Kopi: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet.

Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Innkalling til møte i UUI Tid: mandag 30. mars, kl 13.15 Sted: rom 435, HF-bygget Til: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk språk), Ingrid Nymoen (nordisk litteratur), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk - språkkurs), Tor Trolie (teatervitenskap), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag), Gjert Vestrheim (klassisk), Hilde Corneliussen (humanistisk informatikk), Henning Laugerud (kunsthistorie), Jens Elmelund Kjeldsen (BA i Retorikk), Ellen Mortensen (BA i Kjønnsstudier), Arild Linneberg (BA i Litteraturstudier), Endre Brunstad (Lærerutdanning med master i nordisk), Ranveig Lote (studieleder), Magnus Bøe Michelsen (student, litt.vit), Synne Hartveit (student, nordisk). Kopi: Solveig Steinnes (adm.sjef), Stein Haugom Olsen (instituttleder), studieadministrasjonen, studentrepresentantene i instituttrådet. Saksliste UUI-sak 07/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. UUI-sak 08/09: Godkjenning av referat fra møtet 16. februar 2009. Referat vedlagt. UUI-sak 09/09: Orienteringssaker 1. Gjennomføringstall for mastergrader ved LLE, 2008. Dokumentasjon vedlagt. 2. BA-porteføljen. Muntlig orientering. 3. Retningslinjer fagkoordinator. Funksjonstid endret til tre år. jfr instituttrådssak 8/09 fra møte 23.03.09. Muntlig orientering. 4. Retningslinjer for tilsetting av midlertidig ansatte ved LLE. Dokumentasjon vedlagt. 5. Timelærere høsten 2009. Muntlig orientering. 6. Utdanningsmeldingen for 2008. Se http://utdanningsmelding.uib.no 7. Omorgansering av lektorutdanningen ved HF. Førstekonsulentstilling ved fakultetet, plassert ved LLE. Muntlig orientering. 8. Retningslinjer for undervisning i emner med få studenter. Dokumentasjon vedlagt. 9. Eventuelt. 1

Vedtakssaker: UUI-sak 10/09: UUI-sak 11/09: UUI-sak 12/09: UUI-sak 13/09: UUI-sak 14/09: Overføring av emneplaner til ny mal Emneplanendringer for islandsk Omgjøring av den litteraturvitenskapelige varianten av nåværende KVIK202 til KVIK204 Omgjøring av emnekode for ANT101 til ANT202 Oppretting av emne i latvisk Diskusjonssak: UUI-sak 15/09: Sensorordningen ved UiB Tilbakemelding på ny beskrivelse av 19 sensur Tilbakemelding på retningslinjer for programsensor UUI-sak 16/09: Eventuelt. 2

UUI-sak 08/09 Referat fra UUI-møte 16.02.09 ThI/RL Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) Referat fra møte Utvalg for undervisning og internasjonalisering. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Tid: mandag 16. februar 2008 kl. 13.15-15.00 Sted: Rom 435, HF-bygget, 4. etg. Til stede: Thorsteinn Indridason (undervisningsleder), Torodd Kinn (nordisk språk), Gisle Selnes (litteraturvitenskap), Helge Dyvik (lingvistiske fag, kom under sak 03/09, pkt. 15), Gjert Vestrheim (klassisk), Hilde Corneliussen (humanistisk informatikk), Ingrid Nymoen (nordisk litteratur og norrøn filologi), Tor Trolie (teatervitenskap), Endre Brunstad (Lektorutdanningen med nordisk master), Erling Aadland (BA i litteraturstudier), Ranveig Lote (sekretær), Magnus Bøe Michelsen (stud.repr.), Synne Hartveit (stud.repr.) Møtte ikke: Jens Elmelund Kjeldsen (BA i retorikk), Ellen Mortensen (BA i kjønnsstudier), Atle Kristiansen (norsk som andrespråk norskkursene). Saksliste UUI-sak 01/09: Godkjenning av innkalling og saksliste. Ingen merknader. UUI-sak 02/09: Godkjenning av referat fra møtet 17. november 2008. Brunstad bemerket at formuleringen i UUI-sak 50/08, pkt. 1, om opptaksgrunnlaget til PPU kan være misvisende. Det korrekte er at en student med master i lingvistikk og som også har tatt emnene NOLI102 og NOLI103 (enten som en del av bachelorgraden eller i tillegg) vil få godkjent opptaksgrunnlag til PPU med nordisk som undervisningsfag. Det samme vil gjelde for en student med master i litteraturvitenskap med emnene NOSP102 og NOSP103 i tillegg til eller som en del av bachelorgraden. UUI-sak 03/09: Orienteringssaker 1. Suppleringsopptak for master våren 2009. Ingen merknader. 2. Semesterregistreringer ved LLE for våren 2009. Tallene viser at LLE tilbyr eksamen i 152 emner våren 2009. En del av disse emnene er emner som vi er i ferd med å avvikle grunnet studieplanendringer. Ca 120 emner er undervisningsemner våren 2009. Produksjonen høsten 2008 gav oppunder 18.000 studiepoeng ved LLE. Våren 2008 var tallet i overkant av 20.000. 3. Uttalelse: Helhetlig skriveopplæring og ny status i saken. Saken var oppe i UUI ved LLE den 17.11.08. På bakgrunn av behandlingen i UUI skrev instituttet et 3

