardirektivet. Sverre Devold, styreleder

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Energi EU - Norge. Studiereise energi Energiråd Bjørn Ståle Haavik, 22. januar 2013

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

VIRKEMIDLER OG RAMMEBETINGELSER FOR BIOENERGI. Bioenergidagene Torjus Folsland Bolkesjø

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

EUs energiagenda. Marit Engebretsen Energiråd EU-delegasjonen mai mai 2009

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Energimeldingen - innspill fra Statnett

Energipolitikk, samfunn og økonomi. Energisystem. Nye konsepter

Hvilke grep gjør NVE for å bidra til politisk måloppnåelse innenfor energisektoren

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

ENERGIX programplan revideres Kom og gi innspill. Eline Skard, ENERGIX-programmet

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april Høringsinnspill om Energi21 rapportene

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv

Hvor viktig er EUs energi- og klimapolitikk for norske energiselskaper? NHO, 27.november Administrerende direktør Oluf Ulseth

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

EUs energi- og klimapolitikk i Norge

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

Fremtidens utfordringer for kraftsystemet. NTNU

Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

Kraftsituasjonen i Norge og EU, Nettutvikling og Forsyningssikkerhet. Bente Hagem

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

Hvordan påvirker EU norsk klima- og energipolitikk?

Energieffektivisering i Europa

Distribuert Kraftproduksjon i Fremtidens Nordiske Kraftsystem

ENERGIX Utlysningene Programkoordinator Ane T. Brunvoll

Samfunnsaksept knyttet til balansetjenester hvordan kan vi skape en bedre prosess? Audun Ruud SINTEF Energi A/S

Fremtiden er fornybar! EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

ENERGIX Utlysningene Kommunikasjonsrådgiver Kristoffer R. Haug

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energimelding: vs 2016

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

EUs klimapolitikk og kvotehandel. Miljøråd, Agnethe Dahl Energigruppe fra Trøndeland 7. mai 2007

Orientering om "NTVA En nasjonal energistrategi "

EBL-konferansen Amsterdam mars NVEs prioriteringer de kommende årene. Agnar Aas Vassdrags- og energidirektør

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

ENKL og grønn ledertrøye hva betyr dette for framtidig bruk av vassdragsressursene?

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

EU/EØS-strategi for Helse- og omsorgsdepartementet

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

ENERGIX skal støtte løsningene morgendagen trenger

Enovas hovedmål. For disse to målene er det mer naturlig å finne andre måle enheter enn energiresultat for å vurdere framgang.

VTFs Regionmøte Vest. Nytt fra EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Møte med statssekretær Eli Blakstad

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

Energiutredningen: Norge og EU

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Temadager Regional- sentralnettet

Internasjonalt energisamarbeid

Nye standarder for energiledelse fra CEN og ISO

Fakta Energi og vannressurser i Norge

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

IEA-REWP Renewable Energy Working Party. Andreas Bratland, Forskningsrådet

Ny regjering - ny energipolitikk

EUs grønne pakke. Nytt fornybardirektiv varedeklarasjon, støtteregime for fornybar produksjon måloppnåelse 2020

Handlingsplan for nordisk barne- og ungdomskomité

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Eierseminar Grønn Varme

LOs prioriteringer på energi og klima

Energi, klima og marked Topplederkonferansen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Det nordiske energipolitiske samarbeidsprogrammet

Det nordiske energipolitiske samarbeidsprogrammet

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

Side side 30 1 Frokostseminar: sertifikatmarked

EUs nye klima og energipolitikk

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Manglende retning - er en nasjonal smartgridstrategi veien å gå? Presentasjon Smartgrid-konferansen

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Elmarkedsgruppens notat til Nordisk Ministerråd 2005

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Europapolitisk samarbeid. orientering for internasjonalt fagpolitisk utvalg v/leder Gunn Marit Helgesen 28. januar 2016

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Rammebetingelsarfor framtidige energisystem

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam mars 2009

Energiproduksjon - Status og utfordringer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Transkript:

