Forsidefoto: Tor Erik H. Mathiesen < SEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK LEI AV PRAT: Må ha flere folk SIDE 8 For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 8 august 2007 Lyset som ikke var bestilt 15 > Gikk ut av Frp 18 Valget avgjør jobben 30 Dagen derpå for svenskene 46
INNHOLD > 8 TEMA: Tilbudet er ikke godt 14 Oslos eldreomsorg langt under pari 14 Lyset som ikke var bestilt 17 Har avløpskontrollen 18 Gikk ut av Frp 20 PORTRETTET: Krigeren 27 38 SAMFERDSEL OG TEKNISK 40 FOTOREPORTASJEN: Flukten, drømmen, håpet 46 Dagen derpå 52 Sommer, sol og skolering 54 På desimalene løs Foto: Per Flakstad FASTE SPALTER 4 Nytt 7 Jans hjørne 24 Bare spør 27 Aktuelt 36 FOKUS: Er graviditet en sykdom? 38 Seksjonslederen 49 Debatt 56 Oss 58 Kryssord 59 Tegneserie og Petit 62 JOBBLIV: Kule penner Foto: Urban Orzolek Svensk velferdsrasering Den svenske velferdsstaten er utsatt for hogg. I løpet av mindre enn et år har den borgerlige regjeringen vedtatt drastiske reduksjoner av tilbud som rammer de aller svakeste hardest. 46 > Brenner for miljøet Marka alders- og sykehjem i Gran varmes opp av et flisfyringsanlegg. Peder Dæhlen (bak) og Helge Midttun ser at det brenner liflig. Kommunene på Hadeland har i mange år arbeidet med klimautslipp. 32 > Medlemsblad for Fagforbundet POSTADRESSE Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon 23 06 40 00 ISSN 0809-9278 MILJØMERKET 241 393 Trykksak ANSVARLIG REDAKTØR Johnny Daugstad johnny.daugstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 49 REPORTASJESJEF Frode Rønning frode.ronning@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 67 REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 72 JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 29 Per Flakstad per.flakstad@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 28 Sandra Lillebø sandra.lillebo@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 48 Monica Schanche monica.schanche@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 31 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 32 Even Tømte even.tomte@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 68 Vegard Velle vegard.velle@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 53 I permisjon: Randi Bodin Kristin Salicath Halvorsen An C. Lindstrøm Ingeborg Vigerust Rangul 2 < Fagbladet 8/2007
LEDER Foto: TBente Bjercke TEMA Gerd-Liv Valla Jeg er ikke redd for ordet makt. Ingen leder for en politisk organisasjon eller et parti vil si at makt ikke betyr noe. Makt betyr muligheten til å påvirke og bestemme utviklingen til det beste for medlemmene, og det må jo være målet. 20 > Di stemme avgjer I år er stemmene våre særs avgjerande. Kommuneøkonomien har vorte mykje betre etter to år med ei raudgrøn regjering. Lokalpolitikarane har fått mykje større handlingsrom. Men kva vil dei bruke makta si til? Det er vårt val: 10. september vert det avgjort korleis det skal vere å bu i våre heimkommunar dei komande fire åra. Dei politiske skilnadane er klare. Frp og Høgre vil privatisere kommunale tenester. Det er det dei kallar valfridom. I praksis kan denne valfridomen føre til at Oslo Frp kan kvitte seg med fleire tusen tilsette, av det slaget dei kallar papirflyttarar. Kven dette er vil dei ikkje seie noko om. Saman med Høgre har dei allereie privati- «Dei tilsette veit kvar skoen trykkjer.» Foto: Tor Erik H. Mathiesen To versjoner av virkeligheten Ordførere og ansatte i eldreomsorgen har svært ulik oppfatning av verden. Mens ni av ti ordførere mener kvaliteten er blitt bedre det siste tiåret, mener bare halvparten av de ansatte det samme. En av fire mener derimot det er blitt verre, viser en undersøkelse gjennomført for Fagbladet og Sykepleien. 8 > LAYOUT Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 70 Heli Kankaanpää heli.kankaanpaa@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 69 REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS ANNONSER Lillian Lindberg lillian.lindberg@fagforbundet.no Telefon 23 06 44 46 Elektronisk materiell sendes til annonser@fagforbundet.no Faks 23 06 44 07 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2006: 297.527 www.fagbladet.no BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Oslo 2 0 0 7 sert mykje av heimetenestene. No vil dei privatisere alle sjukeheimane. Då vert dei kvitt endå fleire kommunetilsette. Dei raudgrøne partia har lova det stikk motsette. Dei vil bruke ressursane til å tilsette fleire i eldreomsorga og til å styrkje velferdstenestene. Difor er det eit lett val for mange av oss. Diverre er det likevel mange som ikkje nyttar røysteretten. Det kan i år verte avgjerande. Dersom du let vere å stemme, kan di kommune få eit fleirtal som vil privatisere velferdstenestene, kvitte seg med tilsette og gjere innbyggjarane til kundar. For tre år sidan gjekk talet på tilsette ned i kommunane, og mange ordførarar klaga over at økonomien var så dårleg at dei ikkje makta å løyse alle oppgåvene. No har regjeringa si styrking av kommuneøkonomien byrja å verke, men framleis er det svært mange uløyste oppgåver særleg i eldreomsorga. 46 prosent av dei tilsette i eldreomsorga meiner at tilbodet til dei eldre ikkje er godt: «Før kom pasientane til oss med kofferten i handa. Dei som kjem hit no, er mykje dårligare og har eit komplisert sjukdomsbilete, men talet på tilsette er det same.» Dei raudgrøne partia har lova å samarbeide med dei tilsette og fagrørsla kring i kommunane. Dei tilsette veit kvar skoen trykkjer, og saman med politikarane kan dei utvikle god kvalitet i tenestene dersom politikarane vil. I september er det du som avgjer det. Bruk stemmeretten! Godt val. JOHNNY DAUGSTAD ANSV. REDAKTØR Fagbladet 8/2007 < 3
NYTT < FLERE MEDLEMMER Selv i feriemåneden juli økte medlemstallet i Fagforbundet med 187 til totalt 293.211 medlemmer. For første gang øker forbundet med flere yrkesaktive medlemmer enn totalt antall medlemmer. < ENGASJERTE KVINNER Kvinner i helsevesenet engasjerer seg i lokalpolitikk. Hver tredje kvinne på valglistene i Sogn og Fjordane arbeider innen helseog sosialsektoren, melder NRK Sogn og Fjordane. Kvinner i helsevesenet blir engasjert i lokalpolitikk fordi de ser at det nytter, mener valgekspert Knut Henning Grepstad. < FLERE PÅ HELTID Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall ansatte som jobber tilnærmet heltid i omsorgstjenesten har økt med 10.000 personer, eller om lag 20 prosent fra 2004 til 2006. Antall årsverk i samme periode har økt med 7800. Utviklingen er spesielt gledelig for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere hvor økningen i antall ansatte med tilnærmet heltid er nærmere 30 prosent på to år. At flere får tilbud om hel stilling er også viktig for rekruttering av framtidige helsefagarbeidere til omsorgstjenesten. < FLERE INNVANDRERE I JOBB Antall førstegenerasjonsinnvandrere i jobb økte fra 57,1 prosent i fjerde kvartal 2005 til 60,1 prosent i fjerde kvartal 2006. I absolutte tall er det snakk om en vekst på 21.600 sysselsatte. I hele befolkningen