brev som ble lagt frem i fakultetsstyret da saken skulle behandles. Fakultetsstyret vedtok at saken skulle sendes ut på høring til instituttene før et eventuelt vedtak om gjennomføring. Foreløpig er den ikke sendt ut. 4. Nye studieplaner frist 10. mars. Lote orienterte om prosessen videre med studieplanene. Studiekonsulentene sender redigerte studieplaner ut til fagkoordinatorene i dag (16.02.). Fagmiljøene sender dokumentene tilbake til undervisningsledelsen innen 10. mars. Studieplanene må vedtas i UUI 30.3. Språkvask og grundig korrektur blir foretatt når dokumentene kommer tilbake fra fagmiljøene 10. mars. Studiekonsulentene vil foreslå løsninger til 250-kodene overfor fagmiljøene. 5. Nye fagkoordinatorer, jfr. e-post fra instituttleder. Indridason ønsket de nye fagkoordinatorene velkommen til UUI. 6. Programsensor/tilsynssensor. Instituttets uttalelse til fakultetet. 7. Eksterne sensorer, fagmiljøenes praksis, jfr brev av 4.12.08. 8. Studieplanendringer teatervitenskap, jfr. brev av 2.12.08. 9. Møter mellom ledelsen og fagmiljøene våren 2009. Undervisningsleder ba om tilbakemelding fra de fagmiljøene der det ikke er fastsatt tidspunkt innen uken. Møtene skal være uformelle dialogmøter mellom ledelsen og fagmiljøene og det blir ikke satt opp noen fastlagt saksliste. 10. Samdal-innstillingen. Uttalelse fra instituttet, jfr. brev av 02.01.09. Dokumentasjon vedlagt i eget vedlegg til innkallingen. 11. Eksternweb. Det kom merknader om at det er vanskelig å finne frem til emneinformasjon. Flere var fornøyde med emnelisten ved HF, som viser alle fagene ved fakultetet i en samlet liste. Flere var kritiske til at de enkelte fagmiljøenes ansatte ikke er samlet i egne lister slik at man lett får oversikt over hvem som jobber ved de enkelte fagene. En av studentrepresentantene meldte om vansker med å finne frem til pensumlister på enkeltemner på de nye nettsidene. Corneliussen fremhevet at hun opplevde det som oversiktlig med de nye ansattoversiktene og opplevde at søkefunksjonen på de nye nettsidene er betraktelig bedre enn i den gamle portalen. 12. Utvikling av videreutdanningstilbudet, jfr. anmodning fra KD. Indridason viste til arbeid lagt ned ved UiB for å søke om midler fra KDs tildeling av 40 millioner kroner til etter- og videreutdanning av lærere i Hordaland. Bakgrunnen for avslaget er ikke kjent for instituttet. 13. Frist for utdanningsmelding, jfr. brev fra studiesjef v/hf, Ronald Worley, 14. januar. Instituttet har frist 2. mars for å sende inn utdanningsmeldingen for 2008 til fakultetet. Indridason viste til e-post sendt til fag- og programkoordinatorene om gangen i arbeidet på instituttet. Instituttet har i etterkant mottatt noe tallmateriale fra utdanningsavdelingen/fakultetet som vil være aktuelt å sende ut til programkoordinatorene og muligens også fagkoordinatorene. 14. Orientering om budsjettarbeidet. Muntlig orientering ved undervisningsleder. Instituttet får ikke oversikt over de konkrete tallene i årets budsjett før i mars. Når dette kommer vil man kunne begynne det konkrete arbeidet med å foreta prioriteringer for innskjæringene som vil komme for budsjettåret 2009. På møtet 30.3. vil det bli aktuelt å diskutere hvor man kan kutte utgifter på undervisningssiden. Spørsmål om vikardekning ved forskningspermisjoner ble reist. Permisjoner som innvilges av fakultetet gir et frikjøp på 35.000,- per semester. Ved frikjøp knyttet til eksternfinansierte prosjekter kommer frikjøpsmidlene fra prosjektet. 4

15. Indridason informerte under eventuelt om at prodekan for undervisning nå har bedt instituttet om et møte om bachelorporteføljen. Fakultetet varsler at saken skal opp til vedtak i fakultetsstyremøte 26. mai. UUI-sak 04/09: Veiledende retningslinjer for undervisning i emner med få studenter. Møtet mente at retningslinjene i det store og det hele var fornuftige og fleksible nok til at fagkoordinator og den enkelte foreleser kan utøve skjønn i det enkelte tilfellet. De tar hensyn til ulikheter i fagene og nivåene på det enkelte fag. Flere mente at punkt 2 d, er problematisk og setningen Denne kompensasjonen skal bestemmes av instituttledelsen ble strøket. Møtet mente at dersom det blir aktuelt å avlyse undervisning som er planlagt og forberedt av en innleid foreleser, så bør fagkoordinator, ledelse og personen det gjelder sammen komme til enighet om en løsning. Det ble også diskutert hvordan man skal sørge for at studentene får informasjon i god tid om muligheten for at undervisningen i et emne kan bli avlyst med bakgrunn i for lavt studenttall. Man var enige om at det må legges inn en formulering om dette i emneplanene, at retningslinjene for evt avlysning eller reduksjon i undervisningen legges tilgjengelig for studentene og at man i god tid før oppmeldingsfristen orienterer studentene om at dette kan bli aktuelt på emner faresonen. Man bør også informere om det på orienteringsmøtene ved semesterstart. Vedtak: UUI anbefaler forslaget til retningslinjer med de endringene som kom frem i møtet og som er nevnt over. UUI-sak 05/09: Strategidokument for undervisning og internasjonalisering. Indridason la fram utkast til strategi for undervisning og internasjonalisering basert bl.a. på diskusjoner i UUI siden LLE ble oppretta og diskusjoner i instituttledelsen. Dette er en del av en helhetsstrategi for LLE. Saken ble diskutert og det kom fram flere merknader. Disse gikk ut på blant annet sammenhengen mellom ulike punkter i strategien knyttet til ressursbruk til undervisning, herunder bruken av midlertidige vikarer, dimensjonering av fagtilbudet i forhold til faste ressurser. Videre ble det diskutert hva innholdet skal være i et eventuelt undervisningsforum for forelesere. Det var også diskusjon om hvor viktig det er å nevne at undervisningen skal være forskningsbasert og hva som faktisk ligger i selve begrepet. Betydningen av at fagtilbudet får en god presentasjon på nettsider ble kommentert og dette bla tatt inn i et eget punkt (4.c). Det var også en del diskusjon omkring punkt 4.b, om hva som ligger i det frafallet vi har på emner og program, og hvordan man egentlig bør håndtere dette. Ledelsen vil i etterkant av møtet se på merknadene. Strategien i sin helhet blir presentert på et allmøte 6. mars. Vedtak: 5

UUI anbefaler at den foreslåtte strategien går til videre behandling i instituttet med de merknadene som kom fram i møtet. 24. mars 2009 Thorsteinn G. Indridason undervisningsleder Ranveig Lote studieleder Merknadsfrist: 12. mars Ingen merknader kom inn. 6

