HELG OVER. (Foto: Synnøve Norstrand) Vårens konfirmanter Kirken er et sted å møtes og leve også for ungdom etter konfirmasjonen.

HELG OVER BISKOPSHAVN NR. 3-2014 - 56. ÅRG. (Foto: Synnøve Norstrand) Vårens konfirmanter Kirken er et sted å møtes og leve også for ungdom etter konfirmasjonen. Beredt i 22 år Side 6-7 Fikk synge med Tore Thomassen Side 17 Hvem er leserne? SE SIDE 9-11

2 Helg over Biskopshavn 3-2014 Hilsen til konfirmantene Hold med Gud og Jesus Takk for et flott år og en fin konfirmasjonsdag! Jeg er glad for å bli kjent med dere dette året. Dere har så mye å bidra med, mange tanker og meninger, mye dere kan og vil. Det er mye liv med dere og rundt dere. Takk for det! Jeg har satt stor pris på undervisningsdagene og samtalene, leikene og konkurransene vi har hatt, konfirmanthelga på Sætervika. Dere har absolutt utgjort en stor og positiv forskjell når dere har deltatt på gudstjenestene dette året. Jeg ønsker dere alt godt i livet og velkommen igjen til klubb i kirken, til MILK (minilederkurs) som starter i september, til Ungdomsforum, til gudstjenester. Kirken er et sted å møtes og leve for alle generasjoner også for ungdom etter konfirmasjonen. Fortsett å hold med Gud og Jesus. Tor Martin Koppang, sokneprest Pinsetanker DEN HELLIGE ÅND: «I Matteusevangeliet (kapittel 3, vers 16) heter det: «Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet. Og se, himmelen åpnet seg, og han så Guds Ånd komme ned over seg som en due.» I kirkens tradisjonelle ikonografi har Den Hellige Ånd derfor ofte blitt framstilt som en due. (Illustrasjon: Glassmaleri av Gian Lorenzo Bernini, ca. 1660. Fra St. Peter-basilikaen i Vatikanet)) Alle gode ting er tre I møte med barn opplever jeg at det kan være vanskeligere å forklare pinsehøytiden enn for eksempel jul og påske. Av Marianne Bruvik Stene På samme måte som foreldre kan bli svar skyldig når datteren eller sønnen kommer hjem fra fotballtren ing og spør hva off sideregelen er, kan det også være vanske lig å finne den enkle, forståelige forklarin gen på hva som skjedde i pinsen. Pinsen har en forbindelse med påsken, og påskehistorien kjenner vi jo godt det er en sterk historie som inneholder mange elementer som barn synes er spennende. Pinsehistorien er ikke mindre spennende; usynlig ånd, glødende flammer, bursdagsfest og dåp. Etter at Jesus hadde stått opp fra de døde, var han sammen med disiplene i 40 dager før han dro opp til himmelen, på den dagen vi kaller Kristi Himmelfartsdag. Jesus lovet å sende den Hellige Ånd til disiplene. Ånden som skulle gi dem kraft og frimodighet til å fortelle andre om Jesus. I tillegg var det en fordel for dem at Den Hellige Ånd kunne være alle steder på samme tid. Hvor og hvordan sendte Jesus Den Hellige Ånd? På den 50. dagen etter påske var det flere tusen mennesker samlet i et tempel i Jerusalem. Alle disse menneskene ble vitner til at ildtunger satte seg på hodene til disiplene, og plutselig kunne de snakke språk som de aldri hadde snakket før. Nå kunne de spre budskapet om Jesus til alle mennesker! Denne dagen begynte mange å tro på Jesus på bakgrunn av det de hadde sett. Rundt tre tusen mennesker ble døpt, og den første menigheten ble til. Det er derfor vi kaller pinsen for Kirkens fødselsdag. Alle gode ting er tre: Treenigheten er helt sentral i den kristne tro - Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Du kan tenke på Den Hellige Ånd som noe som likner på pusten din: Du kan ikke se pusten din, men du kan kjenne den hvis du blåser på hånden din. Den Hellige Ånd er usynlig, men likevel tilstede. Du har gjerne hørt voksne si at de skal rydde, klippe gresset eller male huset «når de får ånden over seg»? Dette uttrykket kommer fra det som disiplene opplevde da de fikk Den Hellige Ånd over seg: inspirasjon og fri modighet. De følte også en stor glede og entusiasme over å ha mottatt den Hellige Ånd, slik som Jesus hadde lovet dem de ble rett og slett i fyr og flamme! Vil du lese mer om pinsen? Gå inn på www. barnogtro.no/trosopplaering