økte sysselsettingsprosenten fra 68,5 til 70 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Innvandrermenn hadde en sysselsettingsprosent på 65,7, mens kvinnene lå på 54,5 prosent. I hele befolkningen var andelene henholdsvis 73,3 og 66,6 prosent. Ille for de eldre Noe er hakkende galt! sier valgforsker Frank Aarebrot til det store spriket i synet på eldreomsorgen mellom ordførere og ansatte. Han etterlyser varslere. Valgforsker og professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Frank Aarebrot, har lest undersøkelsen Synovate MMI har utført for Fagbladet og Sykepleien. Ni av ti ordførere mener at eldreomsorgen er god eller meget god, mens under halvparten av de ansatte mener det samme. Han er ikke overrasket over at ordførerne og de ansatte ser ut til å leve i to verdener. Jeg er heller trist over at jeg ikke er overrasket, nyanserer han. At 90 prosent av ordførerne har deltatt i undersøkelsen mener han gir et unikt materiale og går god for konklusjonene i undersøkelsen. Sitter på kontoret En god ordfører skal jo skjære gjennom. Når misnøyen er så stor blant de ansatte, så skulle man trodd at ordførerne var klar over det. De sitter nok for mye på kontoret. At de uttrykker at det er bedre enn det er, er ille for de eldre. Aarebrot mener ordførerne er godtroende og tipper at folk flest er mer enig med de ansatte enn politikerne. Ikke onde Jeg tror ikke ordførerne er onde, men de føler de bruker penger på eldreomsorg og tror det virker. De har ikke god nok oversikt over hva som skjer administrativt. De ansatte føler de er omgitt av administrative sjefer som ikke forstår deres situasjon. Men de ansatte banker heller ikke på dørene til ordførerne. Hvorfor kommer kritikken fra de ansatte fram først i anonyme undersøkelser? undrer Aarebrot og etterlyser flere varslere i helsevesenet. OECD: Når ikke tusenårsmålene Foto: Sissel M. Rasmussen MÅ VARSLE: De ansatte er for lojale mot sjefene og for lite lojale mot pasientene, mener valgforsker og professor Frank Aarebrot I en publikasjon fra OECDs utviklingssenter slås det fast at det er usannsynlig at Afrika vil kunne nå FNs tusenårsmål når det gjelder drikkevann og sanitæranlegg. Tusenårsmålene er FNs oppskrift for hvordan man skal bekjempe fattigdommen i verden. Selv om ti millioner mennesker årlig får tilgang til forbedret drikkevann i området sør for Sahara, vokser befolkningen raskere, slik at antall mennesker uten tilgang til trygt drikkevann har økt med 60 millioner de siste 15 årene. Både budsjettene i de enkelte landene og utviklingshjelp har vært utilstrekkelig for å få til nødvendige investeringer. Det er først og fremst finansieringen som gjør det umulig De som skifter på sengene og bærer på pasientene vet jo best hvor skoen trykker. Men de ansatte er for lojale mot sjefene og for lite lojale mot pasientene. Aarebrot legger mye av skylden på blårussen, altså økonomene eller New Public Management. Snakk med de ansatte Aarebrot anbefaler alle listetoppene å snakke med de ansatte. I kommunevalgkampen må de ta hensyn til hvordan eldreomsorgen er, ikke hvordan de tror den er. De ansatte må være mindre redd for å si fra, oppfordrer han. Les mer side 8 Tekst: MARIT FONN å forbedre forholdene for folk. Privat deltakelse har som oftest vært svært skuffende når det gjelder å fylle behovene, slår OECD fast i publikasjonen Policy Insights i april i år. I tillegg slår OECD fast at i de fleste land vil regjeringen måtte fortsette å subsidiere vann- og avløpssektoren. RRH 4 < Fagbladet 8/2007
NYTT Stemmer rødgrønt Dersom hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fikk bestemme alene, ville det bli solid rødgrønt flertall i alle landets kommuner, men 44 prosent hadde ennå ikke bestemt seg. Hele 63 prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne vil stemme rødgrønt ifølge en meningsmåling utført av Synovate MMI for Fagbladet og Sykepleien. Ap er størst med 45 prosents oppslutning. Frp er nest størst. Arbeiderpartiet 45 % Fremskrittspartiet 16 % Høyre 11 % Sosialistisk Venstreparti 9 % Senterpartiet 7 % Kristelig Folkeparti 7 % Rød Valgallianse 2 % Andre 2 % Ap, SV, Sp og RV villefått 63 prosent av stemmene. Synovate MMI avsluttet meningsmålingen 24. mai. Da visste 44 prosent av hjelpepleierne og omsorgsarbeiderne ikke hva de ville stemme. Tekst: JOHNNY DAUGSTAD Vervet 37 sykepleierstudenter Under fadderuka ved Høgskolen i Oslo, vervet Fagforbundet Oslo Ungdom 37 sykepleierstudenter. Det var da samtlige av årets nye sykepleierstudenter var samlet til møte på Rikshospitalet, at Fagforbundet fikk anledning til å presentere sin organisasjon. Ola Harald Svenning i Fagforbundet Oslo sier at man allerede ser tendenser til at sykepleiere ansatt ved sykehjem velger Fagforbundet framfor Sykepleierforbundet. Vårt mål er å vise at vi er det forbundet som best ivaretar sykepleiernes interesser, uttaler han. SL Vi må få bedre opplæring Leder i faggruppa for ambulansesjåfører i Fagforbundet, Hans Martin Aase, mener at Ali Farahsaken gir grunn til å vurdere om man trenger en bredere opplæring innen etikk og holdninger. Norsk-somalieren Ali Farah ble etterlatt av ambulansepersonellet i Sofienbergparken i Oslo etter å ha blitt utsatt for vold. Saken utløste umiddelbart en mediestorm og beskyldninger om rasistiske holdninger blant helsepersonell. Omstendighetene rundt hendelsen er imidlertid fortsatt ikke klarlagt, og episoden er under etterforskning hos politiet. Også Helsetilsynet har satt i gang en gransking av saken. Troverdighet Dette er en uheldig sak, sier Hans Martin Aase til Fagbladet. Han understreker at Fagforbundet fortsatt avventer den endelige konklusjonen fra etterforskningen, og kun kan uttale seg på generelt grunnlag. Hvis handlingen og den Jeg hadde vært i et møte, og på vei ut treffer jeg tre av Frps lokale listetopper i vestibylen i rådhuset. En av dem sier at jeg nok ikke blir den første som skal sies opp om de vinner valget, forteller hovedtillitsvalgt Randi Eikeland i Osterøy. Jeg takker, og svarer litt ironisk at jeg er glad for at det ikke er meg de vil si opp. Da legger Frp-kandidaten til at først skal de si opp noen andre, og så kommer turen til meg, fortsetter hun. Frp vil sparke tillitsvalgt En av listetoppene til Fremskrittspartiet i Osterøy i Hordaland sa at Fagforbundets hovedtillitsvalgt vil bli oppsagt hvis Frp vinner valget i kommunen. Foreslår kutt Hvorvidt det var en dum spøk, eller om det var alvorlig ment, vet Randi Eikeland ikke. Til NRK Hordaland sier Frp-listetoppen, Ragnar Tyssebotn, at han aldri har truet med å sparke henne. Det var heller ikke han som sa det, men han stod og hørte på, forteller hun. Bakgrunnen er at Frp under behandlingen av årets budsjett foreslo å kutte 23,9 årsverk, eller rundt 15 stillinger, i administrasjonen. Faksimile fra Dagbladet 7. august 2007. ordbruken som er gjengitt i media er riktige, er det noe vi vil ta avstand fra. Men som sagt avventer vi rapportene, sier han. Hvorfor er dette en viktig prinsippsak? Dette handler om troverdigheten til en