ANALYSE HORDALAND 2014

ANALYSE HORDALAND 2014 INNLEDNING Varehandelsrapporten 2014 er utarbeidet av Asplan Viak på oppdrag av SpareBank 1 SRbank. Det er bankens intensjon å utarbeide en rapport til bruk for og av varehandelen. Varehandelsrapporten tar for seg utvikling i varehandel i handelssentra, men inneholder også nasjonale tall og en overordnet analyse av utviklingstrekk. I år har vi sett nærmere på netthandel og utvikling i konkurranseforhold. I de regionale analysene er det også lagt inn tall for sysselsetting i servering og overnatting. Varehandelsrapporten har vært utarbeidet årlig siden 2003, og årets rapport er den 11. i rekken. Rapporten utarbeides i fire deler, som kan leses hver for seg eller samlet. Del 1 Omhandler nasjonal utvikling. Del 1 inneholder videre en oversikt over datagrunnlag, og forklaringer på begrepsbruk og metode. Vi anbefaler å ha disse tilgjengelig ved lesing av analysene. Del 2 er Analyse for Rogaland Del 3 er Analyse for Hordaland Del 4 er Analyse for Agderfylkene Anne Solheim har vært Asplan Viaks oppdragsleder. Paal Grini står for tallmateriale og grafer. Thomas Mortensen har bistått med presentasjoner. Kvalitetssikrer for overordnet analyse og Rogalandsanalyse er Kjerlaug Kuløy. I Hordaland er rapporten kvalitetssikret av Steinar Onarheim, og i Agder er det Hans Munksgaard som har hatt den oppgaven. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 1

Innhold Innledning... 1 1 HORDALAND... 3 1.1 Netthandel... 4 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff høyere vekst enn landet under ett... 4 2 BERGENSREGIONEN... 5 2.1 Handelsbalanse... 6 2.2 Kjøpesentrenes utvikling... 7 2.3 Bergen sentrum fortsatt størst innenfor klær og sko... 8 2.5 Servering og overnatting i Bergensregionen... 9 2.6 Pen økning i handel med motorvogner og drivstoff...11 2.7 Bergen sentrum...12 2.8 Åsane...13 2.9 Fana/Rådal...14 2.10 Arna...15 2.11 Fyllingsdalen...16 2.12 Loddefjord...16 2.13 Nesttun...17 2.14 Søndre bydel...18 2.15 Laksevåg...19 2.16 Kleppestø...20 2.17 Straume...21 3 SUNNHORDALAND...22 3.1 Handelsbalanse...22 3.2 Handel med motorvogner og drivstoff i Sunnhordaland...24 3.3 Kjøpesenterutvikling i Sunnhordaland...25 3.4 Leirvik...25 3.5 Heiane...26 3.6 Bremnes...26 3.7 Husnes...27 4 VEDLEGG...28 4.1 Omsetningstall for Bergensregionen utvalgte varegrupper...28 4.2 Omsetningstall for Sunnhordaland...30 Varehandelsanalyse Hordaland 2014 2

1 HORDALAND Totalt ble det omsatt detaljvarer i Hordaland 1 for 36,9 milliarder kroner 2 i 2013. Dette tilsvarer en vekst på 1,8 prosent og er noe lavere enn året før. Dermed ligger veksten i Hordaland litt under landsgjennomsnittet (2,2 prosent). Dagligvarer er den klart største varegruppen, og med en omsetning på 17 milliarder hadde denne varegruppen en vekst på 3,1 prosent i året som gikk, hvilket tilsvarer landsgjennomsnittet. Mens omsetningen innen byggevare kunne vise til en kraftig vekst på i 2012, var den på mer beskjedne 2 prosent i 2013. Omsetningen innen klær og sko viser en nedgang på 2,4 prosent og endte på 4 milliarder i 2013. Hordaland 2012 2013 Vekst 2013 Nasjonal vekst Detaljvaregruppe 36 291 244 36 957 823 1.8 % 2.2 % Dagligvarer 16 543 262 17 055 294 3.1 % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy 4 119 424 4 021 002-2.4 % 0.1 % Annen utvalgshandel 4 711 185 4 784 781 1.6 % 2.1 % 1 581 719 1 590 561 0.6 % 2.2 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 1 729 016 1 727 163-0.1 % 2.2 % Jernvarer, fargevarer og 2 685 850 2 740 798 2.0 % 1.7 % andre byggevarer Møbler og elektro 3 609 324 3 670 610 1.7 % 0.0 % Tabell 1:Omsetning (1000 kr.) innenfor et utvalg av varegrupper. Kilde SSB 1 Hordaland basert på total omsetning for alle kommuner 2 SSB inkluderer også omsetningstall for drivstoff til motorvogner og detaljvarehandel med fritidsbåter i sin definisjon av total detaljvarehandel. I varehandelsrapporten er disse varegruppene trukket ut. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 3

1.1 Netthandel Internetthandelen har hatt en relativt god vekst i Hordaland og omsatte for 534 mill. kroner i 2013. Oversikten viser omsetning over netthandel fra bedrifter lokalisert i Hordaland. Det er likevel svingninger mellom varegruppene. Omsetningen innen gruppen «bredt vareutvalg» gikk ned med 8 prosent i 2013 og endre på vel 16 millioner kroner. Netthandel med klær og sko er den største varegruppen innen netthandel i Hordaland, og her var det en nedgang på nesten 6 prosent, omsetningen endte på 193,7 millioner kroner. Den nest største varegruppen er «Annen spesialisert», her var det en økning i omsetning på 18 prosent, og omsetningen endte på til sammen 182 millioner kroner. Omsetningen innen helsekost og elektro kan vise til økninger mellom 6 og 11 prosent. Øvrige varegrupper omsetter for under 20 millioner kroner eller har færre enn tre aktører og er derfor ikke med i datagrunnlaget. Hordaland 2012 2013 Vekst 2013 Nasjonal vekst Handel via internett 434 936.00 534 766.00 23.0 % 8.4 % Netthandel - Bredt vareutvalg 11 966.00 16 335.00 36.5 % -7.8 % Netthandel - Klær og sko 212 754.00 193 735.00-8.9 % -5.9 % Netthandel - Møbler og belysning 2 341.00 2 167.00-7.4 % 88.7 % Netthandel - Elektro 41 866.00 38 896.00-7.1 % 11.9 % Netthandel - Bøker og papir - - - 1.4 % Netthandel - IKT - utstyr - - - 25.4 % Netthandel - Helsekost 18 488.00 20 384.00 10.3 % 6.7 % Netthandel - Annen spesialisert 66 159.00 182 249.00 175.5 % 18.5 % Tabell 2: Omsetningstall for foretak med internetthandel i Hordaland (1000 kr) fordelt på varegrupper. Kilde SSB 1.2 Handel med motorvogner og drivstoff høyere vekst enn landet under ett Varegruppen handel med motorvogner og drivstoff inneholder også handel med bil og fritidsbåter. Hordaland har en noe høyere vekst enn på landsbasis. Det gjelder både siste år og siste 5 år. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Hordaland 16 713 487 17 620 720 24,0 % 5,4 % Tabell 3 Omsetningstall (i hele 1000). Kilde: SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 4

