SPONSORER
Rapportert rangering Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? Barometerår Barometerår 2015- versjonen (sammenliknbar over tid) Rangering korrigert inntektsnivå Henger nøkkeltall og inntektsnivå sammen? 239 157 Nøkkeltallene er litt dårligere 239 157 Nøkkeltallene er litt dårligere 133 157 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 246 157 Nøkkeltallene er litt dårligere 201 140 Nøkkeltallene er litt dårligere 283 140 Nøkkeltallene er klart dårligere 200 156 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 153 156 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 230 194 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 206 194 Nøkkeltallene er omtrent som forventet 52 194 Nøkkeltallene er klart bedre 105 194 Nøkkeltallene er litt bedre 100 80 88 87 85 81 83 81 79 82 79 81 79 75 60 40 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Poengsum justert for kommunens disponible inntekt Kommunens poengsum uten korreksjon 2010 2011 2012 2013 2014 2015 42 % 31 % 27 % 38 % 31 % 31 % 32 % 36 % 32 % 25 % 42 % 33 % 23 % 32 % 45 % 28 % 40 % 32 % Andel nøkkeltall som er forbedret eller forverret det siste året. Grått kakestykke: Ingen endring/mangler data. Generelt er utviklingen positiv jo større andel av nøkkeltallene som er forbedret siste år. Vektet i henhold til betydningen i barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 2 av 36
Rapportert Korrigert til 2015-utgaven Korrigert inntekt (100 = snitt) Barometerår Barometerår Rangering fylke rapportert Rangering fylke korrigert til 2015-utg Rangering gruppe rapportert Rangering gruppe korrigert til 2015-utg 272 272 106 123 270 106 206 289 107 200 157 105 222 199 104 74 78 104 15 12 13 16 3 11 7 17 11 18 14 19 10 12 13 12 19 18 13 16 8 12 5 12 Kommunens plasseringer over tid: I totaltabellen justerer vi for korrigert inntektsnivå (også kalt disponibel inntekt): Frie inntekter inkludert eiendomsskatt og utbytte, korrigert for utgiftsbehovet slik det er definert i kostnadsnøklene i inntektssystemet. NB: Vi bruker konserntall for å ha mest mulig sammenliknbare data. Plasseringen innen kommunegruppe er knyttet til den kommunegruppa kommunen er i per mars 2015 også bakover i tid. Når man skal se utviklingen over tid, er det best å bruke tallene som er oppdatert til å samsvare med 2015-utgaven av barometeret. Rapporterte plasseringer er tatt med for å unngå forvirring om man ser på tidligere analyser, men disse er ikke like sammenliknbare særlig langt bakover i tid. Vi har gjort enkelte endringer i metoden, særlig har vi gjort betydelige forandringer innen eldreomsorg og innen sektoren kostnadsnivå (tidligere: enhetskostnader). I stedet er elementet tatt inn i enkelte av de andre sektorene. Sosialtjenesten er vektet litt opp (til 7,5 %) etter at brukerperspektiv forsvant, denne sektoren var litt lavt vektet tidligere, gitt det økonomiske omfanget. Skoleresultatene spriker enormt på ungdomstrinnet på nasjonale prøver presterer elevene langt under middelnivået, på 10. trinn er avgangskarakterene kjempegode. Hvorfor forklares det? Klart mer institusjonsbasert eldreomsorg enn i normalkommunen, fire av ti over 80 med tjenester, bor på sykehjem. Få plasser for demente og lite tid med lege og fysioterapeut trekker klart ned Bemanningen i barnevernet er svært lav. Fristbrudd i en av tre saker i fjor, dårligere enn tidligere Folk går veldig kort tid på sosialstønad det er positivt Korrigert netto driftsresultat var det svakeste på mange år i fjor, det sier ikke lite. Driftsøkonomien er elendig, og bufrene tappes veldig raskt. Hvorfor har ikke kommunen klart å snu utviklingen? Kostnadene øker over hele linja, grunnskole og kommunehelse ligger særlig høyt ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 3 av 36
SPONSOR ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 4 av 36
Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 208 231 128 260 Eldreomsorg 20 290 241 277 344 362 397 Barnevern 10 209 413 302 335 104 258 Barnehage 10 19 127 108 234 91 148 Helse 7,5 109 86 83 81 149 95 Sosial 7,5 64 75 52 Kultur 2,5 209 130 90 62 115 74 Økonomi 10 299 239 220 388 400 383 Kostnadsnivå 5 231 205 260 292 240 323 Miljø og ressurser 2,5 96 277 158 270 331 Saksbehandling 2,5 260 332 Vann, avløp og renovasjon 2,5 199 168 105 149 37 Plasseringene er oppdatert med nøkkeltallene som er brukt i 2015-barometeret. Sammenliknbar serie Fargekodene gir signal om hvor godt eller dårlig kommunen ligger an i sektoren, målt mot alle kommuner. NB: I noen tilfeller har ikke kommunen nok data til å bli plassert innen enkelte sektorer. I tabellene for hver enkelt sektor er plasseringer og karakterer for tidligere år oppdatert for å være mest mulig sammenliknbart med årets utgave. Det er bare i totaltabellen ikke i sektorene at vi justerer for kommunens korrigerte inntekt. Husk: Dette er en rangering, ikke en kvalitetsvurdering. Ligger kommunen langt nede på et område, er det sannsynlig at det er noe å lære av andre, men det betyr ikke automatisk at kvaliteten i den leverte tjenesten er dårlig. Kommunen havner litt under midten av totaltabellen i den endelige utgaven av Kommunebarometeret fra Kommunal Rapport. Plasseringen totalt er omtrent som for ett år siden, når vi ser på indikatorene som er brukt i 2015-barometeret. Vi har gjort noen endringer i metoden. Samlet sett har endringene liten praktisk effekt for Snåsa. Nøkkeltallene er litt dårligere enn disponibel inntekt skulle tilsi. Snåsa har topplassering innen vann, avløp og renovasjon, og har Topp 100-plasseringer hva gjelder helse og kultur. Nøkkeltallene innen økonomi, eldreomsorg, kostnadsnivå og miljø og ressurser trekker ned. Totalt er profilen ganske middels og typisk for en normalkommune. I totaltabellen og bare der justerer vi for kommunens inntektsnivå. Det trekker Snåsa noen plasser nedover på tabellen. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 5 av 36
