TA DE HATT OG LA DE VADRE! ordahl Bruns gate 2 sikter skyhøyt mot et «lavt» mål: nemlig et minimalt klimagassutslipp. Om flere rehabiliteringsprosjekter gjør det samme, vil det virkelig monne i denne viktige satsingen for utslippsreduksjoner fra bygg og boliger. Prosjektet «Ta den hatt og la den vandre» presenterer et tydelig konsept for å nå ambisiøse målsetninger, på en høyst realiserbar måte, både økonomisk og produksjonsmessig. Fire fokusområder har vært styrende for å oppnå redusert energibruk: 1. Optimering av bygningsform og overflater 2. Optimering av byggets tekniske systemer 3. Optimering av energiforsyning og maksimering av energiproduksjon på bygget 4. Legge til rette for lavt reelt energibruk med spesiell fokus på adferd hos brukerne Designkonseptet er utviklet i en integrert energidesignprosess med fokus på kvalitetskriteriene for prosjektet, og etter prinsippene for passiv design fra Trias Energetica. De viktigeste grepene i designkonseptet er: Miljø-Hatten - Løser viktige oppgaver og muliggjør en mer offensiv energimålsetning. Den tilfører det merarealet som finansierer miljøsatsingen. Samler alle tekniske innretninger for energiproduksjon og energisparing i en kontrollert og nybygd del, utenfor begrensinger gitt av bygg. Hattens form optimaliseres for dette. Huser sentraliserte ventilasjonsagregater, med korte føringer for inn-/ ut-luft. Sikrer hurtig tørt bygg, pga rask montering av prefabrikkerte elementer, og gir deretter skjerming for plassbygd etterisolering. Gir oppheng for balkonger/ svalgang, samt sørger for at alle nyinnførte laster føres ned på opprinnelige fundamenter. Gjenbruke og oppgradere - Det bygget etterisoleres og får ny kledning som innlemmer nytt volum for trapp og heis i samme innpakking. Eksponering av originale innvendige overflater, for å minimere ny materialbruk, samt å nyttiggjøre termisk og fuktregulerende masse. Tilfør nye verdier til uteområdene Uterommene utvikles som en viktig og integrert del av en helhetlig bærekraftighet i prosjektet. Bedre kontakt mellom inne og ute på plan 1, samt å aktivisere og delprivatisere uterom for å stimulere til økt bruk av disse. Livsstil - Legge til rette for og oppmuntre til bærekraftig bruk og beboerholdninger som også i praksis holder energiforbruket nede. HATTE De to nye etasjene - Hatten tilfører bygget solenergi, nytt areal, inneholder ventilasjonssystem og er oppheng for balkonger og er til den delen av bygget. Hatten er i all hovedsak prefabrikert, og har effektive planløsninger som er uavhengig av bæresystem. Hatten har solceller på taket som styrer hvilken takform og takvinkel hatten har fått. Ved overføring av konseptet til et annet prosjekt med en annen orientering, kan takformen bli annerledes. Solfangere plasseres på sørfasaden. Sentrale ventilasjonsaggregater er plassert i Hatten, innenfor klimaskjermen, og med kortest mulig føringsveier. Alle tilførte materialer er valgt utfra en vurdering om hva som gir lavest CO2 utslipp totalt i et livsløpsperspektiv. GJEBRUK OG OPPGRADERIG I bygningskropp tar vi vare på så mye som mulig, men endrer leilighetsstrukturen. Trappene er tatt ut av det gamle volumet. Den ofte mindre attraktive førsteetasjen er slått sammen med andreetasje til attraktive med egen og. Bygget totalrehabiliteres med etterisolering, nye fasadekledninger, vinduer, dører og teknisk infrastruktur. Alle leilighetene har mulighet for krysslufting, noe som er essensielt på de varmeste dagene. Uteområdet tilføres helt nye kvaliteter. Alle beboerne 21. MARS Kl. 09.00 : Kl. 12.00 : Kl. 15.00 : Miljøhatten Oppgradere 21. JUI Kl. 09.00 : Kl. 12.00 : Kl. 15.00 : LAVT EERGIBRUK I utviklingen av prosjektet har første prioritet vært å minimere energibehovet ved først å optimere utformingen av påbygget. Deretter å tilføre de nødvendige optimerte tekniske løsninger, for så å finne en strategi for størst mulig energiproduksjon på bygget. Til sist, men ikke minst sikres at energisparepotensialet realiseres i reel drift, som legger til rette for at beboerne enkelt kan spare energi i hverdagen. I det viste prosjektforslaget er det lagt inn tiltak som gir maksimal reduksjon av energibruk. En samlet kost/ nytte-vurdering i samråd med utbygger vil muligens kunne resultere i en reduksjon av tiltak, innenfor samme konsept, avhengig av miljø-ambisjonsnivå og investeringsnivå. RESULTAT Med dette prosjektet vil ordahl Bruns gate kunne oppnå vesentlig mer en 50% reduksjon i klimagassutslipp. Et referanseprosjekt etter TEK 10 vil ha krav om levert energi < 126kWh/m2 år, og tilsvarer energiklasse C. Med utslippsfaktor for el på 132 g/kwh vil referansebygget ha et samlet utslipp på 16 kg CO2/m2 år fra energibruk. TA DE HATT OG LA DE VADRE viser en besparelse på 85% (beregnet etter S 3031) i forhold til dette, med 2,2 kg CO2/m2 år, og strekker seg dermed mot Futurebuilts 10 årsmål! Foreslåtte materialbruk og transportløsning vil også kunne oppnå den samme utslippsreduksjonen. LIVSSTIL For videre å kunne redusere klimagassutslipp legger vi til rette for og faktisk inspirere folk til å endre adferd og livsstil. Det har vært et mål å tenke energireduksjon bredt. Dette er spesielt viktig i et boligprosjekt, noe mer enn i et «overstyrede» bygg. Det fysiske og det sosiale må planlegges samtidig for å oppnå en vellykket og helhetlig endring i det daglige. ye kvaliteter og goder må tilføres, som gjør det selvfølgelig og attraktivt å velge en miljøriktig adferd. I ordahl Bruns gate er det derfor lagt til rette for bruk av sykkel og kollektivtransport, lavere strømbruk av standbystrøm, dyrking av egen mat, redusert bruk av tørketrommel/ vaskemaskin og attraktive og meningsfylte aktiviteter på området som kan føre til mindre reising. Det vurderes at de innarbeidede grepene for miljøriktigbrukeradferd vil kunne redusere energibruken ytterligere med 5-8 kwh/m2 år, og levert energi med ca 3 kwh/m2 år. Potensialene for energibesparelse ligger blant annet i redusert bruk av varmtvann (potensiale 3-5 kwh/m2 år), behovsstyring av lys ute og inne (potensiale 2 kwh/m2 år) og redusert el-bruk til tekniske utstyr ved bruk av standby-killer. Alt i alt mener vi at med disse holdningstiltaklene, vil prosjektet kunne overgå også 90% målet for klimagassreduksjon. OVERFØRIGSVERDI Eksisterende tak fjernes, og den nye prefabrikkerte Hatten tilføyes med solenergitilførsel, flere leiligheter, ventilasjonssystem og oppheng for balkonger/svalganger som minimerer kuldebroer. Trappene kan trekkes ut og ny heis kommer på utsiden av det bygget. Det kan variere fra boligblokk til boligblokk hvor mye som må rehabiliteres. oen har kanskje relativt nye bad og noe gjenbrukbar infrastruktur? Man gjør de nødvendige oppgraderingene, etterisoleringen og evt den nye leilighetsinndelingen. Det er dog «hatten» som blir det mest effektive verktøyet for å løfte et rehabiliteringsprosjekt opp til et forbildeprosjekt med 90% klimagassreduksjon. REGSKAP - EERGI- OG KLIMAUTSLIPP Miljøvennlig livsstil Energipost 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme 2 Varmtvann 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr El varme pumpe El solvarme cirkulation Tilført verdi til uterom Sol og skygge diagrammer får tilbud om parsell. Bilen okkuperer minimalt med uteareal og gir området et nytt grønt særpreg og identitet. Alle brukbare rivingsmaterialer gjenbrukes i uteområdene. Tverrsnitt 7 SUM 1 Produsert benyttet internt. Termisk energi. 