Helg over Biskopshavn 3-2014 3 Biskant vant sangkonkurranse i York Helga 23.-25. mai deltok Biskant på Scandinavian Choral Festival i York, England, sammen med Laksevåg blandakor, Sjokk fra Stavanger og Aquarius fra Askim. VANT SANGKONKURRANSE: «Vi skjønner ikke et ord av den norske sangen, men Biskant synger med slik overbevisning at vi tror på hvert ord» står det blant annet i juryens begrunnelse. Av leder i Biskant, Synnøve Norstrand Programmet for korfestivalen startet med korkonkurranse fredag kveld, lørdag formiddag var det utekonsert i York sentrum og om kvelden konsert i Metodistkirken. På søndag sang vi under gudstjenesten i St. Clement kirke. Det var også satt av tid til å oppleve den gamle byen hvor vikingene grunnla sitt vikingkongedømme Jorvik. Sanger med stor bredde Det er første gang Biskant reiser utenlands og også første gang vi deltar i en korkonkurranse. 19 av Biskants sangere, dirigenten vår Kathrine Bachmann Thorstensen og pianist Asbjørn Snilstveit var med. Turen til York har vært planlagt i seks måneder, og forberedelsene til festivalen i York har vært i fokus på øvelsene våre hele tiden etter jul. Vi hadde derfor mange sanger med stor bredde på repertoaret i York. Særlig stor spenning knyttet det seg til korkonkurransen fredag kveld. God formidlingsevne Et utdrag fra tilbakemeldingen er som følger: «Biskant synger med god samklang og et stort volum selv om de bare er 19 sangere». Særlig herrerekken ble fremhevet som gode og sterke stemmer. Videre heter det: «Biskant har god og enkel koreografi til sangene og de formidler sangene med innlevelse, stor sangglede og nær het til publikum». Dommerne er også impo nert over at vi klarer å synge så fort og med så god uttale på engelsk. Konklusjonen: «Vi skjønner ikke et ord av den norske sangen, men Biskant synger med slik overbevisning at vi tror på hvert ord». Kom på konsert! Den rosen varmet våre sanghjerter og har gitt oss utrolig mye ny energi til å fortsette å glede andre med sang. Første anledning til det får vi på sommerkonserten vår 10. juni (se side 19), hvor vi synger alle York-sangene og enda noen til. Til slutt en stor takk til vår fantastiske dirigent Kathrine som klarer å hente så mye sangglede og kvalitet ut av oss sangamatører. Vi gleder oss til hver øvelse og hver konsert. Vant sangkonkurransen Vi sang «Rodde meg ut på seiegrunnen» med arrangement av dirigenten vår Kathrine, og «Rhythm of life» fra musikalen Sweet Charity. Til sistnevnte hadde Lene Brobakke og Christine O. Eraker i Biskant laget kore ografi, og på piano hadde vi god støtte i Asbjørn Snilstveit. Og Biskant vant! Det var 19 utrolig stolte og glade sangere som fikk masse applaus, en flott pokal og viktigst av alt en utrolig positiv tilbakemelding fra de fire dommerne. BISKANT I ST. CLEMENT-KIRKEN: Oppholdet ble avsluttet med at Biskant fikk synge under gudstjenesten i St. Clement-kirken i York søndag 25. mai.

4 Helg over Biskopshavn 3-2014 Møte med mangfoldige Marianne Marianne Bruvik Stene er født, døpt, konfirmert og gift i Biskopshavn. Her har hun bodd hele sitt liv - med unntak av studietiden ved UiB. Tekst og foto: Thrude Deisz kan hva som foregår under gudstjenesten. Nå sist snakket de om nattverd og altergang (hun orienterte for øvrig om dette i Helg nr. 2). Hvor troende må du være? sier Marianne, ettertenksomt. Mange føler at de må skjerpe seg først, for på en eller annen måte å «bli verdige» til å gå, men det er jo en invitasjon til alle, sånn som vi er! Jeg var vel ikke så mye i kirken tidligere, filosoferer Marianne videre. Men jeg gikk i speideren her. Vi var mange den gangen som nå. Og så sang