En annen måte å vurdere kommunen på, er å se hvordan nøkkeltallene utvikles over tid (nederst side 2). I Snåsa er andelen nøkkeltall som har blitt forbedret det siste året, en god del mindre enn andelen som har blitt dårligere. Nasjonalt er det omtrent like stor andel nøkkeltall som har blitt bedre, som dårligere. Å måle egen utvikling på denne måten kan være vel så relevant for den enkelte kommune som plasseringen totalt i Kommunebarometeret. Å stadig ha bedre nøkkeltall bør indikere at kommunen leverer bedre enn før og omvendt. I de kommunene med mest positiv profil er det ikke uvanlig at to tredeler av nøkkeltallene har blitt bedre. Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 11 9 3 12 Eldreomsorg 20 16 18 18 21 22 23 Barnevern 10 12 19 10 12 6 12 Barnehage 10 2 9 8 14 9 11 Helse 7,5 5 4 4 5 8 5 Sosial 7,5 7 3 3 Kultur 2,5 12 9 9 6 9 7 Økonomi 10 15 11 9 21 23 21 Kostnadsnivå 5 14 13 16 18 16 18 Miljø og ressurser 2,5 7 14 7 10 16 Saksbehandling 2,5 18 16 Vann, avløp og renovasjon 2,5 10 8 5 8 4 Vekt (%) 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Grunnskole 20 14 14 8 17 Eldreomsorg 20 19 20 24 28 28 31 Barnevern 10 16 35 25 25 7 18 Barnehage 10 1 14 14 19 11 18 Helse 7,5 16 14 14 17 19 16 Sosial 7,5 11 7 5 Kultur 2,5 24 19 15 13 15 12 Økonomi 10 25 19 20 32 33 31 Kostnadsnivå 5 7 5 10 13 9 16 Miljø og ressurser 2,5 6 18 10 21 26 Saksbehandling 2,5 24 27 Vann, avløp og renovasjon 2,5 10 7 4 6 2 NB: De ti største kommunene er plassert sammen i kommunegruppe 14 av Kommunal Rapport her i Kommunebarometeret. For øvrig er inndelingen som SSBs kommunegrupper per mars 2015. Tabellene er oppdatert bakover i tid for å være sammenliknbare med 2015-barometeret. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 6 av 36
Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 1 Oppdal 23 97 27 54 147 265 52 69 167 243 54 22 2 Gloppen 9 47 45 197 266 136 112 317 155 5 4 122 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 4 Sogndal 3 200 293 204 94 255 157 35 186 1 17 212 5 Mandal 36 99 51 244 362 221 316 154 39 42 12 6 Asker 4 240 68 252 115 303 133 64 166 35 185 9 7 Ås 31 93 265 313 133 174 226 75 59 101 151 73 8 Nesodden 15 265 229 286 260 182 148 256 81 109 217 1 9 Siljan 198 216 25 18 273 42 249 44 201 12 83 65 10 Førde 1 17 221 112 194 317 189 296 194 96 120 164 11 Oppegård 6 211 140 400 110 168 185 181 74 38 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 13 Sandefjord 135 150 10 193 401 294 235 9 82 180 331 173 14 Vestby 117 106 81 283 340 304 287 118 25 50 48 15 Stryn 7 270 234 323 142 216 250 134 42 164 268 90 16 Hå 222 69 243 422 245 318 41 25 76 179 111 4 17 Moss 113 94 120 236 351 205 270 189 29 13 209 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 19 Alvdal 8 191 201 379 223 26 109 120 145 283 129 78 20 Os (Hedm.) 14 48 126 212 108 220 53 196 94 278 136 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. Innen de ulike sektorene er det til dels store forskjeller mellom store og små kommuner. Samlet slår ulikhetene begge veier. I totaltabellen, hvor vi har justert for korrigert inntekt, kommer store kommuner bedre ut enn de små. Ser vi bort fra de ulike økonomiske forutsetningene i Kommune-Norge, er det de små kommunene som kommer marginalt bedre ut. Store kommuner kommer betydelig bedre ut hva gjelder kostnadsnivå. I tillegg har store kommuner bedre plassering enn små innen både grunnskole og eldreomsorg. Innen miljø og ressursbruk og vann, avløp og renovasjon får de store kommunene også bedre plassering enn de små. Innen barnevern og barnehage får de små kommunene bedre plassering enn store. Særlig innen barnehage er det vesentlige forskjeller. Saksbehandling, økonomi, kultur, sosialtjeneste og helse er også et område hvor små kommuner kommer bedre ut enn store. I noen sektorer har inntektsnivå en sterkere sammenheng med plasseringen, enn kommunestørrelse. Det er imidlertid også en sammenheng mellom inntektsnivå og størrelse de små kommunene tenderer til å ha til dels langt bedre økonomi. I totaltabellen blir det tatt hensyn til økonomien, og det er etter vårt skjønn i hvert fall ikke slik at store kommuner blir favorisert i barometeret muligens er det heller slik at kommuner med gode økonomiske forutsetninger kommer best ut. Her har vi imidlertid ikke data gode nok til å konkludere endelig. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 7 av 36
Dette er de kommunene som kommer best ut innen kommunegruppa, slik den er definert av SSB: Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 12 Ål 162 53 283 108 37 224 2 55 331 128 97 145 30 Skjåk 124 333 82 37 34 74 18 10 399 375 47 223 55 Lom 71 250 8 93 40 61 31 235 384 406 198 105 Tokke 286 209 50 48 17 90 4 160 423 244 18 200 119 Rendalen 201 278 114 206 101 46 28 87 274 380 56 255 156 Sømna 289 210 118 119 54 3 330 227 294 413 142 56 163 Vik 73 319 239 77 62 191 120 68 311 10 229 194 164 Meråker 328 234 180 72 14 123 72 240 279 362 96 28 171 Austevoll 215 334 394 136 49 343 221 18 18 104 176 Vinje 120 8 32 103 36 20 39 267 419 272 133 De ti største kommunene i landet har vi samlet i én kommunegruppe (G14). Husk at det kan være store inntektsforskjeller mellom kommuner i ett og samme fylke. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 3 Høylandet 79 72 102 8 60 24 131 102 340 194 81 Lierne 60 199 325 10 42 229 184 304 204 100 83 Røyrvik 113 1 98 13 121 380 34 98 221 134 Steinkjer 225 151 331 242 285 195 162 149 53 270 157 60 155 Nærøy 371 12 276 177 196 113 280 347 40 160 Namsos 322 20 398 243 295 178 165 176 146 117 91 161 Stjørdal 241 103 375 247 240 106 277 231 24 227 176 164 Meråker 328 234 180 72 14 123 72 240 279 362 96 28 165 Levanger 115 117 161 75 263 357 308 357 100 262 117 17 170 Verdal 165 183 134 131 282 332 204 337 187 392 95 21 GSK: Grunnskole. PO: Eldreomsorg. BV: Barnevern. BH: Barnehage. HEL: Helse. SOS: Sosialtjenesten. KUL: Kultur. ØK: Økonomi. EN: Kostnadsnivå. MIL: Miljø og ressurser. SAK: Saksbehandling. VAR: Vann, renovasjon og avløp. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 8 av 36
