Når kunstverket rakner

Når kunstverket rakner Av Anne Eriksdatter Bye 21.02.2012 15:20 Billedkunstneren Hannah Ryggens store verk, "Vi lever på en stjerne", hang i regjeringsbyggets vestibyle som en påminner til landets ledere om hva de har å ta vare på: Universets mysterier og kjærlighetens sentrale stilling i vår verden. Det mektige kjærlighetsteppet ble rammet av terroren 22. juli. Debatten om hva som skal gjøres med skadene er ikke over. (/file/thumb/file/4/ 412175&width=688&height=489&zwidth=688&zheight=489&x=344&y=244.jpg) DETALJ FRA "VI LEVER PÅ EN STJERNE": Hannah Ryggens utsmykning fra 1958, laget til vestibylen i regjeringsbygget på bestilling fra arkitekt Erling Viksjø. Foto: Anne Eriksdatter Bye. Med veven som pensel leverte Hannah Ryggen mang en skarp replikk i samfunnsdebatten, også internasjonalt. Hennes tepper var gjerne politisk provoserende. På verdensutstillingen i Paris 1937 torde man ikke annet enn å

dekke til den delen av Ryggens store teppe, "Etiopia", som viser Mussolini med et spyd gjennom hodet, av ren frykt for å støte Italia. (/file/thumb/file/4/ 412093&width=661&height=803&zwidth=644&zheight=786&x=324&y=396&resize_mode=cr HANNAH RYGGEN - et selvportrett. Foto; Nordenfjeldske kunstindustrimuseum Hannah var ingen utdannet veverske. Hun var maler. Men hun fant sitt uttrykk gjennom veven. Materialene hun brukte var ull og lin, av og til silke. Garnet spant hun ofte selv, fargene overlot hun ikke til andre, men laget dem selv gjennom plantefarging. Man kjenner ikke alle hennes hemmeligheter, men med blant annet cochenille, kvitmaure, krapp og potteblått fikk hun fram alle nyansene hun trengte for å gi bildene det liv hun ville. Hannah Ryggen var eidetiker. Det vil si at hun hadde bildet klart i hodet sitt. Hun tegnet aldri skisser, vevde ikke etter en kartong. Etter hvert som hun vevet, ble bildet rullet inn på tøybommen. Hele bildet så hun aldri før det var ferdig og rullet ut i full størrelse. Rammet av terror Hannah Ryggen arbeidet nødig på bestilling, men da arkitekt Erling Viksjø ba henne lage en utsmykning til vestibylen i det nye regjeringsbygget takket hun ja. Hun brukte to år på teppet som hun kalte "Vi lever på en stjerne". Det ble hennes største og viktigste

(/file/thumb/file/4/ 412171&width=692&height=910&zwidth=692&zheight=910&x=346&y=457.jpg) "VI LEVER PÅ EN STJERNE": Hannah Ryggens mesterverk fra 1958. 3x4 m. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum verk. I bildet vevde hun menneskene og jorden, jorden i universet, kjærligheten mellom menneskene, hun og han, barna som kommer seilende inn til dem fra universet. Planeter, stjerner, symboler tett i tett. I teppet vevde hun også inn sin sorg over ektemannen, Hans Ryggen. Livsledsageren og kunstneren som døde som følge av helseproblemer han hadde fått etter oppholdet på Grini under krigen. De to var ett. Mens hun vevde hørte Hannah Ryggen på radioen at den første sputniken var sendt ut i verdensrommet. Så vevde hun inn den også oppe i høyre hjørne. Hun var nesten ferdig med teppet. Hannah Ryggen ville at teppene hennes skulle henge i offentlige bygg, slik at alle kunne se dem. Dette teppet skulle være en påminnelse til dem som leder landet vårt. Hver dag skulle de gå forbi teppet og bli minnet på hva som er viktigst å ta vare på: Medmenneskelighet og kjærlighet mellom menneskene, kjærligheten til naturen og universet. Ta vare på alt dette! 22. juli rammer terroren. Hele Norge rystes. Vi blir aldri de samme. Så også med Hannah Ryggens viktige påminnelse til oss alle.

Landets beste kompetanse må vurdere I og med at det var Erling Viksjø som ga oppdraget til Hannah Ryggen må teppet vurderes som en integrert del av bygget som Statsbygg har forvaltningsansvaret for, sier Ragnar Bovim, seniorarkitekt og prosjektleder i Statsbygg. Etter den 22. juli er det prosjektet som ble opprettet for å håndtere ødeleggelsene og å sikre verdiene i regjeringskvartalet som har fått dette ansvaret. Ragnar Bovim har fått ansvaret som prosjektleder for Høyblokka og rapporterer til prosjektets ledelse om hvorledes teppet håndteres. Han ønsker at beslutningen om den videre behandling av teppet skal få en forankring i det rette kompetansemiljøet. Vi har forsøkt etter beste evne å finne den beste kompetansen i landet for å ta vare på kunstverket til Hannah Ryggen, sier Bovim. Derfor har vi sendt teppet til Salhus, til Bevaringstenestene ved Museumssenteret i Hordaland. Der har det fått førstehjelp og der har man gjort de nødvendige arbeidene for å sikre teppet, så ikke skaden skal bli større. De som har best kompetanse på feltet skal delta i debatten om hva som er best å gjøre videre. Vi har en avtale med Bevaringstenestene og venter på et tilbud fra dem. Vi må selvfølgelig også ha orden på den økonomiske siden av saken. KORO fikk hasteoppdraget Ane Marte Ringstad, konservator i KORO (Kunst i offentlige rom), arbeider med å sikre kunsten i regjeringskvartalet. (/file/thumb/file/4/ 412090&width=664&height=843&zwidth=664&zheight=843&x=332&y=425.jpg) KORO: Anne Marte RIngstad, KORO. Foto: Trond Isaksen Det første man gjorde var å sikre vestibyle og inngangsparti, forteller hun. Man fjernet all kunst og alle gjenstander der. Dette ble gjort fort. Alt skulle ut. KORO utsmykker offentlige bygg og har et tett samarbeid med Statsbygg. Da Ragnar Bovim fra Statsbygg kontaktet KORO tidlig i august og ba oss ta hånd

