Levanger kommune Rådmannen. Årsberetning 2014

Levanger kommune Rådmannen Årsberetning 2014 Levanger 31. mars 2015

Innhold: 1. Rådmannens innledning...3 2. Situasjonsbeskrivelse organisasjon...4 2.1. Organisasjonskart 31.12.14...4 2.2. Årsverksutvikling...5 2.3. HMS...6 2.4. Sykefravær...7 2.5. Diskriminering og likestilling...9 2.6. Tilstand Levanger kommune...9 2.7. Etikk...10 2.8. Internkontroll...11 3. Økonomi...12 3.1. Regnskapsresultat...12 3.2. Investeringer...17 3.3. Balanseregnskapet...18 3.4. Finansstrategi...18 3.5. Driftsresultat...29 Årsberetning Levanger kommune 2014 side 2 av 42

1 Rådmannens innledning Årsberetningen fra rådmannen følger kommuneregnskapet etter bestemmelsene i kommuneloven med forskrifter. Årsberetningen skrives ferdig etter at regnskapet er avsluttet fra administrasjonen sin side og må ikke forveksles med årsrapporten som lages tidligere på året og har en selvstendig behandling. Som følge av et relativt stort regnskapsmessig underskudd i Levanger kommune i 2013 har det i 2014 vært stort fokus på økonomi og omstillinger. De omfattende strukturendringene innen oppvekstsektoren som ble vedtatt i 2012 er i rute og vil bli gjennomført fullt ut fra høsten 2015. Også innen helse er det gjennomført store strukturelle endringer i 2014 med nedlegging av Åsen helsetun som den største enkeltendringen. Samtidig har flere fått hjelp og bistand fra Levanger kommune som følge av demografisk utvikling om nasjonale reformer. Det er en imponerende endring som har skjedd i løpet av året. Som følge av betydelig svikt i skatteinntekter på nasjonalt nivå har kommunen fått vesentlig mindre rammetilskudd enn budsjettert. Likevel kom en for første gang på flere år ut med et positivt regnskapsresultat og maktet å foreta den budsjetterte fondsavsetningen. Dette skyldes god økonomistyring i alle deler av organisasjonen. Spesielt er det grunn til å fremheve de kommunale barnehagene som klarte å drive for mindre enn det justerte budsjettet, noe som førte til at en fikk penger til gode på denne sektoren i 2014. 10års jubileet for Innherred samkommune ble markert i 2014, samtidig som det ble klart at det ikke vil bli rom for samkommuner i framtidens kommunenorge. Regjeringen og stortingsflertallet ønsker i stedet at kommuner slår seg sammen som følge av kommunereformen. Levanger kommune startet arbeidet med å forberede seg på reformen sommeren 2014 og kommunestyret vedtok ulike alternativer før jul. Endelig løsning skal vedtas av kommunestyret i løpet av våren 2016. Rådmannen vil takke alle ansatte, ledere og folkevalgte for god samhandling og samarbeid i 2014. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 3 av 42

2 Situasjonsbeskrivelse organisasjon 2.1 Organisasjonskart 31.12.14 Det er ikke gjennomført organisatoriske endringer i Levanger kommune i løpet av 2014. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 4 av 42

2.2 Årsverksutvikling Pr. Pr. Pr. Endring Resultatenhet 31.12.12 31.12.13 31.12.14 2013-2014 Rådmannens stab inkl. fellesområder 18,9 16,8 18,4 1,6 NAV 11,7 13,9 11,8-2,1 Innvandrertjenesten 49,0 49,0 51,1 2,1 Mule og Okkenhaug oppvekstområde 25,9 24,6 22,4-2,2 Halsan/Momarka oppvekstsenter 39,4 41,9 42,2 0,3 Nesheim oppvekst 54,2 56,5 58,3 1,8 Skogn barne- og ungdomsskole 61,6 62,8 59,5-3,3 Ekne/Tuv oppvekstsenter 25,8 23,6 19,2-4,4 Åsen oppvekstsenter 36,1 34,3 36,0 1,7 Ytterøy oppvekstsenter 14,8 14,5 16,7 2,2 Frol oppvekstsenter 101,8 69,9 72,9 3,0 Levanger Ungdomsskole 23,2 56,1 53,6-2,5 Barn og familie 59,1 62,3 60,7-1,6 Hjemmetjenester - 147,6 157,5 9,9 Habilitering - 101,8 101,6-0,2 Institusjon - 127,0 117,4-9,6 Helse og rehabilitering 26,3 1,0 - -1,0 Staupshaugen verksted 15,1 - - - Distrikt Nesset/Frol 118,9 - - - Helse- og omsorgstorg 7,2 - - - Distrikt Sentrum/Ytterøy 76,2 - - - Distrikt Sør 123,0 - - - Kulturenheten 24,4 27,2 22,2-5,0 Drift - anleggsavdelingen 18,0 20,0 21,0 1,0 Bygg- og eiendomsavdelingen 54,5 59,4 62,2 2,8 Kommunalteknikk 12,7 14,2 15,3 1,1 Sum antall årsverk 997,7 1024,1 1020,1-4,0 Antall årsverk ligger på samme nivå som ved utgangen av 2013. Det er relativt små endringer ved de fleste enhetene. Unntaket er «Hjemmetjenester» og «Institusjon», men dette skyldes at disse enhetene var nyetablerte ved forrige årsskifte, og at noen små justeringer er foretatt gjennom 2014. Samlet sett er det ikke endringer i antall årsverk i disse enhetene. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 5 av 42

2.3 HMS Arbeidsmiljøutvalget: Det er i 2014 avholdt 6 møter i Levanger, 2 av disse møtene har vært felles AMU, hvor AMU Verdal og AMU Levanger har hatt felles saker. Årsplan HMS: I 2014 har enheter/verneområder i Levanger kommune utarbeidet egen HMSårsplan Bedriftshelsetjenesten: AktiMed har levert bedriftshelsetjenester for ansatte i Levanger, Verdal og Innherred samkommune i 2014. Vedlagt tabell viser antall forbruk av timer i 2013 og 2014. Avdeling Timer 2013 Timer 2014 Levanger 720 678 Verdal 363 290 ISK 160 185 Treningsavtaler Ordningen med refusjon av treningsutgifter for ansatte opphørte i 2014, i stedet er det gjort forsøk med kommunale fellestimer på treningssenter. IA arbeid: Det ble gjennomført IA dag både i Levanger og Verdal for ansatte i Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune i mars 2014. Seniortiltak: Seniortiltakene i Levanger kommune ble endret i 2014, etter samme mal som i Verdal kommune. Det ble gjennomført to seniorseminar dager i Verdal kommune og Levanger kommune i mars 2014, i samarbeid med KLP. Alle de tre ovenfor nevnte tiltakene er ment å bidra til å gjøre ansatte i stand til å stå lengre i sine jobber, både gjennom å bidra til en bedre fysisk form og ved å tilpasse den enkeltes arbeidssituasjon. Ulike prosjekter/kurs: 1. Kvalitetslosen: Det er gjennomført oppfriskningskurs i bruk av kvalitetslosen på flere enheter/avdelinger både i Verdal og Levanger i løpet av 2014. 2. HMS Kurs: Det ble gjennomført 40 timers grunnkurs i arbeidsmiljø for nye verneombud, ledere og hovedverneombudene (Verdal og Levanger) i april måned 2014. 3. Nærværprosjekt: forebygging og ivaretakelse av langtidsfriske medarbeidere. Prosjektet er gjennomført innen renhold og brann og redningstjenesten. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 6 av 42

