ÅRSPLAN Hordabø skule 2015/2016 Fag: Matematikk Klassetrinn: 5 Lærar: Jannicke Blommedal Bauge Veke Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag I startgropa Undervegs Eigenvurd. I mål Eigenvurd. til læreverk 34-37 beskrive og bruke plassverdisystemet og rekne med positive heile tal. Heile tal -Eg veit kva addera, subtrahera, multiplisera og dividera er Eg kjenner til dei fire rekneartane og kan utføre nokre rekneoppgåver med dei fire rekneartane. Eigen - vurd. Eg kjenner til (kan namnet) dei fire rekneartane og kan utføre ein del rekneoppgåver med addisjon, subtraksjon, divisjon og mulitplikasjon. Eg er trygg (kan namnet) på dei ulike rekneartane og kan utføre ulike rekneoppgåver med dei fire rekneartane. Kap 1 i multi grunnbok s. 4-45 Addisjon og subtraksjon gjere fornuftige overslag. Eg veit kva det vil sei å gjere overslag. gjere overslag som gir eit fornuftig
metodar for oppstilling av rekning med addisjon og subtraksjon med eit og fleire ledd Eg veit at det finst ulike måtar å rekne addisjon og subtraksjon. sette opp addisjon- og subtraksjonsstykke rett, men får ikkje nødvendigvis rett utrekning. resultat/svar. sette opp addisjon- og subtraksjonsstyk ke rett og får rett utrekning også når eg har fleire ledd. Veke 37-39 beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallinja Tal Negativ e tal Måle grader Låne pengar -Eg veit kva eit siffer og eit tal er. - plassverdisyste met. - rekne med negative og positive tal og eg kan plassere dei på ei tallinje. Eg veit at det er forskjell mellom tal og siffer. Eg veit at tal på ulike plassar gir ulik verdi. Eg veit at det finst positive og negative tal, men kan ikkje plassere dei på ei tallinje. Eg veit noko om kva eit tall er og kva eit siffer er. at tala blir delt i einarar, tiarar, hundrarar og tusenar, men ikkje nødvendigvis i rett rekkjefølgje. plassere negative og positive tal på tallinja, men er ikkje trygg på utrekning mellom dei. Eg veit at det finst 9 ulike siffer. Eg veit at eit tal består av eitt eller fleire siffer. namnet på dei ulike plassane. Eg veit kva verdi dei ulike plassane har. rekne med positive og negative tal, samtidig som eg kan plassere dei på ei tallinje.
Veke 40 representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er Statisti kk bruke kalkulatoren med dei fire ulike reknemåtane. Eg veit kva dei ulike tastane på kalkulatoren tyder utføre dei enklaste rekneoperasjonane på kalkulatoren. Eg veit kva nokre av dei ulike tastane på kalkulatoren tydar. dei fleste rekneoperasjonane på kalkulatoren. Eg veit kva dei fleste av dei ulike tastane på kalkulatoren tydar. bruke kalkulatoren med dei fire ulike reknemåtane. Eg veit kva dei ulike tastane på kalkulatoren tyder. planleggje og samle inn data i samband med observasjonar, spørjeundersøkin gar og eksperiment representere data i tabellar og diagram som er framstilte med og utan digitale verktøy, lese og tolke framstillingane og vurdere kor nyttige dei er
finne median, typetal og gjennomsnitt i enkle datasett og vurdere dei ulike sentralmåla i forhold til kvarandre Veke 41 Veke 42 Diverse mål Haustferie Nasjon ale prøvar V 43 beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina Desima ltal -Eg kjenner att eit desimaltal - plassera tidelar, hundredelar og tusendelar i eit desimaltal - finna desimaltal som er ein tidel, ein hundredel eller tusendel større
eller mindre. - rangere desimaltal etter storleik - addere og subtrahere desimaltal runde av desimaltal til eit heilt tal. ÅRSPLAN Hordabø skule 2014/2015 Fag: Matematikk Klassetrinn: 5 Lærar: Jannicke Blommedal Bauge Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderingskriterier Forslag
Veke 2-7 analysere eigenskapar ved toog tredimensjonale figurar og beskrive fysiske gjenstandar innanfor daglegliv og teknologi ved hjelp av geometriske omgrep -beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyving Geome tri -Eg veit korleis eg lagar mønster bygd på både gjentaking og spegling - teikna ein sirkel og setje namn på den (radius/sirkellinje/s entrum) og veit kor mange grader ein sirkel er. I startgropa Eg veit at det er noko som heiter speiling, gjenntaking og rotasjon teikna ein sirkel og eg veit kor sentrum er. Eigenvurd Undervegs finna speiling gjenntaking og rotasjon i mønster - nesten teikna ein sirkel og setje namn på den (radius/sirkellinje /sentrum) og veit nesten kor mange grader ein sirkel er. I mål -Eg veit korleis eg lagar mønster bygd på både gjentaking og spegling - teikna ein sirkel og setje namn på den (radius/sirkellinj e/sentrum) og veit kor mange grader ein sirkel er. Eigenvurd Eigenvurd til læreverk Multi grunnbok s. -beskrive plassering og flytting i rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt -Eg veit skilnaden på ein rett, stump og spiss vinkel og kan og kjenner samanhengen mellom 60,90,45,og 360 grader -Eg veit skilnaden på ein rett, stump og spiss vinkel -Eg veit skilnaden på ein rett, stump og spiss vinkel og veit kva vinkler som er 60,90,45,og 360 grader -Eg veit skilnaden på ein rett, stump og spiss vinkel og kan og kjenner samanhengen mellom 60,90,45,og 360 grader