om Hannah Ryggens teppe, forsto vi at det hastet. Vi sa at vi kunne ta i mot teppet på kontoret. Vi er imidlertid en administrativ enhet så vi hadde verken instrumenter eller annet egnet utstyr til å håndtere teppet som dessuten er veldig stort, 3x4 meter. Her gjaldt: Alle mann på dekk! Vi brukte nettverket vårt og ringte Kunstindustrimuseet som ligger like i nærheten. Der har de tekstilkonservatorer som visste råd. Så ringte vi Salhus og Bevaringstenestene og gjorde avtale med dem om at de kunne ta i mot teppet. Det gjaldt å få det fort dit. Alt skjedde på noen timer. Vi fikk teppet inn på kontoret ved 12 13-tida og måtte ha det av gårde med DHL kl 16. Aktivt redningsarbeid Noen sprang for å hente presenning på Clas Olsson. Andre løp ut og skaffet frottéhåndklær mens noen dro til Kunstindustrimuseet for å hente nødvendig utstyr. Det var et aktivt redningsarbeid. Hvordan så teppet ut da dere fikk det? Det var brettet sammen mange ganger og pakket inn i plast til en svært liten pakke. I hvilken tilstand var det? Vi brettet det ut på gulvet. Det var vått og derfor veldig tungt. Det luktet sterkt og var svært skittent. Fullt av trefliser, isolasjonsmateriale og pulverisert glass. Det var en stor flenge i det ene hjørnet. Vi brettet det ut og tok vekk de største bitene av bygningsmaterialet på den ene siden. Så la vi bomullslerret over og rullet det opp på en rull og fjernet samtidig nennsomt det vi kunne av store biter på den andre siden, slik at teppet ikke skulle bli mer ødelagt av biter som stakk ut under transporten. Deretter pakket vi det inn i bomullslerret og en presenning og fikk sendt det av gårde kl 16.00, med vanlig DHL. Det skulle ha vært sendt med spesialtransport for kunst, men det hadde vi ikke tid til. Så skjedde det som ikke måtte skje: Teppet kom ikke fram til Salhus, men ble liggende på DHL-terminalen. Jeg satt i telefon med DHL i til sammen 4 timer for å få teppet på veien som det skulle. Det ble litt for spennende.

(/file/thumb/file/4/ 412095&width=696&height=401&zwidth=696&zheight=401&x=348&y=200.jpg) STYGT SÅR i kunstverket etter bombngen av regjeringskvartalet 22. juli. Foto: Anne Eriksdatter Bye Ikke så ille som vi fryktet Vi konservatorer mener at alt kan gjøres noe med, vi ser løsninger, sier Ane Marte Ringstad. Vi hadde fått beskjed om at teppet var totalskadet, men det var ikke så ille som vi først fryktet. Det hang jo sammen! Vi gikk til verket med ærefrykt, men det var lettere å ta hånd om teppet når vi visste at ekspertisen i Salhus sto klar til å ta over. Den gangen var jeg den eneste konservatoren i KORO, nå i prosjektet med å sikre kunst i regjeringskvartalet er vi to stykker. Er teppet viktig? Så klart det er viktig! Det er jo et av Hannah Ryggens store verk som mange har et forhold til. Vi har fått mange henvendelser om kunsten i høyblokken og det er ofte det første de spør om, hvordan det har gått med "Vi lever på en stjerne". Hva nå? Vi i KORO stiller oss helt bak den vurderingen som blir gjort i Salhus. Hvor bør teppet henge? Denne situasjonen har vi aldri vært i før. Vi vet rett og slett ikke hva som er

best i dette tilfelle, men avventer avgjørelsen fra Statsbygg. Teppet er laget til Høyblokka. Avhengig av hva som skal skje med bygningsmassen, bør vel teppet tilbake til sitt opprinnelige miljø. Les også artiklene En glødende samtidskunstner (http://www.museumsnytt.no/tema/en-glodende-samtidskunstner) og Alltid et arr (http://www.museumsnytt.no/tema/alltid-et-arr) Artikkelen er hentet fra papirutgaven av Museumsnytt (nr 1/2012). Ta kontakt med redaksjonen dersom du ønsker å abonnere (kr. 200 pr år) Kommentarer