Utlån. Sev, 2</sp>o/( oi STEN-ERIK CLAUSEN 3 NIBR KONTANTSTØTTE BLANT BARNEVERNSBARN NOTAT 2001:101

Sev, 2</sp>o/( oi vt 3 NIBR Utlån STEN-ERIK CLAUSEN KONTANTSTØTTE BLANT BARNEVERNSBARN NOTAT 2001:101

S^.tø^tf STEN-ERIK CLAUSEN KONTANTSTØTTE BLANT BARNE VERNSBARN NIBR-notat 2001:101

Tittel: Forfatter: Kontantstøtte blant barnevernsbarn Sten-Erik Clausen NIBR-notat: 2001:101 ISSN: ISBN: Prosjektnummer: Prosjektnavn: Oppdragsgiver: Prosjektleder: Referat: Sammendrag: Emneord: 0801-1702 82-7071-281-7 0-1635 Kontantstøtte blant barnevernsbarn Norges forskningsråd Sten-Erik Clausen Dette notatet inngår som en del av Norges forskningsråds evaluering av kontantstøtten. Det behandler i hvilken grad bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet er blitt påvirket av innføringen av kontantstøtte. Bruk av kontantstøtte er vesentlig mindre utbredt blant barnevernsbarn enn i befolkningen generelt. Den gjennomsnittlige månedlige andelen kontantstøttemottakere blant barnevernsbarn ligger på 59 prosent, mens andelen i totalbefolkningen er 77 prosent. Det har vært en nedgang i bruk av barnehage som hjelpetiltak på ca. 1 8 prosent fra 1 997 til 1 999 for barn i alderen 1-2 år. Norsk Kontantstøtte Barnevern Barnehage Dato: Januar 2001 Antall sider: 30 Pris: Kr 50,- Utgiver: Vår hjemmeside: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, Postboks 44 Blindern 0313 OSLO Telefon: 22 95 88 00 Telefaks: 22 60 77 74 E-post: nibr@nibr.no http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S. Org. nr. NO 970205284 MVA NIBR 2001

1 Forord Dette notatet presenterer hovedresultatene fra prosjektet "Kontantstøtte blant barnevernsbarn" med forsker Sten-Erik Clausen som prosjektleder. Analysene som presenteres er basert på registerdata om barnevern, sosialhjelp og kontantstøtte for året 1999. Prosjektet er et oppdrag fra Norges forskningsråd (NFR) og Barne- og familiedepartementet, og inngår som en del av NFRs evaluering av kontantstøtten. Dataene ble tilrettelagt og koplet av Statistisk sentralbyrå, og vi takker for et godt samarbeid med SSB ved rådgiver Trygve Kalve og rådgiver Halvor Strømme. Videre ønsker vi å takke Datafaglig sekretariat ved NSD for assistanse vedrørende vår søknad om konsesjon til Datatilsynet. Vi vil også takke rådgiver Elisabeth Fougner ved Utredningsavdelingen i Rikstrygdeverket for råd i forbindelse med tilretteleggelse av datafilen, og for statistikk om bruk av kontantstøtte i befolkningen. Forsker Bergljot Baklien, forskningsleder Anne Lise Ellingsæter og forskningsleder Lars Gulbrandsen har ansvaret for gjennomføringen av evalueringsdelen. I den forbindelse har de arrangert flere prosjektsamlinger, som har vært til stor nytte for de enkelte prosjekt medarbeiderne. En takk til alle tre. Oslo, januar 2001 Arne Tesli Forskningssjef NIBR-notat 2001:101

2 Innhold Forord 1 Tabelloversikt 3 Figuroversikt 4 Sammendrag 5 1 Innledning 6 1.1 Tidligere studier av kontantstøtteordningen 6 2 Data og metode 7 2.1 Problemstillinger 7 2.2 Beskrivelse av populasjonen 7 3 Bruk av kontantstøtte blant barnevern sbarn 10 3.1 Hvor mange barnevernsbarn har kontantstøtte 10 3.2 Hva karakteriserer barnevernsbarn mcd kontantstøtte? 13 4 Barnehage, andre tiltak og saksgrunnlag 15 4.1 Omfanget av bruk av barnehage som hjelpetiltak 15 4.2 Barnehage og bruk av kontantstøtte 16 4.3 Typer tiltak og saksgrunnlag 18 5 Landbakgrunn, sosialhjelp og funksjonshemning 20 5.1 Barnas landbakgrunn 20 5.2 Bruk av sosialhjelp 21 5.3 De funksjonshemmede 23 6 Oppsummering 24 Litteratur 25 Vedlegg 1 Tallene bak figurene 26 NIBR-notat 2001: 101

3 Tabelloversikt Tabe 1 1 3. 1 Logistisk regresjon. Prediksjon av bruk av kontantstøtte i 1 999 14 Tabell 5.1 Andeler (prosent) med kontantstøtte i 1999 etter landbakgrunn 20 Tabell 5.2 Andel med sosialhjelp i perioden 1997-1 999for de med og uten kontantstøtte i 1999 (prosent) 22 Tabell 5.3 Korrelasjoner mellom sosialhjelp og kontantstøtte iform av måneder med støtte og beløp for mødrene 23 Tabell v. 1.1 Antall barn med ulike typer barnevernstiltak (Figur 2.2) 26 Tabell v. 1.2 Antall barn med ulikt saksgrunnlag (Figur 2.1) 27 Tabell v. 1.3 Antall barn med kontantstøtte i befolkningen (Figur 3.1) 27 Tabell v. 1.4 Antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte månedsvis og akkumulert for hele 1999 (Figur 3.2) 27 Tabell v. 1.5 Antall barnevernsbarn med kontantstøtte etter type barnevernstiltak (Figur 3.4) 28 Tabell v.l.6 Andeler barnevernsbarn og barn i totalbefolkningen som mottok kontantstøtte etter bostedsfylke. Desember 1999 (Figur 3.5) 28 Tabell v. 1.7 Antall barn med barnehagetiltak etter alder 1990-1999 (Figur 4.1) 29 Tabell v. 1.8 Antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte 1999 (Figur 4.2) 29 Tabell v. 1.9 Antall med barnehage som hjelpetiltak etter hvor mye kontantstøtte de har mottatt i 1999 (Figur 4.4) 29 Tabell v. 1. 1 0 Antall barnevernsbarn med ulike tiltak etter mottak av kontantstøtte (Figur 4.5) 29 Tabell v. 1. 1 1 Antall barnevernsbarn med ulike saksgrunnlag etter mottak av kontantstøtte (Figur 4.6) 30 Tabell v. 1. 1 2 Antall barnevernsbarn med barnehagetiltak etter landbakgrunn 1993-1999 (Figur 5.1) 30 Tabell v. 1. 1 3 Gjennomsnittlig sosialhjelpsbidrag per år i perioden 1997-1999for mor ogfaretterkontantstøttemottaki 1999 (Figur 5.2) 30 NIBR-notat 2001: 101