2.4 Sykefravær Tabellen under viser endringen i sykefravær for hver enkelt enhet fra 2013 til 2014. Det totale sykefraværet er tilnærmet uendret fra 2013 til 2014. Fraværet er vesentlig lavere enn for noen år tilbake, og den langsiktige trenden viser en nedadgående kurve for fraværet. 2013 2014 Endring Sykefravær pr. enhet Totalt 1-16 >= Totalt 1-16 >= 2013- dgr 17 dgr dgr 17 dgr 2014 110 Rådmannen m/fellestj. 0,8 % 0,3 % 0,5 % 3,8 % 0,6 % 3,2 % 3,0 % 133 NAV 12,7 % 1,5 % 11,2 % 2,9 % 1,2 % 1,7 % -9,8 % 160 Innvandrertjenesten 6,2 % 1,9 % 4,3 % 6,8 % 2,0 % 4,8 % 0,6 % 210 Mule/Okkenhaug OS 6,9 % 2,0 % 4,9 % 8,1 % 1,5 % 6,6 % 1,2 % 230 Halsan/Momaka OS 4,2 % 1,4 % 2,8 % 6,0 % 0,8 % 5,2 % 1,8 % 235 Nesheim OS 6,4 % 1,9 % 4,5 % 5,6 % 2,3 % 3,3 % -0,8 % 240 Skogn b/u-skole 5,8 % 1,3 % 4,5 % 5,4 % 1,4 % 4,0 % -0,4 % 250 Ekne/Tuv OS 6,0 % 1,4 % 4,6 % 9,5 % 1,3 % 8,2 % 3,5 % 260 Åsen OS 5,9 % 1,0 % 4,9 % 5,3 % 0,6 % 4,7 % -0,6 % 270 Ytterøy OS 9,6 % 0,7 % 8,9 % 4,2 % 1,4 % 2,8 % -5,4 % 280 Frol OS 7,6 % 1,8 % 5,8 % 7,3 % 1,7 % 5,6 % -0,3 % 290 Nesset u-skole 4,3 % 1,5 % 2,8 % 5,0 % 1,3 % 3,7 % 0,7 % 310 Barn og familie 9,0 % 1,4 % 7,6 % 6,6 % 1,1 % 5,5 % -2,4 % 315 Helse- og rehabilitering 5,1 % 1,4 % 3,7 % - - -5,1 % 340 Hjemmetjenester - - 9,1 % 2,1 % 7,0 % 9,1 % 343 Habilitering - - 10,3 % 2,8 % 7,5 % 10,3 % 346 Institusjon - - 11,4 % 2,7 % 8,7 % 11,4 % 370 Staupshaugen verksted 10,7 % 3,1 % 7,6 % - - -10,7 % 380 Distrikt Nesset-Frol 10,7 % 2,5 % 8,2 % - - -10,7 % 385 Distrikt Sentrum-Ytterøy 8,0 % 1,9 % 6,1 % - - -8,0 % 390 Distrikt sør 10,5 % 2,5 % 8,0 % - - -10,5 % 500 Kultur 0,8 % 3,6 % 4,4 % 6,4 % 0,4 % 6,0 % 2,0 % 630 Drift og anlegg 0,7 % 1,7 % 2,4 % 3,1 % 1,1 % 2,0 % 0,7 % 640 Bygg og eiendom 2,8 % 6,3 % 9,1 % 10,0 % 1,8 % 8,2 % 0,9 % 660 Kommunalteknikk 2,1 % 3,3 % 5,4 % 7,5 % 0,9 % 6,6 % 2,1 % Levanger kommune 7,7 % 1,9 % 5,8 % 7,8 % 1,8 % 6,0 % 0,1 % Ny organisering av områdene innen helsesektoren gjør at det ikke er sammenlignbare tall mellom de to årene. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 7 av 42

Som grafene viser har langtidsfraværet hatt en svak positiv utvikling de siste årene, mens korttidsfraværet ligger stabilt på rundt 2 % i hele perioden. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 8 av 42

2.5 Diskriminering og likestilling Kommunen har plikt til å fremme likestilling og hindre diskriminering. Vern mot diskriminering i arbeidslivet sikres gjennom fire ulike lover (Likestillingsloven, Diskrimineringsloven, Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven og Arbeidsmiljøloven). Kommunen er opptatt av å oppfylle målene i alle disse lovene, og ved kunngjøring av ledige stillinger opplyses det at kommunene er opptatt av mangfold, og at man oppfordrer alle kvalifiserte til å søke uavhengig av bl.a. alder og funksjonsevne. Videre har kommunen rutiner for tilsetting som sikrer at bestemmelser i lov- og avtaleverk følges. Det gjennomføres i tillegg årlig kompetanseutvikling innen området. Kommunens ledere har fokus på god oppfølging av sykemeldte, og gjennomfører faste seniorsamtaler og medarbeider/utviklingssamtaler med ansatte. Alle nye bygg tar hensyn til universell utforming, samt at en forsøker å tilpasse eksisterende bygg slik at det skal være inkluderende uavhengig av funksjonsevne. 2.6 Tilstand Levanger kommune Ansatte Kvinner Menn Totalt Antall fast ansatte Levanger 956 229 1.185 Gj.sn. stillingsprosent 74,8 % 86,7 % 77,1 % Gj.sn. lønn pr. årsverk 420.594,- 451.268,- 426.533,- Rådmann og kommunalsjefer 1 3 4 Enhetsledere 10 11 21 Gj.sn. lønn enhetsledere 676.300,- 669.818,- Andel deltidsstillinger prosent 0-49,99 % 11,8 % 13,5 % 12,2 % 50-99,99 % 51,5 % 20,4 % 45,4 % 100 % 36,7 % 66,1 % 42,4 % Menn i kvinnedominerte yrker og kvinner i mannsdominerte yrker - prosent Helse og omsorg 12,9 % Barnehager 4,1 % Teknisk 11,4 % Oppvekst Kvinner Menn Stillingsprosent 82,6 % 84,4 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk 446.723,- 456.548,- Helse og omsorg Kvinner Menn Stillingsprosent 66,8 % 65,6 % Gjennomsnitt lønn pr årsverk 397.094,- 418.401,- Fravær Fravær kvinner i dagsverk Snitt pr.kvinne Fravær menn i dagsverk Snitt pr.mann Barns sykdom 1.147 4,84 173 3,68 Fravær 1-16 dager 4.290 4,09 723 3,93 Fravær >17 dager 14.568 13,87 1.817 9,88 Personalpolitiske tiltak Kvinner Menn Totalt Seniortiltak 15 3 18 Årsberetning Levanger kommune 2014 side 9 av 42

2.7 Etikk Det er utarbeidet felles etiske retningslinjer for Verdal kommune, Levanger kommune og Innherred samkommune. Etisk kvalitet på tjenesteyting og myndighetsutøvelse er en forutsetning for at innbyggerne skal ha tillit til kommunen. Målet med de etiske retningslinjene er at alle kommuneansatte skal være seg dette bevisst. Retningslinjene er ment å være generelle rettesnorer som igjen krever refleksjon av den enkelte ansatte. Kommunen som arbeidsgiver har det overordnete ansvaret for de etiske retningslinjene og for at disse blir fulgt. Lederne har et særlig ansvar for oppfølging. For det første fordi lederne gjennom ord, handlinger og lederstil har stor innflytelse på kulturen og normene for atferd i organisasjonen. For det andre fordi lederne selv kan bli satt i situasjoner hvor valg og beslutninger krever etisk refleksjon og klokskap. For det tredje fordi det er ledernes ansvar å sørge for at hele organisasjonen er seg bevisst de etiske kravene som stilles i virksomheten, og at det umiddelbart blir tatt opp i organisasjonen dersom det skjer brudd på lover og regler eller det utvikler seg en uheldig sedvane og kultur. Den enkelte ansatte plikter å gjøre seg kjent med de bestemmelser og instrukser som til enhver tid gjelder for egen stilling, og har et personlig ansvar for å følge retningslinjene på beste måte. Arbeidet med å utvikle ledelse og ledelsesfundament har fortsatt gjennom hele 2014. Et av de gjennomførte tiltakene er etablering av en arena for ledere på de tre nivåer vi har definert. Hensikten er å bruke tid på felles forståelse og utvikling. Etikk og verdibasert ledelse er fortsatt kjernen i det kontinuerlige arbeidet med ledelse, helhet og samhandling. Ytterligere ble en serie med ledertema (lederprogrammet) som understøtter dette videreført gjennom 2014. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 10 av 42

