lærer Skreddersydd energiundervisning for 4.-7. trinn Versjon november 2012
Hva er det du ikke skjønner? sa Regina. Alt. Jeg synes du sa at du skjønte absolutt ingenting. Det er det samme som alt. Nei, ingenting er det motsatte av alt. Fra «Regnmakerne» av Klaus Hagerup 2 2 Innhold 04 Hvorfor Regnmakerne? 05 Regnmakerskolen 06 Regnmakeraktivitet nr. 1 Bøker, sang og dans 14 Regnmakeraktivitet nr. 2 Energioppgaver og eksperimenter 22 Regnmakeraktivitet nr. 3 Energimåling og energibruk 26 Regnmakeraktivitet nr. 4 Energiforsyning og energikilder 28 Regnmakeraktivitet nr. 5 Regnmakerdag på skolen 30 Energikamp med utstyr fra tilhenger 32 Selvlaget Energikamp 34 Regnmakerquiz 3
Hvorfor Regnmakerne? Målet med Regnmakerskolen er å bygge kunnskap om og interesse for energi, energibruk og klimaspørsmål blant elevene. Undervisning i temaet energi og klima skaper engasjement og gir god ballast for å takle de utfordringene som kommer i fremtiden. Energiforsyning er et dagsaktuelt tema og er blant våre viktigste globale utfordringer. Energi som tema er forankret i læreplanene i flere kompetansemål i Kunnskapsløftet, og det egner seg godt som utgangspunkt for tverrfaglig prosjektarbeid. Regnmakerskolen skal være lærerik, morsom og gi elevene opplevelser de kan huske lenge. Regnmakerne har en årlig nasjonal Regnmakerdag og eget nettsted, og de dukker opp i TV og andre steder i samfunnet. Dette er et nettverk som Regnmakerskoler får ta del i. 4 Rapportering en viktig del av arbeidet. Det er dere lærere som holder Regnmakerskolen i gang! Hvis skolen i løpet av skoleåret totalt sett rapporterer alle fem aktivitetene, kvalifiseres dere til kåringen av «Årets Regnmakerskole» og kan vinne et stipend på kr 10 000. Sjekk www.regnmakerskolen.no/rapportering for kvalifiseringsfrist og mer informasjon om kåringen. Forankret i kompetansemål i kunnskaps løftet og grunnleggende ferdigheter Regnmakerskolens aktiviteter er godt forankret i kompetansemål i naturfag, matematikk, samfunnsfag, norsk og kroppsøving i tillegg til de grunnleggende ferdighetene. 4 Regnmakerskolen Skolene arbeider med energioppgaver og aktiviteter som er skreddersydd for hvert av de fire trinnene 4. til 7. trinn, og som er tilrettelagt slik at det er fengende for elever, gjennomførbart og overkommelig for alle skolene. Regnmakerskolen er bygget rundt de 5 Regnmakeraktivitetene. Hvordan dere organiserer arbeidet, er opp til dere. Dere kan velge å gjennomføre hele Regnmakerskolen på ett klassetrinn eller fordele på trinn slik at hvert trinn jobber med én av Regnmakeraktivitet 1-4, mens alle trinn deltar på Regnmakerativitet 5 - Regnmakerdag på skolen. Ved fordeling på trinn anbefaler vi å fordele aktivitet 1 på 4.trinn, aktivitet 2 på 5. trinn osv. Skolen regnes som en Regnmakerskole selv om dere ikke rekker alle aktivitetene. Regnmakeraktivitetene Regnmakeraktivitet Oppgaver (oppdateres på www.regmakerne.no/larer) Tema 1. Bøker, sang og dans Lese bøkene om Regnmakerne Synge og danse til Regnmakersangene Se filmene Redd Jonia Bærekraftig utvikling Drivhuseffekt og klima Fornybar energi Energibruk Samarbeid, rytmer og bevegelser 2. Energioppgaver og eksperimenter Gjør et forsøk knyttet til energitema og klima eller gjennomfør en byggeaktivitet med fokus på energi. Hva er energi og hva kan det brukes til? Energi/energiformer Energikvaliet, energioverganger og energikjeder Klima, issmelting og havnivåstigning konsekvenser 3. Energimåling og energibruk Temperaturmåling Energimåling Undersøke energibruken hjemme Lage utstilling Forholdet mellom ute- og innetemperatur Forståelse av sammenhenger Effektiv energibruk og energisparing Energivaner hjemme og på skolen Klima lokalt og globalt 4. Energiforsyning og energikilder Spill Energispillet Redd Jonia Kartlegging av lokal kraftproduksjon Intervju med lokal energiaktør Lokal energiproduksjon og leverandører Energikvalitet Fornybar energi Fjern- og nærvarme Lokale naturressurser Påvirkning av natur og klima lokalt 5. Regnmakerdag på skolen Selvlaget Energikamp Energikamp med utstyr fra tilhenger Aktivitetsdag med energi og klimafaglig innhold Denne aktiviteten brukes til å oppsummere alt arbeidet med Regnmakerskolen 5
Regnmakeraktivitet nr 1 Bøker, sang og dans Velg minst en av de følgende oppgavene: Oppgave: Tema: Materiell: Kompetansemål: 6 6 Når Regnmakeraktivitet nr 1 er gjennomført, skal den rapporteres på www.regnmakerne.no/rapportering, og dere kan laste ned et flott diplom i pdf-format som kan henge på veggen i klasserommet! Naturfag etter 4. trinn Mangfold i naturen Argumentere for forsvarlig fremferd i naturen Fenomener og stoffer Beskrive hvordan og drøfte hvorfor vi kildesorterer Gi eksempel på kretsløp i naturen med utgangspunkt i biologisk nedbrytning Naturfag etter 7. trinn Forskerspiren Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier Fenomener og stoffer Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvensene for miljøet lokalt og globalt Musikk etter 4. trinn Musisere Fremføre sang, spill og dans i