Sunne ØKENDE OVERVEKT BLANT BARN I NORGE. farlig? Er melkefett. mellommåltider. Astrid Grydeland Ersvik: Gjeninnfør veiing i skolen

Nr 1 2007 meieriprodukter ernæring livsstil kunnskap Er melkefett farlig? Sunne mellommåltider Astrid Grydeland Ersvik: Gjeninnfør veiing i skolen ØKENDE OVERVEKT BLANT BARN I NORGE

4 innhold 1.07 4 Barn og fedme St Olavs hospital i Trondheim har startet prosjektet «Akkurat passe» for barn med overvekt. Tove Drilen forteller at målet ikke er at barna skal bli tynne, men stå stille i vekt slik at kroppen vokser seg inn i en passe størrelse. 10 6 Nettsidene våre Klikk innom og finn favorittretten blant våre 800 oppskrifter. Få kostholdstips. Bestill brosjyrer etc. Hver uke publiserer vi nye artikler om ernæring og mat på melk.no. 8 Kalsiumforskeren Gjennom forskning på hva som skjer i cellene våre har Michael B. Zemel funnet mange årsaker til at meieriprodukter er viktige for å passe på vekten. 10 Er melkefett farlig? På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig for helsa. Men hva sier forskerne i dag? Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen forklarer. 14 12 Står på for helsesøstre Helsesøsterleder Astrid Grydeland Ersvik har i det siste deltatt i diskusjoner om økende overvekt hos skolebarn og ønsker å gjeninnføre veiing på skolene. 14 Det lille mellommåltidet Fire oppskrifter på sunn «etter-skoletid-mat» som barna fikser selv. Utgiver: Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter, postboks 1011 Sentrum, 0104 Oslo, Besøksadresse: Borggata 1 oppgang A, 0650 Oslo. Grønt nummer: 800 69 900, telefon: 23 30 20 10, faks: 23 30 20 11, e-post: post@melk.no, internett: www.melk.no Ansvarlig redaktør: IDA BERG HAUGE. Redaktør: MARIANNE E. MATHIASSEN, telefon: 23 30 20 14, e-post: marianne@melk.no Redaksjonell tilrettelegging og grafisk produksjon: EDIT COMMUNICATION AS Design: ROLF-ARNE SAND Forsidefoto: George Doyle Ønsker du å abonnere, reservere deg eller få flere blader tilsendt, kontakt Adresseregisterservice, pb 4, 1421 Trollåsen, telefon: 66 80 40 01, telefaks: 66 80 40 51, e-post: adrreg@nmi.bonnier.no 2 MELK 1.07

LEDER Større og større Årets første utgave setter søkelyset på overvekt. I disse dager arrangerer vi fagseminar for helsepersonell i Oslo, Bergen og Trondheim hvor nettopp dette er tema. Vi synes derfor det er naturlig å følge opp i vårt eget blad. Verdens helseorganisasjon (WHO) har gjort beregninger som viser at over en milliard voksne mennesker i verden er overvektige, og at minst 300 millioner av dem har en BMI (Body Mass Index definert som antall kilo dividert med kvadratet av høyden uttrykt i meter) over 30. Overvektsproblemer og følgesykdommer øker raskere i mange utviklingsland enn i industrialiserte land. WHO beregner at 17,6 millioner barn under fem år er overvektige, og Norge følger raskt etter: Stadig flere utvikler fedme (BMI > 30), og i noen fylker har én av fem 40 45-åringer fedme. Andelen overvektige barn og unge er mellom 10 og 20 prosent. Både myndigheter, helsepersonell og media har satt overvekt på dagsorden i den senere tid. I Helse- og omsorgsdepartementets nylanserte handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen har temaet blitt behørig belyst. Departementet jobber nå videre med å konkretisere de offisielle kostholdsrådene. Opplysningskontoret for Meieriprodukter Melk.no har lenge gått i bresjen for at myndighetene bør komme med anbefalinger i forhold til ulike matvarer, inkludert melk og meieriprodukter. Det gjøres i andre nordiske land med anbefaling om 0,5 liter melk per dag. Vi mener det er på høy tid at dette også skjer i Norge. Selv bruker vi uttrykket «tre om dagen»: tre glass melk, eller varier med et glass melk, en yoghurt og en brødskive med gulost. «Tre om dagen» sikrer det daglige kalsiuminntaket hvis du ellers har et variert kosthold. I dette nummeret kan du lese om et prosjekt på St. Olavs hospital i Trondheim hvor barn og unge får hjelp til å gå ned i vekt. Artikkelen med lederen av Landsgruppe av helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik, kommer også inn på temaet overvekt og barn. I tillegg finner du et intervju med den amerikanske professoren Michael B. Zemel som lenge har forsket på betydningen av kalsium og meieriprodukter i forhold til overvekt. For oss er det selvsagt spennende at hans forskning viser at personer som drikker mye melk og spiser meieriprodukter veier mindre enn personer som bruker lite meieriprodukter. Uansett er det lurt å bruke magre meieriprodukter i hverdagen, så får vi heller kose oss i helgen. Selv opplever jeg at det vanskelige er å la lørdag være lørdag! God lesning! «Overvektsproblemer og følgesykdommer øker raskere i mange utviklingsland enn i industrialiserte land.» IDA BERG HAUGE daglig leder Melk.no Opplysningskontoret for Meieriprodukter MELK 1.07 3