2.8 Internkontroll Kommunenes omdømme blir konstant utfordret, og innbyggernes tillit til offentlige institusjoner er sentral i vårt samfunn. Svakheter i kommunens interne kontroll skaper usikkerhet. Negativ oppmerksomhet setter dagsorden, og tar vekk fokus fra kommunens oppgaver. En velfungerende egenkontroll er således viktig ikke bare for å sikre at innbyggerne har tillit til kommunen, men også for å sikre effektiv og riktig bruk av ressursene. Intern kontroll er et formalisert kontrollsystem der kontrollaktiviteter utformes, gjennomføres og følges opp med basis i vurderinger av risiko for styringssvikt, feil, svakheter og mangler i virksomhetens arbeidsprosesser. Begrepet benyttes ofte opp mot økonomi/regnskap, men har også relevans innenfor drift og forvaltning generelt. Intern kontroll må baseres på risikoog vesentlighetsvurderinger ut fra størrelse, kompleksitet og kompetanse. Rådmannen har de siste årene hatt stor fokus på internkontroll, men samtidig er det områder hvor denne fortsatt kan forbedres. Det er det siste året tatt i bruk nye elektroniske verktøy for å sikre og dokumentere økonomiske avstemminger innen det økonomiske området. Ellers er ansvar for de ulike interne kontrolloppgavene tydeliggjort, spesielt knyttet mot økonomi og lønnsområdet i kommunen. I løpet av 2014 ble «Reglement og fullmakt for Levanger kommunes finansforvaltning» revidert og lagt fram for politisk behandling. I 2014 ble også gjeldende økonomireglement revidert, og ble vedtatt sammen med budsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018. KomRev Trøndelag IKS gjennomførte i løpet av 2014 regnskapsrevisjonsprosjektet «Intern kontroll salgs- og lønnsområdet» i Levanger kommune. Revisor konkluderer med at Levanger kommune i hovedsak har system og rutiner for å sikre betryggende økonomisk internkontroll på overordnet nivå. Innenfor helse og omsorg fungerer den økonomiske internkontrollen i stor grad, men kvaliteten varierer mellom avdelingene. Noen anbefalinger fra revisjonen kom fram i utarbeidet rapport, og vil gjennom 2015 følges opp av rådmannen. De vedtatte etiske retningslinjer og arbeidsreglement etterleves. Dette blant annet med tanke på ansattes adgang til å inneha ekstraerverv og bierverv, styreverv eller annet lønnet oppdrag som er uforenelige med den kommunale arbeidsgivers legitime interesser, eller er egnet til å svekke tilliten til forvaltningen. Levanger kommune benytter et eget system (Kvalitetslosen) for både å dokumentere interne rutiner og prosedyrer, samt til å varsle avvik internt i kommunen. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 11 av 42

3 Økonomi 3.1 Regnskapsresultat Regnskapsresultat Endring Inntekter/utgifter 2012 2013 2014 2013-2014 Sum driftsinntekter 1 260 049 386 1 327 961 328 1 368 668 303 40 706 975 Sum driftsutgifter -1 224 878 978-1 295 483 815-1 341 270 040-45 786 225 Brutto driftsresultat 35 170 408 32 477 513 27 398 263-5 079 250 Sum eksterne finansinntekter 8 509 867 10 873 870 9 882 360-991 510 Sum eksterne finansutgifter -89 524 539-91 859 444-91 073 848 785 596 Resultat eksterne finanstransaksjoner -81 014 672-80 985 574-81 191 488-205 914 Motpost avskrivninger 50 766 310 51 446 351 53 950 217 2 503 866 Netto driftsresultat 4 922 046 2 938 290 156 992-2 781 298 Netto avsetninger -565 651-6 798 576 1 104 048 7 902 624 Overført til investeringsregnskapet -4 356 395-9 819 737 0 9 819 737 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 0-13 680 023 1 261 041 14 941 064 Regnskapsresultatet: For å komme fram til det regnskapsmessige resultat, må det tas hensyn til overføringer av midler til senere bruk, og bruk av tidligere overførte bevilgninger. Når det gjelder kommunens fondsbeholdninger vises til oversikten Fondsavsetninger. Regnskapet for 2014 gjøres opp med et regnskapsmessig mindreforbruk på kr. 1.261.041,-. Dette er første gang siden 2011 at Levanger kommune leverer et regnskap med et regnskapsmessig mindreforbruk. Brutto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon av driftsinntektene etter at ordinære driftsutgifter er dekket. Brutto driftsresultat er noe svekket i forhold til fjoråret. Netto driftsresultat viser hvor mye som er til disposisjon etter at netto kapitalutgifter er dekket. Netto driftsutgifter er for 2014 svakt positivt i likhet med tidligere år. Dette betyr at kommunen i 2014 maktet å dekke årets utgifter med de løpende inntektene. Anbefalingen fra KS og Fylkesmannen er at kommunen bør ha et netto driftsresultat på 2 % - det vil si at Levanger kommune burde ha hatt et resultat på om lag 25 millioner kroner hvert år. Netto avsetninger viser hvor mye som enten avsettes eller brukes av tidligere avsetninger. I 2014 ble det brukt 1,1 millioner kroner mer enn det ble avsatt. Dette gjelder avsetning og bruk av øremerkede midler. I 2014 er det ikke overført midler fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet. Tidligere år ble deler av momskompensasjon av investeringer overført, men fra 2014 inntektsføres disse direkte i investeringsregnskapet. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 12 av 42