8 Produsert ekspotert Ͳ udveksling mot/ med elnett ETTO Energibehov SystemͲ [kwh/m2 år] virkningsgrader [kwh/m2 år] 6,8 5,7 29,8 4,5 0,2 11,4 17,5 5,8 1,4 83,1 83,1 Levert energi 0,87 0,87 0,87 Utslippsfaktorer Utslipp [kg CO2/kWh] [kg CO2/m2 år] Energibudsjett 7,8 6,5 34,2 4,5 0,2 11,4 17,5 5,8 1,4 89,4 3 0,86 4,52 0,59 0,03 1,50 2,31 0,77 0,18 10,8 39,3 0,132 5,18 26,4 23,7 0,132 3,5 2,2 Energipost 1a Romoppvarming 1b Ventilasjonsvarme (varmebatterier) 2 Varmtvann (tappevann) 3a Vifter 3b Pumper 4 Belysning 5 Teknisk utstyr 6a Romkjøling 6b Ventilasjonskjøling (kjølebatterier) Totalt netto energibehov, sum 1-6 Energibehov 15477 kwh 12918 kwh 67590 kwh 10106 kwh 497 kwh 25848 kwh 39768 kwh 0 kwh 0 kwh 172203 kwh TA DE HATT OG LA DE VADRE... Spesifikt energibehov 6,8 kwh/m² 5,7 kwh/m² 29,8 kwh/m² 4,5 kwh/m² 0,2 kwh/m² 11,4 kwh/m² 17,5 kwh/m² 0,0 kwh/m² 0,0 kwh/m² 75,9 kwh/m²
01. BYGIGSFORM OG DISPOSISJO Bygningskroppen er optimert for å både oppfylle kravet til husets passive egenskaper og oppnå gode dagslysforhold med mulighet for naturlig lufting i perioder uten oppvarmingsbehov. Designet gir disse parameterne en helhetlig løsning, som samlet sett optimerer bygningens totale energibruk, både under oppføring og i drift. Det er valgt en prefabrikert løsning for den nye bygningskroppen, som sikrer oppføring i kontrollerte og tørre omgivelser for å oppnå høy tetthet, lave kuldebroverdier og god isolasjon. Slik får bygget de gode passive egenskapene, som er nødvendig for å nå et samlet passivhusnivå. STADARD GREP: - Etterisolering av fasadevegg - Lave U-verdier - Høy tetthet / minimere kuldebroer - Optimert vindusareal - Ventilasjon mm plasseres innenfor klima-skillet - Utnyttelse av termisk masse i konstruksjoner der er plassert på varm side av yttervegg / leilighets skillet - Utvendig solskjerming for å redusere over temperaturer på varme sommerdager, og perioder med sol. FORTETTIG gjennom økt boligareal, flere boenheter (20) og en større variasjon i typer og areal: 4 / 8 tre-roms / 8 to-roms BEVISST PLASSERIG av alle tekniske systemer innenfor yttervegger, slik at spillvarme/ tap nyttiggjøres i størst mulig omfang. DYAMISKE VIDUS-SKODDER Utvendig avskjerming kan videreutvikles for reduksjon av varmetap om natten. Denne opsjonen er ikke medregnet i energiberegningene. OPTIMERT DAGSLYS ved gjennomlyste leiligheter. For reduksjon av el bruk til belysning TØRKEROM som integrert del av oppvarmet kjeller, reduserer el-bruk til tørking av klær SPESIELLE GREP (2 etasjer) PARSELLHAGER til alle beboere PREFABRIKERT konstruksjonsskiver, fasade (hatten) og baderom (2 etasjer) ETTERISOLERIG AV KJELLERGULV - optimert løsning: - Et redusert energibruk til oppvarming på ca 1,5 kwh/m2 netto - Høytliggende kjellergulv, kjellergulvet ligger ikke dypt under bakken - Kjeller brukes til funksjoner som krever delvis oppvarming. Besparelsen på 1,5 kwh/m2 netto er bra, men vi oppnår et godt prosjekt også uten etterisolering av kjellergulvet. 02. TEKISKE SYSTEMER Overordnet grep for valg av tekniske systemer: - Sentralisert løsning utnytter samtidigheter og gir behovsstyring på leilighetsnivå - Optimert utnyttelse av energiforsyning, for å nå høy, samlet systemvirkningsgrad - Døgnlagring utjevner energibruken i bygget Teknisk rom i kjeller inneholder: - 60 o C bereder for varmt tappevann - 30-45 o C bereder for oppvarming av ventilasjon og romvarme (gulvvarme i bad og lavtemperatur radiatorer i øvrige rom) - Varmepumpe, med varme fra borehull. Aggregater for balansert ventilasjonsanlegg er plassert i to tekniske rom i 5 etasje. Disse betjenes fra korridoren. STADARD GREP - Balansert mekanisk ventilasjon, VAV friskluftsanlegg,styres etter fuktighet i hver leilighet - Lav SFP < 1,5 - Høy gjenvinning > 84% - Energieffektiv belysning i fellesområder - LED - Utelys - LED lys i trapper - A-merkede hvitevarer - Lavtemperatur vandbåren varme, som muliggjør høy effekt på valgt energisystem. luft inn/ ut SPESIELLE GREP: KLIMASOIG Balansert mekanisk ventilasjon fungerer som friskluftanlegg. Temperaturen reguleres av lavtemperatur vannbåren varme, radiator og gulvvarme (bad). Dette gir mulighet for individuell temperatur-soning i alle rom og sparer energi og gir godt inneklima. luft inn/ ut HYBRID VETILASJO aturlig ventilasjon, dvs gjennomlufting av leilighetene, kan i varme perioder supplere det mekaniske anlegget. Erfaringer fra passivhus viser at det generelt er behov for ekstra ventilasjon i perioder med høy utetemperatur og stor solintensitet. Alle leiligheter har to manuelt åpningsbare vinduer plassert i to motsatte fasader, eller i to forskjellige høyder. SETRALISERT MEKAISK VETILASJO To aggregater. Argumeter for sentrale anlegg: -Service og drift er enklere for 2 sentrale anlegg, enn 20 desentrale anlegg. -Samtidigheten i anlegget kan utnyttes og gir lav SFP i reel drift -Investerings kostnad vurderes å være lavere -For styring av individuell luftmengde i hver leilighet med desentrale anlegg, kreves egen VAV sone for hver leilighet. -Enklere løsninger for tilluft og fraluft fra ventilasjon. FIRE FOKUSOMRÅDER FOR REDUSERT EERGIBRUK EERGIFORSYIG 03. Overordnet strategi er: STADARD GREP: 04. - Å oppnå størst mulig dekning av byggets energibruk - Å integrere energiforsyning i byggets form og design. Tak erstattes av energiproduksjon, tomten utnyttes som energikilde/ reservoir. - Å velge en strategi som gir størst mulig samlet systemvirkningsgrad EERGI VEGG Hattens gavlvegg mot sør er kledd med solfangere, for termisk produksjon. Dette gir et areal på 100m2 solfangere, dvs 5m2 pr leilighet. Vertikal posisjon mot sør gir en utnyttelse på 91% og dette gir en produksjon på ca. 360 kwh/m2 år, samlet 36 MWh/år. Energibehov til oppvarming og varmt tappevann dekkes av ca. 100 m2 solvarmeanlegg (supplert med el fra solceller) i 4 måneder av året. solfanger OPPVARMIGSPRISIPP: KOMBIASJOE SOLCELLE + VARMEPUMPE har vesentlig bedre samlet systemvirkningsgrad for termisk produksjon, sammenlignet med kun solvarme. dusj varmt vann - Varmepumpe med energi fra borehull, og døgnlager tank SPESIELLE GREP: - energi vegg og energi tak radiatorer døgnlager døgnlager ~ 60 o 45/30 o EL EL gulv varme bad VARMEPUMPE driftes optimalt når den kjører på 100 % last og med lengst mulig driftstid. Med 100 % sommerdekning fra solvarme, kjører varmepumpen hovedsaklig i oppvarmningsperioden, hvor den har jevn belastning mekanisk balansert ventilasjon bergvarme sesonglager solceller EERGI TAK Hattens tak vinkles for best mulig utnyttelse av solenergien. For ordahl Bruns gate 2 får man mest ut av solceller på taket med saltak vinklet 30grader mot øst og vest. Her gir solcellene ca. 82% effekt i forhold