dette skjer i Halden i sommer HaldenMagasinet sommernummer ET INFORMASJONSBLAD FRA HALDEN KOMMUNE JUNI 2011 side 33-34-35 Fantastiske Fredriksten Katrine gleder seg STORLAKSEN VENTER Musikalske godbiter
2 HaldenMagasinet kommende utgaver: 30. august - 4. oktober - 6. desember HaldenMagasinet er et magasin fra Halden kommune for deg som er opptatt av hva som skjer i lokalsamfunnet. Utgitt av Halden kommune Postboks 150 1751 Halden Tlf. 69 17 45 00 haldenmagasinet@halden.kommune.no Haldenmagasinet på nett, se: www.halden.kommune.no eller www. halden.no Ansvarlig redaktør: Jan Bjørkelund Telefon 69 17 48 69 redaksjon, produksjon og distribusjon: Øyvind Ottersen, Siri M. Dalnoki, Runar Drønen, Sunniva Hansen Øvrige bidragsytere: Jens Bakke Tom Skjeklesæther Tore Robert Klerud Vibeke Havenstrøm www.byline.as post@byline.as Telefon 99 22 17 98 Spørsmål om distribusjon: Byline AS, telefon 99 22 17 98 post@byline.as trykk: Edda Trykk, Stokke opplag: 25.000 eksemplarer som bl.a. distribueres i Halden og Aremark. forsiden: Halden sett fra Dronningens bastion på Fredriksten festning. Foto: Øyvind Ottersen. redaktøren: Dette er den andre sommerhilsenen jeg skriver i HaldenMagasinet. Jeg håper dere får glede av denne spesialutgaven. Jeg vil også minne om at alle tidligere utgaver av magasinet ligger ute på Halden kommunes nye nettsider. Som ordfører er jeg meget godt fornøyd med at satsingen på en bedre nettportal med variert og nyttig informasjon nå er tilgjengelig og har vist seg å være nyttig for alle våre brukere. Nå lengter jeg etter at sommeren kommer for fullt med både sol og varme, og ikke minst at ferietiden nærmer seg. Selv skal jeg ha noen dagers ferie snart, og dette ser jeg fram til. Samtidig håper jeg at det kommer mange turister til byen vår, som kan nyte godt av alle de fine tilbudene vi har tilgjengelige lokalt. Turistsesongen har allerede startet med operaen «Carmen» i pinsen. Det var fullt «hus» og ikke en billett å oppdrive Jeg vil rette en stor takk til Opera Østfold for nok en storslagen suksess og en vel gjennomført opera. Likeledes vil jeg takke alle solister, orkesteret, kor, dansere og statister, samt alle andre involverte, for en flott opplevelse på festningen. Neste opera blir i 2013, og det er allerede bestemt at det blir «Nabucco» med det berømte slavekoret («Va pensiero») av Giuseppe Verdi. Fredriksten festning har blitt en stor arena for kultur og idrett, og jeg synes det er hyggelig at det er så mange arrangementer som finner sted der. Vår flotte festning runder nå 350 år, og dette vil bli markert gjennom flere ulike arrangementer. For femte år på rad har vi igjen den glede å kunne få være vertsby for Allsang på grensen altså et lite jubileum i år! Til sammen blir det sju show der første innspillingsdag er onsdag 22. juni og siste innspillingsdag 3. august. Vi er utrolig heldige som får så mange kjente og kjære artister til å opptre i de historiske og skjønne omgivelsene på festningen. Jeg håper at dere alle slutter opp om dette arrangementet slik at det kan utvikle seg videre. Personlig gleder jeg meg til å få høre og se alle de flotte artistene som kommer til årets Allsang og til alle de øvrige opptredener som skal skje i Halden i sommer. De erfaringer vi høster denne sommeren tar vi med oss inn i neste sesong, slik vi har gjort det i foregående sesonger. Møt opp, syng med den stemmen dere har, kos dere til de forskjellige artistene som kommer! En bedre reklame for byen vår kan vi vel ikke få! Vi kan også se fram til mange andre arrangementer framover. På Thon Kjære alle lesere Hotel/Brygga Kultursal skal det for tredje året i tiden 25. juni til 16. juli arrangeres et sommershow, «Tidenes beste». Mat- og Trebåtfestivalen arrangeres for 15. gang i år, den 24. 26. juni. Grenserittet 6. august, Bilsport Classic Grensetreff 10. 14. august. tillegg til alle disse flotte arrangementene er det også andre tilstellinger som I viser at vi bor i en by med mange kulturelle og idrettslige aktiviteter. Her skulle det være nok å velge i og noe som passer for alle! Halden har blitt en by med mange flotte tilbud og arrangementer. Jeg synes det er meget hyggelig at det skjer så mye positivt, for dette bidrar til at det er flere og flere turister som besøker byen. Jeg skal prøve å få deltatt på mye av dette, og det håper jeg du også gjør! Etter ferien starter valgkampen opp, og jeg ser fram til å møte dere velgere for å snakke om saker som angår oss alle i byen vår. Jeg synes det er meget hyggelig å være ordfører i en kommune som er i utvikling; ikke bare sett i forhold til at vi blir stadig flere haldensere og nærmer oss 30.000 innbyggere, men også fordi det foregår en viktig utvikling i form av store investeringsprosjekter. La meg nevne byutvikling for områdene Mølen, Tyska og Hollenderen, og ikke minst det store utbyggingsprosjektet på Remmen, med forskningspark og idrettsarenaer. Vi planlegger også en ny skole på Iddesiden. Når disse prosjektene settes i gang, vil dette kunne bidra til at vi tilrettelegger for ytterligere utvikling av næringslivet her i byen. Avslutningsvis vil jeg nevne at de aller fleste haldenserne, etter mitt syn, er stolte av byen. En haldenpatriot som skryter av byen til venner og tilreisende fra andre steder, enten disse er gjester, turister eller andre som kommer hit, er viktig for å skape et positivt omdømme. Med så mange flotte og kreative krefter som finnes i Halden tror jeg at mye er tilrettelagt for å bygge et godt omdømme for byen vår. Så kjære haldensere, mens vi venter på mer sol og varme, vil jeg uttrykke håpet om at dette skal bli en fin tid for oss alle. Vi må passe på å nyte feriedagene våre godt, i samvær med familie og venner, koble av fra jobb og lade opp til å ta fatt på arbeidsoppgavene som venter etter ferien. Jeg ønsker dere en god sommer, alle sammen! Per-Kristian Dahl ordfører
HaldenmagasineT juni 2011 3 Et herlig bilde fra 1970-tallets Svinesund. Mest iøynefallende er den gamle tollstasjonen midt i veien. Gode, gamle Svinesund Gamle Svinesund er ikke hva det en gang var. Før var det liv og røre. Biler, køer, folk og soft-is. «Alle» dro til Svinesund. I dag er gamle Svinesund en avlastningsvei. Kafeteriaen er nedlagt, butikker er borte, stengt eller brent ned. TeksT: Øyvind OTTersen Alt vi gjør i dag blir til historie, og med alderen øker interessen for det som en gang var. Derfor er det nok et gammelmannstegn når bildene som ledsager denne artikkel påkaller både minner og en og annen våt øyekrok. Men det er i sannhetens navn ikke så lenge siden det så slik ut på norsk side av Svinesund. Vi snakker om pluss-minus 1970. Midt i veien Det mange husker best fra denne epoken på Svinesund er den norske tollstasjonen som lå midt i veien, bare noen meter fra brua. Da stasjonen hadde gjort sitt, var det mange som syntes det ble både rart og åpent. Senere ble ny stasjonen bygget nede i bakken. Men nå er også den blitt overflødig. Ny, stor tollstasjon er bygget inntil nye E6. Svinesundterassen har mildt sagt også gjennomgått endringer. Det samme gjelder det som var SveNo E6, Nordea og Halden Turist. Etter nedleggelsen ble det åpnet erotisk butikk der, men den brant ned etter kort tid. I dag står bare plattingen igjen. Tvers over veien har det også skjedd mye. Der drev Günther og Fosby sin forretning. Senere ble det både Jeans Center og informasjonsstand for det nye bruprosjektet. Nærmere veien lå en kiosk med uteservering. Der hersket idyllen mens bilene passerte i et ganske beskjedent antall, sammenlignet med hva det ble til etter hvert. Den største forandringen på Gamle Svinesund kom da et helt fjell ble sprengt bort. Mange husker det store reklameskiltet der oppe på fjellet, med Melange, som lyste mot alle som kom fra utlandet. Nostalgi Da disse gamle bildene ble tatt, var det ikke mange som så for seg den historiske verdien. Verken sjåførene på Harridsleffs grå busser med høyreratt eller Trafikken over Svinesund var etter forholdene stor også på 1960- og 1970-tallet. Men det hersket likevel en form for idyll. Det er mer enn bilparken som har forandret seg. de stolte innehaverne av moderne biler som Saab 96, VW boble, Volvo Amazon, Opel Record eller Ford Corsair. I stedet tenkte de kanskje på hvor moderne Svinesund var blitt på de få årene siden svenskene kjørte på feil side av veien. Det sluttet de for øvrig med 3. september 1967. Det er snart 44 år siden.