samhandling med andre Lytte Gjøre rede for egne musikkopplevelser, om ulik bruk av musikk og ulike funksjoner musikk kan ha Norsk etter 4. trinn Muntlige tekster Samhandle med andre gjennom lek, dramatisering, samtale og diskusjoner og praktisere regler for gruppesamtaler Begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer Framføre tekster for medelever Skriftlige tekster Lese skjønnliteratur og fagtekster for barn med flyt, sammenheng og forståelse Beherske et tilstrekkelilg ordforråd til å uttrykke kunnskap, erfaring, opplevelser, følelser og egne meninger Kroppsøving etter 4. trinn Aktivitet i ulike rørslemiljø Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra Utforske, leike og uttrykkje seg med rørsler til ulike rytmar og musikk Kroppsøving etter 7. trinn Idrettsaktivitet Utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling Samhandle med andre i ulike aktivitetar Eksperimentere med kroppslege uttrykk og danse enkle dansar frå ulike kulturar Norsk etter 7. trinn Muntlige tekster Drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold Skriftlige tekster Lese et mangfold av tekster i ulike sjangrer og av ulik kompleksitet på bokmål og nynorsk: norske og oversatte, skjønnlitterære tekster og sakprosatekster Formulere tolkninger av leste tekster Uttrykke egne opplevelser av og begrunne egne synspunkter på leste tekster Presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig Historien om Regnmakerne Lese minst en av de tre bøkene eller se på animasjonsfilmene på www.regnmakerne.no Samtaler om historien Oppgaver knyttet til historien Regnmakersanger og dans Lære tekst og melodi til minst en av sangene «Superhelt», «Vinden blåser vår vei» eller «Jorda vår skal danse» eller Lære dansen til «Superhelt» eller «Vinden blåser vår vei» Bærekraftig utvikling Drivhuseffekt Klima Fornybar energi Samarbeid Fremføre sang i samhandling med andre Rytmer, bevegelser, samhandling og koordinasjon På Regnmakerdagen: Energikamp, fremføre sang (eventuelt allsang og dans). Regnmakerbøkene del 1, 2 og 3 Er sendt til skolen tidligere Supplerende bøker sendes ut ved forespørsel Animasjonsfilmen Oppdrag Jonia kan sees på www.regnmakerne.no/ aktivitetene under aktivitet 1 Lastes ned fra www.regnmakerne.no/ aktivitetene under aktivitet 1. Sang og singback. Sangtekst Video av dansene til «Superhelt» og «Vinden blåser vår vei» 7
8 Regnmakerbøkene Hvordan skal planeten Jonia reddes? Hvordan er det å bo i store bilhus? Hvem er forræderen? Og hvordan kan det være å leve på Rustiania? Bøkene om Regnmakerne er en spennende introduksjon til energi- og klimafaglige tema. De er skrevet av Klaus Hagerup og er ledsaget av sprelske illustrasjoner laget av Lars Hegdal. Bøkene er relativt lettleste og bør leses fortløpende. Alle grunnskoler i Norge skal ha mottatt klassesett av alle tre bøkene om Regnmakerne, samt en lydbok. Det er mulig å bestille flere bøker på www.regnmakerne.no/bestilling. Det er opp til dere å velge opplegg, omfang og fremgangsmåte. Høytlesing passer kanskje best for de laveste trinnene, men bøkene er også godt egnet til lese- og skrivetrening. De er brukt i adventsstund med fokus på solidaritet med barn andre steder i verden og på en rekke andre måter. Både bøkene, sangene og dansene egner seg godt for musikk og drama. Bakerst i bøkene er det energifaglige spørsmål knyttet til innholdet. Del 1: Regnmakerne Del 2: Kampen om Jonia Del 3: Jorda vår skal leve Oppdrag Jonia Oppdrag Jonia er 24 korte animasjoner av to Regnmakerbøker. Se under www.regnmakerne.no/filmer/oppdrag Jonia. 9 8
Regnmakersanger Det er laget tre regnmakersanger. Sangtekster, musikk, noter og danser finnes på www.regnmakerne.no/aktivitetene Superhelt Tekst: Stian Barsnes Simonsen Melodi: Kjetil Røst Nilsen Vinden blåser vår vei Tekst: Stian Barsnes Simonsen Melodi: Javed Kurd Hva ser en Regnmaker i vindu? Når han ser sol og vann og trær? Han ser en vei å redde verden. En superhelt i vanlig klær. Ref: - Vet hvem du er. Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi 10 Sola stiger opp og vinden flyr forbi, Tror du at små, sammen kan gå? Sammen om å verne verden 11 Du er en superhelt i vanlig klær. Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Bølger bruser, trær blir bioenergi. Små, sammen stå, vi går sammen om det Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi. Og med ren energi - og talent - viser vi Jeg er en, vi blir to, vi trenger fler Hva Regnmakerne er. Syng i vei, rop med meg, så høres vi mer, for nå vil... Vi lar verden se, vi fikser det, det går! Regnmakerne! Hun sparer strøm, hun sparer penger. Hun sier: «Pappa, lytt og lær!». For hun vet hva vår verden trenger. En superhelt i vanlig klær. Ref: Sola stiger opp og vinden flyr forbi, Bølger bruser, trær blir bioenergi. Og med ren energi - og talent - viser vi Hva Regnmakerne er. Vi lar verden se, vi fikser det, det går! Bro: Så du sier du er nysgjerrig. At det virker åpenbart. At vi må alle bruke mindre. At vi må tenke nytt og smart Vel hvis du ikke vet det ennå. Ref: Sola stiger opp og vinden flyr forbi, Bølger bruser, trær blir bioenergi. Og med ren energi - og talent - viser vi Hva Regnmakerne er. Vi lar verden se, vi fikser det, det går! Regnmakerne! