Universell utforming i bratt terreng Foto: Einar M. Aslaksen Martine H. Wilberg Seniorrådgiver / Landskapsarkitekt MNLA Deltasenteret Oslo, 13.03.2014
Dagens tema Hva er Deltasenteret Strategier, statlige tiltak og lovverk Ulike veiledere Problemstillinger Løsninger og råd
Hva er Deltasenteret? Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet
Organisatorisk BLD Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet BUFDIR Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Deltasenteret 10 ansatte med bred faglig bakgrunn Foto: Karen Gunleiksrud
Deltasenteret Visjon: Deltakelse og tilgjengelighet for alle Hovedmål: Personer med redusert funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre Foto: Deltasenteret
Deltasenteret rolle og funksjon Identifisere funksjonshemmende barrierer og vise hvordan disse kan reduseres eller fjernes Hindre at nye barrierer oppstår Utvikle kunnskap om og være rådgiver på god tilgjengelighet Være pådriver i samhandling med ansvarlige myndigheter Synliggjøre behov for tverrfaglig innsats Etablere og bidra i faglige nettverk nasjonalt og internasjonalt
I et bredt samarbeid med relevante miljøer vil Deltasenteret arbeide for et samfunn som i så stor grad som mulig integrerer prinsippene om universell utforming og brukskvalitet i utforming av omgivelser og produkter
Innsatsområder Bygg Uteområder Persontransport IKT Medvirkning
Arbeidsform Pådriver, rådgiver, kunnskapsutvikler og bidragsyter Egne produksjoner Bidra i andres arbeid Formidle kunnskap Rådgi myndighetene
Strategier - statlige tiltak - lovverk
Norge universelt utformet 2025 Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009-2013 Underskrevet av fem ministre Ca. 200 tiltak 15 departementene involvert Fire prioriterte områder: - bygg og anlegg - planlegging og uteområder - transport - IKT Flere sektorovergripende tiltak med egen kommunesatsing
Rettslige - Plan og bygningslov (PBL) m / TEK 10 - Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven - Sektorlovgivning Ikke rettslige Offentlig markedsmakt, forvaltningsmakt / etatsstyring, bevilgningsmakt, tilsyn, informasjon, veiledning, opplæring Økonomiske Ordinære budsjettrammer, tiltakspakker, tilskuddsordninger
Aktuelt regelverk (ikke uttømmende) Plan- og bygningsloven Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven Folkehelseloven Lov om offentlige anskaffelser Arbeidsmiljøloven Arbeids- og velferdsforvaltningsloven Barnehageloven Eldrerådsloven Fagskoleloven Folkehøyskoleloven Forvaltningsloven Friluftsloven Husbankloven Opplæringsloven Privatskoleloven Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Tobakkskadeloven Valgloven Vegloven Yrkestransportloven Se: www.lovdata.no
Plan- og bygningsloven 1-1: Lovens formål Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. Byggteknisk forskrift, TEK10, med veiledning konkretiserer kravene til universell utforming.
Plan- og bygningsloven universell utforming Fin formulering i revidert veileder H-2300 B Grad av utnytting Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap.1 s. 16. «Formålet med universell utforming er at samfunnet skal være slik at alle mennesker skal ha mulighet til å ta del i lokalsamfunnet og oppleve trygghet og et inkluderende miljø. Prinsippet er nedfelt i formålsparagrafen i plan og bygningsloven, noe som innebærer en langsiktig nasjonal strategi for å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle. Med universell utforming følger det at så mange som mulig skal kunne bruke et bygg på en likestilt måte. Nye boliger skal være tilgjengelige. Kravene i byggteknisk forskrift varierer for ulike typer bolig.»
Ulike veiledere
VEI- LEDERE Beste praksis til inspirasjon i beste mening prøve og feile STANDARDISERING Frivillig å benytte erfaringsbasert bransjekonsensus LOVER OG FORSKRIFTER Må følges!
Gode «gamle» veiledere duger fortsatt sammen med TEK10s krav til atkomst og tilgjengelighet Byggforskserien Planløsning 310.108 Stortomtmetode i arealplanlegging av småhusbebyggelse (1998) A 312.115 Småhus i bratt terreng. Atkomst, bygning, uteareal (1992) A 312.116 Tilgjengelighet til småhus i bratt terreng. Eksempel (1992) 312.112 Trafikksikker utforming av veier i boligområder (2004)
Hageselskapet - veiledning 1997 Vearåsen boligfelt Naturtilpasset planlegging og utbygging Prosjektansvarlig i Hageselskapet avdeling Fag var landskapsarkitekt Lars Fischer (Grindaker A/S Landskaps- arkitekter MNLA) og hadde på oppdrag utarbeidet dette prosjektbladet.