til optimal orientering og helning. Dette er likevel en bedre samlet effekt enn med vinkling mot sør i flere flater. Taket gir maks 660m2 solceller og vi har regnet et effektivt areal på 600m2. Arealet gir en produksjon på ca. 100 kwh/m2 år, samlet 60 MWh/år. Produksjonen dekker deler av det termiske energibruk, el til tekniske systemer og deler av energibruk for belysning; totalt 42% av byggets el bruk. For naboblokkene, som har langsiden mot sør, er optimal takvinkel 45grader (mot sør)- dette gir 100% effekt, dvs 125 kwh/m2 år, og dermed en høyere produksjon. BRUKERADFERD Det oppfordres og tilrettelegges for endringer av brukervaner i en bærekraftig retning. STADARD GREP: Montering av individuell energimåler i alle leiligheter, noe som av erfaring gir stor effekt på energibruken. Alle tekniske anlegg bør også behovsstyres. Spesielle grep er illustrert under: E HELT VALIG DAG I ORDAHL BRUS GATE hei! jeg er Jensen og her bor jeg. ungene holder på i den felles klatreveggen. Svigermor drømmer om en leilighet på toppen. kl 0800 Det er utrolig enkelt å skru av all standbystrømmen når jeg går på jobb....og her er kona. Hun er alltid ute i n! kl 0700 fakta: Tilgang på reduserer reiselysten: En familie på fire som bor i hus med bruker i snitt 3640 kwh mindre i energi på fritidsreiser enn en tilsvarende familie uten. kl 0805 kl 1700 kl 1730 kl 1800 Parsellne har all æren for det fakta: For første gang siden 1950- Selvfølgelig sykler gode fellesskapet tallet selges det mer grønnsaksfrø jeg hele sommeren. her! enn blomsterfrø i England. I London står over 900 mennesker i kø for å få parsell bare i én bydel. vinter sommer kilde: CICERO Senter for klimaforskning riiiiing! kilde: Bønder i storbyen D2 zzzzzzzz! 15 O C god morgen! gjesp! fakta: Temperaturen i hvert enkelt rom reguleres individuelt av radioatorer eller gulvvarme. Dette muliggjør ulik temperatur i ulike rom, som sparer energi og gir fornøyde beboere. Bilen er reservert! 22 O C EERGIBRUK Alle overflater er en integrert del av byggets energiproduksjon. Fasader mot øst og vest er byggets dagslys kilde, og kan derfor ikke nyttes som sammenhengende flate for produksjon med solceller og solvarme. Produksjonen plasseres derfor på syd gavlen og på taket. To ulike systemer er relevante, solvarmeanlegg for termisk produksjon og solceller for elproduksjon. Fordelingen mellom de to ulike prinsipper er bestemt av byggets varmebehov, optimal drift av tekniske systemer og optimering av den samlede system virkningsgrad. Solvarme dekker varmebehovet på sommeren med 100%, mens solceller i kombinasjon med varmepumpe dekker behovet i oppvarmingssesongen. Dette gir en fordeling/ dekning av byggets energibruk som er vist i følgende figur: FORUTSETIGER EERGIBEREGIGER 1. Dekningsgrad energibruk Varmepumpe SOL Solceller El fra nett SystemvirkningsgUtslippsfaktorer [kg CO2/m2 år] Varmt vann 35 % 45 % 20 % 22,4 0,0059 Oppvarming 80 % 5 % 15 % 15,9 0,0083 Ventilasjons varme 80 % 0 % 20 % 19,8 0,0067 Vifter/pumper 0 % 0 % 100 % 100 0,0013 Belysning 0 % 0 % 50 % 50 % 50,5 0,0026 Teknisk utstyr 100 % 1 Tilført fossil energi er kun el,og det brukes derfor generelt utslippsfaktor for el. Tap er inkludert i systemvirkningsgrad 2. Systemvirkningsgrader Distribusjon og regulering Oppvarming 0,87 Systemvirkningsgrad distribusjon og regulering. Termisk produksjon Solvarme 10,0 Systemvirkningsgrad produksjon Varmepumpe 3,5 Systemvirkningsgrad produksjon Varmepumpe + solceller Høy Systemvirkningsgrad produksjon teoretisk utfra standard verdier i S3031. El produksjon Solceller 100,0 Systemvirkningsgrad produksjon El Systemvirkningsgrad produksjon For flere energikilder brukes vektet middelvedi for systemvirkningsgrad Samlet systemvirkningsgrad er produkt av produksjons, distribusjons og regulerings virkningsgrad 3. Inndata for bygningsdeler og varmegjenvinnere U verdi yttervegger [W/m²K] 0,12 U verdi tak [W/m²K] 0,1 U verdi gulv mot grunn [W/m²K] 0,1 U verdi vinduer og ytterdører [W/m²K] 0,8 ormalisert kuldebroverdi [W/m²K]: 0,03 ormalisert varmekapasitet [Wh/m²K] 110 Lekkasjetall (n50) [1/h]: 0,5 Temperaturvirkningsgr. varmegjenvinner [%]: 82 Bygget har en samlet dekning på termisk energibruk på 100%, og en dekning av el-bruk på 42%. Det samlede klimagassutslipp fra bygget energibruk i drift blir 2,2 kg/c02m2 år. Dette er veldig bra! alternativ: vinkling mot sør i flere flater valgt løsning: saltak, 30grader, mot øst og vest EERGIBALASE Termisk El Merknad 2270 m2 BRA MWh/år MWh/år Levert energi oppvarming 92,5 Faktor etto/levert 0,87 Faktor 0,87 Levert energi varmtvann 11,6 Faktor etto/levert 0,87 Areal BRA 2270 Pumper og vifter 26,3 Belysning 39,8 Teknisk utstyr 0,0 Samlet energibruk 104,2 66,1 El varmepumpe 3,1 El solvarme (pumper) 0,0 Samlet levert energibruk 104,2 69,2 Energileveranse/ levert produksjon Solvarme 0,0 100 m2 solvarme Varmepumpe 74,0 Solceller 0,0 60,0 600 m2 solceller Samlet produksjon levert 74,1 60,0 Dekningsgrad i % 71,1 86,6 El fra nett levert energi 0 9,3 naboblokk: langside mot sør, 45graders vinkel fakta: 10% av en husholdnings energiforbruk (45% av energiforbruket til TV) skyldes apparater som står i standby modus. Risikoen for brann reduseres også ved å skru av standby strøm. sommer vinter Middagen er klar! kl 1900 Bilkollektivet gjør det enkelt de gangene vi skal på bortekamp til kongsberg. billig er det også! Kompisen fra b-blokka kommer ofte over på en treningsøkt i treningsrommet vårt. Gutta drømmer om mikrobryggeri i det rommet som fortsatt står ledig. kl 2000 Med tørkerom i fellesvaskeriet sparer vi mye energi og plass i leiligheten. Dessuten er det alltid noen som vil slå an en prat foran vaskemaskinen. kl 2200 Yes! Sjekket akkurat ukas strømforbuk og vi gjør både miljøet og lommeboka en tjeneste ved å bo her. kl 2300 fakta: Mens flesteparten av bildelerne i TØIs undersøkelse har valgt bildeling først og fremst fordi det er upraktisk og uøkonomisk å ha egen bil, er miljøhensyn hovedmotivasjonen for andre. Å eie egen bil ville kostet en familie rundt 70.000-80.000 kroner i året. I dag betaler en familie på 2 voksne og 2 barn ca 40.000 kroner årlig for bilbruk når de er medlem av et bilkollektiv. kilde: «Bildeling i hovedstadsområdet», Transportøkonomisk Institutt (TØI) ærheten til bussen gjør det lett å velge kollektivt framfor bil. fakta: Et tørk i tørketrommel tilsvarer ca 10 km kjørt med elbil. kilde: Enova og Grønn Bil. Hele 26% av de spurte i en nasjonal rundspørring svarer at de kunne tenke seg å benytte bilpool av hensyn til miljøet. 22% kunne tenke seg det samme av hensyn til økonomien kilde: Visendi for Dagsavisen, kan du skru av strømmen kjære? det fikser jeg. god natt! TA DE HATT OG LA DE VADRE...
Perspektiv fra nord-vest solceller solceller solfangere C.7 C.7 C.7 C.7 C.7 C.7 Fasade nord Fasade øst Fasade sør Fasade vest TA DE HATT OG LA DE VADRE...