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Er du beredt? Se og bli sett! Vil du bli med oss på ferden? Vi skal bli sett, vi er klar og beredt, vi er med REF: Vinden blåse vår vei - endelig i medvind Lyset skinne på deg - og vi blir opplyst. Jorda er på vårt lag - se, nå blir vi sterke. Framtida starter i dag - Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi Hei hå, følg med, se nå, Regnmakerne er energi Alle som en, Titusen ben. Viktig at vi går i takt nå. Ti tusen ben, vi går samlet som en - vi er klar. Deler på alt. Hva kan gå galt? Vi kan hvis vi er på vakt nå. Går ikke galt, vi deler det som vi har. Du er sterk, jeg er sterk. Vi trenger fler. Hal i vei, dra med meg så løfter vi mer, for nå vil... REF: Vinden blåse vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Hei hå, følg med, pass på, Regnmakerne her kommer vi REF: Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Vinden blåser vår vei endelig i medvind Lyset skinner på deg og vi blir opplyst Jorda er på vårt lag se, nå blir vi sterke Framtida starter i dag Regnmakernes merke! Sammen er vi sterke! 10
Regnmakersanger Sangtekster, musikk, noter og danser finnes på www.regnmakerne.no/aktivitetene 12 Jorda vår skal danse Tekst: Klaus Hagerup Melodi: Rolf Løvland Vers 1: Tenk om livet var en lek vi lekte alle sammen på en jord der det var fint å bo Tenk om vi var blader på et tre og tenk om stammen var et sted der alle våre drømmer kunne gro Ref: 12 Ref: Jorda vår skal leve 13 Jorda vår skal leve Den skal alltid sveve som en liten snurrebass på himmelen et sted Regndråper skal falle Lufta er for alle Snurrebassen snurrer rundt og vi skal snurre med Vers 2: Tenk om ild og luft og vann var våre beste venner og vi kunne leke her i fred med en liten jord som snurret rundt i våre hender i et liv der alle våre drømmer kunne skje Ref: Jorda vår skal leve Den skal alltid sveve som en liten snurrebass på himmelen et sted Regndråper skal falle Lufta er for alle Snurrebassen snurrer rundt og vi skal snurre med Vers 3: Regnmakerne danser rundt, og de skal alltid danse Ild og jord og luft og vann skal gi toner til musikken vår, og den skal aldri stanse den skal alltid fylle oss med mere energi Den skal alltid sveve som en liten snurrebass på himmelen et sted Regndråper skal falle Lufta er for alle Snurrebassen snurrer rundt og vi skal snurre med Vers 4: Kom og la oss danse Vi skal aldri stanse Vi skal alltid leke i det livet vi har nå Klapp i dine hender Varmen som du kjenner er det livet du og jeg skal få Ref: Jorda vår skal danse Den skal aldri stanse Jorda er en snurrebass og vi skal snurre med Regndråper skal falle Livet er for alle Vi skal alltid danse rundt på himmelen et sted
Regnmakeraktivitet nr 2 Velg minst en av de følgende oppgavene: 14 Når Regnmakeraktivitet nr 2 er gjennomført, skal den rapporteres på www.regnmakerne.no/rapportering, og dere kan laste ned et flott diplom i pdf-format som kan henge på veggen i klasserommet! Energioppgaver og eksperimenter Dere kan godt gjøre andre eksperimenter eller andre byggeoppgaver enn de som står her. Se www.regnmakerne.no/larer Kompetansemål Naturfag etter 4. trinn Forskerspiren Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulie måter Naturfag etter 7. trinn Forskerspiren Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet Forklare hvorfor det er viktig å lage og teste hypoteser ved systematiske observasjoner og forsøk, og hvorfor det er viktig å sammenligne resultater Bruke digitale hjelpemidler og naturfaglig utstyr ved eksperimentelt arbeid og feltarbeid Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Fenomener og stoffer Gjennomføre forsøk med magnetisme og elektrisitet, beskrive og forklare resultatene Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt Teknologi og design Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann Matematikk etter 7. trinn Måling Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar Oppgave: Musefellebil Lag en musefellebil Teste hurtighet, hvor langt den kan kjøre, funksjon og design Is som smelter Utforske issmelting på land og i vann Ballongbil Lag en ballongbil Teste hurtighet, hvor langt den kan kjøre, funksjon og design Tema: Se flere oppgaver på www.regnmakerne.no/larer Hva er energi? Hva kan energi brukes til? Hvilke typer energi har vi? Hvilken type energi trenger vi til ulike typer arbeid? Hva skjer med energien? Forske på ulike faktorers påvirkning av bilens funksjon Klima, issmelting og havnivåstigning Hvilke konsekvenser vil temperaturstigning få i Norge? Hvilke konsekvenser vil temperaturstigning få i andre deler av verden? Hva er energi? Hva kan energi brukes til? Hvilke typer energi har vi? Hvilken type energi trenger vi til ulike typer arbeid? Hva skjer med energien? Forske på ulike faktorers påvirkning av bilens funksjon Materiell: Dette trenger man: En musefelle En hyssing Ispinner/stenger/grillpinne Papp Lim, tape etter behov Skruer, spiker, hjul etter ønske Dere trenger: Termometer 2 gjennomsiktige beger Isbiter (gjerne fargede) En stein som får plass i et av begrene Saltvann (35 g salt til 1 liter vann) (Kan godt bruke ferskvann) Dette trenger man: (Se egen oppgavebeskrivelse) En ballong Sugerør Blomsterpinner Hjul Tape og lim etter behov En liten slangestump På Regnmakerdagen: Delta på Energikamp og Regnmakerquiz (se egen beskrivelse under Regnmakerdagen). Korridorrace for kjøredoning. 15 14