Hovedtall for årene, 1000 kr. 2010 2011 2012 2013 2014 Antall innbyggere v/årets utgang 18741 18922 19078 19212 19461 Endringstakt i % 0,87 % 0,97 % 0,82 % 0,70 % 1,30 % Skatt på inntekt og formue 341 205 329 317 348 920 375 092 379 744 Eiendomsskatt 38 598 44 019 42 819 40 194 42 672 Rammetilskudd 275 630 451 416 490 897 501 165 520 204 Andre inntekter 456 240 352 787 377 413 411 510 426 049 Sum driftsinntekter 1 111 672 1 177 539 1 260 049 1 327 961 1 368 669 Netto driftsresultat 31 278 20 244 4 922 2 938 157 Netto driftsres i % av drifts.innt 2,81 % 1,72 % 0,39 % 0,22 % 0,01 % Disposisjonsfond 29 415 31 575 35 348 33 868 21 815 Regnskapsm mer-/mindreforbruk 9 476 8 546 - -13 680 1 261 Dispfond+regn.res i % av driftsinnt 3,50 % 3,41 % 2,81 % 1,52 % 1,69 % Investeringer i anlegg 207 297 144 601 87 899 144 781 216 552 Langsiktig gjeld 2 105 450 2 395 167 2 657 658 2 973 362 3 071 427 - herav påløpne pensjonsforpl. 1 093 952 1 261 174 1 367 382 1 494 186 1 567 421 Langsiktig gjeld % av driftsinnt. 189,39 % 203,40 % 210,92 % 223,90 % 224,41 % Skatter totalt 379 802 373 336 391 739 415 286 422 416 Rammetilskudd 275 630 451 416 490 897 501 165 520 204 Sum frie inntekter 655 432 824 752 882 636 916 451 942 620 Herav til renter og avdrag på lån 66 517 78 634 89 321 91 522 90 842 Sum frie inntekter 655 432 824 752 882 636 916 451 942 620 Vekst i frie inntekter 43 403 169 320 57 884 33 815 26 169 Vekst i renter og avdrag på lån -6 062 12 117 10 687 2 201-680 %-andel til renter og avdrag på lån 10,15 % 9,53 % 10,12 % 9,99 % 9,64 % 3.1.1.1 Driftsinntekter Tabellen nedenfor viser kommunens eksterne inntekter og fordelingen av disse de siste år Utvikling i inntekter Endring i % Type inntekt 2011 2012 2013 2014 2013-2014 Skatt på inntekt og formue 329 317 348 920 375 091 379 744 1,24 % Eiendomsskatt 44 019 42 819 40 194 42 672 6,16 % Rammetilskudd 451 416 490 897 501 165 520 204 3,80 % Sum frie inntekter 824 752 882 636 916 450 942 620 2,86 % Brukerbetalinger 28 758 30 079 31 091 37 252 19,81 % Andre salgs- og leieinntekter 110 912 121 392 127 186 119 608-5,96 % Overføringer 210 881 224 434 251 547 266 975 6,13 % Andre overføringer 2 235 1 508 1 686 2 214 31,36 % Sum driftsinntekter 1 111 672 1 177 538 1 260 049 1 368 668 3,07 % De samlede driftsinntektene øker med ca 3,1 prosent fra 2013 til 2014. Skatteinntektene i 2014 ble på 379,7 mill. kroner, noe som er en økning på kun 1,2 prosent sammenlignet med året før. På bakgrunn av skattesvikt på nasjonalt nivå ble budsjettet for skatteinntekter nedjustert med 4,0 millioner kroner i løpet av året. Samlet inngang for Levanger i 2014 ligger om lag 2,7 millioner kroner over justert budsjett. Sammenliknet med anslaget i statsbudsjett for 2014 som ble lagt frem høsten 2013, ble skatteinntektene nærmer 2,3 milliarder kroner lavere for kommunene samlet. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 13 av 42

Rammetilskuddet i 2014 ble på 520,2 mill. kroner. Dette er en økning på 3,8 prosent fra 2013. I dette beløpet ligger både ordinært rammetilskudd og inntektsutjevning. Det ordinære rammetilskuddet ble 1,6 millioner kroner lavere enn budsjettert på grunn av at kommunen ikke fikk innvilget forventede skjønnsmidler fra Fylkesmannen. Inntektsutjevningen ble 8,4 millioner kroner lavere enn budsjettert. Dette skyldes svikt i den nasjonale skatteinngangen i forhold til forventet nivå. Eiendomsskatten ga en inntekt i 2012 på 42,6 mill. kroner, en økning på 2,5 mill fra året før. Dette skyldes at 2013 var et år med lavere inngang enn normalt grunnet endringer etter gjennomført klagebehandling. Driftsinntekter 2014 20% 28% 9% 3% 38% 3% Skatt på inntekt og formue Rammetilskudd Andre salgs- og leieinntekter Eiendomsskatt Brukerbetalinger Overføringer 3.1.1.2 Driftsutgifter kommune Tabellen under viser utviklingen de siste årene når det gjelder driftsutgiftene. Utvikling i utgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % Type utgift 2011 2012 2013 2014 2013-2014 Lønn, inkl. sos. utgifter 694 704 695 668 739 822 779 450 5,4 % Kjøp av varer og tjenester 356 547 402 529 422 301 415 891-1,5 % Overføringsutgifter 35 815 75 915 81 914 91 979 12,3 % Avskrivninger 39 011 50 766 51 446 53 950 4,9 % Sum driftsutgifter 1 126 077 1 224 878 1 295 484 1 341 270 3,5 % Kommunens samlede driftsutgifter øker med ca. 45,8 mill. kroner fra 2013 til 2014, tilsvarende 3,5 %. Økningen er noe høyere en pris-/lønnsvekst (og også noe høyere enn kommunens inntektsvekst) og skyldes i vesentlig grad økt aktivitet knyttet mot oppgaveendringer initiert fra statlig hold. Nedgang i kjøp av varer og tjenester skyldes i en viss grad at Kommunestyret ved behandlingen av sak 34/14 vedtok en betydelig innstramming av enhetens budsjettrammer. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 14 av 42

Driftsutgifter 2014 6,9 % 4,0 % 31,0 % 58,1 % Lønn, inkl. sos. utgifter Overføringsutgifter Kjøp av varer og tjenester Avskrivninger 3.1.1.3 Finansposter Tabellen nedenfor viser utviklingen i kapitalutgifter de siste årene. Utvikling i kapitalutgifter Beløp i hele 1000 kroner Endring i % 2013-2014 Type utgift /inntekt 2011 2012 2013 2014 Renteutgifter og låneomkostninger 42 588 48 471 51 099 45 450-11,06 % Do. i investeringsregnskapet 934 407 755 1 812 140,00 % Renteinntekter og utbytte -8 302-8 393-10 634-9 611-9,62 % Netto renteutgifter 35 220 40 485 41 220 37 651-8,66 % Avdrag på lån i driftsregnskapet 36 045 40 850 40 423 45 392 12,29 % Avdrag på lån i invest.regnskapet 6 459 8 751 5 702 2 277-60,07 % Sosial- og næringslån 135 204 337 232-31,16 % Mottatte avdrag driftsregnskapet -238-117 -162-272 67,90 % Mottatte avdrag invest.regnskapet -5 811-6 732-7 024-7 429 5,77 % Netto gjeldsavdrag 36 590 42 956 39 276 40 200 2,35 % Sum kapitalutgifter 71 810 83 441 80 496 77 851-3,29 % De samlede netto rente og avdragsutgiftene er på ca 77,9 mill. kroner i 2014. Dette er en nedgang på 2,6 mill. kroner sammenlignet med 2013. Dette skyldes i all hovedsak lavere rentenivå enn tidligere år og mindre innbetalt avdrag på lån til Husbanken (investeringsregnskapet). Avdragsbelastningen ligger samlet på samme nivå som i 2013, her øker belastningen i driftregnskapet med om lag 5 mill kroner med bakgrunn i relativt høyt investeringsnivå de siste årene. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 15 av 42

3.1.1.4 Fondsavsetninger Utvikling i fondsavsetninger Beløp i hele 1000 kroner 31.12.2011 31.12.2012 31.12.2013 31.12.2014 Endring i kr. 2013-2014 Endring i % 2013-2014 Disposisjonsfond 31 575 35 348 33 868 21 815-12 053-35,59 % Bundne driftsfond 17 343 23 171 31 450 28 739-2 711-8,62 % Ubundne kapitalfond 15 189 12 142 8 386 5 074-3 312-39,49 % Bundne kapitalfond 3 524 4 500 4 332 10 950 6 618 152,77 % Sum fond 67 631 75 161 78 036 66 578-11 458-14,68 % Som det framgår av tabellen ovenfor er kommunens fondsavsetninger redusert med 11,5 mill. kroner fra 2013 til 2014. Til sammen er fondsavsetningene ved utgangen av 2013 på 66,6 mill. kroner. Nedgangen skyldes hovedsakelig at det ble benyttet midler fra disposisjonsfondet til dekning av regnskapsmessig merforbruk i 2013. Det er et behov for et styrket disposisjonsfond for å kunne møte framtidige økonomiske utfordringer. Ikke minst er dette viktig ettersom kommunen har et bokført premieavvik på samlet ca. 94 millioner kroner (inkl. arbeidsgiveravgift) som i årene fremover skal kostnadsføres i driftsregnskapet. 3.1.1.5 Årsberetning Levanger kommune 2014 side 16 av 42