jeg i «URIA». (gospelkor). I 2007 begynte hun og yngstebarnet på «småbarnstreff» i Biskopshavn kirke. Siden hun likevel hadde morspermisjon, tilbød hun seg å gi en hjelpende hånd. Den ble fluksens akseptert, en avgjørelse til glede for mange. Menigheten trengte folk til drift av barneklubben for 4-7-åringer, og kantor Tonje ønsket seg assistanse til aspirantkoret. I 2008 ble Marianne fast ansatt som barne- og ungdomsarbeider. Jeg følte meg veldig velkommen som mor, så det var ikke vanskelig å komme igjen som ansatt, forteller Marianne fornøyd. Noe senere lurte hun på om der var stemning for babysang? Resultatet var at Tonje og hun hver tirsdag - sammen med foreldre - hadde nesten en times sang, rytme, rim og regler, med sosialt fellesskap etterpå! Et supert tiltak, ikke minst for unge nyinnflyttede, som ikke hadde særlig nettverk i nærheten. Her var en glimrende anledning til glad og nyttig aktivitet med ungene, samtidig som de traff andre voksne i liknende situasjon. Folk likte seg og kom igjen. Hun har opplevd foreldre som kommer med fjerdemann, og ser dem ofte igjen i barneklubben. Etterpå kan de starte i aspirantkoret om de vil. Enkelte foreldre har begynt i det nokså nye - men dyktige - Biskant, der den yngre garde er tungt representert, blant annet med Marianne. Trosopplæring Marianne er med i trosopplæringskomiteen. Hun sender ut dåpshilsener, innkalling til dåpssamling for 1-2-3-årsdøpte og 4-årsboken. «Tårnagentene» har regelmessig samling for 8-9-åringer, blant annet på oppdagelsestur i kirken. Nå når kristendomsundervisningen mange steder er ikke-eksisterende, er det av vital betyd ning at barn får en viss viten om hva kirke og kristendom er. Det er en elementær del av kulturen vår det er snakk om. Derfor dreier tros opplæringen seg også om å gi barn kjennskap til hva som skjer i kirken. I denne forbindelse har Marianne kurs i barneklubben. Der forklarer hun så enkelt hun Jeg lærte å spille piano som barn, og har vel vært mer eller mindre autodidakt videre, men musikken har jeg alltid hatt med meg. Tonje er for øvrig både dyktig og inspirerende, og veldig god å samarbeide med! Fantasi, kreativitet og rockeband Det er sannsynligvis ikke helt vanlig for unge mødre å være med i et rockeband, men det har altså Marianne vært i mange år som pianist, trekkspiller og sangsolist. Det kommer nok ungene til gode, både hennes egne og andres. Jeg gir dem del i det jeg liker selv. For eksempel er jeg veldig glad i Kirkeårshjulet. Det tar for seg alle merkedagene. Vi synger og lager ting som hører til høytidene. Men, presiserer hun, vi gjør ikke slavisk det samme hele tiden. Det ville blitt for kjedelig for oss alle! Der må være progresjon. Hun prøver å variere, finne på nytt. Skuespill er veldig populært, og så har de jo Guds rike i Lego?! Vi bygger «Guds rike», «Babels Tårn» og «Noas Ark» i Lego, forklarer Marianne lattermildt. Det var egentlig mest med tanke på guttene, men alle koser seg med dette. Ideen kom opprinnelig fra en menighet i Larvik, jeg fant den på Internett. Responsen på en annonse i «Helg» var upåklagelig; her kom tre sekker duplo, gliser Marianne henrykt. Nyhet av året er «Kreativ kveld». Første onsdag i måneden samles folk i Småsalen. På tvers av aldersgrensene kan de lære av hverandre, bli inspirert til å prøve noe nytt, arbeide med egne ting eller hive seg på kreasjoner sammen med andre, for eksempel til den bebudete julemessen 15. november. Dessuten går det faktisk an å komme kun for det sosiale, bedyrer Marianne. Hun forteller om breddetiltak til høsten, blant annet menighetens ettårige lederkurs: «MILK». Videre planer er i støpeskjeen, de blir kunngjort senere. Det Marianne først og fremst ønsker å bidra til, er å gi nærmiljøet gode og varierte tilbud, og ha terskelen så lav, at alle kan komme til kirken og benytte dem!