Musefellebil Lag en musefellebil Musefellebilkonkurranser er populært i USA, Sverige og andre land i verden. Bygg din egen musefellebil og lag konkurranser med venner og klassekamerater. Dere kan konkurrere om: Klipp to biter sugerør, 6 cm lange. Lim dem fast Raskeste kjøretøy på tvers av de to lange sugerørene. Ett foran Kjøretøyet som kjører lengst og ett bak. Bruk limpistol eller vanlig lim. Beste design 3. Ta to tynne blomsterpinner, 8 cm lange, og Dere trenger: stikk dem i sugerørene som går på tvers. 16 17 En stk. musefelle Resten er opp til deg. Se på bildet og hent inspirasjon til å lage din egen bil. Du kan også søke på internett med ordene «mousetrapracing». Der finner du mange nyttige tips. På www.regnmakerne.no finner du en liten filmsnutt om hvordan du lager en musefellebil. Søk etter musefellebil i søkefeltet! Regler: Det er ikke lov til å bruke rottefelle. Det er ikke lov til å fjerne deler fra musefella eller å bygge den om. Bilen kan ikke være bredere enn 20 cm. Bilen kan ikke være lengre eller høyere enn 30 cm. Det er lov å forlenge fjæra, men bilen må fortsatt ikke være lengre enn 30 cm når fjæra er helt slapp. 1. 2. 4. 5. 6. 7. Ballongbil Du trenger sugerør, blomsterpinner, elektrikerrør eller en liten stump av en hageslange, ballonger, saks, limpistol og tape Ta to sugerør og lim dem tett inntil hverandre. Du kan bruke plastlim, limpistol eller tape. Fest hjulene til blomsterpinnene. Bruk litt lim om nødvendig. Kronestykker fungerer også godt som hjul. Ta et elektrikerrør eller en stump av en hageslange på 2,5 cm (diameter 1,5 cm) og lim dette bak på bilen som vist på figuren til høyre. Røret kan med fordel skråstilles. Smett halsen på ballongen gjennom elektrikerrøret slik at munnstykket blir tilgjengelig. Blås opp ballongen, sett bilen ned på gulvet og mål hvor langt den går. Hvem kommer lengst? Hvordan virker ballongbilen? Når vi slipper ballongen vil den presse lufta ut bakover, og lufta vil skyve ballongen og bilen fremover. Energien som er lagret i den oppblåste ballongen overføres til bilen (og lufta) som får fart. Vitensenterets «Bygg selv serie nr. 29» 16
18 Is som smelter Isbit som smelter Hensikten med denne aktiviteten er å utforske issmelting på land og i vann, og å observere is i vann for å se hvordan et isfjell påvirker temperaturen og bevegelsene i vannet. Nesten 99 % av Antarktis er dekket av et tykt islag. Isen i Antarktis utgjør ca. 91 % av den totale ismengden i verden, og omtrent 86 % av alt 10. Lag en tegning som viser hvor høyt opp på ferskvannet på jorda finnes i denne isen. Dersom steinen vannet når. all isen her skulle smelte, ville havnivået stige med 3. Omtrent hvor mye av isen ligger mer enn 60 meter! Isens tykkelse varierer, på det under vannflaten? 11. Beskriv hvordan vannet beveger seg når tykkeste er islaget nesten 5 km. Det går an å se på isen smelter. denne isen som en kjempestor isbre. Isen i 4. Beskriv hvordan isen beveger seg når ferskvann. 18 19 den smelter. Antarktis beveger seg langsomt mot kysten. Markøren for sydpolpunktet må flyttes omtrent 10 meter hvert år på grunn av denne bevegelsen. Når isdekket beveger seg, blir det dannet bresprekker i isen. Der isen flyter ut over havet, blir isbremmen dannet. Når isbremmen brekker av, faller isfjell på inntil 50 km i horisontal utstrekning, ut i havet. Bare omtrent 1/7 av et isfjell ligger over vannflaten, så det er ikke lett å forestille seg hvor store de faktisk kan være. Det fins noen få isfrie områder i Antarktis. Noen fjelltopper nunataker er høye nok til å stikke opp gjennom islaget. Andre isfrie områder finner vi der isen har trukket seg tilbake, og der det faller lite nedbør. Rundt kontinentet er havet dekket av sjøis. Om vinteren dekker sjøisen et område som er over dobbelt så stort som selve kontinentet. Hensikt: Å stille hypoteser og å gjøre systematiske undersøkelser 1. 2. 5. 6. 7. 8. Jobb sammen to og to. Legg en litt stor, farget isbit i et plastbeger beger nr 1 som er fylt med kaldt saltvann. Lag en tegning av isen som viser hvordan isbiten ligger i forhold til vannflaten. Hvordan beveger det kalde smeltevannet fra isbiten seg? Tips: Se hvordan det fargede vannet fra isbiten beveger seg Mål temperaturen i vannet nær overflaten og i bunnen av glasset. Er det samme temperatur begge steder? Hvorfor eller hvorfor ikke? Lag en tegning som viser vannlinjen og hvordan isbiten ser ut når halvparten av den har smeltet. Hvordan ligger isbiten i forhold til vannlinjen? Hvordan ser den andre tegningen din ut i forhold til den første tegningen? 