Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo

Transkript

1 Årsrapport 2005 Luftkvaliteten i Oslo De tiltakene som har blitt gjennomført til nå, og i det omfanget de til nå har blitt gjennomført, er ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået ytterligere utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. September 2005

2 Oslo kommune Helse- og velferdsetaten Tittel: Luftkvaliteten i Oslo Status 2005 Forfatter: Ingrid Myrtveit og Susanne Lützenkirchen ingrid.myrtveit@hev.oslo.kommune.no Stikkord: Luftkvalitet, varsling, NO 2, PM 10, forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet, helseeffekter Dato: Godkjent: Rapport nr.: Sammendrag/hovedpunkter: Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter en rekke grenseverdier til luftkvaliteten. Grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) overskrides i Oslo og det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Flere av tiltakene som er foreslått er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder først og fremst piggdekkgebyr, salting og feiing med magnesiumklorid og tilskudd til utskifting av gamle vedovner. Det har også blitt utført en forsøksordning med nedsatt hastighet på en av innfartsårene til Oslo (Rv4). Alle disse tiltakene har hatt en positiv effekt på luftkvaliteten, men likevel er grenseverdien for svevestøv allerede overskredet ved Løren og Manglerud hittil i Flere stasjoner kan få overskridelser innen året er omme. De tiltak som har blitt gjennomført til nå, og i det omfang de til nå har blitt gjennomført, er derfor ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået ytterligere utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. 2

3 Innhold Oppsummering... 4 Hvilke områder berøres?... 5 Eksempel... 5 Helsemessig betydning... 6 Hvilke helseeffekter kan oppstå... 6 Hvor ofte kan disse helseeffektene oppstå?... 7 Hvem berøres... 7 Hvor mange utsettes for forurensning i Oslo... 8 Forholdsregler man kan ta... 8 Forurensningsforskriften... 9 Svevestøv (PM 10 ) Nitrogendioksid (NO 2 ) Tiltak Iverksatte tiltak Handlingspakkene i tiltaksutredningen Figurregister Figur 1 Utvikling av spredning av NO 2 i morgenrushet 25. februar Figur 2. Frekvens av ulike varslingsklasser på målestasjonene Kirkeveien og Løren i Figur 3. Antall overskridelser av grenseverdien for PM Figur 4. Antall overskridelser av grenseverdien for NO Figur 5. Årsmiddel for NO Figur 6. Utslipp av NO x i Oslo Utslipp i tonn Figur 7. Strekninger Statens vegvesen har saltet vintersesongen 2004/ Tabellregister Tabell 1. Helsevirkning knyttet til varslingsklasser for lokal luftforurensning

4 Oppsummering Dårlig luftkvalitet er et av de alvorligste miljøproblemene i de største byene i Norge, og reduserer helse og velferd for mange mennesker (Statens helsetilsyn, 1999; SFT, 2000). Oslo kommune overvåker derfor oslolufta gjennom målinger og beregninger, og informerer befolkningen om måleverdier og forventet utvikling i luftkvaliteten både på kort og lang sikt i samarbeid med Statens vegvesen. I løpet av de siste 50 årene har luftkvaliteten i Oslo blitt betydelig bedre, men i de siste 5 til 10 årene har det imidlertid ikke vært noen tydelig utvikling. Siden 1950-tallet har også hovedkildene til luftforurensningen endret seg, fra store stasjonære industriutslipp til utslipp fra mobile kilder. På grunn av dette er stoffene som dominerer forurensningsbildet også forandret. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet setter en rekke grenseverdier til luftkvaliteten. Grenseverdien for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) overskrides i Oslo og det har derfor blitt utarbeidet en tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Flere av tiltakene som er foreslått er allerede blitt iverksatt. Dette gjelder først og fremst piggdekkgebyr, salting og feiing med magnesiumklorid og tilskudd til utskifting av gamle vedovner. Det har også blitt utført en forsøksordning med nedsatt hastighet på en av innfartsårene til Oslo (Rv4). Alle disse tiltakene har hatt en positiv effekt på luftkvaliteten, men likevel er grenseverdien for svevestøv allerede overskredet ved Løren og Manglerud hittil i Flere stasjoner kan få overskridelser innen året er omme. De tiltak som har blitt gjennomført til nå, og i det omfang de til nå har blitt gjennomført, er derfor ikke tilstrekkelig til at grenseverdiene overholdes. Samtidig er det en helsemessig gevinst i å få redusert forurensningsnivået ytterligere utover det som tillates i henhold til grenseverdiene. 4