Å TILFØRE YE VERDIER For å lykkes med et godt forbildeprosjekt for miljøvennlige boliger og bomiljø i ordahl Bruns gate har vi arbeidet med å skape en helhetlig situasjon som tar i bruk hele tomtens potensial. Gjennom dette har vi klart å skape et prosjekt som kan kutte klimabelastningen på flere plan, fra hverdagsliv til ferievaner. Prosjektet legger opp til at beboerne har tilgang til en egen parsell. Der kan man for eksempel dyrke mat og tørke klær ute om sommeren. Hagen gjør noe med hvordan man velger å disponere sin fritid og hvilke reiser man tar. En studie fra CICERO og Høgskolen i Sogn og Fjordane viser at tilgang på gjør noe med vårt reisemønster: - En familie på fire som bor i hus med bruker i snitt 3640 kwh mindre i energi på fritidsreiser enn en tilsvarende familie uten. - De som bor tett, reiser mer på lange flyreiser i fritiden: En familie på fire i en blokk på Majorstua vil i snitt bruke 6422 kwh mer på fritidsreiser enn om den samme familien bodde i et villastrøk i Bærum. - De som bor nært sentrum, bruker mindre energi på hverdagsreiser: En person som bor i Oslo sentrum bruker i snitt 1620 kilowattimer (kwh) per år mindre på hverdagstransport enn en som bor 15 km fra bykjernen. (Publisert oktober 2010,CICERO Senter for klimaforskning). Vi foreslår et prosjekt som kombinerer sentrumsnært med forstadens boligmønster. Dette gir mulighet for en markant utslippsreduksjon på hverdagsreiser og kan kanskje skape mindre behov av hyppige feriereiser. Miksen mellom det rasjonelle bolighuset og det mer stillsomme bylivet passer godt sammen med ordal Bruns gate som i dag er en rasjonell blokkbebyggelse midt i et område karakterisert av villaer med. LADSKAPET Området i ordahl Bruns Gate ligger godt plassert sørvendt i skrånende terreng ned mot Drammenselva, 15 minutters gåtur vest for Drammen sentrum. Tomten har meget gode solforhold, men en del utfordringer knyttet til lokalklima og luftkvalitet. Hele området har i dag en ensidig bruk av utearealer, hovedsakelig parkering. Prosjektets utforming har fokusert på å maksimere effekten av tomtens sørvendte plassering og samtidig skjerme uteområder og bygninger mot sigende kald luft fra nord, luftforurensing og støy i sør. Dette har ledet til et prosjekt med meget gode lokalklimatiske forhold, hvilket i sin tur gir uteområder med høy bruksverdi. GÅRDSROM OG FORTETTIG Med utgangspunkt i bebyggelse har prosjektet fokusert på å utvikle og intensifiere de allerede tydelige gårdsrommene mellom bygningene. I nord, ved B 8, 10 og 12 hvor det ikke finnes noen definerte gårdsrom foreslår vi å skape disse gjennom en lav fortetning med 10 nye boenheter fordelt på 3. På denne måten knyttes alle hus sammen av tydelige felles, og private uterom samlet rundt et gårdsrom. Dette skaper gode premisser for aktiv bruk av uterommene, en høyere verdi på boligen og viktigst av alt; godt bomiljø. BO MED HAGE En positiv snikprivatisering er en god beskrivelse på hovedstrategien for prosjektets uteområder. Vi foreslår å koble boligene med en parsell. oen boliger vil ha direkte tilgang til og noen vil eie en parsell på gården. Hageparsellene er på minimum 25m2 med mulighet for en liten bod/drivhus. Vi er overbeviste om at målgruppen som prosjektet henvender seg til vil sette stor pris på de muligheter som kommer med et eget stykke land i direkte forbindelse med boligen. Førsteetasje i prosjektet har direkte utenfra og sin parsell på andre siden, noe som gir en større kontakt mellom bygget og uteområdene, og skaper et mer aktivt uteareal. Med parseller i uteområdet, vil landskapet mellom bygningene romme mange forskjellige meningsfylte aktiviteter som grønnsaksdyrking, tørking av tøy, grillfest eller et lite fristed med en god stol og noen bøker i en bod. Egen matproduksjon kan også være et vesentlig område for klimagassreduksjon. Felles kompost anlegg Hoved for gående og syklister Hotvetveien +13 Gangvei som ny tverrforbindelse i området +12 Avfallshåndtering FELLESROMMEE Mellom ne foreslås et større felles uterom med frukttrær og lune, solrike lommer. Her løper regnvannet gjennom åpne renner og førdrøyes i en serie av mindre basseng. Fellesn med en rekke forskjellige mindre situasjoner er perfekt til lek. Der står benken i en solvegg hvor du kjenner de første varmende solstrålene en formiddag i mars. Hotvetveien er hovedtrasè for gående og syklister mot sentrum Byens beste akebakke +11 Felles p-plasser i underetasje av +10 Hverdagens rom og kanskje områdets mest aktive uterom er det som forbinder byggenes hoveder. Dette inneholder sykkelparkering, søppelhåndtering og leder deg videre mot byen med sykkel, til fots, eller med bussen. I forlengelse av dette bygulvet ligger to plasser. Torget; senterpunktet i området med tilkobling til Rosenkrantzgata hvor bussene går mot sentrum, og splassen i nord som ligger i skråningen mot Hotvetveien. Denne plassen foreslår vi utarbeides som hoved til området, med trapp og en trinnløs tilknytning til Hotvetveien som er den naturlige veien for gående og syklister, som skal mot sentrum. Torget Bygulvet Sykkelparkering inne og ute +15 Gårdsrom +14 Parkering for bilkollektiv. +13 +12 Fordrøyningsbasseng overvann +11 Filter av blandingsskog som klimatisk skjerm og arts-korridor. +10 Rosenkrantzgata Luft (kald) filtreres ut av området gjennom innganspartiet i vollen. +8 +8 Rosenkrantzgata Uteareal bolig Voll med vegetasjonsfilter 1m Utearealet ligger godt beskyttet fra støy og direkte luftforurensning. VEGETASJOSFILTER PRISIPPSITT LOKALKLIMA KALD LUFT Busstopp med 20 avganger i timen til sentrum og jernbane Overløpsbasseng for overvann SITUASJOSPLA 1:500 BUSSTOPP: HERIK IBSES GATE linje: 3, 4, 5, 6, 51, 55, 101, 102, 9051 SOL LOMME LOKALKLIMA Ved å skape filter av vegetasjon og bygg kan det foreslåtte prosjektet oppnå betydelige forbedringer i lokalklima, luft og støyforurensninger. Dette reduserer nedkjøling av bygningene om vinteren og skaper skjermede og lune utearealer. Tiltakene for et bedre lokalklima og utemiljø: Vegetasjonsskjerm av lave og høyere trær og busker i nord for å styre kaldluftssig. Gårdsrom som rammes inn og skjermes av bygg (, sykkel- og bod). Gårdsrommet mellom B 2 og 4 heves med ca. 1 meter (kote flyttes 20 m sørover) hvilket drenerer ut kaldluft av rommet og er med på å fjerne uteområdet fra trafikkstøyen. ivået mot Rosenkrantzgata heves med ca. 1 meter og det foreslås bygget en voll (1m). Vollen beplantes med busker og trær for å beskytte mot støy fra veien og binde svevestøv til eviggrøne planter. Overvann behandles i en serie av førdrøyningsbasseng på tomten, hvilket fukter luften lokalt. Hagebod, drivhus, sykkelbod skaper mikroklimatiske situasjoner i form av solveggen der en rosebusk kan overvintre eller der man kan sitte og nyte den første vårsolen. Dagens kote flyttes for å skape et skjermet og tilgjengelig gårdsrom. TRASPORT OG PARKERIG ordahl Bruns gate ligger 5 minutter med buss eller sykkel og 15 min til fots fra sentrum der man finner jernbane og rutebusstasjon, et av landets mest trafikkerte knutepunkt. Strekningen sentrum - B 2 trafikkeres av 20 bussavganger i timen. I tillegg ligger tomten tett inntil den mest brukte sykkelveien mot sentrum som i sin tur også har meget gode tilkoblinger til byens sykkelveinett. Sykkelparkering er prioritert i uteområdene og ligger i direkte forbindelse med hoveden. Alternativt kan boder benyttes til sykkelparkering og sykkelverksted. For bilparkering foreslås en modell basert på lokal bildeling sammen med noen utleieplasser. Vår overbevisning er at målgruppen for B 2 hører til de 26 % av orges befolkning som kan tenke seg å dele i stedet for å eie bil. «Hele 26 % av de spurte i en rundspørring gjort av Visendi for Dagsavisen, svarer at de kunne tenke seg å benytte bilpool av hensyn til miljøet. 