Praktisk ekspropriasjonsrett kort introduksjon Advokat Jan Erik Johansen ja.johansen@haavind.no
Ekspropriasjonsrett som fagfelt Egen disiplin med egne regler Sentrale avgjørelser, f.eks. Kløftadommen og Lenadommen Berører en rekke fagområder Tingsrett Statsforfatningsrett Plan- og bygningsrett Alminnelig forvaltningsrett Erstatningsrett Obligasjonsrett Tvangsfullbyrdelse mm 2 Advokatfirmaet Haavind AS
Å arbeide med grunnerverv og ekspropriasjon Hvem er kundene og motpartene? Hva slags prosjekter arbeider man med? Statlig / privat? Overføringsverdi til andre saker? 3 Advokatfirmaet Haavind AS
Kort om gangen i en ekspropriasjonssak Reguleringsplan 4 Advokatfirmaet Haavind AS
Minnelige forhandlinger Utledes av orl 12 annet ledd at det som hovedregel skal forhandles før det treffes vedtak, med mindre dette er åpenbart nytteløst Kjøpsavtaler mv der man kommer til enighet om erstatningen Avtaler om forhåndstiltredelse/avtaleskjønn Mellomløsninger (garantert minsteerstatning mv) 5 Advokatfirmaet Haavind AS
Ekspropriasjonssaken hjemmel for ekspropriasjo Plan- og bygningsloven 16-2. Husk frist på 10 år I en rekke tilfeller mulighet til å ekspropriere uten reguleringsplan, direkte etter orl 2. For eksempel JBV: Orl 2 nr. 17 Statens vegvesen bruker veiloven 50, men krav om reguleringsplan følger av forskrift Vilkår i orl 2 annet ledd om at «inngrepet tvillaust er til meir gagn enn skade» hva ligger i dette? Særlig om betydningen av reguleringsplan 6 Advokatfirmaet Haavind AS
Ekspropriasjon kort om saksgang Enkeltvedtak, fvl utfylles med saksbehandlingsregler i orl Skal alltid varsles Varsel om ekspropriasjon utløser krav på å få dekket kostnader til nødvendig juridisk og teknisk bistand, orl 15 Treffes vedtak som kan påklages Skjønnsbegjæring tas ut innen 1 år etter vedtak, orl 16 Ev. vedtak om forhåndstiltredelse, orl 25 i praksis hovedregelen Skjønn eventuelt overskjønn, anke til Høyesterett (kun saksbehandling og rettsanvendelse) 7 Advokatfirmaet Haavind AS
Skjønnsmateriale w-tegninger mv 8 Advokatfirmaet Haavind AS
Reguleringsplaner og ekspropriasjonserstatning Hovedregelen: reguleringsplanen legges til grunn Sjelden aktuell for vei, jernbane osv Prinsippet i Lenadommen, Rt. 1996 s. 521 Problemstilling: Hva er påregnelig utnyttelse når man ser bort fra planen som danner grunnlag for ekspropriasjon? Omfatter også forutgående planer for tiltaket, f.eks. kommuneplaner Påregnelig med utbygging dersom man ser bort fra planen: tomteerstatning Forutsetter en etablert tomteverdi på ekspropriatens hånd Dersom ikke utbygging ville vært påregnelig: Erstatning basert på igangværende, lovlig bruk, f.eks. jord eller skogbruk 9 Advokatfirmaet Haavind AS
Reguleringsplaner og ekspropriasjonserstatning forts. Prinsippet om strøkspris Kan være aktuelt når det eksproprieres til friområder, utearealer mv Rt. 1992 s. 55 Oppdal: «Når det skjer utbygging av et større område, vil det måtte avsettes arealer til veier, lekeplasser og friarealer m v. Disse områder inngår som et nødvendig ledd i den samlede utbygging, og rimelighet tilsier at de erstattes på lik linje med byggetomtene. Det er derfor antatt at det ved erstatningsberegningen bør ses bort fra at disse arealer etter reguleringsplanen er ubebyggelige. Hvor store arealer som skal avsettes til slike formål, vil bero på en vurdering.» Ikke utelukket ved utbygging over tid når det er «lagt vekt også på den eldre bebyggelses behov» 10 Advokatfirmaet Haavind AS
Strøkspris forts. Ifølge Rt. 1992 s. 55 ikke strøkspris når det «er foretatt en avgrensing av de områder som skal bebygges, og områder som skal bevares ubebygget. Friområdet vil etter lagmannsrettens vurdering naturlig tjene funksjoner ikke bare for hele sentrum, men også til dels for folk fra andre deler av kommunen» 11 Advokatfirmaet Haavind AS
Eksempel 12 Advokatfirmaet Haavind AS