Enkel veileder Nr.5-2013 - Hageselskapet Revidert utgave av en publikasjon fra 1995: Metode: Landskapsanalyse med vurdering av de visuelle verdiene i områdene og arealets egnethet for utbygging i forhold til vegetasjon og topografi. Vekt på kunnskap om vegetasjon: Nødvendig å vite hva slags typer vegetasjon som finnes i området og hvordan disse reagerer ved ulike inngrep.
Veiledning til TEK10 Opprettet arbeidsgrupper som vurderer veiledningen og bistår DiBK med justeringer og forbedringer Teksten justeres hvert halvår «Forskrift om tekniske krav til byggverk trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge. Denne veiledningen forklarer forskriftens krav, utdyper innholdet i dem og gir føringer for hvordan kravene kan etterkommes i praksis. Veiledningen inneholder også en del råd om hvordan bygninger kan bli bedre enn minimum. Det er tillatt, og ofte klokt, å prosjektere og bygge bedre enn minimumskravene».
Kapittel 8. Uteareal og plassering av byggverk Nytt fagområde inn i teknisk forskrift Kobling mellom plan- og byggesak En del minimumskrav knyttet til universell utforming og sikkerhet, men ellers mye gode råd og forklaringer Forståelig for fagfolk (arkitekter) Uforståelig for legfolk (mange oppdragsgivere) som savner minimumskrav og konkrete krav og mål på kvalitet
Kapittel 8. Uteareal og plassering av byggverk Mye diskusjoner knyttet til: BOLIGER 8-3 Plassering av byggverk bratt terreng 8-4 Uteoppholdsareal krav til kvalitet og størrelse dette har alltid vært utfordrende også før krav om universell utforming
Atkomstproblematikk mye dispensasjoner? Unntaket: «dersom terrenget er for bratt til at kravet om stigningsforhold kan oppnås, gjelder ikke kravet om trinnfrihet og stigning til bygning med boenhet uten krav om heis.» TEK10 8.6, 1.ledd Ut i fra vurdering av tomtas beskaffenhet, plassering av byggverket og bygningstype. Unntak kan være aktuelt for inneklemte tomter i etablerte boligområder. Det er kommunen som bestemmer om man slipper kravene. Ved utbygging i ubebygde områder og ved utarbeiding av en reguleringsplan skal kravet oppfylles.
Utarbeide en temaveileder? Behov for å veilede kommuner og prosjekterende: 1. Hvordan oppnå atkomst til bolig i bratt terreng (fall > 1:5)? 2. Best gunstig plassering av ulike boligtyper i ulik grad av bratt terreng? Oppdrag utført av Sintef Byggforsk med MD og DiBK som oppdragsgivere Resulterte i flere råd og anbefalinger
Problemstillinger
Utfordringer som krever ekstra innsikt: Arealplanlegging Areal egnet for formålet. Føringer for tilgjengelighet og universell utforming. Utforming av veisystemer Hensyn til stigning, terrenginngrep og økonomi Plassering av bygninger og uteareal Økonomisk bygging, tilgjengelighet, gode boligløsninger og utearealer, orientering, lys Løsning av atkomstforhold og parkering Innpassing av gangveger, boligadkomst og avstander til parkering, dårlig trafikksikkerhet Klimatiske forhold Kaldluftproblematikk, eksponering for vind og vær Tekniske løsninger Overvannshåndtering, stabilitet og sikring av ras, plassering av ledninger/rør Terrenginngrep på basis av landskapsforståelse Biologi (vegetasjon), geologi, hydrologi - Blå-grønn struktur
Atkomster og uteoppholdsareal - utfordringer Kjøreatkomstene er plasskrevende og legger ofte føringer for gangadkomsten til boliger. Trygg gangatkomst kan lede til separasjon av gående og kjørene. Forutsetning om likestilt løsning (MD) setter grenser for omfanget av rampeanlegg og lange gangveger i slynger (dårlig hovedløsning og brukskvalitet, og store terrenginngrep) Universelt utformet uteoppholdareal kreves i «større boligområder» og boligbygninger som forutsetter heis. Hva er større boligområder? Utfordrende å både løse atkomstproblematikk og sammenhengende brukbare og store nok flater for opphold og lek med gode sol- og lysforhold i bratt terreng.