UUI-sak 09/09 Gjennomføringstall for mastergrader ved LLE, 2008 pkt. 1 Tabellen viser avlagte mastergrader ved institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier i 2008. Totalt uteksaminerte instituttet 40 kandidater. Tjueén av disse gjennomførte på normert tid/fire semestre. Det tas hensyn til permisjoner og sykdom ved beregning av normert tid. Uteksaminerte mastergradsstudenter, LLE, 2008 Fag Vår 2008 Høst 2008 Totalt 2008 Normert tid Digital kultur/huminf. 1 1 2 2 Lingvistiske fag 1 0 1 0 Klassiske fag 0 0 0 Litteraturvitenskap 10 5 15 6 Kunsthistorie 7 3 10 8 Nordisk 9 3 12 5 Teatervitenskap 0 0 0 Sammenlagt LLE 28 12 40 21 7

UUI-sak 09/09 pkt. 4 Retningslinjer for tilsetting av midlertidig ansatte ved LLE Retningslinjer for tilsetting av timelærere uten foregående utlysning Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Godkjent av instituttleder i ephorte, sak 09/3732 Utgangspunktet er universitetets retningslinjer for timelønnet vitenskapelig personale, se http://link.uib.no/?gmek (Vedlagt under) Utvelgelse og tilsetting Timelærere henter vi inn til ordinære undervisningsoppgaver når vi har behov for det for å erstatte faste undervisningsressurser ved f. eks forskningsfri, frikjøp eller sykdom Timelærere ansettes på kontrakt, uten foregående utlysning Det er fagkoordinator som har ansvar for å foreslå aktuelle personer Fagkoordinator har den første, uformelle kontakt med aktuelle kandidater Alle tilsettinger skal gå via administrasjon og administrasjonssjef til fakultetet, som lager kontraktene Hvordan finner fagkoordinator kandidater? Om mulig skal stipendiater bli prioritert til disse oppgavene, gjennom pliktarbeid Siden vi ikke utlyser er vi avhengige av rekruttering gjennom uformelle kanaler, normalt blant ferdige masterstudenter eller ferdige doktorstudenter i fagmiljøet Hvem som blir spurt er basert på hvilken kompetanse som trengs Dersom det er flere mulige kandidater i fagmiljøet, vil utdanning, karakterer, tidligere jobberfaring, samt vår erfaring med de ulike kandidatene, også bli tatt i betraktning Instituttet ber fakultetet om tilsetting når de praktiske ting ang omfang og innhold er avklart Fakultetet vil da gi en arbeidsavtale til timelæreren. Denne kan ikke gå ut over 9 måneder, vil normalt gå over ett semester. Utdanningsnivå/lønn Det er fakultetet som bestemmer lønnen, som bestemmes ut fra hvilken stillingskategori man kommer inn under, igjen bestemt av utdanningsnivå Under master: Vitenskapelig assistent Master: universitetslektor Doktorgrad: førstelektor 8

Hvordan regnes prosentandel og antall timer ut? Stillingene er knyttet opp mot utregnede timeavtaler og FFU-del ligger ikke inn i disse stillingene. Dette gjelder selv om stillingskategorien blir betegnet som universitetslektor eller lignende. Stillingsandel i en timelærerstilling bør ikke overstige 37,5 %, (jfm fakultet) Stillingsprosent regnes ut fra undervisningsbehov ganget med faste faktorer for forberedelse, og veid opp mot start- og sluttdato. (se vedlegg for faktorer). 9

UUI-sak 09/09 Retningslinjer for undervisning i emner med få studenter. ThI pkt. 8 Veiledende retningslinjer for undervisning i emner med få studenter 1. I emner med fem eller flere studenter med full registering skal studentene få den undervisningsmengden som er planlagt. 2. I emner med færre enn fem studenter kan foreleser velge flere alternativer. De kan uttales slik: a. Tre-fire studenter: foreleser kan undervise som planlagt eller sette opp redusert klasseundervisning. Foreleser kan også velge å sette opp et oppfølgingsopplegg, lesekurs, med veiledning, t.d. hver 14. dag. b. Én-to studenter: undervisningen foregår i form av veiledet opplegg som beskrevet i 2a. c. Avlysing av et studietilbud er bare aktuelt dersom ingen studenter har registrert seg/meldt seg opp i emnet, eller at ingen av de registrerte studentene møter opp til undervisning to uker etter undervisningsstart i emnet. d. I tilfelle det er timelærer som har hele eller delvis undervisningen i et emne som avlyses må vedkommende få kompensasjon for allerede ilagt arbeid ved forberedelser. Denne kompensasjonen bestemmes mellom foreleser, fagkoordinator og ledelse. 3. På høyere nivå, dvs. 200- og 300-nivå, skal det være mulig å utvise skjønn når det gjelder valg av undervisningsordninger. På den måten kan det være aktuelt å tilby klasseundervisning for få studenter. 4. Retningslinjene skal gjøres kjent for studenter på Mi side, instituttnivå. Studentene får beskjed om eventuell reduksjon i undervisningen ved undervisningsstart og før registreringsfrist 1. februar og 1. september hvert år. 10

UUI-sak 10/09 Overføring av emneplaner til ny mal våren 2009 Vedlegg 1 Oversikt over redaksjonelle endringer og mindre endringer i eksamensformer og/eller obligatoriske aktiviteter på fagene. Instituttet har denne våren foretatt en gjennomgang av alle emneplaner for å tilpasse disse til siste og gjeldende mal for emnebeskrivelser ved UiB. Hva som skal defineres i emnebeskrivelser og studieplaner er regulert i UiBs regelsamling og malen er utformet i tråd med gjeldende reglement. Det viktigste innholdsmessige tillegget i de nye malene er en beskrivelse av læringsutbyttet på det enkelte emnet. Nytt er også at undervisningsomfanget fastsettes i emneplanene. En formulering om redusert undervisning ved få oppmeldte studenter har blitt lagt inn på alle emner (jfr UUI-sak 04/09). I tillegg er det lagt inn en setning om at personer uten studierett etter søknad kan avlegge eksamen på emner som er tilgjengelige for dette, dvs emner med skoleeksamen eller hjemmeeksamen, uten obligatoriske aktiviteter: Se f.eks. emneplanen for KUN110, under "Krav til studierett": "Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Sjå UHL 3-10." Det er også gjort en del andre justeringer av teksten i emnebeskrivelsene, i større eller mindre grad på de ulike fagene. For enkelhets skyld legger vi frem de justerte emnebeskrivelsene i én samlet sak, som da omfatter alle redaksjonelle endringer (herunder tilpasning til ny mal), endringer av obligatoriske aktiviteter, eksamensform, undervisingsopplegg, innhold, læremiddelomtale, osv. Studieplansaker som berører oppretting, nedlegging eller endring av emners koder og/eller navn, eller undervisningssemester på emner, er skilt ut i egne saker. I tillegg til endringene som blir behandlet i dette møtet, har fagmiljøene arbeidet frem forslag om oppretting av 250-koder for emner som tilfredsstiller kravene til et "selvstendig skriftlig arbeid på minst 15 studiepoeng" i bachelorgraden. Oppretting av 250-koder vil likevel ikke kunne innføres fra høsten 2009, men etter siste tilbakemelding fra fakultetet, vil vi trolig kunne innføre 250-kodene fra våren 2010. De formelle vedtakene på instituttnivået bør trolig skje i løpet av våren 2009. Under følger en oversikt over alle emneplanendringer på instituttets fag. Der hvor det er endringsforslag som er skilt ut i egne saker, er det lagt inn saksnummer i merknadsfeltet. En del andre forhold er også kommentert i merknadsfeltet. 11