4 sjøørret gyter i Halden Arbeidernes Jeger og Fiskerforening i Halden har de siste årene brukt mange dugnadstimer for å lage gyteplasser for sjøørret. Det har gått med mellom 15 og 20 tonn grus, og flere bekker som renner ut i Iddefjorden, er restaurert. Målet for prosjektet har vært å bidra til at sjøørreten får bedre gyteplasser, for dermed å sikre den attraktive fiskens fremtid og bygge opp en stamme. Resultatene av AJFFs arbeid har vært oppløftende. Flere og større ørret enn forventet fant veien fra havet. Sjøørreten er en anadrom fisk. Det vil si at den lever i havet, men er avhengig av ferskvann for å gyte. Sjøørreten kan oppnå en vekt på over 13 kilo og blir først gytemoden etter fem år. tista og tistedal Tistedal i Halden kommune er et av landets eldste og mest tradisjonsrike industristeder. Norges første store industribedrift, Bomuldsspinderiet, ble anlagt her i 1813. Tistedalsfossen er bygget ut, og det produseres elektrisk kraft inne i fjellet. Nede i Tistedalen ligger restene av det som i sin tid var Cathrineholms Jærnverk og en rekke sagbruk. Norske Skog Saugbrugs har i dag en av verdens største og mest moderne papirfabrikker langs Tista. Etter å ha vært helt død til langt utpå 1970-tallet er elva i de senere år blitt rehabilitert, og i dag er laksefiske i Halden sentrum en populær fritidsbeskjeftigelse. Skoleungdom tar gjerne turen til Tista for å fiske. Kanskje får de en diger laks? Et tegn på at både elva og fjorden for lengst er friskmeldt. Foto: Øyvind Ottersen. Sponvika er som en ekte sørlandsby plassert bare ti minutters kjøring fra Halden sentrum. Foto: Øyvind Ottersen. Den reneste Det er ingen grunn til å reise langt for å oppleve sørlandsidyll. Besøk Sponvika, så forstår du hva vi mener. Litt bortgjemt, og kanskje også litt søvnig, ligger Sponvika der. Ved Ringdalsfjorden. Bare noen steinkast fra Svinesund. Og like utenfor venter Hvaler, Koster og storhavet. Sponvika før og Sponvika nå det er vidt forskjellig. Før og da snakker vi om for tyvetretti år siden da var Sponvika en sliten idyll. Mange falleferdige hus og en død og illeluktende fjord som nærmeste nabo. Sponvika var slett ingen attraktiv perle. Patriotene holdt imidlertid fast på sitt, og med årene har det aller meste snudd til det bedre. I dag er Sponvika et attraktivt sted å bo, et flott sted å ha hytte, og selvsagt et herlig sted å nyte deilige sommerdager. Men mange savner nok også det levende maritime miljøet, med fiskebåter og annen virksomhet som en gang preget stedet. Nytt liv Starten på det som skulle bli «det gode liv» i Sponvika kom da Saugbrugsforeningen satte alle kluter til for å rense utslippene til Tista og Iddefjorden/Ringdalsfjorden. Sakte, men sikkert kom livet tilbake i fjorden. Fisken kom, skjell, sjøstjerner og annet liv i havet krøp sta-
HaldenmagasineT juni 2011 5 TeksT: Øyvind OTTersen Sponvika ligger idyllisk til ved Ringdalsfjorden, like utenfor Svinesund. Tvers over fjorden ligger Sverige, også der med mange perler av noen eiendommer. Foto: vibeke Havenstrøm. «Taube i Vika» er en lokal musikkforestilling på bryggekanten. Musikk og god mat trekker mange til Sponvika Vertshus i sommer. Foto: vibeke Havenstrøm. sørlandsidyll dig lenger inn i fjorden. Igjen ble det attraktivt å bade og fiske. Da begynte den gamle fiskehavna Sponvika å våkne til liv. Folk fikk fremtidstro. Hus ble pusset opp. Det ble bygget nytt, og folk begynte virkelig å foredle den fantastiske råvaren man hadde. I 2005 kom det endelige løftet. Da åpnet ny E6. Omsider var det mulig å bo i Sponvika også i sommerhalvåret. Tidligere var det timer med kø til og fra E6. En fortvilet situasjon. Nå kan du besøke Sponvika på et blunk. Og det er det mange som gjør. To av dem som har satset på perlen ved fjorden er kokkene Haakon Selmer Olsen og Robert Aksmo fra Halden. De har etablert Sponvika Vertshus helt ute på brygga. Der skjer det spennende ting både på sommeren og ellers i året. Denne sommeren er det lokale artister av høy kvalitet som serverer Evert Taube på løpende bånd. Ta en tur! Vi kan på det sterkeste anbefale et besøk i Sponvika. Ta med badetøy og besøk Pina. Bestig Kjeøya og se gamle festningsverk fra både Karl XII-tiden og siste verdenskrig. Rett utenfor Kjeøya ligger Svolder, stedet der Olav Tryggvasson i år 1000 utkjempet, og falt, i et stort slag med sin «Ormen Lange». I det minste er det slik om Per Linge på Høgskolen har rett i sin forskning. Stikk innom vertshuset og tilpass det gjerne slik at «Taube i Vika» også står på menyen. Og får du tid til overs; spasér rundt i de trange gatene og smugene. Sug inn inntrykkene, se bygningsdetaljene og hagene. Hør måkeskrik og lyden av ei gammel snekke. Og kjenn lukten av salt sjø. Bedre kan det ikke være på sommeren! Mellom de hvitmalte husene er mange gater svært trange. Men du verden så idyllisk det er! Foto: Øyvind Ottersen..
