LUFTFORURENSNING I OSLO



Like dokumenter
Luftkvaliteten i Oslo i 2015 En oppsummering

LUFTKVALITET I OSLO: FRA MÅLEDATA TIL BEDRE HELSE. Ciens frokostseminar Susanne Lützenkirchen Bymiljøetaten Oslo kommune

Månedsrapport luftforurensninger November og desember 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Oktober-november 2014

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo November og desember 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September, oktober og november 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2016

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Desember 2017

Luftkvaliteten i Oslo - Statistikk

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mai 2015

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April og mai 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars og april 2013

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo September og oktober 2018

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Juni, juli og august 2012

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2011

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Mars 2016

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo April 2019

Bymiljøetaten i Oslo

Luftkvaliteten i Oslo i 2016 En oppsummering

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Januar 2019

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Luftovervåking Fredrikstad Årsrapport 2017

Vedlegg til månedsrapport om luftforurensninger i Oslo Februar og mars 2019

Luftkvalitet i Oslo Hovedkonklusjoner fra tiltaksutredningen

Luftovervåkning Fredrikstad Årsrapport 2018

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

14 mars KUV Etatsdirektør Hans Edvardsen BYMILJØETATEN DEN STORE FORSKJELLEN..

Månedsrapport luftforurensninger november 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Forurensning av luften

Transport i by konferanse, Lovpålagt reduksjon av luftforurensningen. Resultat av tiltaksutredningen i Oslohva skjer nå?

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

Månedsrapport luftforurensninger Desember 2011

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Luftkvaliteten i Oslo i 2014 En oppsummering

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Intensivert vegrenhold og støvdemping i Grenland. Gjennomføringsplan. Oktober 2016

Er transportmodellene egnet til å beregne tiltak som skal gi transportreduksjon?

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Konsekvensvurdering av midlertidige trafikkregulerende tiltak ved høy luftforurensning i Oslo

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Velkommen til Lillehammer

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Revidert tiltaksutredning og handlingsplan - lokal luftkvalitet Fredrikstad og Sarpsborg

Månedsrapport luftforurensninger september 2004

Oslo kommune Helse- og velferdsetaten

Luftkvaliteten i Fredrikstad oktober 2015

Vedlegg. til Årsrapport 2016 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Luftkvaliteten i Fredrikstad januar 2015

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

NOTAT. Beregninger av NO 2 for Oslo og Bærum i 2010 og 2025-Første rapport

Foreløpig evaluering av tiltak mot svevestøv i Drammen. januar april 2005

Vedlegg. til Årsrapport 2015 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Luftkvaliteten i Fredrikstad desember 2015

Lokal luftkvalitet. Orientering for Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

Hensyn til luftkvalitet i arealplanlegging. Isabella Kasin

Vedlegg. til Årsrapport 2012 Luftkvaliteten i Oslo. statistikk og bakgrunnsinformasjon

Veitrafikk og luftforurensning

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Luftkvaliteten i Fredrikstad april 2015

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2010 Luftkvaliteten i Oslo

Luftkvaliteten i Fredrikstad november 2015

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

BÆR U M K O M M U N E RÅDMANNEN

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Luftkvaliteten i Oslo, hva må til for å nå kravene?

Miljøfartsgrense i Oslo

Utslipp fra veitrafikk

TEKNOBYEN BT5, TRONDHEIM KOMMUNE OVERORDNET VURDERING AV LOKAL LUFTKVALITET KLP EIENDOM TRONDHEIM AS

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Oslo kommune Bymiljøetaten. Årsrapport 2011 Luftkvaliteten i Oslo

BÆRUM KOMMUNE RÅDMANNEN

Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

MÅNEDSRAPPORT. Luftkvalitet i Moss i april PM10 Kransen. PM2,5 Kransen. Grenseverdi. Nedbørsdata

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

Månedsrapport luftkvalitet - januar og februar 2012

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Luftkvaliteten i Nedre Glomma april 2016

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

TILTAKSFORSLAG MOT SVEVESTØV. Drammen vinteren 05/06

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

Månedsrapport luftkvalitet april 2013

Oslo kommune Bymiljøetaten. Notat. Luftsonekart for Oslo for PM10 (svevestøv) og NO2 (nitrogendioksid) etter retningslinje T

Tiltaksutredning Luftkvalitet Levanger sentrum

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Målenettverket for lokal luftkvalitet i Grenland

Transkript:

LUFTFORURENSNING I OSLO RUNAR OVESEN BYMILJØETATEN MILJØDIVISJONEN 30. MAI 2013

Organisasjonen:

En miljøvennlig by Luftmålinger Støyskjerming Dynamisk gatebelysning Piggdekkgebyr Renhold Vårrengjøring Fremkommelighet for kollektivtrafikk Signalanlegg - prioritet for kollektivtrafikk Gang- og sykkelveier Sykkelfelt Fartsreduksjon Fartshumper Ladestasjoner for el-biler Taggefjerning Snøsmelteanlegg Binde svevestøv T-baneringen Gående og syklende bypatruljer Økologisk drift på Bogstad gård Fjerne bilvrak Gjenbruk av asfalt Fellesgriller Bytrær Turveier fra marka til fjorden Bevare biologisk mangfold og kulturlandskap

MÅLESTASJONENE I OSLO OPPDATERTE DATA KAN SES PÅ WWW.LUFTKVALITET.INFO

Luftforurensning i Oslo er hovedsakelig et problem i vinterhalvåret FOTO: ANNE AAKERVIK 5

Forurensningsforskriftens kap. 7 Komponent Midlingstid Grenseverdi Nitrogendioksid (NO 2 ) 1 time 200 µg/m3 Må ikke overskrides mer enn 18 timer pr. kalenderår. Kaldenderår 40 µg/m3 Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 µg/m3 Må ikke overskrides mer enn 35 ganger pr. kalenderår. Kalenderår 40 µg/m3

Antall overskridelser EFFEKT AV SVEVESTØVREDUSERENDE TILTAK Antall overskridelser av døgngrenseverdi for PM 10 80 70 60 50 40 30 20 Innføring av miljøfartsgrense på Riksvei 4 Kirkeveien Alnabru Manglerud Skøyen RV4 Aker Sofienbergp. Bygdøy Allé Smestad Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 År Piggdekkgebyr avviklet etter innføring i 1999 Piggdekkgebyr gjeninnført Forbedret rengjøring/ støvdemping: Statlige veier Forbedret rengjøring/ støvdemping: Kommunale veier

Antall overskridelser NO2 GRENSEVERDIENE OVERHOLDES IKKE Overskridelser av grenseverdien for timemiddel av NO2: 250 200 150 100 50 Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud RV4 Aker Smestad Bygdøy allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 År

Årsmiddelkonsentrasjon NO2 [µg/m3] Årsmiddelkonsentrasjon for NO 2 80 70 01.01.07 endring i engangsavgift for å premiere biler med lavere CO 2 utslipp 60 50 40 30 20 Grønland Kirkeveien Alnabru Manglerud Bygdøy Allé Hjortnes Åkebergveien Grenseverdi 10 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 År

Andel dieselbiler i bilparken har økt Andel av personbiler i Oslo som er dieselbiler 2004 2006 2009 2011 Andel dieselbiler (%) 9,3 15,9 27,4 38,7 Kilde: Opplysningsrådet for Veitrafikken AS og SSB - Statistikkbanken

Tiltak mot veistøv (svevestøv) Piggdekkgebyr Gjelder 1. nov til og med første søndag etter 2. påskedag Dags-, måneds- og sesongoblat koster hhv. Kr 30, 400, 1200 I følge siste opptelling (mars 2012) var det 85 % som kjørte piggfritt i Oslo Rengjøring og støvdemping Rengjøre og fukte veibanen og veiskulder med magnesiumklorid (MgCl) for å redusere oppvirvling av veistøv, spesielt i tørre perioder og på deler av hovedveiene Miljøfartsgrense Reduserer slitasje på veidekket og oppvirvling av veistøv Ble innført første gang i 2004 i Oslo på Rv 4, senere på Ring3 og E18 i sentrum. Ikke klart nok juridisk grunnlag for å håndheve overtredelse. Per i dag er fartsgrensen på de aktuelle strekningene 70 km/t året rundt. Miljøfartsgrense antas å bli gjeninnført, når det juridiske grunnlaget er avklart.

Tiltak for å redusere utslipp fra veitransport Redusere utslipp fra tyngre kjøretøy Ved å stille strenge miljøkrav når busskontrakter legges ut på anbud, har Ruter i flere år forbedret utslippene fra bussparken. Utslippsstandard på Ruters busspark pr 01.01.2010 Utslippstandard på bussparken Antall busser Andel av bussparken Euro 1-busser 16 1,3 % Euro 2-busser* 111 9,0 % Euro 3-busser* 406 32,8 % Euro 4-busser 245 19,8 % Euro 5-busser eller EEV ** -busser 459 37,1 % Totalt 1237 100 % * Busser er ettermontert partikkelfilter og oppfyller Euro 5 standard mht. PM ** Enhanced Environmental Vehicle busser med noe lavere partikkelutslipp enn Euro 5 standard I tillegg er følgende satt inn: 18 dieselelektriske hybridbusser 21 bioetanolbusser 36 biogassbusser 5 hydrogenbusser Nye renovasjonsbiler (59 ordinære biler for restavfall og 7 ordinære for papir) oppfyller Euro 5 standard. I tillegg går alle bilene, med unntak av 4, på biogass som gir mindre NO2- utslipp enn diesel. 12