4 Figuroversikt Figur 2.1 Antall barn (1-2 år) med ulikt saksgrunnlag i 1999 8 Figur 2.2 Antall barn (1-2 år) med ulike typer barnevernstiltak i 1999 8 Figur 3. 1 Andel barn med kontantstøtte i prosent av alle barn i aldersgruppen ved utgangen av hvert kvartal 1999 10 Figur 3.2 Antall barnevernsbarn (1-2 år) med og uten kontantstøtte månedsvis og akkumulertfor hele 1999 1 1 Figur 3.3 Andel barnevernsbarn med kontantstøtte i 1999 kontrollertfor barnets fødselsmåned. 11 Figur 3.4 Andel barnevernsbarn med kontantstøtte etter type barnevernstiltak 12 Figur 3.5 Andeler barnevernsbarn og barn i totalbefolkningen som mottok kontantstøtte etter bostedsfylke. Desember 1999 13 Figur 4. 1 Antall barn med barnehagetiltak i barnevernet etter alder 1990-1999 1 5 Figur 4.2 Antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte i 1999 16 Figur 4.3 Gjennomsnittlig antall timer i barnehage per uke forforeldre med redusert kontantstøtte 17 Figur 4.4 Andeler med barnehage som hjelpetiltak etter hvor mye kontantstøtte de har mottatt i 1999 17 Figur 4.5 Andel barnevernsbarn med med ulike tiltak etter mottak av kontantstøtte... 1 8 Figur 4.6 Andel barnevernsbarn med ulike saksgrunnlag etter mottak av kontantstøtte 19 Figur 5.1 Antall barnevernsbarn i alderen 1-2 år med hjelpetiltak barnehage 1993-1999 21 Figur 5.2 Gjennomsnittlig sosialhjelpsbidrag per år i perioden 1997-1999for mor ogfar etter kontantstøttemottak (ks) i 1999 23 NIBR-notat 200 1:101

5 Sammendrag Sten-Erik Clausen Kontantstøtte blant barnevernsbarn NIBR-notat 2001:101 Dette notatet behandler i hvilken grad bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet er blitt påvirket av innføringen av kontantstøtte til småbarnsforeldre. Vi har analysert kontantstøtte- og barneverndata fra 1999. 1 alt var det 1.654 barn i alderen 1-2 år som mottok tiltak fra barnevernet i dette året. Bruk av kontantstøtte er vesentlig mindre utbredt blant barnevernsbarn enn i totalbefolkningen. Den gjennomsnittlige månedlige andelen kontantstøttemottakere blant barnevernsbarn ligger på 59 prosent, mens andelen ligger på 77 prosent for totalbefolkningen. De aller fleste av kontantstøttemottakerne velger full utbetaling. Det har vært en nedgang i bruk av barnehage som hjelpetiltak på 1 8 prosent fra 1997 til 1999 for barn i alderen 1-2 år. Kontantstøttemottakerne har oftere 'forhold i hjemmet' som saksgrunnlag, mens de uten kontantstøtte har oftere omsorgssvikt som grunnlag og omsorgsovertakelse som tiltak. Barnevernsbarn med innvandrerbakgrunn benytter kontantstøtte i noe mindre grad enn norske barnevernsbarn. NIBR-notat 2001:101

6 1 Innledning Kontantstøtte er et omsorgstilskudd til familier som ikke benytter seg av offentlige omsorgsløsninger som drives med statlig tilskudd (St.prp. nr. 53, 1997-98). Denne støtteordningen ble innført i Norge fra 1. august 1998, og gjaldt i første omgang barn fra ett til to år. Fra 1. januar 1999 ble ordningen utvidet til også å gjelde barn fra to til tre år. Full kontantstøtte forutsetter at barnet ikke går i barnehage med statlig støtte, mens de som benytter korttidsbarnehage (med statlig støtte) får kontantstøtten avkortet. I 1999 utgjorde full kontantstøtte kr. 27.156 per barn per år, tilsvarende kr. 2.263 per måned. Data fra Rikstrygdeverket (2000) viser at vel Va av norske barn i alderen ett til tre år mottok kontantstøtte i 1999. Andelen er vel 80 prosent for ett-åringene, og nesten 70 prosent for to-åringene. Andelen kontantstøttebarn som mottok full ytelse lå på nesten 90 prosent. Det har vært stor politisk interesse omkring hvilke effekter innføringen av kontantstøtte ville få for familier med barn i aktuell alder. Ett av argumentene til de som advarte mot ordningen, var faren for at ressurssvake familier ville fristes til å avslå barnehagetilbud for å øke familieinntekten. Utsatte barn ville risikere å få et dårlig tilbud i hjem der foreldrene ikke hadde så gode forutsetninger for å ivareta barnets behov. I dette notatet ønsker vi å belyse hvorvidt disse spådommene er blitt en realitet, gjennom å studere andelen barnevernklienter i aktuell alder med barnehageplass versus kontant støtte. Hovedhensikten med studien er å se hvorvidt barnevernets bruk av barnehage som hjelpetiltak er blitt påvirket av innføringen av kontantstøtte. Vi vil benytte kontantstøttedata og barnevernstatistikk for 1999. I alt fikk 1.654 barn i alderen 1-2 år tiltak fra barnevernet dette året, og 73 prosent av disse mottok kontantstøtte i varierende grad. 1. 1 Tidligere studier av kontantstøtteordningen Som en del av evalueringen av kontantstøtten utførte Statistisk sentralbyrå to intervju undersøkelser, en før og en etter innføringen av ordningen. Disse to undersøkelsene er beskrevet av henholsvis Rønning (1998) og Reppen og Rønning ( 1 999). Flere andre studier er basert på disse dataene. Kitterød (1998) studerte holdninger til arbeidstid blant småbarnsforeldre, mens Gulbrandsen og Hellevik (1998) så på kontantstøtten i et fordelingsperspektiv. Videre har Dale (1998) beskrevet hvem som vil benytte seg av ordningen og hvilke preferanser de har når det gjelder barnepass. Hellevik (2000) har studert yrkesdeltakelse og barnetilsyn før og etter kontantstøtten ble innført, mens Langset, Lian og Thoresen (2000) tallfestet nedgangen i yrkesaktiviteten for mødrene etter innføringen av reformen. På grunnlag av offisiell statistikk har Risberg (2000) beskrevet utviklingen i barnehagesektoren før og etter kontantstøtten, der han konkluderer med fortsatt vekst, tross et frafall for de yngste og eldste aldersgruppene. Dette skyldes henholdsvis innføringen av kontantstøtte og gjennomføringen av Reform 97. NIBR-notat 2001: 101