22 % kunne tenke seg det samme av hensyn til økonomien. Undersøkelsen er landsdekkende. Den dekker dermed også områder der moderne bildeling ikke eksisterer». «I Trondheim har utbyggere av nye sentrumsleiligheter fattet interesse for bilkollektivet. - Vi har to prosjekter hvor leiligheter er innmeldt som medlemmer hos oss. Slik kan utbyggeren få dispensasjon fra krav til antall parkeringsplasser. Forutsetningen er medlemskap hos oss for en del av leilighetene, sier Bjørn Thorud i Trondheim Bilkollektiv. Et tredje prosjekt kommer i løpet av året. Her får beboerne en bil de kan benytte plassert i kjelleren, i tillegg til de andre bilene kollektivet disponerer.» (dagbladet.no) Den foreslåtte modellen med parkering i underetasje av og vest for B 2 gir totalt 36 parkeringsplasser hvorav 9 i forbindelse med B 2. Dette gir en generell parkeringsdekning på 0,3 per enhet for hele området inkludert B 2. Dersom man bare bygger ut B 2 vil parkeringsdekningen være 0,45 plasser per enhet. Et alternativ til den valgte parkeringsløsningen er om prosjektet finner det lønnsomt å legge en p-kjeller under de 3 ny byggene. Dette vil være en trafikk- og geoteknisk god plassering men vil ikke gjøre B til det miljøforbildeprosjektet det ønsker å være. BUSSTOPP: HAMBORGSTRØM linje: 4, 5, 6, 51, 55, 101, 102, 9051 400 m Sykkeltrasé E18 RUTEBILSTASJO TOGSTASJO BUSS TIL DRAMME SETRUM 20 GAGER I TIME EKSPRESSBUSS MATERIALER, VEGETASJO OG BIOLOGISK MAGFOLD Materialpaletten utomhus er enkel og kortreist. I utgangspunktet kan alle rivningsmaterialer fra byggene brukes lokalt, bla. til å fylle ut nivået i tomtens søndre områder og bygge voll mot Rosenkrantzgata. En enklere støttemur vest for B 2 bygges av gjenbrukt tegl. Knust tegl fungerer som grus i gangarealer i gårdsrom, grusen har singelfragmenter som gjør dem kjørbare og tilgjengelige for alle. Bygulvet i entréområder og torget belegges også med grus som stabiliseres med lignin (restprodukt fra papirindustrien) for å oppnå et sterkt slitelag. Denne grusen kan framstilles av knuste rivningsmaterialer eller restprodukter fra annen bygging i området. Prosjektet har ingen områder som trenger energikrevende vedlikehold som f.eks. gressplen. Vi foreslår også at akebakken øst for tomten omorganiseres fra å være gressplen til blomstereng, noe som krever betydelig mindre resurskrevende vedlikehold og samtidig har et mye større artsmangfold. Et grunnprinsipp for å etablere rikt biologisk mangfold er å sikre tverrforbindelser og korridorer i landskapet. Prosjektet sikrer en diagonal forbindelse gjennom området via de sammenhengende gårdsrommene og en tydelig øst-vestlig beplantet forbindelse langs både Rosenkrantzgata og Hotvetveien. Samtidig foreslås en tettere blandingsvegetasjon øst for akebakken. I sør mot Rosenkrantzgata foreslås en kombinasjon av eviggrønne markdekkere, busker og mindre trær sammen med noen litt større løvtrær for å skape et så optimalt filter mot støy og luftforurensing som mulig. Samtidig skal denne vegetasjon ikke skjerme for solen inn på tomten. Prosjektet legger opp til en mangfoldig og differensiert bruk av vegetasjon ved at store deler av beplantningen styres av beboerne. Dette vil automatisk føre til en variasjon i vekstsykluser. Insekter og fugler vil bli tiltrukket til forskjellige tider i sesongen, som dermed vil bli forlenget. Dette gir gode gevinster for luftkvalitet og lokalklima. OVERFØRIGSVERDI En hver landskapssituasjon er unik, men noen prinsipper som kan videreføres til andre prosjekter: - Definere tydelige uterom - Tilføre private uterom parseller koblet til boenhetene. - Skape gode mikroklimatiske forhold utfra tomtens premisser - Gi noe nytt til området, nye forbindelser og koblinger til omkringliggende områder. TA DE HATT OG LA DE VADRE...
hoved temarom Perspektiv fra sør-øst temarom ARKITEKTUR OG BOKVALITET lavere. En variasjon i leilighetstyper og størrelse gir en variert beboergruppe, som vil kunne bo i området lenge og gi et godt sosialt miljø. Bygget har nå både, og, der prinsippene for universell utforming er ivaretatt. oen leiligheter går over to plan, og disse har da selvfølgelig besøksstandard på splanet. ordahl Brunsgate 2-12 vil fremstå med en ny miljøvennlig identitet. Gjennom lavt energibruk, nye leilighetstyper og parsellr vil området få nye attraktive kvaliteter. Byggene fremstår med en ny åpenhet og nytt uttrykk, som løfter dagens situasjon. Den nye bygningsformen og materialbruken står fint sammen med de blokkene, om disse ikke rehabiliteres med en gang. Hatten fremstår som det tydeligste nye elementet der solenergifasadene, taket og den resirkulerte aluminiumsfasaden gir byggene særpreg. Aluminiumen har lang levertid og behøver minimalt med vedlikehold og egner seg derfor fint til de øverste etasjene. De nederste etasjene får en varmere trekledning, som er en gjenkjennbar materialitet som passer fint inn i nabolaget forøvrig. De nye byggene får en høyere gesims enn dagens blokker. Dette viser solstudiene at er uproblematisk og det vil heller ikke være problematisk for naboene lenger opp i lia som fortsatt vil ha utsikt og sol. Som en del av miljøkonseptet og gjennom nærmere analyse kan området fint tåle noe mer fortetting enn den ekstra etasjen alle blokkene får. Dette er foreslått syd for ordahl Bruns gate 8, 10 og 12. Dette bør da skje i form av De ofte ikke så attraktive førsteetasjene er slått sammen med andre etasje og blir fine familie. oen av ene har direkte tilgang til kjelleren med felles vaskerom, noe som er fint for småbarnsfamilier. Med flere er på bakkeplan vil blokken få mer positiv aktivitet rundt seg gjennom døgnet, i forhold til idag. I førsteetasje ligger også fellesfunksjoner, i dobbelthøye rom (tidligere trapprom), som vi har valgt å kalle temarom. Om alle blokkene rehabiliteres er det 12 temarom som kan gi fine tilleggskvaliteter til alle beboerne. Temarom kan være: snekkerbod, klatrerom, veksthus for overvintring av planter, lefsebakerom, hønsehus, redskapsbod for felles redskaper til parsellene, badstu, syden/strand rom med bar, lekerom/ barnebursdagsrom, grov/ute, microbryggeri og treningsrom. Temarommene kan legge til rette for miljøvennlig brukeradferd, for eksempel kan en snekkerbod gjøre det enklere heller å reparere noe som er ødelagt, enn å kaste det. Videre oppover i bygget finnes og leiligheter som har forskjellige særpreg. oen ligger på ett plan, mens noen går over to plan med de romlige kvalitetene dette gir. I all hovedsak ligger erommene mot øst og oppholdsarealene ligger alltid mot vest. Rekkehusenes barnerom er plassert mot vest, siden dette er rom også for lek og opphold. Alle leilighetene har gode dagslysforhold, godt inneklima og robuste materialvalg. Alle materialer er valgt utfra en vurdering om hva som gir lavest CO2-utslipp totalt i et livsløpsperspektiv og med målsetting godt inneklima. I kjelleren er fellesvaskeri og boder, samt tekniske rom. Alle får parsell, noe som vil være attraktivt for mange. Dette vil gi en spesiell tilknytning til området og bidra til gode naborelasjoner. Dette vil også gjøre at leilighetene i ordahl Bruns gate skiller seg ut i markedet på en positiv måte. Utomhusplan hoved overlys poasser åpent ned svalgang åpent ned svalgang vaskerom foreldreerom tema: snekkerbod bod leil 3etg 8m2 / evt foreldreerom felles entré 2 / lek bod/ disp / lek sykkelstativ tema: klatrerom teknisk rom bod leil 3etg bod leil 3etg / lek bod leil 3etg BRA AREALER LEILIGHETER / fleksibelt areal 1.