2 BERGENSREGIONEN Bergensregionen omfatter Bergen og de største nabokommunene Os, Lindås, Fjell og Askøy. Her ble det omsatt detaljvarer for 28,8 mrd. kroner i 2013. Dette utgjør en vekst på 1,8 prosent fra 2012. Bergen har alene 80 prosent av omsetningen i disse fem kommunene og 62 prosent av hele Hordaland sin omsetning. Utviklingen i varehandel i bydelene varierer, og veksttakten endres fra år til år. Varehandel er en lokal næring, og endringene i omsetning forteller om hvordan den lokale konkurransen utvikler seg. I 2013 var det handelen i Loddefjord som vokste mest, her steg omsetningen med hele 13 prosent, til 998 millioner kroner. Bergen sentrum er den største handelsregionen, her sank omsetningen ørlite, en årsomsetning på 5,45 milliarder kroner representerer en nedgang på 0,3 prosent. Åsane er den nest største handelsregionen utenom Bergen sentrum, her steg omsetningen med 2,8 prosent, og årsomsetningen ble på 4,3 milliarder kroner. Kleppestø og Laksevåg er to handelsområder som ikke har klart seg like bra, her falt omsetningen med henholdsvis 7,6 prosent og 4,8 prosent. Kleppestø endre dermed med en omsetning på 211 millioner, og Laksevåg på 685 millioner kroner. Loddefjord er handelsregionen med størst vekst i omsetning, og kan vise til en økning på hele 14 prosent av en samlet omsetning på litt under en milliard kroner. Hordaland 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Arna 552 317 564 706 22.1 % 2.2 % Bergen sentrum 5 473 271 5 458 323 5.6 % -0.3 % Fana / Rådal 2 385 494 2 345 677 19.7 % -1.7 % Fyllingsdalen 208 595 211 913 27.4 % 1.6 % Kleppestø 741 655 685 184-1.3 % -7.6 % Laksevåg 415 897 396 039-26.8 % -4.8 % Loddefjord 875 076 998 579 25.6 % 14.1 % Nestun 766 295 766 098-4.6 % 0.0 % Sandviken 159 655 158 505 1.0 % -0.7 % Søndre bydel (Bergen) 1 736 035 1 825 830 24.0 % 5.2 % Åsane 4 182 997 4 298 352 22.4 % 2.8 % Andre områder i Bergensregionen 10 826 543 11 139 041 24.4 % 2.9 % Tabell 4:Omsetningstall for Bergensregionen (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 5

2.1 Handelsbalanse I år har vi sett på utviklingen over en lengre periode i handelsbalansene. Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Dekningsgraden er som i 2012 fortsatt god i Bergensregionen. Askøy har den laveste dekningsgraden på rundt 70 prosent. Bergen kommune ligger stabilt på en dekningsgrad på ca 120 prosent, hvilket betyr at Bergen trekker til seg betydelig handel fra nærområdene. Dekningsgraden innen handel i Fjell har hatt et betydelig fall fra 2012 til 2013, men er likevel på ca 110 prosent. Fjell har fortsatt et handelsoverskudd. Det samme gjelder Lindås, der dekningsgraden ligger på ca 117 prosent. I Os har dekningsgraden gått litt ned i de seinere år, og ligger nå på vel 90 prosent. Figur 1:Kommunenes dekningsgrad 2008-2012 Kilde Asplan Viak. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 6

2.2 Kjøpesentrenes utvikling Kjøpesentrene fortsetter å svekke seg mot annen detaljvarehandel i Bergensregionen. Fra en andel rundt 48 prosent toppåret i 2010, har kjøpesentrenes andel krøpet ned mot 44 prosent. Figur 2 Kjøpesentrenes andel av detaljvarehandelen i Bergensregionen. Kilde: Kvarud analyse Målt i omsetning er Lagunen det største kjøpesenteret. Kjøpesenteret Lagunen fikk eget bybanestopp sommeren 2013, og dermed økt tilgjengelighet for kollektivreiser. Lagunen har ønske om utvidelse og har lagt fram planer for dette. Åsane storsenter har den nest høyeste omsetningen innen detaljvarer. Sartor senter har den tredje høyeste omsetningen innen detaljvarer. Sartor senter er i ferd med å bygge ut og har åpnet noe av de planlagte nye arealene. Vestkanten kjøpesenter er det fjerde største og rundet et milliard kroner i omsetning på detaljvarer i 2013. Flere av kjøpesentrene arbeider for å øke sitt handelsareale, men er avhengige av godkjenning før byggestart. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 7