9. 12. Nå skal dere gjøre nesten det samme forsøket, men nå skal isbiten ligge oppå en stein: Legg en stein i det andre begeret, beger nr 2, og fyll på med saltvann slik at toppen på steinen kommer over vannet. Legg en isbit oppå steinen. Det er viktig at hele isbiten ligger over vann. Når alt vannet har smeltet: Lag en tegning som viser hvor høyt vannet når på steinen når all isen har smeltet. Ordforklaringer Isbreer er store ismasser som ikke smelter fra år til år. Disse beveger seg som en elv, bare mye langsommere. Bresprekker oppstår fordi alle isbreer beveger seg. På isbreer i Norge blir sprekkene sjelden dypere enn 30 m, mens i polare breer kan sprekkene være over 100 m dype. Isbremmen er den delen av iskanten som ligger utover havet. I Antarktis siger mye av isen utover det grunne havet. Når denne isen flyter opp, knekkes det av store isfjell. Isfjell er store ismasser som brekker av isbreer og faller ut i havet. Nunatak er det grønlandske navn på et isfritt fjell som rager opp av innlandsisen. Faglig forklaring Is som ligger i saltvann, flyter med ca 1/7 over vannflata fordi is har mindre massetetthet enn vann. Det vil si at for eksempel 10 g is har større volum enn 10 g vann. Når isbiten smelter, avtar volumet, og det avtar akkurat så mye som volumet som lå over vannflata. Vannivået vil derfor ikke forandre seg når isbiten smelter. Det kalde vannet vil synke ned i glasset. Vann har størst tetthet når temperaturen er 4 grader celsius, så vann med denne temperaturen vil synke. Vann med annen temperatur vil stige. Salt fryser ikke inn i isen, så isbitene inneholder Is som ligger på land som isbreer gjør, vil medføre at vannivået stiger når isen smelter og vannet renner ut i havet. Den delen av dette vannet som blir liggende som en innsjø på land, vil imidlertid ikke medføre havnivåstigning. Dere trenger: Termometer 2 gjennomsiktige beger Isbiter (gjerne fargede) En stein som får plass i et av begrene Saltvann (35 g salt til 1 liter vann) (Kan godt bruke ferskvann)
20
Regnmakeraktivitet nr 3 Energimåling og energibruk Velg minst en av de følgende oppgavene: Oppgave: Temperaturregistrering Les av temperaturen ute og inne Før logg og tegn graf på skjema som følger med elevheftene Tema: Forholdet mellom ute- og innetemperatur Materiell: Utendørs termometer Innendørs termometer Registreringsskjema i elevhefte Når Regnmakeraktivitet nr 3 er gjennomført, skal den rapporteres på www.regnmakerne.no/rapportering, og dere kan laste ned et flott diplom i pdf-format som kan henge på veggen i klasserommet! Kompetansemål: Naturfag etter 4. trinn Forskerspiren Bruke naturfaglige begreper til å beskrive og presentere egne observasjoner på ulike måter Innhente og systematisere data og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Bruke enkle måleinstrumenter til undersøkelser Fenomener og stoffer Beskrive egne observasjoner av vær og skyer og måle temperatur og nedbør Fenomener og stoffer Foreta relevante værmålinger og presentere resultatene med og uten digitale hjelpemidler Matematikk etter 7. trinn Måling Velje høvelege målereiskapar og gjere praktiske målingar i samband med daglegliv og teknologi, og vurdere resultata ut frå presisjon og måleusikkerheit Gjere overslag over og måle storleikar for lengd, areal, masse, volum, vinkel og tid, og bruke tidspunkt og tidsintervall i enkle berekningar Velje høvelege måleiningar og rekne om mellom ulike måleiningar Energimåling på skolen/hjemme Avtale m. rektor og evt. vaktmester Del opp klassen i 4 grupper Regn ut energibruk for hele skolen Registrere energibruk Samtaler/nedtegning av resultater konklusjoner Naturfag etter 7. trinn Statistikk og sannsyn Undersøke energibruken hjemme Energivaner hjemme Filmene Rubens Regnmakertips Forskerspiren Planleggje og samle inn data i samband med Temperatur i rom Hvilke tiltak kan gjennomføres for å brukes som inspirasjon. Filmene 22 Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å observasjonar, spørjeundersøkingar og Standby apparater redusere energibruken hjemme? finnes på www.regnmakerne. 23 bruke digitale verktøy eksperiment Sparedusj no/aktivitetene under aktivitet 3. Formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, Representere data i tabellar og diagram som er lage en plan for å undersøke en selvformulert framstilte Energieffektiv belysning Skjemaer til utfylling i elevheftet hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale Digitalt og manuelt, og lese, tolke og vurdere kor Energimerking på elektriske Andre gode filmressurser ligger om resultatet nyttige dei er apparater på www.regnmakerne.no under Finne median, typetal og gjennomsnitt av enkle datasett og vurdere dei i høve til kvarandre Energifakta. Lage utstilling av resultater Lage presentasjon ved bruk av tabeller/grafer Plakater og materiell Lag regler for god energibruk på skolen og i klasserommet Effektiv energibruk Energisparing Hva bruker mest og minst energi? Energivaner hjemme og på skolen Hvilke tiltak kan ulike brukere av skolen gjennomføre for å redusere forbruket? Hvilke tiltak kan gjennomføres for å redusere forbruket? Tilgang til energimålere eller ukentlige forbruksrapporter Bruk kommunens nettilgang for oversikt over energibruket Oppgavebeskrivelse og registreringsskjema i elevhefte Utstyr for å lage plakater og øvrig utstilling Digitale hjelpemidler På Regnmakerdagen: Delta på Energikamp og Regnmaker-quiz Utstilling av resultater med vekt på kreative formidlingsmetoder, «amazing facts», plakater, tabeller og diagrammer. 22