ARNA OG ÅSANE PROSTI 3-2014 5 Prostkassen Velkomen til Osterøy Frå 1. mars i år vart kyrkjesokna på Osterøy flytta frå Nordhordland prosti til Arna og Åsane prosti. Dette var ein del av ei større omorganisering av den kyrkjelege inndelinga av Bjørgvin bispedøme. AV PROST ØYSTEIN SKAUGE At dette no er eit faktum er ikkje av dei mest epokegjerande sakene i kyrkjehistoria. Likevel er det verdt å merke seg for alle som har eit nært forhold til kyrkja vi til dagleg lever i og med. Bakgrunnen for dette er eit initiativ frå prosten i Nord hordland. Det prostiet er nett utvida nordover ved at Gulen og Solund vart lagde til Nordhordland då Ytre Sogn prosti vart nedlagd. For sokna på Osterøy er det innlysande at denne øya geografisk er tettare knytta til Arna og Åsane enn til dei som bur nord for Nord hordlandsbrua. Saka om å flytte Osterøy til vårt prosti, Arna og Åsane, har vore på ei større høyring, og stort sett har det vore brei semje om at dette skulle skje. Bjørgvin bispedøme gjorde vedtak i saka den 12. desember i fjor, og endeleg vedtak er stadfesta i brev frå Det kongelege kulturdepartementet den 7. februar i år. For Osterøy får dette ikkje store konsekvensar. Det tydelegaste vert at prestane får denne prosten som no skriv, som sin næraste overordna, i staden for prosten i Nordhordland. Gjennom ei årrekkje har dei to osterøyprestane allereie vore knytta til Arna og Åsane når det gjeld beredskap i forhold til å hjelpe politiet med varsling ved ulukker og liknande. Tilsvarande har prestane i Arna og Åsane teke ansvar for å rykkje ut til Osterøy i slike saker. Prosten i Arna og Åsane må lære sokna på Osterøy å kjenne. Det gjeld kyrkjehus, sokneråda og dei kyrkjeleg tilsette. Ved ein del anled ningar vil stabar og sokneråd møtast, samla for heile prostiet. Då vil dei kyrkjeleg tilsette i Arna og Åsane verte fleire, og det vert høve til å knyte nye venskapsband og til å lære av erfaringar som vi har med oss frå begge sider av fjorden. Samstundes er det slik at ein no har fått ein sjanse til å fornye dei nære banda det både kulturelt og historisk har vore mellom Osterøy og Arna og Åsane. Kyrkjeleg sett høyrde sokna og bygdene på Osterøy saman på prostiplanet med Arna og Åsane til langt inn på 1900-talet. Til dømes låg det som i dag er Åsane sokn under Hamre prestegjeld heilt fram til 1956. Slik sett er det altså ikkje noko nytt, det som no vert eit organisatorisk faktum. Eit lite poeng som eg personleg gjerne løfter fram, er at ved denne omorganiseringa har fleirtalet av sokna i Arna og Åsane prosti nynorsk som offisiell målform. Det er berre stas! 2. pinsedag i år, 9. juni kl. 12.00, vert det arrangert ei frilufts gudsteneste på Valestrand i det dei kallar 250-meterskogen. Ved denne gudstenesta skal vi markere at Osterøy byter prosti. Begge osterøyprestane tek del, saman med begge dei berørte prostane. Osterøykoret syng. Det er sikkert god plass til folk frå fastlandet også for å vere med på å markere dette. På vegne av Arna og Åsane prosti ynskjer vi alle på Osterøy velkomne inn i det kyrkjelege fellesskapet med sokna i bydelen lengst nord i Bergen. FEM NYE SOKN: Utvidinga betyr at fylgjande Osterøy-sokn med kyrkjebygg vert innlemma i Arna og Åsane prosti: Bruvik, Gjerstad, Hamre, Haus og Hosanger. (Illustrasjon: Hamre kyrkje, bygd i 1622. Foto: Nina Aldin Thune) Vil du gi tid til mennesker som trenger noen å snakke med? Velkommen som medarbeider på Kirkens SOS! Du kan gjøre en forskjell for mennesker som har det vanskelig, og samtidig oppleve personlig utvikling. Kirkens SOS er Norges største døgnåpne krisetjeneste, tilgjengelig på telefon og internett. Du får innføringskurs, veiledning og videre faglig oppfølging så lenge du er med i tjenesten. Innføringskurs starter i Bergen 29. september. Interessert? Kontakt: Kirkens SOS i Bjørgvin Tlf 55 32 58 45 / mob 941 83 654 Epost: bjorgvin@kirkens-sos.no Mer info: www.kirkens-sos.no/bjorgvin