Akkurat passe stor Overvektige barn har stor risiko for å bli overvektige som voksne. Endres livsstilen i tide kan fedmeproblemer unngås. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Ketil Jacobsen I «Akkurat passe»-prosjektet skal familiene sakte, men sikkert, oppleve at det er enkelt å leve sunt, 4 sier MELK klinisk 1.07 ernæringsfysiolog Tove Drilen ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

BARN OG UNGDOM I 2005 STARTET ST. OLAVS HOSPITAL i Trondheim et prosjekt med målsetting om å gi barn og unge en sunn livsstil som skal holde livet ut. Forskningsprosjektet kalles «Akkurat passe». Hensikten er ikke å slanke barn til å bli tynne, men målet er å stå stille i vekt slik at kroppen vokser seg inn i en passe størrelse. Så et behov Forskningsprosjektet ledes av overlege Rønnaug Ødegård. Hun så behovet for et bedre behandlingstilbud til overvektige barn og unge. Prosjektet består av en tverrfaglig gruppe, bestående av lege, psykolog, klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Lignende prosjekter har startet opp også andre steder i landet, blant annet i Oslo. Det er veldig viktig at det er en tverrfaglig gruppe som jobber med disse pasientene, forteller klinisk ernæringsfysiolog Tove Drilen. Hun deltar i prosjektteamet. For voksne er overvekt definert som BMI over 25(Body Mass Index = vekt i kg dividert med kvadratet av høyde uttrykt i meter). BMI over 30 er definert som fedme. For barn og unge brukes en aldersjustert BMI som tilsvarer BMI over 25 og 30 for voksne. Kriteriet for å være med i prosjektet er en barne-bmi over 30. Livsstilsendring Et langsiktig perspektiv er uhyre viktig, da dette slett ikke er en rask «slankekur», sier Drilen. Hun understreker at foreldrene og hele familien må være motiverte for å ikke bare gjennomføre, men også permanent endre livsstil. I prosjektet unngår de å gjøre for mange dramatiske endringer. Det skal ikke oppleves som en vanskelig og stor omveltning. Familiene skal sakte, men sikkert oppleve at det er enkelt å leve sunt. Aller først kartlegges kostholdet i familien. De noterer ned alt de spiser og drikker i fire dager. Dette gjentas etter seks måneder og etter to år, for å se om familien faktisk har endret vaner. Når vi undersøker kostholdet kommer vi ikke med pekefinger mot alt det gale. Vi leter etter positive endringer og sørger for å rose det, forklarer Drilen. «Hensikten er ikke å slanke barn til å bli tynne, men målet er å stå stille i vekt slik at kroppen vokser seg inn i en passe størrelse. Mestring med Rosenborg! Hele prosjektet bygger på mestring. Foreldrene skal føle at de mestrer å innføre et sunnere kosthold. Barna skal føle at de mestrer fysiske aktiviteter. Da blir det gøy å leve sunnere, og dermed lettere. Barna blir tatt med på mange aktiviteter hvor det legges vekt på at de skal ha det gøy, og klare det de holder på med. Slik får de ny og positiv innstilling til det å være i aktivitet. Noen ganger drar de i svømmehallen, andre ganger ut i snøen. Mest populært er det å dra til Lerkendal, forteller Drilen med et smil. Vi har avtale med Rosenborg, og hver gang har en av fotballspillerne et opplegg med oss, og det er selvfølgelig kjempegøy for ungene! Ønsker å få med flere Forskningsprosjektet «Akkurat passe» fortsetter frem til 2010. Etter den tid håper alle i prosjektgruppa at det blir bevilget penger ved St. Olavs Hospital slik at det kan bli et fast tilbud. Men fortsatt er det mulig å delta. Vi har så langt inkludert om lag 40 barn i alderen 7 12 år, hvorav den første gruppen snart er ferdigbehandlet, og den siste gruppen har fullført seks måneder, forteller Drilen. To nye grupper startes opp og ferdigbehandles innen 2010. De helsesøstrene eller fastlegene som har pasienter de mener kan dra nytte av prosjektet kan henvende seg direkte til St. Olavs Hospital. Et lignende tilbud finnes også for ungdom 13 18 år. Etter henvisning blir barnet innkalt til legen i prosjektet for medisinske undersøkelser. I tillegg arrangeres informasjonsdag hvor foreldre får vite mer om behandlingstilbudet før familien sier endelig ja til å delta. Gode resultater I de første seks månedene er det gruppesamlinger to ganger i måneden. Deretter møtes gruppene hver tredje måned på St. Olavs Hospital. I tillegg er det jevnlig kontakt med helsepersonell i hjemkommunen. Etter to år er planen at familien skal stå rustet til å klare seg på egen hånd. Men enkelte familier vil nok ha behov for lengre oppfølging. Vi har så langt meget gode erfaringer, forteller Drilen. Vi ser at mange av barna har stoppet eller begrenset vektøkningen. Noen av foreldrene har også gått ned i vekt. Dessuten gir de tilbakemeldinger om at de setter stor pris på den nye livsstilen de har lært! Hvordan delta i «Akkurat passe»? Har du pasienter som kan dra nytte av prosjektet? Ta direkte kontakt med St. Olavs Hospital, Olav Kyrres gt 17, 7006 Trondheim eller send e-post til ronnaug.odegard@stolav.no. To nye grupper startes og ferdigbehandles innen 2010. Et lignende tilbud finnes også for ungdom 13 18 år. MELK 1.07 5

