SLUTTRAPPORT Prosjekt 2006/ 3 / 0154 Rullende livskvalitet LHL - Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke Prosjektleder: Arnfinn Hansen, LHL Skjervøy
Forord Prosjektet har samlet inn midler og skaffet til veie en mini-buss stasjonert ved Skjervøy Helsesenter. Denne skal brukes slik at beboerne ved sykehjemmet og syke, ensomme og isolerte mennesker ellers i kommunen skal få skyss til ulike tilstelninger og fellesturer. Prosjektet er finansiert med EXTRA-midler fra Helse og Rehabilitering. Under prosjektperioden og ved overlevering av bussen ble dette nevnt og skrevet om i lokalavisen og opplyst i lokalradioen. Det vil også bli satt opp klistremerker på begge sider i bakvinduet av bussen med Logo og tekst som viser at bussen er finansiert med midler fra Helse og Rehabilitering. Vi er også takknemlig for alle som har gitt innsamlede midler til å fullfinansiere bussen. KAP 1. Bakgrunn for prosjektet/ Målsetting Skjervøy Kommune består av 3 øyer med bosetting, og innbyggertallet er ca. 3.000. På tettstedet Skjervøy, som også er senter i kommunen ble det vinteren 2000 åpnet et nytt Helsesenter. Senteret ligger på et område med flott utsikt over stedet. Men avstanden inn til sentrum er såpass lang at det for eldre og syke folk blir for langt for å gå frem og tilbake. Det er derfor nødvendig med transport for å komme til sentrum for beboerne på helsesenteret. Drosjene på stedet er lite egnet til transport av folk som sitter i rullestol eller er syke og har vanskeligheter med å komme seg inn og ut av disse bilene. Derfor var det et stort behov for en sykehjemsbuss som kunne kjøre beboerne til og fra sentrum og også kjøre de når de skulle delta i det arrangementer på stedets kulturhus, være med på møter i lag og foreninger, eller bare dra ut på en kosetur for å komme seg ut litt. Målgruppen for å gå til innkjøp av en mere tilrettelagt buss var alle disse beboerne, og hjemmeboende og enslige i kommunen. Med å ha tilgang til denne bussen, ville de få et rikere liv og en triveligere hverdag. Resultatet vil bli betydelig økt livskvalitet siden de kunne komme på turer, delta i møter, gå i kirken og ellers delta i det meste av de tilbudene som er på stedet, blant annet i kulturhuset. Mange av beboerne har sine barndomshjem på de andre to øyene, og det har allerede vært dagsturer ut dit, noe som synes å være veldig populært. LHL Skjervøy har også arrangert turer opp til grensen mot Finnland, såkalt handleturer. Her har en gjort stopp på Skibotnsenteret, som er LHLs rehabiliteringsinstitusjon i Skibotn. Her har det blitt omvisning og middag før hjemreise. KAP 2. Prosjektgjennomføring/ Metode Sommeren 2005 ble det blant Helsesenterets ansatte startet ei støttegruppe som hadde som formål å samle inn penger til en tilrettelagt buss for pasienter med rullestol og rullator. Det ble sendt ut
tiggerbrev til bedrifter, lag og foreninger. Det ble også satt ut innsamlingsbøsser på butikkene i hele kommunen. Støttegruppa klarte også å få kirka med på at kollekten fra en gudstjeneste skulle gå til denne bussen. Så vi retter en stor takk til kirka. Det er vel ikke helt vanlig at kirka deltar i slike innsamlinger, men de gjorde et unntak denne gangen. Etter et års arbeid hadde støttegruppa klart å samle inn kr. 100 000. Medlemmene i støttegruppa jobbet med denne saken på sin fritid. Gruppen bestod av sykepleiere og hjelpepleiere på sykehjemmet. Støttegruppen tok kontakt med oss i LHL Skjervøy og spurte om vi ville være med på laget for å samle inn penger. Med dette samarbeidet, kunne vi søke Helse og Rehabilitering om midler til bussen. Vi tok i mot denne innbydelsen og sammen dannet vi ei prosjektgruppe som bestod i den første fase av flere personer med undertegnede som prosjektleder. Jeg tok da kontakt med LHL sentralt og fikk mere informasjoner om hvordan vi skulle jobbe med å få til en søknad til Helse og Rehabilitering om Extramidlene som tildeles lag og foreninger en gang i året. Etter et godt samarbeid og hard jobbing i prosjektgruppa så klarte vi innen fristen løp ut å sende en god søknad på kr. 450 000. Vi hadde også hatt kontakt med LHL Balsfjord som allerede hadde fått sin buss med hjelp av Extramidler, og der fikk vi vite hva bussen kostet. Da viste vi at vi selv måtte stå for innsamling av resterende beløp ca. kr. 230 000. Bussen vi tok sikte på å skaffe, var en buss som alle kunne kjøre på vanlige bilsertifikat. Dette ville gjøre det enklere for alle. Vi tok også sikte på å søke tollvesenet om fritak for seteavgiften som er på slike busser.