6 ARNA OG ÅSANE PROSTI 3-2014 KANOTUR PÅ KVAMSKOGEN: Flaktveit-speiderne har kjøpt kanoer, og stasjonert dem på Kvamskogen. Her er det mange vann som innbyr til spennende kanoturer. Beredt for livet Etter at rekkehusene og blokkbebyggelsen begynte å klatre oppover i bakkene på Flaktveit fra slutten av 1970-tallet, varte det ikke så veldig lenge før også speiderne var på plass. Av Tor D. Hanson I Flaktveit aktivitetshus, på toppen like der bussen snur, har Flaktveit KFUK-KFUMspeidere holdt til fra de ble startet en vakker høstkveld i 1992. Til å begynne med var de bare guttespeidere, men så slo KFUK- og KFUMspeiderne i Norge seg sammen til ett forbund i 2003. Pioner og drivkraft Da var det naturlig at også jentene kom med her hos oss, forteller Harald Mikkelsen, som har vært pioneren og drivkraften i Flaktveitspeiderne like fra starten av. Harald er lærer, og har jobbet på Flaktveit skole helt fra den var ny i 1985. Jeg skjønte raskt at det var behov for sunne fritidsaktiviteter i en ny bydel i rask vekst. Vi flyttet til Flaktveit allerede i 1982, og det var ikke vanskelig å motivere seg for å starte opp med barne- og ungdomsarbeid, ikke minst fordi jeg ønsket at mine egne barn skulle ha noen tilbud når de kom i den rette alderen. Har gått gradene Selv hadde Mikkelsen aldri vært speider før de startet opp, men han har vært knyttet til Norges KFUK-KFUM det meste av sitt liv gjennom tria-arbeid (gutteklubb), ungdomsklubb og Bergen Ten Sing. Allerede som åtteåring var han på sin første sommerleir på Lønningstrand like ved Flesland flyplass i regi av Bergen Ynglingeforening, og han har drevet Tria-klubb for gutter i Fyllingsdalen før familien kom til Flaktveit. Her på Flaktveit lå det best tilrette for å starte guttespeider, forteller han. De første årene var vi fire voksne ledere, og alle hadde egne barn med i arbeidet. Trenger flere ledere Men som innen alt frivillig barne- og ungdomsarbeid, er det ikke alle barna som «går alle gradene», og når barna slutter, trapper gjerne foreldrene ned sammen ned dem. Det er en naturlig prosess, og slik vil det nødvendigvis være. Derfor har jeg i mange år nå stått alene som voksenleder, jeg har jo flere barn som er speidere. Riktig nok trår foreldre til på spesielle arrangementer, slik som for eksempel lands- og kretsleir. Dessuten har de en del faste aktiviteter gjennom året hvor de samarbeider med speiderne på Rolland og utnytter hverandres ressurser. Selvstyrte rovere Både Rollands-speiderne og vi er knyttet til barne- og ungdomsarbeidet i Åsane menighet, så dette er et naturlig og viktig samarbeid, understreker han. Men siden jeg står mye alene med den ukentlige driften, kan vi ikke ha tilbud til alle aldersgrupper. Derfor er speiderne våre i aldersgruppen fra 6. til 10. klasse. Når ungdommene blir eldre, kan de tas opp som «rovere» og være med i eget roverlag som stort sett styrer seg selv. Antallet speidere varierer litt. Akkurat nå er de 17 medlemmer, og har plass til flere. Demonterte farens påhengsmotor Harald forteller at ungdommene som er med er veldig ivrige, og det er ikke vanskelig å få dem engasjert i spennende aktiviteter både inne og ute. Jeg vokste opp i en familie hvor vi ble stimulert til kreativitet, og var ikke så veldig store gutten første gang jeg plukket fra hverandre påhengsmotoren til faren min for å se hvordan den så ut innvendig, forteller han. Lettelsen var stor da den startet etter at alle delene var kommet tilbake på plass. Jeg liker å skru, og jeg har aldri sluttet med å leke. Egen vindmølle på landsleir Han interesserer seg både for sjø- båt- og friluftsliv og elektronikk/informasjonsteknologi. Jeg opplever at disse interessene og ferdig hetene mine kan brukes aktivt i arbeidet for de unge. Folk er i dag opptatt av fornybar energi. Vind er en viktig energikilde, og Flaktveit-speiderne var her tidlig ute. Vi er antakelig en av få grupper som har hatt egen vindmølle med på landsleir, forteller Harald. Rotoren var 3.5 meter i diameter, og konstruksjonen ble så høy at de måtte søke leirledelsen om dispensasjon for å få rigge det hele opp. Rotoren løp løpsk Den måtte jo opp i været både for å fange vinden og for å komme klar av hodene til folk, smiler han. Det hele startet med at noen av guttene ikke ville reise på leir hvis de ikke fikk med seg TVapparatet. De skulle følge med på VM i fotball.

