U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Programutvalget for lærerutdanning Det humanistiske fakultet INNKALLING Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 27.oktober 2010, kl , rom 305 HF-bygget, 3.etasje. I Godkjenning av innkalling og saksliste. II Godkjenning av protokoll fra møte III Orienteringssaker 1. Endring i semesterrapporten fra PUHF for våren Nordisk språk og litteratur 100-nivå, endring i vurderingsordninger Utvalg for undervisning og internasjonalisering ved LLE behandlet i møtet sak om reduksjon av vurderingsformen på NOSP102. Grunnen til reduksjonen er økonomisk, siden fagmiljøet har stort press på de tilgjengelige undervisningsressursene og ser det nødvendig å redusere ressursbruken så snart som mulig. På møtet ba fagkoordinatoren for nordisk litteratur at det også ble kuttet på tilsvarende måte i 100-emnene i nordisk litteratur. Det vil si NOLI102, NOLI103 og NOLI103-F. Det sistnevnte emnet er ikke relevant for integrert lektorutdanning. NOLI-emnene har også hatt vurderingsordninger med to eksamensdeler. Dette er ressurskrevende, samtidig som fagmiljøet har vært under sterkt press ressursmessig, og nå har de mistet en stilling. UUI har fulgt ønsket fra fagkoordinator for nordisk litteratur og gjorde vedtak om å åpne for innføring av lignende vurderingsformer med obligatoriske oppgaver uten skriftlig tilbakemelding for emnene NOLI102, NOLI103 og NOLI103-F. I tillegg kommer NOLI103-L som er en redusert variant av NOLI103, spesielt tilpasset lektorutdanningen. UUI har sitt i vedtak bedt fakultetet om å iverksette endringene allerede fra våren Instituttet har sendt endringen på emnet NOLI103-L som orienteringssak til PUHF. Ifølge LLE vil ikke endringen ha større konsekvenser for studentene på lektorutdanningen, og LLE mener derfor at det ikke skulle være nødvendig med gjennomgang i PUHF før iverksettingen av endringen. I de vedlagde studieplaner (fagomtale for nordisk) er også endring i NOSP250 som instituttet sendte til fakultetet tatt med. De konkrete endringene er: -NOSP102 har hatt to eksamensdeler; hjemmeeksamen og skoleeksamen. e-post post@hf.uib.no Internett Postadresse Postboks Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Saksbehandler tlf Saksbehandler Elisabeth Aase Sæther side 1 av 18

2 side 2 av 18 Reduksjonen går ut på å kutte hjemmeeksamen og kun ha skoleeksamen. -NOLI102 har hatt to eksamensdeler; mappe med rettledning og muntlig prøve. Reduksjon til kun muntlig prøve. -NOLI103 har hatt to eksamensdeler; semesteroppgave med rettledning og skriftlig prøve. Reduksjon til kun skriftlig prøve. NOLI103-L har hatt to eksamensdeler; skriftlig prøve og muntlig prøve. Reduksjon til kun skriftlig prøve. Det er lagt inn obligatoriske oppgave på emnene (med unntak av NOLI103-L) for å sikre ei viss skrivetrening på emnene. Emneplanene for de respektive emnene samt NOSP250 er lagt ved, se vedlegg. 3. Oppnevning av representanter til praksisutvalget i perioden til Det ble på møtet i Programstyret for lærerutdanningen den 20.september 2010, jf. brev datert i sak 2010/10335, vedtatt å opprettholde ordningen med utvalg som har særlig ansvar for praksis i lærerutdanningen, såkalt praksisutvalg. Følgende vedtak ble fattet: Praksisutvalget ble vedtatt opprettholdt som ordning også etter at partnerskoleprosjektet er avviklet. Programstyret ber fakultetene oppnevne representanter til utvalget med frist 27.september. Praksisutvalget oppnevnes av programstyret når fakultetene har meldt inn sine representanter. Fagdidaktiker i tysk, Åsta Haukås, har tidligere vært HFs representant til praksisutvalget. Programutvalget for lærerutdanning ved HF takker Åsta Haukås for god innsats. Programutvalget for lærerutdanning ved HF har foreslått fagdidaktiker i nordisk, Heming Gujord. Han er nå oppnevnt som fakultetets representant i praksisutvalget. Praksisutvalget består av følgende representanter: - Hege Ekeland, praksiskoordinator (sekretær) - Tom Klepaker, Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet - Kjetil Børhaug, Det samfunnsvitenskapelige fakultet - Guri Myrvoll, praksis- eksamenskonsulent - Ingrid Helleve, Det psykologiske fakultet - Marit Ulvik, Det psykologiske fakultet - Heming Gujord, Det humanistiske fakultet - Hilde Hjertager Lund, programkoordinator for lærerutdanningen - Inger Lise Sleire, Sotra videregående skole