-2.etg / evt foreldreerom felles entré / lek 4 y bygg hatten : Motto : komplett utveksling og prefabrikerte elementer Hatten bygges i prefabrikerte skiveelementer. Dette gir en enkel og rask montering. Hattens utkragning utnyttes både temporært i byggeprosessen og i ferdig bygg. Etter riving, kan hatten effektivt monteres, slik at man raskt får nytt, tett tak. Utkragingen fra hatten utnyttes for opphenging av en skjermende duk, som beskytter mot vær og vind når teglveggen etterisoleres. I det ferdige bygget henges svalgang og balkonger for 3.etasje opp i hatten. Slik minimaliseres kuldebroer ved innfesting. åpent ned / evt felles temarom bod/ disp foreldreerom 3 / lek EDBØYIG I DEKKE VED ITERTRAPP REKKEHUS BÆRESYSTEM / GEOMETRI Dagens situasjon: Eksisterende bæresystem: Mange bærende elementer under dekke, lite nedbøyning Utsparinger i dekke - uten søyle: Bæresystem etter fjerning av vegger: 60% økning i nedbøyning, konsentrert rundt utsparing for trapper Mye nedbøyning rundt utsparing kan bli synlig / fleksibelt areal bod/ disp / evt åpent ned / lek felles temarom teknisk rom / lek bod 5m2 1 tørkerom / lek STRUKTUR OG MATERIALER Eksisterende bygg : Motto: selektiv fjerning og plassbygd oppgradering Bygningens konstruksjon har en symmetrisk inndeling. Statiske analyser viser at en selektiv fjerning av innvendig bæring gir gode planløsninger, samtidig som den strukturelle likeverdigheten ivaretas. Den symmetriske inndelingen gir også en hensiktsmessig plassering av ventilasjon og vertikale føringer i trapperom. Etterisolering av teglveggen plassbygges - slik at man enkelt kan tilpasse det nye klimaskallet til bygg. På grunn av at arealet for etterisolerende fasade er realtivt lite, vurderes dette som mer effektiv enn prefab elementer. 3.etg 4.etg 4.-5.etg 5.etg rømningstrapp Total 132 150 66 60 52 80 50 56 1588 Utsparinger i dekke - med søyle: ye søyler Bæresystem etter fjerning av vegger med ekstra søyle ved utsparing: 17% økning i nedbøyning, hovedsakelig midt i spenn edbøyning midt i dekke vil bli mindre synlig enn en nedbøyningskonsentrasjon rundt utsparingene. Dette er den beste løsningen. BRA SAMLET HELE HUSET 2 m 1 m2 3 m2 4 m2 1 m2 3 m2 4 m2 3 m2 1 m2 20 Total inkl trapp/heis 2 2270 m rømningstrapp Plan kjeller Plan 1.etasje Plan 2.etasje Plan 3.etasje Plan 4.etasje Plan 5.etasje TA DE HATT OG LA DE VADRE... EDBØYIG
PV solceller /aluramme evt for områder uten solceller resirkulert aluminium takelement : I-bjelker (tre) med 350mm glassull OVERORDET STRATEGI FOR MATERIALER 1- MILJØKARTLEGGIG av helse- og miljøfarlige stoffer i bygg Hovedstrategien er å benytte mest mulig av materialer igjen på tomten, og at nye materialer skal ha to funksjoner hver. Det må så tidlig som mulig utarbeides en miljøkartlegging av helse- og miljøfarlige stoffer, som ferdigstilles før rehabiliteringen starter. I denne kartleggingen tas det prøver av aktuelle materialer. Videre avfallshåndtering og eventuell gjenbruk av materialer planlegges etter analyseresultatene. Materialer og elementer med påvist helse- og miljøfarlige stoffer må fjernes fra bygget før videre rivning, og transporteres til et godkjent avfallsmottak. Eksempler på mulige helse- og miljøfarlige stoffer i en bygning fra 1950 tallet er 1 : - Asbest i bygningsplater, golvbelegg og tilhørende lim, isolering av rør, elskap og ildsteder - PCB i mørteltilsetning, gassbetong, murpuss, fugemasse mellom betong - tegl og betong - tegl - vinduskarmer, maling, vinduer og lysarmatur - Kvikksølv i elektriske komponenter - Bly i rørskjøter i avløpsrør og beslag - Forurensninger med PAH2 innvendig i pipe - EE-avfall 1 Holøs S., Wærp S, Magnussen K, Miljøriktig oppussing og modernisering av boliger, SITEF Byggforsk 2007 2 Polyaromatiske hydrokarboner 2- GJEBRUK AV REE MATERIALER - Bærekonstruksjon: Dagens bærende telgvegg beholdes - Takstoler: treverk, ubehandlet, ikke impregnert. Kan gjenbrukes i bodene som skal bygges i parsellne. Har treverket et høyt innhold av spiker kan materialene også sendes til energigjenvinning eller oppkutting til bruk i for eksempel sponplater. - Takoppbygging: isolasjon. Ren, tørr mineralull kan i prinsippet brukes igjen, for eksempel i boder - Takstein: Ren betong taksten kan knuses og brukes som fyllmasse. Eventuelt gjenbruk privat og på boder. - Malt trekledning: Gjenbrukes i parsellene eller bodene - Innvendig isolasjon: gassbetong. Gassbetongen må analyseres for å kartlegge mulig innhold av PCB, men tidligere analyser av Siporex påviser ingen helse- eller miljøfarlige stoffer3. Hvis ren, kan gassbetongen knuses lokalt og brukes som fyllmasse - Eksisterende trapper, innervegger og kjellergulv: betong/terrazzo. Betongen og terrazzo må analyseres for PCB. Hvis ren kan betongen med armering knuses lokalt med godkjent jernseparering, og betongrestene brukes som fyllmasse. - Balkonger: stålkonstruksjon. Stålkonstruksjonen kan benyttes som reisverk i boder eller leveres til gjenvinning. - Teglstein: Teglsteinen kan vaskes og gjenbrukes i støttemurer på området, eventuelt knuses og brukes som fyllmasse. - Teknisk anlegg. EE avfall - Innvendige dører og innredning (f.eks. innredning). Vinduer sendes i retur som farlig avfall, hvis produsert før 1980. Hvis dører og vinduer er rene kan disse gjenbrukes i boder eller privat. Det finnes i dag enkelte utsalg for brukte byggevarer og produkter, herunder trevareprodukter. I tillegg kommer flere antikk utsalg som har spesialisert seg på omsetning av spesielt verdifulle dører, vinduer og lignende. 3 Amlo S, Bakke K, Kartlegging av nyere fraksjoner av farlig avfall i bygg, orconsult 2010 3- YE KORTREISTE MATERIALER med lav miljøpåvirkning Det skal benyttes materialer med samlet gode miljøegenskaper av hensyn til klimagassutslipp, innhold av helse- og miljøfarlige stoffer, et godt inneklima og bruk av ressurser. Materialene skal vurderes ut ifra en livsløpsvurdering (LCA) der materialene med lavest miljøpåvirkning gjennom hele verdikjeden skal vektlegges mest. orskproduserte materialer med kort transport skal vektlegges i den grad det er mulig. Dette gjelder også prefabrikkerte elementer. Materialer som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer etter kjemikalieregelverket REACH4 skal unngås. Miljøpåvirkninger i forbindelse med produksjon og transport av materialene må også tas med i vurderingen, og produkter som gir en enkel avfallshåndtering etter endt bruk skal prioriteres. 