2.3 Bergen sentrum fortsatt størst innenfor klær og sko Bergen sentrum står for 32 prosent av omsetningen av klær og sko i Bergensregionen, omsetningen falt med 4,8 prosent i 2013. I 2012 så omsetningen ut til å stagnere litt med en vekst på beskjedne 1,7 prosent, så ser vi en tydelig nedgang for 2013, med et fall i omsetning på 4,8 prosent. Omsetningen av klær og sko i Bergen sentrum endte likevel på 1,32 milliarder kroner. Omsetningen i Fana/Rådal sto omtrent stille, med et ubetydelig fall på 0,3 prosent, og en samlet omsetning på 497 millioner kroner. Åsane hadde et fall i omsetning på 3 prosent, hvilket gav en omsetning av klær og sko på 446 millioner kroner. Av de mindre handelsregionene kan Loddefjord vise til en positiv utvikling, med en økning i omsetningen på 12 prosent, og en omsetning på 194 millioner. Arna, Laksevåg, Nestun og Søndre bydel hadde alle mindre økninger i omsetning i 2013. Klær og sko 2012 2013 Vekst 2008 - Vekst 2013 2013 Arna 53 641 54 819 3.4 % 2.2 % Bergen sentrum 1 389 476 1 322 566 1.1 % -4.8 % Fana / Rådal 498 982 497 504 19.7 % -0.3 % Fyllingsdalen 121 548 120 720 19,2 % -0,7 % Kleppestø 54 784 43 361 12.3 % -20.9 % Laksevåg 17 525 18 280-40.5 % 4.3 % Loddefjord 172 852 194 114 23.9 % 12.3 % Nestun 57 752 63 218 1.0 % 9.5 % Sandviken - - - - Søndre bydel (Bergen) 65 359 65 744 18.8 % 0.6 % Åsane 460 129 446 271 4.6 % -3.0 % Tabell 5: Omsetning innenfor varegruppen klær og sko i Bergensregionen (1000 kr.) Kilde:SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 8

2.5 Servering og overnatting i Bergensregionen I årets varehandelsanalyse har vi også sett nærmere på servering og overnatting. I takt med et økende fokus på shoppingopplevelser, blir nærværet av god servering, og andre tjenesteytende næringer tillagt økende vekt. Servering og overnatting er to næringer som blir forbundet med hverandre. Mange overnattingssteder har også servering. Statistisk er det utfordrende å skille omsetningen knyttet til servering fra overnatting. Vi har derfor valgt å se på sysselsettingen innen disse næringene fordi den viser seg å være mer pålitelig og samtidig mer stabil over tid enn omsetningstallene. Cateringvirksomhet inngår i serveringsvirksomhet, men er tatt ut, da en meget stor andel av denne sysselsettingen er hos aktører som leverer til kantiner I Bergensregionen er servering og overnatting mer sentralisert enn i andre regioner, og domineres av Bergen sentrum. Overnattingsnæringen er fullstendig dominert av Bergen sentrum, mens det finnes sysselsatte innen servering i alle handelssentrene. Sysselsatte 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 servering Overnatting Detaljvarehandel Figur 3 Sysselsetting i servering, overnatting og detaljvarehandel i Bergensregionen. I Bergen er det om lag 1150 sysselsatte i overnatting. Det er 572 i øvrige områder, 14 i Nesttun, 6 i Sandviken og 5 i Laksevåg. Når det gjelder servering er det vel 2600 ansatte i Bergen sentrum, mens øvrige områder har vel 450. Av de øvrige områdene er det vel 160 i søndrebydel, 115 i Fana, 104 i Sandviken og 99 i Loddefjord. I de øvrige områdene er det registrert under 50 ansatte i serveringsnæringen. Når det gjelder utvikling over tid ser vi at antall sysselsatte i serveringstjenester i Bergen sentrum er økende, mens det er små endringer i de øvrige handelssentrene. (Figur neste side) Varehandelsanalyse Hordaland 2014 9

Figur 4 Utvikling i sysselsetting i servering over tid. Bergensregionen. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 10

2.6 Pen økning i handel med motorvogner og drivstoff Handel med motorvogner og drivstoff har en sterkere utvikling i Bergensregionen enn i Hordaland under ett, og vokste nesten tre ganger så raskt som snittet for landet i 2013. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Hordaland 16 713 487 17 620 720 24,0 % 5,4 % Bergens-regionen 13 639 443 14 481 043 24,8 % 6,2 % Tabell 6 Omsetningstall (i hele 1000). Kilde: SSB Den sterkeste veksten i omsetning innen motorvogner og drivstoff de siste årene finner vi i Åsane, men også søndre bydel har hatt en viss vekst. 3500000 3000000 I tusen kr eks MVA 2500000 2000000 1500000 1000000 500000 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 5 Utvikling i omsetning motorvogner og drivstoff Varehandelsanalyse Hordaland 2014 11

2.7 Bergen sentrum I Bergen sentrum ble det omsatt for over 5,4 mrd. kroner i detaljvarer i 2013. Dette utgjør en nedgang på 0,3 prosent. Klær og sko er en viktig varegruppe og utgjør omtrent en tredjedel av omsetningen. I Bergen sentrum var det en økning i omsetningen av møbler og elektro på 9 prosent i 2013, til sammen utgjorde omsetningen i denne varegruppen 358 millioner kroner. Omsetningen av dagligvarer økte med 3 prosent. Dette er om lag som andre handelsregioner. Samtlige av de øvrige varegruppene hadde fall i omsetningen i 2013, fra sportsutstyr og leker med et fall på 1 prosent, til interiør som hadde en nedgang på hele 8 prosent. Bergen sentrum 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 5 473 271 5 458 323 5.6 % -0.3 % Dagligvarer 1 783 911 1 839 506 14.7 % 3.1 % Klær, tekstiler og skotøy 1 389 476 1 322 566 1.1 % -4.8 % Annen utvalgshandel 1 147 759 1 126 076-6.9 % -1.9 % sportsutstyr, spill og leker 326 228 322 837 0.0 % -1.0 % Interiør m.m 232 550 213 894-10.6 % -8.0 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 67 732 66 314-20.9 % -2.1 % Møbler og elektro 329 216 358 916 23.5 % 9.0 % Tabell 7: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 12