7 2 Data og metode Datamaterialet består av registerdata fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og Rikstrygdeverket Barneverndata for 1998 og 1999 er koblet med kontantstøttedata for de samme årene. I tillegg er det koblet opplysninger om foreldrenes bruk av sosialhjelp i perioden 1997 til 1999. Koblingen er utført på individnivå av SSB, og består av 1.654 barnevernsbarn i alderen ett til tre år i 1999. 1 analysene som presenteres i dette notatet vil vi kun benytte kontantstøttedata for 1999. Vi utelater data for 1998 da vi ikke vet i hvilken måned de fikk støtten. Dette skyldes at kontantstøtten for dette året ble etterbetalt ved årsskiftet 1998/99. Resultatene vil stort sett bli presentert grafisk, mens tallmaterialet som ligger til grunn for grafene er presentert i vedlegg 1. 2. 1 Problemstillinger Hovedhensikten med dette notatet er å belyse i hvilken grad barnevernets bruk av barnehage som hjelpetiltak er blitt påvirket av innføringen av kontantstøtte. Noen andre problemstillinger er som følger: Er det forskjeller på kontantstøtten! ottakere og andre barnevernsbarn når det gjelder hvilke andre typer tiltak de mottar? Er det forskjeller mellom kontantstøttemottakere og andre mht. hvilket saksgrunnlag som er knyttet til tiltaket? Er det mer utstrakt bruk av sosialhjelp blant foreldre med kontantstøtte enn de uten kontantstøtte? I hvor stor grad reduseres bruk av barnehage som hjelpetiltak for barn med innvandrerbakgrunn versus barn med norsk bakgrunn? Hvor mange barn har saksgrunnlaget funksjonshemmet, og hvor mange av disse mottok kontantstøtte? 2.2 Beskrivelse av populasjonen Populasjonen som skal analyseres er alle barnevernsbarn i alderen ett til tre år i 1999. Dette utgjør ialt 1.654 barn, hvorav 54 prosent var gutter. En tredel av barna kommer fra kommuner med over 40.000 innbyggere, og 70 prosent har norsk landbakgrunn (pluss eventuelt en vestlig partner), 6 prosent har foreldre fra Norge og 3. verden og 6 prosent fra Asia eller Afrika. Hele 60 prosent av barna har mor som er ugift, mens gifte og før gifte mødre fordeler seg med ca. 20 prosent hver. Rundt 50 prosent av mødrene mottok sosialhjelp i 1999, mens for fedrene var denne andelen ca. 40 prosent. NIBR-notat 2001: 101

8 Rundt 50 prosent av barna har vært utsatt for ulike typer av omsorgssvikt, mens for 40 prosent var saksgrunnlaget 'forhold i hjemmet. Nesten Va av barna fikk minst ett omsorgstiltak, mens de resterende Va mottok bare hjelpetiltak (forebyggende tiltak). I de to neste figurene ser vi dette i mer detalj. Figur 2.1 viser at saksgrunnlaget 'forhold i hjemmet' dominerer sterkt som årsak til barneverntiltak. Dernest kommer manglende omsorgsevne, rusmisbruk og psykisk lidelse blant foreldrene. Disse fire saksgrunnlagene er helt dominerende for disse barna. Figur 2. 1 Antall barn (1-2 år) med ulikt saksgrunnlag i 1999 Figur 2.2 Antall barn (1-2 år) med ulike typer barnevernstiltak i 1999 NIBR-notat 2001:101

9 Figur 2.2 viser hvilke barnevernstiltak som var de vanligste for barna i 1999. Det vanligste tiltaket er barnehage, selv etter at kontantstøtteordningen ble gjennomført. Dernest følger avlastningshjem, økonomisk hjelp, samt tilsyn og avlastning i hjemmet. Når det gjelder omsorgsovertakelser er det fosterhjem utenom familien og beredskaps hjem som er det vanligste. I tillegg benyttes også forsterket fosterhjem ganske ofte for disse barna. Sensurerte data Fordi observasjonstiden for kontantstøtte i denne studien er begrenset til ett år vil materialet inneholde sensurerte data. Dette innebærer at vi har ufullstendig informasjon om de fleste barna. De eneste barna vi har full informasjon om er toåringene som debuterte i januar 1999. De kan vi følge i 12 måneder, dvs. i hele tiden de har krav på kontantstøtte. Nesten alle de andre barna er ikke ute av systemet ved utgangen av 1999, og vil få utbetalinger også i år 2000. Designet ville bli betraktelig styrket ved å utvide undersøkelsen med ett til to år. NIBR-notat 2001: 101

10 3 Bruk av kontantstøtte blant barnevernsbarn En meget stor andel av småbarnsforeldrene i befolkningen har benyttet seg av tilbudet om kontantstøtte. Dette viser tydelig Figur 3.1 som er basert på data fra Rikstrygdeverket (2000) for 1999. Figuren viser at rundt 80 prosent av ettåringene og 70 prosent av toåringene er registrert med kontantstøtte ved utgangen av hvert kvartal. Gjennomsnitt for hele året er henholdsvis vel 80 og knapt 70 prosent. Det er imidlertid en større andel av barna som har hatt kontantstøtte dersom vi akkumulerer brukere over hele året, slik at alle som har hatt kontantstøtte minst én måned regnes med. Denne andelen vil antakelig ligge svært nær 1 00 prosent for de yngste barna. Figur 3.1 Andel barn med kontantstøtte i prosent av alle barn i aldersgruppen ved utgangen av hvert kvartal 1999 Kilde: Rikstrygdeverket (2000) 3.1 Hvor mange barnevernsbarn har kontantstøtte Figur 3.2 viser antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte i 1999. Det går fram av denne figuren at rundt halvparten av barnevernsbarna har kontantstøtte i hver enkelt måned. Effekten av å akkumulere over hele året sees i det siste søyleparet som viser at vel 1.200 barnevernsbarn hadde kontantstøtte i 1999 i minst én måned, mens 450 ikke hadde hatt kontantstøtte. Kontantstøttebarna utgjør således ca. 73 prosent av barnevernsbarna i den aktuelle aldersgruppen. NIBR-notat 2001:101

11 Figur 3.2 Antall barnevernsbarn (1-2 år) med og uten kontantstøtte månedsvis og akkumulert for hele 1999 Kontantstøtte a Ikke kontantstøtte > _ fe (B C"_ CO Q. 5? > W CO coa}m&c3'=«3 _o«i)cd 3 x- ro _ ro w c TJ co Figur 3.2 inkluderer imidlertid også barn som ligger utenfor aldersgrensene for å motta kontantstøtte, da det her ikke er tatt hensyn til barnets fødselsmåned. Dette er gjort i Figur 3.3 som viser at ca. 2/3 av barnevernsbarna mottok kontantstøtte i årets første åtte måneder, og for de fire siste månedene ligger denne andelen på vel 50 prosent. Dette tilsvarer et gjennomsnitt på 59 prosent, og tilsvarende tall for totalbefolkningen er vel 77 prosent. Dette betyr at det er en vesentlig mindre andel av barnevernsbarna som mottok kontantstøtte. Figur 3.3 Andel barnevernsbarn med kontantstøtte i 1999 kontrollertfor barnets fødselsmåned. jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des Hvilke barnevernsbarn er det som mottar kontantstøtte? Figur 3.4 viser andel kontantstøttem ottakere etter type tiltak de mottar. Den viser tydelig at det er familier som mottar ulike typer hjelpetiltak som i størst utstrekning også mottar kontantstøtte. Dersom vi akkumulerer over hele året har vel 80 prosent av familier med hjelpetiltak mottatt kontantstøtte i 1999, mens kun knapt 40 prosent av barn med omsorgstiltak mottok dette. NIBR-notat 2001: 101