REDEGØRELSE Nordisk Ministerråd Store Strandstræde 18 DK-1255 København K Tel +45 3396 0200 Fax +45 3396 0202 www.norden.org 24 oktober 2006 1. Nordisk Energihandlingsplan 2006-2009 - Status og politiske hovedprioriteringer Prioriteringene av det nordiske energisamarbeidet i 2006 har vært preget av at dette er første året i den ambisiøse energihandlingsplanen som ble vedtatt ved energiministrenes møte i Narsarsuaq 8. august 2005. Denne handlingsplanen har vist seg å være et svært godt grunnlag å basere virksomheten på under det norske formannskapet dette året. På Bodø møtet i (MNR-NER) den 8.september 2006 ble energiministrene enige om at videre hovedprioriteringer gjennom en egen ministererklæring for energisamarbeidet. Bodø-møtet reflekterte at det var bred enighet om innhold og retning på samarbeidet. Hovedsatsningene i den nordiske energihandlingsplanen er ytterligere konkretisert i aktivitetene for 2006 på områder som; En aktiv rolle ved utformning av energipolitikken i Europa innen EU/EØS-rammene. En videreutvikling effektive energimarkeder med hovedvekt på det nordiske elektrisitetsmarkedet, En fortsatt sterk fokus på bærekraftige energisystemer og en opp-skalering av samarbeidet om fornybar energi og energieffektivisering med etablering av task force grupper Nordisk Ministerråd (energiministrene) er enige om den politiske hovedretningen på arbeidet som inngår i energihandlingsplanen 2006-2009. Dette gjelder i forhold til mål om en fortsatt bærekraftig energiutvikling, energiforsyningssikkerhet og i forhold til at de nordiske land sammen må bidra til et fungerende elektrisitetsmarked i Østersjøregionen og i Norden. De nordiske energiministrene er enige om at det fortsatt er viktig å styrke det nordiske energisamarbeidet. Dette gjelder spesielt i en fase hvor det er dynamikk i energipolitikk utviklingen internasjonalt. 2. Nordisk innsats i forhold til EU/EØS s energidagsorden og annet internasjonalt samarbeid Nordisk Ministerråd (energiministrene) ser at energipolitikk har kommet høyere opp på den internasjonale politiske dagsorden, blant annet gjennom EUs grønnbok om energipolitikk, drøftelsene i G8 og i forhold til energiutfordringene i Nordens nærområder som Østersjøen og Russland. Det bør vurderes hvordan Norden kan tilrettelegge for den nære dialogen med de baltiske land og i utformingen av det videre østersjøsamarbeidet på energiområdet i BASREC. EU s ny Nordlig side 1 af 5

Dimensjon politikk gir nå en ny ramme for det nordiske samarbeidet. Energiministrene anser at energisamarbeidet og spesielt gjennom å fremme bærekraftig energibruk i nordlige regioner bør være et fokusområde i den nye nordlige dimensjon. De nordiske energiministrene ble på Bodø-møtet den 8. september 2006 enige om å spille en aktiv rolle i diskusjonene på EU/EØS-nivå bl.a. om en europeisk energistrategi og samordne sine standpunkter så langt det er mulig. EUs Grønnbok om energipolitikk er et viktig grunnlag for en videre diskusjon om energipolitikk på europeisk nivå. De nordiske energiministrene har i 2006 sammen med sine baltiske kolleger, i forkant av EUs energirådsmøtet i vår, drøftet utviklingen av energipolitikken i EU og de konsekvenser dette kan ha for vår region. Nordisk Ministerråd har også vært pådriver for at EUs Grønnbok om energipolitikk ble drøftet innenfor østersjøsamarbeidet for energi i BASREC. Rammeverket for politikk og lovgivning er i økende grad utviklet gjennom vedtaksprosesser i EU/EØS og det er viktig å vurdere en sterk nordisk innsats i alle faser av EUs lovgivningsprosess. Dette kan dermed gjelde både påvirkning i vedtaksfasen og i effektiv gjennomføring av direktiver. 3. Det nordiske elektrisitetsmarkedet Det nordiske elektrisitetsmarkedet har vært en rollemodell for utviklingen av elektrisitetsmarkedet i Europa, men det finnes fortsatt potensial for forbedringer. Politisk samarbeid om de videre rammer for elektrisitetsmarkedet vil dermed fortsatt være en viktig bestanddel av det nordiske energisamarbeidet i perioden 2006-2009. Under ministerrådsmøtet i Bodø fikk Nordisk Ministerråd (energiministrene) forelagt en status for samarbeidet om videreutvikling av det nordiske elektrisitetsmarkedet. Ministrene er enige om den vesentlige betydningen det nordiske elektrisitetsmarkedet bør ha i energisamarbeid fremover. De nordiske energiministrene understreker sterkt viktigheten av et tett og godt samarbeid mellom alle relevante aktører i elektrisitetsmarkedet. En videre harmonisering av det nordiske elektrisitetsmarkedet kan føre til ytterligere fordeler for alle aktører i markedet. Harmonisering i seg selv fører ikke til slike forbedringer, det er derfor viktig at harmoniseringen skjer der den gir størst nytte og ved hjelp av de rette tiltakene. Ministrene understreker også betydningen av å ha en tett dialog om utviklingen av EU/EØS politikk på elektrisitetsområdet. Gjennom en grundig prosess og en aktiv dialog med aktører i markedet over flere år, er det oppnådd stor enighet om hva som bør være fokusområdene for samarbeidet om nordiske elektrisitetsmarkedsspørsmål i året som kommer. De nordiske energiministrene verdsetter den aktive rollen de nordiske systemansvarlige, regulatorer og andre markedsaktører har tatt i arbeidet med en ytterligere harmonisering og effektivisering av det nordiske elektrisitetsmarkedet Det har vært utført et omfattende og grundig arbeid som utgjør gode bidrag til denne prosessen, og det er meget viktig at arbeidet fortsetter med høyt ambisjonsnivå. Det er enighet om politiske anbefalinger for videre elektrisitetssamarbeid i Norden. Under Nordisk Ministerråds møte i Bodø understreket de nordiske energiministrene at et høyere prisnivå i Norden viser nødvendigheten av en felles nordisk håndtering av elektrisitetsmarkedet. Dette vil kunne gi økt effektivitet og ytterligere fordeler for alle aktører. Dagens situasjon med lite vann i magasinene i Norge og Sverige og side 2 af 5