3 side 3 av 18 - Ivar Skjelten, Ortun ungdomsskole Praksisutvalget har samme oppnevningstid som programstyret, dvs Studentrepresentanter vil bli fremmet fra SU og oppnevnt senere. Leder for utvalget velges av utvalget selv i tråd med opprinnelig oppnevning i Oppretting av språkemne til Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk I UUI-møtet ved LLE 27.september 2010 ble det fattet følgende vedtak vedrørende oppretting av språkemne til Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk: Emnet NORMAU641 opprettes med virkning fra våren Studieplanen for Erfaringsbasert master i undervisning med fordypning i norsk oppdateres med tanke på emnetittelen for NORMAU Orientering fra Programstyrets møte Presisering fra Det humanistiske fakultet vedrørende progresjonskrav før masterdel og praksis i den integrerte lektorutdanningen samt justering av Utfyllende regler for profesjonsstudiet integrert lektor- og adjunktutdanning ved Universitetet i Bergen 7. Brosjyrer på MAHF-LÆFR og MAHF-LÆNO Det har ikke blitt gjennomført endringer i brosjyren til MAHF-LÆFR. Det er blitt gjennomført noen endringer i brosjyren til MAHF-LÆNO etter ønske fra fagmiljøet på nordisk. Endringene i brosjyren til MAHF-LÆNO er følgende: 1) Under Lektorutdanning med master i nordisk (5 år) I andre avsnitt er setningen: I løpet av studiet lærer du om den kanoniske norske litteraturen før og etter 1900, frå sagalitteraturen og Edda-diktinga til moderne litteratur blitt endret til: I løpet av studiet lærer du om norsk litteratur før og etter 1900, frå sagalitteraturen og Eddadiktinga til sakprosa og nyare fiksjonslitteratur 2) Under Studievegar og Forsking er følgende setninger: Like eins er litteraturen i dei nordiske språka eit stort område med mange kvite flekkar på kartet. Tema som mange interesserer seg for, er litteratur og kjønn og litteratur og religion endret til setningen: Like eins er litteraturen i dei nordiske språka eit stort område som dannar utgangspunkt for både historiske og systematiske studiar. I brosjyren Lærerutdanningar og utdanning i pedagogikk er program som lenger ikke skal gå tatt bort. Det vil si at for MAHF-LÆFR er Språk og informasjon tatt bort under Sjå også desse studia. Tilsvarende gjelder for MAHF-LÆNO. Eventuelle andre endringer i denne brosjyren vil Det psykologiske fakultet gjennomføre.

4 side 4 av 18 IV Saker S10/33 Diskusjonsmodell for integrert lektorutdanning (diskusjonssak) V Eventuelt Anne-Brit Fenner Elisabeth Aase Sæther PROTOKOLL Møte i PROGRAMUTVALGET FOR LÆRERUTDANNING onsdag 22.september 2010, kl , rom 326 HF-bygget, 3.etasje. Tilstede: Leder Anne-Brit Fenner LLE Heming Gujord IF Åsta Haukås (måtte gå før møtet var ferdig) AHKR Sven-Erik Grieg-Smith (måtte gå før møtet var ferdig) Ikke tilstede: Visedekan for undervisning Fra administrasjonen Studentrepresentant, IL Fra administrasjonen Jan Oldervoll (Leder av LUHF) Elisabeth Aase Sæther (sekretær) Arne Tobias Staaby Hilde Hjertager Lund (observatør) I Godkjenning av innkalling og saksliste Det var fire nye orienteringssaker. Det var orienteringssak nr. 1, 4, 5 og 6. Orienteringssakene nr.1 og 2 i innkallingen ble flyttet til orienteringssak nr. 2 og 3 i møtet Sak 10/31 ble endret fra diskusjonssak til vedtakssak. Sak 10/32 ble endret fra diskusjonssak til vedtakssak. II Godkjenning av protokoll fra møtet