12 Denne forskjellen er naturlig da disse barna levde utenom familien i kortere eller lengre perioder av dette året. Figur 3.4 Andel barnevernsbarn med kontantstøtte etter type barnevernstiltak 1 13 Hjelpetiltak i Omsorgstiltak Figur 3.5 viser andeler barn med kontantstøtte blant barnevernsbarna og blant alle barn etter hvilket bostedsfylke de hadde i 1999. Her ser vi også tydelig at utbredelsen av kontantstøtte er mindre blant barnevernsbarna enn i totalbefolkningen, og dette gjelder i alle fylkene. I Oslo og Finnmark er forskjellen liten, og det er i disse to fylkene hvor kontantstøtten er minst utbredt. Andelen kontantstøttebarn i befolkningen som mottok full kontantstøtte i 1999 var 87 prosent. Når det gjelder barnevernsbarna lå denne andelen omtrent på samme nivå inntil september, og de fire siste månedene lå andelen som mottok full utbetaling på 70-75 prosent. At vi far en nedgang i kontantstøtte fra september skyldes i første rekke at dette er tidspunktet for opptak i det nye barnehageåret. Disse tallene skulle tyde på at det er liten bruk av barnehager med statlig tilskudd for barn i ett- og toårsalderen, og dette gjelder både for befolkningen generelt, og for utsatte familier som mottar tiltak fra barnevernet. NIBR-notat 2001:101

13 Figur 3.5 Andeler barnevernsbarn og barn i totalbefolkningen som mottok kontantstøtte etter bostedsfylke. Desember 1999 Finnmark Troms Nordland Nord-Trøndelag Sør-Trøndelag Møre og Romsdal Sogn og Fjordane Hordaland Rogaland Vest-Agder Aust-Agder Telemark I Barnevernsbarn fj Alle barn Vestfold Buskerud Oppland Hedmark Oslo Akershus Østfold j 3.2 Hva karakteriserer barnevernsbarn med kontantstøtte? Tabell 3.1 viser en logistisk regresjonsanalyse der den avhengige variabelen er mottatt kontantstøtte i 1 999 versus ikke mottatt slik støtte. De uavhengige variablene er saksgrunnlag og type tiltak, samt et utvalg demografiske variabler: kommunestørrelse, landbakgrunn, mors sivilstatus og om mor mottar sosialhjelp. Koeffisientene i Tabell 3.1 kalles odds ratio (exp(p)) og disse uttrykker i vår sammen heng sjansen for at familien mottar kontantstøtte. Koeffisientene sammenliknes med en referansekategori som er satt lik 1,0. For eksempel, når det gjelder type tiltak, er sjansen for å motta kontantstøtte over fem ganger så stor for de med bare hjelpetiltak, sammen liknet med de som får omsorgstiltak, og kontrollert for de andre variablene i modellen. NIBR-notat 2001:101

14 Tabell 3.1 Logistisk regresjon. Prediksjon av bruk av kontantstøtte i 1999. av engige varm er Exp(P) jrunn lag for tiltak Forhold i hjemmet Omsorgssvikt 1,50 1,00 Annet grunnlag 1,83 tiltak Hjelpetiltak 5,46 Omsorgstiltak 1,00 Communestørrelse Under 5000 innb. 1,00 5-10.000 innb. 0,91 10-20.000 innb. 0,66 20-40.000 innb. 0,71 Over 40.000 innb. 0,65.andbakgrunn Norge 1,00 Norge+Afrika/Asia 0,87 Afrika+Asia 0,45 Annet 0,48 4ors sivilstatus Ugift 0,93 Gift 1,00 Før gift 1,11 4or med sosialhjelp Nei 1,00 Ja 1,14 ' (Nagelkerke) odel kji-kvadrat 0,22 189,72 Signifikans,017,000,282,000,643,421,000 Modellen i Tabell 3.1 forklarer 22 prosent av variansen i den avhengige variabelen. Resultatene viser videre at sjansen for å motta kontantstøtte er større for de som har saksgrunnlag 'forhold i hjemmet', de som mottar hjelpetiltak og for de barna som har norsk landbakgrunn. Vi ser også en tendens til at kontantstøtten er mest utbredt i de mindre kommunene, men sammenhengen er ikke statistisk signifikant. Når det gjelder mors sivilstatus og bruk av sosialhjelp er disse ikke signifikant relatert til mottak av kontantstøtte. NIBR-notat 2001:101

15 4 Barnehage, andre tiltak og saksgrunnlag Hvordan har bruk av barnehage som hjelpetiltak i barnevernet endret seg etter innføring av kontantstøtten? Dette er hovedproblemstillingen i dette kapitlet. Mange har fryktet for at innføringen av kontantstøtte ville føre til at barn med spesielle problemer ville bli fratatt et tilbud om barnehage som hjelpetiltak, fordi foreldrene heller ville bedre sin økonomiske stilling ved å takke ja til kontantstøttetilbudet. I hvilken grad dette har skjedd skal vi se nærmere på i det følgende. 4. 1 Omfanget av bruk av barnehage som hjelpetiltak Figur 4.1 viser antall barn som har fått barnehage som hjelpetiltak i perioden 1990 til 1999 for aldersgruppene 0-2 og 3-6 år. Figuren viser at det var en sterk økning i bruk av barnehage i begynnelsen av 1990-årene. Dette skyldes i første rekke at barneværnet fikk tilført betydelig mer resurser i treårsperioden 1991-1993. Bruk av barnehage som hjelpetiltak nådde et høydepunkt rundt 1996-1997, og har siden avtatt noe for begge aldersgruppene som vist i figuren. Figur 4. 1 Antall barn med barnehagetiltak i barnevernet etter alder 1990-1999 4500.. - 4000 9.n--' m""-""u ~ --* -.. m 3500 3000 / 2500 ' " '' [ 0-2 år 2000 I -.- --- 3-6 år 1500 1000 500 # *-""* ' ' ± * 0 I,,, i N# N#s N# f,#&&/ <? N# I Kilde: SSBs Sosialstatistikk 1990-1999 NIBR-notat 2001:101

6 Sannsynligvis skyldes denne nedgangen innføringen av Reform 97 for den eldste aldersgruppen og gjennomføringen av kontantstøtteordningen for den yngste. Det er egentlig ikke snakk om en nedgang i bruk av barnehage som hjelpetiltak, men heller at bruk av barnehage nå er uaktuelt for 6-åringene. Figuren viser at nedgangen for de eldst barna begynner ett år tidligere enn for de yngste. Sammenliknet med tall fra 1997 har nedgangen i bruk av barnehage som hjelpetiltak for de yngste barna i 1999 vært på 17 prosent. Legg merke til at disse prosentene også inkluderer barn som er under ett år gamle, men det er svært få av disse som har barnehagetiltak. For 1-2 åringene var nedgangen på 17,6 prosent. Andelen barnevernsbarn (1-2 år) som mottok barnehage som tiltak har imidlertid ligget stabilt på rundt 40 prosent i hele perioden 1993-1999. 1 1999 var denne andelen på 41,2 prosent. 4.2 Barnehage og bruk av kontantstøtte Rikstrygdeverkets data om kontantstøtte viser imidlertid et noe annet bilde. Figur 4.2 viser at en stor majoritet av barnevernsbarna har foreldre som velger full kontantstøtte, mens bare et mindretall velger redusert kontantstøtte kombinert med deltids barnehage. Av barnevernsbarna velger 54 prosent full kontantstøtte, mens 19 prosent har en eller flere måneder med redusert utbetaling ved at barnet er i deltidsbarnehage. De som ikke har kontantstøtte utgjør ca. 27 prosent. Figur 4.2 Antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte i 1999 KS uten barnehage KS med barnehage ikke kontantstøtte For de som velger deltidsbarnehage er gjennomsnittlig tid i barnehage 12 timer per uke. Nesten 50 prosent av barna som er i kortidsbarnehage har en gjennomsnittstid på mellom en og åtte timer, hvilket ga 80 prosent av full kontantstøtte. Videre utgjør de barna som NIBR-notat 2001:101