5 Hvilke områder berøres? For svevestøv kan de høyeste konsentrasjonene og fleste overskridelsene forventes i området Løren-Ulven-Helsfyr, samt langs hovedveinettet fra Sørenga til Maritim. Overskridelser av grenseverdien kan også forekomme i et belte på meter fra hovedveiene, samt i byområder innenfor Ring 2. Områder utenfor Ring 3, i åssidene i Groruddalen og sør for Ryenkrysset vil i hovedsak ha god luftkvalitet hele året. For nitrogendioksid kan de høyeste konsentrasjonene og fleste overskridelsene av grenseverdien for timemiddel ventes i Alnabru-området, men også østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika kan enkelte år ha overskridelser. Årsmiddelverdien for nitrogendioksid overskrides i et større område innenfor Ring 3 (fra Sinsen i nordøst til Sørenga i øst og Skøyen i vest), samt langs hovedveiene. Eksempel Helse- og velferdsetaten benytter et databasert modellerings- og overvåkingssystem, AirQUIS, til å utføre beregninger og prognoser om luftkvaliteten i Oslo. AirQUIS brukes blant annet i de daglige varslene i vinterhalvåret. Systemet er utviklet av Norsk institutt for luftforskning (NILU). I figur 1 er den geografiske spredningen av luftforurensningen i en forurensningsepisode om vinteren illustrert. Figuren viser utviklingen fra time til time i morgenrushet 25. februar Dette er et eksempel på en typisk vinterdag med forurensning på grunn av eksos. Kl 5-6 Kl 6-7 Kl 7-8 Kl 8-9 Kl 9-10 Kl Figur 1. Utvikling av spredning av NO 2 i morgenrushet 25. februar

6 Helsemessig betydning Dårlig luftkvalitet i de største byene i Norge reduserer helsen og velferden til svært mange mennesker (Statens helsetilsyn, 1999, SFT, 2000). Spesielt er dette et problem i en konsentrert by som Oslo. Tidligere beregninger utført av SSB og SFT indikerer at omfanget av helseskader på grunn av forringet lokal luftkvalitet kan være betydelig også for nivåer som forekommer i Oslo. Helseeffekter Kunnskapen om helsevirkninger av luftforurensninger øker stadig. Samtidig har økende krav til renere omgivelser ført til at grenseverdiene for når helsevirkninger kan inntreffe, er nedjustert flere ganger og at flere komponenter/stoffer har kommet til som helseskadelige. PM 10 er et eksempel på en luftforurensningskomponent som er vurdert som mer helseskadelig enn tidligere antatt. Det er blant annet funnet klarest sammenheng mellom partikkelforurensning og luftveissymptomer. Videre tyder resultater fra forsøk på at eksponering for svevestøv eller nitrogendioksid kan forsterke allergiske reaksjoner samt bidra til utvikling av ny allergi (Folkehelseinstituttet). Hvilke helseeffekter kan oppstå Helseskader forårsakes av både korttidseksponering for høye verdier (timer til noen få døgn) og langtidseksponering for både høye og lavere nivåer (måneder og år). Undersøkelser tyder på at risikoen for helseeffekter er større ved langtidseksponering enn ved korttidseksponering (Folkehelseinstituttet, 2005). Varsling av lokal luftkvalitet er knyttet til korttidseksponering og det er utarbeidet en oversikt over helsevirkninger ved ulike konsentrasjonsnivåer (tabell 1). Tabell 1. Helsevirkning knyttet til varslingsklasser for lokal luftforurensning Betegnelse Helsevirkning Lite forurenset Ingen helserisiko. Noe forurenset Mye forurenset Helseeffekter kan forekomme hos astmatikere ved opphold i noe forurensede områder, spesielt i forbindelse med økt fysisk aktivitet. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør unngå lengre opphold utendørs i mye forurensede områder. Astmatikere og personer med alvorlige hjerte- og luftveislidelser bør ikke Svært forurenset oppholde seg utendørs i svært forurensede områder. Små barn bør unngå lengre opphold utendørs i svært forurensede områder. Forbigående slimhinneirritasjon og ubehag kan forekomme hos friske personer. Kilde: Statens helsetilsyn,