En litt annerledes måte å finne liknende kommuner på. Kommunal Rapport lager denne sammenlikningen en gang i året. Den er særlig knyttet til sammensetning av befolkningen, økonomi og geografi og kan kanskje gi en annen innfallsvinkel til hvilke kommuner man skal måle seg mot enn SSBs kommunegrupper og nabokommunene. Plass Kommune GSK PO BV BH HEL SOS KUL ØK ENH MIL SAK VAR 18 Lesja 21 239 52 9 11 70 263 290 226 310 30 Skjåk 124 333 82 37 34 74 18 10 399 375 47 223 55 Lom 71 250 8 93 40 61 31 235 384 406 198 95 Gulen 80 186 15 408 21 414 15 289 363 163 237 115 Engerdal 251 244 301 11 92 103 195 4 9 323 340 178 Solund 230 414 36 19 20 149 273 310 336 230 252 216 Lyngen 273 282 215 40 42 31 212 355 240 156 94 229 Bremanger 70 359 324 192 390 109 118 294 315 131 8 88 233 Rennebu 306 408 7 6 55 80 156 71 346 395 255 83 272 Snåsa 260 397 258 148 95 74 383 323 331 37 286 Åmli 383 126 172 51 413 79 277 246 172 44 115 298 Bygland 164 395 48 80 161 61 66 396 408 200 235 335 Snillfjord 89 417 20 169 337 420 63 237 401 182 363 Grane 326 412 75 145 44 370 56 272 415 382 Roan 279 355 206 50 268 395 403 332 204 Målingen har en enkel tilnærming, og dermed vil det også i noen tilfeller dukker opp litt uvanlige kommuner blant dem som virker å likne mest på din egen. Kriteriene som er med: Økonomi: Korrigert inntekt, utgiftsbehov. Folketall: Folkevekst siste fem år, innbyggertall, andel barnehagebarn, skoleelever, gamle i gruppene 67-79, 80 89 og 90+ år. Geografi: Avstand innen kommunen, areal, folketetthet Annet: Opphopningsindeks Alle kriterier har lik vekt, med unntak av folketall (x 2,5) og areal, folketetthet, 67 79 og 80 89 år (x 0,5). Kommunene som likner mest på din vil i hovedsak ligge nær hva gjelder folketall, demografi og økonomi. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 9 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok. AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng siste fire år (10 % vekt i sektoren) AVGANGSKARAKTERER: Gjennomsnittlige grunnskolepoeng siste år (5 %) FRAFALL: Andel elever ikke fullført og bestått videregående innen fem år, snitt siste fire år (20 %) NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 5. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 8. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire år (5 %) NP 9. TRINN: Andel elever på laveste mestringsnivå, snitt siste fire år (5 %) UTDANNING: Andel lærere m/høyere utd. og pedagogisk utd., 1.-10. trinn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,2 4,3 4,8 5,1 41,8 42,7 3,9 5,1 3,8 5,1 5,4 42,6 43,4 5,0 5,0 5,1 3,2 4,6 4,7 4,2 50,7 54,3 1,8 2,1 1,9 1,7 47,3 53,5 1,6 1,3 1,3 2,7 2,6 2,6 1,6 48,5 54,9 5,6 2,8 2,6 1,9 4,1 2,9 83 96 TRIVSEL: 7. trinn, snitt siste fem år (5 %) 1,1 1,0 1,0 1,0 75 92 TRIVSEL: 10. trinn, siste fem år (5 %) 4,6 4,2 4,5 4,6 85 90 SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med slik undervisning, snitt siste fire år (5 %) 3,9 3,6 3,6 3,5 3,8 10,0 5,7 LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelp (5 %) 2,0 2,7 2,1 2,3 32 89 SFO: Andel ansatte i SFO med relevant utdanning (5 %) 5,4 5,1 4,2 4,6 2,3 30 88 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonale prøver og grunnskolepoeng er viktigst. Frafallet i videregående skoler er også vektet høyt; det hjelper lite med gode resultater på ungdomsskolen hvis mange ikke fullfører og består eksamen på videregående skole. Tall for trivsel og frafall er ett år gamle. Utviklingen på nasjonale prøver måler kommunens elever mot resten av Skole-Norge for det aktuelle året. Man kan anta at det nasjonale nivået ikke endres vesentlig fra år til år. Andre nøkkeltall som ikke er brukt i barometeret viser at både skolene og gruppene gradvis blir større. Kommunene holder samtidig kostnadene nede; korrigert for kommunal prisstigning falt kostnaden samlet til grunnskolen (målt per innbygger). ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 10 av 36
Kommunen: Avgangskarakterene på 10. trinn har vært veldig gode de siste årene. I fjor var avgangskarakterene ikke langt unna de beste. Nivået på nasjonale prøver ligger samlet sett langt lavere. Hvorfor er det slik? Vi har ikke data for om elever fra kommunen faller fra på videregående. For mange kommuner er kanskje frafall en viktigere målestokk enn karakterer i grunnskolen. Det er godt dokumentert at å motarbeide frafall må starte i grunnskolen. Andelen lærere med godkjent utdanning er middels. Andelen elever som får spesialundervisning er høyere enn landsgjennomsnittet (som er 8 prosent). Andelen falt litt i fjor. Andelen som får leksehjelp var omtrent uendret i fjor. Relativt få ansatte i SFO har relevant utdanning. Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 1 Førde 5,2 4,2 6,0 6,0 5,9 6,0 5,8 6,0 6,0 4,0 6,0 5,8 4,3 6,0 3,8 2 Bærum 6,0 6,0 6,0 6,0 4,6 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 6,0 6,0 5,3 4,7 1,6 3 Sogndal 5,9 4,8 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 5,9 6,0 6,0 1,8 2,3 1,0 4 Asker 5,6 5,3 6,0 6,0 3,2 6,0 6,0 6,0 6,0 4,2 5,9 5,5 4,8 4,1 3,0 5 Askvoll 4,3 5,8 6,0 4,6 5,2 5,2 6,0 5,7 5,6 6,0 4,8 4,2 5,5 4,5 6 Oppegård 5,8 5,7 6,0 6,0 4,3 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 5,4 5,4 5,7 3,8 2,9 7 Stryn 3,8 4,1 5,4 4,9 5,3 4,8 5,1 4,4 6,0 6,0 5,5 6,0 6,0 6,0 1,8 8 Alvdal 6,0 5,0 6,0 5,6 4,4 3,5 4,7 5,3 4,8 6,0 5,8 4,7 2,2 3,8 9 Gloppen 4,6 4,3 5,6 3,9 4,9 5,7 4,5 5,5 5,4 5,1 5,2 6,0 5,0 2,7 10 Stranda 5,6 5,8 5,2 4,5 4,3 5,5 6,0 5,8 5,9 2,8 3,9 4,9 5,7 4,5 3,3 11 Luster 4,9 4,9 5,2 5,0 3,2 6,0 6,0 6,0 5,5 5,4 6,0 3,1 3,8 3,3 12 Hamar 3,7 4,2 4,7 5,8 4,1 5,8 6,0 4,8 5,8 4,5 6,0 6,0 6,0 3,8 4,0 13 Tynset 4,7 3,7 5,6 5,7 4,5 5,7 5,1 6,0 4,1 5,3 5,9 5,4 4,2 2,2 14 Os (Hedm.) 4,3 3,1 5,8 4,3 5,3 4,3 4,8 6,0 4,4 6,0 4,8 5,1 3,6 15 Nesodden 5,9 5,5 4,8 5,2 6,0 6,0 6,0 5,1 6,0 1,7 5,3 5,0 6,0 4,1 1,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 63 Fitjar 4,3 2,7 6,0 3,7 3,2 4,8 3,2 2,3 6,0 3,8 4,7 4,9 1,4 3,4 71 Lom 3,0 3,7 5,0 4,7 3,5 4,3 6,0 4,3 4,3 5,3 6,0 2,4 3,7 73 Vik 4,2 2,7 4,2 4,8 6,0 4,1 4,0 5,3 3,1 6,0 5,9 3,9 2,7 4,4 76 Høyanger 5,0 4,1 5,8 5,7 4,3 1,8 4,3 1,6 4,4 2,3 6,0 3,9 3,1 4,5 3,0 82 Hvaler 2,7 2,7 4,6 3,1 5,1 5,3 3,6 2,7 4,8 4,6 5,5 3,6 5,4 5,3 84 Sauda 2,7 3,1 5,0 5,9 4,5 4,3 3,3 4,2 5,7 3,5 4,7 4,0 3,1 2,6 120 Vinje 4,3 3,5 6,0 2,8 4,0 2,3 2,2 2,1 1,0 5,6 4,9 3,5 3,0 1,3 3,8 124 Skjåk 2,4 2,6 2,4 4,0 6,0 4,1 5,1 4,7 6,0 3,6 5,9 3,5 6,0 147 Samnanger 4,5 5,6 5,3 4,2 1,4 5,0 3,9 1,0 4,7 4,6 1,6 5,3 1,0 151 Hemnes 3,8 4,6 4,6 1,4 1,8 2,2 2,2 4,4 5,2 4,4 4,0 3,2 3,9 3,8 Plass Kommune GSK1 GSK2 GSK3 GSK4 GSK5 GSK6 GSK7 GSK8 GSK9 GSK10 GSK11 GSK12 GSK13 GSK14 GSK15 60 Lierne 4,5 4,8 3,7 2,0 5,6 5,5 4,2 5,0 4,4 5,1 6,0 6,0 79 Høylandet 4,8 5,4 3,6 5,4 6,0 4,8 4,5 4,5 6,0 1,0 4,1 115 Levanger 2,6 2,7 5,3 3,6 1,0 2,6 3,3 2,4 3,4 6,0 4,8 4,7 3,4 3,9 4,3 145 Leksvik 1,8 2,1 6,0 3,1 3,5 3,9 3,3 2,8 5,4 4,1 2,4 2,6 4,2 2,4 153 Fosnes 6,0 6,0 3,0 2,8 6,0 2,5 1,9 4,4 1,0 6,0 165 Verdal 2,8 3,5 4,3 3,9 2,0 2,7 2,0 3,5 6,0 4,8 4,5 3,8 2,7 3,6 173 Frosta 4,6 3,3 1,3 4,5 2,3 2,9 3,2 5,3 6,0 4,8 3,7 2,1 1,1 5,3 178 Grong 1,7 5,2 4,6 2,6 4,6 4,8 3,7 1,7 3,1 5,1 3,2 4,6 181 Inderøy 2,3 2,6 3,2 3,7 3,1 5,2 5,7 4,2 4,1 3,3 1,1 5,7 225 Steinkjer 3,1 2,9 3,9 3,6 4,0 1,9 1,7 1,8 2,3 4,1 5,1 3,9 3,6 6,0 3,8 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 11 av 36