6 Mat- og Trebåtfestival hvert år Som en pangstart på sommeren i Halden arrangeres hvert år Matog Trebåtfestivalen i tiden rundt Sankthans. Da kommer femten tusen mennesker til sentrum for å kose seg med god mat og et yrende båtliv hele helgen. Mat- og Trebåtfestivalen er en populær tradisjon som hvert år trekker femten tusen mennesker til Halden sentrum. Bilpraten går livlig blant amcar-entusiastene. TeksT: Øyvind OTTersen FOTO: vibeke HavensTrØm Årets festival arrangeres fra fredag 24. til søndag 26. juni. Etter mange år med Halden Turist som arrangør av Mat- og Trebåtfestivalen er det nå beverternæringen som står for opplegget. Vertshuset Curtisen, Sponvika Vertshus, Kongens Brygge, Butts Bistro og Tandori, Thon Hotell, Park Hotell, Pizzaexpressen, Grensen og Kongshallene står sammen om arrangementet. Enda mer mat De nye arrangørene vil rette et sterkere fokus på matopplevelsene. Mye bra har bidratt til at festivalen gjennom årene er blitt stor og populær. De mange gode erfaringene bygger man videre på. Men stadig flere har etterlyst et større fokus på mat, og slik blir det fremover. Mer mat og flere gode opplevelser og aktiviteter for store og små. Det er sendt ut invitasjoner til båtforeninger langs Oslofjorden og på svenskekysten, og det blir fire vinnerkategorier med pengepremier. Dette for at enda flere flotte båter skal finne veien til Halden. Sommerbyen Halden Kurt Øraas, velkjent kokk og innehaver av Vertshuset Curtisen, er en av arrangørene. Han legger vekt på at Mat- og Trebåtfestivalen skal være et flott startskudd på årets sommersesong i Halden. Festivalen skal på best mulig måte fremme det positive ved Halden som en trivelig sommerby, sier han. På scenen på Torget bidrar ulike regionale krefter med underholdning. Det blir trekkspill, visesang, jazz og diverse band, blant andre Pedal & The Moving Targets. Mer informasjon på www.matogtrebatfestivalen.no 50-tallsnosta Flotte amerikanske biler på rekke og rad. Det er en del av bybildet i Halden gjennom hele sommerhalvåret. Vi som bor her tenker ikke så mye over det. Det er slik det skal være. Men tilreisende sperrer øynene opp. For det amerikanske bilmiljøet i Halden er blant de største og beste i landet. TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen Hvorfor det er slik, skal vi ikke ha noen bastant formening om. Men det er i det minste en kjensgjerning at svenske raggare kom til Halden i hopetall på 1960- og 1970-tallet. Den gang var Sverige et langt rikere land enn Norge. Mang en guttunge i Halden beundret de store «dollarglisene». Siden har guttungene, og jentungene for den saks skyld, blitt store. Og guttedrømmen er realisert. Steet & Cruisin Club Halden, amcar-klubben på folkemunne, er ikke lenger en ungdomsgreie. Det er en stor og velfungerende klubb for seriøse familier og enkeltmedlemmer. Felles har de interessen for amerikanske biler. Hver onsdag De flotte bilene er et dagligdags syn i Haldens gater. Og hver onsdag kveld, gjennom hele sommeren, er det ekstra stas å ha amerikansk bil. Da samles entusiastene på Fiskebrygga, foran nostalgibutikken Fønix. Parkeringsplassen er for anledningen avstengt for andre. Amcar-klubben har i årevis hatt et nært og godt samarbeid med politiet. Dette er bare helt herlig! Stor stemning til
7 HaldenmagasineT juni 2011 Flotte biler på rekke og rad under «Fønix Cruise Night» på Fiskebrygga hver onsdag kveld. Marilyn Monroe lever i beste velgående i Fønix. Sammen med lekre klær fra 50-tallet. algi i sentrum godt utpå kvelden. Her samles entusiastene, sier Trond Vestad, innehaver av Fønix og en av pådriverne til «Fønix Cruise Night». Utenfor Fønix er høyttalere plassert på fortauet. Rockabilly runger utover området. Det er sol, varmt og bare deilig. Noen har kledd seg i 50-talls klær. Noen har brylcreem så det holder, og tatoveringene er av det gode, gamle slaget. En og annen øl observerer vi, men dette er ingen fest. Det er en happening. Landskjent butikk Trond Vestads lille butikk er godt innarbeidet i Halden og på mange måter hjertet i den utadvendte amcar-bevegelsen. Men profet i eget land er Vestad ikke. Haldensere flest stikker innom for å kjøpe avis, pølse i brød eller levere tippelapp. Noen kommer innom for å se på gamle plater og plakater. Men entusiaster fra fjern og nær har studert butikken på nettet. Mange handler der, men mange tar også turen til Halden. Det blir nesten som en pilegrimstur til Mekka. Med tårevåte øyne og sukat i blikket går de til verks i forretningen. Blant utallige plater, plakater, bøker og andre klenodier fra 50-tallets USA er kundene i sitt ess. Som kulisser finner vi jukeboxer og plakater i helfigur av både Elvis og Marilyn Monroe. For ikke å snakke om ekte klær og sko fra nevnte tidsepoke. Her er det mange kupp å gjøre. Fønix i Halden holder liv i 50-tallsdrømmen over hele landet og vel så det. Ungdomsgreia som lokalt startet som noen rufsete raggartendenser, er blitt en stueren virksomhet som ikke bare setter Halden på kartet, men som gir byen et positivt rykte utad. For det er ikke mye raggar over de flotte bilene som ruller rundt og bokstavelig talt setter farge på Sommerbyen Halden. Inne i nostalgibutikken Fønix står og ligger godbitene tett som hagl. Noen sørger for at både klær og frisyre minner mest mulig om 50-tallet. Foto: runar drønen. Trond Vestad er innehaver av Fønix og en av dem som gir sitt fargerike bidrag til det gode og seriøse amcarmiljøet i Halden. Den er populær, den hjemmesnekrede baren bakpå denne pickup trucken.
8 En av mange fyrlykter langs skipsleia til Halden. Denne ligger ved Nexans. Det er bare ruiner igjen av det gamle badeanlegget på Rødnabbene. I dag er det en omfattende virksomhet på havna i Halden. Halden «by night». Mye flott å se fra Halden er i historisk sammenheng en betydelig sjøfartsby. Hundrevis av seilskuter holdt til her. mye av vår velstand er bygget på frakt av tømmer fra de mange sagbrukene og ut i den store verden. Fortsatt anløper lasteskip Halden, mens fritidsbåter har overtatt kaiplassen etter passasjerbåtene. TeksT: Øyvind OTTersen FOTO: vibeke HavensTrØm Langt fra alle har fritidsbåt, og det begynner å bli noen år siden passasjerbåtene mellom Halden og Strömstad frekventerte farvannene. Derfor er det stadig færre haldensere og besøkende som får sjansen til å se byen fra sjøsiden. For å bøte litt på savnet har vår fotograf Vibeke Havenstrøm trålet området i småbåt en pen sommerdag i juni. Selv om perlene ligger på rekke og rad fra Sponvika til innerst i Iddefjorden, har hun denne gang konsentrert seg om
HaldenmagasineT juni 2011 9 Jernbanen mellom Oslo og Göteborg krysser Tista der elva møter fjorden. Ny og gammel bebyggelse i sjøbodstil preger Tistas bredd. En liten flokk med ærfugl er et hyggelig syn. Det maritime preger miljøet på Sørhalden. Kuskjær er en liten idyll midt i fjorden, mellom Brattøya og Sauøya. Haldens sjøside Foran en av de gamle sjøbodene ved Gjestehavna ligger en fiskebåt til kai. områdene ved Brattøya, Kuskjær, Sauøya, utløpet av Tista, Mølen og selvfølgelig indre havn med flotte Sørhalden og den attraktive Gjestebrygga med sine mange restauranter. Historie og idyll De færreste har besøkt Brattøya. I sin tid jaktet Kong Haakon på hare der ute. Før den tid ankret seilskipene opp akkurat der. Fortsatt finnes spor i form av store fortøyningsringer av jern, boltet fast i fjellet. Ved Kuskjær trives fuglene, og litt spesielt er det å se en koloni av ærfugl. Sauøya er preget av næringsvirksomhet og tidligere tiders industrisatsing. Inn mot byen har øya beholdt det meste av sin form. På baksiden, ut mot fjorden, er store deler sprengt ut. Her blir det blant annet ny havn. Ved innløpet til det trange Sauøysundet ligger en ruin i fjellsiden. Det er restene etter den populære badeplassen Rødnabbene. Etter at fjorden døde for femti år siden, forsvant gjestene, og stedet forfalt. Men nå er det noen som har begynt å drømme om å vekke Rødnabbene til live igjen. Innenfor sundet åpenbarer byen seg. Både i dagslys og ikke minst på kveldstid fremstår Halden sentrum som er vakker by der både bolighus, nye kvartaler, gamle, flotte hus, butikker og restauranter speiler seg. Mens et vell av flotte båter dupper i vannet. En tur i elva Tista renner naturlig nok ut i fjorden. Men noen har sine båtplasser langs elvebredden, og de må derfor seile både ut og inn i elva. Mange har imidlertid aldri sett Tista og Halden sentrum fra sjøsiden. Det er hermed anbefalt. Det er mye spennende å se fra «motsatt vinkel». En svane nyter late dager ved Kuskjær.