2.8 Åsane I Åsane ble det omsatt varer for 4,3 mrd. Kroner i 2013 og bydelen har nest største omsetning etter sentrum. Veksten var på 2,8 prosent og dermed noe svakere enn året før. Møbler og elektro er varegruppen med størst omsetning i Åsane, og kan vise til en pen vekst på 4,2 prosent og omsetningen endte på 1,55 milliarder kroner. Det er fortsatt en kraftig omsetningsvekst i byggevare, på 25,7 prosent som er den viktigste årsak til økningen. Etablering av Coop Obs Bygg bidrar nok til en del av denne veksten. Dagligvarer kan vise til en vekst på 0,8 prosent, hvilket er noe lavere enn i andre handelsregioner. Omsetningen innen dagligvarer var på 808 millioner kroner. Omsetningen av klær falt med 3 prosent og endte på 446 millioner kroner. Enda mer dramatisk var det for interiør, her falt omsetningen med 9,6 prosent og endte på 244 millioner kroner. Åsane 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 4 182 997 4 298 352 22.4 % 2.8 % Dagligvarer 802 993 808 731 1.4 % 0.7 % Klær, tekstiler og skotøy 460 129 446 271 4.6 % -3.0 % Annen utvalgshandel 430 674 422 822 21.4 % -1.8 % sportsutstyr, spill og leker 263 632 267 197 78.6 % 1.4 % Interiør m.m 270 170 244 366 4.5 % -9.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 357 282 448 926 61.9 % 25.7 % Møbler og elektro 1 488 913 1 549 462 30.4 % 4.1 % Tabell 8: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 13

2.9 Fana/Rådal I Fana/Rådal har omsetningen gått ned med 1,7 prosent i 2013 og stagnasjonen fra foregående år ser ut til å fortsette, med et par hederlige unntak. Omsetningen i Lagunen og Laguneparken innen detaljvaregrupper utgjør om lag 2,2 milliarder av omsetningen i denne handelsregionen. Handel med sportsutstyr og leker kan vise til en økning på hele 7 prosent og viser sannsynligvis en god utvikling for tre store sportsvarehus i Laguneparken. Som i 2012 har nedgangen vært størst innenfor byggevarer, der falt omsetningen med 11,5 prosent og endte på 129 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko er omtrent en tredjedel av omsetningen i Bergen sentrum og hadde en nedgang på 0,3 prosent i 2013. Det tilsvarer en omsetning på 497 millioner kroner. Innen dagligvarer falt omsetningen med 4,9 prosent, og endte på 527 millioner kroner. Fana/Rådal er en av få handelsregioner som har nedgang i omsetning av dagligvarer. Annen utvalgshandel og interiør kan vise til ubetydelige økninger, begge på mindre enn en prosent av omsetningen. Omsetningen av møbler og elektro endte på 294 millioner kroner, hvilket tilsvarer et fall på 6,4 prosent i omsetning. Fana/Rådal 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 2 385 494 2 345 677 19.7 % -1.7 % Dagligvarer 554 745 527 547 4.4 % -4.9 % Klær, tekstiler og skotøy 498 982 497 504 19.7 % -0.3 % Annen utvalgshandel 310 998 311 951 9.7 % 0.3 % sportsutstyr, spill og leker 350 956 375 572 151.7 % 7.0 % Interiør m.m 106 592 107 382 25.0 % 0.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 146 361 129 464-14.0 % -11.5 % Møbler og elektro 314 803 294 553 3.5 % -6.4 % Tabell 9: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 14

2.10 Arna I Arna ble det omsatt for 564 mill. kroner i 2013. Dette tilsvarer en vekst på 2,2 prosent. I underkant av 60 prosent av denne omsetningen hører hjemme på Øyrane torg. Dagligvarer står for over 60 prosent av omsetningen i Arna, og kan vise til en omsetning på 346 millioner kroner, hvilket tilsvarer en økning på 2,5 prosent. Andre varegrupper kan også vise til økning, omsetningen av klær og sko økte med 2,2 prosent, og interiør med 1,5 prosent. Den største økningen finner vi innen annen utvalgshandel, her økte handelen med 7,2 prosent og en omsetning på i underkant av 92 millioner kroner. Det er ikke oppgitt omsetningstall for varegrupper med færre enn tre aktører. Arna 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 552 317 564 706 22.1 % 2.2 % Dagligvarer 338 227 346 848 28.4 % 2.5 % Klær, tekstiler og skotøy 53 641 54 819 3.4 % 2.2 % Annen utvalgshandel 85 674 91 833 27.3 % 7.2 % sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m 20 956 21 267-9.7 % 1.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 11 996 - - - Møbler og elektro - - - - Tabell 10: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 15

2.11 Fyllingsdalen Fyllingsdalen omsatte for i overkant av 1 milliard i 2013. I likhet med de øvrige bydelene i Bergen har også Fyllingsdalen hatt en solid omsetningsvekst siden 2008, med 25 prosent. I 2013 var imidlertid veksten noe mer moderat med om lag 3,3 prosent. Veksten er imidlertid ujevnt for delt og for enkelte varegrupper har den vært særlig sterk i 2013. Interiør hadde en vekst på om lag 12,6 prosent, byggvare om lag 50 prosent, mens sport, spill og leker økte med 7 prosent. Svakest var veksten for møbler og elektro med en tilbakegang på om lag 9 prosent. Gruppenavn 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 1 033 528 1 067 991 25,2 % 3,3 % Dagligvarer 518 138 537 157 15,7 % 3,7 % Klær, tekstiler og skotøy 121 548 120 720 19,2 % -0,7 % Interiør m.m 34 482 38 823 14,4 % 12,6 % Annen utvalgshandel 201 101 203 936 59,8 % 1,4 % 37 452 40 108 66,5 % 7,1 % sportsutstyr, spill og leker Jernvarer, fargevarer og 22 648 33 976 10,2 % 50,0 % andre byggevarer Møbler og elektro 37 667 34 345 - -8,8 % Tabell 11:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.12 Loddefjord Loddefjord er den handelsregionen i Bergensområdet som hadde kraftigst økning i omsetning i 2013. Omtrent hele omsetningen innen detaljvarer er å finne på Vestkanten kjøpesenter. Omsetningen varehandelen i Loddefjord økte med hele 14 prosent i 2013, og endte i underkant av en milliard kroner. Det var dagligvarer som økte mest, med hele 23 prosent oppgang. Dette tilsvarer en omsetning på 389 millioner kroner. Omsetningen av interiør økte med 18 prosent, til 33 millioner kroner. Innen klær og sko var det også en pen utvikling, her økte omsetningen med 12 prosent og endte på 194 millioner kroner. Loddefjord 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 875 076 998 579 25.6 % 14.1 % Dagligvarer 316 590 389 219 29.6 % 22.9 % Klær, tekstiler og skotøy 172 852 194 114 23.9 % 12.3 % Annen utvalgshandel 194 229 198 354 23.1 % 2.1 % sportsutstyr, spill og leker 32 156 33 141 20.4 % 3.1 % Interiør m.m 28 062 33 319 30.6 % 18.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Varehandelsanalyse Hordaland 2014 16