KAP 3. Resultater og resultatvurdering Prosjektet har gått helt etter planen, nesten litt bedre enn vi hadde regnet med da vi startet. Vi fikk den gledelige beskjeden den 21.nov 2006 om at vi var tildelt hele beløpet vi søkte om fra HR. Kr. 450 000 ble tildelt prosjektet. Deretter tok vi en oppsummering, og fant ut at vi enda manglet ca kr. 150 000. Etter å ha brukt alle medier vi kunne bruke, slik som stedets nærradio og avis, og fortalt om vårt prosjekt, så sendte vi ut nye brev til bedrifter, lang og foreninger. Ved noen anledninger møtte vi selv opp på bedriftene og fortalte om vårt prosjekt. Vi hadde med oss en giro og fikk den som regel med oss i underskrevet tilstand. Dette var effektivt. Vi møtte forøvrig en veldig stor giverglede blant folk. Også privatpersoner ga store pengebeløp. Så etter en måned med arbeid, besøkte vi Balsfjord for å se på deres nye buss hvor vi fikk mange gode tips. Den 21. desember 2006 ble bussen bestilt hos bilforhandler i Tromsø. Leveringstiden var fire måneder. Bussen måtte ombygges en del for å tilfredsstille de behov vi hadde. Det ble også montert en del ekstra utstyr vi hadde bestilt. Dette arbeidet ble utført i Holmestrand. Bussen ble hentet av oss den 18. mai 2007. Overlevering av bussen ble høytidelig gjort med en stor tilstelning ved Skjervøy Helsesenter den 30. mai 2007. Skjervøys ordfører og helse- og sosialsjef deltok, samt Morten Pedersen fra LHL Nord. Vi hadde også invitert to aviser til denne seremonien. Den ble også behørig omtalt på LHLs hjemmeside med bilde av bussen. Prosjektet med bussen har derfor gått helt etter planen, og Skjervøy kommune har sagt seg villig til å ta de faste utgiftene som følger med å drive en slik buss. Det gjelder årsavgift og andre faste utgifter. De tre første årene har jo bussen gratis service og blir fulgt opp av leverandøren.
Kap. 4. Oppsumering/konklusjon/videre planer. Vår målsetting med busskjøpet var å fylle et behov på sykehjemmet for en slik buss. Det har etter bare en kort tids bruk vist seg at bussen har gitt økt livskvalitet hos brukerne. De kommer seg mer ut. Brukerne som bor på sykehjemmet og enslige, syke hjemmeboende får en mulighet til å være med i det som skjer i samfunnet. De har en følelse av at deres hverdag er blitt lettere og triveligere. Konklusjon av prosjektet må være at vi er svært glad for at vi fikk inn nok penger til å skaffe en slik buss, og at det allerede etter kort tid har vist seg at det var både nødvendig og nyttig investering. Prosjektgruppa har også laget regler for utleie og utleie-takster for bussen. LHL Skjervøy har gjennom prosjektet sikret seg retten til å leie bussen for turer med de eldre medlemmene sine som ellers ikke har mulighet til å komme seg ut. Vi har også fått avtale med en pensjonert yrkessjåfør som tar seg av tilsyn og stell av bussen, og som også kan kjøre turer med pasienter om det skulle være behov for det. Videre planer for bussen er at den skal brukes som nå, helst daglig. Det skal være et kjøretøy som står utenfor sykehjemmet og er disponibelt for bruk. Når turene til de mange friluftstedene og fiskeplassene rundt om i kommunen skal gjennomføres, kan bussen brukes. Bussen gjør det mulig å komme ut på tur. Turer til de andre to øyene i kommunen, hvor mange av de som bor på sykehjemmet har sine tidligere hjem, vil bli gjennomført med jevne mellomrom. Skjervøy 15.01.08 Arnfinn Hanssen Prosjektleder.