3.2 Investeringer Oversikten viser investeringer gjennomført i 2014 med en kostnad større enn 1 mill. kroner. Enkelte av prosjektene har en inntektsside gjennom tilskudd og/eller salg uten at denne er tatt med her. Justert Prosjekt Regnskap budsjett Avvik Ekne barnehage 1 070 175 1 000 000-70 175 Rehab Kirkegt. 11 1 201 420 3 500 000 2 298 580 Trønderhallen 1 368 952 0-1 368 952 Data i skolen 1 370 855 1 500 000 129 145 Opprusting Staupshaugen 1 451 654 0-1 451 654 Avlastningsveger sentrum 1 812 409 1 000 000-812 409 Rinnleiret 2 081 375 1 500 000-581 375 Inv. i.h.t. ny skolebruksplan 2 275 297 1 100 000-1 175 297 Mindre tiltak/enøk/sikring kommunale bygg/boliger 2 303 597 2 400 000 96 403 Momarka barnehage tilbygg 2 348 199 2 200 000-148 199 Filmfabrikken 2 444 248 0-2 444 248 Helikopterlandingsplass 2 720 310 2 500 000-220 310 Ombygging helse og omsorg- heldøgns tilbud 3 617 933 0-3 617 933 Ombygging Frol oppvekstsenter 3 843 112 1 000 000-2 843 112 Brannstasjon / verksted (rehabilitering) 3 861 659 3 500 000-361 659 Hovedplan parkering / gatelys 4 207 800 7 000 000 2 792 200 It-investeringer 5 020 504 2 000 000-3 020 504 Miljøgate / gågate 5 780 596 6 500 000 719 404 Kjøp av transportmidler 5 810 443 5 000 000-810 443 Paviljonger barnehage / skole 6 221 504 6 000 000-221 504 Gang- og sykkelveger 7 046 823 10 000 000 2 953 177 Miljøtiltak friområder 7 542 438 4 400 000-3 142 438 Ekne oppvekstsenter 7 636 610 7 900 000 263 390 Utbedring jeteen/moloen 9 022 181 5 000 000-4 022 181 Tomteområder/næringsareal 11 038 940 15 000 000 3 961 060 Hovedplan vann/avløp 19 969 161 17 900 000-2 069 161 Ny u-skole Røstad 87 845 999 95 000 000 7 154 001 SUM 210 914 194 202 900 000-8 014 194 I tillegg til de investeringsprosjekter som er opplistet ovenfor, har kommunen flere mindre prosjekter. Investeringsbudsjettet ble kraftig nedjustert i løpet av 2014 ettersom man så at flere budsjetterte tiltak ikke var igangsatt eller var forsinket. I ettertid kan det tyde på at budsjettet ble justert vel mye ned ettersom flere prosjekter har merforbruk i forhold til justert budsjett. Da prosjektene ofte går over flere år, men budsjetteres årlig, kan det være vanskelig å eksakt vite når de ulike prosjektene faktureres. Et merforbruk i 2014 skal i utgangspunktet medføre at budsjettet for 2015 kan justeres tilsvarende ned i løpet av året. Det desidert største prosjektet som har pågått i 2014 er bygging av ny ungdomsskole på Røstad. Den skal være ferdig sommeren 2015, og tas i bruk skoleåret 2015/16. Ellers er det investert relativt store beløp i gang-/sykkelveger og friområder. Investeringsprosjekter innen helsesektoren og delvis oppvekst som var planlagt i 2015 er allerede startet i 2014. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 17 av 42

3.3 Balanseregnskapet Følgende tabell viser hovedtallene fra kommunens balanseregnskap. Balanseregnskapet - tall i hele 1000 2011 2012 2013 2014 Eiendeler: Omløpsmidler 264 060 260 396 340 095 234 208 Anleggsmidler 2 321 028 2 591 982 2 791 211 3 051 979 Sum eiendeler 2 585 088 2 852 378 3 131 306 3 286 187 Gjeld og egenkapital: Kortsiktig gjeld 147 404 167 224 185 904 173 869 Langsiktig gjeld 2 395 167 2 657 658 2 973 362 3 071 427 Bokført egenkapital 42 517 27 496-27 959 40 891 Sum gjeld og egenkapital 2 585 088 2 852 378 3 131 307 3 286 187 I 2014 utgjør pensjonsmidler 1.212 mill av anleggsmidlene. I posten for langsiktig gjeld utgjør framtidige pensjonsforpliktelser 1.567 mill kroner. Korrigert for dette er summen av langsiktige lån, inkludert formidlingslån, på 1.504 mill. kroner. Bokført egenkapital er igjen positiv etter at den i 2013 første gang var negativ. Årsaken til at den var negativ i 2013 var differansen mellom framtidige pensjonsforpliktelser og avsatte pensjonsmidler. Nøkkeltall i % 2011 2012 2013 2014 Skattedekningsgrad 29,2 28,5 29,0 28,3 Skatte- og rammetilsk.grad 69,3 68,6 67,6 67,1 Resultatgrad 4,4 2,8 2,4 2,0 Skattedekningsgraden er forholdet mellom skatteinntektene og summen av driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Skattedekningsgraden viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skatteinntektene. Som det fremgår av tabellen dekker skatteinntektene for i 2014 en lavere del av driftsutgiftene enn tidligere år. Skatte- og rammetilskuddsgrad er forholdet mellom summen av skatteinntekter, rammetilskudd og driftsutgiftene, ekskl. kapitalutgifter. Også dette tallet er synkende i siste 4- årsperiode. Det vil med andre ord si at en stadig større del av kommunens driftsutgifter må dekkes av andre inntekter enn skatt og rammetilskudd. Resultatgraden er forholdet mellom brutto driftsresultat og summen av driftsinntektene, ekskl. kapitalutgifter. Resultatgraden viser således evnen til å dekke utgifter ut over de ordinære driftsutgiftene. 3.4 Finansstrategi 3.4.1.1 Finansstrategi Levanger kommunes finansstrategi er utarbeidet med hjemmel i Kommunelovens 52 nr. 2 og Forskrift av 9. juni 2009 om kommuner og fylkeskommuners finansforvaltning. Strategien skal forvaltes i samsvar med de til enhver tid gjeldende lover og forskrifter som påvirker finansfunksjonen. Finansreglementet skal vedtas minimum en gang i hver kommunestyreperiode. Denne ble sist vedtatt av Kommunestyret i sak 37/14. Hovedmålsettingen for kommunens finansforvaltning er at den skal sikre en stabil finansiering av kommunens virksomhet. Det primære mål skal være at kommunen til enhver tid er likvid, betalingsdyktig og lite eksponert for risiko. Kommunen skal ha en lav risikoprofil Årsberetning Levanger kommune 2014 side 18 av 42