Teller 20 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ELDREOMSORG 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanning (10 % vekt innen sektoren) 4,8 4,3 3,6 3,4 3,1 74 86 BEMANNING: Tid med lege og fysioterapeut på sykehjem (10 %) 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 0,3 1,6 BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut og geriatrisk sykepleier per 1.000 innb. over 80 5,2 5,1 5,4 6,0 3,8 16 29 år (10 %) PROFIL: Hvor stor andel av de over 80 år med tjenester, får den hjemme? (10 %) 3,3 2,3 1,7 1,9 1,2 60 86 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer praktisk bistand i hjemmet (5 %) 2,6 2,8 3,2 2,8 2,8 7,6 18,9 TILBUD: Gjennomsnittlig antall timer hjemmesykepleie (5 %) 2,5 2,4 2,7 2,2 1,9 3,4 10,3 BEHOV: Andel av 67+ med bistand, som har stort omsorgsbehov (5 %) HELSETILSTAND: Dødelighet i prosent av landsgjennomsnittet (100 = snittet) (10 %) 4,6 5,3 4,3 4,2 4,2 98 79 KORTTIDSPLASSER: Gjennomsnittlig oppholdstid per plass, målt i dager (10 %) SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter, per 10.000 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 0 0 innb. (5 %) ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wc (5 %) 1,0 1,0 1,8 1,4 1,3 42 100 DEMENTE: Andel plasser til demente, mot antall over 80 år på sykehjem (5 %) 2,5 2,3 2,3 2,5 2,3 20 79 TRYGGHET: Trygghetsalarm per 1.000 hjemmeboende eldre over 80 år (5 %) 1,7 2,2 2,1 1,4 1,5 23 57 BRUKERE: System for brukerundersøk-elser i hjemmetjenesten/institusjon (5 %) 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 3 6 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Vi har gjort en del endringer i sektoren. Først og fremst har vi gått bort fra å belønne det å ha mange sykehjemsplasser for gamle i seg selv. En omsorg hvor demente prioriteres og det for øvrig i hovedsak er en hjemmebasert tjeneste med ansatte med fagkompetanse, gir nå best plassering. Kommunen: Andel ansatte med fagutdanning var omtrent uendret i fjor. Kommunen er omtrent midt på treet. Tiden med lege og fysioterapeut på sykehjem var omtrent uendret i fjor. Knapt noen har et så lite tilbud. Dekningen av sykepleier innen geriatri og ergoterapeut er omtrent middels. Mange av de over 80 som får bistand, bor på sykehjem. Målt mot hvor mange over 80 som faktisk bor på sykehjem, har kommunen få plasser avsatt til demente. Dødeligheten er som landsgjennomsnittet. Dette er en usikker, men mulig indikator på de gamles helsetilstand. Vi kjenner ikke til hvor mange av de gamle ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 12 av 36
som får tjenester, som har stort omsorgsbehov. Det nøkkeltallet kan indikere om terskelen for å få tjenester er høyere eller lavere enn normalen. Vi har ikke tall for hvor lange oppholdene er på korttidsplassene. Alle utskrivningsklare pasienter kom tilbake til kommunen uten ekstra liggetid i fjor. Bare rundt halvparten av plassene på sykehjem er det som kan regnes som moderne enerom (Husbank-standard). Målt mot hvor mange gamle som bor hjemme, er andelen innbyggere med trygghetsalarm liten. Snittet i Kommune-Norge er 38 prosent. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Innen eldreomsorgen er det ikke veldig høyt prioritert. Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 1 Randaberg 2,2 6,0 6,0 6,0 3,8 4,1 3,2 5,1 5,7 5,8 4,5 3,6 6,0 2 Lindesnes 5,8 6,0 2,8 6,0 2,2 2,7 3,8 4,3 6,0 6,0 5,6 6,0 2,7 3 Hemne 4,1 2,7 5,1 6,0 2,6 1,7 5,5 4,0 5,1 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 4 Lindås 5,0 3,8 4,0 3,4 2,2 6,0 4,5 6,0 5,8 5,1 5,6 2,5 4,2 6,0 5 Lyngdal 5,5 6,0 3,0 5,5 5,0 3,1 1,8 3,3 4,9 6,0 6,0 5,4 3,9 4,3 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 7 Nissedal 5,8 6,0 5,5 1,4 5,9 3,6 3,9 6,0 6,0 3,2 5,4 4,3 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 9 Suldal 4,6 6,0 3,2 5,7 2,3 2,7 2,7 4,7 6,0 6,0 6,0 3,6 6,0 10 Forsand 2,4 3,4 6,0 3,9 4,3 4,6 4,6 6,0 6,0 5,9 5,9 6,0 11 Tysvær 4,1 4,0 6,0 3,5 6,0 2,2 5,1 4,8 5,8 5,2 6,0 3,9 3,4 1,0 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 13 Østre Toten 4,8 3,7 2,8 6,0 3,4 2,8 2,1 3,3 5,9 5,6 6,0 4,5 4,8 6,0 14 Fjell 3,9 6,0 3,1 5,4 2,4 4,0 3,0 4,7 5,7 5,8 4,6 2,3 2,2 6,0 15 Klepp 5,0 3,8 3,7 3,3 4,7 3,0 5,7 5,6 4,5 5,5 6,0 4,6 4,1 1,8 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 6 Øygarden 4,1 4,7 6,0 3,3 1,0 5,5 4,6 5,2 6,0 6,0 5,2 2,3 6,0 8 Vinje 6,0 5,7 2,7 4,9 3,7 3,6 3,5 4,4 4,8 6,0 6,0 5,1 3,9 1,0 28 Aure 6,0 5,5 1,0 4,5 2,1 2,1 5,3 4,9 6,0 5,6 5,0 3,5 29 Sauda 4,8 6,0 3,8 6,0 2,5 6,0 1,0 3,1 4,0 4,8 1,2 4,8 6,0 53 Ål 3,6 4,1 2,8 3,2 2,9 2,3 4,7 5,8 6,0 5,4 2,9 4,6 6,0 54 Hitra 2,7 3,8 1,1 3,5 6,0 4,8 3,6 2,6 5,5 6,0 4,9 6,0 5,8 6,0 86 Hvaler 6,0 3,7 3,5 2,3 6,0 2,1 3,7 3,8 6,0 5,5 2,8 1,4 6,0 131 Hol 1,0 6,0 1,7 4,5 1,5 3,0 4,2 4,5 4,9 6,0 3,4 2,5 4,6 6,0 161 Høyanger 4,1 2,8 3,1 3,0 2,8 1,4 4,7 6,0 6,0 3,6 3,0 6,0 184 Hjelmeland 5,5 6,0 4,8 2,0 1,3 1,2 3,0 6,0 6,0 3,4 1,5 1,0 Plass Kommune PO1 PO2 PO3 PO4 PO5 PO6 PO7 PO8 PO9 PO10 PO11 PO12 PO13 PO14 12 Nærøy 3,9 2,7 6,0 4,2 2,5 4,9 5,6 3,1 6,0 6,0 6,0 3,9 2,0 6,0 20 Namsos 4,8 2,1 5,0 5,3 1,9 5,0 5,2 3,6 5,4 4,9 6,0 3,7 1,6 6,0 31 Overhalla 5,8 1,8 6,0 3,2 1,0 2,9 4,4 4,1 6,0 6,0 5,2 4,0 1,9 6,0 40 Namdalseid 5,5 3,2 3,8 4,5 2,3 3,3 5,2 2,8 6,0 5,2 3,8 3,7 6,0 64 Namsskogan 4,6 3,7 5,6 3,7 2,9 1,0 6,0 1,9 6,0 4,7 5,2 5,6 1,0 72 Høylandet 4,8 1,9 3,5 4,0 1,9 1,1 6,0 4,0 6,0 5,7 4,4 3,5 6,0 103 Stjørdal 5,0 1,2 2,9 6,0 2,6 4,6 2,2 4,9 4,9 5,7 1,0 1,5 4,8 6,0 113 Røyrvik 5,5 3,3 4,6 1,9 2,2 1,5 6,0 6,0 6,0 4,2 4,0 1,0 117 Levanger 2,9 5,7 2,9 5,7 3,1 1,2 1,5 3,9 5,6 2,9 5,6 2,8 1,0 6,0 129 Frosta 4,8 2,3 1,0 4,2 1,5 4,1 4,7 4,3 6,0 6,0 3,8 6,0 2,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 13 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEVERN 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning, per 1.000 barn 0-17 år (20 % vekt i sektoren) SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid over 3 mnd 1,2 1,0 1,0 2,9 1,0 2,0 7,5 1,0 6,0 5,2 6,0 3,3 33 0 SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid over 3 mnd, snitt siste fire år (15 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan (7,5 %) UTARBEIDET PLAN: Andel barn med utarbeidet plan, snitt siste fire år (7,5 %) TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmet (10 %) TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging, helsestasjon og skolehelsetjeneste (5 %) SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser, per årsverk knyttet til saksbehandling og adm. (5 %) 2,1 2,6 3,0 3,5 5,3 12 6 2,3 4,9 5,5 4,8 5,4 93 100 1,3 1,8 2,6 4,1 5,2 90 96 1,8 1,0 2,0 3,0 2,3 59 100 5,2 4,9 5,4 4,0 2,6 9 142,0 18 066,8 5,1 4,9 3,1 1,0 1,6 6,0 18,2 INTERNKONTROLL: Innført (10 %) 1,0 6,0 1,0 6,0 6,0 1 1 BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser 3,5 1,0 3,5 2,7 2,7 1 3 siste fire år (5 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Bemanningen i barnevernet fortsetter å bli bedre, for tredje året på rad øker den betydelig. Det kan være en forklaring på at andelen fristbrudd har gått litt ned fra 25 til 21 prosent det siste året. Det er også nå ganske få barn som mangler en utarbeidet plan. Kommunen: Bemanningen i barnevernet ble langt dårligere i fjor. Bemanningen er meget lav. Hver tredje sak tok mer enn 3 måneder å behandle i fjor. Bare en av åtte saker har gått over den vanlige tidsfristen de siste fire årene. Nesten alle barn i barnevernet har en utarbeidet plan. Kommunen er bedre enn snittet (83 prosent). Andelen saker med tiltak i hjemmet er litt lavere enn normalen. Vi sjekker om kommunen oppgir at den har brukerundersøkelser. Snåsa prioriterer det ikke veldig høyt, ifølge de siste års opplysninger. Generelt: Hvis kommunen er med i et interkommunalt barnevernsamarbeid, er det viktig at rapporteringen likevel viser situasjonen for kommunens egne barn. Ellers blir det umulig for kommunen å vurdere om ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 14 av 36
kvaliteten på det tjenesten leverer, er god nok. I små kommuner kan også noen få saker gjøre store utslag på statistikken. Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 1 Masfjorden 5,2 6,0 5,8 6,0 6,0 3,5 2,0 1,0 6,0 2,7 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 3 Hattfjelldal 5,0 5,1 6,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,7 4 Hurdal 6,0 5,6 3,8 5,2 3,6 5,1 2,0 4,0 6,0 2,7 5 Sørfold 4,4 6,0 5,5 6,0 5,9 3,5 4,0 2,0 6,0 1,0 6 Valle 3,7 6,0 6,0 4,7 6,0 6,0 1,0 6,0 1,0 7 Rennebu 2,7 5,7 6,0 6,0 6,0 4,0 4,8 3,4 6,0 2,7 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 9 Lardal 3,9 5,6 6,0 6,0 5,7 2,1 1,8 2,8 6,0 6,0 10 Sandefjord 1,8 6,0 6,0 5,9 6,0 3,8 2,3 5,9 6,0 6,0 11 Porsgrunn 4,7 5,7 5,2 4,8 5,5 2,8 1,6 3,8 6,0 4,3 12 Larvik 4,6 5,9 6,0 4,9 4,6 2,0 1,7 3,8 6,0 4,3 13 Vang 5,8 4,5 3,6 5,4 5,7 4,4 6,0 1,9 6,0 1,0 14 Karlsøy 6,0 4,5 4,8 5,6 5,0 2,7 3,2 2,8 6,0 2,7 15 Gulen 3,6 5,5 4,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,4 6,0 2,7 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 8 Lom 2,8 6,0 4,0 6,0 5,1 6,0 5,0 1,8 6,0 6,0 32 Vinje 2,9 6,0 5,8 4,4 5,0 3,7 6,0 1,6 6,0 1,0 40 Bardu 6,0 4,1 4,0 5,0 5,2 3,5 2,3 2,1 6,0 1,0 50 Tokke 3,0 4,8 5,7 6,0 5,1 4,1 4,1 1,8 6,0 1,0 62 Karasjok 3,8 5,6 4,3 5,5 4,8 4,0 2,4 2,0 6,0 1,0 82 Skjåk 3,2 6,0 2,5 6,0 3,5 2,7 6,0 1,3 6,0 6,0 93 Hol 3,5 6,0 3,8 5,2 4,9 2,0 6,0 1,0 6,0 1,0 113 Hemnes 2,6 6,0 5,1 4,9 2,9 3,2 5,3 1,0 6,0 1,0 114 Rendalen 3,5 5,3 3,3 4,8 3,3 2,6 6,0 1,7 6,0 4,3 118 Sømna 3,4 6,0 2,0 6,0 4,7 4,8 1,7 2,8 6,0 1,0 Plass Kommune BV1 BV2 BV3 BV4 BV5 BV6 BV7 BV8 BV9 BV10 2 Verran 4,7 5,7 5,5 6,0 4,9 4,5 3,2 4,5 6,0 1,0 23 Grong 5,1 5,8 5,2 4,5 3,9 1,0 6,0 2,8 6,0 2,7 79 Leka 3,5 3,3 6,0 6,0 5,9 6,0 2,7 102 Høylandet 1,0 5,2 6,0 6,0 4,8 6,0 6,0 2,7 132 Namsskogan 5,6 2,0 4,4 6,0 3,8 1,2 5,5 1,0 6,0 2,7 134 Verdal 3,2 4,0 4,6 5,6 5,6 2,8 2,8 3,3 6,0 1,0 161 Levanger 3,3 3,7 3,7 4,8 4,8 2,2 2,1 3,3 6,0 6,0 173 Fosnes 5,8 4,9 1,0 1,0 5,6 3,1 6,0 2,7 180 Meråker 4,5 4,7 3,4 3,4 1,3 4,2 1,3 3,8 6,0 1,0 200 Leksvik 2,6 3,8 3,8 4,4 4,2 3,6 3,2 4,3 6,0 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 15 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok BARNEHAGE BEMANNING (): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager (20 %) FAGUTDANNING (): Andel styrere og ledere med pedagogisk utdanning (20 % vekt innen sektoren) FAGUTDANNING (): Øvrige ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanning (20 %) AREAL (): Leke- og oppholdsareal per barn (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,8 4,8 4,4 4,1 4,6 9 358 8 168 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 100 100 3,9 3,5 3,1 4,2 4,1 56 80 3,9 3,9 3,6 4,8 2,7 7,0 11,4 KJØNN: Andel ansatte som er menn (10 %) 2,3 2,3 1,0 3,2 2,8 5,4 12,4 MINORITETSSPRÅKLIGE: Andel av minoritetsspråklige barn som går i 2,0 2,0 1,0 1,7 1,1 50 100 barnehage (15 %) 1-ÅRINGER: 1-åringer født etter 1.9. med barnehageplass som andel av 1-åringer med barnehageplass (5 %) : Kommunale barnehager. Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Andelen styrere og ledere med pedagogisk utdanning i kommunale barnehager øker. Det er forskjell mellom private og kommunale barnehager hva gjelder utdanningsnivå, de kommunale barnehagene er flinkere til å rekruttere folk med relevant og pedagogisk utdanning. De kommunale barnehagene er også større enn de private, og arealet økte marginalt i fjor. Dessuten ble bemanningen marginalt bedre, målt som oppholdstimer per årsverk. Her er også de kommunale barnehagene bedre enn de private, totalt sett. Samlet er bemanningen rundt 5 prosent bedre i de kommunale barnehagene. Det er fortsatt få menn som jobber i barnehagene andelen var stabil på 8,7 prosent i fjor. Kostnadene i barnehagene øker landet sett under ett, det henger nok sammen med litt bedre bemanning som også er bedre kvalifisert, og litt større plass. En statistikk som viser jevn framgang, er andelen barn med minoritetsspråklig bakgrunn som går i barnehage. Denne øker med 2 prosentpoeng i året, og er nå på 75 prosent. Andelen er fortsatt godt under snittet (stabilt på 90 prosent). Kommunen: Bemanningen i de kommunale barnehagene er en del høyere enn normalen. Ifølge oppholdstimer per årsverk ble bemanningen 7 prosent bedre i fjor. Har det også gitt bedre kvalitet i barnehagene? Alle styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager har pedagogisk utdanning. Halvparten av alle øvrige ansatte i kommunale barnehager har relevant utdanning. Det er litt bedre enn landsgjennomsnittet, som er på 45 prosent. Legg merke til at SSB har lagt om statistikken, tidligere var bare assistenter med i denne statistikken. Bare halvparten av alle barn med minoritetsspråklig bakgrunn går i barnehage. Ulikt telletidspunkt for antall barn i barnehagen og minoritetsspråklige barn i kommunen kan forstyrre statistikken. Vi måler nå ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 16 av 36