10 Mange fine badeplasser Vil du ta deg et forfriskende bad i sommer? Da er valgmulighetene mange, enten du fristes av ferskvann eller saltvann. Det rett og slett kryr av idylliske badeplasser i distriktet. Kruseter er en av mange idylliske badeplasser i distriktet. Her er det flotte forhold for hele familien. Kruseter er også en populær badeplass for ungdom. TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen Mange har sitt eget «smultronställe». I små, bortgjemte kriker og kroker kan de kose seg i fred og ro. Men de fleste sverger til de mer kjente og kjære stedene for en dukkert. Her er en oversikt over de mest populære badeplassene i Halden-distriktet:. Ferskvann: Vanninga i Femsjøen ligger langs riksvei 21 mot Aremark, få minutter fra Tistedal. Her er det en liten, fin badestrand. Et yndet sted for barnefamilier. Parkeringsplass ved stranden. Kruseter ligger langs riksvei 21 mot Aremark, fem små minutter forbi Vanninga. Her er det mange muligheter, med sandstrand for de minste og større utfordringer for ungdommen. Kort vei fra parkeringsplass. Store Erte ligger ved siden av Kruseter, langs riksvei 21 mot Aremark. Liten strand og noen svaberg. Men vær forsiktig når Rv 21 krysses fra parkeringsplassen. Saltvann Engevika ligger i gangavstand fra Halden sentrum. Følg veien gjennom Sørhalden og utover mot Eskeviken. Fagernes, Isebakke. Badeplass ved Ringdalsfjorden, mellom Halden sentrum og Svinesund. Knivsøya og Knivsholmene. Fine plasser for en dukkert i Ringdalsfjorden, ikke langt fra Isebakke og den store kabelfabrikken Nexans. Grønnbukt og Pina ligger på Kjeøya i Sponvika. Parkering ved brygga i Sponvika, følg stien i cirka ti minutter til fots. Fint å sykle. Svalerødkilen er en populær badeplass for småbarnsfamilier. Stor strand. Kort vei fra Sponvika. Ystehede ved Iddefjorden. Her er det mange steder å bade ikke minst på kommunens nyervervede friluftsområde. Langholmen Camping ved Iddefjorden har egen attraktiv badeplass. Skiltet fra riksvei 22 sør for Idd kirke. Passer for hele familien. Bakke. Badeplassen ved Iddefjorden ligger langs riksvei 22, ti-femten minutters kjøring fra Halden sentrum. Utenfor Halden Like utenfor Haldens grenser er det mange plasser der haldensere og turister nyter varme sommerdager. Klartjern og Remnevannet (Aremark) er populære. Førstnevnte har en helt spesiell klar blåfarge på vannet. Ligger mellom Fjell Bru (Rv 21) og Bjørkebekk/ Riksgrensen. På svensk side, mellom Svinesund og Strömstad, er det mange populære badeplasser. De mest kjente er Lunnevika (kjør inn ved Nordby Shoppingcenter), Lökholmen (sør for Nordby), Capri og Säläter (nord for Strömstad). Rød Herregård er en av landets best bevarte storgårder. Inventaret er originalt slik det var da den siste av familien Anker flyttet ut midt på 1950-tallet. Den vakre parken og hagen er også en stor attraksjon. Rød Herregård er mer enn hovedhus og hage. I disse gamle driftsbygningene ligger i dag et kunstgalleri. I 250 år var Rød Herregård i Halden et hjem for landets absolutte samfunnselite. Her regjerte familien Tank og senere familien Anker. Men i 1961 ble eiendommene omgjort til stiftelse. Det ble for dyrt for private å drive Rød Herregård. Den moderne tid hadde innhentet aristokratiet. I dag er gården en av Haldens best besøkte turistattraksjoner, og Halden historiske Samlinger har sin administrasjon her.
HaldenmagasineT juni 2011 11 I den flotte hallen er det en rekke imponerende jakttrofeer. Foto: svein norheim. Rød Herregård en unik storgård TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen Tidlig på 1700-tallet kjøpte Carsten Nilsen Tank bondegården på Rød. I generasjoner utviklet hans familie gården til å bli en av de flotteste i landet. Senere gikk gården over i Anker-familiens eie. De to familiene hadde nære bånd, og i den vakre Rødsparken ligger Tanks og Ankers familiegravsted. Ingen herregård Rød har aldri vært noen adelig setegård. Etter definisjonen er det derfor heller ingen herregård. Men ut i fra størrelse og betydning står ikke Rød Herregård tilbake for noen av de ekte herregårdene, tvert imot. Faktisk er Rød i dag i en særstilling. Inventaret er bevart slik det var da den siste Anker, Nils Anker, forlot Rød på midten av 1950-tallet. Intet er kjøpt inn. Alt er som det var; møbler, bestikk, glass, krystall, pyntegjenstander og en stor samling kunst og jakttrofeer. Og ikke minst familieportretter. Kongelig jakt Den gedigne hallen på Rød rommer en rekke gamle våpen og massevis av jakttrofeer. For jakt var en lidenskap som fulgte Anker-familien. Og med den nære tilknytning til Norges samfunnselite var det bare naturlig at landets fremste menn kom til Rød for å jakte. Den siste store godseieren på Rød, Peter Martin Anker, pleiet nært vennskap med kongefamilien og andre samfunnstopper. Ofte var kong Haakon på besøk for å jakte hare. Det være seg på Brattøya eller i de ankerske skoger i Aremark. Med på mange av turene var også polarhelten Fridtjof Nansen. Kongen hadde selvfølgelig også med seg dronning Maud, som ble en god venn av Anker-familien. P.M. Ankers andre kone, kusinen Borghild, var overhoffmesterinne på Slottet. P.M. Ankers første kone var forfatterinnen Nini Roll Anker. Sosietetsliv Mellom jaktturene var det mange festligheter på Rød. Store, staselige middager. Og ball. Her var kong Haakon, dronning Maud, kronprins Olav og kronprinsesse Märtha ofte gjester. Og Nansen. Samt en rekke andre prominente gjester. I ballsalen på Rød har det utspilt seg mange spektakulære arrangementer. Alt i en atmosfære som den gang var det normale på Rød. Derfor er det spennende også i dag å kunne suge inn atmosfæren gjennom et besøk på Rød. Ekstra morsomt fordi alt er ekte. Flott hage Utenfor de flotte bygningene på Rød ligger den gedigne, engelske hagen og den vakre parken. Begge egner seg for rekreasjon. Hagen er i stor grad anlagt med ballastjord fra de gamle seilskutene. Derfor er det også mange unike arter, i norsk sammenheng, i hagen. Lokalbefolkningen går ofte turer i hagen og parken på Rød, og tilreisende nyter inntrykkene. I 1961 ble Rød Herregård omgjort til en todelt stiftelse; De Ankerske Samlinger, som omfatter alt innbo og løsøre, og Stiftelsen Rød, som omfatter bygninger og eiendommer. Det var P.M. Ankers stesønner Fritz og Ole Anker- Rasch, som fikk opprettet stiftelsene.