høye kraftpriser, understreker ytterligere betydningen av et velfungerende og harmonisert nordisk elektrisitetsmarkedet og systemansvar for forsyningssikkerheten og for å utnytte ressursene best mulig. Det er stor interesse i EU-land og Russland for å øke transmissjonskapasiteten mellom Nordel og andre markeder. De baltiske landene får ved årsskiftet 2006/2007 en forbindelse til de nordiske elmarkedene når Estlink mellom Estland og Finland tas i bruk. Mellom Nederland og Norge blir det også etablert en elektrisitetsforbindelse. 4. Bærekraftige energisystemer Målet om å utvikle bæredyktige energisystemer er godt reflektert i den nordiske energihandlingsplanen. De nordiske energiministrene konkretiserte dette ytterligere på viktige punkter på Bodømøtet. Målet om bærekraftig energiutvikling i Norden vil være komplementært til andre mål som ytterligere effektivisering av energimarkedene og forsyningssikkerhet på kort og lang sikt. a) Fornybar energi og energieffektivisering Nordisk Ministerråd (energiministrene) har satt i gang et nytt og viktig samarbeid om fornybar energi og energieffektivisering i tråd med handlingsplanen for energisamarbeidet 2006-2009. Målet er å utnytte Nordens fortrinn innen fornybar energi og energieffektivisering. Norden har mye å by på innen vannkraft, vindkraft, biomasse og energieffektivisering. Det har vært arbeidet med teknologiutvikling innen fornybar energi og energieffektive teknologier over lang tid i Norden. Gjennom to nye task force grupper har de nordiske energiministrene ønsket å utnytte det politiske momentum som nå eksisterer i Norden og i EU på disse områdene, og kartlegge muligheter for konkrete felles tiltak. Bodø-erklæringen var her en viktig kick off for en opptrapping. Norden ønsker i fellesskap å være aktive i forhold til en EU/EØSdagsorden på disse områdene. Dette gjelder blant annet i arbeidet med en europeisk energistrategi og arbeidet med en rekke EU/EØSrelevante direktiver på dette området. De nordiske land vil nå utnytte de synergier som ligger i å samarbeide om de ulike initiativer og direktiver på disse områdene. Ekspempler på dette kan være samarbeid om oppfølging av EUs nylig fremlagte Energy Efficiency Action Plan, Energitjenestedirektivet, eco-design direktivet og videre strategi for fornybar energi i EU. De nordiske energiministrene er enig om å igangsette gjennom embetsmennene en rekke vel forberedte initiativer basert på fremlagte anbefalinger. Dette innebærer at Norden skal fungere som utstillingsvindu for fornybar energi og energieffektivisering. Det innebærer også initiativer med henblikk på å styrke vindenergiens rolle, samt aktiviteter innenfor biomasse og biobrenselområdet. Det er besluttet satt i gang et større prosjekt om Nordens rolle i et ekspanderende internasjonalt bioenergimarked. Det kan være betydelige kommersielle muligheter, regionale effekter og energipolitiske gevinster. side 3 af 5