ARNA OG ÅSANE PROSTI 3-2014 7 Vi fikk tak i en reise-tv og en dynamo fra en gammel minigravemaskin, så viklet vi den om og bygget likeretter. Rotorbladene konstruerte vi av kryssfiner. Men på landsleiren på Lista for fire år siden blåste det så fælt at de fikk problemer. Rotoren løp løpsk og ble skadet. Heldigvis fikk vi stoppet den før den ramlet helt sammen. Derfor satset vi på solenergi på kretsleiren på Seim i Nordhordland for to år siden, så får vi se hva vi finner på til sommeren når det er landsleir i Asker. LANDEMERKE PÅ LANDSLEIREN: Flaktveitspeiderne hadde egen vindmølle med på landsleiren på Røros i 2006. Rotoren var 3.5 meter i diameter, og konstruksjonen ble så høy at de måtte søke leirledelsen om dispensasjon for å få rigge det hele opp. Internett erstatter kortbølgeradio Speidere er sosiale vesener, og de liker å holde kontakt med likesinnede over hele verden. Derfor var det før i tiden mange speidere som drev med kortbølgeradio. Nå er dette blitt gammeldags. Det som teller nå, er det verdensvide «Joti» eller Jamboree on the Internetarrangementet. En helg i året samles alle speiderne i hele verden for å «chatte» med hverandre på internett. Her er også Flaktveit-speiderne ivrige, forteller Harald. Vi forsøker å komme i kontakt med speidere i så mange land som mulig. De plotter hver kontakt inn med knappenåler på et stort verdenskart. Rekorden er 103 land. Dette er en av de aktivitetene hvor vi samarbeider med Rollandspeiderne. Klatring er favoritt En del speidere liker sjølivet, og har anskaffet egen båt. Flaktveit-speiderne har valgt sin særegne variant. De har kjøpt kanoer, og stasjonert dem på Kvamskogen. Her er det mange vann som innbyr til spennende kano turer. Men Flaktveitspeidernes favoritt aktivitet er klatring. Det begynte med at jeg kom i kontakt med klatreinstruktøren Frank Indrøy, som er gammel NSF-speider, forteller Harald. KLATRING I HJORTLANDSDALEN: Klatringen begynte med at jeg kom i kontakt med instruktøren Frank Indrøy, som er gammel NSF-speider, forteller Harald Mikkelsen, som gjerne selv deltar i øvelsene. For de eldste speiderne er dette så populært at det er blitt en egen aktivitet som har vokst ut over den vanlige speideraktiviteten. En gruppe på 20 stykker, inklusiv venner og foreldre, klatrer nå regelmessig i Fantofthallen, på Sotra, Helleneset og i Hjortlandsdalen. Men også de yngste speiderne i gruppen er med og klatrer. Ikke farlig Tar du turen fra Hjortland opp Simsedalen mot Vareggen, finner du et lite stup på rundt 20 meter på venstre side av veien, like nedenfor skikjelken. Her er det fint å rappellere. Den aller nærmeste klatreplassen er Flateskallen, som ligger mellom Breimyra og Hjortlandsdalen. Enkelte foreldre er kanskje skeptiske til klatring, og gir barna beskjed på at de ikke får lov til å delta på noe farlig. Men Harald beroliger. Klatring på det nivået vi driver er noe av det minst farlige av det som ser farlig ut. Det er mye farligere å bevege seg i trafikken i Bergen by. Trosopplæring i praksis Som nevnt er KFUK-KFUM-speiderne både på Flaktveit og Rolland en del av barne- og ungdomsarbeidet i Åsane menighet. Prostiet har fått tildelt offentlige trosopplæringsmidler for barn fra 0 til 18 år., og har anledning til å satse ekstra. Her er speiderne med. Speiding er trosopplæring i praksis, sier Harald. Jesus brukte et bilde om at vi er greiner på et tre. Treet vokser når det er liv i greinene. Vi jobber med speideraktivitene for å bli beredt til livet. Det speiderloven sier om dette er akkurat det samme som det vi kan lese om i Det nye testamentet, og ofte finner vi det sagt på den samme måten: Vi skal lytte til Guds ord og verne om hans skaperverk, vi skal være gode kamerater, vi skal ikke gi opp, vi skal arbeide for fred og forståelse mellom mennesker lokalt og globalt.

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90 Åsane Døgnvakt 55 25 31 00 TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATT www.abbedissen.no Knut Helge Polden Espen Polden Tom Wilson Heine Polden Døgntelefon: 55 21 44 50 mobil: 917 51 700 www.bergenogomegn.no AVD. BERGEN AVD. BERGEN VEST Teatergt. 