med fokus på å redusere i hvilken grad svingninger i finansmarkedene vil påvirke kommunens finansielle stilling. Kommunen har i henhold til gjeldende finansreglement ikke langsiktige finansielle aktiva som for eksempel plassering i aksjefond og obligasjoner. Kommunen skal unngå selskaper, forbindelser og verdipapirer der forretningsidè og etisk standard kommer i konflikt med kommunens etiske standard. Dette gjelder forhold som knyttes til barn som arbeidskraft, brudd på menneskerettigheter, miljøforurensning, våpenindustri og aktivitet som bryter med norsk eller eget lands lovgivning. Ingen bestemmelser i finansreglementer er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette. Likviditetsutviklingen 2014 250000000 Bokført saldo gjennom 2014 200000000 150000000 100000000 50000000 0-50000000 Diagrammet ovenfor viser kommunens likviditetsutvikling gjennom 2014. Likviditeten påvirkes av periodiske inn- og utbetalinger i driftsregnskapet samt utbetalinger og låneopptak i investeringsregnskapet. Når likviditetsbeholdningen til tider har vært relativt høy, skyldes dette ubrukte lånemidler. Ettersom kommunen nå er mer ajour med sine investeringer, har dette gradvis medført at likviditeten har vært lavere enn tidligere år. Kommunen har i 2014 ikke valgt å plassere midler i sertifikater eller obligasjoner. Årsaken til det er den forholdsvis uforutsigbare utviklingen på finansområdet og den nevnte reduksjonen i likviditetsvolum. I 2014 er hele den kommunale likviditetsbeholdning plassert på rentebærende innskuddskonti, i all vesentlighet hos kommunens hovedbank-forbindelse og i all hovedsak til flytende rente pluss en avtalt margin. Låneporteføljen Sammendrag: Kommunens lån er hovedsakelig skaffet til veie gjennom Kommunalbanken, men også verdipapirmarkedet, KLP og Husbanken er benyttet som lånekilder. Samlet utgjør låneporteføljen 1.494 millioner kroner (inklusive Husbank). Lånene er etablert med flytende rente basert på 3m nibor og med et tillegg for en kredittmargin (ikke Husbanken). I tillegg er Årsberetning Levanger kommune 2014 side 19 av 42

det etablert renteswapper/fastrente, som samlet medfører at andel fast rente i låneporteføljen er 37%. Lånene i porteføljen har lang løpetid og 96% av lånevolumet har forfall i 2025 eller senere. Refinansieringsrisikoen vurderes å være lav. Gjennomsnittlig porteføljerente er 2,92% og denne holdes oppe av tidligere etablerte fastrenteavtaler. Det har ikke forekommet brudd på kommunens finansreglement i perioden og de interne rutinene for etterlevelse av finansreglementet er fulgt. Nivået på lange fastrenter har falt til nye, rekordlave nivåer og markedsaktørene priser inn at nivået på flytende rente vil falle inn i 2015 - og holde seg lavt gjennom hele økonomiplanperioden. Sammensetning av låneporteføljen. Låneporteføljen utgjør samlet et volum på 1.494 millioner pr. 31. desember 2014. Lånene er gitt hovedsakelig av Kommunalbanken, men kommunen har også lån via Husbanken, KLP og verdipapirmarkedet. Långiver 31.des.14 andel Kommunalbanken 1 238 0,83 KLP Kommunekreditt 92 0,06 Verdipapirmarkedet 50 0,03 Husbanken 114 0,08 (tall i mill.) 1 494 1,00 Endringer i låneporteføljen/risikoeksponering Det er i desember betalt et avdrag på 45.000.080,- mot lån 20100869 i Kommunalbanken. I tillegg er det betalt avdrag på lån etter gjeldende betalingsplan på lån i Husbanken gjennom hele året. Løpetid på lånene. Kommunen har lang løpetid på de fleste lån og ca 96% av lånemassen har forfall i 2025 eller senere. Langsiktige lån i Kommunalbanken har en kredittmargin på 0,4 prosentpoeng, men kommunen kan oppnå bedre marginer ved å finansiere seg kortere i verdipapirmarkedet. Fordelen med bedre marginer i verdipapirmarkedet må veies opp mot ulempen med hyppigere refinansiering som verdipapirlån medfører. Løpetiden på kommunens lån er innenfor bestemmelsene i finansreglementet. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 20 av 42

saldo utløps- Långiver 31.12.2014 dato Kommunalbanken - fast margin (+25 til 3/15) 100 000 000 mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin 150 000 000 mars 2038 Kommunalbanken - flytende margin 56 900 000 desember 2037 Kommunalbanken - flytende margin 68 615 000 mars 2037 Kommunalbanken - flytende margin 150 000 000 mars 2031 Kommunalbanken - flytende margin 161 000 000 desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin 12 325 910 desember 2025 Kommunalbanken - flytende margin 79 615 000 juni 2027 Kommunalbanken - flytende margin 114 091 350 desember 2028 Kommunalbanken - flytende margin 4 900 000 mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin 52 700 000 mars 2026 Kommunalbanken - flytende margin 277 079 960 mars 2030 Kommunalbanken - flytende margin 4 560 000 juni 2031 Kommunalbanken - flytende margin 6 418 773 desember 2041 Sertifikatlån ff 03/15 50 000 000 mars 2015 KLP 3M nibor fast margin (+22 til 3/15) 92 025 363 mars 2040 Husbanken fast til 010819 4 131 048 juli 2029 Husbanken fast til 010719 1 915 200 januar 2022 Husbanken fast til 010119 108 000 desember 2024 Husbanken fast til 010719 4 371 400 april 2027 Husbanken flytende 2 880 116 juli 2033 HB flytende 22 160 172 juni 2039 HB flytende 28 125 000 mai 2031 HB flytende 15 000 000 desember 2036 HB flytende 3 000 000 mars 2035 HB flytende 18 914 686 oktober 2042 Husbanken fast til 010623 4 280 200 august 2030 Husbanken fast til 010623 4 541 854 desember 2032 Husbanken fast til 010623 4 369 491 juni 2031 Om kommunens låneportefølje. Lånene i porteføljen har flytende rente, basert på 3M nibor og renteregulering hver 3. måned på IMM (internasjonale oppgjørsdatoer - ikke Husbanken). I tillegg til niborrenten kommer et margintillegg. Kommunalbanken opererer med en kredittmargin lik 0,4 prosentpoeng på slike lån. I verdipapirmarkedet har marginene vært lavere og samtidig vist fallende tendens. Ved siste renteregulering (IMM desember) var 3M nibor 1,49% og med tillegg på 0,4% i margin gir dette en flytende rente på 1,89%. Deler av porteføljen har fast rente. Dette er gjort ved at det er etablert rentebytteavtaler/renteswapper. Slike swapper representerer en sikring av kontantstrømmen/renteutgiften på lånemassen, slik at den blir mer stabil og forutsigbar. Mot slutten av året har renter på alle løpetider kommet ned på nye, rekordlave nivåer. Allerede etablerte fastrenter fremstår på denne bakgrunn som høye. Ved å benytte renteswapper (fremfor tradisjonelle fastrentelån) kan lån konkurranseutsettes uten at man kommer i berøring med kursproblematikken som fastrenter representerer. Andelen fast rente i kommunens låneportefølje er 37%. Utløpstidspunkt, volum og rentenivå på fastrentene fremgår av tabellen: Årsberetning Levanger kommune 2014 side 21 av 42

mar.15 jun.15 sep.15 des.15 mar.16 jun.16 sep.16 des.16 mar.17 jun.17 sep.17 des.17 mar.18 jun.18 sep.18 des.18 andel av flytende lån som er rentesikret med FRA andel av låneporteføljen (%) 120 100 Utløpsdato fastrenter - volum (i mill.) og rente (i %) 4,47 80 60 3,78 4,19 4,67 4,12 4,37 4,63 3,88 4,74 40 3,87 20 0 4,45 2,54 4,16 Blå: eksisterende fastrenter Låneporteføljen har en gjennomsnittlig durasjon (varighet) på 1,36 år, mens rentefølsomheten (uttrykk for hvor stor verdiendringen på et lån (eller en plassering) blir ved renteendringer) ligger på 1,35 %. Fremskriving av fastrenteandel. Ved å legge til grunn eksisterende lån og fastrenter - og samtidig ta høyde for nye låneopptak og avdrag i økonomiplanperioden, kan forholdet mellom fast- og flytende rente i låneporteføljen fremskrives. Tabellen under illustrerer denne fremskrivingen: 1,00 Andel lån fast-/flytende rente (h. akse) + andel av flytende lånevolum som er sikret med FRA (v. akse) 100 0,90 90 0,80 80 0,70 0,60 0,50 0,40 0,30 andel av flytende lån sikret med FRA (v.akse) Andel fastrentelån (h.akse) Andel flytende lån (h.akse) Nedre grense for fastrenteandel Øvre grense for fastrenteandel 70 60 50 40 30 0,20 20 0,10 10 0,00 0 Årsberetning Levanger kommune 2014 side 22 av 42