Vedlegg 1: Oversikt over redaksjonelle endringer og mindre endringer på emner Fag Nordisk språk og litteratur, RET205 Norrøn filologi Norsk som andrespråk Nordisk- /norskdidaktikk Islandsk SAS1, SAS2A, SAS2B Kunsthistorie Redaksjonelle endringer og mindre endringer på emner Endring av målformsbestemmelser på NOLI102 og NOLI102-F. Endring av målformsbestemmelser på NOSP102 og NOSP102-F NOSP103/NOSP103-F: Redaksjonelle endringer i Læringsutbyte/resultat. NOSP103-L: Endring i obligatorisk aktivitet (nå ingen), ny vurderingsform. Tilpasning av formuleringer i emneplanen slik at de er identiske med NOSP103. NOFI105: Reduksjon i antall dager på hjemmeeksamen + ny vekting. NOFI102: Endring i tillatte hjelpemiddel. Ellers redaksjonelle endringer i teksten på de fleste emnene. Ingen endringer utover formulering om redusert undervisning ved få studenter, jfr retninglinjer ved LLE. NODI-emner med hjemmeeksamen: Reduksjon til syv dagers hjemmeeksamen i henhold til nye utfyllende regler Bare redaksjonelle endringer. Ein del mindre endringar og presiseringar. Endring av obligatorisk aktivitet og eksamen på KUN202, breiddetesten blir til ein obligatorisk aktivitet i staden for eksamensdel. Heimeeksamen på KUN114 justert til sju dagar. Forbedring av oversettelsen av engelsk tittel på KUN111 og KUN201. Presisering av obligatorisk aktivitet på Merknad Flere målformsendringer på 100-nivå er planlagt. Skal iverksettes f.o.m. vår og høst 2010. (NOLI103, NOLI103-L) Flere målformsendringer på 100-nivå er planlagt. Skal iverksettes f.o.m. vår og høst 2010. (NOSP103, NOSP103-F, NOSP103-L). Mangler læringsutbytte på NOFI303 og NOFI350. NODI101: Endring i målformsbestemmelsene iverksettes først høst 2010 og er derfor ikke tatt med i denne omgang. ISL101 endrer undervisningssemester til kun høst, se egen UUI-sak 11/09. I samme sak foreslås endring i eksamensform på ISL101 og ISL102. Mangler undervisingsomfang på SAS1. Endring av tittel på KUN205 avventes til koden endres fra våren 2010. Miljøet har meldt inn endring av undervisingssemesteret på KUN206 fra høst til vår. Denne saken må behandles separat i et senere møte. 12

KUN206. Presisering av undervisingssemester på KUN207 til haust. Digital kultur Teatervitenskap Lingvistikk og datalingvistikk Gresk og latin Ei rekkje mindre redaksjonelle endringar, samt eit par emne som endrar namn og får lausare undervisingsopplegg. DIKULT204 har endring i undervising og omfang. DIKULT206 endrer eksamensform til bare semesteroppgave. Innføring av 75 % obligatorisk oppmøte på DIKULT305, 306, 308. Endring i omfanget til eksamensoppgaven på DIKULT301. DIKULT306 får ny emnetittel, pluss engelsk tittel, ny vurderingsform til skoleeksamen, karakterskala A-F. Endring av eksamensform til bare semesteroppgave på DIKULT307, justering av obligatorisk aktivitet. Lagt til på DIKULT350 at det undervises på engelsk om nødvendig. Tittelendringene på emnene lar seg gjennomføre fordi alle emnene også får nye koder fra og med høsten 2009 pga at faget endrer navn til digital kultur. DASP203: rettleiing på semesteroppgåva sett opp som obligatorisk arbeidskrav. LING120: mål og innhald noko omformulert. LING204: rettleiing lagt inn som obligatorisk. Elles redaksjonelle endringar. På GRE301, LAT204 og LAT301 er rettleiing på semesteroppgåva sett opp som obligatorisk arbeidskrav. Elles redaksjonelle endringar. Behandlingen av DIKULT205 er midlertidig utsatt, men må vedtas og sendes inn til fakultetet innen 1. mai. Emnet HUIN203 ligger fortsatt som aktivt emne i Felles Studentsystem, men blir ikke lenger tilbudt. Instituttet må gi melding til fakultetet om at emnet er nedlagt og at det ikke skal opprettes en tilsvarende ny kode ved overgang til nytt navn (DIKULT203). På noen av emnene på masternivå er det lagt inn følgende: "Det blir nytta bokstavkarakterar frå A til F, der E er siste ståkarakter. PhD-studentar får karakteren bestått/ikkje bestått." Dette kan ikke iverksettes pga tekniske løsninger i FS. Må vurdere en annen løsning her, evt at PhD får karakterer på samme måte som MA-studentene. Har ikke gitt tilbakemelding på de utsendte emneplanene. Mangler omtale av læringsutbytte og undervisningsomfang, samt avklaring av en del formuleringer rundt eksamensformer og obligatoriske aktiviteter. Mangler omtale av undervisningsomfang. Fagmiljøet bør se på alternative beskrivelser av valgmuligheten knyttet til emnene GRE303 og LAT303. 13