20 5010 Bergen Tlf: 55 21 44 50 2.etg på Shellstasjonen Sartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50 BEGRAVELSESBYRÅ Ragnhild Th. Kristing Marit I. Hope Torstein A. Jenssen Lakslia 14 Johannes Teigland Torstein Jenssen 5260 Indre Arna Tlf. Marit (helehamre døgnet) 55 24A.08 08 / Johannes R. Blom v 55 18 90 00 Døgnvakt E-post: aasane-b@online.no TERTNESVEIEN 99 (Hildes Blomster AS) Dåp, konfirmasjon eller bryllup? Vi har det du trenger for å dekke ditt nydelige festbord! VI 123 års erfaring - v/johannes Din trygghet R. i enblom vanskelig tid. 55189000 Døgnvakt Gratis samtale i hjemmet Egen blomsteravdeling Alle prisklasser - forhåndspris Gravmonumenter TERTNESVEIEN 99800 (Hildes post@kblomster oba.no, www.koas) ba.no 55 300 Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: Åsa Begravelsesbyrået for Begravelsesbyrået Begravelsesbyrået for for byen og distriktet byen og og distriktet distriktet byen Stort og unikt utvalg i norske håndlagde lys, servietter, løpere, lysestaker, skåler, silkeblomster, bordkort m.m. Fjøsangerveien 207 Løiten Lys Bergen 55 31 80 01 E w w w. s o l s t r a n d s. n o w w w. ss o lstrand s.no w p ows w. t @ soollssttrr aa n nd d ss.. n no o DØGNVAKT 55 55 16 16 DØGNVAKT DØGNVAKT 55 55 55 55 16 16 16 16 www.loiten-lys-bergen.no Eli-Karins Sangtjenester Ønsker du sang ved en spesiell anledning? Bryllup begravelse jubileum etc. Sang i glede og sorg, fra hjerte til hjerte 911 87 695 eliklilll@broadpark.no Eli-Karin Lillebø Vår erfaring din trygghet Vår Vår erfaring erfaring din din trygghet trygghet Åsane Senter Kilden Senter Oasen Senter Sletten Senter Alltid en anledning! 115 års erfaring - Din trygghet i en vanskelig tid. Gratis samtale i hjemmet Egen blomsteravdeling Alle prisklasser - forhåndspris Gravmonumenter www.toppeblomster.no Tlf: 55 03800 00 post@k-ofra Dreggsallm, 5003 Bergen Telefon: ba.nhjerte o, wwwtil.kohjerte ba.no 55 18 300 STOR BLOMSTERBUTIKK A...med godt utvalg til alle STOR BLOMSTERBUTIKK anledninger....med godt utvalg til alle anledninger. Fagerdalen 4, 5039 Bergen, Tlf 55 33 36 00 www.adja.no e-post: post@adja.no ÅSANE HAGESENTER Brudebuketter. TLF: 55395600 Ragnhild Thorsheim Kristing Marit Hope Brudebuketter. asane@hageland.no Lakslia 14 Sorgbinderi m.m. ÅSANE HAGESENTER Sorgbinderi m.m. 5260 Indre Arna TLF: 55395600 Tlf. (hele døgnet) 55 24 08 08 asane@hageland.no 55 18 34 10 917 50 414

9 POPULÆRT LESESTOFF: For første gang i menighetsbladets norgeshistorie er det i 2013 blitt gjort en landsomfattende leserundersøkelse for å finne ut hvilken status menighetsbladet har, med særlig fokus på hvilken rolle denne institusjonen har som tilhørighetsskaper til lokalmiljøet/den lokale kirken. (Illustrasjonsfoto: Magne Fonn Hafskor) Menighetsbladet - en overlevning eller en mulighet? 80 prosent av de som leser menighetsbladet, går sjelden eller aldri i kirken. Menighetsbladet greier dermed det ingen annen kirkelig kommunikasjon greier. Tekst: Magnhild Landrø

10 ARNA OG ÅSANE PROSTI 3-2014 MØTER MED MENNESKER: De som utgir menighetsbladet bør nok gå ut fra at et personlig trosintervju med en «hvem-som-helst» fra nabolaget får betydelig større oppmerksomhet enn en velformulert andakt fra biskopen, mener Magnhild Landrø. (Foto: Privat) I løpet av fjoråret gjennomførte jeg to store landsdekkende undersøkelser av norske menighetsblader; en i samarbeid med TNS Gallup (leserundersøkelse) og en i samarbeid med Kirkerådet (utgiverundersøkelse). Min konklusjon er at Menighetsbladet er en tilhørighetsskaper med impo nerende stor leserkrets. Skaper lokal tilhørighet Leserundersøkelsen viser at 58 pro sent av det norske folk (over 15 år) mottar et menighetsblad fra Den norske kirke. 80 prosent av disse sier at de leser det «hver gang/så godt som hver gang/av og til». Det er et oppsiktsvekkende høyt tall. Og når disse leserne også forteller hvem de er og hva slags stoff de liker å lese, sier det mye om bladets evne til å skape tilhørighet til både nærmiljøet og til den lokale kirken. Menighetsbladet har åpenbart en evne til å skape lokal tilhørighet. Det bekrefter flere av svarene i undersøkelsen. Men jeg fikk også mye annen viktig informa sjon om hvilken betydning dette bladet har for folk flest i Norge. Få journalister Menighetsbladet har en overraskende høy status i det norske folk. Og det til tross for at de aller fleste menighetsblader produseres av ufaglærte/ikke-honorerte; og at bladet kontinuerlig må slåss for sin økonomiske overlevelse. Bare 33 prosent av menighetsbladene sier at de har medarbeidere med noe journalistisk erfaring (12 prosent i stor grad; 21 prosent i noen grad). Likevel greier de å lage et blad som har så stor leserinteresse. Det er intet annet enn imponerende. Bilder betyr mye Svarene bekrefter at menighetsbladet har en rolle som tilhørighetsskaper, idet leseren åpenbart opplever seg som en del av et lokalmiljø som han/hun har interesse av å være oppdatert på. Og leseren er svært konkret i å beskrive hva det er som skaper denne interessen. For leseren er det interessant i å lese om mennesker, mer enn om saker. For 73 prosent av leserne betyr det mye å kunne gjenkjenne folk på bilder. Hele 80 prosent sier at de liker å lese intervjuer med folk fra nærmiljøet, mens 82 prosent av leserne liker lokalhistorisk stoff i bladet. 