hel yrkesgruppe. For oss som forbund er det viktig at vi driver med en virksomhet med inkludering på alle nivåer. Dette er blant annet synliggjort gjennom utarbeidelsen av etiske retningslinjer, sier faggruppelederen. Aase mener at det er gode grunner til å se på om ambulansepersonellet får tilstrekkelig med opplæring, både i fag, etikk og holdninger. Høgskolenivå Som tillitsvalgt mener jeg det er grunn til å få på plass en videreutdannelse på høgskolenivå, sier Hans Martin Aase. Ingen av ambulansesjåførene som var direkte innblandet i episoden i Sofienbergparken er medlemmer i Fagforbundet. Tekst: SANDRA LILLEBØ Partiet har også omfattende planer for å konkurranseutsette kommunale tjenester. Vil kjempe for medlemmene Det er ikke behagelig å bli truet slik, men jeg kommer til å jobbe gjennom hele valgkampen for å unngå at Frp får mer makt i kommunen. Jeg vil kjempe knallhardt for at Fagforbundets medlemmer skal fortsette å være kommunalt ansatte, og jeg håper alle medlemmer som vurderer å stemme Frp tenker over at det kanskje er jobben deres de stemmer vekk, sier Randi Eikeland. Tekst: PER FLAKSTAD Fagbladet 8/2007 < 5
NYTT < LAVERE SYKEFRAVÆR Sykefraværet i 1. kvartal 2007 er på 7,3 prosent. Dette er litt lavere enn nivået 1. kvartal 2006. Sykefraværet viser en liten nedgang, men i forhold til 1. kvartal 2001 har det bare vært en nedgang på 3,5 prosent. Det er langt igjen til målet om 20 prosent reduksjon, uttaler statsråd Bjarne Håkon Hanssen. < UNDERSKRIFTSAKSJON LO har startet en underskriftskampanje på internett til bekjempelse av prostitusjon og menneskehandel. For hver underskrift gir LO to kroner til regjeringens ROSA-prosjekt. Kampanjen skal vare ut 2007. ROSA står for Reetablering, Opphold, Sikkerhet og Assistanse, et tilbud til kvinner som ønsker å komme seg ut av prostitusjon. < 2000 FLERE LÆRLINGPLASSER Et generelt godt arbeidsmarked sørger for at flere får lærlingplass. Julitall fra 12 fylkeskommuner viser at 5520 elever hadde fått lærlingplass, mot 3719 i fjor, skriver Aftenposten, som har gjort en ringerunde til alle landets fylkeskommuner. < TJENER MINST MEN TRIVES BEST Svenske kommune- og fylkesansatte trives bedre enn andre på jobb. De tjener minst men trives best, ifølge en undersøkelse som Kairos Future har gjort på oppdrag av KPA Pension. < FANGE I EGET HJEM 83.000 svært bevegelseshemmede svensker over 65 år er eller risikerer å bli fanger i egne hjem. Blant dem er en stor andel kvinner over 80 år som ofte ikke har råd til å flytte. Det viktigste hinderet er ofte trapper i eller utenfor boligen, viser en rapport fra Socialstyrelsen. Regjeringen sikrer vannkraften Selv om Norge tapte hjemfallssaken i EFTA-domstolen, ønsker regjeringen å sikre nasjonal styring og offentlig eierskap av vannkraftverkene. Stein Guldbrandsen i Fagforbundets ledelse er godt fornøyd med regjeringens holdning. Endringer I midten av august la olje- og energiminister Odd Roger Enoksen fram en provisorisk anordning som hindrer private investorer i å kjøpe vannkraftverk. Offentlig eierskap og nasjonal styring har i snart hundre år vært sikret gjennom hjemfallsordningen, som gjør at kraftverk vederlagsfritt blir overført til staten når konsesjonstiden utløper. I sommer kom EFTA-domstolen til at denne ordningen ikke var forenelig med EØS-avtalen. Derfor har regjeringen gjort følgende endringer, som den mener EFTA-dommen åpner for: Bare offentlige kraftverk får nye vannkraftkonsesjoner. Private kan eie inntil en tredel av offentlig eide kraftverk. Hjemfall faller bort, og private eiere får ikke fornyet sine konsesjoner. OFFENTLIGE: Regjeringen har klart å forhindre at vannkraftverkene blir spekulasjonsobjekter for private investorer. Betyr en forskjell Jeg er meget godt fornøyd med den rødgrønne regjeringens vedtak i denne saken, sier leder av Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Dette viser at vi har en regjering som finner en løsning når markedsliberalistiske krefter i EU-systemet forsøker å stikke kjepper i hjulene for vår nasjonale styring og offentlige eierskap av vannkraftverkene, legger han til. Olje- og energiminister Odd Vil vurdere sosialhjelpen Arbeids- og inkluderingsminister Bjarne Håkon Hanssen lover å sette igang en større evaluering av sosialhjelpsordningen. I vår ble det kjent at Fagforbundet, Juss-Buss og Foreningen Fattignorge klaget staten og samtlige kommuner inn for sivilombudsmannen for brudd på loven og viktige rettssikkerhetsprinsipper. Organisasjonene mener at ordningen som omfatter de veiledende satser for livsopphold fører til at tusenvis av mennesker ikke får dekket de behovene de har krav på. Bjarne Håkon Hanssen uttaler nå til Aftenposten at han vil bruke tiden framover til å evaluere både de store forskjellene i kommunenes sosialhjelpssatser og sosialhjelpsmottakernes rettssikkerhet. Faktagrunnlaget vi har om den økonomiske situasjonen til sosialhjelpsklientene, hva som er årsaken til de store forskjellene i Roger Enoksen understreker at dette har vært en viktig sak for regjeringen, som gjør disse endringen for å forhindre spekulasjon i kraftsektoren og sikre stabilitet og forutsigbarhet fram til en nødvendig lovendring er på plass. Gjennom dette vedtaket forblir våre energiressurser i folkets eie, og vi følger med dette opp Soria Moria-erklæringen på et viktig punkt, sier Enoksen i en pressemelding. Tekst: PER FLAKSTAD kommunenes sosialhjelpssatser, er for usikre til at vi har full kontroll over situasjonen, innrømmer ministeren overfor avisen. Per i dag er det kommunene som bestemmer hvor mye sosialhjelpen skal utgjøre per måned, og hva den er ment å dekke. Satsen varierer fra 5763 kroner i Karasjok kommune, til 3170 i Solund. Statens anbefalte norm er i dag på 4600 kroner. Tekst: SANDRA LILLEBØ Illustrasjonsfoto: Bjørn Jørgensen/Samfoto 6 < Fagbladet 8/2007
JANS HJØRNE NYTT Magiddommen ankes Sandefjord kommune anker dommen i Sabah Magid-saken inn for Agder lagrett. Sandefjord kommune ble i juni dømt til å betale en bot på 40.000 kroner for å ha hatt sosiolog og Fagforbundsmedlem Sabah Magid i sin tjeneste etter at arbeidstillatelsen ikke lenger var gyldig. En umenneskelig dom, sier Fagforbundets Eddie Whyte. Altfor streng aktsomhetsvurdering i forhold til kommunen, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre, som har anket saken. Boten halvert Påtalemyndighetene la opprinnelig ned påstand om å ilegge Sandefjord kommune 80 000 kroner i bot for å ha hatt kurdiske Sabah Magid ansatt etter at han fikk avslag på sin søknad om asyl, og dermed ikke lenger hadde lovlig arbeidstillatelse. Etter rettens mening var boten i forelegget for høy. Retten legger vekt på at skylden ligger i «nedre sjikt av det som kan betegnes som grov uaktsomhet», og at kommunen ikke har hatt profittmotiv. Kommunen har vært i god tro NY RUNDE: Sabah Magid får støtte fra både Sandefjord kommune og Fagforbundet. om at Sabah Magid kunne fortsette sitt arbeidsforhold mens han anket på avslaget om asyl. For streng Kommunen blir vurdert altfor strengt i forhold