7 Hvor ofte kan disse helseeffektene oppstå? Veitrafikken er hovedkilden til forurensningen i Oslo. Hvor ofte luften er forurenset og hvor høye konsentrasjonene blir, er avhengig av blant annet trafikkmengden i nærheten. Figur 2 viser frekvens av målte forurensningsnivåer, delt inn etter varslingsklasser, ved Kirkeveien og Løren sommeren og vinteren Begge er gatestasjoner, men det er omtrent tre ganger mer trafikk forbi Løren enn Kirkeveien. I tillegg er bakgrunnskonsentrasjonen høyere på Løren. På begge stasjonene bidrar veistøv helt eller delvis til forurensningen i 88 % av dager med mer enn lite forurenset luft. Er luften mer enn lite forurenset, kan helseeffekter forekomme blant utsatte grupper som astmatikere. Vinter (nov-april) Kirkeveien Løren Sommer (mai-okt) Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 42 % 31 % 23 % 4 % Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 24 % 28 % 32 % 16 % Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 90 % 8 % 2 % 0 % Lite forurenset Noe forurenset Mye forurenset Svært forurenset 58 % 34 % 8 % 0 % Figur 2. Frekvens av ulike varslingsklasser på målestasjonene Kirkeveien og Løren i 2004 Hvem berøres Eldre og personer med hjerte-karsykdom, diabetes, astma og andre lungesykdommer er særlig følsomme for den luftforurensningen som dominerer i Oslo. Også fostre, barn og unge er en sårbar gruppe. Utsatte yrkesgrupper er sjåfører og andre som har sin arbeidsplass langs trafikkerte veger, i garasjeanlegg eller i annet miljø med mye forurensning. 7

8 Hvor mange utsettes for forurensning i Oslo Befolkningen utsettes for luftforurensninger ved bosted, ved arbeidsplass/skole/barnehage, ved reise til og fra disse og ved opphold på fortau og andre uteområder. Beregninger viser at rundt bor i områder der NO 2 -årsmiddelverdien overskrider grenseverdien, mens 2000 bor i områder der døgnverdien for PM 10 overskrides. Langt flere, , bor i områder hvor nasjonalt mål for PM 10 overskrides (minst 8 døgn med døgnmidler over 50 µg/m 3 ). Antall personer som eksponeres ved transport, ved utendørsopphold i parker, på fortau og gågater og ved arbeidsplass er ikke beregnet. I tillegg er det en høy andel i Oslo som er arbeidspendlere eller tilreisende. Befolkningseksponeringen er derfor betydelig underestimert (Tiltaksutredningen, 2004). Forholdsregler man kan ta Syke personer bør ta hensyn til de helsemessige anbefalingene som er gitt i forbindelse med varsling av lokal luftkvalitet (tabell 1) og kan i samråd med lege også øke medisineringen ved høy forurensning. Både syke og friske personer kan bidra til bedre luftkvalitet ved å: bruke piggfrie dekk bruke kollektive transportformer redusere bilbruken begrense bruken av biler uten katalysator. begrense vedforbruket og/eller bytte til rentbrennede ovn benytte elektrisitet i stedet for olje og ved 8