Møbler og elektro - 77 535 53.2 % - Tabell 12: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 2.13 Nesttun Nesttun hadde en omsetning på 766 millioner kroner i 2013, hvilket tilsvarer nullvekst. Det er store interne variasjoner i utviklingen mellom varegrupper, som tidligere år. Dagligvarer står for litt over halvparten av omsetningen og har økt med 5,9 prosent, og til 388 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko økte med 9,5 prosent, til 63 millioner kroner. Varegrupper som annen utvalgshandel, sportsutstyr og interiør hadde alle fall i omsetningen. Både sportsutstyr og interiør hadde kraftige fall i omsetningen på 37-38 prosent. Omsetningen av byggevarer hadde en svært positiv økning, med en vekst på 26,7 prosent og en omsetning på 52 millioner kroner. Nestun 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 766 295 766 098-4.6 % 0.0 % Dagligvarer 366 966 388 586 8.1 % 5.9 % Klær, tekstiler og skotøy 57 752 63 218 1.0 % 9.5 % Annen utvalgshandel 147 338 135 112 17.6 % -8.3 % sportsutstyr, spill og leker 37 385 23 450-76.5 % -37.3 % Interiør m.m 33 071 20 337-57.6 % -38.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 41 391 52 425 86.2 % 26.7 % Møbler og elektro 15 560 15 334-2.0 % -1.5 % Tabell 13: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 17

2.14 Søndre bydel Med en samlet vekst i omsetning på 5,2 prosent er søndre bydel bydelen med nest sterkest vekst i bergensregionen i 2013. Omsetningen var på 1,8 milliarder kroner, og dagligvarer utgjør over halvparten av dette. Dagligvarer hadde en fin utvikling i 2013, med en økning på 6,4 prosent og litt over en milliard i omsetning. Det er sportsutstyr og byggevarer som har den sterkeste veksten i Søndre bydel, begge kan vise til en vekst på 11-12 prosent av omsetningen. Med en omsetning i underkant av 15 millioner kroner utgjør sportsutstyr utgjør en liten del av omsetningen i søndre bydel. Til sammenlikning står byggevarer for 134 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko står omtrent stille, det samme gjelder annen utvalgshandel. Søndre bydel 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 1 736 035 1 825 830 24.0 % 5.2 % Dagligvarer 977 129 1 039 777 34.9 % 6.4 % Klær, tekstiler og skotøy 65 359 65 744 18.8 % 0.6 % Annen utvalgshandel 217 706 216 902 66.0 % -0.4 % sportsutstyr, spill og leker 13 503 14 991-39.1 % 11.0 % Interiør m.m 233 171 241 732 78.7 % 3.7 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 119 772 134 014-43.2 % 11.9 % Møbler og elektro 46 011 46 810-28.1 % 1.7 % Tabell 14: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 18

2.15 Laksevåg I 2013 var det som i tidligere år nedgang i omsetningen på Laksevåg, omsetningen av detaljvarer endte på 396 millioner, hvilket er en nedgang på 4,8 prosent. Om lag 70 prosent av detaljvarehandelen i Laksevåg hører hjemme i Laksevåg senter. Dagligvarer er den største varegruppen og står for to tredjedeler av detaljvarehandelen i Laksevåg. Omsetningen av dagligvarer falt med 4,2 prosent i 2013 og endte på 263 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko økte med 4,3 prosent, til 18 millioner kroner. Annen utvalgshandel hadde også en fin utvikling, med en økning i omsetning på 6,5 prosent, og en omsetning på 33 millioner kroner. Omsetningen innen interiør falt med 6,4 prosent og omsetning av møbler og elektro falt med hele 29 prosent for andre år på rad, til 22,4 millioner. Laksevåg 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 415 897 396 039-26.8 % -4.8 % Dagligvarer 274 581 263 161-22.0 % -4.2 % Klær, tekstiler og skotøy 17 525 18 280-40.5 % 4.3 % Annen utvalgshandel 31 278 33 318-3.8 % 6.5 % sportsutstyr, spill og - - - - leker Interiør m.m 19 585 18 332-35.5 % -6.4 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro 31 714 22 465-71.3 % -29.2 % Tabell 15: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 19

2.16 Kleppestø Kleppestø hadde klart sterkest nedgang i bergensregionen i 2013 som året før, og endte på en omsetning på 685 millioner kroner. Omsetningen går ned i alle varegrupper, men er sterkest innen klær og sko og sportsutstyr. Innen begge disse gruppene har omsetningen gått ned med vel 20 prosent. Klær og sko omsatte for 43 millioner og sportsutstyr for 22 millioner kroner. Dagligvarer utgjør 57 prosent av handelen på Kleppestø, og her falt omsetningen med 6,1 prosent, til om lag 392 millioner kroner. Omsetningen innen interiør falt med 11,6 prosent, til 20,7 millioner kroner. Kleppestø 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 741 655 685 184-1.3 % -7.6 % Dagligvarer 417 097 391 758-1.9 % -6.1 % Klær, tekstiler og skotøy 54 784 43 361 12.3 % -20.9 % Annen utvalgshandel 111 191 102 792 2.1 % -7.6 % sportsutstyr, spill og leker 28 534 22 782-3.0 % -20.2 % Interiør m.m 23 510 20 787-16.3 % -11.6 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro 59 190 58 878 33.7 % -0.5 % Tabell 16: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 20