5 side 5 av 18 III Protokoll fra møtet ble godkjent uten merknader. Orienteringssaker 1. Ny representant for institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier i Programutvalget for lærerutdanning Leder av PUHF, Anne-Brit Fenner, ønsket fagdidaktiker i nordisk, Heming Gujord, velkommen som ny representant for institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier (LLE) i PUHF. 2. Forslag om ny studentrepresentant fra Programutvalget for lærerutdanning i møtet Anne-Brit Fenner orienterte. Det humanistiske fakultet hadde bedt PUHF om å foreslå ny studentrepresentant fra PPU til Lærerutdanningsutvalget ved HF. I etterkant har imidlertid Det humanistiske fakultet bestemt at det likevel ikke skulle oppnevnes ny studentrepresentant fra PPU i høstsemesteret HF har informert studenten om dette. 3. Orientering fra møtet i Lærerutdanningsutvalget ved HF Leder for Lærerutdanningsutvalget ved HF, Jan Oldervoll orienterte fra møtet i LUHF Siden funksjonstiden for Lærerutdanningsutvalget ved HF var gått ut våren 2010, måtte det oppnevnes nye medlemmer til LUHF. Det ble ikke avholdt møte i LUHF i vårsemesteret. Møtet for LUHF høsten 2010 ble avholdt Her ble styret til det nye Lærerutdanningsutvalget ved HF konstituert. Rapporten fra PUHF for høsten 2009 ble behandlet. LUHF var fornøyde med denne rapporten. En sak som ble tatt opp på møtet, var Master i undervisning. LUHF var fornøyde med den jobben som fagmiljøene og instituttene hadde gjort i denne saken. Det var mange søkere til Master i undervisning, noe som er veldig positivt. Det nye Programstyret er konstituert. Oldervoll presiserte at det var viktig å få på plass praksisutvalget. I dette utvalget er det først og fremst fagdidaktikerne som skal være representert. Videre er det ønskelig at de tidligere medlemmene i praksisutvalget fortsetter for å sikre kontinuitet i arbeidet. Utbygging av partnerskolesamarbeidet vil bli behandlet av praksisutvalget. Fristen for å komme med tilbakemelding til Programstyret er 15. desember Det er viktig at det er god tid til å behandle denne saken, slik at fagmiljøene får anledning til å uttale seg. Saken vil bli tatt opp i PUHF så snart det foreligger informasjon. 4. Sak10/19 i PUHF: DIDAFRAN1 Anne-Brit Fenner orienterte. Emneplanendringer i emnet DIDAFRAN1 kom for sent i forhold til fristen 1.februar for endringer som skal gjelde i det påfølgende semesteret. Endringer i emneplanen for DIDAFRAN1 burde