Gjennomføring av energimåling på skolen Hvordan kan energimåling brukes i undervisningen? Det vil variere fra skole til skole hvordan energimåling gjennomføres i praksis. Ofte gir samarbeid med driftsansvarlige eller kommunens eiendomsavdeling gode resultater. Det er viktig å gjøre målingene på samme tidspunkt fra uke til uke. Du må ha: 1. En eller flere grupper som er hovedansvarlig for aktiviteten 2. Tilgang til energimålere eller ferdige forbrukstall fra driftsansvarlig hver uke 3. Tilgang til temperaturlogger eller ferdige data over gjennomsnittlig utetemperatur for hver uke 4. Hvis dere ønsker det, kan dere også registrere resultatene deres på www.miljolare.no. Dere får da mulighet til sammenligning med andre skoler, automatisk grafisk visning av måledata og tilbakemeldinger fra fagpersoner. 24 24 25
Regnmakeraktivitet nr 4 Velg minst en av de følgende oppgavene: Energiforsyning og energikilder Når Regnmakeraktivitet nr 4 er gjennomført, skal den rapporteres på www.regnmakerne.no/rapportering, og dere kan laste ned et flott diplom i pdf-format som kan henge på veggen i klasserommet! Kompetansemål: Naturfag etter 7. trinn Forskerspiren Trekke naturfaglig informasjon ut fra enkle naturfaglige tekster i ulike medier Publisere resultater fra egne undersøkelser ved å bruke digitale verktøy Fenomener og stoffer Gjøre greie for bruk av noen energikilder før og nå og beskrive konsekvenser for miljøet lokalt og globalt SAMFUNNSFAG etter 7. trinn Geografi Forklare samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetnad og levevis Forklare korleis produksjon og forbruk kan øydeleggje økosystem og forureine jord, vatn og luft, og drøfte korleis dette kan hindrast og reparerast Forklare korleis vi i Noreg bruker ressursar frå andre stader i verda NORSK etter 4. trinn Muntlige tekster Begrunne egne tekstvalg, og gi uttrykk for egne tanker og opplevelser om barnelitteratur, teater, filmer, dataspill og TV-programmer Fremføre tekster for medelever NORSK etter 7. trinn Muntlige tekster Opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner Lytte til andre, uttrykke og grunngi egne standpunkter og vise respekt for andres Gi en begrunnet vurdering av andres muntlige framføringer Presentere et fagstoff muntlig med mottakerbevissthet med eller uten hjelpemidler 26 27 Skriftlige tekster Med egne ord referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst Bruke oppslagsverk og ordbøker Bruke digitale skriveverktøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster Bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte Forklare opphavsrettslige regler for bruk av tekster hentet fra Internett Oppgave: Energispillet Redd Jonia Kartlegg lokal energiproduksjon Bruke internett til å finne informasjon om tema Lage rapport om sine funn Intervju med lokal energiaktør Lage spørreskjema Gjennomføre intervjuet Alt. for fremføring: 1. Skrive ned og fremføre et lite referat 2. Filme og vise frem deler av filmen 3. Rollespill av intervju Tema: Valg mellom energikilder Energibruk Energiforsyning Påvirkning av natur og klima Bevisstgjøring på energi- og klimatema Lokal energiproduksjon og leverandører Energikvalitet Fornybar energi Fjern og nærvarme Lokale naturressurser Påvirkning av natur og klima lokalt Hva gjør lokal energiaktør for å sikre en effektiv produksjon og bruk av energi? Materiell: På Regnmakerdagen: Referat, eventuell reportasje eller film vises frem på Regnmakerdagen. Gå inn på www.regnmakerne.no under spill Internett: www.regnmakerne.no www.fornybar.no www.konkurransetilsynet.no velg kraftpriser. Velg kommune, og trykk vis kraftpriser. Det kommer nå opp en tabell med priser velg: vis full oversikt www.kraftskolen.no kraftskolen film nr: 8: energien og samfunnet. 9: energi og ressursbruk. 16: energi og fremtiden Egenprodusert spørreskjema Eventuelt: Videokamera 26