b) Klimapolitikk og energi Klimaproblemet er den største globale miljøutfordringer vi står overfor hvor energisiden bidrar med en stor del av klimagassutslippene. Det er viktig å fremheve at energisiden på dete området samarbedier med kolleger innen Ministerrådet for Miljø. De nordiske energiministrer uttalte på Bodø-møtet den 7.-8. september 2006 at det nordiske samarbeid mellom energi- og miljøsiden bør spille en betydelig rolle i å avdekke nye problemstillinger og analysere mulige løsninger i klimapolitikken. Arbeidet er langsiktig og krevende i den forstand at det regionale utfordringer knyttes opp til de europeiske og globale nivåer samtidig som situasjonen er alvorlig og krever betydelige felles innsats. I Handlingsplanen for det nordiske energi samarbeidet 2006-2009 blir det også fremhevet at de nordiske landene i samarbeid med miljøsektoren skal medvirke aktivt til effektiv implementering av målsetninger om begrensing av klimagasser også etter 2012 for å fremme utviklingen av et bærekraftig energisystem. Det nordiske samarbeidet på klimaområdet mellom energi- og miljøsektoren er godt i gang med blant annet å følge opp målene i Energihandlingsplanen og energiministererklæring fra Bodø. c) Energiutfordringer i tynt befolkede områder (Vest-Norden) De nordiske energiministrene har gjennom energihandlingsplanen og Bodøerklæringen ønsket å sette fokus på samarbeidet med Nordens naboer mot vest, og gjerne med de tynt befolkede områder utenfor Norden, nærmere bestemt i Canada og på Shetlandsøyene. Dette kan blant annet gjøres gjennom det Vestnordiske samarbeid. Ministerrådet legger vekt på en langsiktig innsats mot utbredelsen av fornybar energi, også i de tynt befolkede områder. Dette innebærer en vesentlig betoning av en bærekraftig energiutvikling i denne regionen. d) Demonstrasjon av nye energiteknologier Gjennom Nordisk Energiforskning (NEF) har de nordiske energiministrene satt fokus på betydningen av at det samarbeides om den vanskelige overgangen fra utvikling til demonstrasjon og kommersialisering. Hovedkonklusjonene fra seminaret om Norden som region for demonstrasjon av nye energiteknologier i Bodø den 6. 7. september vurderes nå med henblikk på et videre samarbeid om energiteknologier for fremtiden. Ministrene noterer med tilfredshet at det er sterke nordiske initiativer og interesser innenfor demonstrasjon av nye energiteknologier for hydrogen, karbonfangst/deponering og bioenergi. 5. Henvendelser fra Nordisk Råd Nordisk Ministerråd har notert seg de aktuelle saker en har vært opptatt av siden den siste sesjonen. Nordisk Ministerråd (energiministrene) har besvart en henvendelse gjennom en fremstilling om kraftsituasjonen i Norden. ( fremstilling side 4 af 5

12/2005). Det ble i svaret fra Nordisk Ministerråd gitt en oversikt over prognoser for fremtidig elforbruk, en oversikt over investeringsplaner for ny produksjonskapasitet og overføringskapasitet. Det vil alltid være usikkerhet knyttet til denne type oversikter. Kraftsituasjonen følges kontinuerlig av de nordiske regjeringer. Dette var også en konklusjon fra Bodø-møtet den 8. september då.. Nordisk Ministerråd har også besvart henvendelse om oppfølging av handlingsplan for det nordiske energisamarbeidet (Rek. 29/2005). En er i Nordisk Ministerråd svært tilfreds med at Nordisk Råd synes å være enig i hovedretningen på denne handlingsplanen ved at selve rekommandasjonen foreslås avskrevet. Gjennom denne redegjørelse som avgis ved denne sesjonen er Nordisk Råd ytterligere oppdatert på status i det nordiske energisamarbeidet. Nordisk Ministerråd (energiministrene) har besvart et skriftlig spørsmål (E9/2006) om et felles nordisk nettverk for tankstasjoner for bio, og naturgass. Fyldige svar fra de nordiske land ble oversendt til Nordisk Råd. Det er vesentlig ulike holdninger til hvordan en nordisk og nasjonal tilnærming til utvikling av biodrivstoff bør håndteres. side 5 af 5