Dagens rett og 800 andre oppskrifter. Barnas egne sider. Forsiden på melk.no. Melk på nett Visste du at det finnes over 800 oppskrifter på melk.no? Klikk deg inn og se hva våre nettsider har av helseinformasjon til forbrukere og helsepersonell. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen Nyttig stoff om kosthold og ernæring. HVER UKE PUBLISERER VI nye artikler om ernæring og mat. Vårt mål er å bidra med inspirasjon, tips og oppskrifter på sunn mat med hovedvekt på mat vi spiser til hverdags. Innen ernæring følger vi med på hva som skjer på forskningsfronten både innen meieriprodukter og om ernæring generelt. Oppskrifter Aktuelle retter finner du lett blant våre over 800 oppskrifter ved å bruke søkefunksjonen. Vi har oppskrifter på kaker og mat til spesielle anledninger, men først og fremst sunn hverdagsmat. Hver dag finner du også «dagens rett» som en egen knapp på forsiden. Informasjon til barnehage og skole Barna har fått sine egne sider! Her har vi samlet stoff spesielt rettet mot barnehage og skole. Noe er skrevet for barna og noe for ansatte og foreldre. Melk.no har ansvar for informasjon om skolemelk, men det er Tine som administrerer abonnementsordningen. Undervisningsmateriell Vi har utgitt flere brosjyrer, noen med kostholdsinformasjon men de fleste med fristende oppskrifter. Temaene spenner vidt, fra kosthold til småbarn til lev lett-oppskrifter. På websidene kan du lese om hva de ulike brosjyrene inneholder, laste dem ned, eller bestille dem gratis. Det er også mulig å bestille flere eksemplarer til utdeling på helsestasjonen eller på foreldremøter i barnehage eller skole. Mange av brosjyrene er også relevante å gi til pasienter som skal ned i vekt eller legge om til et sunnere kosthold. I tillegg har vi utarbeidet en lysark-serie om barn og sukker som kan skrives ut og brukes i foredragsvirksomhet. Vår serie med faktaark handler om ulike kostholdstemaer blant annet kalsium, benskjørhet, melkefett og tannhelse. Disse kan bestilles gratis via nettsiden. Meierileksikon På våre sider finner du også et eget meierileksikon som forklarer grundig om de ulike meieriproduktene. Lurer du på hvordan yoghurt produseres, eller hvorfor Biola er såkalt «functional food»? Svarene finner du i leksikonet vårt. Spør oss om du lurer på noe! Vi vil gjerne at du tar kontakt! Våre to kliniske ernæringsfysiologer og tre matfaglige konsulenter svarer på spørsmål om ernæring, matlaging eller skolemelk. Spørsmålene kan du sende via nettsiden. 6 MELK 1.07

SMÅSTOFF For lite vitamin D De fleste får for lite av det viktige vitamin D, som blant annet bidrar til at kalsium suges opp i tarmen. Vi har få kilder i kosten: fet fisk, tran, samt spor i egg. Huden danner vitaminet når den utsettes for sollys, men i Norge må vi dekke behovet gjennom kostholdet mesteparten av året. Det enkleste er å ta tran hver dag hele året, da får du samtidig i deg de viktige omega-3 fettsyrene. Det finnes nå også flere typer melk som er beriket med vitamin D. Sunn kakao? Mange tror kakao er usunt, og mener det er en typisk kosedrikk. Sunnheten avhenger imidlertid av mengden sukker du tilsetter og hva slags sjokolade du bruker. Velger du sjokolade med 70 prosent kakao blir tilskuddet av sukker lite, samtidig som du får i deg mye kalsium og jern. Denne nye sjokolademaskinen fra Kenwood gjør det lett tilsett melk og sjokolade og vips så har du ferdig kakao! FOTO: EKSPORTUTVALGET FOR FISK Løk og hvitløk mot kreft En større europeisk studie støtter hypotesen om at løk og hvitløk beskytter mot en del kreftformer. Studien sammenlignet kostholdet til personer som har blitt rammet av kreft med friskes kosthold. Ved sammenligning av de som spiste mest løk med personer som spiste minst løk, fant man at risikoen for å bli rammet av kreft i munnhule eller svelg var redusert med 84 prosent. Tilsvarende tall for kreft i spiserør og tykktarm var 88 og 56 prosent. For brystkreft var reduksjonen i risiko på 25 prosent. For hvitløk var tallene for risikoreduksjon: kreft i munnhule/svelg: 39 prosent, spiserør: 57 prosent, tykktarm: 26 prosent og bryst: 10 prosent. Lettmelken vinner Forbruket av melk har gått ned med over 35 prosent siden 1980 i følge tall fra Sosial- og helsedirektoratet. Helmelksdrikking er redusert til en femtedel, noe som er bra ernæringsmessig. Selv om forbruket av skummet melk totalt sett har sunket, har andelen som drikker magrere melk enn én prosent fett økt i løpet av de siste ti årene. Nå drikker 26 prosent av oss skummet melk eller ekstra lett melk. Fortsatt er lettmelken de flestes favoritt halvparten av oss foretrekker denne melketypen. Melkekultur En gruppe danske studenter har undersøkt hvilket sosiokulturelt forhold innbyggerne i ulike europeiske land har til melk. De fant at melkedrikking er en viktig del av nordmenns kultur. Tradisjonen er tett knyttet til natur, helse, sunnhet, hverdagsliv, omsorg og å være gode foreldre. «Lykken er et spørsmål om god helse og dårlig hukommelse.» Ingrid Bergman (1915 1982) FOTO: JARLE NYTTINGNES MELK 1.07 7