til begrepet grov uaktsomhet. Etter min oppfatning tar retten altfor lite hensyn til lovgivers mening, nemlig at dette skal ramme bakmenn som profiterer på ulovlig arbeidskraft, ikke en kommune som skal hjelpe folk, sier kommuneadvokat Ivar Otto Myhre til Fagbladet. Kommuneadvokaten frykter det blir vanskelig for utlendinger å få jobb hvis denne dommen blir stående. Arbeidsgivere vil etter dette være redd for å gi folk med midlertidig arbeidstillatelse jobb, sier Myhre. Tekst og foto: MONICA SCHANCHE Forhandler om tariffavtale Fagforbundet og Utdanningsforbundet er inne i forhandlinger med det privateide franchisekonseptet Trygge Barnehager om hovedavtale og hovedtariffavtale for de ansatte i de rundt femti barnehagene. Hilde Løkholm i Fagforbundets forhandlingsenhet sier til Fagbladet at forhandlingene skal intensiveres utover høsten, med håp om et snarlig resultat. Hun forventer en løsning på senhøsten. Om vi blir enig om innholdet, gjenstår derimot å se. Vi vet at spørsmålet om økonomi vil bli vanskelig, og vi er foreløpig ikke i posisjon til å forhandle om lønn, uttaler hun. SL Ikke velg bort jobben din Frps ordførerkandidat i Oslo, Svenn Kristiansen, utelukker all tvil om hva Frp vil gjøre dersom de får makt: Alle sykehjem og omsorgsboliger skal drives av private, og de 7000 ansatte i eldreomsorgen skal de kvitte seg med. Frp-formann Siv Jensen syns Oslo-planen er helt grei. Men hva med valgfriheten Frp smykker seg med da? Hvis alle kommunale tilbud er borte, kan vi ikke lenger snakke om valgfrihet. Valgfrihet betyr at det må være overskudd av tilbud, alltid ledige plasser og nok ansatte slik at pleietrengende ved behov kan velge akkurat det de vil. Syns Frp at det er god bruk av samfunnets ressurser? Tror de virkelig at private tilbydere vil sitte med ledig kapasitet i påvente av at noen skal få behov for hjelp? Det blir ikke mye inntjening «Får Frp makt, vil verken innbyggere eller ansatte i løpet av kort tid kjenne igjen det norske velferdssamfunnet.» av slikt, noe som er hovedmålet for Frp som mener at omsorg er en vare noen skal tjene mye penger på. Frp-politikk vil rasere velferden. Får Frp makt, vil verken innbyggere eller ansatte i løpet av kort tid kjenne igjen det norske velferdssamfunnet. Det er god Frp-politikk å overføre store velferdsoppgaver til staten og ribbe kommunekassene. Får de gjennomslag for dette, vil det bety at seks av ti kroner overføres fra kommunene til staten (Aftenposten 10.8.07). Forslaget innebærer at ikke bare lokalpolitikere fratas makt, innbyggere og ansatte vil også få mindre innflytelse over velferdstjenestene. Et paradoks er Frps påstander om at de er et parti for folk flest, mens en statliggjøring av velferdsoppgavene vil minske nærheten mellom de som bestemmer og de som mottar tjenestene. For ansatte kan forslaget bety at de må skifte jobb, og at kommunene sitter igjen med et bestillerkontor bemannet med jurister og økonomer. Byråkratisering, pulverisering av ansvar og høye skott mellom tjenester som burde samhandle, er andre konsekvenser. Det verste er likevel at kvaliteten på tjenestene går ned, og at alt blir dyrere. Valgdagen står for døren. For velferdsstatens framtid, for innbyggere og ansatte er det avgjørende med en fortsatt satsing på kommunene. Siden de rødgrønne vant valget i 2005 har kommunene fått tilført ti milliarder kroner ekstra. Bedre tjenester er resultatet, selv om det fortsatt er et stykke igjen til alt er slik det skal være. Ikke velg bort jobben din, stem rødgrønt! JAN DAVIDSEN, FORBUNDSLEDER Fagbladet 8/2007 < 7
TEMA KVALITET I ELDREOMSORGEN ANSATTE I ELDREOMSORGEN: Tilbudet er ikke godt Ni av ti ordførere mener kvaliteten i eldreomsorgen er bedre i deres kommune enn den var for ti år siden. En av fire ansatte mener at tilbudet er blitt dårligere. Tekst: EVEN TØMTE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN SPØRSMÅL: Hvordan er kvaliteten på eldreomsorgen i din kommune sammenliknet med for ti år siden? 8 < Fagbladet 8/2007 Til tross for at regjeringen har gitt kommunene et betydelig økonomisk løft de to siste årene, mener de ansatte at eldreomsorgen er for dårlig. Det er ganske utrolig at ni av ti ordførere sier at eldreomsorgen er blitt bedre når vi vet om Bondevikregjeringens dramatiske sultefôring av kommunene, sier Fagforbundets 1. nestleder Gerd Kristiansen. Den rødgrønne regjeringen har bidratt til å snu en langvarig negativ utvikling, som har ført til 4500 flere ansatte. Nå må lokalpolitikerne sette seg inn i forholdene og benytte anledningen til å lage en god eldreomsorg, sier hun. Eldreomsorgen i kommunene er en historie om et tilbud som stadig blir 88% 50% Bedre 9% bedre hvis man betrakter den gjennom vinduet på et ordførerkontor. Ni av ti ordførere mener nemlig at kvaliteten på tilbudet er blitt bedre det siste tiåret. Det går fram av en undersøkelse blant ordførere og ansatte i eldreomsorgen, gjennomført for Fagbladet og Sykepleien. Politikerne har et urealistisk bilde av tilbudet til eldre, mener Gerd Kristiansen Jo lenger borte i systemet du befinner deg, jo vanskeligere er det å få et korrekt bilde av situasjonen. Det burde være obligatorisk for politikere å hospitere på arbeidsplasser rundt om i kommunen så de får et litt mer fullstendig bilde av hvordan tilstanden er. Den samme 21% 2% 24% Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Verre Lav bemanning og få plasser Spør man de ansatte, er nemlig bildet et annet: Mange forteller at mangel på personell og dårlig tid tærer på kvaliteten. En firedel av de ansatte svarer at kvaliteten på deres arbeidsplass er blitt verre enn den var for ti år siden. Bare halvparten mener kvaliteten har bedret seg, mens en av fem mener det ikke har skjedd noen endring. Over halvparten av dem som syns det er blitt verre, sier grunnen er at det er blitt mindre personell. En av tre nevner tidspress og for lite tid per bruker. Et gjennomgangstema i svarene er at knappe ressurser setter kvaliteten under press. 19 av 20 ansatte, og fem av ti ordførere, syns bemanningen er for lav. Ni av ti ansatte, men bare fire av ti ordførere, mener det er for få institusjonsplasser. Optimistiske ordførere Ordførerne har ikke bare et mer rosenrødt bilde av eldreomsorgen i dag, de er også mer optimistiske til framtida. Ingen ordførere, men 13 prosent av de ansatte, tror at kvaliteten på eldreomsorgen vil bli verre om fire år. Tre av fire ordførere og fire av ti
KVALITET I ELDREOMSORGEN TEMA HIT OG DIT, FRAM OG TILBAKE: Pausene er få og tempoet høyt. Lav bemanning og flere dårlige pasienter legger større press på de ansatte. > Fagbladet 8/2007 < 9