12 Fristelser i kø for Halden-turister Et kvart hundre mennesker står klar til å ta imot turiststrømmen til Halden i sommer. Turistkoordinator Marianne Olsen håper de får det travelt. Turistkoordinator Marianne Olsen ser frem til en spennende og svært aktiv sommersesong i Halden. TeksT: TOre robert klerud FOTO: siri m. dalnoki Det kan høres ut som en voldsom bemanning. Og det er det også, i forhold til ellers i året. Men turistene kommer ikke bare innenfor vanlig åpningstid, og de skal kunne regne med å få hjelp med det meste til nær sagt alle døgnets tider. Det er slikt det blir gode ferieminner av. Travel sommersesong Det er et innfløkt regnestykke, dette her. Ellers i året er vi vel firefem stykker, mens vi til sammen har syv-åtte årsverk. Men i sommerhalvåret er altså rundt 25 personer i arbeid for Turistkontoret i Halden, oppsummerer Olsen. Lokalt i Halden virker man som tidligere i sentrum, fra kontoret på torget. Derfra skal de blant annet serves, de som kommer inn via gjestehavna. I tillegg er informasjonskontoret på festningen godt besøkt. Men førstelinje-innsatsen er som tidligere på kontoret i Svinesundsparken. Der starter jobben med å få folk til å svinge innom og oppleve både Halden og resten av fylket. En innsats som tidligere har vært vellykket, og som hun ikke ser noen grunn til å frykte at skal bli mindre vellykket i år. Samarbeidet på turistfronten i Østfold er også godt, og det blir stadig bedre. Det tjener vi på alle sammen, sier Olsen og påpeker at det også sørger for en langt bedre totalopplevelse for turistene. Flere «klikk» på nettet Hun synes det er vanskelig å si noe generelt om hvorvidt turistene gjør jobben skikkelig med å planlegge på forhånd. De som har planlagt best, får hun kanskje aldri særlig kontakt med. Men vi har merket en veldig bra økning i treff på hjemmesidene våre i løpet av den siste tiden. Uten at jeg vil gå ut med totaltallene, kan jeg avsløre at det dreier seg om 25 prosent økning, sier hun entusiastisk. Det skulle borge for at det blir mange turister i Halden i år også både folk som kommer for å oppleve akkurat dette stedet, og som del av en rundreise i større deler av Østfold. Har noe for alle Hvem er det som kommer hit? For hvilken type mennesker er Halden selve feriedrømmen? Jeg har inntrykk av at vi treffer alle slags mennesker, fra unge til gamle, folk som kommer enkeltvis og hele familier. Men de siste årene har vi nok fått merkbart flere yngre mennesker som kommer på dagsreiser fra Oslo. Det er gjerne utlendinger som har kommet dit med billige flyreiser og reiser videre ut på dagsbesøk, forklarer hun. Ellers er det som det alltid har vært, mange utlendinger, flest skandinaver og tyskere, som kommer inn via E6. Halden er ikke bare en geografisk milepæl som det første avmerkede punktet på Norge-kartet det er også et sted som mange aktivt ønsker å få med seg. Og ikke bare for arrangementene og severdighetene. Mange er også opptatt av den flotte naturen vi har her i området, med den vakre fjorden, stillhet og lett tur-terreng. Det å nyte å ikke ha noen andre helt oppå seg er viktig for en del mennesker nedover fra Europa, poengterer turistkoordinatoren. Å kunne bevege seg i naturen til fots eller på sykkel uten at det nødvendigvis må føles som en fjellklatringsekspedisjon eller et maratonløp, er også viktig for mange. Fjordcruise og slusing Hva med tilbudet, da? Er det utvikling, slik at folk som kommer tilbake, kan ha håp om nye opplevelser? De som kommer med buss eller tog fra Oslo, sender vi til festningen. Det er et naturlig sted å begynne, og for dem som ikke har bil, er det jo sentrumsnære opplevelser som gjelder uansett, ler hun og innrømmer at det kanskje ikke er noen overraskelse. Festningen er i det hele tatt svært viktig for Halden. Den, Rød Herregård, fjorden og vassdraget nordover. Og fra Fredriksten ser man alt det andre man kan reise videre til. I år blir det spennende nyheter på vannet. Både ved at folk som kommer med bil kan få oppleve å være med å bli sluset med båt gjennom Brekke sluser, etter samme mønster som man prøvde ut med stort hell i Ørje i fjor. Dessuten har vi chartret båt som vil ta med turister på et ørlite cruise i fjorden hver onsdag. Dette har folk etterlyst, og vi tror det kan bli veldig bra, sier hun. Dyktige arrangører Marianne Olsen konstaterer også at det stadig blir flere aktiviteter på festningen som både trekker sitt eget publikum, og som gir nye tilbud til turistene som er i Halden allerede. I tillegg til å være viktig som kulturminne i seg selv, blir plassen stadig viktigere som arena for alt fra allsangskonserter og opera til bil- og motorsykkeltreff. Er du fornøyd med kreativiteten og profesjonaliteten til dem som driver med kultur og turistrettet virksomhet i Halden? Ja, det må jeg si. Vi kan i hvert fall ikke ta all æren på turistkontoret, ler hun. Hva med samarbeidet mellom dere og de forskjellige arrangørene? Jeg har inntrykk av at folk blir stadig flinkere til å ta kontakt med oss, også. Senest for et øyeblikk siden kom det en kar innom og fortalte om et motorsykkeltreff på festningen som vi ikke hadde hørt om på forhånd. Dermed får vi det med på arrangementskalenderen på nettportalen vår. Og jo mer komplett den er, jo viktigere blir den som virkemiddel for at enda flere skal få gode opplevelser i Halden, avslutter turistkoordinatoren.