6 side 6 av 18 derfor ikke vært godkjent for høsten 2010 av Programutvalget for lærerutdanning ved HF i sak 10/19. PUHF beklager derfor dette. 5. Programsamling høsten 2010 Elisabeth Aase Sæther orienterte. Det vil bli arrangert Programsamling for studentene på integrert lektorutdanning ved HF og integrert lektor- og adjunktutdanning ved MAT-NAT torsdag 30.september Det er Fagutvalget for integrert lektor- og adjunktutdanning som arrangerer denne Programsamlingen. Fagdidaktiker i nordisk, Heming Gujord, og universitetslektor i matematikk, Amir Hashemi, skal være foredragsholdere. Ny leder for Fagutvalget vil bli valgt på møtet. 6. Diskusjonsmodell for integrert lektorutdanning Anne-Brit Fenner orienterte kort om skriv fra Jan Oldervoll. Denne orienteringssaken vil bli tatt opp som sak på neste møte i PUHF. IV Saker S10/28 Progresjonskrav i fagdidaktikk de tre første årene av integrert lektorutdanning (vedtakssak) Bakgrunnen for denne saken er at det under krav til forkunnskaper på fagdidaktikkemnene er definert hvilke emner studenten må ha bestått, eller hvor mange studiepoeng studentene må ha i fag. Dette kan skape uforholdsmessige mange problemer for studentene, samt en del ekstraarbeid av studieadministrativ art i de tilfellene hvor studentene stryker på emner. En side av saken er at de studentene det gjelder må vente to semester før de eventuelt kan få tatt fagdidaktikkemnet, hvis krav til forkunnskaper blir tolket strengt. Dette fører til at det blir forsinket i studiene sine. Et forslag som ble skissert er at studenter som mangler et emne på 15 studiepoeng kan ta midtsemestereksamen i emnet. Dette er under forutsetning av at det finnes midtsemestereksamen i emnet og at studenten har oppfylt eventuelle obligatoriske aktiviteter for å kunne gå opp til eksamen. Forutsatt at de står på denne midtsemestereksamen kan de også ta eksamen i fagdidaktikkemnet. På denne måten slipper studentene å bli forsinket i studiet. En slik løsning vil imidlertid være uheldig i forhold til likehetsprinsippet for studentene, siden det ikke arrangeres midtsemestereksamen i alle fag. Det vil også være vanskelig å be instituttene om å opprette midtsemestereksamen i tillegg til ordinær eksamen i et emne som det undervises i på samme semester. For å løse dette er det derfor blitt foreslått at krav til forkunnskaper istedenfor blir flyttet til anbefalte forkunnskaper. En innvending mot denne løsningen er imidlertid at det da kan bli vanskelig å fange opp studenter som for eksempel mangler begge emnene i fag 1 før de skal ta fagdidaktikk i fag 1. Det må likevel kunne forventes at de fleste studentene følger vanlig studieprogresjon, slik at de har det har den faglige kunnskapen som kreves for å kunne ta fagdidaktikk.

7 side 7 av 18 Det ble også presisert at fag 1 ikke kan stille krav til fag 2 når det gjelder krav til forkunnskaper. Det samme gjelder i forhold til at fag 2 ikke kan stille krav til fag 1 under krav til forkunnskaper. Vedtak: Det som i dag står under Krav til forkunnskaper i emneplanene for fagdidaktikk på 3. og 5. semester, bør flyttes til Anbefalte forkunnskaper. Dette vil gi studentene en mulighet til å kunne ta midtsemestereksamen eller gå opp på nytt i et fagemne det påfølgende semester. PUHF ber om at dette bli endret i alle fagdidaktikkemner som inngår i den integrerte lektorutdanningen. S10/29 Opprettelse av nytt emne: FRANDI301 (vedtakssak) I møtet i Utvalget for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved Institutt for fremmedspråk 25.august 2010 ble emneplanen for FRANDI301 behandlet, se sak 27/10 Vedtakssak: FRANDI301. Her ble følgende vedtak fattet: FRANDI301, nytt emne i lektorutdanningen, godkjent med de endringer som kom fram i møtet. Det kom ingen merknader på den nye emneplanen til FRANDI301 i PUHF. Vedtak: Emneplanen for FRANDI301 vedtas uten merknader. S10/30 Opprettelse av nytt emne: TYSDI301 (vedtakssak) I møtet i Utvalget for undervisning og internasjonalisering (UUI) ved Institutt for fremmedspråk 25.august 2010 ble emneplanen for TYSDI301 behandlet, se sak 28/10 Vedtakssak: TYSDI301. Her ble følgende vedtak fattet: TYSDI301, nytt emne i lektorutdanningen, godkjent med de endringer som kom fram i møtet. Det kom ingen merknader på den nye emneplanen til TYSDI301 i PUHF. Vedtak: Emneplanen for TYSDI301 vedtas uten merknader. S10/31 Utkast til semesterrapport for våren 2010 fra PUHF (vedtakssak) Forslag til semesterrapport ble presentert for medlemmene av PUHF. Møtedeltakerne var positive til rapporten, og hadde ingen merknader. Vedtak:

8 side 8 av 18 Semesterrapporten fra PUHF for våren 2010 oversendes til Det humanistiske fakultet. S10/32 Oppnevning av medlemmer til Programstyret og konsekvenser for PUHF (vedtakssak) Det er oppnevnt nytt Programstyre for lærerutdanning samt nytt Lærerutdanningsutvalg ved HF. Det humanistiske fakultet har utnevnt Jan Oldervoll som representant for HF til Programstyret med Ronald Worley som vararepresentant. Dette medfører at leder av PUHF ikke lenger skal møte i Programstyret til tross for at det i mandatet til PUHF heter at: Lederen møter i Programstyrer for lærerutdanning. Det ble i møtet påpekt at det er viktig med formelle kanaler hvor fagdidaktikerne kan fremme sine synspunkter når det gjelder lærerutdanningen. De nye endringene medfører at fagdidaktikerne på HF verken er representert i LUHF eller i Programstyret. Det er derfor viktig at leder for Lærerutdanningsutvalget ved HF, som også er fakultetets representant i Programstyret, kan fungere som et bindeledd mellom PUHF, LUHF og Programstyret. Vedtak: Programutvalget for lærerutdanning ved HF (PUHF) har ut fra sitt mandat ansvar for flere faglig-administrative sider ved HFs lærerutdanning: drift, programutvikling, evaluering og kvalitetssikring av emneplaner. PUHF skal først og fremst være rådgivende overfor fakultetsledelsen, men har i tillegg beslutningsfullmakt på noen arbeidsområder. Ut fra mandatet skal lederen for PUHF være representert i Programstyret for lærerutdanning ved UiB. PUHF tar til etterretning at det fra nå av er visedekan for utdanning, Jan Oldervoll, som skal være fakultetets representant i Programstyret for lærerutdanning. Fakultetet går dermed på tvers av det vedtatte mandatet for PUHF. PUHF finner det videre bemerkelsesverdig at studiesjef Ronald Worley er utnevnt som vararepresentant i Programstyret, dvs. i et faglig-politisk organ. I tillegg vil PUHF gjerne gjøre oppmerksom på at det gjennom de endringer fakultetet har gjort, ikke er fagdidaktiske representanter fra HF verken i Lærerutdanningsutvalget på HF eller i Programstyret for lærerutdanning. PUHF ser viktigheten av god kommunikasjon med fakultetsledelsen. At visedekan for utdanning er HFs representant i Programstyret, kan forankre lærerutdanningen tydeligere på fakultetet. For å sikre fortsatt god kommunikasjon mellom fakultetsledelsen og lærerutdanningsmiljøet, er det

9 side 9 av 18 viktig at leder for Lærerutdanningsutvalget ved HF, som også er fakultetets representant i Programstyret, holder seg løpende orientert om arbeidet i Programutvalget. EVENTUELT V Det var ingen eventueltsaker Anne-Brit Fenner Elisabeth Aase Sæther Vedlegg til orienteringssak 2 Kategoriar Emnekode NOLI102 Emnenamn, nynorsk Nordisk: Litteratur etter 1900 Emnenamn, engelsk Nordic literature: Literature after 1900 Studiepoeng 15 Undervisningssemester Både vår- og haustsemesteret Undervisningsspråk Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Bachelor Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet skal gje studentane eit felles utgangspunkt som dannar grunnstammen i det litterære nordiskstudiet, og som er naudsynt for norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Emnet skal gje studentane god kjennskap til sentrale norske og nordiske tekstar og forfattarskapar på 1900-talet. Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for meiningsproduksjonen i den einskilde teksten. Studiet av litteraturhistoria skal skape