9 Forurensningsforskriften Det er kun for svevestøv (PM 10 ) og nitrogendioksid (NO 2 ) at grenseverdiene overskrides i deler av Oslo. Grenseverdiene for de andre stoffene som omfattes av forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet overholdes. Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet Forskriften er basert på EU-lovgivningen og har som formål å fremme menneskers helse og trivsel ved å sette minstekrav til luftkvaliteten. Forurensningsmyndighet er delegert til kommunen og i Oslo har Friluftsetaten fått denne myndigheten. Anleggseiere som bidrar vesentlig til fare for overskridelse av grenseverdiene har et selvstendig ansvar for å følge opp forskriften blant annet ved å gjennomføre tiltak. I Oslo er aktuelle anleggseiere i hovedsak Statens vegvesen og Samferdselsetaten. Målinger i Oslo viser at det er fare for overskridelser av flere av grenseverdiene. Som en følge av dette har det blitt gjennomført en tiltaksutredning med foreslåtte handlingspakker som skal medføre at kravene i forskriften blir tilfredsstilt. Tabell 3. Utdrag 1 av forurensningsforskriftens del 3 Forskrift om lokal luftkvalitet Forurensningskomponent Midlingstid Grenseverdi (kgl. res. av ) Antall tillatte overskridelser av grenseverdi Dato for oppnåelse av grenseverdi Nitrogendioksid 1 time 200 µg/m 3 18 ganger pr. år (NO 2 ) Kalenderår 40 µg/m Svevestøv (PM 10 ) 1 døgn (fast) 50 µg/m 3 35 ganger pr. år Kalenderår 40 µg/m Grenseverdier for svoveldioksid, bly, benzen, karbonmonoksid og ozon overholdes i Oslo og er utelatt i denne rapporten. Informasjon om disse stoffene finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. 9

10 Svevestøv (PM 10 ) Målinger de siste ni årene viser at det er overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel på flere av gatestasjonene, men ikke på noen av bakgrunnsstasjonene. Flest overskridelser er det langs hovedveinettet i nordøstre og østre deler av byen (Alnabru, Løren og Manglerud). Antall overskridelser har blitt redusert de siste ni årene (figur 3). Årsaken er trolig først og fremst overgang til flere piggfrie dekk, men også teknologiforbedring i kjøretøyparken. Det kan imidlertid ikke sees noe tydelig utvikling de siste 5-6 årene. Grenseverdien for 2005 er allerede overskredet på stasjonene Løren og Manglerud. Flere stasjoner kan komme til å overskride grenseverdien innen året er omme antall overskridelser Kirkeveien Løren jan-mai år Figur 3. Antall overskridelser av grenseverdien for PM Stasjonen på Løren ble opprettet i Måledata fra alle stasjoner i Oslo finnes på Helse- og velferdsetatens nettsider. Kilde: Statens vegvesen Hovedkildene til svevestøvforurensningen i Oslo er veistøv, vedfyring og dieseleksos. Ser man forurensningsbelastningen gjennom et helt år samlet, er veitrafikken den helt dominerende kilden. I områdene langs hovedveiene er det veitrafikken som bidrar mest (50-70 %) til overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel. I kalde perioder kan vedfyring bidra med opp til 50 % av overskridelser av grenseverdien for døgnmiddel i sentrumsområdene, Majorstua-Frogner og Sofienberg-Torshov (Tiltaksutredningen, 2004). 10

11 Nitrogendioksid (NO 2 ) De høyeste konsentrasjonene og fleste overskridelsene av grenseverdien for timemiddel kan ventes i Alnabru-området. Men også østre deler av byen fra Alnabru til Bjørvika kan enkelte år ha overskridelser (figur 4). Årsaken til at Alnabru-området utmerker seg negativt i så sterk grad er trolig lokale meteorologiske forhold i kombinasjon med høy trafikkbelastning med et stort innslag av tunge kjøretøy antall overskridelser Hammersborg jan-mai år 6 Alnabru Figur 4. Antall overskridelser av grenseverdien for NO Stasjonen på Alnabru ble opprettet i 2001 Kilde: Helse- og velferdsetaten og Samferdselsetaten Veitrafikk er den helt dominerende, lokale utslippskilden til nitrogendioksid (mer enn 90 %) og er hovedårsaken til overskridelse av grenseverdien for timemiddel. Årsmiddelkonsentrasjonen av nitrogendioksid overskrides på flere målestasjoner, både i bybakgrunn og ved veier (figur 5). Beregninger viser også at det kan ventes overskridelser i indre by og langs store deler av hovedveinettet (Tiltaksutredningen, 2004). 11