HaldenmagasineT juni 2011 13 Salutt fra Dronningens bastion på Fredriksten festning 17. mai 2011 kl. 13.00. Foto: elisabeth syversen. Salutten, brannen og empirebyen Halden er Norges empireby. Ingen andre steder i landet finner man så mange flotte bygninger fra første halvdel av 1800-tallet. De fleste av disse husene ble reist etter bybrannen i 1826, en brann som ble antent av en salutt fra Fredriksten festning. TeksT: jens bakke 3. mai 1826 var det stor aktivitet på Stockholm slott. Den 19 år gamle kronprinsesse Josefine skulle føde sitt første barn. Dette var en viktig hendelse, ikke bare for familien, men for hele dobbeltmonarkiet Sverige og Norge. Foruten fødselsleger og pleiersker var den unge prinsessen omgitt av både erkebiskop og statsråder som vitner skulle de bekrefte at fødselen gikk riktig for seg og at staten fikk en rettmessig arving. Kongefødselen feires Få minutter etter fødselen smalt det 42 kanonskudd over Stockholm. Kronprinsessen hadde født en sønn! Han ble senere konge av Sverige og Norge under navnet Karl den 15. Før meldingen om den lykkelige begivenheten nådde ut til alle dobbeltmonarkiets utposter, gikk det mange dager. Fra Stockholm til Halden ble beskjeden sendt med kurerpost, og salutten fra Fredriksten måtte derfor vente. Det ble besluttet å saluttere søndag 18. juni for å markere kronprinsessens første kirkegang etter fødselen. Sommertørke og østavind Det hadde vært varmt sommervær i flere uker da søndagen opprant. Klokka tolv salutterte man for den nyfødte prinsen fra Fredriksten. Ikke mange minutter etter ble det oppdaget røyk fra huset til jomfru Marie Jørgensen nederst på Busterud. Trolig hadde en glødende forladning fra salutten landet på taket og antent huset. Det kunne ha gått bra, hadde det ikke vært for at det blåste kuling fra øst. I løpet av noen minutter spredte brannen seg til nabohusene, og stormkastene førte skyer av gnister gjennom byen. Vinden snudde mor sør, og plutselig sto kirketårnet på sydsiden av elva i flammer. Nesten hele byen var snart et ildhav. Selv Fredrikstens murer kunne ikke forhindre at gnistregnet antente takene på festningen, ja selv Risum gård ble offer for ildstormen. Fugl Føniks fra asken Brannen var en katastrofe for Halden. De fleste husene brant ned, og i månedene og årene etter brannen måtte innbyggerne skaffe seg midlertidig husrom i kjellere eller ute på landet. Karl den 15. var svensk og norsk konge fra 1859 til 1872. Salutten ved feiringen av kongens fødsel førte til at Halden brant i 1826. Her er Karl den 15. fotografert av Mathias Hansen i 1865. Fotograf Hansen var østfolding han vokste opp i Moss og ble kongelig hofffotograf i Stockholm. Det tok flere år før byen var bygd opp igjen. Det ble en moderne by, der bygningene i hovedgatene ble oppført i brannsikker mur ingen ønsket at en ny bybrann skulle få rasere bebyggelsen. Å bygge murhus kostet imidlertid mange penger, og det ble til at de fleste gjenoppførte husene sine i tømmer. Særlig i bakgater og streder var det ingen som hadde råd til å bygge murhus. Haldenserne fulgte de nyeste moter også i byggeskikken, og arkitekter og byggmestere ble hentet fra inn- og utland. Den nye byen reiste seg som Fugl Føniks i elegant empirestil. Etter snart 200 år preges fortsatt byen av de mange empirebygningene som ble oppført etter brannen i 1826. Det har vært mange branner i Halden også etterpå, men heldigvis har ingen vært like dramatisk som bybrannen i 1826.
14 Fredriksten festning er i seg selv en flott operakulisse. I årets oppføring av Carmen var scenografien tilpasset etter dette. Resultatet ga et stemningsfullt helhetsinntrykk. Festningsopera hvert annet år Det er dessverre for sent å få med seg årets operaforestilling på Fredriksten festning. Men fortvil ikke; det blir en ny sjanse om to år. Årets stykke, «Carmen», hadde siste forestilling 11. juni, og 11.000 så den spektakulære og kritikerroste oppsetningen der alle billettene var revet bort i god tid før premieren. TeksT: jan bjørkelund. FOTO: www.fotobanken.no Det er fjerde gang det gjennomføres en operaforestilling på festningen. Den femte er allerede fastlagt. Det blir i 2013. Kultursenter Fredriksten festning runder 350 i år og framstår som et større kulturelt kraftsenter enn noen gang tidligere. «Allsang på Grensen» tar nå over stafettpinnen, og hver onsdag fra 22. juni til og med 3. august er det opptak til dette svært populære TV-programmet. Resultatene kan ses på TV2 neste dag. Det ventes nærmere 50.000 tilskuere i løpet av sommeren. I tillegg er det flere ulike kulturarrangementer spredt utover hele sommersesongen. Det er også guidede turer på festningen og flere utstillinger, noen av dem helt nye, å glede seg over. Men det er operaen vi skal fokusere på i denne artikkelen. 35.000 publikummere Det hele startet opp med en verdenspremiere på den spesialskrevne operaen «Aurora» i juni 2005, med musikk av Trygve Madsen og libretto av Jon Bing. Det var få som trodde at dette skulle bli en så stor publikumssuksess som det viste seg å bli. «Aurora» handlet, kort sagt, om begivenhetene rundt kong Karl XII og hans krigertokter i Den store nordiske krigen 1700-1721. Oppsetningen på Fredriksten festning var et ledd i 100-årsmarkeringen for unionsoppløsningen i 1905 og en påminnelse om at til tross for de tidligere militære konfliktene i Norden, var det mulig å finne en fredelig og varig løsning på problemene i 1905. 8.200 publikummere så forestillingen den gang i 2005. En forskningsrapport fra Østfoldforskning konkluderte blant annet med at prosjektet var vellykket ut i fra markedsførings- og profileringsverdi, overføring av kulturell kompetanse og styrking av lokal identitet. I sin tur ledet dette til at Opera Østfold fra 2008 ble en mer permanent organisasjon med status som distriktsopera fra 2009. Fra 2010 har Opera Østfold hatt administrativt tilhold på Fredriksten festning. Annethvert år Med to års mellomrom er det senere satt opp forestillinger. «Trubaduren» av Giuseppe Verdi i 2007, «Turandot» av Giacomo Puccini i 2009, og i år altså «Carmen» av Georges Bizet. Samlet har disse fire forestillingene helt klart bidratt til å sette Østfold og Halden på kulturkartet, samt tilført nye dimensjoner og faglig kunnskap til de regionale musikk- og sangmiljøene. I overkant av 35.000 publikummere har besøkt forestillingene. Interessen for opera er åpenbart stor her i landet, for mange av tilskuerne er tilreisende fra steder utenfor Østfold fylke. Ny storsatsing i 2013 «Nabucco» (Nebukadnesar) er Giuseppe Verdis tredje opera, ferdigstilt i 1842. Den italienske librettoen er laget av Temistocle Solera, basert delvis på bibelske tekster og på et teaterstykke skrevet av Auguste Anicet-Bourgeois og Francis Cornue. «Nabucco» regnes som Verdis gjennombruddsverk og ble uroppført 9. mars 1842 på Teatro alla Scala i Milano. Det mest kjente partiet fra operaen er det såkalte «Slavekoret» Va, pensiero, sull ali dorate (Fly da på gylne vinger). Hendelsene er lagt til Jerusalem og Babylon i år 587 f.kr. Operaen handler om en babylonsk konge som i stormannsgalskap og vanvidd utroper seg selv til gud for så å bli styrtet fra maktens tinder av sin egen datter Abigaille. I tillegg berettes om kampen mellom hebreere og babylonere, samt kjærlighet og sjalusi mellom søsken. Krevende rolle Rollen som Abigaille ansees som en av de mest krevende sopranopartiene i operaverdenen og har faktisk ruinert stemmen til flere kjente sangere. Mange har derfor unngått å synge denne rollen. Eksempelvis sang divaen Maria Callas rollen kun tre ganger i løpet av sitt liv. «Nabucco» ble en umiddelbar suksess, mottatt med henrykkelse så vel av publikum som av kritikerne. Vi ser med forventning fram til at operaen settes opp på Fredriksten festning i juni 2013. Følg med på detaljene i tiden framover på www.operaostfold.no
HaldenmagasineT juni 2011 15 Foto: runar drønen ingen over ingen Ved siden i år er det 350 år siden arbeidene med å bygge Fredriksten festning tok til. det blir behørig omtalt i en helt ny utstilling i festningsmuseene. gjennom utstillingene, og ikke minst ved hjelp av egen vandring på det fantastiske anlegget, vil publikum oppleve både verdenshistorie og noen herlige timer i friluft.