også hvor stor andel av 1-åringene i barnehage som er født etter 1. september, og dermed ikke har krav på plass. Vi har ikke data for kommunen hva gjelder dette nøkkeltallet. Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 2 Modalen 6,0 6,0 5,3 6,0 6,0 3 Sørfold 6,0 6,0 5,9 4,7 4,5 4,4 4 Bykle 6,0 6,0 6,0 6,0 2,7 4,2 5 Valle 4,9 6,0 5,6 5,4 6,0 6 Rennebu 5,9 6,0 4,4 4,3 6,0 7 Grue 5,6 6,0 5,3 6,0 1,4 5,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 9 Lesja 6,0 6,0 6,0 2,1 4,4 10 Loppa 6,0 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 11 Engerdal 6,0 6,0 6,0 3,4 2,7 12 Iveland 4,8 6,0 5,3 2,4 3,2 6,0 13 Dovre 4,2 6,0 5,7 3,4 5,4 4,0 14 Eidskog 3,0 6,0 4,9 3,9 6,0 6,0 15 Eidfjord 5,8 6,0 4,1 3,8 4,9 3,5 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 20 Skjervøy 6,0 3,3 3,9 3,3 5,8 6,0 37 Skjåk 4,9 6,0 5,3 3,6 3,4 2,3 46 Hol 6,0 6,0 2,1 5,4 3,6 3,1 48 Tokke 6,0 3,8 3,1 5,7 1,4 6,0 66 Hvaler 2,4 6,0 3,5 2,7 4,7 6,0 67 Aure 4,2 4,7 4,0 2,3 3,3 6,0 72 Meråker 1,0 6,0 4,1 6,0 3,4 5,5 74 Kautokeino 5,5 6,0 1,0 3,3 6,0 77 Vik 3,6 6,0 4,6 1,8 2,3 4,5 79 Bardu 3,2 6,0 4,4 1,8 1,8 5,6 Plass Kommune BH1 BH2 BH3 BH4 BH5 BH6 BH7 1 Røyrvik 6,0 6,0 5,6 6,0 6,0 6,0 8 Høylandet 5,7 6,0 5,4 4,2 5,8 2,7 43 Fosnes 5,8 6,0 2,8 2,2 4,8 49 Leksvik 3,5 6,0 2,7 4,7 6,0 72 Meråker 1,0 6,0 4,1 6,0 3,4 5,5 75 Levanger 2,6 6,0 4,4 2,4 3,8 4,9 3,4 89 Flatanger 5,5 6,0 2,8 3,6 2,1 129 Frosta 1,0 6,0 6,0 1,0 6,0 2,9 131 Verdal 1,6 6,0 4,5 1,4 5,7 3,9 3,8 134 Namdalseid 2,9 6,0 5,8 2,7 1,1 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 17 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok HELSE LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggere (15 % vekt innen sektoren) LEGEDEKNING: Ledig plass på fastlegelistene, andel av totalt antall plasser (5 %) HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 år (10 %) PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere (10 %) INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggere (15 %) SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinn (5 %) HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk, nyfødte innen to uker etter hjemkomst (5 %) MEDISINBRUK: Diabetesmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Hjerte- og karmedisin, per 10.000 innbyggere (5 %) MEDISINBRUK: Medisin psykiske lidelser (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 3,3 3,2 3,2 3,0 3,2 13,9 21,7 4,1 3,9 4,0 3,3 3,5 26 54 1,0 1,0 1,0 1,0 3,3 79 170 2,5 2,3 2,4 2,4 2,4 3,7 13,1 4,0 4,7 164 121 6,0 5,7 6,0 6,0 6,0 100 100 6,0 5,6 4,9 5,0 3,6 75 100 1,6 2,0 2,1 2,2 1,8 35 20 4,5 4,8 4,9 4,9 4,6 132 118 4,0 4,0 4,2 4,1 4,1 116 90 MEDISINBRUK: Totalt alle legemidler (10 %) 1,7 1,6 1,8 1,7 1,4 698 574 FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging, kr per innb - snitt tre år (10 %) 6,0 6,0 6,0 5,6 6,0 1 130 617 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Legedekningen er stabil, og det samme er mengden ledige plasser på fastlegelistene. Oppdaterte tall for årsverk av andre grupper kommer først senere i år. Det er stor variasjon i innleggelser på sykehus, tallene her er oppskalert fra statistikk per 2. tertial. Fire av fem nyfødte har hjemmebesøk innen to uker, mens det nå er 95 prosent av alle barn som har fullført helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Andelen her har økt klart det siste året. Kommunen: Legedekningen var omtrent uendret i fjor, den er noe bedre enn landsgjennomsnittet. Det er relativt bra med ledig plass på fastlegelisten (26 prosent ledige plasser). Tilbudet av helsesøster er omtrent middels. Dekningen av psykiatrisk sykepleier er under middels. Den samlete medisinbruken blant innbyggerne er høy. Av de tre spesifikke kategoriene vi har tatt med i barometeret, er bruken av medisin mot diabetes høy. Det er en del færre innleggelser på sykehus i Snåsa enn i normalkommunen. Alle elever hadde helseundersøkelse innen utgangen av 1. skoletrinn. Tre av fire nyfødte hadde hjemmebesøk innen to uker i fjor. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 18 av 36
Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 1 Balestrand 3,7 3,0 5,1 6,0 4,3 6,0 5,3 4,7 4,9 6,0 6,0 6,0 2 Fyresdal 6,0 4,6 5,1 3,3 6,0 3,5 5,1 6,0 6,0 5,0 5,2 2,8 3 Bykle 6,0 3,4 5,9 1,0 6,0 3,7 2,9 3,6 4,4 5,2 6,0 6,0 4 Bindal 6,0 4,4 4,4 6,0 3,9 6,0 6,0 3,4 3,8 4,6 4,8 4,2 5 Fedje 6,0 6,0 6,0 1,0 2,7 6,0 6,0 5,2 2,1 6,0 6,0 6,0 6 Ulvik 6,0 6,0 5,6 5,8 4,1 6,0 6,0 3,9 3,7 5,4 4,0 1,2 7 Kvænangen 6,0 6,0 4,8 3,3 5,3 6,0 5,2 1,0 1,0 3,5 4,9 6,0 8 Berlevåg 5,3 4,5 6,0 4,7 4,0 6,0 1,3 4,2 4,0 3,7 6,0 4,2 9 Modalen 6,0 2,9 6,0 6,0 6,0 6,0 2,9 3,0 3,8 2,5 5,0 1,1 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 11 Lesja 3,5 1,5 2,9 6,0 5,8 6,0 6,0 6,0 5,8 6,0 6,0 2,1 12 Sandøy 3,9 3,1 6,0 3,7 6,0 5,0 4,1 6,0 5,1 6,0 6,0 1,1 13 Nesseby 4,5 2,9 5,3 5,1 4,4 6,0 6,0 1,0 1,0 5,8 4,7 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 15 Loppa 6,0 5,5 6,0 4,9 3,7 1,0 6,0 3,2 2,0 6,0 5,8 2,2 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 17 Tokke 4,3 1,3 5,3 6,0 3,0 5,3 6,0 4,2 5,7 5,3 6,0 2,7 34 Skjåk 4,6 1,4 6,0 2,7 5,4 4,7 6,0 3,3 4,4 4,8 4,8 2,1 35 Steigen 5,5 1,0 6,0 3,1 4,0 6,0 6,0 4,5 2,4 4,5 5,5 1,6 36 Vinje 3,7 1,8 4,9 4,7 3,5 3,2 5,2 4,5 5,9 5,5 6,0 2,4 37 Ål 3,5 1,5 4,4 4,0 4,8 5,2 5,8 3,5 5,7 4,6 3,9 3,9 40 Lom 3,7 1,5 4,7 5,2 4,8 6,0 6,0 4,3 2,9 5,0 3,4 2,5 54 Sømna 4,5 1,9 4,4 1,0 4,7 6,0 1,0 4,4 4,5 5,3 5,2 3,2 62 Vik 3,2 3,8 3,8 5,3 4,0 2,5 6,0 5,0 4,6 5,3 3,3 1,6 65 Karasjok 4,9 1,9 5,1 2,4 3,5 4,8 5,1 5,0 6,0 5,4 2,9 1,1 Plass Kommune HE1 HE2 HE3 HE4 HE5 HE6 HE7 HE8 HE9 HE10 HE11 HE12 10 Lierne 4,9 2,5 1,7 6,0 4,8 6,0 6,0 3,1 2,6 5,6 5,3 6,0 14 Meråker 3,6 4,7 4,1 4,3 5,4 6,0 6,0 2,3 3,9 5,8 5,0 4,0 60 Høylandet 4,0 1,0 4,4 4,6 4,4 5,5 6,0 4,7 3,9 5,7 2,1 1,5 74 Namsskogan 2,2 1,8 6,0 5,8 1,6 1,5 3,6 3,8 2,9 5,3 4,6 6,0 95 Snåsa 3,2 3,5 3,3 2,4 4,7 6,0 3,6 1,8 4,6 4,1 1,4 6,0 98 Røyrvik 2,7 3,8 6,0 1,5 2,9 6,0 6,0 1,0 3,1 4,7 2,5 6,0 114 Leka 4,5 5,8 1,0 6,0 3,4 6,0 2,9 1,0 1,0 6,0 4,9 1,1 146 Verran 3,9 1,5 4,6 2,5 4,9 5,0 4,8 1,0 1,0 3,1 3,2 3,1 153 Namdalseid 2,6 6,0 4,0 6,0 3,7 6,0 6,0 1,3 1,4 3,4 1,2 1,7 170 Vikna 3,3 1,2 1,5 3,3 5,6 5,2 6,0 3,7 3,7 4,5 2,7 1,0 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 19 av 36