Regnmakeraktivitet nr 5 Sett sammen dagen ved å velge fra oppgavene under: Når Regnmakeraktivitet nr 5 er gjennomført, skal den rapporteres på www.regnmakerne.no/rapportering, og dere kan laste ned et flott diplom i pdf-format som kan henge på veggen i klasserommet! Regnmakerdag på skolen Kompetansemål: Naturfag etter 4. trinn Mangfold i naturen Argumentere for forsvarlig fremferd i naturen Naturfag etter 7. trinn Teknologi og design Planlegge, bygge og teste mekaniske leker, beskrive de ulike bevegelser i lekene og prinsipper for mekaniske overføringer Gjøre greie for hvordan man gjennom tidene har brukt overføring av bevegelse til å utnytte energi i vind og vann 28 29 kroppsøving etter 4. trinn Aktivitet i ulike rørslemiljø Leike og vere med i aktivitetar i varierte miljø der sansar, motorikk og koordinasjon blir utfordra Utføre grunnleggjande rørsler som å krype, gå, springe, hinke, satse, lande, vende og rulle i fri utfolding og organiserte aktivitetar Samhandle med andre i ulike aktivitetar kroppsøving etter 7. trinn Idrettsaktivitet Utføre varierte aktivitetar og delta i leik som fremjar uthald, koordinasjon og anna kroppsleg utvikling Følgje enkle reglar og prinsipp for samhandling og samspel og respektere resultata Oppgave: Tema: Materiell: Selvlaget Energikamp Energikamp med utstyr fra tilhenger Samarbeid Samhandling Energiformer Energioverføring Samarbeid Samhandling Energiformer Energioverføring Stoppeklokker Skateboard Lange tau Bøtter (mange) Sag Ved Vedkrakk Plakater Tusj Utstyr fra lånt tilhenger: Vektstanglabyring Vinderløype Flåte på hjul Spiral Kjempesprettert Tidtakingsutstyr må besørges selv Utstilling Energi, energibruk og klima Still ut arbeidet som er laget i forbindelse med de andre Regnmakeraktivitetene Regnmakerquiz Energi, energibruk og klima Kan lastes ned fra www.regnmakerne.no/larer under aktivitet 5 Show med sang og dans Energi, energibruk og klima Bruk en av de tre Regnmakersangene fra aktivitet nr 1 Konkurranser og kåringer Energi, energibruk og klima Arranger musefellebilrace, ballongbilrace, plakatkonkurranse og liknende. Velg mellom alt Regnmakerarbeidet som er gjort på skolen Gjennomføres av lag fra 4., 5., 6., og eventuelt 7. trinn. (elever fra 7. trinn kan være arrangører av Energikamp) 28
Energikamp med utstyr fra tilhenger Kommunene tilbys å investere i en tilhenger med Energikamputstyr som skolene kan låne for å holde lokale konkurranser. Tilhengeren med utstyr levers komplett og inkluderer 5 følgende 5 Energikampaktiviteter, beskrivelse av rigging og regler for gjennomføring av Energikampen. 3. Flåte på hjul «Flåten» er laget med hjul og kan plasseres i en skolegård eller på annet egnet underlag (altså ikke på vann). Hele laget tar plass på «flåten» og trekker den fra start til mål ved hjelp av et tau. 5. Kjempesprettert Laget får 10 baller. Tre av disse skal skytes med spretterten i mål. Dersom 10 baller er brukt opp og oppgaven ikke er fullført, må laget hente baller for å prøve på nytt. Oppgaven er løst når tre baller ligger i nettet. 1. vektstanglabyrint Laget skal balansere en kule fra start til mål gjennom en labyrint ved hjelp av en «vektstang» i hvert av de tre hjørnene. Trekantlabyrinten er montert i en ramme, og laget må snakke sammen for å løse oppgaven. 2. Vinderløype Laget skal balansere en bordtennisball på luftstrålen fra en hårføner. Ballen skal føres gjennom tre ringer og i mål. (Må plasseres i le for vind, under tak eller i en gymsal.) 30 31 4. SPIRAL Laget skal føre en kobbering fra start til mål uten å komme borti spiralen. Er man nær spiralen med ringen, må man tilbake til start. 30
Selvlaget Energikamp Energikampen består av poster som kan plasseres utover hele skolegården noen aktiviteter kan også egne seg inne. Mange av aktivitetene går ut på tid, andre på kunnskap. Alle postene er selvstendige oppgaver. Lagene velger selv post og går rundt og gjør det de vil. Her har vi forslag til 5 poster som garantert vil gi en vellykket dag! Dere kan godt velge andre poster enn de som står her! For mer informasjon om konkurranseregler, utstyr og bemanning, gå inn på www.regnmakerne.no/aktivitetene under aktivitet 5 32 Post 1: Dragkamp Aktiviteten er urgammel og fortsatt populær. Her (kan egne seg inne i en gymsal). Post 2: vannbæring En populær aktivitet som går ut på å bære vann ved hjelp av ulike små kopper og kar (noe brukbart og annet ikke) for raskest mulig å fylle opp en tom bøtte. Post 3: vedsaging Aktiviteten går ut på å sage mest mulig vedskiver på en gitt tid. Man får f.eks. 3 minutter og skal sageav så mange skiver av en trestokk som mulig. Vi kjører to og to lag samtidig. Post 4: skateboardtrekk I denne aktiviteten skal lagene trekke en av deltakerne over en strekning ved hjelp av et tau. Post 5: i hodet og beina Dette er en morsom og «gørrete» oppgave. er det om å gjøre å samarbeide, trekke samtidig En sikker suksess! 32 og vise styrke. Lagene konkurrerer mot hverandre 33 Aktiviteten går ut på å finne svaret på en teorioppgave. Oppgavene står på et ark med 3 svaralternativer. Man velger svaralternativ A, B eller C. Disse ligger inne i hver sin lille eske. Man velger å åpne det svaralternativet man tror er rett. Inne i esken får man beskjed om man har svart RIKTIG: man får da en stafettpinne av postvakten og kan gå rett på stafetten - eller FEIL og må finne nøkkelen til en skrin i GØRREBØTTA. Når et av barna har stukket hånden ned i bøtta og funnet nøkkelen, kan de låse opp hengelåsen på skrinet og finne stafettpinnen. Så fort pinnen er funnet, kan første deltaker starte. Alle på laget skal løpe den samme runden som en stafett.