16 Karl XII falt på Fredriksten festning i 1718. Amputasjoner foregikk uten bedøvelse Det skulle ofte ikke så mye til for å bli satt i slaveri. Foto: svein norheim. Utstillingen «På flukt» tar for seg flyktningetrafikken 1940 1945. Foto: svein norheim. I ngen annen attraksjon i vår umiddelbare nærhet kan med rette bruke reklameuttrykket «Ingen over ingen ved siden» med slik tyngde som Fredriksten festning. Hva er det så med dette gamle forsvarsverket som fascinerer slik? For enhver smak Barn: Festningen i dag fremstår som svært barnevennlig. De små i barnevogn har mange flotte stier og veier hvor de kan ferdes. Større barn har lekeapparater. Eldre barn og ungdom finner utrolig spennende huler, grotter, murer og ikke minst aktiviteter i regi av Østfoldmuseene/Halden historiske Samlinger. Ungdom: Historien i seg selv er utrolig spen- nende. Fredriksten er et av få forsvarsverk som faktisk har vært i kamp flere ganger. På festningen har historien skjedd rett under føttene dine. Brutalt sagt; det er mye blod i bakken på Fredriksten. Samtidig er det i dag en fredelig plett der det år etter år kommer artister helt opp i verdensformat. Voksne: Historie, rekreasjon, opera, allsang, amcartreff, motorsykkeltreff, campingplass, gourmetrestauranter, soft-is, golf og mange flotte turstier tilpasset barnefamilier. For den ekstra nysgjerrige er det massevis å se også utenfor allfarvei. Alltid noe nytt Mange haldensere har besøkt festningen hundrevis av ganger. Felles for dem alle er at det hver gang er noe nytt å oppleve. Uansett hvor ofte du kommer og hva du gjør på Fredriksten; nye oppdagelser og opplevelser venter. Ikke rart haldenserne er mektig stolte av festningen sin. At flere hundre tusen mennesker besøker Fredriksten hvert år beviser anleggets popularitet. Karl XII er fortsatt den mest berømte personen som kom til festningen. Men den svenske krigerkongen fikk aldri sett indre festning. Så langt kom han ikke. Han forsøkte i 1716, men ble stoppet før han rakk å angripe. To år senere var han tilbake. Men i området der minnestøtten står, fikk han en kule gjennom hodet. Den godeste Karl rakk nok akkurat å se murene mot indre festning. Men hjemreisen til Stockholm ble ikke som han hadde forestilt seg. Turforslag Vi skal ikke instruere folk i hvordan de skal oppleve festningen, men et par råd serverer vi gjerne. enkel tur: Start ved Fredriksten Kro. La barna leke og nyt livet på de store gressplenene. Gå
HaldenmagasineT juni 2011 17 God tur til Fredriksten festning. Et besøk du aldri vil glemme! TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen attraktive infoskilt Ingen som ferdes på Fredriksten festning kan ha unngått å se de flotte informasjonsskiltene som preger hele festningsområdet. Ildsjelen og festningseksperten Magne Rannestad i Fredriksten festnings Venner må finne seg i å få mye av æren for skiltene. Tilbakemeldingene fra besøkende på festningen er da også overveiende positive. Ikke bare er skiltene flotte å se på. Vel så viktig er det at de gir god og riktig informasjon. Til og med Riksantikvaren er fornøyd, både med utformingen og fargevalget. I senere år er det satt opp stadig flere og mer omfattende skilt. En tur i festningen er blitt som en spennende historietime. Her er mye interessant historie. Ikke bare for turister. Også lokalbefolkningen har mye god informasjon å hente fra de mange infoskiltene på Fredriksten. Vandringer rundt i festningen byr på stadig nye bilder. en tur til Gyldenløve, se på minnesmerkene i nærheten. Deretter en spasertur forbi Place d Armes, der Allsang på Grensen finner sted, en svipptur inn i indre festning og deretter tilbake og ned til dammene. Gjennom campingen og opp til Overberget. Her er det gode veier og enkelt å bruke barnevogn. Etterpå frister det med soft-is og andre forfriskninger. middels tur: Ta gjerne ovennevnte rundtur først. Deretter på oppmerkede veier og stier i indre festning. Se ut over Halden og Sverige fra Dronningens bastion. La barna sitte på kanonene. Besøk bakeriet og bryggeriet. Og selvfølgelig avlegg museene et besøk. Er det krefter igjen, bør du ta veien opp til Huth og aller helst trappene opp til Klokketårnet. krevende tur: For den sprekeste er det utallige muligheter. Ta alle «obligatoriske» turistruter, men foreta hyppige avstikkere. Inn i envelopper, opp på bastioner og murer og utforsk store og små hemmeligheter. Gå slyngveien nedover til borgerskansen, besøk utefortene og sug inn natur og historiske inntrykk. Og la deg beruse av utsikten. Og glem ikke å skjenke en tanke til dem som bygde festningen, som forsvarte den og levde under kummerlige forhold. Og tenke gjerne på de mange unge guttene som kom hit for å angripe eller forsvare. Noen reiste hele hjem, men mange forlot også festningen som krøplinger eller enda verre i kiste. Festlig tur: Besøk festningen for å nyte livet på en av restaurantene i festningen. Kombiner gjerne med deltakelse i ett av de mange arrangementene. Hver onsdag i sommer er det Allsang på Grensen. Men det skjer veldig mye annet også. De flotte informasjonsskiltene på festningen, både retningsskiltene og informasjonsskiltene ved hver severdighet, får skryt av så vel turister som lokalbefolkning. Foto: Øyvind Ottersen. omfattende restaurering Fredriksten festning er for tiden gjenstand for omfattende restaureringsarbeider. Derfor kan det til tider være både litt kaotisk og ikke alltid like lett fremkommelig. Visuelt sett kan også noen av inntrykkene være forringet. Men det er naturligvis forbigående. Det er Forsvarsbygg som står for restaureringen. Denne er tvingende nødvendig for å ta vare på det fantastiske byggverket Fredriksten er. Det er for øvrig i år 350 år siden byggearbeidene på festningen ble påbegynt. Det markeres behørig med en ny, flott utstilling i Festningsmuseene i Østre kurtine. Forsvarsbygg står for et omfattende restaureringsarbeid på Fredriksten. Det vil til en viss grad berøre besøkende i sommer. Foto: Øyvind Ottersen.