Slankere får dobbelt så stort vekttap hvis meieriprodukter er inkludert i kosten, sier Michael B. Zemel, professor ved The Nutrition Institute ved University of Tennessee i USA. Mindre fett og mer muskler med melk 8 MELK 1.07

ERNÆRING Kalsium har stor betydning både for forebygging og bekjempelse av overvekt, men det er bare halve historien, forteller professor Michael B. Zemel. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Terje Borud GJENNOM FORSKNING PÅ HVA som skjer i cellene våre har han funnet mange årsaker til at meieriprodukter er viktige for å passe på vekten. Zemel er professor og direktør ved The Nutrition Institute ved University of Tennessee i USA. Han har publisert over 145 artikler om kalsium i forbindelse med overvekt, insulinresistens og hypertensjon. I tillegg er han en kjent foredragsholder i USA. Personer som i utgangspunktet bruker lite meieriprodukter vil gjennom å spise mer av slike produkter, og ellers ha et uendret kaloriinntak, oppleve at fettprosenten i kroppen går ned, sier forskeren. Dobler vekttapet I følge Zemel vil en som slanker seg få dobbelt så stort vekttap hvis meieriprodukter er inkludert i kosten. Det er viktig å merke seg at det særlig er fettet rundt magen som forsvinner, bukfedmen. Det er det farligste fettet på kroppen i forhold til risikoen for å utvikle så vel hjerte- og karsykdommer som type-2 diabetes. Kalsium er nøkkelen til å forstå vekttapet. Men det er også andre positive effekter fra melk og meieriprodukter. Derfor holder det ikke å spise kalsiumtabletter, legger professoren til. Resultatene fra Zemels forskning er veldig tydelige. I 2004 delte han en forsøksgruppe i tre. Den ene gruppen fikk lite kalsium, ca 400 mg daglig. Den andre gruppen fikk en tablett med 800 mg kalsium, og spiste lite meieriprodukter, slik at summen ble 1200 mg kalsium daglig. Den tredje gruppen fikk i seg 1200 mg kalsium, alt gjennom meieriprodukter. Vekttapet hos gruppene var henholdsvis 5,4 prosent, 8,6 prosent og 10,9 prosent. Lite kalsium dobler problemene Når kroppen ikke har nok kalsium responderer den ved å frigi hormoner som skal hjelpe til å holde på kalsium. Ett av disse hormonene kalles calcitriol, forteller Du blir ikke mirakuløst slank ved å spise massevis av ost. Zemel. I tillegg til å hjelpe til med å holde på kalsium regulerer hormonet også hvordan fettcellene jobber. Effekten blir mindre forbrenning av fett og økt lagring av fett i kroppens celler. Et kosthold med lite kalsium har derfor en dobbelt negativ effekt for dem som ønsker å gå ned i vekt. Studier Zemel har gjort gjennom flere år tyder på at personer som drikker mye melk og spiser meieriprodukter veier mindre enn personer som bruker lite meieriprodukter. Mange som sliter med overvekt har «bygget den opp gjennom en årrekke. Det kunne kanskje vært unngått ved jevnt inntak av meieriprodukter, sier Zemel. Han legger til at det selvfølgelig også er fett i meieriproduktene, så du blir ikke mirakuløst slank ved å spise massevis av ost. Men et kosthold med tre yoghurter eller melkeglass om dagen ser klart ut til å bidra til å holde vekten nede. Zemel legger til at melk også bidrar positivt på andre områder: Utgangspunktet vårt var studier i forbindelse med hjerte- og karsykdommer. Der så vi at blodtrykket ble lavere når man jevnlig drakk melk og spiste yoghurt. Mindre fett, mer muskler Men kalsium er bare halve historien, sier Zemel med et smil. Det er andre komponenter i meieriproduktene som har stor betydning. I tillegg til kalsium inneholder meieriprodukter blant annet mye av aminosyren leucin. Faktisk er det ingen andre næringsmidler som inneholder så mye leucin. Leucin fungerer som en slags byggesten for muskelmassen. Den stimulerer proteinsyntesen i musklene. Denne prosessen krever energi. Dermed øker forbrenningen i kroppen samtidig som muskelmassen styrkes. Når du slanker deg mister du både fett og muskler, forklarer Zemel. Det er ønskelig å miste fett, men du vil gjerne beholde så mye som mulig av musklene. Ved å ha melk og yoghurt i dietten økes forbrenning av fett, og samtidig styrkes muskelmassen i stedet for å bli svekket. Ukjente fordeler Zemel vil forske videre på komponentene i meieriproduktene. Vi har så langt funnet forklaring på om lag 90 prosent av de positive effektene vi ser gjennom forsøk, sier han. Professoren regner med at 40 45 prosent av vekttapet ved en diett med meieriprodukter skyldes kalsium. 30 40 prosent skyldes leucin og om lag 10 prosent skyldes bioaktive pepider som også hjelper til med å senke blodtrykket. Dermed gjenstår det om lag 10 prosent som foreløpig ikke er fullt ut forklart ennå. Jan I. Pedersen, dr. med. og professor emeritus ved Avdeling for ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, deltok på et seminar i Oslo hvor Zemel presenterte sin forskning. Han er enig i at magre melkeprodukter bør anbefales for et variert og sunt kosthold. Nytt for meg var Zemels funn av at vitamin D muligens er involvert i reguleringen av energiomsetningen. Jeg kjenner hans arbeider rimelig godt. Funnene er kontroversielle, og har ført til at andre forskere nå forsøker å etterprøve dem, sier Pedersen. MELK 1.07 9