10 side 10 av 18 refleksjon omkring periodisering, kontinuitet og brot i kulturutviklinga og setje samtidskulturen inn i ei større ramme. Emnet skal gje ei systematisk innføring i dei skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk slik at studentane kan forstå teksten som estetisk uttrykk og utvikle eit teoretisk omgrepsapparat dei kan nytte i systematisk handsaming av tekstane. Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur sakprosa. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten drøfte den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane gjere greie for sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapar etter 1900 drøfte litteraturhistorisk plassering av nordiske talstekstar som ikkje er på pensum, og analysere slike tekstar ved hjelp av sjangerteoretiske omgrep drøfte og problematisere ulike tilhøve ved litteraturhistorisk periodisering i tida etter 1900, særleg omgrepet modernisme drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet skjønnlitteratur sakprosa med tekstar som døme samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar Undervisning og omfang Førelesingar: om lag 52 timar (tilsvarande 2 dobbeltimar i veka) Kollokvium: om lag 26 timar (tilsvarande 1 dobbeltime i veka) Gjennomføringa av kollokviet er avhengig av ressurssituasjonen på instituttet. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk å levere eit skriftleg arbeid i løpet av semesteret. Den obligatoriske oppgåva skal skrivast på nynorsk.

11 side 11 av 18 Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig berre i semesteret for godkjenninga. Vurderingsformer Eksamen er ei munnleg prøve. Godkjend obligatorisk arbeid er ein føresetnad for å gå opp til (dvs. Eksamen) munnleg eksamen. Karakterskala Karakterskala A til F. Læremiddelomtale Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet. Undervisningsstad Bergen. Emneevaluering Kontaktinformasjon Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Kategoriar Emnekode NOLI103 Emnenamn, nynorsk Nordisk: Den eldre litteraturen Emnenamn, engelsk Nordic literature: Literature up to 1900 Studiepoeng 15 Undervisningssemester Både vår- og haustsemesteret Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan òg verte brukte i nokon grad. Studienivå Bachelor Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Emnet er basert på eit breitt utval nordiske, særleg norske, litterære tekstar frå og med norrøn tid og fram til I tillegg inneheld emnet eit litteraturhistorisk og eit teoretisk pensum. Det skjønnlitterære pensumet utgjer om lag 2/3 av emnet og er fordelt mellom dei tre skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk,

12 side 12 av 18 epikk og dramatikk. I tillegg les studentane eit utval sakprosa. Emnet skal gje studentane innsikt i eldre litteratur og kulturutvikling. Det byggjer vidare på kunnskapane frå NOLI102 og er retta mot framtidige norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Emnet skal gje studentane god kjennskap til sentrale nordiske, særleg norske, tekstar og forfattarskapar frå norrøn tid og fram til Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for meiningsproduksjonen i den einskilde teksten. Men emnet skal også bidra til refleksjon omkring litteraturhistoriografien, slik at ein ser litteraturhistoria si framstilling av periodar, kontinuitet og brot som uttrykk for pedagogiske grep og ideologiske strategiar. Emnet skal vidareføre det sjangerteoretiske utgangspunktet studentane fekk på NOLI102. Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur sakprosa. Emnet skal gje studentane høve til å arbeide sjølvstendig og over tid med ei skjønnlitterær eller litteraturhistoriografisk problemstilling og til å drøfte dette arbeidet med dei andre studentane. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten drøfte den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane gjere greie for sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapar frå og med norrøn tid og fram til 1900 drøfte litteraturhistorisk plassering av eldre nordiske tekstar som ikkje er på pensum, og analysere slike tekstar ved hjelp av sjangerteoretiske omgrep drøfte og problematisere ulike tilhøve ved litteraturhistorisk periodisering drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet skjønnlitteratur sakprosa med tekstar som døme samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk gje ei sjølvstendig utgreiing om meir spesifikke problemstillingar knytte til eit sjølvvalt litterært tema Krav til forkunnskapar Ingen.