KVIK101, 201, 203 PSANA101, 201 Norskkursene Litteraturvitenskap, RET206 PRAKTINF ANTV101, ANT201, RET102 Redaksjonelle endringar. KVIK202, se UUI-sak 12/09 om splitting av emnet i KVIK204 (litt.vit.) og KVIK205 (filosofi). Redaksjonelle endringer blant annet i beskrivelsen av kursenes innhold, målgruppe, krav til studierett (opptak regulert i eget reglement), m.m. På ALLV101/102/103/104 vert kravet om obligatorisk innlevering av pensumliste endra slik at berre dei studentane som gjer endringar på standard pensumliste, treng å levere inn pensumlista. På ALLV302/303/304 har ein under Obligatoriske arbeidskrav presisert at berre éin av desse eksamenane skal avleggjast som prøveførelesing. Studentane på 300-nivå kan erstatte ALLV303/304 med KVIK203 eller RET206. Dei studentane som vèl KVIK203 eller RET206, har tidlegare måtta melde seg opp i kodane ALLV303/304 grunna eksamensform. Det er no endra til at desse studentane melder seg opp i kodane KVIK203 eller RET206 og følgjer eksamensforma på det aktuelle emnet. KVIK204 vil på lik line med noverande KVIK202, kunne erstatte ALLV303/304. Elles redaksjonelle endringar. Prioriteringer for opptak er presisert. Klarere og mer spesifisert formulering av krav til forkunnskaper og obligatoriske aktiviteter. Redaksjonelle endringar. Justering i emnetittelen på ANT201 til Antikkens resepsjon. Man beholder todelt eksamen der muntlig teller 1/3 og skriftlig teller 2/3. Instituttet må melde fra til fakultetet at emnene må defineres slik at kun samlet karakter viser på karakterutskrift. Vurderer å endre navn til Praktisk kommunikasjonsarbeid. Dette blir etter ønske fra emneansvarlig ikke lagt frem for vedtak nå. ANT101 se egen UUI-sak 13/09 om endring til ANT202. Forslag til vedtak: UUI anbefaler vedtak av emneplanene i tråd med de merknadene som foreligger i saken, med virkning fra høsten 2009. Der hvor det mangler læringsutbytte må dette utformes før endelig vedtak ved instituttleder. 14

UUI-sak 11/09 Emneplanendringer for islandsk TK Vedlegg 1 Emneplaner for ISL101 og ISL102 E-post fra Torodd Kinn, fagkoordinator for nordisk språk, 17.02.09. Til LLE ved undervisningsleiar og studieleiar Framlegg til nye emneplanar for ISL101 og ISL102 ligg ved. I tillegg til at planane er oppgraderte i samsvar med ny mal, er følgjande endra: 1. ISL101 skal berre gå om hausten (hittil kvart semester). 2. Eksamensformene er endra: ISL101 har hatt skriftleg + munnleg prøve, skal no ha berre skriftleg. ISL102 har hatt heimeeksamen + munnleg, skal no ha semesteroppgåve + munnleg. Eksamensforma er vald med sikte på å opne for ISL102 som bacheloroppgåveemne på nordisk (trass i "feil" kode). Reduksjonen i pkt. 1 er drøfta og har støtte i nordiskkollegiet. Endringane er elles resultat av drøftingar mellom faglærarar og fagkoordinator. Forslag til vedtak: UUI anbefaler de foreslåtte endringene i ISL101 og ISL102. Vedlegg: Emneplaner for ISL101 og ISL102. Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk ISL101 Islandsk språk Icelandic language Studiepoeng 15 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Studienivå Norsk, ev. dansk eller svensk. Bachelor 15

Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Se UHL 3-10. Mål og innhald Studiet skal gje studentane god kjennskap til moderne islandsk grammatikk og fonetikk og utvalde lingvistiske aspekt ved språket. Studentane skal i nokon grad kunne lese og forstå islandsk. Læringsutbyte/resultat Studentane skal ha skaffa seg ei godt innblikk i grammatikken og fonetikken og dei lingvistiske temaa som er tekne opp. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar EXFAC00SK Språk og kommunikasjon Undervisning og omfang Om lag 52 timar førelesingar, tilsvarande 2 dobbeltimar i veka. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Ingen Ei skriftleg prøve på 6 timar Karakterskala A F Pensumet i islandsk språk er om lag 1000 sider av normal vanskegrad (vekta sider). I dette inngår eit tekstpensum på om lag 100 sider. Studiet av tekstpensumet skal vere til hjelp under tileigninga av språket. Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 16

Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk ISL102 Islandsk litteratur og samfunn Icelandic literature and society Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Studienivå Norsk, ev. dansk eller svensk Bachelor Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Emnet skal gje studentane ei innføring i islandsk litteratur og islandske samfunnsforhold. Studiet byggjer på gjennomgåing av skjønnlitterære tekstar, for det meste i omsetjing, med hovudvekt på samtidslitteratur. Spesiell vekt blir lagd på å skildre samfunnsutviklinga slik ho avspeglar seg i desse tekstane, blant anna ved hjelp av artiklar om litteraturhistorie, einskildforfattarar og allmenn historie. Læringsutbyte/resultat Studentane skal kunne gje oversikt over einskilde delar av samfunnsutviklinga slik ho avspegla i pensumet, og i tillegg vere i stand til å analysere einskilde skjønnlitterære tekstar og setje innhaldet i samanheng med samfunnsutviklinga. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Om lag 26 timar førelesingar, tilsvarande 1 dobbeltime i veka. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske Ei munnleg innleiing på 10 15 minutt, om sjølvvalt 17

arbeidskrav tema. Innlevering av pensumliste. Frist for godkjenning av tema for oppgåva er fem veker før endeleg innlevering. Frist for innlevering av førsteutkast til semesteroppgåva er tre veker før endeleg innlevering. Rettleiing på semesteroppgåva er obligatorisk og blir gjeven etter reglar som instituttet fastset. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Eksamensform er ei rettleidd semesteroppgåve og ei teljande, munnleg prøve. Studenten vel i utgangspunktet emne for semesteroppgåva. Semesteroppgåva skal ikkje vere lengre enn 5000 ord eller 30000 teikn, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Den munnlege prøva omfattar semesteroppgåva og pensumet i emnet. Det blir gjeve eigen karakter for oppgåva og den munnlege prøva. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den munnlege prøva 40 %. Karakterskala Karakterskala A F Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Pensum i islandsk litteratur og samfunn er til saman om lag 1000 sider av normal vanskegrad (vekta sider). Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 18