På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig for helsa. Men hva sier forskerne i dag? Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen Er melkefett farlig? DET VAR SVÆRT MYE FOKUS på kolesterol for noen år tilbake. Nordmenn ble redde for å spise kolesterolrike matvarer, og de fleste lærte at mengde og type fett hadde betydning. Søkelyset i ernæringsdebatten har riktignok flyttet seg mer mot sukker og bort fra fett de senere årene. Det er fortsatt sant at mettet fett øker kolesterolet, men forskerne undersøker om ulike typer mettet fett har ulik innvirkning på kolesterolet. Hjerte- og karsykdommer Ny forskning stiller spørsmål om melkefett virkelig er ugunstig når det gjelder risiko for hjerte- og karsykdommer. På Lipidklinikken pågår en studie om meieriprodukters innvirkning på metabolsk syndrom. Personer med dette syndromet har økt risiko for å rammes av hjerte- og karsykdommer. På 1980-tallet var det udiskutabelt at melkefett var uheldig. Begrunnelsen var basert på epidemiologiske studier som sammenlignet ulike befolkningsgrupper Marianne E. Mathiassen er klinisk ernæringsfysiolog og ansatt i Melk.no. I hvert nummer skriver hun om nyheter innen forskning på meieriprodukter. med forskjellig inntak av melkefett. Dokumentasjonen viste at det var svært sannsynlig at melkefett hadde en negativ effekt, og økte risikoen for hjerte- og karsykdommer. Problemet med epidemiologiske studier er at det er umulig å vite sikkert «årsaken til funnene. Forskerne undersøker om ulike typer mettet fett har ulik innvirkning på kolesterolet. Sprikende resultater Studier gjennomført i en og samme befolkning har derimot vist svært sprikende resultater når det gjelder melkefett og hjerte- og karsykdom. Noen studier styrket teorien om at melkefett er uheldig, andre viste ingen effekt eller stikk motsatt effekt. I tillegg viste noen av studiene sågar en gunstig innvirkning på blodtrykk og insulinfølsomhet. Dokumentasjonen på at meieriprodukter har en positiv effekt på blodtrykket begynner etter hvert å bli omfattende, og forskerne tror det er kalsium og bioaktive peptider (deler av proteiner) som er forklaringen. I Norge har Anne Sofie Biong et al undersøkt melkefett i en gruppe pasienter som overlevde hjerteinfarkt med en gruppe friske kontrollpersoner. De fant overraskende at de friske spiste mer melkefett enn de som hadde blitt rammet av hjerteinfarkt. Dette var stikk i strid med tidligere lærdom. I studien klarte forskerne å måle langtidsinntaket av melkefett ved å benytte fettvevsbiopsier og analysere innholdet av noen spesielle fettsyrer som er spesielle for melkefett. På denne måten kan fettsyrene benyttes som markører for inntak av meieriprodukter og dataene blir sikrere enn ved for eksempel kostintervjuer. Flere årsaker Som forklaring på funnene kan vi tenke oss flere muligheter. Lever de som spiser mye meieriprodukter annerledes enn dem som bruker lite meieriprodukter? Andre faktorer ved kosthold og levesett kan forklare forskjellen i risiko. En annen mulighet er at stoffer i meieriprodukter virker beskyttende, eksempelvis kalsium. Senere års forskning har vist at kalsium gir flere effekter enn tidligere antatt, og mineralet er et viktig signalstoff ved regulering av en rekke cellulære prosesser. En tredje mulighet er at selve melkefettet inneholder stoffer som reduserer risikoen. Er den siste forklaringen riktig vil det sannsynligvis bety at de ulike mettede fettsyrene har 10 MELK 1.07