2.17 Straume I Straume falt omsetningen av detaljvarer med 10 prosent i 2013, og endte på 1,3 milliarder kroner. Vel 90 prosent av omsetningen av omsetningen er knyttet til Sartor Senter. Sartor senteret bygges nå kraftig ut/om og noe åpnes i sommer, noe i november i 2014. I ombyggingsperioden slår nok dette negativt ut på omsetningen. Dagligvarer står for omtrent 35 prosent av handelen, og hadde et fall på vel 9 prosent i 2013. Omsetningen her endte på 456 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko falt med nesten 25 prosent til 191 millioner kroner. Annen utvalgshandel er den eneste varegruppen som har klart å øke sin omsetning, med 7,6 prosent og handel for 160 millioner kroner. Sportsutstyr hadde en nedgang på 20 prosent, til 51,8 millioner kroner. Interiør falt med 6,4 prosent, til 68,5 millioner kroner. Omsetningen av byggevarer falt med 4 prosent, til 173 millioner. Møbler og elektro falt med 9 prosent, til 167 millioner kroner. Straume 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 1 464 954 1 315 545-7.3 % -10.2 % Dagligvarer 503 173 456 624 0.3 % -9.3 % Klær, tekstiler og skotøy 254 301 191 207-16.2 % -24.8 % Annen utvalgshandel 148 999 160 303-9.0 % 7.6 % sportsutstyr, spill og leker 66 006 51 842-30.7 % -21.5 % Interiør m.m 73 216 68 501-2.8 % -6.4 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 180 920 173 733 22.1 % -4.0 % Møbler og elektro 184 065 167 244-25.9 % -9.1 % Tabell 17:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 21

3 SUNNHORDALAND Av de fire største handelsområdene i Sunnhordland hadde tre en samlet omsetningsvekst i 2013, mens Bremnes hadde en liten nedgang. Husnes hadde størst økning i omsetning, på 3,5 prosent og en omsetning på nesten 417 millioner kroner. Heiane er det største handelsområdet, med en omsetning på i underkant av 700 millioner kroner og 0,5 prosent vekst. Sunnhordland 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Bremnes 405 034 403 694 18.5 % -0.3 % Heiane 695 243 699 023 32.2 % 0.5 % Husnes 402 458 416 693 57.9 % 3.5 % Leirvik 619 054 631 575 4.8 % 2.0 % Andre områder 1 395 085 1 429 673 4.0 % 2.5 % Tabell 18: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte handelsområder. Kilde SSB I analysen vises ikke data samlet for regionen, i og med at det enkelte av kommunene er for få aktører til å utgi tall. 3.1 Handelsbalanse I år har vi sett på utviklingen i handelsbalanse over årene 2008-2013. Dette er gjort for å få et bilde av de langsiktige trendene. Dekningsgrad består av den faktiske omsetningen i kommunen vurdert mot den mulige omsetningen basert på forbruk til detaljhandel fra innbyggere, og arbeidsplasser i kommunen. En dekningsgrad på over 100 prosent betyr at kommunen har en faktisk større detaljhandel enn forventet ut fra mulig omsetning, altså et handelsoverskudd. En dekningsgrad på under 100 prosent betegnes som handelslekkasje, og viser at innbyggere, og arbeidsplasser handler betydelig utenfor kommunen. Er dekningsgraden på 100 prosent, er det balanse mellom detaljhandel og innbyggeres, næringslivs og husholdningers handel i kommunen. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 22

140% 120% 100% Dekningsgrad 80% 60% 40% 20% Dekn - 2008 Dekn - 2009 Dekn - 2010 Dekn - 2011 Dekn - 2012 Dekn - 2013 0% Figur 6 Handelsbalanse i Sunnhordland 2008-2013. Basert på tall fra SSB Figuren viser årlig utvikling fra 2008 til 2013. Med en dekningsgrad på 113 prosent i fjor er Stord er den eneste kommunen i Sunnhordland som har en dekningsgrad på over 100 prosent. Stord fungerer dermed også som handelssenter for kommunene rundt, og andelen har vært noenlunde stabil de senere år. I Sunnhordaland er det antakelig også noe handelslekkasje til Ølen, særlig fra Sveio. Antakelig er det også noe handelslekkasje til Haugesund. Tysnes kommune har hatt en liten bedring i dekningsgrad de senere år, og er nå på 75 prosent. Sveio likeså, men her er dekningsgraden svært lav fra før, kun 30 prosent. Varehandelsanalyse Hordaland 2014 23

3.2 Handel med motorvogner og drivstoff i Sunnhordaland Handelen med motorvogner og drivstoff hadde en svakere utvikling i Sunnhordaland i 2013 enn i fylket og landet for øvrig. Region 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Hele landet 246 911 434 253 299 492 19,7 % 2,6 % Sunnhordaland 1 159 788 1 177 014 22,9 % 1,5 % Tabell 19 Omsetningstall (i hele 1000). Kilde: SSB Heiane er det handelsstedet som har økt sin andel av denne handelen sterkest de senere år, mens det er mindre endringer i de øvrige handelsregionene. 700000 600000 I tusen kr eks MVA 500000 400000 300000 200000 100000 0 Bremnes Heiane Husnes Leirvik Andre områder 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Figur 7 Andel av handel med drivstoff og motorvogner i de ulike handelssentrene Varehandelsanalyse Hordaland 2014 24

3.3 Kjøpesenterutvikling i Sunnhordaland I Sunnhordaland har kjøpesentrenes andel av omsetningen seg relativt stabil i overkant av 40 prosent de siste par årene. Figur 8 Kjøpsenterandelen i Sunnhordland holder seg relativt stabilt, Kilde: Kvarud analyse/ssb I Sunnhordland er det Husnes storsenter som er det største kjøpesenteret, etterfulgt av Heiane storsenter og Amfi Stord. 3.4 Leirvik Handelen i Leirvik økte med 2 prosent i 2013, til en samlet omsetning på 631 millioner kroner. Leirvik er dermed det nest største handelssenteret i Sunnhordland, etter Heiane. Dagligvarer utgjør nesten en tredjedel av omsetningen, og steg med vel 5 prosent, til 220 millioner kroner i 2013. Omsetningen av klær og sko hadde en bitteliten økning, på 0,5 prosent, til 123 millioner kroner. Handel med sportsutstyr og leker økte med 4,5 prosent, til 28 millioner kroner. Interiør hadde en kraftig økning, hele 16 prosent, og omsatte for 32,5 millioner kroner. Leirvik 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 619 054 631 575 4.8 % 2.0 % Dagligvarer 209 951 220 596 30.7 % 5.1 % Klær, tekstiler og skotøy 122 980 123 588 15.5 % 0.5 % Annen utvalgshandel 124 449 124 058-15.0 % -0.3 % sportsutstyr, spill og leker 27 074 28 288-33.7 % 4.5 % Interiør m.m 27 988 32 562 28.3 % 16.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 56 491 60 486 18.3 % 7.1 % Møbler og elektro - - - - Tabell 20: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 25