UUI-sak 12/09 Vedlegg 1 Omgjøring av den litteraturvitenskapelige varianten av KVIK202 til KVIK204 Emneplan for KVIK204: Litteratur, kjønn, teori og analyse Bakgrunn for endringen KVIK-emnene består av KVIK101, KVIK201, KVIK202 og KVIK203. Emneporteføljen ble i sin tid opprettet av Ellen Mortensen og Vigdis Songe-Møller. Siden den gang har rammevilkårene og forutsetningene for KVIK-undervisningen endret seg i takt med de undervisningsreformene som har vært gjennomført og den restruktureringen av instituttene som er blitt gjort de siste årene. Noen av emnene fungerer godt innenfor den nye strukturen, andre ikke. Man har kommet fram til at ett av emnene (KVIK202) ikke fungerer godt nok i forhold til målsettingene. Pr. i dag har post.doc Kari Jegerstedt og post.doc Kristin Sampson sin undervisningsplikt lagt til KVIK-emnene på henholdsvis LLE og FOF. Med bakgrunn i at det kan være behov for å stake ut en ny kurs for KVIK202, legger man med dette fram forslag om å dele KVIK202 opp i to nye emner: KVIK204: Litteratur, kjønn, teori og analyse og KVIK205: Kjønn og filosofi. Organisering av de nye emnene LLE vil ha faglig og administrativt ansvar for KVIK204. FOF vil ha faglig og administrativt ansvar for KVIK205. Timetallet er allerede er redusert i forhold til den gamle planen på KVIK202 slik at endring fra KVIK202 til KVIK204 vil ikke føre til merkostnader for LLE. Et annet pluss er at det blir tydeligere hvem som har ansvar for hva slik at emnene kan bli tettere fulgt opp. KVIK204 i Kjønnsstudier og i spesialiseringen i litteraturvitenskap I BA i Kjønnsstudier vil KVIK204 fortsatt være et valgfritt emne. Det er ingen føringer på rekkefølgen i forhold til andre kvik-emner, men slik kjønnsprogrammet er lagt opp kommer alle studenter til å ta å KVIK101 først uansett. KVIK101 er obligatorisk og er lagt til andre semester. KVIK204 vil fortrinnsvis kunne gå inn i spesialisering i allmenn litteraturvitenskap slik KVIK202 har gjort, dvs. at det erstatter ALLV201. Aktuelle studenter kan også ta emnet som erstatning for ALLV303/304 slik de har kunnet med KVIK202. Samme student kan ta KVIK204 og KVIK205 uten at det regnes som overlapp. KVIK205 vil være obligatorisk for de som spesialiserer seg i filosofi i BA i Kjønnsstudier. Forslag til vedtak: UUI anbefaler nedlegging av KVIK202 og oppretting av emnet KVIK204 slik det foreligger i vedlagte emneplan, med virkning fra våren 2010. 19

Vedlegg 1: Forslag til emneplan for KVIK204 Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk KVIK204 Litteratur, kjønn, teori og analyse Literature, gender, theory and analysis Studiepoeng 15 Undervisningssemester Annan kvar vår. (Vårsemester i år med partal) Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk. Kan undervisast i engelsk dersom det skulle være behov for det. Bachelor Undervisninga er også eit tilbod til mastergradsstudentar. Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. KVIK204 kan erstatte ALLV201/ALLV303 eller ALLV304 og er spesielt retta mot studentar som ønskjer å fordjupe seg i forholdet mellom kjønnsteori og litteraturteori med vekt på litterær analyse, samt mot studentar som ønskjer å skrive ei bachelor- eller masteroppgåve ut ifrå eit kjønnsperspektiv. Emnet fungerer også som eit tilbod til andre fag, både på og utanfor Det humanistiske fakultet, og som eit etter- og vidareutdanningstilbod for dei som er interesserte. KVIK204 tek sikte på å gje studentane eit overblikk over og innsikt i sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske problemstillingar, med vekt på forholdet mellom desse. Gjennom lesing av teoretiske og skjønnlitterære tekstar, skal studentane øvast opp i å reflektere over forholdet mellom kjønn og litteratur, samt utvikle analytiske evner slik at teoretiske problemområde kan aktualiserast og diskuterast gjennom konkrete tekstlesingar. Læringsutbyte/resultat Studenten lærer å arbeide sjølvstendig med kjønns- og litteraturteoretiske problemstillingar slik at han/ho kan drøfte ulike innfallsvinklar til kjønn og litteratur, analysere litterære tekstar og problematisere teoriane med utgangspunkt i dei litterære tekstane. Krav til forkunnskapar Det blir kravd generell studiekompetanse. Det er også 20

mogleg å søkje opptak på grunnlag av realkompetanse. Tilrådde forkunnskapar Det er ein føremon om eksamen i ex. pil. er gjennomført. Me rår i tillegg til at emnet blir kombinert med andre litteraturvitskaplege eller kjønnsteoretiske emne. Undervisning og omfang KVIK204 baserer seg i hovudsak på seminarundervisning, om lag 78 timar (tilsvarande 3 dobbeltimar i veka) Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Studentane må levera inn og få godkjent pensumliste for emnet. Opplysningar om innleveringsfristar står på Mi Side eller blir opplyste ved instituttet. 7-dagars heimeeksamen. Karakterskala A-F. Pensumet omfattar 6-8 verk fordelt på kjønnsteoretiske, litteraturteoretiske og skjønnlitterære tekstar. Eit utval på 100 sider teori tel som eitt verk. Likeins tel eit utval på 25 sider lyrikk eller 150 sider kortprosa som eitt verk. I tillegg vil det bli lagt opp eit utval sekundærlitteratur i samband med dei skjønnlitterære tekstane. Dei skjønnlitterære tekstane vil være valt ut med tanke på å kaste lys over sentrale kjønnsteoretiske og litteraturteoretiske tradisjonar og/eller problemområde. Bergen Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 21