12 60 50 ug/m Hammersborg 10 Alnabru år Figur 5. Årsmiddel for NO Stasjonen på Alnabru ble opprettet i 2001 Kilde: Helse- og velferdsetaten og Samferdselsetaten Om lag 50 % av overskridelsen av NO 2 -årsmiddelkonsentrasjonene skyldes lokalt utslipp av NOx fra veitrafikk. Imidlertid er langtransportert tilførselen av bakkenært ozon (O 3 ) en vesentlig faktor for NO 2 -dannelsen. Tilførselen av O 3 har de siste årene økt og det har medført en økende oksidasjon av NO til NO 2. Det betyr at det lokale utslippet av NOx må reduseres betydelig (trolig med mer enn 50 %) før man oppnår vesentlige reduksjoner i årsmiddelkonsentrasjonen (Tiltaksutredningen, 2004). Dette underbygges av at utslippene av NOx har blitt redusert siden begynnelsen av 1990-tallet (figur 6), mens konsentrasjonene av NO 2 ikke har blitt vesentlig endret (figur 5) Utslipp Nox Figur 6. Utslipp av NO x i Oslo Utslipp i tonn Kilde: Statistisk sentralbyrå 12

13 Tiltak Oslos miljøpolitikk er konkretisert i Byøkologisk program, mens nasjonal transportplan legger føringer for statens samferdselspolitikk. Gjennomføring av denne politikken har stor betydning for utviklingen i luftkvaliteten. I tillegg inneholder klima- og energihandlingspakke for Osloregionen tiltak som også vil gi bedret luftkvalitet (Tiltaksutredningen, 2004). Som en følge av at luftkvaliteten i Oslo overskrider grenseverdiene i forurensningsforskriften, ble det i 2004 utarbeidet en tiltaksutredning. Tiltaksutredningen bør sees i sammenheng med det arbeidet som er blitt gjort i forbindelse med de utredningene og dokumentene nevnt ovenfor. Iverksatte tiltak Piggdekkgebyr Piggdekkgebyret ble gjeninnført i Oslo fra 1. november Hensikten med ordningen er å bedre luftkvaliteten i hovedstaden ved å få ned piggdekkandelen da piggdekk river opp asfalten og skaper svevestøv. (Samferdselsetaten). Siden piggdekkgebyret første gang ble innført i 1999 har piggfriandelen økt fra 50 % i 1999 til 76 % vinteren 2004/05. Den økte piggfriandelen har hatt en positiv effekt på luftkvaliteten i Oslo. Salting/rengjøring Salting med magnesiumkloridløsning kombinert med feiing har blitt forsøkt i flere år i Oslo, Trondheim og Stockholm på grunn av at saltets evne til å holde på fuktighet gjør det velegnet som støvbinder. Det har vært vanskelig å påvise positive resultater i Oslo, men i vinter har Statens vegvesen endret noe på saltingsrutinene og foreløpige resultater viser en bedre effekt i år enn tidligere. Målingene som ble foretatt denne vinteren, viste at virkningen var god på alle støvfraksjoner i ca timer etter salting, men at virkningen var mindre tydelig etter denne tiden (HiO, 2005). 13