TEMA KVALITET I ELDREOMSORGEN For lav bemanning For få institusjonsplasser Alt er bra innen eldreomsorgen Svakheter i organisering/ledelse OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsen er gjennomført av Synovate MMI i april og mai. Ordførere i 380 av landets 431 kommuner har blitt intervjuet, sammen med 190 sykepleiere og 190 hjelpepleiere/omsorgsarbeidere i eldreomsorgen. 54% 94 % 41% 87 % 36% 7% 31% 66% ansatte, mener kvaliteten vil bli bedre. Ordførerne har også større tro på at kommunen vil klare å øke satsingen på rehabilitering og demensomsorg, samt tverrfaglighet, aktivisering og kulturtilbud. En av fire ordførere, og fire av ti ansatte, tror sitasjonen vil være den samme som i dag om fire år. Etterlyser faglærte De ansatte har også en helt annen oppfatning av personalressursene enn deres arbeidsgivere har. Mens sju av ti ordførere synes det er tilstrekkelig med faglært personell i deres kommune, er bare en tredel av de ansatte enige med dem. Åtte av ti ordførere, men bare fem av ti ansatte, mener de har et systematisk opplegg for å heve kompetansen blant de ansatte. Omkring halvparten av de ansatte svarer bekreftende på at kompetansen er for lav. Samtidig mener ni av ti at de selv har tilstrekkelig kompetanse for å utføre arbeidet. Vi vet det er mange arbeidstakere uten formell kompetanse i denne sektoren. Det er synd at dere ikke også har spurt dem om det. Mange såkalt ufaglærte vil jeg påstå er mer «faglærte» enn både nyutdannede hjelpepleiere og sykepleiere, sier Gerd Kristiansen. Misfornøyd med Høyre og Frp De ansatte i Høyre-styrte kommuner, ofte store, syns i størst grad kvaliteten Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Foto: Kari-Sofie Jenssen Snakk med fotfolket Kommunalminister Åslaug Haga vil styrke kvaliteten på tjenestene ved å lytte til de ansatte. Det er gledelig at halvparten av de ansatte mener kvaliteten er blitt bedre. Det har skjedd mye i kommunene siden vi startet opptrappinga av kommuneøkonomien, blant annet 5900 nye årsverk i pleie- og omsorgssektoren i fjor, sier Haga til Fagbladet. Men en av fire opplever at tilbudet har blitt dårligere, i et tiår der den private velstanden har nådd stadig nye høyder? Den private velstanden har økt, ja. Men det har vært krevende for norske kommuner de siste årene, spesielt under Bondevik II. Vi opplevde at den er blitt verre det siste tiåret. De er også minst fornøyd med tilbudet i hjemmesykepleien og korttidstilbudet til syke eldre. forrige regjeringen sultefôret kommunene for å tvinge fram privatisering og konkurranseutsetting. Det gir automatisk utslag på tjenestetilbudet. Er vindusglassene på ordførerkontorene for rosenrøde? For meg framstår det som helt naturlig at de ser ulikt på dette. Ordførerne vil holde blikket stivt festet på hva de har greid å få til, mens ansatte som jobber med pleietrengende bedre vil se alt som kunne ha vært bedre. Vet ordførerne for lite om eldreomsorgen? Jeg tror ikke ordførerne har dårlig innsikt i pleie og omsorg, men selvsagt vil de ansatte ha bedre oversikt. Vi vil styrke kvaliteten på tjenestene gjennom at man lytter til dem. En av ambisjonene med regjeringens kvalitetskommuneprogram er å sørge for at de folkevalgte og administrasjonen snakker mer med de ansatte. På ett punkt er ministeren tydelig på at hun gjerne ser en holdningsendring blant ordførerne: Jeg vil understreke betydningen av å få folk som jobber i deltidsstillinger over i høyere stillingsbrøker. Ansatte i kommuner styrt av Fremskrittspartiet er derimot de som er mest misfornøyd med tilbudet i sykehjem. 10 < Fagbladet 8/2007
KVALITET I ELDREOMSORGEN TEMA Dårlig samarbeid med spesialtjenesten For lav kompetanse Kjenner ikke regjeringens politikk 49% 36% 20% 18% Ordførere Ansatte Ordførere Ansatte Mange ordførere har ikke satt seg inn i regjeringens politikk for eldreomsorgen. En av tre svarer at de ikke kjenner innholdet i regjeringens omsorgsmelding. Omsorgsmeldingen ble lagt fram av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad i fjor høst. Mer enn et halvt år senere er det fremdeles mange av dem som er ansvarlig for omsorgstjenestene som ikke kjenner til innholdet i meldingen. Den trekker opp strategier for omsorgstjenestene fram mot 2015 og kaster blikk helt fram mot 2050. Omsorgsmeldingen er best kjent i de største kommunene. Dårligst stelt er det i Midt-Norge, der bare halvparten av ordførerne svarer at de kjenner til innholdet i meldingen. Undervurdert arbeidskraft De ansatte har liten eller ingen mulighet til innflytelse over sin egen arbeidsdag, samtidig som det er de som må stå til ansvar for at brukerne får den omsorgen de trenger. Professor i sosialantropologi Halvard Vike mener at betydningen av kvinnenes arbeid er grovt undervurdert. Den egentlige tilstanden i norsk eldreomsorg er svært ubehagelig for de fleste politikere. Derfor gjør de svært lite for å finne ut hva som skjer, sier Vike til Fagbladet. Han har tidligere jobbet med flere forskningsprosjekter om likestilling og velferd, og mener at svært mange forskere vil være enig med ham i at tallene som nå legges fram, er riktige. Ordførerne verken kan eller vil sette seg inn i situasjonen, for hvis man virkelig vil utføre tjenester som står i samsvar med det folk ønsker og forventer ut fra politikernes uttalelser, vil det koste så mye at det kan velte den orden de ønsker å opprettholde. Det er et enormt politisk hykleri, sier han. Mistenkeliggjøring Hva slags konsekvenser har dette for de ansatte? For de ansatte er dette helt forferdelig. I ingen andre yrker tillater man seg i den grad å så tvil om det de ansatte selv sier om situasjonen, mens i eldreomsorgen foregår det en notorisk mistenkeliggjøring. Vike mener at dette stiller de ansatte i en situasjon som er umulig på to måter: For det første fordi de grunnet taushetsplikten ikke har noen mulighet til å si så mye om hvordan det egentlig er. For det andre er det nesten umulig å gjøre noe med, om de virkelig skulle kunne si noe i det hele tatt. Dermed blir eldreomsorgen de ansattes problem alene. Siden de ansatte er så nær pasientene, kompenserer de gjennom å gjøre mer enn de er pålagt, og det som egentlig er en politisk sak, blir et etisk og moralsk problem for den enkelte. Situasjonen er virkelig skandaløs, fastslår han. Tekst: SANDRA LILLEBØ > Fagbladet 8/2007 < 11
TEMA KVALITET I ELDREOMSORGEN De vet ikke bedre De ansatte ved Fyllingsdalen sykehjem i Bergen er ikke overrasket over de store sprikene i undersøkelsen om kvalitet i eldreomsorgen. De oppfordrer sine folkevalgte til å ta seg sommerjobb på sykehjem. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN Går det så går det. Men nå er grensen faktisk nådd, raser Anne- Britt Maanum, som er hjelpepleier og tillitsvalgt ved sykehjemmet i Fyllingsdalen. Hun har nettopp gått av nattvakt og er synlig opprørt: På en av avdelingene var én enkelt ufaglært ansatt alene om å ta vare på åtte svært syke demenspasienter. Jeg vil ikke tråkke på de ufaglærte. De gjør en fantastisk jobb, og vi ville ikke klart oss uten dem. De gjør så godt de kan. Men ansvaret de får står ikke på noen måte i forhold til formelle kvalifikasjoner, sier hun. Så trekker hun pusten og legger til: Det verste er at dette faktisk ikke er uvanlig. Avdelingssykepleier Hedvig Taugl nikker. Dette er et sykehjem som er bygget på visjoner om kvalitet. Men vi mister folk. Vi har et enormt sykefravær, og en mengde stillinger vi ikke får besatt. Mange går i småstillinger, men IKKE BRA NOK: Hjelpepleier og tillitsvalgt Anne-Britt Maanum ville ikke at moren skulle bodd på sykehjemmet der hun jobber. ofte kan heller ikke de brukes som ekstravakter. De har jo ikke fri. Dette er hverdagen vår. Verken Maanum eller Taugl er i tvil om at arbeidspresset og stresset de ansatte opplever går ut over kvaliteten på tjenestene. Ti ganger verre Omsorgsarbeider Lise Mikkelsen er ikke bare enig. Hun mener å registrere at det stadig blir verre. Det er ti ganger verre enn det noen gang har vært, slår hun bestemt fast. Verre? Taugl nikker samtykkende, og forklarer:
KVALITET I ELDREOMSORGEN TEMA Ansatte mener dette er blitt verre? Mindre personell 55% For lite tid per bruker 33% De eldre blir sykere/dårligere enn før 14 % For mange ufaglærte 13 % Omorganisert 12 % Kutter ned på tjenestene/færre tilbud 9% Økt behov/flere eldre 7% Dette vil ordførerne prioritere de neste fire årene Utvide sykehjemstilbudet 34 % Øke bemanningen 31 % Omsorgsboliger 19 % Utvidet tilbud til hjemmesektoren 19 % Heve kompetansen 11 % Kultur- og aktivitetstilbud 9% Økt satsing på demensomsorgen 7% Bevilge mer penger til sektoren 5% Før kom pasientene til oss med kofferten i hånda. De som kommer hit nå, er mye dårligere og har et langt mer komplisert sykdomsbilde. Og antall ansatte? Antall ansatte forblir det samme. De tre Fagbladet snakker med, har ikke fått mange klager fra pasientenes pårørende. Noen sier ifra når det blir for ille. Men mange tør ikke, tror Mikkelsen. De andre nikker. Det er i grunnen rart at vi ikke får flere klager. Men noen klager blir det jo. Vi merker at sekstiåttergenerasjonen har foreldrene sine her, ler Taugl. Går det inn på dere at dere ofte ikke får nok tid til å gjøre jobben skikkelig? Klart det, sier Taugl. Noen ganger strekker jeg ikke til, og det er en forferdelig følelse. Jeg har mange nattlige møter med meg selv. Politikerne er aldri her I tråd med funnene fra undersøkelsen mener de tre ansatte Fagbladet snakker med at det er mangel på sykehjemsplasser og personell som er det største hinderet for kvalitet i eldreomsorgen. VERRE: - Vi mister folk, har et enormt sykefravær og flere ubesatte stillinger, sier avdelingssykepleier Hedvig Taugl. Hvorfor tror dere at politikerne har en såpass positiv oppfatning av eldreomsorgen de har ansvar for? De vet ikke bedre de er jo aldri her, utbryter Mikkelsen. Maanum legger til: De ser vel at budsjettene er i balanse og tenker at alt er som det skal være. Men hverdagen vår er jo den samme. Vi er på to forskjellige planeter. De som sitter høyt i kommunens ledelse burde ta seg sommerjobb for å se hvordan det egentlig er. Taugl mener at de ansatte ofte strekker seg lenger enn de bør for å gi de eldre den omsorgen de fortjener. Det er jo stort sett kvinner som jobber her, og vi kvinner strekker oss lenger enn det menn ville gjort. Ikke for min mor De ansatte på sykehjemmet i Fyllingsdalen ser at også politikerne forsøker. Vi skal ikke svartmale alt heller. Kvaliteten varierer fra sted til sted, og noen steder er det bra. Og her i Bergen har man gjort mye for å gi ufaglærte formell kompetanse. Å utdanne folk som er i systemet, er virkelig vegen å gå. De vet hva som venter dem, og får ikke sjokk den første arbeidsdagen. Hva er det beste med norsk eldreomsorg? At den fins. Det er godt at det fins et offentlig tilbud. Og sammenliknet med mange andre land, ligger vi jo godt an. Kunne dere selv tenke dere å være pasienter her? Blikk utveksles, det trekkes på noen skuldre. Damene drar på det. Jeg klarer ikke å tenke på meg selv som så gammel og syk, sier til slutt Maanum. Men jeg ville ikke hatt min mor her. UNDER- SØKELSEN: 9 av 10 ordførere er fornøyd, 1 av 4 ansatte mener det er blitt verre. Les mer om undersøkelsen om eldreomsorgen på fagbladet.no Lett å delta i hylekoret Jeg tror ikke det står så dårlig til og at forskjellene er så store som denne undersøkelsen gir uttrykk for, sier helsebyråd i Bergen, Trude Drevland, til Fagbladet. Drevland er Høyres ordførerkandidat ved høstens valg når Herman Friele gir seg etter fire år med kjede rundt halsen. Men selv om den tidligere sykepleieren mener at forskjellene er overdrevet, syns hun likevel undersøkelsen gir grunn for kommunepolitikerne til å gå i seg selv: Man kan godt skjerpe seg på de viktigste områdene. Ikke minst må man legge til rette for en bedre kommunikasjon med de ansatte, velgerne og brukerne, sier hun og legger til: Men man skal huske at det er beintøft å være kommunepolitiker, og man kan ikke forvente at alle skal ha den totale oversikt. Som ansatt er det lett å delta i hylekoret. Tekst: SANDRA LILLEBØ Fagbladet 8/2007 < 13
Oslos eldreomsorg langt under pari Oslo tilbyr sine eldre et langt dårligere pleie- og omsorgstilbud enn landsgjennomsnittet. Tekst: EVEN TØMTE Tida i Oslo har stått stille i ti år. Kommunen har ikke utviklet et tidsmessig, sammenhengende pleie- og omsorgstilbud, sier forsker Ivar Brevik ved Norsk institutt for by- og regionsforskning (NIBR). Mangelfulle hjemmetjenester og få kommunale boliger særlig med heldøgns pleie fører til at mange eldre i stedet ender på sykehjem. Uten gode alternativer kommer de for tidlig på institusjon og blir værende der. Det er blant konklusjonene i en rapport om pleie- og omsorgstilbudet i hovedstaden fra NIBR på vegne av Oslo fylkesforening av Norsk Pensjonistforbund. Døra til sykehjemmet er stengt utenfra, ikke innenfra. Det er lite galt med sykehjemmene i Oslo. De fungerer ganske bra. Problemet er at tilbudet i omsorgsboliger og hjemmetjenester er for lite, sier forskeren. Langt under pari Tilbudet i kommunale pleie- og omsorgsboliger for eldre i hovedstaden er under halvparten av landsgjennomsnittet. Og sjansene er over dobbelt så store som i resten av landet for å ha utilstrekkelig faglig medisinsk tilsyn i slike boliger. Samtidig er andelen eldre i kommunale boliger som ikke får tilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, mat og måltider, fire ganger så høy som for resten av landet. Så mange som tre av ti får utilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, mat og måltider. Også når det gjelder tjenester kommer Oslo dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Den samlete innsatsen i hjemmebaserte tjenester i forhold til resten av landet var 60 Lyset som ikke var bestilt En sen høstkveld kom fotballaget til Rommen sportsklubb til et nesten mørklagt treningsfelt på Stovner. Fotballspillerne pakket sammen og dro hjem. De var avhengig av lys for å trene skikkelig. Klubbleder Norvald Mo ringte sin kontaktperson i kulturog idrettsetaten i Oslo kommune og fortalte hva som hadde skjedd. Kanskje trodde han at problemet skulle være løst til neste trening? Først noen uker senere kunne en av kommunens folk ringe og fortelle at sikringsboksen var fikset. Men, la han til det er ikke bare boksen. Banen trengte nye lyspærer. Men det hadde han ikke fullmakt til, fikk idrettsleder Mo vite. Det trengtes en ny bestilling, til en annen etat. «Du vil sikkert føle dette komisk, eller irriterende,» sa han. Jeg merket at han syntes det var litt pinlig, BYRÅKRATI: Idrettsleder Norvald Mo er oppgitt over hvor vanskelig Høyre-byrådet i Oslo har gjort det å få skiftet lyspære på idrettsfeltet. Foto: June Witzøe 14 < Fagbladet 8/2007