FORSKNING påvirke kolesterolet i mye mindre grad enn for eksempel smør. Det ser også ut til at det er en forskjell mellom søt og syrnet melk med hensyn til kolesteroløkning i favør av sistnevnte. Elwood, en engelsk forsker, publiserte i 2004 en artikkel som viste en analyse av ti prospektive studier som tok for seg inntak av melk og risiko for hjerte- og karsykdommer. Han fant at så vel risikoen for hjerteinfarkt som for slag var redusert med henholdsvis 13 og 17 prosent. Kun én av disse ti studiene ga støtte til teorien om at melk øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Studier viser at ost ser ut til å påvirke kolesterolet i mye mindre grad enn for eksempel smør. ulik effekt, og at en eller flere av fettsyrene i meieriprodukter har en gunstig virkning i forhold til å motvirke hjerte- og karsykdommer. CLA-fettsyrer Det som skiller melkefett fra annet mettet fett er høyt innhold av korte fettsyrer. Disse fettsyrene ser ikke ut til å øke kolesterolet. Melk og meieriprodukter inneholder ellers mye av fettsyren palmitinsyre. Den har vist å være kolesteroløkende, og kan med andre ord ikke «frikjennes». Melk inneholder også en rekke andre fettsyrer som blant annet laurinsyre, myristinsyre, oljesyre og stearinsyre. Sistnevnte er antatt å ha en nøytral effekt på kolesterolet. Melk og meieriprodukter inneholder også CLA-fettsyrer som har vært diskutert mye i forhold til alt fra slanking til kreftforebygging. Vi kan derfor tenke oss at CLA bidrar til å forklare hvorfor risikoen ser ut til å være mindre for å bli rammet av hjerte- og karsykdommer når vi spiser mye meieriprodukter. Forskningsresultatene til Biong et al støttes også av svensk forskning der Warensjö et al fant en omvendt sammenheng mellom inntak av melk og risiko for hjerteinfarkt. Ulik effekt på kolesterolet Forskere har også antydet at de forskjellige meieriproduktene har ulik evne til å påvirke kolesterolet. Studier viser at ost ser ut til å Referanse Tholstrup T: Dairy products and cardiovascular disease. Curr Op Lip 2006; 17:1-10. Biong AS et al: A comparison of the effects of cheese and butter on serum lipids, haemostatic variables and homocysteine. Br J Nutr 2004; 92:791-797. Warensjö E et al: Estimated intake of milk fat is negatively associated with cardiovascular risk factors and does not increase the risk of a first acute myocardial infarction. A prospective case-comtrol study. Br J Nutr 2004; 91:635-642. Tholstrup T et al: Does fat in milk, butter and cheese affect blood lipids and cholesterol differently? J Am Coll Nutr 2004; 23:169-176. Elwood PC et al: Milk drinking, ischaemic heart disease and ischaemic stroke II. Evidence from cohort studies. Eur J Clin Nutr 2004; 58:718-724. MELK 1.07 11

Står på for barn og unge Helsesøstre har en meningsfylt og utfordrende hverdag. Med jobben følger også temaer som berører sterke følelser hos barn og foreldre. Tekst: Åse P. Thirud Foto: Runar Hasselø 12 MELK 1.07