med aksane i eit koordinatsystem Veke 7-12 -gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar, diskutere resultata og vurdere kor rimelege dei er Måling ar gjere om mellom masseeiningane, volumeiningane, lengdeeiningane og tidseiningane. Eg veit at det finst ulike måleeiningar. Eg kan gjere om mellom nokre av dei. namnet på dei ulike måleeiningane. rekne om mellom mange av dei ulike einingane. namnet på dei ulike måleeiningane. rekne om mellom alle ulike einingane. Kapittel 5 s. 4-33 i Multi Grunnbok 5b Eg skal kunna velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar forklara Eg veit kva måleeiningar eg skal bruka i ulike situasjonar og kan forklara oppbygginga av mål for lengde, areal og omkrins Eg veit kva mm,cm, dm, m og km er. Eg veit kva måleeiningar eg skal bruka i ulike situasjonar og kan forklara oppbygginga av mål for lengde, areal og omkrins
oppbygginga av mål for lengd, areal og volum og berekne omkrins, areal, overflate og volum av to- og tredimensjonale figurar bruke målestokk til å berekne avstandar og lage og samtale om kart og arbeidsteikningar, med og utan digitale verktøy velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar dei ulike måleeiningane Eg veit kva samanheng eg kva samanheng eg skal bruka dei ulike måle, men klarar ikkje å rekna om dei ulike måleeiningane. Eg skal kunna velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar
Veke 13-15 finne informasjon i tekstar eller praktiske samanhengar, stille opp og forklare berekningar og framgangsmåtar, vurdere resultatet og presentere og diskutere løysinga beskrive og bruke plassverdisystemet for desimaltal, rekne med positive og negative heile Brøk plassera ein brøk på ein talllinja og eg kan gjera eit tal frå ei tallinja om til ein brøk addera og substrahera ein brøk Eg veit korleis ein vanleg brøk ser ut, og kna plassera teljar og nemnar subtrahera og addera ein brøk plassera teljar og nemnar kan plassera den på ei tallinlje addera og substrahera ein brøk ikkje samalikna ulike brøkar. plassera ein brøk på ein talllinja og eg kan gjera eit tal frå ei tallinja om til ein brøk addera og substrahera ein brøk samalikna ulike brøkar. Kapittel 2 s. 34-65 i Multi Grunnbok 5b
tal, desimaltal, brøkar og prosent og plassere dei ulike storleikane på tallina utvikle, bruke og diskutere metodar for hovudrekning, overslagsrekning og skriftleg rekning og bruke digitale verktøy i berekningar Multipl ikasjon og divisjo n og divisjo n addera, subtrahera, dividera og multiplisera i same reknestykke - bruka minnetastane på kalkulatoren - stilla opp eit reknestykke der eg skal gonge med eit einsifra tal - multiplisera desimaltal med 10 og 100 - stilla opp og multiplisera eit tal med deismaltal addera og substrahera i same reknestykke stilla opp eit reknestykke på kalkulatoren sei kva eit desmimaltal er stilla opp eit reknesykke utan desimaltal addera, subtrahera, dividera og multiplisera i same reknestykke med litt hjelp multiplisera med 10 og 100 med litt hjelp nesten stilla opp og multiplisera med eit desimaltal addera, subtrahera, dividera og multiplisera i same reknestykke bruka minnetastane på kalkulatoren - stilla opp eit reknestykke der eg skal gonge med eit einsifra tal multiplisera desimaltal med 10 og 100 stilla opp og multiplisera eit tal med deismaltal Kapittel 3 s. 66 97 i Multi grunnbok 5b
- forklara korleis multiplikasjon og divisjon heng saman, og bruke det til å vurdera eigne svar - dela med rest og forstår kva resten betyr divisjonsmetoden Eg ser det er ein samanheng med divisjon og multiplikasjon. setja opp eit divisjonsstykk je. både multiplisera og dividera. nesten dela med divisjonsmetod en. forklara korleis multiplikasjon og divisjon heng saman, og bruke det til å vurdera eigne svar - dela med rest og forstår kva resten betyr divisjonsmetod en 21-24 beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og parallellforskyvin g beskrive plassering og flytting i mønst er bruka spelgling, rotasjon og forskyving til å laga mønster. tenka logisk i forhold Eg veit at det er noko som heiter spegling, rotasjon og forsyving nesten bruka spelgling, rotasjon og forskyving til å laga mønster bruka spelgling, rotasjon og forskyving til å laga mønster. Kapittel 8 s. 98-128 i Multi grunnbok 5B
rutenett, på kart og i koordinatsystem, med og utan digitale hjelpemiddel, og bruke koordinatar til å berekne avstandar parallelt med aksane i eit koordinatsystem til å laga mønster med tall og figurer