Strategi for rentesikringer. Kommunens finansreglement innholder regler og rammer for bruk av rentesikring. Rentesikringer tas i bruk for å skape forutsigbarhet og stabilitet i kontantstrømmen knyttet til renteutgifter. Etablering av rentesikring skjer i hht. intern strategi for innlån og rentesikring. Rentesikringene foretas under forutsetning om lang tidshorisont og at de vil bli holdt til forfall. Verdi på låneporteføljen og rentesikringer. I 3. tertial har nivået på fastrenter falt ytterligere. Dette medfører at differansen mellom prisen på nye fastrenter, og allerede etablerte fastrenter, har økt. Fallende markedsrenter medfører økt overkurs på kommunens fastrenteposisjoner. Ved årsskiftet utgjør overkursen ca 4,16% av samlet lånemasse - eller 62 millioner kroner (inkl. Husbanken). Når fastrenteperioden utløper vil markedsverdien igjen være lik pålydende (overkurs lik null). Kommunens flytende innlån rentereguleres hver 3. måned på IMM, dvs. i takt med markedsrenten. Dette gjør at renten på lånene er markedsriktig til enhver tid. Med markedsriktig kortrente, vil markedsverdien (kursen) av lånene ligge tett inn til pålydende verdi. Tabellen under viser kommunens fastrenteposisjoner, hvilken fastrente som betales, utløpsdato for fastrenten og markedskursen på rentesikringen. Kommuner regnskapsfører ikke endringer i markedskursen på rentesikringer, så lenge påkrevd dokumentasjon for slik regnskapsføring er etablert. Kommunen har etablert slik dokumentasjon. Formål med sikringen: sikring av kontantstrøm. motpart kupongrente sluttdato volum markedskurs markedsverdi startdato type sikring Nordea 3,7775 imm des 15 50 000 000 102,25 51 125 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1875 imm mar 16 50 000 000 103,43 51 715 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6700 imm jun 16 50 000 000 104,83 52 415 000 løpende kontantstrøm SMN1 3,8675 imm des 16 32 000 000 105,11 33 635 200 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,1550 imm mar 19 3 490 000 106,56 3 718 944 løpende kontantstrøm DNB 4,4700 imm des 19 100 000 000 115,36 115 360 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,6300 imm mar 20 50 000 000 116,82 58 410 000 løpende kontantstrøm Nordea 3,8840 imm des 20 50 000 000 114,56 57 280 000 løpende kontantstrøm Danske Bank 4,7425 imm jun 21 50 000 000 120,80 60 400 000 løpende kontantstrøm Nordea 4,1200 imm des 17 50 000 000 108,50 54 250 000 løpende kontantstrøm Nordea 4,3675 imm des 18 50 000 000 112,31 56 155 000 løpende kontantstrøm Ved utløpet av rentebindingsperioden ("sluttdato") vil markedsverdien være lik pålydende ("volum"). Markedet for lån med kommunal risiko. De siste årene har flere sentralbanker senket styringsrenten betydelig. Mange, også de store landene, har senket renten ned mot null. Sågar har den sveitsiske sentralbanken nylig senket styringsrenten ned til minus 0,75%. I tillegg er det i flere land iverksatt kvantitative lettelser. Dette innbærer at sentralbanken kjøper obligasjonslån og på den måten tilfører mye likviditet i markedene. Dette resulterer i lave renter på de sikreste obligasjonene (statsobligasjoner) og i f.eks. Tyskland er statsrenten negativ helt ut til 5-års løpetider. Disse lave rentene forplanter seg ut i markedet. Det betyr at også kommunen nå kan binde renten langt på svært lave nivåer. Lånemarginen for kommuner har vist noe fallende tendens i 3. tertial 2014. Kommunalbanken holder likevel sin margin på niborlån uendret på 0,4%. I verdipapirmarkedet ligger marginen for 3-års obligasjoner med kommunal risiko omkring 0,2%. Kurven nedenfor viser hva det koster å binde renten for de ulike løpetider ved årsskiftet (marginen på lånet kommer i tillegg). Årsberetning Levanger kommune 2014 side 23 av 42

jan.07 des.07 nov.08 okt.09 sep.10 aug.11 jul.12 jun.13 mai.14 apr.15 mar.16 feb.17 jan.18 des.18 nov.19 rente Norske swaprenter 2,50 2,00 1,50 1,00 3 mnd 1 år 2 år 3 år 4 år 5 år 6 år 7 år 8 år 9 år 10 år rentebinding ant år FRA-markedet (sikringsinstrument som viser forventet nivå på fremtidig 3M nibor) illustrerer at den flytende lånerenten anslås å ligge lavt for resten av økonomiplanperioden. Grafen nedenfor (rød, stiplet linje) viser hvordan 3M nibor prises for resten av økonomiplanperioden. Selv i desember 2018 forventes denne nøkkelrenten å ligge omkring 1,5% og dette er nesten ett prosentpoeng lavere enn forventningen var ved utløpet av 2. tertial 2014: 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Budsjettrente 3M nibor - historisk og markedsprising for ø.planperioden 3M nibor 3M nibor forward Avvik mellom faktisk forvaltning og krav i finansreglementet. Ingen bestemmelser i finansreglementet er overtrådt og det har ikke funnet sted avvik fra dette i perioden. I denne sammenheng vises til vedlegget "Avviksanalyse" lengre bak i rapporten. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 24 av 42

Markedsrenter og egne betingelser. Ved utløpet av 2014 er gjennomsnittsrenten i kommunens låneportefølje 2,92%. Dette er ca. ett prosentpoeng høyere enn den flytende renten på lån i Kommunalbanken (1,89%). Porteføljerenten trekkes opp av løpende fastrenter som er etablert i tidligere år. I grafen nedenfor er kommunens gjennomsnittlige lånerente fremskrevet for økonomiplanperioden. Denne illustrerer at porteføljerenten forventes å falle. 3,20 3,00 2,80 2,60 2,40 2,20 2,00 1,80 1,60 Porteføljerente - prognose (ex. margin) Porteføljerente (ex. margin) Sammenligning av renteutgifter (benchmarking). Benchmarking av lånerenten foretas mot en referanserente som er sammensatt av 3M nibor (34% vekt) og 4 års fastrente (66% vekt). Referanserenten er oppgitt uten kredittmargin. Grafen nedenfor illustrerer at det har utviklet seg et negativt avvik mellom porteføljerenten og referanserenten. Dette gapet skyldes 2 forhold. For det første betaler kommunen en markedmessig margin på sine lån. Dette utgjør et avvik som over de siste årene har kommet opp i en forskjell på 0,5-0,6 prosentpoeng, sammenlignet med tidligere. Resten av avviket skyldes at nivået på fastrenter har falt. De nye, lave verdiene på fastrenter kommer umiddelbart inn i referanserenten, og denne kurven faller, mens kommunen må la sine fastrenter løpe til forfall før de kan fornyes i markedsriktig fastrente. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 25 av 42

rente 7,00 Levanger kommune porteføljerente vs. referanserente 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 referanserente porteføljerente Foliorente NB 3M nibor tidspunkt Vurdering og håndtering av finansiell risiko. Kommunen vurderer den finansielle risikoen i henhold til interne rutiner for finansforvaltning. Dette innebærer periodiske vurderinger, i tillegg til vurderinger i forkant av risikotilpasninger og låneopptak. Vurderingene som gjennomføres blir arkivert. Samlet vurderes den finansielle risikoen å være tilfredsstillende, ønsket og innenfor rammene i vedtatt finansreglement, intern låne-/sikringsstrategi, forskrift og gjeldende lov. Rentesjokk. Grafen nedenfor illustrerer prognosen på kommunens renteutgifter (brutto) i økonomiplanperioden (mørk farge). I tillegg er det laget en beregning på hvordan en umiddelbar renteøkning på 2 prosentpoeng vil slå ut på kommunens renteutgifter (lysere farge). Dette kalles en "stresstest" og den har som formål å vise effekten av et forhåndsdefinert markedssjokk. Stresstester er vanlig å lage både for låntagere og investorer. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 26 av 42