4 Det europeiske kjemikalieregelverket REACH erstatter den norske Obs-lista som verktøy for å få erstatte else- og miljøskadelige stoffer med mindre farlige alternativer (november 2011) 4- LAVT MATERIALFORBRUK Vegger, tak og baderom i hatten er prefabrikkerte elementer. Dette sikrer kjapp byggetid og reduserer svinn av byggematerialer. Materialer som fasader av 100% resirkulert aluminiumsplater, glassull og malt trekledning sikrer lang levetid med minimalt vedlikehold. Ved smart planlegging kan installerte materialer ha flere funksjoner. Eksempler er at solceller på tak og solfangere på vegg fungerer som energifanger og taktekking/ fasadeelementer. Leilighetene er arealeffektive. 5- EØK EGESKAPER I MATERIALER Panel i heltre og leirplater er materialer som er lavemitterende og fukt- og temperaturregulerende. Materialer med slike egenskaper reduserer risikoen for helse- og allergirelaterte plager i innemiljøet samtidig som de reduserer behovet for ventilasjon. Yttertak som solcellepanel og fasadeplater som solfangere gir tetting, energiproduksjon og spennende visuelt uttrykk. 6- KLIMAEGESKAPER I MATERIALER Treverk har bundet karbon under veksten, og vil holde på dette i hele produktets levetid. Brukt treverk skal komme fra bærekraftige skoger sertifisert iht. standardene Levende skog, PEFC5 eller tilsvarende. 5 The Programme for the Endorsement of Forest Certification YE MATERIALER OG MATERIALSJIKT DETALJ 1 -Innervegger: Dagens innvendige vegger beholdes der det er aktuelt, ellers bygges nye isolerte vegger av trestenderverk som tilfredsstiller krav til lydisolering og brannmotstand. Isolasjonsmateriale er glassull med maks lambdaverdi 35. Avhengig av krav bygges veggen med eller uten branngips eller sponplater mellom stederverk og kledning. Innvendig kledning er en kombinasjon av malt trepanel og leirplater. Leirplater monteres i rom som er eksponert for direkte sollys. Flis på bad. -Balkonger: Balkongen henges i hatten med galvaniserte stålelementer og innredes med terrassebord. -Terrasser: Terrassebord -Utvendige dekker: Fingrus blir benyttet, og der det er behov blandes denne med lignin for å få et hardt og støvfritt dekke. -Vinduer og dører: Høyisolerte vinduer med trippel lag med glass, argongass og aluminiums bekledning, med U verdier minimum 0,8 og mot 0,7 installeres. Ytterdører skal ha en U verdi på 0,8. ELEMET 3 luftet heldekke med solcellepaneler undertak/ i papp sperrer med I-bjelkelag og 350mm glassull med. trepaneler DETALJ 1 nedlektet 48mm trestender 48mm isolasjon, glassull trepanel Tak 1:20 30,0 ELEMET 2 trepanel 48mm utlekting med isolasjon 5.etasje glassull 300mm trinnlyd ELEMET 1 48mm isolasjon trepaneler dekke teglvegg terrassebord opphengt svalgang; opphengt balkong; tegl 2.etasje I-profil (tre) glassull 300mm, terrassebord opphengt svalgang DETALJ 2 terrassebord I-bjelke (tre) klemplate 80-100% resirkulert aluminium grønn overflatebehandling opphengt svalgang; 3.etasje fasadeplater aluminium trinnlyd og 4.etasje YE MATERIALER - EKSISTEREDE BYGIG: -Kjeller: Dagens kjellergulv bør pigges opp og isoleres for bedre brukbarthet og for å unngå fuktig kjeller. ytt gulv: 300mm ny EPS isolasjon, fukt/radonsperre6 og støp med lavkarbonsement med flyveaske. Det legges et 250mm lag EPS med beskyttende fibersementplate utenfor dagen kjellervegger. Om pigging blir for omfattende eller kommer i konflikt med fundament, er en alternativ løsning å kun etterisolere kjellervegg med 300-350mm EPS, i tillegg til ny drenering. -Yttervegg: Dagens bærende teglvegg beholdes, og utlektes 48mm med isolert lag før monteres. Dette vil ta bort ujevnhetene i telgveggen og sikre at en ikke får rifter og hull. Videre installeres I-bjelkelag (treverk) med 300mm glassull med. Ytterlaget består av (PP fiber og film) og stående luftet trekledning. -Etasjeskiller: Dagens etasjeskiller i betong benyttes der det er mulig, og trapperom tettes med bjelkelag (i tre) som tilfredsstiller krav til lydisolering og brannmotstand. Isolasjonsmateriale er glassull med maks lambdaverdi 35. Himling er malt eksponert betong og trepanel. Det legges flytende tregulv med underlag i plast (PE folie) som både fungerer som trinnlydsdemper og fuktsperre. DETALJ 2 stående, luftet trekledning 300mm glassull 48mm utlekting/ isolasjon fra teglvegg Eksisterende/ hatt 1:20 stående, luftet trekledning med silikatmaling nedlektet isolasjon glassull 100mm fasadeplater av 80-100% resirkulert aluminium grønn overflatebehandling I-profil (tre) isolasjon glassull 300mm, 48mm isolert utlekting beskytter mot rifter fra tegl tilpasses ujevnheter oppheng av svalgang Ytterdør U-verdi 0,8 DETALJ 3 Vegg 1:20 DETALJ 3 PE folie - trinnlyd og fuktsperre 1.etasje fibersement høyisolert vindu med trippel lag glass U-verdi 0,7-0,8 250mm EPS 300mm EPS DETALJ 4 tegl, eksponert gode fuktregulerenede egenskaper (inneklima) Alternativ 1-300mm EPS, fukt/ radonsperre og 60mm påstøp i lavkarbonsement. Alternativ 2 - etterisolering av grunnmur med 300350mm EPS og ny drenerging. stående, luftet trekledning med silikatmaling I-profil (tre) isolasjon glassull 300mm, Tverrsnitt 1:100 48mm isolert utlekting beskytter mot rifter fra tegl tilpasses ujevnheter YE MATERIALER - HATTE: -Yttervegg: Veggen bygges av prefabrikkerte elementer med I-bjelkelag og 300mm glassull med lambdaverdi 33, og innvendig isolert utforing innenfor dampsperren. Ytterlaget består av (PP fiber og film) og kledning av 80-100% resirkulert aluminiumsfasadeplate, med grønn overflatebehandling. På sørveggen brukes solfangere som fasadekledning. -Tak: Sperrer av I bjelker isolert med 350mm glassull med. Innvendig damp og utvendig undertak og i papp. Yttertaket er luftet heldekke av solceller. -Etasjeskiller: Bjelkelag (i tre)som tilfredsstiller krav til lydisolering og brannmotstand. Isolasjonsmateriale er glassull med lambdaverdi 35. Himling er malt trepanel. Det legges flytende tregulv med underlag i plast (PE folie) som både fungerer som trinnlydsdemper og fuktsperre. lydisolering mot nabo. trinnlyd/ fuktbrems tegl prefabrikerte bad skyves inn horisontalt via trapperom fibersementplate eller fiberpuss dekke granittvegg kjeller 250mm EPS tregulv eksponert tegl mot sørvest prefabrikert bad fliser granittvegg kjeller malt trepanel DETALJ 4 250mm EPS Fundament 1:20 tregulv 6 Det må foretas målinger av radon før rehabiliteringen begynner. Det er målt radon over tiltaksgrensen (100 Bq/m3 luft) i nærområdet. (Drammen Kommune) VURDERIGER VED VALG AV ISOLASJOSMATERIALE Flere faktorer har spilt inn ved valg av glassull som isolasjonsmateriale, og ikke bruk av organisk (hydroskopisk) materiale: Organisk isolasjonsmateriale har relativt høy varmeledningsevne, lambdaverdi på mellom 