18 Barnevennlig festning Fredriksten festning er på mange måter en barnevennlig festning. Mange aktiviteter er lagt opp for å gjøre besøket morsomt og spennende for den yngre garde. Spøkelsestur Alle barn elsker å få sitte på en av de mange flotte, historiske kanonene. Mange har gjennom årene sett «Den Hvite Dame» på Fredriksten festning. Denne modellen står i museet i Østre kurtine. Foto: Øyvind Ottersen. TeksT Og FOTO: Øyvind OTTersen Spesielt etter TV-serien «Brødrene Dal og Jakten på Karl XIIs gamasjer», oppdaget barn og unge hvor spennende festningen er. For barnefamilier med ekstra små barn kan de store avstandene, bratte trapper og høye murer by på utfordringer. Uten at det bør legge en demper på besøket. For det er massevis av flotte stier i mindre ulendt terreng. Stier som egner seg godt for barnevogn. For denne gruppen av besøkende kan vi anbefale avstikkere til både Overberget fort, Gyldenløve fort og Place d Armes (der operaen og «Allsang på Grensen» arrangeres). Og i deler av indre festning er det også forholdsvis enkelt å gå, selv om brosteinene kan by på utfordringer. Fredriksten Kro og den store stevneplassen foran minnesmerket over Karl XII er selvfølgelig en attraksjon i seg selv. Her er det plass til alle, i trygge omgivelser. Her er det også flotte lekeapparater for barna, med tilhørende benker for slitne foreldrebein. Lærerik rundtur Den yngre garde har også muligheten til en aktiv og lærerik rundtur på festningen. Østfoldmuseene tilbyr et såkalt Ømus-pass, og det gjelder for alle de åtte museene i fylket. Fra 22. juni til 21. august kan du være med i jakten på fine premier ved museene. Fredriksten Kro kan by på både mat, drikke og kanskje en soft-is. Og de minste kan boltre seg i flotte lekeapparater mens mor og far tar seg en velfortjent hvil. Opplegget byr på ulike aktiviteter, og det er mange fine muligheter for barn og unge i alderen 6 til 12 år til å lære noe nytt. På Fredriksten kan barna bl.a. være med på å feire Fredriksten festnings 350-årsdag. Man kan bygge en modell av festningen, ta bilder eller tegne sine favorittsteder og bli med på museenes nettutstilling eller være med på rebusløp og se etter Karl Xll og Den hvite dame. Det er også muligheter for å lage sin egen lysestake av ståltråd. Ømuspasset stemples ved hvert museum man besøker, og etter tre museumsbesøk får deltakeren en overraskelse. De som ømuspass østfoldmuseene 2011 NAVN PÅ EIER AV PASSET På museet i festningen kan barn og unge i alderen 6 til 12 år være med på spennende aktiviteter og få Ømus-pass. rekker å besøke alle museene i Østfold i løpet av sommeren, kan vinne en fin premie. Les mer om Ømus på www.ostfoldmuseene.no Vær forsiktig! En liten advarsel kan likevel være på sin plass. Mange steder på festningen forkynner skilt at besøkende ferdes på eget ansvar. Den oppfordringen bør tas på alvor. Det er mange høye fjell og murer på Fredriksten. Alt er ikke like godt sikret. Følg skilt og bruk anbefalte stier og veier. Det var ikke bare soldater som holdt til på festningen i gamle dager. Gjennom årene er det flere som har sett «Den hvite dame» svevende i området ved klokketårnet - som oftest ved midnatt når det er fullmåne. Etter sigende er hun på jakt etter sin elskede som forsvant under mystiske omstendigheter. Kanskje det finnes flere spøkelser på festningen? Nå kan du forsøke å lete, men du trenger god tid, for her er det mange kriker og kroker å lete i - både over og under bakken. Kjøp deg et skattekart i infosenteret og legg i vei på en kombinert spøkelsestur/aktivitetsløype. Åpent kl.10 17 hver dag frem til 31. august. Barn kr. 50,-. Husk at voksne i følge med barn får bli med for halv pris.
HaldenmagasineT juni 2011 19 LYSTGåRDENE RUNDT HALDEN: Orød (i 1940 omdøpt til Oreid) var Legangers lystgård ved Tistedalen. Familien hadde sin bygård på Wiels plass, der Saugbrugs senere hadde kontorer. Foto: Truls lie 2004. Det gode liv på landet det å leve i en by kunne være en tvilsom fornøyelse i gamle dager. man bodde tett på hverandre, fattige og rike, folk og fe. med åpne kloakker, støv og støy, er det forståelig at innbyggerne ønsket seg ut på landet når sommeren nærmet seg.
20 TeksT: jens bakke Stangeløkka ble oppført av Niels Anker Stang som sommersted i 1871. I 1891 solgte han byhuset (Kongegården på Wiels plass) og tok i bruk Stangeløkka som helårsbolig. Huset var tegnet av stadsingeniør Kielland og hadde bl.a. en trappehall med eventyrlige utskjæringer. Huset brant i 1989 etter å ha vært ungdomsherberge i mange år. Eiendommen ble utparsellert fra 1930-tallet, og låven ble revet til fordel for en HABO-blokk som var ferdig i 1966. Postkort utlånt av Haldenkort.net. Rishaugen på Iddesletta var sommersted for Bolette og Ole Stang. Om vinteren bodde de på Wiels plass, der Halden Sparebank i dag L har sitt bygg. ike utenfor Halden sentrum oppførte velstående byborgere på 1700- og 1800-tallet sine land ste der. Størrelsen kunne variere fra beskjedne løkker til store herregårder. Samlet satte disse et markant preg på byens omland. Fortsatt kan vi finne mange bevarte lystgårder som en perlerad rundt Halden. Halden var en rik kjøpstad på 1700- og 1800-tallet, som på 1900-tallet stilnet til en søvnig småby. Mens andre byer i framtidsoptimisme bygde nytt og moderne, ble gamle hus og miljøer bevart i Halden. Det gjelder også omlandet, der lystgårdene befinner seg. Byfolk og bønder Det var store forskjeller mellom fattige og rike i det gamle samfunnet, og det var stor forskjell mellom bygd og by. Borgerskapet tilhørte en europeisk orientert bykultur, og anleggene de oppførte, skilte seg markant fra gårdene som utgjorde bondens landskap. Lystgårdene skulle ikke bare være sommerhus, de var også viktige i forsyningen av byen. Om borgerne var aldri så pengesterke, Knardal har flott utsyn over innseilingen til Halden. Ellen Margre the og Thomas Stang flyttet inn i dette sommerhuset i 1845. Arki tekt var ingeniørmajor Garben. Postkort utlånt av Haldenkort.net var samfunnet fremdeles preget av naturalhusholdning. I gamle kontrakter kan man lese at «Husmanden» hadde oppgaven med daglig å levere melk til herskapet i byen, samt sørge for fôr og oppstalling av hester. Gartneren skulle levere frukt, grønnsaker og blomster, og ekstra prestisje ga det å kunne levere fersken og druer fra eget drivhus. Park, hage og alleer Lystgårdene var tenkt for sommerbruk. Det ble brukt mange penger på å anlegge park og hager. Fortsatt finnes det rester av hageanlegg med dammer, terrasser, hageganger, edel løvskoger, utsiktspunkter og monumenter, noen steder også gravsteder for familien. På Rød og Schitlerhytta står det fortsatt gravminner, mens gravstedene på Store Bjørnstad og på Orød er slettet. Herskapshuset utenfor byen Herregårdslivet var et ideal, og adelens gamle setegårder ble kjøpt opp av velstående borgere for bruk som sommerresidenser. Trelasthandler Truels Wiel kjøpte Berby herregård i 1780, og hans kollega Thomas Stang kjøpte Thorsø herregård i Torsnes i 1786. De fleste lystgårdene finner vi imidlertid like utenfor den gamle bygrensen. Det hadde en praktisk årsak: Eierne hadde sitt kjøpmannskap å passe. En handelsmann var avhengig av å være tilstede der tingene skjedde, og forretningene skjedde i byen. Derfor lå lystgårdene helst innen få kilometers radius fra Halden sentrum, og gjerne enda nærmere. Thomas Stang (barnebarn av ham på Thorsø) hadde 400 meter fra bygården i Adelgata til sitt sommerhus på Knardal. Trekker vi en linje mellom kirkene i Berg, Asak og Idd, vil vi oppdage at de fleste gårdene innenfor dette triangelet har vært eid og brukt av byborgere. På mange av gårdene står det fortsatt monumentale hovedbygninger som minner fra tiden da de var sommerlige herskapshus. Gårdene er mange: Østgård, Grimsrød, Marienlyst, Store Bjørnstad, Orød, Stumberg, Risum, Knardal for å nevne noen.