17 har en snittid på mellom 9 og 16 timer ca. 20 prosent, og dette ga en utbetaling på 60 prosent (gjeldene fra 1.8.1999). De som bruker barnehage mer utgjør altså ca. 30 prosent. Figur 4.3 viser hvorledes bruk av barnehage for deltidsbrukerne er fordelt ifølge data fra Rikstrygdeverket. Figur 4.3 Gjennomsnittlig antall timer i barnehage per uke forforeldre med redusert kontantstøtte 1 3 5 7 9 11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 34 Figur 4.4 Andeler med barnehage som hjelpetiltak etter hvor mye kontantstøtte de har mottatt i 1999 27.156 kr. 20-27.000kr. 10-19.999 kr. Inntil 9.999 kr Ikke kontantstøtte I 0 10 20 30 40 50 I NIBR-notat 2001: 101

18 Figur 4.4 viser hvor store andeler som mottar barnehage som hjelpetiltak etter bruk av kontantstøtte. For de som ikke mottar kontantstøtte og de som mottar begrenset støtte er barnehage som hjelpetiltak omtrent like mye benyttet (mellom 40 og 50 prosent), men det er nesten 20 prosent av de som i 1999 mottok full utbetaling (kr. 27.156) som også mottok barnehage som hjelpetiltak. Vi har ikke data på hvor lenge dette tiltaket varte, men bare at de har mottatt det i løpet av året. Det er flere muligheter å tolke dette resultatet på. For det første kan foreldrene ha fått tilbudet, men så avslått det. Imidlertid skal de tiltakene som er registrert i barnevernstatistikken være reelle tiltak. For det andre kan det være at mange mottakere av kontantstøtte ikke oppfyller plikten til å melde fra om hvor lenge barnet er i barnehage. Det ble på vårparten 1999 avdekket mange tilfeller av slike saker, der familier som ikke innfridde kravene til kontantstøtte, likevel fikk pengene utbetalt (Aftenposten, 23.05.2000). 4.3 Typer tiltak og saksgrunnlag Tiltak Figur 4.5 viser hvor store andeler av de yngste barnevernsbarna som mottar ulike typer tiltak etter om de har mottatt kontantstøtte eller ikke. Det første inntrykket denne figuren gir er at det er fa kontantstøttebarn som får ulike typer omsorgsovertakelse (de tre siste søyleparene). Legg ellers merke til at det er nesten like store andeler i de to gruppene som mottar barnehage som tiltak. En hovedårsak til dette er at de fleste barna ikke har vært kontantstøttemottakere hele året. Som vi så i forrige avsnitt var det rundt 20 prosent av de med full kontantstøtte som hadde mottatt barnehage som tiltak. Ellers ser vi at det er flere blant de som ikke mottar kontantstøtte som mottar en annen form for økonomisk støtte. Figur 4.5 Andel barnevernsbarn med med ulike tiltak etter mottak av kontantstøtte Ikke kont.-støtte @ Kont.-støtte //'v/// Saksgrunnlag Forskjellene i type tiltak indikerer at vi vil finne forskjeller også når det gjelder det saksgrunnlaget som ligger til grunn for tiltakene. Figur 4.6 viser de vanligste typer saksgrunnlag for de yngste barna. Det er en større andel blant de som mottar kontantstøtte som har 'forhold i hjemmet' som saksgrunnlag. Dette er en omfattende kategori som inneholder mange ulike forhold, men generelt vil det ofte være saker som er mindre graverende enn ulike typer omsorgssvikt. Det er blant de som ikke mottar kontantstøtte vi NIBR-notat 2001: 101

19 finner de største andelene som har vært utsatt for omsorgssvikt. De tre vanligste kategoriene er manglende omsorgsevne, foreldrenes rusmisbruk og psykisk lidelse Figur 4.6 Andel barnevernsbarn med ulike saksgrunnlag etter mottak av kontantstøtte Forhold i hjemmet Manglende rj Kont.-støtte omsorgsevne Ikke kont støtte Rusmisbruk Psykisk lidelse 0 10 20 30 40 50 60 NIBR-notat 2001 101

20 5 Landbakgrunn, sosialhjelp og funksj onshemning I dette avsnittet skal vi se på hvordan barnets landbakgrunn er relatert til bruk av kontantstøtte, og om bruk av kontantstøtte har påvirket utbetalingene av sosialhjelp. Til sist vil vi se på hvor mange funksjonshemmede barnevernsbarn det er i denne aldersgruppen, og i hvor stor utstrekning disse mottar kontantstøtte. 5. 1 Barnas landbakgrunn Mange har vært bekymret for at barn med innvandrerbakgrunn ville miste barnehage tilbudet fordi foreldrene ville foretrekke det inntektstilskuddet som kontantstøtten gir. Dette ble sett på som spesielt uheldig fordi barn av innvandrerforeldre har stort behov for den språklige opplæring og integrering som barnehagen vil kunne bidra med. I denne aldersgruppen er ca. 70 prosent av barnevernbarnas foreldre av norsk opprinnelse (også inkludert norsk pluss annet vestlig land), mens seks prosent har sin bakgrunn fra Norge og den tredje verden. Samme andel har afrikansk eller asiatisk bakgrunn. Det er i alt 18 prosent som har uoppgitt bakgrunn, og disse består i alt vesentlig av norske mødre med uoppgitt opprinnelsesland for far. Kontantstøtte Tabell 5.1 viser andeler som mottok kontantstøtte en eller flere ganger i 1999 etter hvilket opprinnelsessted foreldrene har. Sammenhengen mellom etnisk bakgrunn og kontantstøtte er ikke signifikant. Nå utgjør imidlertid vårt utvalg hele populasjonen av barnevernsbarn i den aktuelle alderen, så de forskjeller vi finner er reelle forskjeller. Tabellen viser at den største andelen som mottar kontantstøtte finner vi blant de norske barna. Foreldre med bakgrunn i u-land har lavere kontantstøtteandeler. Forskjellene er imidlertid små. Tabell 5.1 Andeler (prosent) med kontantstøtte i 1999 etter landbakgrunn Landbakgrunn Andel med kontantstøtte Totalt antall Norge (ev. +vestlig partner) 76,9 1159 Norge +3. verden 73,3 101 Asia + Afrika 71,2 104 Totalt 76,2 1364 Manglende opplysninger: 290 Kji-kvadrat: 2,23, p = 0,328 NIBR-notat 200 1:101