59 prosent liker å følge med på hva som skal skje i kirken deres, samtidig som andre tall i den samme undersøkelsen viser at de i liten grad benytter seg av tilbudene. Gjenkjennelse og nærmiljø Navnelister over døde, døpte, vigde og konfirmanter har høy interesse, mens «bare» 46 prosent synes det er fint å kunne finne navnene til de kirkelig ansatte i bladet. Alle disse tallene sier mye om menighetsbladets evne til å skape tilhørighet til et lokalmiljø, og trolig også til en lokal kirke. En trenger ikke være fagekspert for å forklare dette: Det handler om gjen kjennelse og nærmiljø; navn, ansikter, nabolag og lokale steder og hendelser du kjenner igjen, eller vet om. Kutt ut andakten? Det er naturlig at kirken ønsker å bruke bladet til også å presentere kirkens budskap, selv om eksempel vis andakten ikke speiler så stor interesse i leserundersøkelsen. «Bare» hver fjerde leser tenker at bladets andakt er interessant. Men interessen for kirkens budskap dobler seg plutselig idet den journalistiske presentasjonsformen endrer seg. På spørsmålet om de leser «intervju med noen som forteller om livet og troen», er svarprosenten på hele 49 prosent. Dette svaret samsvarer med den øvrige positive responsen som i stor grad handler om gjen- kjennelse. De som utgir menighetsbladet bør nok gå ut fra at et person lig trosintervju med en «hvem-som-helst» fra nabolaget får betydelig større oppmerksomhet enn en velformulert andakt fra biskopen! Presentasjonsformen er avgjørende Tallene sier noe viktig om valg av type stoff og journalistisk presentasjonsform. Et intervju med bilder av gjenkjennbare folk er langt mer interessant enn en monolog/ kronikk/artikkel uten den dynamikken som spørsmål og svar kan skape. For eksempel er det mange lesere som tenker at enqueten som journalistisk sjanger er interessant. Når jeg sammenholder informasjon fra utgiverne og leserne, finner jeg mye samsvar mellom utgivervisjonene og leserinteressen. Men på ett punkt kan det synes som om enkelte utgivere har «glemt» det faktum at hovedmålgruppen faktisk er ifølge leserundersøkelsen dem som aldri setter sine bein i en kirke! Dette er informasjon som hos utgiver bør avstedkomme en høy bevissthet rundt hvem man lager blad for, samt få noen konsekvenser for måten man velger å lage menighetsblad på - både presentasjonsteknisk og i valg av type stoff. Menighetsblad - ikke medlemsblad I 111 år har navnet vært menighetsbladet. I 2013 er det viktig for utgiver å ha en bevissthet om at dette faktisk ikke er et menighetsblad, i den betydning at det kommer kun til menighetsmedlemmenes postkasse, eller kun til de leserne som er aktive medlemmer i sin kirke. Dette sier leserundersøkelsen alt om: 80 prosent av bladets lesere innfinner seg ikke i kirken. For øvrig sier 14 prosent av leserne at de overhode ikke er medlem i Den norske kirke. Og 41 prosent av disse igjen er medlemmer i andre trossamfunn. Den komplette leserundersøkelsen De menighetsbladutgiverne som ønsker å vite til minste detalj hva det er i bladet leseren vier sin oppmerksomhet til, bør også lese den mer komplette rapporten fra leserundersøkelsen: «Menighetsbladet en tilhørighetsskaper med imponerende stor leserkrets». Der er det eksempelvis mulig å se den kritiske viktigheten av å få til en forside som ikke er forutsigbar eller kjedelig. Der kan du også finne ut enda mer om hvem leserne er, og hvilke kategorier lesere som interesserer seg for hva, i de ulike stoffområdene. Hvem er leserne? Undersøkelsen viser at 58 prosent av det norske folk i det hele tatt får et menighetsblad i sin postkasse, og 80 prosent av disse leser altså bladet. Dette er landsrepresentative, offisielle tall. Menighetsbladet er trolig sterkt underestimert trolig til og med av Den norske kirke selv - som kirkens viktigste kommunikasjonsarena. Med så uventet høye lesertall burde de menighetene som enten har lagt ned sine menighetsblader, eller aldri har utgitt noe blad, sette menighetsbladet tilbake på prioritert plass i sitt driftsbudsjett. Iallfall om de ønsker å nå flere enn bare de som er «på innsiden». Leseren går ikke i kirken 82 prosent av leserne sier at de sjelden/aldri går til ordinære gudstjenester i kirken sin. Hele 34 prosent sier at de knapt har vært innom sin lokale kirke overhodet. Men bladet leser de altså likevel! Kvinnene er litt mer ivrige enn