3.5 Heiane På Heiane var det en liten samlet omsetningsøkning på 0,5 prosent i 2013. Omsetningen av dagligvarer hadde et fall på 10 prosent, noe som er uvanlig stort. Det ble omsatt dagligvarer for 240 millioner i 2013. Omsetningen av klær og sko økte meget kraftig med hele 67 prosent, til 41 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko har mer enn femdoblet seg siden 2008. Annen utvalgshandel økte med hele 31 prosent, til 81 millioner kroner. Interiør økte med 6 prosent, til 44,6 millioner kroner. Omsetningen av byggevarer falt med 5 prosent. Omsetningen av møbler og elektro sto omtrent stille, med en liten nedgang på 0,3 prosent av en omsetning på 132 millioner kroner. Heiane 2012 2013 Vekst Vekst 2013 2008-2013 Detaljvaregruppe 695 243 699 023 32.2 % 0.5 % Dagligvarer 267 813 240 553 5.0 % -10.2 % Klær, tekstiler og skotøy 24 602 41 255 569.1 % 67.7 % Annen utvalgshandel 62 176 81 653 152.5 % 31.3 % sportsutstyr, spill og leker 31 248 30 635 - -2.0 % Interiør m.m 41 870 44 610 22.1 % 6.5 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 138 686 131 544 18.8 % -5.1 % Møbler og elektro 133 220 132 884 19.3 % -0.3 % Tabell 21: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB 3.6 Bremnes I Bremnes omsetter varehandelen for vel 400 millioner kroner, og det var en ørliten nedgang i varehandelen i 2013, på 0,5 prosent. Dagligvarer er den eneste varegruppen som kan skilte med en omsetningsøkning, omsetningen innen dagligvarer steg med 1,6 prosent, og endte på 199 millioner kroner. Omsetningen av klær og sko falt med 8,8 prosent, og endte på 50 millioner kroner. Verst gikk det ut over interiør, der omsetningen falt med 15,3 prosent, til 12,3 millioner kroner. Bremnes konkurrerer med Heiane og Leirvik, og noe av nedgangen kan skyldes handelslekkasje dit. Bremnes 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 405 034 403 694 18.5 % -0.3 % Dagligvarer 196 440 199 627 31.3 % 1.6 % Klær, tekstiler og skotøy 55 419 50 555-7.4 % -8.8 % Annen utvalgshandel 80 709 79 937 3.2 % -1.0 % sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m 14 563 12 331-13.1 % -15.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer 15 963 15 426 8.0 % -3.4 % Møbler og elektro - - - - Tabell 22: Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 26

3.7 Husnes Varehandelen på Husnes har utviklet seg i en mer positiv retning de senere år. På Husnes økte varehandelen med 3.5 prosent i 2013, og det ble omsatt for om lag 417 millioner kroner, med en økning i omsetning innen samtlige varegrupper. Dagligvarer økte med 3,2 prosent og omsatte for 181 millioner kroner. Interiør økte omsetningen med 20 prosent, til 19 millioner kroner. Interiør er en varegruppe der utviklingen svinger stort fra sted til sted. Husnes 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Detaljvaregruppe 402 458 416 693 57.9 % 3.5 % Dagligvarer 175 644 181 307-3.2 % Klær, tekstiler og skotøy 60 317 60 867 44.4 % 0.9 % Annen utvalgshandel 77 259 79 214-0.2 % 2.5 % sportsutstyr, spill og leker - - - - Interiør m.m 15 915 19 149 166.8 % 20.3 % Jernvarer, fargevarer og andre byggevarer - - - - Møbler og elektro 51 099 53 894 12.5 % 5.5 % Tabell 23:Omsetningstall (i 1000 kroner) for utvalgte varegrupper. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 27

4 VEDLEGG 4.1 Omsetningstall for Bergensregionen utvalgte varegrupper Område Gruppenavn 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Askøy Detaljvaregruppe 1 299 364 1 318 423 20.9 % 1.5 % Dagligvarer 740 788 764 814 25.7 % 3.2 % Klær, tekstiler og skotøy 97 101 91 106 42.4 % -6.2 % Annen utvalgshandel 153 790 170 778 37.8 % 11.0 % sportsutstyr, spill 45 475 39 772 16.6 % -12.5 % og leker Interiør m.m 43 002 46 055 22.3 % 7.1 % Jernvarer, fargevarer og 100 156 97 210-21.3 % -2.9 % andre byggevarer Møbler og elektro 85 794 74 821 9.3 % -12.8 % Bergen Detaljvaregruppe 22 657 879 23 268 991 18.2 % 2.7 % Dagligvarer 9 248 995 9 573 399 21.0 % 3.5 % Klær, tekstiler og skotøy 2 979 776 2 951 528 9.4 % -0.9 % Annen utvalgshandel 3 151 494 3 210 352 17.1 % 1.9 % sportsutstyr, spill 1 152 084 1 194 030 31.3 % 3.6 % og leker Interiør m.m 1197599 1 184 159 12.7 % -1.1 % Jernvarer, fargevarer og 1145535 1 230 872 7.3 % 7.4 % andre byggevarer Møbler og elektro 2753066 2 834 994 15.4 % 3.0 % Fjell Detaljvaregruppe 2007373 1 848 503 2.7 % -7.9 % Dagligvarer 833652 823 729 18.4 % -1.2 % Klær, tekstiler og skotøy 277858 207 822-15.7 % -25.2 % Annen utvalgshandel 244344 210 790-7.1 % -13.7 % sportsutstyr, spill 79841 66 974-22.7 % -16.1 % og leker Interiør m.m 81239 76 204-5.9 % -6.2 % Jernvarer, fargevarer og 244623 241 356 25.7 % -1.3 % andre byggevarer Møbler og elektro 191955 175 424-22.3 % -8.6 % Lindås Detaljvaregruppe 1209622 1 236 361 12.3 % 2.2 % Varehandelsanalyse Hordaland 2014 28