14 Figur 7. Strekninger Statens vegvesen har saltet vintersesongen 2004/05. I tillegg har Samferdselsetaten saltet flere av de større kommunale veiene, uten at det har blitt utført målinger. Det kan derfor ikke vises til hvilke effekter dette har hatt. Det er imidlertid grunn til å anta at effekten var tilsvarende god her. Intensivert renhold Forsøk i Trondheim vinteren og våren 1999 viste at intensivert renhold kun kan forventes å ha begrenset effekt på oppvirvlingen av svevestøv en kort periode i den etterfølgende rushperioden. Øvrige effekter har ikke vært mulig å identifisere. Det har derfor i stedet blitt satset på en kombinasjon av salting og feiing i blant annet Oslo, da dette har vist seg mer effektivt. Redusert hastighet Oppvirvling av veistøv er avhengig av kjørehastighet. Slagkraften til piggdekk er også avhengig av kjørehastighet. Med lavere hastighet vil piggdekkene slite mindre på vegdekket (HiO, 2005). Beregninger har vist at en redusert hastighet på Oslos hovedveger fra 80/70 km/t til 60 km/t, vil gi samme effekt på PM 10 -konsentrasjonen som å redusere kjøringen med 17 prosent den samme dagen (SFT, 1998). I tillegg kan det gi en viss støyreduksjon. Vinteren 2004/05 har det blitt gjennomført et prøveprosjekt på RV4 Trondheimsveien i regi av Statens vegvesen, der kjørehastigheten er satt ned fra 80 til 60 km/t på strekningen fra Grorud til Sinsen. Dette er gjort for å se på effekten av nedsatt hastighet på svevestøvkonsentrasjonene. Foreløpig ser det ut til at prøveprosjektet ga gode resultater, men sluttrapport er ikke ferdig utarbeidet. 14

15 Vedfyring tilskuddsordning Enøketaten i Oslo kommune gir tilskudd på kr 3000 ved utskifting av gamle vedovn med en ny rentbrennende ovn eller ved innsetting av rentbrennende innsats i en åpen peis. Tilskuddsordningen gjelder kun ovner og peiser i Oslo. Vedfyring bidrar til luftforurensningen i Oslo, særlig på vindstille og kalde dager. De nye ovnene slipper ut ca 80 % mindre partikler og sot. Det er derfor av betydning for luften i Oslo at de gamle ovnene blir skiftet ut. I løpet av 2004 og til mai i år er det gitt tilsagn til ca 2200 i Oslo som vil gjøre dette (Enøketaten). Totalt er det rundt boliger som fyrer med ved i Oslo (SSB). Av disse fyrer rundt i rentbrennende ovner. Handlingspakkene i tiltaksutredningen I tiltaksutredningen foreligger det forslag til handlingspakker på kort og lang sikt, relatert til når grenseverdiene av svevestøv og nitrogendioksid skal være overholdt. Den kortsiktige handlingspakken for 2005 er spesifikt rettet mot å redusere PM 10 konsentrasjonene og inneholder tiltak som i stor grad allerede er iverksatt i Oslo. Forslag til handlingspakke for 2010 inneholder en videreføring og økt effekt av de fleste 2005-tiltakene, samt tiltak som også er rettet mot NO 2 -forurensning. Tiltaksutredningen er nå sendt til politisk behandling i Bystyret. Referanser Enøketaten: Folkehelseinstituttet: Høgskolen i Oslo (HiO), Bruk av magnesiumklorid som støvdempende tiltak (hovedoppgave) Miljøverndepartementet (2002). Forurensningsforskriftens del 3 om lokal luftkvalitet. Oslo kommune, Statens vegvesen region øst, Luftkvalitet i Oslo. Tiltaksutredning med forslag til handlingspakker. Samferdselsetaten: SFT (1998). Luftforurensning i Oslo. Framskrivninger og tiltak SFT-rapport nr 98:15 SFT (2000): Helseeffekter og samfunnsøkonomiske kostnader av luftforurensning. Luftforurensninger effekter og verdier (LEVE). Statens helsetilsyn (1999): Bedre byluft. Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert strakstiltaksnivåer, varslingsgrenser og terminologi. IK Statens helsetilsyn, Oslo. Statistisk sentralbyrå: 15

16