13 side 13 av 18 Tilrådde forkunnskapar NOLI102. Instituttet tilrår sterkt at studentane avlegg eksamen i NOLI102 før dette emnet. Undervisning og omfang Førelesingar: om lag 52 timar (tilsvarande 2 dobbeltimar i veka) Seminar: om lag 26 timar (tilsvarande 1 dobbeltime i veka) Gjennomføringa av seminaret er avhengig av ressurssituasjonen på instituttet. Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Obligatoriske arbeidskrav Det er obligatorisk å levere eitt skriftleg arbeid i løpet av semesteret. Den obligatoriske oppgåva skal skrivast på bokmål. Godkjenning av obligatoriske arbeidskrav er gyldig berre i semesteret for godkjenninga. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Eksamen er ei skriftleg prøve på seks timar. Den skriftlege prøva skal skrivast på nynorsk. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt. Godkjend obligatorisk oppgåve er ein føresetnad for å gå opp til skriftleg eksamen. Karakterskala Karakterskala A til F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet. Bergen. Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no

14 side 14 av 18 NOLI103-L Nordisk: Den eldre litteraturen for integrert lærarutdanning Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk NOLI103-L Nordisk: Den eldre litteraturen for integrert lærarutdanning Emnenamn, engelsk Studiepoeng 10 Nordic Literature: Literature up to 1900 for integrated teacher programme Undervisningssemester Haustsemesteret. Femte semester for studentar som tek nordisk som fag II. Undervisningsspråk Norsk. Dansk og svensk kan og verte brukte i nokon grad. Studienivå Krav til studierett Mål og innhald Bachelor. Opptak til Integrert lektorutdanning med master i nordisk eller framandspråk. Emnet er basert på eit breitt utval nordiske, særleg norske, litterære tekstar frå og med norrøn tid og fram til I tillegg inneheld emnet eit litteraturhistorisk og eit teoretisk pensum. Det skjønnlitterære pensumet utgjer om lag 2/3 av emnet og er fordelt mellom dei tre skjønnlitterære hovudsjangrane lyrikk, epikk og dramatikk. I tillegg les studentane eit utval sakprosa. Emnet skal gje studentane innsikt i eldre litteratur og kulturutvikling. Det byggjer vidare på kunnskapane frå NOLI102 og er retta mot framtidige norsklærarar, språk- og litteraturkonsulentar og andre som utøver yrke der språklege og litterære kvalifikasjonar er eit krav. Emnet skal gje studentane god kjennskap til sentrale nordiske, særleg norske, tekstar og forfattarskapar frå norrøn tid og fram til Emnet skal gje ei solid litteraturhistorisk innføring som knyter skjønnlitteraturen til sosiale, kulturelle, idéhistoriske og biografiske tilhøve som er relevante for meiningsproduksjonen i den einskilde teksten. Men emnet skal også bidra til refleksjon omkring litteraturhistoriografien, slik at ein ser litteraturhistoria si framstilling av periodar, kontinuitet og brot som uttrykk for pedagogiske grep og ideologiske strategiar. Emnet skal vidareføre det sjangerteoretiske utgangspunktet studentane fekk på NOLI102. Emnet skal ta opp sakprosa, særleg former for sakprosa som er nærskylde til skjønnlitteraturen, som til dømes essay, talar og brev, og reflektere omkring skiljet skjønnlitteratur-sakprosa.