STÅTT STILLE: Hovedstaden får strykkarakter for pleie- og omsorgstjenestene. Byråd for velvære og omsorg Sylvi Listhaug (Frp) sjekker tilbudet som Rolf Gjøvåg får. prosent i 2006. Disse tjenestene er fundamentalt mangelfullt utbygd, understreker Brevik. Gode, men stengte sykehjem I sykehjemmene er tilbudet bedre. Svært få har utilstrekkelig hjelp til personlig hygiene, tilsyn og måltider. Problemet er at sirkulasjonen er lav. Sykehjemsplassene fylles opp av eldre som egentlig kunne bodd hjemme eller i omsorgsboliger med personalbase dersom de hadde fått den hjelpen de trengte der. Oslo har derimot lagt de fleste eggene i én kurv: sykehjemmene. Byen er nesten uten kapasitet i omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg, sier Brevik Konkurranse en avsporing Det borgerlige byrådet taler varmt om privat drift og valgfrihet i hjemmetjenestene. Arbeiderpartiet har lenge vært skeptisk, men byrådslederkandidat Rune Gerhardsen lovet før sommeren å beholde fritt brukervalg i hjemmetjenestene, som Frp og Høyre innførte i fjor. Brevik mener debatten om brukernes valgfrihet og privatisert drift av omsorgstjenester er en avsporing så lenge det er fundamentalt lite å velge i og sette bort. I stedet for å drøfte de grunnleggende manglene ved dimensjoneringen og innretningen av omsorgstjenestene i hovedstaden, bedriver en tomt snakk og retorisk tøv om valgfrihet. Sett på bakgrunn av den reelle situasjonen byens eldre befinner seg i, er dette patetisk, tilslørende, uredelig og uansvarlig. I det lange løp får vi håpe virkeligheten innhenter snakket. Men siden dette har pågått i årevis, er det stort rom for tvil, mener Brevik. Rapporten bygger blant annet på analyse av undersøkelsen Pleie- og omsorgstjenestene i kommunene, som Statens helsetilsyn gjennomførte i 2003. Dette materialet har tidligere ikke vært analysert verken spesifikt for eldre eller eldre i storby. Brevik har sammenliknet Oslo med tilbudet i andre storbyer og med landsgjennomsnittet. minnes Mo i dag, to år senere. Idrettslederen slapp lettere fra det enn han burde. Den hjelpsomme ansatte i kommunen skaffet til veie de rette vedkommende til å skifte lyspærene selv om det ikke var en del av jobben. Antakeligvis førte den hjelpsomme handlingen til et ørlite effektivitetstap for hans etat. Forskjellige personer måtte utføre arbeid som én person godt kunne ha klart. Man må da kunne spare både tid og penger på å gjøre det på en annen måte. De som driver med frivillig arbeid kan ikke være eksperter på kommunens oppbygging og etatsinndeling. Noen må ha helhetsansvaret, sier Mo. Fagforbundets leder Jan Davidsen har hørt mange slike historier fra sine medlemmer de siste årene. Slike systemer viser forakt for de ansattes evne til å tenke selvstendig, mener han. Dette viser akkurat hvor tullete bestiller/utfører-modellen er. Det må være et tankekors for alle dem som var så positive da dette ble innført på 90-tallet, og skjelte oss ut for å om organiseringen av tjenestene i Oslo kommune. Boka angriper den såkalte bestiller/utfører-modellen, der ulike deler av kommunen kjøper og selger tjenester av hverandre. Dette skal synliggjøre kostnader og føre til mer effektiv drift i hver enkelt enhet. være bakstreverske da vi Men resultatet blir tungvint advarte om hva det kunne Fagforbundets leder og byråkratisk drift, der Jan Davidsen føre til, sier Davidsen. kommunen bruker store Norvald Mo er nestleder i ressurser på å sende fakturaer til hverandre, der ansvaret blir Arbeiderpartiet på Stovner, og lot det falle noen ord om hendelsen til sin pulverisert og der ansatte må partikamerat Rune Gerhardsen. forholde seg til nennsomme «bestillinger» i stedet for å bruke sin vurde- Dermed ble hendelsen til en av historiene i Gerhardsens «Håndbok i ringsevne, lyder anklagen fra Aps tøv», en samling absurde historier byrådslederkandidat i hovedstaden. Fagbladet 8/2007 < 15
Granada Kulturell ferie i Spanias sørligste og største landsdel, Andalucia, hvor både romerne og maurerene etter mange århundrers styre i landet har etterlatt sine tydelige spor. Maurernes siste høyborg var Granada, hvor nasridene hardnakket holdt stand inntil år 1492. Alhambra, som ble bygget av maurerne for 700 år siden, er turens kulturelle høydepunkt. Picasso er født i Málaga, men inntil innvielsen av hans museum i oktober 2003 er det ingen, som egentlig har forbundet Málaga med Picasso. Her kan man også besøke huset hvor maleren ble født. På turen er det også lagt inn naturopplevelser: Oliven- og appelsinlunder, brede elvedaler og pittoreske, hvitkalkede landsbyer, vinmarker, frodige skogsområder og en vidunderlige utsikt fra fjellområdene. Her er det lagt vekt på å komme inn i den spanske hverdag gjennom besøk til lokale markeder, utprøving av smakfulle tapas på tradisjonsrike spanske barer m.m. Turen er sammensatt slik at den veksler mellom lengre og kortere dagsprogram, og skifter mellom storbyopplevelser og utflukter på landet. Avreise: 10. november 2007 fra Oslo med Sterling Avreise: 17. november 2007 fra Oslo med Sterling per person i dobbeltrom Tapas-tour med drikkevarer. Prøvesmaking på bodega. havutsikt til 3 sider. Her er også en hage med svømmebasseng og et gammelt vakttårn, hvis historie toalett, samt utsikt og balkong. Ekspedisjonsgebyr kr 59,-. Tillegg for enerom: NOK 1100,-. Avbestillingsforsikring: kr 600,-. Inkl. alle skatter og avgifter. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. tast inn annonsekoden i tekstfeltet til venstre! 16 < Fagbladet 8/2007
Har avløpskontrollen I 2003 gikk Arbeiderpartiet og SV til valg på rekommunalisering av vann- og avløpsanlegget i Rælingen og vant. Fire år etter er det få som vil ta omkamp. Tekst: SANDRA LILLEBØ Foto: GREG RØDLAND BUICK Billigere og bedre. Det var argumentet da Høyre og Fremskrittspartiet solgte Rælingens kommunale vann- og avløpsanlegg til et interkommunalt selskap i 2002. Men det nye kommunestyret med Ap og SV i spissen, sørget for at VA-anlegget igjen kom under det offentliges vinger. Folkevalgt kontroll Utenforstående kan ikke styre kommunene. Det må innbyggerne selv gjøre, sier Arne Løseth, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Rælingen. Løseth var en av de viktigste pådriverne i kampen for rekommunalisering. Vi i Fagforbundet mente kommunen kunne drive minst like bra selv, sier han, og får støtte av ordfører Terje Granerud: Det er viktig både for innbyggerne og for lokaldemokratiet at vi selv kan bestemme over utviklingen i vår egen infrastruktur, uttaler Ap-politikeren, og utdyper: Men i tillegg til det prinsipielle, var heller ikke erfaringene spesielt gode. Granerud peker på at de privatiseringsivrige hadde argumentert med at salg ville medføre en oppgradering av ledningsnettet noe som ikke skjedde. Vannutgiftene