Millioner 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 40 Stresstest renteutgifter 2015 2016 2017 2018 prognose ved 2 %-poeng renteøkning prognose renteutgift En eventuell renteoppgang vil også ha betydning for kommunens selvfinansierende lån og aktivaside. Det ikke tatt høyde for dette i beregningen ovenfor. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 27 av 42

Avviksanalyse låneporteføljen - nøkkeltallsrapport. Levanger kommune jfr. forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, vedtatt finansreglement og intern rutinebeskrivelse for finansområdet. Rapport "Nå" : IMM desember 2014 Rapport "Forrige" : IMM september 2014 Sammensetning av passiva: Nå Forrige Krav/limit Andel lån med fast rente: 37 % 43 % Maksimum 80 % Andel lån med flytende rente: 63 % 57 % Maksimum 80 % herav rentesikret for (resten av) 2015 0 % 0 % herav rentesikret for 2016 0 % 0 % Gjennomsnittlig durasjon (år) 1,36 1,42 Min.-/makskrav: 0-4 år Rentefølsomhet (%) 1,35 1,39 Utløpsår lengste rentebinding 2023 2023 Maksgrense Andel største enkeltlån i porteføljen: 19 % 20 % Maksimalgrense: 35 % Gjennomsnittlig porteføljerente: 2,92 % 3,19 % Anslag renteutgift 2015 (mill. kroner) 46,75 51,64 Budsj. renteutg. Anslag renteutgift 2016 (mill. kroner) 42,42 Innløsningsverdi rentesikring (i prosent). Negativ verdi kommer i tillegg til pari kurs, mens positiv verdi kommer til fradrag til pari kurs. -4,16 % -3,24 Innløsningsverdi renteswapper (i mill kroner). Negativ verdi kommer i tillegg til pålydende gjeld, mens positiv verdi kommer til fradrag til pålydende gjeld -62-45 Innløsningsverdi FRA-sikring (mill. kr ) 0 0 Lån som skal refinansieres innen 1 år (andel i %) 3 0 Maksgrense 40 % Kommentar til "vesentlige markedsendringer": Kraftig fall i forwardrenten for hele økonomiplanperioden. Marginer på lån med kommunal risiko er omtrent uendret. Årsberetning Levanger kommune 2014 side 28 av 42

3.5 Driftsresultat Kommunestyret vedtok netto utgiftsrammer for den enkelte resultatenhet ved behandlingen av budsjettet for 2014. Enhetslederne har brukt regnskapstall inkl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond i sine rapporter. Dette avviker fra regnskapsskjema 1 B som viser regnskap ekskl. finansinntekter/finansutgifter og bruk av/avsetning til fond. Regnskapsskjema 1 B inngår i Kostrarapporter og i rapporter til fylkesmannen. For å unngå forvirring viser oversikten under alle tall. Avvik vises i forhold til regnskapstall inkl. finanstransaksjoner og fond. Enhetsvise regnskap 2014 Differanse regnskap Skjema 1 B Regnskap 2014 Enhetsvise Revidert Budsjett 2014 Differanse budsjett Skjema 1 B Revidert Budsjett 2014 POLITISKE ORGANER 5 779 756-50 5 779 706 5 807 303-5 807 303 RÅDMANNEN M/ STAB 9 398 924 675 175 10 074 099 9 199 955 735 052 9 935 007 FELLESOMRÅDER 13 149 740 668 838 13 818 578 12 076 962-12 076 962 NAV KOMMUNE 20 759 807 1 572 20 761 379 20 222 137 18 146 20 240 283 KIRKER M.V. 8 563 549-8 563 549 8 270 000-8 270 000 KOMMUNESKOGEN -78 987 21 491-57 496-486 625-57 000-543 625 OPPVEKST FELLES 165 605 514 751 352 166 356 866 171 047 400-171 047 400 FELLES HELSE / SAMHANDLINGSREFO 22 933 531 1 263 872 24 197 403 21 220 160 1 036 465 22 256 625 INNVANDRERTJENESTEN -2 925 260 30 487 157 27 561 897-29 890 290 29 890 290 MULE / OKKENHAUG OPPVEKST 14 112 512-14 112 512 14 200 339-14 200 339 HALSAN / MOMARKA OPPVEKST 14 759 466-452 747 14 306 719 14 791 895-14 791 895 NESHEIM OPPVEKST 26 332 702 60 000 26 392 702 26 337 422 60 000 26 397 422 SKOGN BARNE- OG UNGDOMSSKOLE 40 871 817 30 332 40 902 149 40 514 414-40 514 414 EKNE/TUV OPPVEKST 7 659 000-50 112 7 608 888 7 619 048-7 619 048 ÅSEN OPPVEKST 19 678 687 8 899 19 687 586 19 641 467 8 899 19 650 366 YTTERØY OPPVEKST 6 929 668 2 396 6 932 064 7 040 049 2 396 7 042 445 FROL OPPVEKST 33 127 316-33 127 316 34 217 883-34 217 883 NESSET / FROL UNGDOMSSKOLE 40 682 596 46 891 40 729 487 40 467 568 46 891 40 514 459 BARN OG FAMILIE 65 334 692-890 792 64 443 900 67 918 421 996 399 68 914 820 HJEMMETJENESTER 108 832 854-481 054 108 351 800 107 571 633 78 240 107 649 873 HABILITERING 78 309 948-86 324 78 223 624 74 324 270 65 872 74 390 142 INSTITUSJON 106 352 258 67 295 106 419 553 109 445 686 697 000 110 142 686 KULTUR 22 211 252 278 019 22 489 271 22 335 430 1 578 222 23 913 652 DRIFT-ANLEGG -1 980 830 - -1 980 830 11 922-11 922 BYGG OG EIENDOM 3 898 618-165 607 3 733 011 2 529 558-2 000 2 527 558 KOMMUNALTEKNIKK 8 435 625 5 224 108 13 659 733 8 557 881 13 314 300 21 872 181 STØRRE DRIFTSPROSJEKTER 95 913-95 913 100 000-100 000 Forsikringssaker 580 826-685 580 141 - - - KOMMUNENS ANDEL TIL ISK 46 805 961-30 012 46 775 949 48 987 266-48 987 266 SKATTER OG RAMMETILSKUDD -946 653 990 947 332 056 678 066-957 446 000 958 196 000 750 000 FINANSTRANSAKSJONER 60 436 537-84 625 349-24 188 812 63 476 556-91 890 030-28 413 474 T O T A L T -0 900 136 721 900 136 721-914 775 142 914 775 142 Årsberetning Levanger kommune 2014 side 29 av 42