15 side 15 av 18 Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne - gjere greie for innhald, form og tematikk i den einskilde litterære pensumteksten - drøfte den litteraturhistoriske plasseringa av pensumtekstane - gjere greie for sentrale nordiske, særleg norske, forfattarskapar frå og med norrøn tid og fram til drøfte litteraturhistorisk plassering av eldre nordiske tekstar som ikkje er på pensum, og analysere slike tekstar ved hjelp av sjangerteoretiske omgrep - drøfte og problematisere ulike tilhøve ved litteraturhistorisk periodisering - drøfte og problematisere dei litterære hovudsjangrane og skiljet skjønnlitteratur-sakprosa med tekstar som døme Krav til forkunnskapar - samanlikne ulike tekstar med omsyn til litteraturhistoriske og sjangermessige trekk. Ingen. Tilrådde forkunnskapar NOLI102 Undervisning og omfang Førelesingar: om lag 52 timar (tilsvarande 2 dobbeltimar i veka) Seminar: om lag 26 timar (tilsvarande 1 dobbeltime i veka) Gjennomføringa av seminaret er avhengig av ressurssituasjonen på instituttet. Undervisninga er samanfallande med undervisninga i NOLI103. Obligatoriske arbeidskrav Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verta aktuelt vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Ingen. Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Karakterskala Eksamen er ei skriftleg prøve på seks timar. Den skriftlege prøva skal skrivast på bokmål. Ved fastsetjinga av karakter vert det lagt stor vekt på om studenten skriv korrekt og godt. I vårsemesteret vert det arrangert ordinær eksamen i slutten av semesteret. Karakterskala A-F. Læremiddelomtale Undervisningsstad Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Episke og dramatiske tekstar har låg vekting. Instituttet fastset pensumet. Bergen

16 side 16 av 18 Emneevaluering Kontaktinformasjon Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no Oppdatert emneplan for NOSP250 med endringer i vurderingsform oversendt fakultetet Kategoriar Emnekode Emnenamn, nynorsk Emnenamn, engelsk NOSP250 Nordisk: Språkbruksanalyse Nordic languages: Language use Studiepoeng 15 Undervisningssemester Vår Undervisningsspråk Studienivå Norsk og ev. dansk og svensk. Bachelor og master. Krav til studierett Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen. Mål og innhald Emnet gjev ei innføring i teori om tekst og språkbruk, særleg knytt til ikkje-litterære tekstar. Det skal gje innsikt i mellom anna tekstbinding, sjangerlære og samanhengen mellom språk og situasjon. Læringsutbyte/resultat Etter å ha studert emnet skal studentane kunne utnytte den teoretiske innsikta dei har fått, i praktisk tekstanalyse. Dei skal kunne gjere greie for korleis tekstar heng saman, korleis tekstar grupperer seg i sjangrar, og korleis situasjonskonteksten påverkar tekstutforming og meiningsproduksjon. Krav til forkunnskapar Ingen. Tilrådde forkunnskapar NOSP102 og NOSP103 eller tilsvarande. Undervisning og omfang Undervisninga er i hovudsak felles med NOSP210-L. Førelesingar: 1 dobbeltime i veka i 13 veker. Kan delvis ha seminarform. Rettleiing på semesteroppgåve.

17 side 17 av 18 Obligatoriske arbeidskrav Vurderingsformer (dvs. Eksamen) Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mi side. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. februar/1. september. Det er obligatorisk å levere utkast til semesteroppgåva og motta rettleiing på den. Obligatoriske aktivitetar gjeld berre i det semesteret då dei vert gjennomførte. Semesteroppgåve og ei skriftleg prøve på 2 timar. Semesteroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna. Den skriftlege prøva er ein breiddetest med fleire deloppgåver. Ingen andre hjelpemiddel er tillatne på den skriftlege prøva enn slike som vert lagde ved eksamensteksten. Det vert sett separate karakterar på semesteroppgåva og den skriftlege prøva. Studenten må stå på begge delane i same semester for å stå i emnet. Ved utrekning av samla karakter tel semesteroppgåva 60 % og den skriftlege prøva 40 %. Eksamensdelane kan skrivast på bokmål eller nynorsk. Studenten vel målform sjølv; det kan vere same eller ulik målform på dei to delane. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk. Det vert ikkje arrangert eksamen utanom undervisningssemesteret. Karakterskala Læremiddelomtale Undervisningsstad Emneevaluering Kontaktinformasjon Karakterskala A F. Pensumet tilsvarer om lag 1000 sider av normal vanskegrad. Instituttet fastset pensumet. Bergen Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiBs kvalitetssikringssystem. Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium E-post: studierettleiar@lle.uib.no

18 side 18 av 18 S10/33 Diskusjonsmodell for integrert lektorutdanning (diskusjonssak) Skriv om diskusjonsmodell sendt til fagdidaktikerne på HF av visedekan for undervisning og internasjonalisering, Jan Oldervoll.