gikk heller ikke ned, slik det var blitt lovet. Enklere under samme tak Knut Lindboe er VA-inspektør i Rælingen, og var med på lasset da VA-anlegget ble solgt. Han mener forsøket viser at det er enklere å styre infrastrukturen i kommunal regi. Vi samarbeider godt med selskapet nå, og jeg ønsker enda mer samarbeid på enkelte områder, men eierskapet bør være i kommunen. Jobben er jo den samme, men for oss ansatte er det lettere å kommunisere med sjefene når vi er i samme hus, sier han. Også Fremskrittspartiets lokalpolitikere var tydeligvis skuffet over privatiseringsforsøket. Etter at de først hadde vært med på å stemme fram salget i kommunestyret, stemte de for gjenkjøp bare få år etter. Ordfører Granerud mener mange nå har lært, og tror at hans meningsmotstandere vil være forsiktige med å på nytt flagge for privatisering av VA-anlegget i valgkampen. De ser nok at det ikke var en veldig god idé. Men det ligger der fortsatt, spesielt i forbindelse med det såkalte frie brukervalget i eldreomsorgen et spørsmål som har liten betydning for en kommune som vår, hvor det finnes få eller ingen private tilbydere av tjenester, uttaler Terje Granerud. FORNØYDE: Viktig infrastruktur som VA-anlegget, skal eies av kommunen, mener hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Rælingen, Arne Løseth, og kommunens VA-inspektør Knut Lindboe. Fagbladet 8/2007 < 17
EKS-FRP: Tidligere Frp-medlem Hugo Fredriksen driver nå kampanje for å fortelle folk om det han mener er Frps ødeleggende politikk for distriktene. Gikk ut av Frp Hugo Fredriksen ble revet med av Frp-bølgen og meldte seg i 2005 inn i partiet. Etter grundigere lesing av partiprogrammet begynte han å tvile. Tekst og foto: FRODE RØNNING Rett før valget 2005 sendte Hugo Fredriksen en innmeldingsblankett til Frp. Han var lei av avgiftsnivået i Norge, og han så gjerne at noe mer av oljepengene kunne brukes på investeringer her i landet. I tillegg ønsket han at Arbeiderpartiet skulle få en utfordrer i hjemkommunen Berg på Senja i Troms. Frp tok imot Hugo Fredriksen med åpne armer, men snart skulle Fredriksen begynne å angre... Rett etter innmeldingen fikk han en invitasjon fra partiet. Jeg ble anmodet om å stille på budsjettkurs, forteller Fredriksen. Han tar imot Fagbladet på røykeverandaen «Overføringa av penger tilbake til distriktene er en del av det jeg kaller den harmoniske samfunnsmodellen.» Hugo Fredriksen, tidligere Frp-medlem sin. Derfra har han nydelig utsikt over Bergsfjorden, på yttersida av Senja. Tvers over fjorden presser skyene seg over fjelltoppene, før de seiler ned igjen på den andre siden. Da han krysset øya som fersk Frpmedlem på vei til konferansen i Finnsnes, hadde han en litt urolig følelse: I et leserbrev i Troms Folkeblad påsto Senterpartiet at Frp ville avskaffe Nord-Norge-tilskuddet på 1,5 milliarder kroner til kommunene i landsdelen. Bare for hjemkommunen Berg ville forslaget bety et kutt på 2,5 millioner kroner. Nabokommunen Lenvik ville miste 24 millioner kroner. Kunne dette stemme? Krangel med Sandberg Fredriksen benket seg til på budsjettkonferansen for å høre nestformann Per Sandbergs innledning om Frps politikk. Da Sandberg avsluttet, var Fredriksen raskt oppe med handa: Var det slik at Frp ville avskaffe Nord-Norge-tilskuddet? Og redusere rammetilskuddene til nordnorske kommuner? Jeg utfordret Sandberg og ville ha avsannet påstandene mine. Sandberg vrei seg unna og syntes spørsmålene mine var ubehagelige. Men han kunne bekrefte at Sp-ordførerne hadde rett, sier Fredriksen. Etter at han kom tilbake til hjemmet i Bergsbotten, følte Fredriksen behov for å alarmere Frp-ledelsen. Han satte seg ned ved datamaskina og sendte et langt brev til daværende partiformann Carl I. Hagen. Jeg måtte advare partiledelsen. Hvis dette virkelig var Frps politikk, kunne ikke partiet bli representert i små kommuner, hevder Fredriksen, mens han gjør klar Rizla-papir for å rulle mer Eventyrblanding. Avgiftene er så høye at jeg ikke har råd til sigaretter, sier han fortsetter sine anklager mot Frp: Jeg måtte purre, men fikk til slutt svar fra Hagen. Partiformannen bekreftet at Sandberg uttalte seg korrekt i forhold til programmet. Da var Fredriksens karriere i Frp over. Kort tid etter begynte han sin folkeopplysningskampanje om Frps politikk overfor distriktene, som også er beskrevet i boka Frp-koden. Ikke bare vil Frp kutte ned på overføringene til småkommunene, særlig i Nord-Norge. De vil også redusere landsbruksstøtta kraftig og endre fiskeripolitikken slik at fiskekvotene ender hos de største rederne på Vestlandet, hevder Fredriksen. 18 < Fagbladet 8/2007
Harmonisk modell Småkommuner, og særlig nordnorske kommuner, nyter godt av ekstra tilskudd fra staten. Dette vil Frp oppheve, til Fredriksens fortvilelse. Overføringa av penger tilbake til distriktene er en del av det jeg kaller den harmoniske samfunnsmodellen. Store ressurser overføres fra hele landet til byene for å drive universiteter, statlig forvaltning og opera. Dette gir mange arbeidsplasser i byene. Da må vi også overføre noe tilbake til distriktene det er jo her verdiene skapes sier Fredriksen. Han viser til at Berg kommune eksporterer for 500.000 kroner per innbygger fra fiskeri-og gruvevirksomhet. Men dette næringslivet trenger en sterk offentlig sektor, påpeker Fredriksen. Nå har Hugo Fredriksen meldt seg inn i Senterpartiet, og håper på rødgrønt sam-arbeid i kommunen etter valget. Kritisk til Frp-avhopper Nestformann Per Sandberg mener Hugo Fredriksen har misforstått det meste av Frps politikk for Nord-Norge. Stemmer det at Frp vil avskaffe Nord-Norge-tilskuddet? Nei, men vi vil flytte disse pengene inn i den store potten og fordele til alle kommunene i landet. Det er skeivfordelingen i overføringene som er utfordringen. Mange kommuner får opptil dobbelt så mye per innbygger som enkelte andre kommuner. Med vår politikk blir en innbygger i Alta like mye verdt som en innbygger for eksempel på Røros, svarer Sandberg. Frp vil ha slutt på at kommunene får et basistilskudd, og heller bake dette inn i et differensiert innbyggertilskudd. Det vil ramme små kommuner verst. Men partiet har alternative løsninger: Vi må starte med grunnmuren i distriktspolitikken, som er infrastrukturen. Jeg tenker blant annet på veier, sjøtransport, fly og bredbånd. Partiet håper dette vil gi økt vekst og dermed mer penger inn til kommunene. Sandberg ønsker også at kommunene skal få fri beskatningsrett og beholde mer av selskapsskatten samtidig som staten skal finansiere primæroppgavene. Selv om dere satser stort på veibygging ser det ut til at mindre kommuner vil tape stort på omlegginga av inntektssystemet. Hva er din kommentar? Vi skal ikke legge om inntektssystemet til kommunene over natta. Først skal vi ruste opp infrastrukturen, kontrer Sandberg. Videre Frp at staten skal ta over finansieringa av aldershjem og skole, gjennom stykkprisfinansiering, med noe differensiering ut fra geografi. Fagbladet 8/2007 < 19
PORTRETTET «Venner sier jeg er som før, snill og standhaftig.»