21 Barnehage som hjelpetiltak Figur 5.1 viser antall barn med barnehage som hjelpetiltak i barnevernet etter etnisk opprinnelse for perioden 1993-1999. Norge inkluderer også norsk pluss vestlig partner, mens 'blandet' inkluderer norsk pluss partner fra et u-land. For de norske barna ser vi at antall barn med barnehage har ligget nokså stabilt på mellom 500 og 600 i perioden. I 1997 ble det imidlertid notert nesten 700 barn med barnehagetiltak, mens for de to neste årene sank dette til vel 500. Sammenliknet med 1997 var dette en nedgang på 24 prosent. Det er imidlertid mulig at 1997-tallene representerer en tilfeldig toppnotering, slik at den reelle nedgangen er atskillig mindre. Beregner vi nedgangen på grunnlag av gjennomsnittstall for perioden 1993-1997 blir den bare påvei 10 prosent. For barn med blandet bakgrunn og foreldre med asiatisk eller afrikansk bakgrunn ligger antall barn med barnehage på mellom 50 og 70 barn årlig. Kurvene viser en tydelig nedgang fra 1997. Nedgangen for 'blandet' bakgrunn skyldes i første rekke at det er 18 prosent av barna som har uoppgitt landbakgrunn, og de fleste av disse hadde en ikke gift norsk mor med uoppgitt fødeland for far. For de tidligere årene er uoppgitt landbakgrunn mye mindre. Dersom vi slår isammen de tre kategoriene utenom 'Norge', får vi ingen nedgang i bruk av barnehage som hjelpetiltak, men ser man isolert på utviklingen blant de med asiatisk/afrikansk bakgrunn er nedgangen fra 1 997 på hele 29 prosent. Men her er tallene små (fra 66 til 47 barnehagetiltak). Figur 5.1 Antall barnevernsbarn i alderen 1-2 år med hjelpetiltak barnehage 1993-1999 5.2 Bruk av sosialhjelp Det har vært spekulert på hvorvidt sosialhjelpen ville avta som en konsekvens av innføringen av kontantstøtte-ordningen. Det har vist seg at kommunene har ført en ulik praksis mht. om kontantstøtten skulle tas i betraktning ved utregning av sosialhjelps bidraget. Det har imidlertid kommet henstillinger fra departementet til kommunene "til å halde kontantstønaden utanfor ved utmåling av sosialhjelp" (St.meld. nr. 50, 1998/99, s. NIBR-notat 2001: 101

22 274). I hvilken grad kan vi spore en nedgang i sosialhjelpsbidragene etter innføringen av kontantstøtten? Andeler med sosialhjelp Tabell 5.2 viser andeler med sosialhjelp i perioden 1997-1999 etter hvorvidt de fikk kontantstøtte i 1999 eller ikke. For mødrene er det like store andeler som mottar sosialhjelp i 1997 og 1998 uansett kontantstøtte. I 1999 derimot ser vi at det er flere sosialhjelpsmottakere blant de som ikke mottar kontantstøtte (55 versus 49 prosent). Tabell 5.2 Andel med sosialhjelp i perioden 1997-1999for de med og uten kontantstøtte i 1999 (prosent) rstall Kontantstøtte 99 Andel med sosialhjelp Mor 1997 Nei 48,7 Ja 49,8 1998 Nei 53,8 Ja 52,2 1999 Nei 55,3 Ja 49,1 Far 1997 Nei 40,0 Ja 36,9 1998 Nei 42,2 Ja 37,3 1999 Nei 40,9 Ja 39,6 Dette kan muligens tyde på at det har vært tatt hensyn til kontantstøtten i forbindelse med utbetaling av sosialhjelpsbidrag. Blant fedrene er det for alle årene flere sosialhjelpsmottakere blant de som ikke mottok kontantstøtte i 1999. Her er imidlertid forskjellene mindre og skyldes antakeligvis andre faktorer, da fedrene relativt sjelden bor sammen med disse barna. Sosialhjelpens størrelse Figur 5.2 viser gjennomsnittlig årlig sosialhjelpsbidrag for perioden 1997 til 1999. De fire søylegrupperingene gjelder mor og far med og uten kontantstøtte i 1999. Figuren viser flere interessante trekk. Fedrene får høyere utbetalinger enn mødrene, og de uten kontantstøtte får jevnt over større utbetalinger enn de som fikk kontantstøtte i 1999. Videre ser vi at det har vært en økning i utbetalingene fra 1997 til 1999 blant de som ikke har kontantstøtte, mens utbetalingene har holdt seg relativt stabilt for kontantstøttemottakerne. For mødrene har det sågar vært en liten nedgang. Legger vi imidlertid til kontantstøtten på den sorte søylen til venstre i figuren vil årlig offentlig støtte for mange nærme seg 50.000 kroner i året. NIBR-notat 2001: 101

23 Figur 5.2 Gjennomsnittlig sosialhjelpsbidrag per år i perioden 1997-1999for mor og far etter kontantstøttemottak (ks) i 1999 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 Samvariasjon mellom sosialhjelp og kontantstøtte Dersom det blir tatt hensyn til kontantstøtteutbetal ingen ved beregning av sosialhjelp bidraget skulle vi forvente å finne en negativ sammenheng mellom sosialhjelp og kontantstøtte i 1999. Vi har benyttet to typer mål på sosialhjelp og kontantstøtte: antall måneder med ytelser og bidragenes størrelse. Tabell 5.3 viser korrelasjoner mellom sosialhjelp for årene 1997-1999 med kontantstøtte. Resultatene viser at for 1999 er denne korrelasjonen vesentlig mer negativ enn for de andre årene. Denne negative sammen hengen betyr at det er en tendens i retning av at mottak av kontantstøtte innebærer redusert utbetaling av sosialhjelp. Dette resultatet underbygger at man har tatt hensyn til kontantstøtteutbetal ing ved beregning av sosialhjelpsbidrag, men det kan også ligge andre faktorer bak denne negative sammenhengen. Tabell 5.3 Korrelasjoner mellom sosialhjelp og kontantstøtte iform av måneder med støtte og beløpfor mødrene Ant. mnd. sosialhjelp 1997 Ant. mnd. sosialhjelp 1998 Ant. mnd. sosialhjelp 1999 Sosialhjelpsbeløp 1997 Sosialhjelpsbeløp 1998 Sosialhjelpsbeløp 1999 Ant. mnd. kontantstøtte -.07 -.09 -.21 Kontantstøttebeløp -.04 -.06 -.15 5.3 De funksjonshemmede Funksjonshemning inngår i Barnevernstatistikken som et eget saksgrunnlag. Av de 1.654 barnevernsklientene mellom ett og to år var det 20 barn som hadde dette saksgrunnlaget i 1999. Av disse barna var det 13 gutter og 7 jenter. Dette året mottok 15 av disse barnas familier kontantstøtte, og dette ligger på omtrent samme andel som hele barnevernpopulasjonen (75 prosent). Halvparten av de funksjonshemmede mottok barnehage som hjelpetiltak. Da det er så få barn som har funksjonshemmet som saksgrunnlag vil vi ikke gå videre med analyser av denne gruppen. NIBR-notat 2001: 101