Andre problemstillinger Utfordringene fører til høy detaljeringsbehov i utarbeiding av reguleringsplan. Illustrasjonsplan (ikke juridisk bindende) Innmåling av terrenghøyder, dårlig kartgrunnlag. 3D-modeller ikke gode nok til å formidle utfordringer i terrenget. Manglende tverrfaglighet i prosessen. Henter inn nødvendig ekspertise for sent i planleggingsprosessene Liten og dårlig kommunikasjon mellom planavdeling og byggesak i kommunen. Intensjoner kan falle bort.
Løsninger og råd
Veileder H-2300 B «Grad av utnytting» Virkemidler for å sikre kvalitet og fatte beslutninger i enkeltsaker i tråd med kommunale mål og nasjonal arealpolitikk: Kommuneplanens arealdel med bestemmelser Område- og detaljreguleringsplaner Hensynssoner med retningslinjer/bestemmelser Rekkefølgekrav Utbyggingsavtaler Revidert veileder H-2300 B Grad av utnytting, Januar 2014. Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap.1 s. 15.
Veileder H-2300 B «Grad av utnytting» «Bebyggelse på bratte tomter krever ofte spesielle utforminger og mer arbeid med tomtetilpasning og veiutforming enn på flate tomter. Dette bør avgjøre grad av utnytting, og hvilke høyder som maksimalt tillates. All utbygging bør derfor bygge på en grundig landskapsanalyse.» Revidert veileder H-2300 B Grad av utnytting, Januar 2014. Utgitt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, kap.1 s. 15.
Regulering bratt terreng Tillatt BRA + høyde (kotehøyde) for bebyggelsen Minstekrav til m2 uteareal sikrer kvalitet Dokumentasjon for bygningstype tidlig (tetthet, fallforhold, orientering) Tomteanalyse og terrengprofiler helt nødvendig
Generelle anbefalinger Samleveier opptar nivåforskjeller Atkomstveier med moderate adkomstforhold Nøktern veistandard, lokal overvannshåndtering Areal med slakkere terreng forbeholdes uteoppholdareal Uteareal på takflater? Smale dype tomter Hustyper tilpasser bratt terreng Samordnet planlegging og utbygging
Generelle anbefalinger FRITTLIGGENDE SMÅHUS God utsikt Gode solforhold Atkomst med bolig nær veg Smale tomter gir bedre utnyttelse Ensidig utnyttelse av atkomstveg? Helling ikke mer enn 1:3
Generelle anbefalinger SAMMENBYGDE SMÅHUS God utsikt og solforhold Atkomst med bolig nær veg Smale tomter Ensidig utnyttelse av atkomstveg Høyere tetthet og mer økonomisk utnyttelse Helling ikke mer enn 1:2,5, har da ofte dårligere tilgjengelighet og terrengtilpasning Helling brattere enn 1:3,5 bør bygg være spesielt tilpasset terrenget
Virkemidler i reguleringsplanarbeidet Dokumentasjon og analyse av tomtekvalitet ved utarbeiding temakart som viser bebyggbarhet i forhold til: topografi, geologi/hydrologi valg av hustyper og helning eksisterende vegetasjon eksposisjon og lokalklima sol- og skygge landskapskarakter, synlighet kulturspor, byggeskikk, struktur i eks. bebyggelse eksisterende infrastruktur, dvs. veg, vann, avløp og el. forsyning
KONKLUSJON: Anbefalingskart med angivelse av områder med konsentrert bebyggelse områder med lav utnyttelse områder uten inngrep For enkle forhold : Utarbeiding av anbefalingskart med ja-, tja- og nei-soner Metode er vist i Byggforskserien 310.108 Stortomtmetode i arealplanlegging av småhusbebyggelse
Reguleringsplan - illustrasjonsplan GRØNNSTRUKTUR BEBYGGELSESSTRUKTUR INFRASTRUKTUR
Hva trengs? Kompetanse ut til kommunene! Gode uu- og boligkurs i arkitektutdanningene! Etterutdanning og kursing? Utvikle bedre verktøy? Utarbeiding av «universell utformingsplan» som følger byggesak fra start til avslutning? Flere nye veiledere?
Ny bok: Cappelen Damm Akademisk Inger Marie Lid, 2013 Universell utforming Verdigrunnlag, kunnskap og praksis
Takk for oppmerksomheten! Martine H. Wilberg Martine.wilberg@bufdir.no Tlf: 466 19 846 http://www.deltanettet.no