KUNNSKAP DET ER GODT Å SE at tjenesten vår er til hjelp både for barn og ungdom, sier Astrid Grydeland Ersvik. Hun er leder for NSF Landsgruppe av Helsesøstre. I den siste tiden har hun deltatt i diskusjoner om økende overvekt hos skolebarn og forslaget om å gjeninnføre veiing på skolene. Helsesøstrene i Norge har lenge etterlyst veiing og måling også av de større barna. Ikke som i gamle dager Spørsmålet om å veie skolebarn vekker minner hos foreldre og myndighetspersoner, og ikke alle minnene er like gode, sier Grydeland Ersvik. Men hun understreker at veiingen ikke skal gjøres i påsyn av medelever, og at barna ikke skal bli møtt med løftet pekefinger. Det er viktig å få fram at vi ønsker å veie og måle barnet inne hos helsesøster, enten alene eller sammen med foresatt. Overvektige barn er ofte plaget av det enten de blir veid eller ikke. Da kan det være stor hjelp i å få snakke med helsesøster om ernæring og fysisk aktivitet, samtidig som du får tilbud om oppfølging. Grydeland Ersvik understreker at veiing vil gjøre det lettere å fange opp tegn til overvekt. Det er langt enklere og bedre å forebygge overvekt enn å behandle når det først har oppstått. Tidspress! Den største utfordringen vår er at tiden aldri strekker til. Arbeid med mennesker tar tid! Det er et stort press på helsesøstrene fordi vi tillegges stadig nye oppgaver. Samtidig følger det sjelden ressurser med til å utføre alle oppgavene tilfredsstillende, sier Grydeland Ersvik. Hun peker på etter- og videreutdanning som en annen utfordring. Siden helsesøstrene skal favne vidt er det umulig å være spesialist innen alle områder amming, spiseforstyrrelser, psykisk og fysisk helse, ernæring etc. Men Landsgruppe av Helsesøstre ønsker at medlemmene skal få mulighet til å etter- og videreutdanne seg. Ordning for videreutdanning Mulighet for spesialisering varierer veldig fra kommune til kommune, både etter økonomi og prioriteringer, fortsetter lederen. Hun legger til at det kan være vanskelig å skaffe vikar når en helsesøster tar videreutdanning. Hvis helsestasjonen allerede er presset på tid blir det en utfordring å ta Innvandrere Helsearbeid i forhold til innvandrere krever ny kunnskap og nye måter å tenke på. Vi har gjerne behov for tolk, eller bruker ekstra god tid på å forklare ting dersom de ikke har gode norskkunnskaper, sier helsesøsteren. Hun forteller at det ofte er ulike oppfatninger om barn og barneoppdragelse i forskjellige kulturer. Mange steder har derfor startet foreldreveiledningskurs for innvandrere og flyktninger. Det er kurs hvor en innvandrerforelder er kursleder for andre innvandrere. En hel- «Vi er i ferd med å etablere en etterutdanning i forhold til barn og unges psykiske helse. Det kan bli et viktig tilbud for landets helsesøstre, sier Astrid Grydeland Ersvik, leder for helsesøstrene i Norge. sesøster eller annen fagperson er med for å Den største assistere med faglig innhold. utfordringen vår Helsestasjon for ungdom er at tiden aldri strekker I sin jobb som sjefhelsesøster i Kristiansund er Grydeland Ersvik sterkt engasjert i «hjertebarnet» Helsestasjon for ungdom. til. Arbeid med mennesker tar tid! Det er et tilbud som blir benyttet svært mye. I Kristiansund var vi blant de første, og har nå holdt på i snart 30 år. Vi får noen ut av jobb. mange spørsmål om prevensjon, graviditet, Grydeland Ersvik sier at det er spesielt psykisk helse, trivsel, mistrivsel og vanlige stort behov for etter- og videreutdanning fysiske plager. innen psykisk helse. Det gjelder både oppfølging av barn med psykiske vansker og de blitt bygget ut i det meste av landet. Det er Etter hvert har helsestasjoner for ungdom som har foreldre med psykiske problemer. i stor grad et resultat av engasjement og Vi er i ferd med å etablere en etterutdanning i forhold til barn og unges psykiske Det er neppe tilfeldig at samtalen vår blir pågangsvilje hos helsesøstre. helse. Det kan bli et viktig tilbud for landets avbrutt av en telefon fra Barneombudet. Med helsesøstre. sine fagkunnskaper og erfaringer er helsesøstrene viktige støttespillere som taler barn og unges sak over hele landet. Astrid Grydeland Ersvik har i snart to år vært leder for NSF (Norsk Sykepleierforbund) Landsgruppe av Helsesøstre, med om lag 2500 medlemmer. Hun er også sjefhelsesøster i Kristiansund. Der har hun fulgt mange barn gjennom utvikling og oppvekst. Selv har hun tre barn. MELK 1.07 13

FOTO: OPPLYSNINGSKONTORET FOR KJØTT Det lille mellommåltidet Mange barn kommer hjem til tomt hus og er sultne. Hvordan kan vi sørge for at de lager et næringsrikt måltid på egen hånd? Med litt planlegging løses det på en enkel måte. Tekst: Marianne Hayes Antonsen Foto: Astrid Hals NORDMENNS MIDDAGSVANER HAR ENDRET SEG i løpet av årene. Spesielt i østlandsområdet og i de store byene spiser folk middag sent på ettermiddagen eller tidlig kveld. Det er derfor lurt å legge inn et lite mellommåltid mellom lunsj og middag. Barn i vekst trenger riktig kosthold. Med enkle grep kan barn i skolealder selv fikse sunn og god «etter-skoletid-mat». Kostholdsundersøkelser viser at vi fra tidlig barndom Marianne Hayes Antonsen er ansatt i Melk.no. Hun er faglærer i ernæring-, helse- og miljøfag og institusjonskokk. I hvert nummer gir hun deg oppskrifter og matnyttig stoff. får i oss for mye sukker. Det er derfor viktig å ta et grep om denne utviklingen, og unngå matvarer med mye sukker. Lær barna tidlig hvilke matvarer som er næringsrike og som gir en god metthetsfølelse. Her kommer noen tips til små retter som kan bakes og fryses ned, og tas opp om morgenen før alle drar av gårde. Dette er også enkle løsninger som barna selv kan ordne når de kommer hjem fra skolen. Optimal sammensetning Kakediagrammet under viser et eksempel på anbefalt fordeling av næringsstoffene protein, fett og karbohydrat. Protein Fett Karbohydrater 14 MELK 1.07