24 6 Oppsummering Vi skal i det følgende oppsummere hovedresultatene fra denne undersøkelsen om bruk av kontantstøtte for barn i barnevernet. Studien er basert på 1.635 barn i alderen 1-2 år som fikk barnevernstiltak i 1999. 1. De fleste barnevernsbarna i den aktuelle alderen mottok kontantstøtte i 1999. Når vi akkumulerer gjennom hele året utgjorde dette 73 prosent av barna. Den gjennomsnitlige månedlige andelen kontantstøttemottakere blant barnevernsbarn ligger imidlertid på 59 prosent, hvilket er betydelig lavere enn for totalbefolkningens andel på 77 prosent. 2. For disse barnevernsbarna har det vært en nedgang i bruk av barnehage som hjelpetiltak i 1998 og 1999. Sammenliknet med tall fra 1997 har nedgangen i disse to årene vært på 18 prosent, og sammenliknet med gjennomsnittstall for perioden 1993-1997 var nedgangen på vel 10 prosent. Videre tyder resultatene på at for barn med asiatisk/afrikansk bakgrunn har bruk av barnehage blitt påvirket av innføringen av kontantstøtte, med en nedgang på 29 prosent fra 1997. Her er imidlertid tallene små. 3. De aller fleste, som i befolkningen for øvrig, velger full kontantstøtte. Vi vet imidlertid ikke ut fra våre data hvor mange som velger full utbetaling gjennom hele året. Dette skyldes at storparten av dataene for 1999 er sensurerte, dvs. vi mangler data som ligger utenfor dette året. 4. Kontantstøttemottakerne har oftere 'forhold i hjemmet' som saksgrunnlag, mens de som ikke mottar kontantstøtte langt oftere har omsorgssvikt som grunnlag for tiltak. 5. De som ikke mottar kontantstøtte har oftere omsorgsovertakelse som tiltak. 6. Av de som har hatt full kontantstøtte gjennom hele 1999 er det nesten 20 prosent som ifølge Barnevernstatistikken har barnehage som hjelpetiltak. 7. Barn med innvandrerbakgrunn benytter kontantstøtte i noe mindre grad enn norske barn. Forskjellen er imidlertid ikke signifikant. 8. Kontantstøtten ser ut til åha påvirket sosialhjelpsbidragene til foreldrene, ved at dette er blitt tatt hensyn til ved beregning av utbetalt bidrag. Her har de ulike kommunene ført en ulik praksis. 9. Det var i alt 20 barn som hadde saksgrunnlag funksjonshemmet i denne aldersgruppen. Av disse mottok 15 barn kontantstøtte. NIBR-notat 2001:101

25 Litteratur Barnefamilier svindler med kontantstøtten. (23.05.2000). www.aftenposten.no Dale, T. (1998): Mange vil bruke kontantstøtte, men ofte i mangel på noe bedre. Samfunnsspeilet, nr 5, 5-16. Gulbrandsen, L. og Hellevik, T. (1998): Barnehager og kontantstøtte i et fordelingsperspektiv. Samfunnsspeilet, nr. 5, 17-23. Hellevik, T. (2000): Småbarnsforeldres yrkesdeltakelse og valg av barnetilsyn før og etter kontantstøttens innføring. NOVA Rapport 2/00. Oslo: Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring. Kitterød, R. H. (1998): Småbarnsmødre vil jobbe mindre, men far det ikke til. Samfunnsspeilet, nr. 5, 24-33. Langset, 8., Lian, B. og Thoresen, T. O. (2000). Kontantstøtten - hva har skjedd med yrkesdeltakelsen? Økonomiske analyser nr. 3, 3-6. Oslo: SSB. Reppen, H. K. og Rønning, E. (1999): Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltakelse og brukav kontantstøtte våren 1999. SSB-rapport 1999/27. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Rikstrygdeverket (2000): Trygdestatistisk årbok 2000. Oslo: Rikstrygdeverket. Risberg, T. (2000): Fortsatt vekst, tross kontantstøtten. Samfunnsspeilet, nr. 5. Rønning, E. (1998): Barnefamiliers tilsynsordninger, yrkesdeltagelse og økonomifør innføringen av kontantstøtte. Hovedresultater og dokumentasjon. Notat 61/98. Oslo: Statistisk sentralbyrå. St.meld. nr. 50 (1998/99): Utjamningsmeldinga. Om fordeling av inntekt og levekår i Noreg. St. prp. nr. 53 (1997/1998): Innføring av kontantstøtte til småbarnsforeldre. HTML versjon: GCSM AS, Oslo. NIBR-notat 2001: 101

26 Vedlegg 1 Tallene bak figurene I dette vedlegget presenteres råtallene som ligger til grunn for noen av figurene i dette notatet. Kapittel 2: Data og metode Tabell v. 1.1 Antall barn med ulike typer barnevernstiltak (Figur 2.2) Tiltak etter BVL Antall barn Barnehage 681 Besøks-/avlastningshjem 526 Økonomisk stønad 384 Tilsyn 230 Hjemkonsulent/avlastning i hjemmet 187 Foreldre/barn plasser, inkludert mødrehjem 90 Støttekontakt 84 Fritidsaktiviteter 18 Medisinsk undersøkelse og behandling Behandling av barn med spesielle behov Bolig Avlastningsinstitusjon Utdanning/arbeid Fosterhjem utenom familien Beredskapshjem/akuttinstitusjon Forsterket fosterhjem Fosterhjem, familieplassering Barnehjem 17 12 10 5 1 145 143 91 41 18 Rusmiddelinstitusjon 7 Barnepsykiatrisk institusjon 1 Psykiatrisk institusjon 1 Andre tiltak 610 NIBR-notat 2001:101

27 Tabell v. 1.2 Antall barn med ulikt saksgrunnlag (Figur 2. 1) Saksgrunnlag Antall barn Forhold i hjemmet, særlige behov 705 Foreldrenes manglende omsorgsevne 290 Foreldres rusmisbruk 229 Foreldre psykisk lidelse 211 Barnet utsatt for vanskjøtsel 42 Barnet funksjonshemmet 20 Barnet utsatt for fysisk mishandling 16 Barnet utsatt for psykisk mishandling 13 Barnets adferd 13 Foreldre døde 3 Utsatt for seksuelle overgrep/incest 1 Annet grunnlag 290 Kapittel 3: Bruk av kontantstøtte blant barnevernsbarn Tabell v. 1.3 Antall barn med kontantstøtte i befolkningen (Figur 3. 1) Dato Ettåringer Toåringer 31.03.1999 30.06.1999 30.09.1999 31.12.1999 Gjennomsnitt 49.549 50.728 46.176 46.549 48.985 41.092 44.335 42.634 43.143 42.501 Tabell v. 1.4 Antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte månedsvis og akkumulert for hele 1999 (Figur 3.2) Måned Kontantstøtte Ikke kontantstøtte Januar 763 891 Februar 793 861 Mars 829 825 April 848 806 Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele 1999 864 790 893 761 895 759 912 742 731 923 732 922 728 926 741 913 1204 450 NIBR-notat 2001: 101