UUI-sak 13/09 Vedlegg 1 Omgjøring av emnekode for ANT101 til ANT202 Emneplan for ANT202: Antikkens litteratur Fagmiljøet for klassiske fag foreslår å legge ned emnekoden ANT101 og opprette emnet på nytt som et 200-emne under koden ANT202. ANT101: Antikkens litteratur var opprinnelig obligatorisk på antikkprogrammet, men ble senere avløst av et mer generelt innføringsemne, ANTV101: Antikkens verden, der litteratur er én av flere komponenter. Fagmiljøet ønsker nå å nedlegge ANT101 og erstatte det med et 200-emne, ANT202: Antikkens litteratur, der litteraturdelen av ANTV101 er anbefalt forkunnskap. ANT202 vil på sikt også kunne inngå i spesialiseringen i allmenn litteraturvitenskap som alternativ til ALLV202: Litterært særemne. Forutsetningen for dette er en endring i eksamensformen på ALLV202 som kommer i kjølvannet av omleggingen til 250- koder. Dette vil kunne bli innført våren eller høsten 2010. Studentene på allmenn litteraturvitenskap vil ha de nødvendige forkunnskapene fra ALLV102: Eldre litteratur og poetikk fra antikken til 1700. Samtidig vil litteraturpensumet i ANTV101 bli bragt mest mulig i overensstemmelse med ALLV102, slik at studentenes forkunnskaper blir mest mulig like. Dermed oppstår det også muligheter for å frigjøre ressurser gjennom felles undervisning på de to 100-emnene, en slik løsning vil bli nærmere diskutert av de to faggruppene. ANT202 vil gå inn som et anbefalt emne i Antikke studier på lik linje med ANT201. Forslag til vedtak: UUI anbefaler nedlegging av ANT101 og oppretting av emnet ANT202 slik det foreligger i vedlagte emneplan, med virkning fra våren 2010. Vedlegg 1: Emneplan for ANT202, Antikkens litteratur Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk ANT202 Antikkens litteratur Ancient Literature Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår 22

Undervisningsspråk Studienivå Norsk Bachelor Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Emnet vil gje studentane breiare og djupare kjennskap til gresk og romersk litteratur frå perioden fram til ca. 400 e.kr. Læringsutbyte/resultat Studentane skal få kunnskap om den antikke litteraturen og om den historiske og sosiale konteksten omkring den. Dei skal og bli kjende med forskingstradisjonane omkring gresk og romersk litteratur, og med problema rundt tekstoverlevering og tekstutgjeving. Gjennom ei øvingsoppgåve skal dei og vise evne til sjølvstendig vurdering av forskingsresultata innan denne tradisjonen. Krav til forkunnskapar Ingen Tilrådde forkunnskapar ANTV101 eller ALLV102 Undervisning og omfang Undervisninga blir gitt i form av førelesingar/seminar over valde delar av pensum. Førelesingar: Om lag 26 timar. Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttet sine retningsliner for dette på Mi Side. På emne der dette kan verte aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart, og før fristen for semesterregistrering 1. februar / 1. september. Obligatorisk øvingsoppgåve. Seks timars skuleeksamen. Karakterskala A-F. Pensumet omfattar eit utval av greske og romerske tekstar i oversetjing, eit litteraturhistorisk oversynsverk og eit utval vitskaplege artiklar. Bergen Evaluering av tilbodet vert gjennomført i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 23

UUI-sak 14/09 Vedlegg Oppretting av emne i latvisk Forslag til emneplan i latvisk Saksforelegg fra Snorre Karkkonen Svensson: Om faget latvisk bagrunnen, behov og målgrupper Det latviske statlige språkagenturet (Valsts valodas aăentūra) har etter søknad fra stipendiatene Ilja Seržants og Snorre Karkkonen Svensson bevilget midler til Universitetet i Bergen for å kunne tilby undervisning i latvisk som fag. Bakgrunnen for søknaden var et sterkt ønske om latviskkurs fra det latviske miljøet i Bergen, samtidig som UiB har flere personer med kompetanse på latvisk (stipendiatene Ilja Seržants og Snorre Karkkonen Svensson, samt Inga BērziĦa og Antra Sunde begge masterstudenter som fullfører i 2009). Latvisk utgjør sammen med litauisk og det utdødde språket gammelprøysisk den baltiske greinen i den indoeuropeiske språkfamilien. Språket er morsmål for rundt 1,5 millioner mennesker, og er offisielt språk i Latvia og et av de offisielle EU-språkene. Latvia ligger i Norges umiddelbare nærområde. Det har vært kontakter over Østersjøen helt siden vikingtiden, fra og med middelalderen har landet vært under samme nordtyske innflytelsesområde. Fra det første skuespill trykt på latvisk i 1790 (Holbergs Jeppe paa Bierget), via andre forfattere som Ibsen, Bjørnson, Undset og Hamsun til dagens norske forfattere, har norsk litteratur og kultur hatt en stor betydning i det latviske kulturlivet: over 300 titler av rundt 100 forskjellige norske forfattere er oversatt til latvisk. Likevel er latvisk kultur lite kjent i Norge og ytterst lite latvisk litteratur blitt oversatt til norsk, langt mindre enn til for eksempel svensk og finsk. Både litauisk og spesielt estisk litteratur er bedre representert på norsk. Det er et sterkt behov for oversettere av latvisk litteratur til norsk og kulturformidlere. I dag er båndene mellom Norge og Latvia sterkere en noen gang tidligere. Det har vært et nært nordisk-baltisk politisk og kulturelt samarbeid siden begynnelsen av 1990-tallet, og en rekke norske bedrifter har etablert seg i Latvia. Det har også vært flere bilaterale prosjekter på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå, f.eks. mellom Bergen kommune og Liepāja by. Det er også mye gjensidig turisme Bergen er en av seks norske byer som per mars 2009 har direkte flyforbindelse med Riga. De siste årene har svært mange latviere flyttet til Norge den latviske ambassaden regner med rundt 10 000 latviere. Mange latviere har også stiftet familie i Norge sammen med nordmenn. Mange av disse har behov for å lære norsk, derfor er det viktig at det er kompetanse på morsmålsbakgrunn. Mennesker med språkkompetanse er en viktig ressurs for økonomisk utvikling, samarbeid og integrering. Det bør også nevnes at undervisning i små språk er sett på som politisk viktig i Europa, og støttes av EU. Latvisk har ikke blitt tilbudt ved noe universitet i Norge de siste ti årene, da det ble slutt på tilbudet om latvisk og litauisk ved UiO. Dette er synd siden norske forskere har hatt viktige bidrag til baltistikken, f.eks. Christian Stang (Das slavishce un baltische Verbum, 1942, Vergleichende Grammatikk der baltischen sprachen), Terje 24