Dagligvarer 654091 680 940 31.7 % 4.1 % Klær, tekstiler og skotøy 121530 118 491 6.5 % -2.5 % Annen utvalgshandel 161629 167 397 3.9 % 3.6 % sportsutstyr, spill 20890 - - - og leker Interiør m.m 60817 61 964 21.1 % 1.9 % Jernvarer, fargevarer og 93633 90 635-21.7 % -3.2 % andre byggevarer Møbler og elektro - - - - Os Detaljvaregruppe 1149592 1 175 969 16.1 % 2.3 % Dagligvarer 571322 598 023 25.8 % 4.7 % Klær, tekstiler og skotøy 81293 81 232-1.9 % -0.1 % Annen utvalgshandel 152967 155 786-6.3 % 1.8 % sportsutstyr, spill 37099 35 998 32.3 % -3.0 % og leker Interiør m.m 58882 65 156 71.8 % 10.7 % Jernvarer, fargevarer og 126788 112 056 6.6 % -11.6 % andre byggevarer Møbler og elektro 85557 92 718 4.2 % 8.4 % Tabell 24:Omsetningstall i Bergensregionen (i 1000 kr.) for utvalgte handelssteder. Kilde SSB Varehandelsanalyse Hordaland 2014 29

4.2 Omsetningstall for Sunnhordaland Område Gruppenavn 2008 2012 2013 Vekst 2008-2013 Vekst 2013 Bømlo Detaljvaregruppe 528 143 609 850 619 491 17,3 % 1,6 % Dagligvarer 257 732 304 825 316 809 22,9 % 3,9 % Klær, tekstiler og 54 576 55 419 50 555-7,4 % -8,8 % skotøy Annen utvalgshandel 90 947 98 244 98 073 7,8 % -0,2 % 13 666 14 255 13 817 1,1 % -3,1 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 15 792 14 570 12 348-21,8 % -15,3 % Jernvarer, fargevarer 73 989 87 106 88 710 19,9 % 1,8 % og andre byggevarer Møbler og elektro 19 228 0 0-100,0 % #DIV/0! Etne Detaljvaregruppe 214 781 238 650 243 665 13,4 % 2,1 % Dagligvarer 139 244 150 666 157 297 13,0 % 4,4 % Klær, tekstiler og skotøy 18 050 11 946 10 671-40,9 % -10,7 % Annen utvalgshandel 14 352 19 389 21 835 52,1 % 12,6 % 0 15 672 14 899 #DIV/0! -4,9 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 0 12 294 6 909 #DIV/0! -43,8 % Jernvarer, fargevarer 0 0 0 #DIV/0! #DIV/0! og andre byggevarer Møbler og elektro 0 0 0 #DIV/0! #DIV/0! Fitjar Detaljvaregruppe 115 082 141 276 140 369 22,0 % -0,6 % Dagligvarer 88 845 90 088 94088 5,9 % 4,4 % Klær, tekstiler og 0 2 007 1928 #DIV/0! -3,9 % skotøy Annen utvalgshandel 0 0 0 #DIV/0! #DIV/0! 0 0 0 #DIV/0! #DIV/0! sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 1 992 0 0-100,0 % #DIV/0! Jernvarer, fargevarer 0 28820 24132 #DIV/0! -16,3 % og andre byggevarer Møbler og elektro 0 0 0 #DIV/0! #DIV/0! Kvinnhe Detaljvaregruppe 759 725 791352 813369 7,1 % 2,8 % rad Dagligvarer 401 056 445107 455577 13,6 % 2,4 % Klær, tekstiler og 57 561 68352 67381 17,1 % -1,4 % skotøy Annen utvalgshandel 97 097 96424 98450 1,4 % 2,1 % 19 476 21229 21031 8,0 % -0,9 % Varehandelsanalyse Hordaland 2014 30

sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 19 751 28549 28270 43,1 % -1,0 % Jernvarer, fargevarer 93 525 59234 68851-26,4 % 16,2 % og andre byggevarer Møbler og elektro 56 735 58712 60894 7,3 % 3,7 % Stord Detaljvaregruppe 1 274 368 147924 1494289 17,3 % 1,0 % 6 Dagligvarer 512 011 626095 615989 20,3 % -1,6 % Klær, tekstiler og 113 193 151184 165295 46,0 % 9,3 % skotøy Annen utvalgshandel 190 616 194052 213442 12,0 % 10,0 % 48 688 58324 58924 21,0 % 1,0 % sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m 64 444 73887 77860 20,8 % 5,4 % Jernvarer, fargevarer 171 790 196915 192089 11,8 % -2,5 % og andre byggevarer Møbler og elektro 139 826 144853 136130-2,6 % -6,0 % Sveio Detaljvaregruppe 88 899 107425 116624 31,2 % 8,6 % Dagligvarer 76 459 90328 95270 24,6 % 5,5 % Klær, tekstiler og - - - - - skotøy Annen utvalgshandel - - 13683 - - - - - - - sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m - - - - - Jernvarer, fargevarer - - - - - og andre byggevarer Møbler og elektro - - - - - Tysnes Detaljvaregruppe 129 532 149 075 152851 18,0 % 2,5 % Dagligvarer 94 015 109 651 112996 20,2 % 3,1 % Klær, tekstiler og - - - - - skotøy Annen utvalgshandel 6 049 - - - - - - - - - sportsutstyr, spill og leker Interiør m.m - - - - - Jernvarer, fargevarer - - - - - og andre byggevarer Møbler og elektro - - - - - Varehandelsanalyse Hordaland 2014 31