Regnmakerquiz 1. Hvem er hovedpersonen i bøkene om Regnmakerne av Klaus Hagerup? a. Ruben b. Roger c. Reinert 7. Hvordan kan du spare energi hjemme? a. Spise mer grønnsaker b. Se mer på tv c. Senke temperaturen inne 2. Hva gjør en Regnmaker? a. Lager regn b. Bryr seg om jordas helsetilstand c. Bruker mest mulig energi 3. Hvilken type energi har 9. Hvor blir det av energien en ball du holder i hånda? i maten du spiser? a. Friksjonsenergi a. Den pustes ut gjennom nesa 34 b. Stillingsenergi b. Den kommer ut som bæsj 1. Hvem er hovedpersonen i bøkene 5. En sparedusj er en dusj som 10. Kan vi produsere strøm ved 35 c. Vannenergi c. Den blir til varme og bevegelsesenergi c. bruker mindre vann 4. Hva er den største ulempen med å bruke kull til å produsere strøm? a. Det forurenser, utslipp av CO 2 b. Man blir møkkete c. Det er lite kull igjen i verden 5. En sparedusj er en dusj som a. tar mindre plass på badet b. koster mindre å kjøpe c. bruker mindre vann 6. Hvorfor er det lurt å bruke vannkraft? a. Fordi det blir mindre regn b. Fordi den er miljøvennlig c. Fordi vi får færre fosser 8. Hvilken energitype får vi vanligvis fra bioenergi? a. Olje og gass b. Elektrisitet c. Varme 12. Hva skjer med energien når vi bruker den? a. Den blir borte b. Den går over i en annen form c. Den øker 13. Hva er et passivhus? a. Et hus som bruker veldig lite energi b. Et hus som ingen bor i c. Et hus som står i skyggen av mange trær 10. Kan vi produsere strøm ved direkte bruk av solenergi? a. Nei, bare varme b. Ja, i solceller c. Ja, i atomkraftverk 11. Hva bruker de fleste familier i Norge mest energi til hjemme? a. Å varme opp huset b. PC og TV c. Varmt vann Fasit til Regnmakerquiz om Regnmakerne av Klaus Hagerup? c. Reinert 2. Hva gjør en Regnmaker? b. Bryr seg om jordas helsetilstand 3. Hvilken type energi har en ball du holder i hånda? b. Stillingsenergi 4. Hva er den største ulempen med å bruke kull til å produsere strøm? a. Det forurenser, utslipp av CO 2 6. Hvorfor er det lurt å bruke vannkraft? b. Fordi den er miljøvennlig 7. Hvordan kan du spare energi hjemme? c. Senke temperaturen inne 8. Hvilken energitype får vi vanligvis fra bioenergi? c. Varme 9. Hvor blir det av energien i maten du spiser? c. Den blir til varme og bevegelsesenergi direkte bruk av solenergi? b. Ja, i solceller 11. Hva bruker de fleste familier i Norge mest energi til hjemme? a. Å varme opp huset 12. Hva skjer med energien når vi bruker den? b. Den går over i en annen form 13. Hva er et passivhus? a. Et hus som bruker veldig lite energi 34
Enovas formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi. Regnmakerne er en del av dette arbeidet og er rettet mot barn, spesielt 9- til 12-åringene, som går på mellom trinnet i grunnskolen. Regnmakerne er etablert for å involvere, engasjere og vekke interesse for energi- og klimaspørsmål hos barn og unge. Regnmakerne er opptatt av miljøet på jorda. De får mennesker til å bruke mindre energi, og de vil at vi skal bruke fornybar energi fremfor ikke- fornybar energi. Regnmakerne vil også at alle barn skal kunne mye om energi og klima, og er overbevist om at det går an å ha det morsomt samtidig som de lærer. De har en årlig Regnmakerdag, egen webside, og de dukker opp i TV og andre steder i samfunnet. Dette heftet er ment som hjelp til lærere til å gjennomføre Regnmakerskolen på egen skole og skal brukes sammen med elevheftet. Elevheftet er tenkt brukt av elevene gjennom flere år. Vi anbefaler at skolen tar vare på heftet for elevene slik at de kan få det med seg til neste klassetrinn. 44217 36