Tiltak for å redusere utslipp fra veitransport Oslo satser på el-biler Kommunen stiller krav til lavutslipps- og el-biler i rammeavtalen for bilinnkjøp. Innen 2015 skal kommunens tjenestebiler bruke teknologi som innebærer nullutslipp. Tilskuddsordning for ladestasjoner. Oslo vil også tilrettelegge for el-biler gjennom: Etablering av 400 ladestasjoner (totalt er det nå 600 ladestasjoner i Oslo) Gratis parkering på kommunale avgiftsplasser Adgang til å kjøre i kollektivfeltet Fritak for bomavgift I tillegg tilrettelegger staten for el-biler gjennom fritak for engangsavgift og merverdiavgift ved kjøp av bil, samt lav årsavgift. Oslo: El-bil hovedstad! I følge gronnbil.no var det ca. 2000 ladbare biler i Oslo av ca. 8600 i Norge (pr. sep 2012). 13

Begrense trafikkveksten gjennom samordnet areal- og transportplanlegging Strategien for areal- og transportplanlegging innebærer et knippe av tiltak og finansieringsordninger. Sentrale stikkord er trafikantbetaling, utbygging og drift av kollektivtilbudet, konsentrert arealutvikling, bedrede forhold for sykkel/gang og parkeringspolitikk. Generell oppfølging av ATP skjer innenfor rammene av rikspolitiske retningslinjer og overordnete planer som kommuneplan og byøkologisk program. Redusere antall problempunkter (hot spots) ved bygging av tunneler/kulvert med utlufting/rensing. Oslopakke 3. 14

NY PLANRETNINGSLINJE T-1520 (FRA 25.04.2012) T-1520 er en statlig anbefaling om hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunens arealplanlegging. Kommuneplan 2013-2030 (off. ettersyn høsten 2013): BYM/PBE har planer om å utarbeide sonekart (kart med gul og rød sone) Gul sone: Vurderingssone Rød sone: Anses som lite egnet til bruksfølsomme formål (f.eks. bolig, barnehage, skole, lekeplass) Avvik fra anbefalingene i rød sone: - Sentrumsområde og kollektivknutepunkt - Andre typer avvik eks ombygging uten å øke ant. boenheter

KILDE: «NO2-BEREGNINGER FOR 2010 OG 2025 I OSLO OG BÆRUM», SUNDVOR ET AL. 2011 (OR 62/2011)

Andre tiltak Bilder: Oslo Havn KF Tilskuddsordningen for å fremskynde overgang til rentbrennende ovner. I perioden 1998-2010 fikk 11089 tilsagn om tilskudd Reduksjon av utslipp fra skip og havn: Etablering av landstrømforsyning til ferjeterminalen på Hjortnes for å redusere utslipp fra tomgangskjøring. 17

Akuttiltak: Vedtak om dieselbilforbud på dager med høy luftforurensning -Bystyrevedtak 13.06.2012: - I første omgang skulle dette gjelde kun for privat bruk av personbiler og ikke for tungtransport - Tiltak a) har en beregnet effekt på ca. 9-18 % og tiltak b) har en beregnet effekt på ca. 4 11 % (datokjøring: ca. 2 6 %) - Var tenkt innført i perioder der det ventes svært forurenset luft (>200 µg NO2 pr. m 3 ) over større områder av byen, med varighet to dager eller mer. (BYM deltar i beredskapsgruppen). - Vedtaket var betinget av at Statens vegvesen innførte tilsvarende tiltak på riksveiene men SVRØ sa nei.

STATENS VEGVESEN ØNSKER IKKE Å INNFØRE DIESELFORBUD. Dette er begrunnet i: -Utfordringer knyttet til trafikksikkerhet på omkjøringsveier -Utfordringer knyttet til å levere alternativ transport på kort varsel -Ulemper for gjennomreisende til/fra f.eks. ferger, hovedflyplass, sykehus. Aftenposten, 29.01.2013

Revidering av tiltaksutredningen Tiltaksutredningen for Oslo og Bærum fra 2010 planlegges revidert i 2014 Ny kunnskap om reelle NO2-utslipp fra veitrafikk vil legges til grunn i modellberegningene Tiltak for å overholde NO2-kravene i forskriften vurderes på nytt Vurdere behov for å intensivere tiltak mot PM10, evt. innføre nye tiltak Kilde: TØI rapport 1168/2011 Årsmiddel av NO2 i Stor-Oslo basert på reelle utslipp fra veitrafikk. Målte historiske konsentrasjoner er vist med grå søyler, og forventet utvikling er vist med røde søyler. Forurensningslovens grenseverdi er vist med blå linje.