Teller 7,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok SOSIALHJELP STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 år (15 % vekt innen sektoren) STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 år (10 %) STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønad (10 %) ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskilde (10 %) AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad, andel av de som går over 6 mnd på sosialhjelp (10 %) ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd, som andel av langtidsmottakere (10 %) BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilget (10 %) INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan, som andel av langtidsmottakere (5 %) FOREBYGGING: Netto driftsutgifter til veiledning og sosialt forebyggende arbeid - per mottaker (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,9 4,5 5,1 6,0 6,0 2,0 2,2 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 1,9 2,2 4,3 4,1 4,4 3,6 3,8 40 24 6,0 6,0 6,0 5,3 5,7 96 100 1,6 1,4 1,5 2,1 3,6 43 914 74 238 AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per bruker (5 %) KRISESENTER: Totale kostnader til 2,8 1,0 2,5 2,0 37 139 krisesenter, per innbygger (10 %) Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: Det ble flere sosialhjelpsmottakere i fjor. Samtidig ble det klart flere som går lenge på sosialhjelp; andelen som fikk støtte mer enn 6 måneder i fjor økte med over 5 prosent. Bruken av individuell plan har gått betydelig ned; antallet som har en slik plan har falt med nærmere 20 prosent på ett år. Kommunen: Knapt noen kommuner har så kort stønadstid for de yngste. Det er bra. Tiden på stønad økte en del i fjor. For de eldre mottakerne er det knapt noen kommune som har så kort stønadstid. Denne gruppa går om lag like lenge på stønad som før. Vi har ikke tall for hvor stor andel av mottakerne samlet som går mer enn 6 måneder på stønad. Fire av ti mottakere har sosialhjelp som hovedinntekt, det er omtrent som i normalkommunen. Det er først og fremst gruppa av langtidsmottakere vi måler mot; både gjeldsrådgivning, kvalifiseringsstønad og individuell plan er sett opp mot langtidsmottakere. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 20 av 36
Vi ser nå også på innsatsen hva gjelder krisesenter, målt som pengebruk. I Snåsa var pengebruken i fjor klart lavere enn normalen. Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 1 Øksnes 5,7 6,0 6,0 2,4 6,0 6,0 6,0 6,0 3,1 2,4 3,6 2 Bjerkreim 5,5 5,8 6,0 6,0 6,0 6,0 2,3 1,0 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 4 Vanylven 5,5 5,9 6,0 2,9 6,0 3,8 6,0 1,5 4,0 2,3 5 Marnardal 6,0 4,2 5,2 4,6 6,0 4,6 2,5 3,2 6 Skiptvet 4,3 3,8 4,7 5,8 5,3 4,9 2,5 3,9 5,5 7 Valle 5,7 4,9 5,5 3,3 5,9 2,9 6,0 4,3 2,6 2,5 3,1 8 Midsund 6,0 3,8 4,5 6,0 1,5 6,0 3,3 5,2 9 Birkenes 3,5 5,2 5,5 6,0 6,0 6,0 3,2 10 Ibestad 4,2 5,1 6,0 6,0 4,4 5,0 2,1 3,8 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 12 Nesna 5,0 4,6 5,3 4,2 3,0 6,0 2,3 5,4 13 Lavangen 6,0 4,1 5,6 4,7 6,0 4,8 4,0 1,0 14 Østre Toten 4,7 4,4 5,3 4,8 6,0 4,7 2,1 3,6 3,7 15 Naustdal 3,5 5,1 5,7 3,7 6,0 6,0 4,3 1,9 3,6 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 3 Sømna 6,0 4,8 6,0 3,1 2,2 6,0 5,2 5,7 11 Skjervøy 5,7 5,8 6,0 5,1 6,0 3,3 1,1 2,7 2,6 20 Vinje 6,0 4,4 5,0 4,9 3,1 4,9 3,9 32 Hol 4,5 3,9 4,6 3,2 2,4 4,7 6,0 4,4 6,0 46 Rendalen 5,3 5,5 5,8 1,0 6,0 1,7 3,2 49 Austevoll 5,3 5,1 5,8 3,1 2,4 6,0 1,7 2,3 55 Frøya 4,7 5,1 6,0 5,3 2,5 1,8 2,5 61 Lom 4,3 5,5 6,0 2,6 2,9 4,1 3,3 68 Hitra 5,2 4,5 5,4 3,9 1,9 5,5 1,0 2,5 74 Skjåk 4,5 3,9 4,2 6,0 2,4 3,9 2,9 Plass Kommune SOS1 SOS2 SOS3 SOS4 SOS5 SOS6 SOS7 SOS8 SOS9 SOS10 SOS11 77 Frosta 4,7 5,6 6,0 2,3 3,8 2,3 2,0 91 Leka 3,1 4,0 5,0 4,4 6,0 1,4 2,0 106 Stjørdal 4,2 4,4 5,0 2,4 5,3 3,7 1,9 3,2 3,2 2,0 113 Nærøy 5,0 4,2 5,1 3,6 2,1 3,9 1,0 3,7 2,1 123 Meråker 4,3 4,2 4,6 3,5 3,2 2,2 2,0 131 Vikna 4,0 4,8 4,8 4,3 2,6 2,1 3,0 2,0 132 Grong 4,5 4,9 5,1 3,0 1,2 4,3 1,0 2,0 139 Flatanger 2,0 4,2 5,4 5,2 1,9 6,0 1,3 1,3 146 Namsskogan 4,2 1,0 3,0 4,0 2,8 6,0 4,6 2,0 157 Overhalla 2,7 3,7 3,8 4,8 2,7 4,1 3,3 3,8 3,7 1,9 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 21 av 36
Teller 2,5 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok KULTUR PRIORITERING: Netto driftsutgifter til kultur, andel av totale netto driftsutg (15 % vekt innen sektoren) IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett per innbygger (10 %) BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og unge (10 %) BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek, per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger (10 %) BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbygger (5 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 2,6 2,3 3,0 2,7 2,9 3,5 6,3 1,5 2,0 2,0 2,2 2,2 156 631 4,6 4,1 4,7 4,4 5,2 2 321 2 759 3,6 3,7 3,5 3,2 3,7 449 693 3,5 3,5 3,7 3,5 3,3 5,1 9,0 3,0 3,0 3,1 3,1 3,1 4,4 9,0 KINO: Kinobesøk per innbygger (5 %) 1,4 1,5 1,3 1,3 1,4 0,4 3,9 SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks, 2,0 3,0 6,0 13,0 Telemarksforskning) (10 %) MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks, Telemarksforskning) (5 3,3 3,4 4,9 8,8 %) MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskole (10 4,5 4,9 5,9 4,7 4,7 43 55 %) FRITIDSSENTER: Antall besøk i året, per innbygger 6-20 år (5 %) 2,6 4,2 3,1 2,6 4,2 7,7 12,1 FRIVILLIGE: Driftstilskudd