Mathiassen (A Short Grammar of Latvian, 1997) og Sturla Berg-Olsen (The Latvian dative and genitive: A Cognitive Grammar account, 2006). Til sammenlikning gis det undervisning i norsk ved to universitet i Latvia, begge med fireårige bachelor-studier. Opprettelsen av latvisk som fag er altså viktig av flere årsaker, og det er også derfor flere potensielle målgrupper: - lingvistikkstudenter, slavister, studenter innen indoeuropeiske studier - personer med interesse for latvisk kultur og litteratur - personer som har en tilknytning til Latvia personlig, f.eks. i form av familie eller venner - personer som arbeider med Latvia innen bilaterale samarbeidsprosjekter eller næringslivet - personer som arbeider med norsk som andrespråk for å få kjennskap til viktig innærersgruppes morsmålsbakgrunn Forslag til vedtak: UUI anbefaler oppretting av emnet LATVISK101 med undervisning høsten 2009. Eksamensordningen ved skriftlig eksamen må defineres tydeligere og vektingen mellom delene må avklares før endelig vedtak og oppretting. Dersom emnet skal være mulig å ta for personer uten studierett må skriftlig eksamen være en skoleeksamen eller hjemmeeksamen. Vedlegg 1: Forslag til emneplan i latvisk Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk LATVISK101 Latvisk Latvian Studiepoeng 15 Undervisningssemester Haust Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Denne eksamenen er open for personar utan studierett, etter søknad til Utdanningsavdelinga. Se UHL 3-10 Måla med emnet er å 1. gje grunnleggjande ferdigheiter i skriftleg og 25

munnleg latvisk 2. gje kunnskapar om latvisk språk i eit språktypologisk perspektiv 3. gje innsikt i latvisk kultur og historie Innhald for timane - Latvisk fonologi - Ordtilfang som dekkjer behova for å skrive og snakke om seg sjølv, nærmiljøet og personlege behov, språkbruk i rutineprega familie- og jobbsituasjonar - Grunnleggjande grammatikk Førelesningane: - Det vert gjeve førelesningar om latvisk språk frå eit språktypologisk perspektiv, latvisk kultur (folklore, musikk, litteratur) og historie (med særleg vekt på nordisk-baltisk samkvem) Læringsutbyte/resultat Etter kurset er det venta at studentane har nådd nivå A2 i samsvar med det europeiske rammeverket for språk (Common European Framework of Reference for Languages). Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar Ingen. Undervisning og omfang Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Undervisning blir gitt i praktisk språklæring basert på kommunikativ språklæring og som førelesingar om latvisk språk, kultur og historie. Ingen. Eksamen med ein munnleg og ein skriftleg del. Karakterskala A-F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no 26

UUI-sak 15/09 Sensorordningen ved UiB. Høringsforslag fra Universitetsdirektøren. Vedlegg 1 Brev fra universitetsdirektøren om sensorordningen ved UiB Vedlegg 2 Programsensor. LLEs uttalelse i sak 2008/6661. Vedlegg 3 Eksterne sensorer. LLEs uttalelse i sak 2008/14780 Vedlegg 4 Utdrag fra UHL, 3-9 Eksamen og sensur RL Dokumenter i saken: 1. Brev fra universitetsdirektøren om sensorordningen ved UiB 2. Programsensor. LLEs uttalelse i sak 2008/6661 3. Eksterne sensorer. LLEs uttalelse i sak 2008/14780 4. Utdrag fra UHL, 3-9 Eksamen og sensur Sensorordningen ved UiB Kartlegging av bruk av eksterne sensorer Institituttet ble høsten 2008 bedt om å redegjøre for bruken av eksterne sensorer, herunder både eksterne sensorer til eksamen og eksterne programsensorer for fag- og programnivå. Uttalelsene er vedlagt denne saken (vedlegg 1 og 2), og var tatt med som orienteringssaker til UUI-møte 16.02.09. Bakgrunnen for at fakultetet og universitetet ønsker en kartlegging av bruken av eksterne sensorer er at KD har bedt universitetene sikre at ingen fag eller emner faller utenom ordningen med ekstern sensur eller programsensor slik den er nedfelt i loven. Krav til bruk av eksterne sensorer i UHL Kravene i UHL er: - det skal brukes ekstern sensor på vurderingene eller vurderingsordningene - i bedømmelse av avhandlingen på høyere grad skal det brukes minst to sensorer, hvorav minst én ekstern - i klagesaker skal det brukes minst to (nye) sensorer, hvorav minst én ekstern (se også vedlagte 3-9 fra UHL om eksamen og sensur.) Oppsummert er kravene slik at man på alle eksamener unntatt masteroppgaven og i klagesaker kan bruke bare interne sensorer. Forutsetningen hvis man ikke bruker eksterne sensorer til eksamen er imidlertid at de aktuelle emnene dekkes av ordningen med ekstern programsensor. Definisjon av hhv. intern og ekstern sensor Ifølge UiBs gradsreglement er definisjonen på ekstern/intern sensor som følger: Ekstern sensor = "En sensor som ikke er ansatt ved institusjonen som har ansvaret for vedkommende eksamen, jf. sensor." Intern sensor = "En sensor som er ansatt ved institusjonen som har ansvaret for vedkommende eksamen, jf. sensor." 27

Høring om justeringer av 19 Sensur og Retningslinjer for programsensor ved UiB Universitetsdirektøren sender nå ut brev til fakultetene og ber om tilbakemeldinger på justeringer i 19 Sensur i gradsreglementet ved UiB, samt justeringer i Retningslinjer for programsensor ved UiB. De foreslåtte endringene i 19 om sensur: - man skiller mellom bedømmersensor og programsensor - det legges inn krav om at det ordinært skal brukes ekstern sensor ved muntlig eksamen - det åpnes for at fakultetet kan fastsette antallet sensorer og bruk av ekstern bedømmersensor i emnebeskrivelsene. Retningslinjene for programsensor fastsetter funksjonstid, krav til hvilke sider og deler av studietilbudet som programsensor skal vurdere, frist for rapport fra programsensor. I tillegg bes fagmiljøene om å dokumentere hvilken vurderingsordning og sensorordning som benyttes for det enkelte emne i enhetenes studieprogram. Tilbakemelding fra institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Forslag til vedtak: Undervisningsledelsen forfatter en tilbakemelding på vegne av LLE der følgende hovedpunkter er med: - Instituttet ønsker ikke å fastsette sensorordningen i emnebeskrivelsen på det enkelte emne. - Instituttet stiller seg spørrende til at det skal reglementsfestes et generelt krav om bruk av ekstern sensor til muntlig eksamen uavhengig av nivå, når dette ikke er et krav ved andre vurderingsformer. - Retningslinjene for programsensor virker hensiktsmessige og støttes av instituttet. 28