38-70, noe som resulterer i en tykkere vegg og bindingsverk for å oppnå ønsket, lav, U-verdi. Dette resulterer også i økt transport- og avfallsbehov, noe som er uønsket med tanke på at mange av disse produktene produseres uten for orge. Cellulosefiber tilsettes borsyre og boraks (lite miljøvennlig) i så høye verdier som opp til 14-25 % av massens vekt for å oppnå brannsikring. Produseres cellulosefiber fra resirkulert papir er det energieffektivt, mens nyprodusert cellulosefiber krever mer energi. Isolasjon av halm og strå er brennbart, og må derfor beskyttes av brannfast inndekking med gips eller puss, som igjen kompliserer byggverket. Kostnaden til disse isolasjonsmaterialene er antatt høyere enn for mineralull, da det ikke er utbredt i samme grad som mineralull. Glassull har meget lav varmeledningsevne, lambdaverdi på 33. Dette resulterer i tynnere bindingsverk og mindre materialer som transporteres (både isolasjon og I-stendere). Glassull er laget av over 60% resirkulert materiale og inneholder ingen helse- og miljøfarlige kjemikalier fra OBS listen, meget lav emisjon av gasser til inneklima, 60 års levetid. Dette er et kjent materiale og har meget god brannmotstand uten tilsetning av borsalter. Dessuten produserer glassull i orge, noe som sikrer kort transportvei. De hygroskopiske og varmelagrende egenskapene blir ivaretatt av den innvendige telgveggen og ne. Males telgveggen med en dampåpen maling vil teglsteinen oppta fukt fra luften og avgir den igjen når luftfuktigheten er lav. 48mm isolasjon ny drenering tegl malt trepanel lydisolering mot nabo. Alternativ 1 - y oppbygging ved pigging: 300mm EPS, fukt/ radonsperre og 60mm påstøp i lavkarbonsement. Alternativ 2 - etterisolering av grunnmur med 300350mm EPS og ny drenerging. tregulv view interiør Planutsnitt 3etg - materialoversikt MILJØVURDERIG MATERIALE Glassull MILJØVURDERIG Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon i forhold til lambdaverdi (ned til 33), 61 % resirkulerte materialer, inneholder ingen helse- og miljøfarlige kjemikalier fra OBS listen, meget lav emisjon av gasser til inneklima, 60 års levetid. Er et kjent materiale, bra økonomisk, god isolasjonsklasse og god brannmotstand. EPS Produseres i orge, lav vekt, høy styrke og stabilitet, lavt fuktopptak, god isolasjonsevne. Ca 5 ganger høyere utslipp av klimagasser enn for glassull. Ren EPS kan resirkuleres etter endt bruk. Byggeisolasjon EPS produsert i orge inneholder ikke brommerte flammehemmere. Er et kjent materiale, bra økonomisk, god isolasjonsklasse, god trykkfasthet og lavt fuktopptak. Branngips Produseres i orge, middels til høyt utslipp av klimagasser i produksjon, 33 % fornybare materialer, inneholder lavt mot ingen helse- og miljøfarlige stoffer, meget lav emisjon av gasser til inneklima. Gipsplater unngås i størst mulig grad men installeres der lyd og brannkrav krever det, og der det ikke er tilstrekkelig med sponplater. Innvendig trepanel Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon, karbonlagring, 100 % fornybart materiale, inneholder ingen helse- og miljøfarlige stoffer, ingen emisjon av gasser til inneklima. Lett materiale, bra økonomisk, kan tilpasses brukeren med ønsket maling. Overflatebehandling med maling utgjør størst miljøpåvirkning i løpet av levetiden. Leirplate Produseres i Tyskland, lavemitterende, god fuktbuffer, stor varmekapasitet, lavt utslipp av klimagasser i produksjon, 100 % fornybart materiale. Den fuktregulerende egenskapen bidrar til et godt inneklima og varmekapasiteten gir en kjølende og varmende effekt. Maling Silikatmaling brukes på ubehandlet betong/mur, puss, tegl. Meget lave emisjoner av flyktige organiske stoffer i bruksfasen. På innendørs treverk kan PVA (latex) maling benyttes, da den har meget lite avgassing. Utendørs trekledning bør påføres en vannbasert alkydmaling, uten organiske løsemidler. All maling inne og ute skal være miljømerket (Svanen eller tilsvarende). Utvendig trekledning Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon, karbonlagring, 100 % fornybart materiale, inneholder ingen helse- og miljøfarlige stoffer, ingen emisjon av gasser til inneklima. Lett materiale, bra økonomisk, må jevnlig overflatebehandles i brukstiden, valg av maling utgjør størst miljøpåvirkning i løpet av levetiden og derfor velges silikatmaling. 80-100 % resirkulert aluminium, med grønn overflatebehandling Produseres i orge, lav vekt, lang levetid, ikke brennbart, tåler fukt, meget lite eller ingen vedlikeholdsbehov i levetiden, 80-100% resirkulert materiale, lett å gjenbruke eller resirkulere etter endt bruk, estetisk i stil med solceller og solfangere. Materialer til forbehandling gjøres generelt med ikke miljøvennlig en Crbehandling. Grønn forbehandling av aluminium er en HOT/AC behandling, som ikke inneholder tungmetaller eller gifter. Forbehandlingsvæsken resirkuleres, og avfallsproduktet benyttes i vannrensing. Tungmetaller skal ikke benyttes i lakksystemer Trestender Produseres i orge, lave utslipp av klimagasser i produksjon, karbonlagring, 100 % fornybart materiale, inneholder ingen helse- og miljøfarlige stoffer, ingen emisjon av gasser til inneklima. Kjent materiale, lett å tilpasse og bra økonomisk. VURDERIGER VED VALG AV FASADELØSIG FOR ETTERISOLERIG A- PREFAB-ELEMETER på stender-konstruksjon MOTASJE: Prefabrikerte elementer monteres på byggeplass TID: Elementene kan produseres før rehabiliteringen begynner. Sikrer kort monteringstid og bygget står ikke åpent over lengre tid. KAPP OG SVI: Materialsvinn under produksjonen reduseres, da rester fra et element kan benyttes i andre elementer. Industriell prosess. KOMPLEKSITET: Elementene må tilpasses transportenheten og må følge maksstørrelser. Kan vanskelig justeres på byggeplass B- PLASSBYGGET stender-konstruksjon C- PLASSBYGGET foamglass Materialer fraktes til byggeplass og kuttes/tilpasses mens man bygger Stenderkonstruksjonen tilpasses bygget og bygges fra stillas. Kjent byggeteknikk, men materialer må tilpasses på byggeplassen Mellom 10% og 15% av materialer fraktet til byggeplass blir kutterester og avfall. Fokus på å redusere dette. Kan bygges komplekst og tilpasses bygget. Eventuelle justeringer av konstruksjonen gjøres under bygging. PRIS: Høyere kostnad enn ved plassbygget konstruksjon KLIMAGASS oe høyere enn ved plassbygget, da det kreves energi til oppvarming av OG MILJØ: produksjonslokalene. Elementene bør produseres i orge for kort transport Lavt utslipp av klimagasser i produksjonen av treverk og glassull i forhold til lambdaverdi Høyere utslipp av klimagasser i produksjonen av skumglass Konklusjon: Vegger og tak i hatten prefabrikkeres for å sikre kort byggetid og tørt bygg. Dette er standard elementer og en ny del av bygget, som krever liten justering på byggeplass. Etterisolering av telgveggen plassbygges da stillas likevel må monteres. Lavere kostnad og høyere krav til små justeringer for å tilpasse eventuelle ujevnheter i vegg. Skumglass velges bort på grunn av høyere utslipp av klimagasser i produksjonen. TA DE HATT OG LA DE VADRE...