til lag og foreninger, per innbygger (5 %) 1,4 3,2 3,3 3,2 3,0 148 339 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Nasjonalt: 3,8 prosent av netto driftsutgifter i kommunene går til kultur. Andelen har vært veldig stabil de siste årene. Vi ser en vridning av pengebruken i retning av idrettsanlegg, som er den delen hvor utgiftene øker mest. Samtidig faller utgiftene til annen idrett. I de foreløpige tallene mangler statistikk fra biblioteket, her har vi brukt 2013-tallene inntil de nye foreligger. Kinobesøket falt vesentlig i fjor og er nå på sitt laveste nivå per forestilling i nyere tid. Telemarksforsking lager Norsk kulturindeks, som vi henter enkelte nøkkeltall fra blant annet antall timer per elev i musikk- og kulturskole. Andelen som går på musikk- og kulturskole falt litt i fjor og er nå på 17 prosent. Kommunen: 3,5 prosent av netto driftsutgifter gikk til kultur i Snåsa i fjor, det er litt større andel enn året før. I barometeret er det fire indikatorer som måler pengebruk per innbygger. Snåsa utmerker seg mest ved høye utgifter til aktiviteter for barn og unge. ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 22 av 36
Besøket i biblioteket er rundt middels. Utlånet er omtrent på samme nivå. Andelen som går på musikk- og kulturskole er ganske høy. Antall timer per elev er middels, ifølge Norsk kulturindeks. Antallet sysselsatte innen kultursektoren i kommunen, privat eller offentlig, er middels. Fritidssenteret er godt besøkt. Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 1 Bykle 6,0 6,0 6,0 5,8 5,8 6,0 3,6 6,0 6,0 6,0 6,0 6,0 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 3 Utsira 6,0 1,0 6,0 6,0 6,0 2,5 4,5 6,0 6,0 6,0 3,6 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 5 Aurland 5,0 6,0 4,3 6,0 3,2 3,8 2,1 4,4 5,7 6,0 6,0 3,8 6 Sirdal 6,0 6,0 6,0 4,1 4,6 2,4 2,9 4,1 4,0 6,0 2,0 4,6 7 Modalen 6,0 3,3 2,3 6,0 6,0 6,0 2,9 2,7 5,7 5,1 6,0 5,9 8 Fyresdal 6,0 3,9 6,0 5,9 6,0 3,9 2,2 1,4 5,6 4,0 6,0 3,7 9 Tinn 6,0 6,0 4,7 5,0 5,1 2,2 3,5 5,0 3,5 2,3 2,0 5,8 10 Nesseby 6,0 4,9 6,0 6,0 2,0 1,2 6,0 4,2 2,4 4,9 4,3 11 Eidfjord 6,0 6,0 6,0 4,8 1,1 1,2 2,5 2,7 6,0 6,0 6,0 3,6 12 Suldal 6,0 4,2 4,0 4,3 6,0 3,2 2,6 6,0 6,0 3,9 1,0 2,2 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 15 Stor-Elvdal 5,4 4,1 6,0 3,2 3,4 6,0 1,9 2,1 4,5 6,0 4,0 4,2 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 2 Ål 5,3 6,0 2,7 5,0 4,3 6,0 5,6 6,0 5,3 5,8 1,0 6,0 4 Tokke 6,0 3,2 4,5 5,5 5,0 4,3 2,0 6,0 5,3 5,9 2,7 6,0 18 Skjåk 5,4 2,3 4,0 5,5 5,4 3,7 1,1 4,6 4,4 6,0 1,8 1,9 19 Hol 6,0 3,2 6,0 5,7 3,9 3,4 2,2 2,3 4,4 1,7 4,1 6,0 28 Rendalen 3,4 1,2 5,0 5,5 6,0 3,7 2,4 5,5 5,2 1,8 3,2 31 Lom 5,0 2,9 2,0 5,8 6,0 4,9 1,9 2,0 3,9 3,5 39 Vinje 6,0 1,6 2,6 5,7 3,9 1,7 1,3 3,3 5,0 3,8 1,1 6,0 48 Hitra 4,5 6,0 2,8 2,5 3,6 3,7 2,2 5,1 3,6 2,9 1,6 1,9 54 Øygarden 2,9 5,6 2,9 6,0 3,1 2,2 5,8 1,3 1,5 2,4 3,7 56 Høyanger 5,9 1,1 3,4 5,3 5,4 4,2 3,2 2,8 2,1 2,1 1,1 2,5 Plass Kommune KUL1 KUL2 KUL3 KUL4 KUL5 KUL6 KUL7 KUL8 KUL9 KUL10 KUL11 KUL12 13 Røyrvik 1,7 6,0 3,7 6,0 3,3 5,5 2,1 5,6 6,0 6,0 5,5 3,6 14 Namsskogan 4,4 6,0 6,0 4,5 3,2 3,2 1,8 6,0 6,0 2,8 3,0 24 Høylandet 2,7 2,9 4,3 3,6 6,0 6,0 1,3 4,5 4,0 3,6 6,0 5,3 42 Lierne 4,1 4,0 1,6 6,0 4,6 6,0 1,3 2,5 4,0 3,2 62 Grong 3,9 2,0 6,0 4,8 3,3 3,9 1,6 1,4 3,7 2,0 6,0 3,4 72 Meråker 4,1 1,0 1,1 6,0 6,0 1,4 2,1 4,1 5,0 1,2 74 Snåsa 2,9 2,2 5,2 3,7 3,3 3,1 1,4 3,0 3,4 4,7 4,2 3,0 95 Fosnes 2,5 2,2 2,4 3,3 4,1 1,1 6,0 6,0 2,8 103 Inderøy 2,7 2,5 1,8 2,7 4,6 6,0 1,0 3,9 2,2 2,8 6,0 119 Namdalseid 2,2 1,7 4,2 4,7 2,3 2,1 2,7 4,1 4,9 2,4 1,7 ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 23 av 36
Teller 10 % av det samlete barometeret Kommunens karakterbok ØKONOMI DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år (10 % vekt innen sektoren) DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år (20 %) DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) NETTO LÅNEGJELD: I prosent av brutto driftsinntekter (15 %) ENDRING LÅNEGJELD: Endring i prosentpoeng siste fire år (5 %) NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter, eksklusive avdrag (5 %) INVESTERINGER: I prosent av brutto driftsinntekter (10 %) INVESTERINGER: Snitt siste fire år, som andel av brutto driftsinntekter (10 %) LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån, siste fire år (5 %) PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen, i prosent av brutto driftsinntekter (10 %) 6 = Best. 1 = Dårligst. Over 3,5: Nærmere de beste enn de svakeste 2011 2012 2013 2014 2015 Kommunens nøkkeltall De beste i landet 2015 2015 4,0 3,0 2,7 1,7 1,5-3,8 4,2 2,9 3,3 2,9 2,4 1,5-2,1 3,8 3,7 3,7 3,9 3,3 2,7 6,4 23,2 3,2 3,3 2,4 2,0 2,4 93 29 3,5 3,7 1,6 1,5 2,4 20-19 1,6 1,7 1,1 1,0 1,0 2,9-2,7 3,8 5,3 1,0 4,0 5,3 6,2 2,7 4,4 4,3 2,4 2,6 3,2 14,3 4,6 2,8 2,2 1,7 1,4 3,8 44 7 3,7 3,7 3,4 3,5 2,9 8,0 1,0 Årstallene henviser til det året Kommunebarometeret er publisert. Netto driftsresultat er korrigert slik: Netto driftsresultat netto premieavvik momskompensasjon for investeringer (t.o.m 2013) avsetning til bundne fond + bruk av bundne fond = Korrigert netto driftsresultat Premieavvik på pensjon og momskompensasjon gir stort sett en kunstig forbedring av resultatet. Korrigert netto driftsresultat gir dermed et riktigere bilde av den underliggende driften, men dette er ikke perfekt. Nasjonalt: Netto driftsresultat ble langt svakere i fjor. Mye forklares ved at kompensasjon for merverdiavgift på investeringer er fjernet fra driftsregnskapet. Vi korrigerer netto driftsresultat for flere elementer for å få et klarere bilde på hvordan den ordinære driften har vært. Vi fjerner premieavvik og avsetning til bundne fond men legger så til bruken av bundne fond. For enkelte kommuner har dette vesentlig betydning enkelte år. Det korrigerte resultat gir derfor et bedre bilde på om selve driften er bærekraftig økonomisk. Korrigert netto driftsresultat for landet ble på 0,3 prosent. Netto lånegjeld som inkluderer selvkostområder har vokst videre til 74 prosent av brutto driftsinntekter; det høyeste nivået noensinne. Vi bruker ikke nøkkeltallet arbeidskapital i barometeret, men det er interessant å registrere at ENDELIG UTGAVE 2015 Av Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport Side 24 av 36