28 Tabell v. 1.5 Antall barnevernsbarn med kontantstøtte etter type barnevernstiltak (Figur 3.4) Måned Hjelpetiltak Omsorgstiltak Total Januar 533 (73,6%) 68 (36,6%) 601 (66,0%) Februar 562(72,2%) 71(36,8%) 633(65,2%) Mars 588(71,1%) 78(36,6%) 666(64,0%) April 600 (70,0%) 85 (37,8%) 685 (63,3%) Mai 621(69,1%) 84(36,2%) 705(62,3%) Juni 646(68,6%) 91(36,5%) 737(61,9%) Juli 660 (68,2%) 85 (32,9%) 745 (60,8%) August 681 (68,4%) 82 (29,7%) 763 (60,0%) September 544(53,2%) 62(21,5%) 606(46,2%) Oktober 539 (5 1,5%) 62 (20,7%) 601 (44,6%) November 53 1 (49,4%) 65 (20,5%) 596 (42,8%) Desember 539 (49,0%) 66 (20, 1%) 605 (42,4%) Akkumulert 99 903 (80,4%) 133 (39,1%) 1036 (70,8%) Tabell v. 1.6 Andeler barnevernsbarn og barn i totalbefolkningen som mottok kontantstøtte etter bostedsfylke. Desember 1999 (Figur 3.5) Fylke Barnevernsbarn Befolkningen Østfold 32,8 80,9 Akershus 33,7 68,8 Oslo 42,0 51,5 Hedmark 46,3 82,4 Oppland 65,3 89,5 Buskerud 41,1 78,8 Vestfold 41,3 81,6 Telemark 48,7 84,0 Aust-Agder 46,2 86,4 Vest-Agder 68,3 88,9 Rogaland 47,1 78,7 Hordaland 44,8 77,6 Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland 48,6 80,0 55,3 83,1 54,8 76,9 47,9 84,4 49,6 72,2 NIBR-notat 2001:101

29 Kapittel 4: Barnehage, andre tiltak og saksgrunnlaget Tabell v. 1.7 Antall barn med barnehagetiltak etter alder 1990-1999 (Figur 4.1) Alder 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 0-2 år 437 511 564 758 724 716 672 838 731 696 3-6 år 2492 2743 2680 3685 4031 4195 4236 4137 4072 3862 Tabell v.l.8 Antall barnevernsbarn med og uten kontantstøtte 1999 (Figur 4.2) Kontantstøtte uten barnehage Kontantstøtte med barnehage Ikke kontantstøtte Antall (andel) 890 (53,8%) 314(19,0%) 450 (27,2%) Tabell v. 1.9 Antall med barnehage som hjelpetiltak etter hvor mye kontantstøtte de har mottatt i 1999 (Figur 4.4) Kontantstøttesum 1999 Andel med barnehagetiltak Totalt antall Full kontantstøtte 41 (19,5%) 210 kr. 20.000-27.000 94(41,40/0) 227 kr. 10.000-19.999 214(49,4%) 433 kr. 900-9.999 107(41,8%) 256 Ikke kontantstøtte 189(42,0%) 450 Tabell v. 1. 1 0 Antall barnevernsbarn med ulike tiltak etter mottak av kontantstøtte (Figur 4.5) Type tiltak Ikke kontantstøtte Kontantstøtte Total Barnehage 189(42,0%) 492(40,9%) 681 Besøks-/avlastningshjem 129(28,7%) 397(33,0%) 526 Økonomisk stønad 147(32,7%) 237(19,7%) 384 Tilsyn 86(19,1%) 144(12,0%) 230 Hjemkonsulent 33(7,3%) 154(12,8%) 187 Fosterhjem utenom familien 107(23,8%) 38 (3,2%) 145 Beredskapshjem 64(14,2%) 79 (6,6%) 143 Forsterket fosterhjem 79(17,6%) 12(1,0%) 91 Totalt antall (prosentbasis) 450 1204 1654 NIBR-notat 2001:101

30 Tabell v. 1. 1 1 Antall barnevernsbarn med ulike saksgrunnlag etter mottak av kontantstøtte (Figur 4. 6) Type saksgrunnlag Forhold i hjemmet Manglende omsorgsevne Foreldres rusmisbruk Foreldre psykisk lidelse Totalt antall (prosentbasis) Ikke kontantstøtte Kontantstøtte Total 140(40,1%) 565(57,1%) 705 118(33,8%) 172(17,4%) 290 78(22,3%) 151 (15,3%) 229 73(20,9%) 138(14,0%) 211 349 989 1338 Kapittel 5: Landbakgrunn, sosialhjelp og funksjonshemning Tabell v. 1. 1 2 Antall barnevernsbarn med barnehagetiltak etter landbakgrunn 1993-1999 (Figur 5.1) Bakgrunn 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 Norge 572 ~548 549~ 519 677 552 512 Blandet 53 67 72 61 54 53 38 Asia/Afrika 68 55 60 70 66 52 47 Annet 35 30 27 14 29 66 84 Tabell v. 1. 1 3 Gjennomsnittlig sosialhjelpsbidrag per år i perioden 1997-1999for mor ogfar etter kontantstøttemottak i 1999 (Figur 5.2) Ikke kontantstøtte Kontantstøtte Mors sosialhjelp 1997 29.094 (N=2 l9) 25.031 (N=599) Mors sosialhjelp 1998 33.238 (N=242) 23.285 (N=62B) Mors sosialhjelp 1999 38.718 (N=249) 23.153 (N=s9l) Fars sosialhjelp 1997 Fars sosialhjelp 1998 Fars sosialhjelp 1999 40.515 (N=180) 34.983 (N=444) 46.479 (N=l9o) 35.350 (N=449) 45.143 (N=lB4) 35.129 (N=477) NIBR-notat 2001:101

1 Depotbiblioteket 76g0 09 543 Kort om NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) er et nasjonalt senter for anvendt kommunal-, regional- og miljøvernforskning. Instituttet arbeider også internasjonalt med miljø- og utviklingsspørsmål. NIBR utfører forsknings- og utredningsarbeid for Norges forskningsråd og andre oppdragsgivere, først og fremst innen statlig og kommunal forvaltning. NIBR er et nasjonalt kompetansesenter for konsekvensutredninger, og et nettverkssenter for forskning om plan- og bygningsloven Instituttet har om lag 75 forskere med samfunnsfaglig og planfaglig bakgrunn. Staben omfatter sosiologer, statsvitere, sosialøkonomer, demografer, antropologer, geografer, arkitekter, sivilingeniører, jordskiftekandidater og landskapsarkitekter. Satsingsområder Regional utvikling Miljørettet planforskning Kommunal ledelse, organisasjon og styring Velferd og levekår Miljø og utvikling Aktuelle publikasjoner fra NIBR: NIBR prosjektrapport Barnevern i Norge 1990-1997 2000:7 En longitudinell studie basert på registerdata 86 sider inkl. vedlegg. Kr 195,- NIBR prosjektrapport BARNDOM- forvandling uten forhandling? 2000:6 Samboerskap, foreldreskap og søskenskap 107 sider inkl. vedlegg. Kr 195,- Publikasj onene kan bestilles fra vårt hovedkontor S NIBR Norsk institutt for by- og regionforskning Hovedkontor Avdeling Nord-Norge Postboks 44, Blindern Postboks 1271 0313 OSLO 9505 ALTA Telefon: 22 95 88 00 Telefon: 78 43 60 11 Telefaks: 22 60 77 74 Telefaks: 78 43 69 40 E-post: nibr@nibr.no