LIVSSTIL Kaninsnacks (2 porsjoner) 5 cm slangeagurk 1 gulrot 1/4 kålrot 1/3 rød paprika 1/3 gul paprika Dressing: 50 g kremost med krydder 1 dl mager Kesam 2 ss tørket dill eller annet krydder etter smak Vask, skrell og del alle grønnsakene. Anrettes på fat. Bland alt til dressingen og server som dipp til grønnsakene. Kyllingwraps (3 porsjoner) 3 potetlefser eller tortillaer 50 g baconost 1 vårløk 1/2 eple 1/4 isbergsalat, finstrimlet 1 stekt kyllingbryst eller annet kjøtt 1/2 rød paprika 1/2 tomat 1 dl ekstra lett rømme salt og pepper 50 g halvfet hvitost Smak til med friske urter, f.eks. basilikum. Smør baconost på tortillaene. Skjær eplet, grønnsakene og kjøttet i biter. Bland alle ingrediensene til fyllet og rør det med den ekstra lette rømmen. Smak til fyllet med salt og pepper. Legg dette på tortillaene og brett sammen. Riv osten. Dryss revet ost over og pynt med frisk basilikum. Snurrepizza (12 biter) 50 g gjær 1/2 ts salt 3 dl lunkent vann 4 dl hvetemel 4 dl sammalt hvete, grov Fyll: 3 ts pesto 3 ss ketchup 2 ss olje 2 tomater 1 rød paprika 100 g kjøttpølse eller kokt skinke i terninger 150 g revet hvitost I stekeovn 200 C i 20 minutter. Rør gjæren ut i lunket vann, tilsett salt og mel til deigen blir passe fast. Strø litt mel på bordet og kna deigen til den er glatt. Kjevle deigen ut til et rektangel, 40 x 25 cm. Bland alle ingrediensene til fyllet og smør fyllet utover deigen. Rull sammen fra langsiden og skjær rullen i 12 like store biter. Plasser snurrene på et stekebrett eller sett dem i en smurt langpanne. Etterheves på et lunt sted i 40 minutter. Pensles om ønskelig med sammenvispet egg før steking. Stekes midt i ovnen. Kan fryses og tines opp igjen. Serveres lunkne. Jordbærdrøm (3 glass) 1 dl Biola med bringebær 1 dl eplejuice 1 stort beger vaniljeyoghurt 1/4 banan 3 dl frosne jordbær Ha Biola og juice i en blender eller foodprocessor. Tilsett yoghurt og til slutt frosne bær. Sett på lokket og slå på maskinen. Smoothien er ferdig etter ca. 40 sekunder, eller når all væske går rundt i maskinen. Tips: Smoothien holder seg frisk og fin i flere timer når den oppbevares i en lufttett beholder i kjøleskapet. MELK 1.07 15

Returadresse: NMI, Postboks 4, 1421 Trollåsen B FOTO: SCANPIX CREATIVE Bli abonnent helt gratis Deler du dette bladet med alle kollegaene dine? Kan du tenke deg et eksemplar som bare er ditt? Ta kontakt med oss, så sørger vi for at du får de neste numrene tilsendt i postkassen. Har du kommet over bladet tilfeldig og ønsker å abonnere, er det også bare å melde seg på abonnementsordningen. Magasinet er gratis. Melkefakta Treg mage med melk? Mange tror at melk virker forstoppende. Det er ikke lett å vite om dette er en myte eller ei fordi det er gjort svært lite forskning på temaet. Tekst: Klinisk ernæringsfysiolog Marianne E. Mathiassen GENERELT SETT SKYLDES FORSTOP- PELSE for lite fysisk aktivitet og kosthold med for lite fiber og væske. Anbefalt daglig fiberinntak er 25-30 gram per dag for voksne, men de aller fleste får i seg langt mindre. Gode fiberkilder er grønnsaker, frukt, bær, poteter og grove kornprodukter. De andre matvaregruppene inneholder i praksis ikke fiber. Som vi skjønner inneholder ikke meieriprodukter fiber, men det gjør heller ikke kjøtt, fisk eller egg. Endring i kostholdet Hos barn vet vi at forstoppelse først og fremst opptrer i perioder der det er store endringer i kostholdet eller i rutinene for toalettbesøk. Mange blir forstoppet når de begynner med fast føde eller starter pottetrening. Når forstoppelsen først er et faktum blir den ofte forverret fordi barnet lett forbinder smerte og ubehag med toalettbesøk. Når det gjelder melk og meieriprodukter finnes det ikke stoffer i disse som skulle tilsi at vi skal bli forstoppet. Resultater fra en studie utført i USA for en generasjon tilbake viser at de som spiste lite meieriprodukter var mest forstoppet. Men det kan være en del barn som ikke tåler melk som reagerer med forstoppelse Send navn og adresse på e-post til adrreg@nmi.bonnier.no eller ring 66 80 40 01. Du kan også faxe oss på 66 80 40 51, eller skrive til Adresseregisterservice, postboks 4, 1421 Trollåsen. Bruk samme adresse hvis du ønsker å reservere deg mot å motta bladet eller ønsker å få flere eksemplarer tilsendt. slik som andre reagerer med diaré. Vi kan derfor erfare at noen blir mindre forstoppet ved å kutte ut melk. Men i disse tilfellene tåler ikke barnet melken. Får fart i sakene 95-98 prosent av befolkningen tåler melk, og blant disse er det lite trolig at melk skal virke forstoppende. Syrnede meieriprodukter brukes ofte ved forstoppelse fordi de kan ha en positiv innvirkning på tarmfloraen og aktiviteten i tykktarmen. Dette skyldes melkesyrebakterier. Biola-produktene inneholder også LGG-bakterien som har dokumenterte helseeffekter. Disse effektene omfatter også en regulerende effekt på tarmfunksjonen enten denne er for rask eller for treg. 16 MELK 1.07